Jeg synes diskusjonen om hvor det er verst og best er et blindspor og er mest interessert i hvorfor foreldregenerasjonen godtar dette. 13000 kr er mer enn sønnen min på snart 11 har på konto - og han har ikke brukt en krone i hele sitt liv (kronisk sparer). Det er altså alle pengene han har fått til jul, dåp, 17. mai, ukepenger, osv i hele sitt liv. Rett og slett en helt vanvittig pengesum å la en tenåring disponere fritt - uansett hva det skulle brukes til.
Min 10-åring har endel mer enn det på konto, de kan ikke brukes før hun er 18. Jeg håper hun da skjønner at de ikke er ment til slike ting, men til noe fornuftig som bolig el.
Men hvis vi snakker om vesker så tror jeg det er et forholdsvis lite segment som kjøper i denne priskategorien.
Jeg kjenner imidlertid flere som lar tenåringene sine kjøpe seg Mac som de har spart til i mange år. De koster vel lett 13 000 kr. Synes du det er galskap også?
Eldste her skal få kjøpe Mac til konfpengene, men jeg vurderer det som noe han trenger. Han har mye skolearbeid som er vanskelig å løse via iPad, og min jobbpc gir tilgang til en del sensitiv info som jeg ikke liker at han, i teorien, kan ha tilgang til når han låner den. Jeg satser på at vi finner en litt rimelig Mac, slik at ikke summen blir for hårreisende. Han har ønsket seg Mac i 4 år, så nå tenker jeg at han har lengtet lenge nok. :knegg: For meg er det forskjell på veske til 10.000 og datamaskin til samme sum, og det har ingenting med jente/gutteting å gjøre.
Hvorfor gjelder andre prinsipper her i forhold til billig versus dyrt? Man får vel en fin laptop som fungerer utmerket til samme formål for en brøkdel av prisen til en Mac?
Jeg leste skiutstyr tråden også og trodde nesten ikke det jeg leste av hva folk bruker på skiutstyr i tusenkronerklassen. (For meg helt uforståelig, noe man bruker noen uker i året mot ei veske som man bruker hver dag - komplett uforståelig).
Men for all del, jeg synes det er helt greit jeg at ungdom kjøper seg MAC om de har spart til. Men når man i den ene øyeblikket argumentere for at ei veske til 200 kr tross alt har samme nytte som ei veske til 10 000 kr så gjelder vel samme prinsippet for en lap-top til skolebruk?
Poenget mitt her er jo at man betaler for detaljene, om det er ei veske eller en MAC. Samme med iPhone. Vi går vel ikke rundt med iPhoner fordi de er kvalitetsmessige bedre mobiltelefoner.
Datamaskindiskusjon oppleves alltid litt snodig for meg, for det har vært overskuddsvare i heimen i årevis. Så når folk tenker sånn om datamaskiner, hva tenker de vel om oss. Vi har vel 11 datamaskiner pr. i dag. Men det sier faktisk nada om økonomisk situasjon, bare om tilfeldigheter på livets vei.
Apple har blitt merkevare, men ja du får en like god PC til lavere pris. Så det handler om hva man synes er kult. Når det gjelder mobiltelefon er det nok en motegreie for unge. Personlig er det grensesnittet som gjør at jeg til tross for at jeg vet den har svakheter i forhold til Android-modeller, fortsatt sverger til iPhone.
Hvorfor er det komisk? Stort forbruk er jo en veldig stor miljøtrussel og press om ting/klær er vanskelig for veldig mange. Status,penger og makt har vel vært oppe til debatt i alle samfunn til alle tider.
Saken er vel mer at gruppen andre som velger å bruke penger er for stor. At ungdommer ned i 14 års alderen sier at de føler seg presset til å kjøpe luksusvarer. At det går så langt at Fattighuset tigger CG parkas til tenåringsjente.
Men ellers enig i at vi trenger mye mer " det må de selv om" som danskene sier. Men jeg får piggene ute hvis noen forteller meg at jentene mine skal være kledd og utstyrt som aksjemegler om 5 år, fordi alle andre har. Da vil jeg gjerne alliere meg med de foreldrene som sier nei, dette har vi ærlig talt ikke råd til.
Jeg aner ikke hvem som har kjøpt dem første gang og hvor de bodde, hvordan det? Det er ARVEklær, liksom?
Og nå var det ikke snakk om Chanel, liksom, det var noen plagg Juicy Coiture innimellom helt vanlig tøy - et merke som har blitt dratt frem tidligere som viktig blant vestkantkidz. Men åpenbart ikke et tema her.
Men disse prinsippene om nytte v pris gjelder jo ikke på barneutstyr, sportsutstyr eller MAC eller iPhone. Det er jo vesker det ikke er godkjent å kjøpe en dyrere utgave av hvis man leser hele tråden eller andre tråder på FP. Det er greit at ungdom betaler 4 x pris for en laptop for å få en MAC, men dette er ikke innafor med vesker.
Veldig interessant brist i argument, særlig også hvis man tar høyde for at en Mac koster 10 000 pluss og ei MK-veske 2500kr.
En laptop til brøkdel av pris gjør jo akkurat samme nytte.
Men Lisa, dette handler jo litt om hvor synlig de forskjellige tingene er i barne- og ungdomsmiljøer. Det har vært diskusjoner på FP om dyre jakker og dyre mobiltelefoner, gjerne ut fra medieoppsla. Dette er ting som er veldig synlig blant ungdommer. De bærer de på "utsiden" på skolen, der alle ungdommene er. De med god råd og de med dårlig råd.
For å ta eksemplet ditt med sportsutstyr: Jeg er en av de du refererte til over som har kjøpt dyrere ski enn de aller billigste til eldste. Hun er 150 høy, og det finnes ikke billige barnepakker ift. hennes høyde/vekt. Hun går på ski nesten annenhver dag fra november til april (altså ikke "noen uker" som du skrev over). Da synes jeg det er helt greit om hun har ski som er laget for hennes vekt slik at det blir riktig spenn. Uten det er det ikke gøy (eller egentlig mulig med vanlig teknikk) å gå på ski hvis du er over nybegynnernivå. Det blir litt som å si at en som danser ballett kan bruke gymsko i stedet for ballettsko. Da må vi betale 1500+ kr for skiene. Det finnes sikkert ski som er marginalt bedre som koster det dobbelte, men de kjøper vi ikke.
Grunnen til at vi har brukt så mye som 1500 kr på ski er altså at det ikke finnes billigere ski til hennes bruk. Jeg nekter å tro at det ikke finnes vesker til under 1000 kr som er gode nok for en skoleelev. Hvis det var funksjonalitet de var ute etter, ville de antakeligvis ikke brukt vesker i det hele tatt.
Og når det gjelder barneutstyr, så synes jeg det er mange som bruker altfor mye penger. Men det er ikke sånn at det har skapt et merkepress blant babyer/små barn. Det må i så fall være i helt spesielle miljøer. Grunnen til at det blir medieoppslag om vesker, jakker og mobiltelefoner er jo fordi det er et reelt problem blant litt for mange ungdommer at hva du har definerer hvem du er og hvem du får henge med. Det er et problem.
Forresten har vi hatt mange og lange diskusjoner med god temperatur på FP om hvor dyre gaver barn og ungdom får til jul, bursdag og konfirmasjon, eller hvor mange dingser de får, om de har egen PC osv. Så jeg synes ikke det du skriver stemmer.
Det gjør det, men det er vanskelig å finne ski til under 1500 for en ungdom. På ski er det dyrt med "grunnpakken", og da blir det ekstra viktig å bremse på klær, mer fancy ski, smurning, utenlandsturer, treningssamlinger og andre ting som koster som noen skiklubber har lite bevissthet rundt.
Skiutstyr til en ungdom koster fort mer enn 1500 kr da. Skisko, staver og bindinger kommer i tillegg. Men det koster å utvikle og produsere disse tingene (materialer, arbeidstimer osv.) og markedet er noe begrenset. Da blir prisene deretter.
Og det var Lisa som reagerte på skiutstyr i tusenkronersklassen:
I tillegg er jeg for min egen del mye mer positiv til å legge penger i idrettsutstyr som blir mye brukt (for vår del ski, skøyter og sykler), og som holder ungene i fysisk aktivitet og som de lærer noe av å bruke (de blir bedre til å gå på ski av å gå på ski) og en forholdvis dyr PC eller Mac som blir brukt til skolearbeid og til å lære noe enn jeg er til å betale mye for en veske som ikke har noen annen funksjon enn å se kul ut. Man lærer ikke noe av å bruke en kul veske, man blir ikke flinkere til noe av å gå med en kul veske. Man ser bare kulere ut (i egnes øyne, that is), og jeg er opptatt av å formidle til ungene at man trenger bare et begrenset fokus på eget ytre, og desto mer på egne evner.
noen - en iPhone, Mac og dyr veske er alle samme greia. Det er synlige symboler der det selvfølgelig finnes billigere alternativer. Så når man i et øyeblikk himler over dyre vesker mens i neste øyeblikk sier Mac er greit så er det for meg komplett uforståelig.
Så er jeg veldig enig i at det er forbausende lett å bare trykke på ignorer-knappen når man kjøper dyrt "utstyr" og legitimere det. Utenforskap med de som har og ikke har er man med på å skape om det gjelder vesker, laptoper eller utstyr.
Hører du hvor moralsk smaksdommer du er? Jeg synes det du ramser opp er tull jeg aldri ville bruke penger på mens ei veske er noe jeg går med hver eneste dag. Går det virkelig ikke an å ta innover seg at vi alle er ulike og prioriterer de tingene vi selv, rent subjektivt setter pris på?
Men for meg er det likevel en stor forskjell på en veske, som er et rent flashe-status-objekt, og et par ski eller en PC, som faktisk har nyttefunksjoner, og helt annen sammenheng mellom pris og funksjonsevne enn hva en hvilken som helst veske har.
Bare det å påstå at noen kjøper dyr veske for å se kul ut?
Herlighet, det er så mye fordommer og norske "friluftsverdier" som skinner gjennom her at jeg bare trekker meg fra denne debatten. Det er jo komisk med disse "godtatte" dyre tingene som er innafor som liksom er noe heeeeelt annet.
Er det virkelig noen her som ikke mener at dyrt sportsutstyr er statussymboler? Selvfølgelig er det det.
Jeg syns en genuin interesse for fashion, det være seg vesker eller annet er like akseptabel som en genuin interesse for ski eller data. Og jeg syns ikke det er problematisk at man sparer til noe man har veldig, veldig lyst på, samme hvilke sjanger det er i.
Problemet er jo at det ikke er rom for være anderledes. Og når en hel haug ungdom liker akkurat den samme veska, jakka eller mobiltelefonen og mener at ikke noe annet duger, da er det ikke genuin subjektiv interesse det bunner i, rett og slett.
Ja, og hvorfor sier jeg det? Det er jo nødvendig for å minne deg på at du ikke eier sannheten. Det finnes folk som verdsetter andre ting en deg men jeg har ikke behov for å moralisere over din smak og dine prioriteringer slik halve Norge nå sitter å gjør ovenfor disse veskene.
Men hvor sier jeg at jeg eier sannheten? Jeg sier at for meg er det uaktuelt å bruke penger på dyre designvesker til ungene, fordi det for meg ikke fyller en funksjon, du sier at det er uaktuelt å bruke mye penger på ski til ungene. Jeg tar det ikke personlig, men det gjør tydeligvis du?
Jeg tror ikke ungjenter flest var genuint opptatt av 2xu-tights da alle skulle spare til slike. Ikke var det egenskapene ved tightsen heller som ble vektlagt. Hadde det vært det hadde jentene brukt dem på skolen fremdeles, men det gjør de ikke.
Eldstesønn her har smørefrie ski som egentlig er mine og som kostet 1700 inkludert sko og bindinger. For ham ville det være helt tullete å hatt dyre ski siden han ser på ski som et nødvendig onde. I klassen hans er det en god del som har dyrt utstyr, men det er ene og alene fordi de trener langrenn aktivt. Jeg tror ikke noen av de med billigutstyr synes det er dumt eller rart at langrennsgutta har dyrere utstyr enn dem.
Vi har derimot brukt litt penger på instrumenter siden vi bruker relativt mye tid på musikk. Jeg tror ikke det heller er noe som påvirker andre i klassene til ungene i særlig grad. Det virker ikke sånn i alle fall.
iPhone derimot virker sånn og jeg er derfor litt ambivalent med tanke på å la min gå i arv. Den er knapt brukbar slik den er nå, men jeg er ganske sikker på at en av ungene gjerne ville hatt den bare "fordi".
Jeg syns Peder Kjøs hadde noen veldig interessante refleksjoner rundt dette med pengebruk, som jeg har tenkt til å ha i bakhodet videre. Og jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg får mye dårligere samvittighet av å bruke mange tusenlapper på en veske som skal holde i mange, mange år, enn jeg får av å bruke tilsvarende sum på en MacBook Air, som garantert ikke kommer til å holde like lenge.
Og skal jeg være helt ærlig, så er ikke vesken noe mindre nyttig, for meg, enn det Mac'en er. Og begge deler kunne jeg fått rimeligere varianter av, som hadde fylt nøyaktig samme funksjon.
Jeg legger glatt ned masse penger i sportstøy og sportsutstyr, under parolen at det er viktig at utstyret har god kvalitet for at det skal bli morsomt. Men jeg tenker meg om to ganger før jeg legger like mye penger i en vinterjakke, som skal holde flere sesonger. Fæncy , dyr sportsklokke, null problem, pen, smykkeklokke, njæ - er ikke det litt dyrt, når jeg kan få noe billigere?
Jeg tror det er et poeng å gå litt i seg selv og tenke på hva det er man reagerer på. Og er det egentlig et problem at ungdom bruker mye penger på noe, hvis de har et bevisst forhold til kostnaden, og hva det er de bruker pengene sine på?
Bør du ikke ta med i denne rekken at de bør være bevisst på hvordan de påvirker de rundt seg og behandler de rundt seg som har andre preferanser eller annen økonomi? Jeg synes ikke det går an å se bort fra det selv for ungdommer. Selv min 8-åring skjønner at når ikke "alle andre" har råd til en ting, er det lurt at flere holder igjen og ikke kjøper noe man strengt tatt ikke trenger. Det betyr ikke at man aldri skal kunne spare til og unne seg noe ekstra fint. Men i ungdomsmiljøer der det er press på klær, vesker osv. synes jeg ungdommene bør læres opp til å ha et bevisst forhold til mer enn kostnadene på det de kjøper seg.
Akkurat som jeg mener vi voksne skal tenke over hvordan vårt forbruk (enten det gjelder det vi handler til oss selv eller ungene våre) påvirker mennesker rundt oss og miljø.
Jeg mener, som flere her har sagt, at forbruksmønsteret vårt er noe overdimensjonert. Det kommer vel strengt tatt ikke av at man kjøper seg dyre ting, det kan av og til heller være lurt. Tre ting slår meg som unødvendig:
Kjøpe ting man strengt tatt ikke trenger, som bukse nummer 11 og ny PC fordi den gamle ikke er fancy nok.
Kjøpe dårlig kvalitet, så man "må" bytte ut gammelt med nytt raskere enn nødvendig.
Kjøre til steder man kunne brukt kollektivt/sykkel/beina uten for mye pes.
Den diskusjonen tror jeg mange kunne trengt å ta med seg selv innimellom, røske opp litt lissom.
Kjøp gjerne en dyr veske, det må ungdommen gjerne gjøre også, så lenge den faktisk brukes, ikke faller fra hverandre når man ser på den og man ikke skaffer noe nytt "hele" tiden.
Bare så det er sagt, jeg har helt sikkert litt å røske opp i selv også...
Men på ETT vis kan man jo si at det er enda verre. Det betyr at man blir helt ekskludert fra både å drive langrenn og musikk hvis man ikke har råd til utstyr som gjør at man kan prestere på noenlunde jevnt nivå?
Det kan du si.
For musikk finnes det heldigvis muligheter for leie om man ikke har råd. Dessuten er det (med mindre man spiller tuba og skal ha kvalitet) billigere å kjøpe et jevnt godt instrument som man har i 30-40 år enn om man har en veskehobby hvor man må bytte ut jevnlig for å henge med.
Idrett er dyrt om man skal satse og der vet jeg at folk sliter. Samtidig er det ikke noe som påvirker fellesarenaen som skolen er i særlig grad med mindre flertallet driver med det samme.
Og om man må ha veske til 13000 og jakke til 7000 for å bli akseptert i gjengen kan man i alle fall ikke drive med langrenn eller musikk i tillegg.
Her får man låne instrumenter gjennom kulturskolen, tror jeg, unntatt piano.
Langrenn er en sport som strever med å rekruttere bredt fordi utstyr koster for mye og det krever en del foreldreoppfølging. Nå er ikke langrenn en veldig stor sport er vi bor (det er bare én til fra skolen på eldstes trinn som er med på trening og ingen på yngstes), så her er ikke det et problem, men det vil selvfølgelig være det i områder der "alle" er med på ski. Eller andre fritidsaktiviteter som koster som "alle" er med på.
Men skolen der veskene og jakkene og telefonene diskuteres er likevel litt annerledes, synes jeg. Du kan ikke velge vekk skolen og det finnes ikke alternativer. Der møtes alle ungdommene hver eneste dag.
Men siden dette presset ikke finnes over alt, men er fenomener på noen trinn eller noen skoler, mener jeg det må være gode muligheter for å gjøre noe med det. Å jobbe med klassemiljø og skolemiljø sammen med elever og foreldre slik at hva du eier og hvor rik foreldrene dine er ikke får noen betydning, bør være en realistisk vei å gå.
Jeg tenker at det ligger nettopp i det jeg skrev om å ha et bevisst forhold til hva de bruker penger på. Og at man som forelder skal bli flink til å lære opp barna til å kjenne etter hvor dypt ønsket stikker og om man ønsker seg noe fordi "alle andre" har det eller fordi man genuint ønsker seg det helt selv. Dessuten bør det ligge en god porsjon egeninnsats til bunn, hvis man skaffer seg noe fint, som man virkelig ønsker seg. Snupp har f.eks. kjøpt seg en PS4, for helt egne penger, etter å ha ønsket seg en PS i mange år (vi har en Wii i huset fra før, og jeg så ikke behovet for enda en spillmaskin). Han har jobbet hardt for pengene, og har et veldig bevisst forhold til hvor mye innsats det krever å skaffe seg en slik maskin, og da tenker jeg det er veldig lett å forklare andre han kjenner at dette ikke er noe han bare har fått, det er noe han faktisk har tjent seg opp penger til å kjøpe selv.
Jeg tror for det første at fenomenet er svært overdrevet på landsbasis, og at det også ofte bare dreier som om visse helt spesielle delmiljø som slett ikke alle ønsker å være en del av. I hvert fall hvis vi snakker om vesker over 5000 - det kan godt hende at disse som ligger i prisklasse 1500-2500 er mer gjengs.
Jeg tror også for det andre at dyre mobiltelefoner og en del andre slike markører er mye vanskeligere å komme seg bort fra. Jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å snobbe oppover på dyre dynejakker med å si at jeg synes det var stygt og teit. En mobil er noe de fleste etter hvert (føler at de) trenger, og jeg tror det er mye vanskeligere prøve seg med at man heller vil ha en avlagt dumbfon enn en eple 6. Det samme for den del å ikke ha en PC som er god nok til Minecraft, som er min største pressynd i år (men som jeg tok et aktivt og bevisst valg på, likevel).
Vi skal absolutt være obs som foreldre på markører som gir helt unødig klasseskille, men å bruke kun vesker som en symbolsak synes jeg er like beklagelig som alle andre symbolsaker. Ikke minst fordi det gir oss alle andre en så god grunn til å klappe oss selv på skulderen, vi som ikke kjøper epler eller MK-er til de håpefulle.
Vi bør hverken klappe oss på skulderen eller bruke det at alle andre kjøper andre ting som unnskyldning.
Det er veldig lett å komme i forsvar om akkurat "sin" greie blir brukt som eksempel. Og det er ikke bedre med eplefoner fordi alle skal ha det eller minecraft-pc fordi alle skal ha det.
Vi bruker alt for mye. Det er problemet. Et godt bidra til å redusere er å ikke være hodeløse når det handles. Heller handle en veske til 13000 til en genuin veskeelsker enn å kjøpe det fordi alle andre har det og heller kjøpe en minecraft-pc til en blodfan enn til noen som ikke egentlig bryr seg. Problemet er vel at mange får alt på toppen av hverandre og totalen blir ganske voldsom.
Så kan man si at man ikke opplever det sånn der man bor. det sier vel jeg også, men pokker heller. Forbruket er enormt og det må ned, om man bor i Bærum eller om man bor i Alvdal. Forskjellen på mengden man kan kjøpe handlet om økonomi og der er det forskjeller. De som har mye penger bruker i snitt mer og belaster miljøregnskapet mer enn de som har mindre. Det er også vanskelig å begrense når man har råd. Har man ikke råd begrenser det i seg selv.
Det er "har du råd har du lov" uten tanke på at man lever i et samfunn som er skremmende.
Jeg har lite lyst til at hver innbygger i India skal reise like mye med fly som meg. Ansvaret for å holde igjen ligger tyngre på meg enn på en gjennomsnittlig inder.
Jeg synes rett og slett uniformering er litt kjedelig, uavhengig av om det er iPhone, Omaggiovaser, Hunterstøvler eller MK-vesker. Prislappen er egentlig ikke avgjørende for mitt syn, selvom det så klart er mer tydelig at man har god nok råd til å prioritere dyrt når man går med såkalte luksusmarkører som er synlige i hverdagen. Køen var lang ved kassa i MK-avdelingen på Steen og Strøm i dag, og jeg kan ikke skjønne at alle vil ha det samme. Ikke fordi det er spesielt dyrt, men fordi det jo er likt det alle andre har.
Å kjøpe teknisk utstyr som brukes i idrett synes jeg er annerledes. Det handler om en hobby og progresjon og utvikling i det man driver med. Og sikkerhet i mange tilfeller, og DET er viktig, synes jeg. :hestejentemamma:
Jeg synes også uniformering er veldig kjedelig, og det kan godt hende at oppveksten min uten Bushnel og Millét var med på å forme det. Til gjengjeld har Tally sagt at jeg har en flott stil. :stolt:
Jeg tror mange er enige i at rådyrt sportsutstyr til noen som bruker det to ganger i året er bare tull. Med barn som trener flere ganger i uka ser jeg at utstyr som passer og er funksjonelt faktisk utgjør en forskjell, uten at det betyr at man kjøper det dyreste. Da det gjelder ting som mobiler, merkeklær, pc/ mac og vesker tror jeg at hvordan folk reagerer også er noe avhengig av alderen på barnet. Jeg kjøper ikke dyr telefon til mine, men rent praktisk ville eldste på 12 vært mer forsiktig og hatt større glede av f.eks iPhone enn yngste, og jeg tror også reaksjonen fra omverdenen ville vært mer himmelfallen om vi kjøpte noe i denne kategorien til han på snart 8. Like ens synes jeg en rådyr veske ser mer malplassert ut på en tiåring enn på en/ ei på 16. Behovene endrer seg også - mine aktive toåringer hadde god nytte av dyre parkdresser, men eldste som står rett opp og ned i friminuttene, og heller ikke går på ski osv får ikke dyre uteklær lenger.
Om du synes dyre vesker, sko, klær av spesielle merker osv er gode investeringer til et barn er det jo fritt fram for å kjøpe det, men du virker jo nokså bestemt mht hva som er tull eller ikke for andre å handle også? :gruble:
Jeg var egentlig ikke veldig opptatt av å være lik alle andre før heller, og det var helt klart ikke foreldrene mine opptatt av at jeg skulle være heller. Jeg hadde ikke noen stil overhode, egentlig, bare litt sånn etter innfallsmetoden :knegg: Tror den ene jakka i turkist, gult og og lilla (!) fortsatt er i bruk. Av min mor ;-)
Jeg har et par relativt dyre vesker, og de er klassiske, fine vesker. Jeg føler i grunn ikke at jeg trenger å forsvare veskekjøpene mine i det hele tatt for noen som helst.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.