De siste dagenes snakkis har blant annet vært skolejente-veskedebatten - om det at jenter i storbyer bruker ekstremt dyre vesker til å frakte skolesaker og gruppepress omkring dette. En pekefinger rettes til foreldrene med en enkel løsning: Bare si nei - så slipper vi dette. Et problem her er jo selvsagt at de små ofte tar etter de store; mange av mødrene med pekefingre har selv dyre vesker. Og motejournalistikken flommer over av lister og artikler om hvilke kjendiser som eier og bruker hva og når. Og ikke minst motebloggerne da, som lever av å vise frem sine siste outfits og innkjøp der VeskenTM ofte er det det fokuseres mest på.
Som OsloVest-mor (til datter med rådyr veske, innkjøpt for sparepenger, og med venninner som sleper rundt på tilsvarende) ser jeg at det overfor fjortiser med pubertetsangst og tilhørighetsbehov ikke alltid er så lurt å bare peke finger og nekte. Og at holdningsarbeidet ikke er så lett når fokuset er så stort på viktigheten av å "ha det som alle andre har og som er dødsviktig" (som slett ikke er noe NYTT fokus, som mange her inne har påpekt).
For meg trigger dette en gammel kjepphest som jeg så gjerne skulle ha sett våkne til live hos flere, men kanskje er det gode grunner til å la kjepphesten sove - hva vet jeg - nemlig: At om skolen hadde EGNE vesker, som skulle brukes til skoleboktransport, med bæreplikt - så hadde mye av problemet vært løst. Det samme gjelder skoleuniform, som slik jeg ser det ville fjernet mye av motepresset på klær i skoletiden. (Og bare så det er sagt, så trenger ikke skoleuniform være foldeskjørt og slips, men like gjerne slitesterk joggebukse og skolegenser eller whatever.) Skoleuniform kunne også sponses til familier med svak økonomi uten stigmatisering.
Så - here goes: Hva tenker dere? Utdyp gjerne, jeg er oppriktig nysgjerrig.
Jeg er sterkt imot. Jeg tror barna/ungdommene raskt vil finne andre "markører" som erstatter dyre vesker. Det er lite realistisk med en ordning der alt de har på og med på skolen skal være underlagt strenge regler - inneklær, uteklær, sko osv.
Finnes det forskning (av god kvalititet) som tyder på at skoleuniform er en smart ting? Jeg mener jeg fant en del som tydet på det motsatte sist vi diskuterte dette på FP, men det er litt sent å starte googlingen.
Hva slags indikatorer tenker du på da som måling? Mobbing, trivsel eller hva da? Jeg har bodd mange år i UK og har faktisk de fleste voksene vennene mine der. De har barn med uniformer, både på privat og offentlig skole, og de klarer jo ikke forestille seg noe annet og synes det er suverent. Så det handler jo mye om hva man er vant til og hva men legger i er "optimalt" og normalt.
Skaper det et bedre læringsmiljø? Det er jo det skolen skal være opptatt av. Hvis jeg forstår John Hattie rett, mener han at debatten om skoleuniform er en avsporing. Dette er ikke viktig for læringsmiljø eller læring.
Å finne gode klær som skal fungere for alle slags kroppstyper og i all slags aktivitet, sommer og vinter, er det mulig?
Det er jo ikke i forbindelse med læringsmiljø debatten om skoleuniform kommer opp i Norge da. Jeg aner ikke om det foreligger forskning på sammenhengen mellom læring og uniform. Siste jeg googlet var det en del undersøkelser som handlet mer om mobbing og kjøpepress og om elevene følte de mistet sin identitet. Men i all hovedsak tror jeg det mangler god forskning på det du etterspør dessverre.
Når det gjelder uniformer og kroppstyper så er vel ikke norske elever så annerledes en barn i andre land. Uniformer kan jo utformes og tilpasses de fleste vil jeg tro men i Norge ville man jo måtte ha minst 3 ulike sett tilpasset årstidene.
Men jeg tror aldri det kommer til å bli innført skoleuniformer i Norge.
Jeg tenker at det er litt naivt å tro at ikke ungdommene finner andre måter å vise gruppetilhørighet eller hvor pengesterke de er. Skal alle ha identisk yttertøy, sko, smykker, skjerf osv.....?
En annen ting er jo at ungdommene lever i en verden der sosiale media har en kjempestor rolle. Da er gjerne disse tingene veldig synlig der og jeg vet ikke hvor mye det har å si at man ikke får bruke dem på skolen.
Jeg er veldig enig. Jeg var på personaltur til en av få skoler i et område som ikke bruker skoleuniform. Det var både lærere og elever godt fornøyde med. Det eneste problemet, i følge assisterende rektor, var at elever fra andre skoler, når de skulka og hang rundt i byen, alltid oppga at de kom fra dem, og at det altså var derfor de ikke hadde uniform på, noe som ga skolen ufortjent dårlig rykte. :knegg: Ikke at skolen hadde dårlig rykte, de hadde gjort det helt utmerket på offentlige tester og kontroller og hadde toppkarakter.
De som gikk der ga nå uttrykk for det samme som du sier, noen. Mobbing og merkepress er symptomer som ikke kan kamufleres av uniformsreglement. Det er holdningene man må jobbe med.
For nokre år sidan var eg positiv til skuleuniform, men no veit eg ikkje heilt lengre.
Er veska ein del av skuleuniformen i UK, Lisa?
Dersom det hadde blitt innført skuleuniform i Norge ser eg for meg at det ville blitt blå dongeribukse og ein collegegenser og at veska/sekken ikkje ville blitt ein del av uniformen. Dermed hadde det blitt endå større fokus på dyre vesker for å kompensere for at ein ikkje kan bruke dei klærne ein vil.
Så eg trur ikkje skuleuniform hadde løyst veskeproblemet.
Og viss det hadde blitt innført skulesekk/skuleveske også ville ungdommane gått til innkjøp av dyre luer eller dyre skjerf.
Eg bur altså i Norges nest største by, men for meg er dette kjøpepresset og dei dyre veskene endå berre eit mediafenomen. Har ikkje lagt merke til at fjortisar i min bydel bruker dyre vesker. Og eg har heldigvis ikkje observert det på barneskulen. Mulig dette endrar seg når eldste begynner på ungdomsskulen om eit par år.
Hvis dette skal fungere, må skolen bruke tid på å håndheve reglene strengt. Slik at ikke Lise lurer seg til å ha en "merkeutgave" av den skoleautoriserte genseren, mens Lotte har den som deles ut til de "sponsede" familiene. Tid skolen egentlig skal bruke på læring. Jeg kan ikke skjønne at det kan være en god idé eller positivt i forhold til hva som er skolens egentlige oppgave.
Og strengt tatt er det jo foreldrene som må på banen, samarbeide bedre og klare å si nei til barna/ungdommene sine. Vanskelig, men nødvendig.
Og hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Skal det være statlig autoriserte skoleuniformleverandører som sikrer at alle kjøper samme merke og riktig klær? Det må jo være så strengt for at man ikke skal ende opp med ulike utgaver av uniformene og ulike standarder mellom skoler (som er et problem i UK hvis jeg husker rett). Det høres rett og slett lite gjennomførbart ut for meg.
Jeg klarer ikke bestemme meg om hva jeg synes i teorien - men lurer veldig på hvordan det praktisk skal gjennomføres i kalde Norge med ikke bare en årstid tradisjon for å være mer ute i allslags vær enn andre land. Hva med yttertøy? Skal det følge utebukse og et utvalg jakker med til uniformen? Og hva med luer, skjerf og hansker? Skal det være uniform på alle klassetrinn eller bare på ungdomstrinnet? Hvis det bare skal være for ungdomsskolen/videregående er jeg skeptisk.
Jeg tenker at det ikke løser problemet. Skoleuniformer vil vel neppe dekke absolutt alle slags plagg et barn bruker i løpet av skoleåret og plaggene som kommer utenom vil da fremdeles kunne brukes som statussymboler. I tillegg vil familier med dårlig råd streve med den ekstra utgiften en skoleuniform er. I f.eks. England kan man få støtte til skoleuniform, men da skal man for det første ha virkelig lav inntekt samt at støtten sjelden dekker alt det man trenger på skolen.
I tillegg omgås ikke bare barna på skolen, men også i fritiden. Da hjelper det ikke med skoleuniform.
Jeg er både imot all unødvendig uniformering og på generell basis er jeg også mot å behandle symptomer fremfor problemer, så dermed er skoleuniformer noe jeg overhodet ikke ønsker.
Jeg ser heller ikke poenget, all den tid det foregår mobbing og gruppepress i land der skoleuniformer er en del av hverdagen også. Hvis man ikke kan hevde seg med klær så finner man noe annet. Noen vil alltid ha behov for å hevde seg ved å trykke andre ned, og det løses ikke med klesdrakt.
Ut fra erfaring med egne barns så veldig forskjellig behov for type klær kan jeg ikke se at dette vil funke. Minsten går i skibukse halve året, største frøys alltid og hadde tykke dunjakker og boblebukser. Ull var et must på den ene, den andre må ha superundertøy innerst. For ikke å snakke om kroppsfasong som er forskjellig. Nei, rent praktisk ville ikke dette fungert mener jeg.
Også syns jeg dette egentlig blir dumt, skal vi innføre skoleuniform fordi foreldre ikke kan sette grenser for ungene sine? Jeg skjønner ikke hvordan det går til at en hel horde med foreldre i en klasse går med på at barna får grisedyre vesker. At en og annen får det vil jo ikke skape det store presset, men alle? Mistet alle fornuften underveis eller?
Jeg gikk på skole med skoleuniform da jeg var på utveksling. Jeg og mine medelever fant definitivt på måter å legge vårt særpreg på uniformen allikevel. Så jeg vet ikke hvor mye det hjelper.
I tillegg har jeg vært overvektig hele livet, og uniformen var definitivt ikke til hjelp i så måte. Den fantes kun i én fasong, og den passet definitivt ikke meg.
Jeg er negativ og tror ikke det vil løse noe. Barn/unge vil alltid finne markører el annet å hevde seg på uansett. I tillegg ser jeg store utfordringer med alt været og utelivet i Norge.
Vi må gjøre noe med problemet og ikke bare prøve å dempe symptomene sier en del.
Da synes jeg det bør kjempes for å være mer politisk korrekt å kritisere pengebruk og å stoppe det fremtidsdrepende mantraet "har du råd har du lov". Har man mye har man også større ansvar for å unngå det gapet som bare vokser mellom de som har minst og de som har mest.
Jeg ville foretrukket offisielle skoleuniformer fremfor "skoleuniformer" som bestod av jakker til 7000 og vesker til 130000, men det beste hadde vært om foreldre kunne skjerpe seg og gi blaffen i det idiotiske ved å kjøpe sånt både til seg selv og ungene.
Mannen min er britisk, og oppvokst med skoleuniform. Han sier at det er bare tull at det ikke skilles mellom de som er inn og de som er ut. Skoleuniformene kjøpes fra ulike leverandører. Foreldrene til mannen min valgte alltid billigte leverandør, slik at klærne hadde en bitteliten annen fargenyanse og så bittelitt "billigere" ut. Det var nok til at de andre ungene reagerte. Og sånn vil det alltid være. Dessuten ser jeg for meg at det må være et mareritt for f.eks. overvektige barn å bli presset til å bære en uniform som kanskje fremhever overvekten på en lite flatterende måte.
Foreldre må lære seg å si nei. Hvis vi skal bruke penger på noe burde det være betalt lunsj på skolen, men jeg er egentlig i mot det også. Jeg vet ikke åssen det er her jeg bor, men med tre jenter kan jeg garantere for at ingen av dem kommer til å ha dyre vesker. Jeg skjønner ikke greia med å spare selv heller, med mindre de får seg en betalt jobb da. Jeg regner med at jeg kommer til å ha god kontroll på hva mine unger skal få bruke sparepengene til i mange år framover enda.
Også lurer jeg på om tenåringer som "sparer" til dyre vesker må forsake noe annet, eller får de da det dyre alpinutstyret, ipaden, iphonen, eller datamaskinen de ønsker seg hos foreldrene? Hvor mye klarer egentlig en 14-15-åring å spare i løpet av et år? De antrekkene de fortalte om i går på tv kom jo i 11 000 kroners-klassen. Det er jo helt vanvittig. Selvfølgelig er foreldrene med på kjøpekarusellen enten ungene "sparer" sjøl eller får det hjemme. Det er ingen foskjell syns jeg.
Det blir som når venninnen til åtteårigen kjøpte seg datamaskin i fjor for "oppsparte" midler. Vår frøken vil selvfølgelig også ha egen datamaskin og lå søndeknust i senga her hjemme når jeg forklarte henne livets harde brutalitet. "Du kan godt spare, men med 50,- hver lørdag (som dekker lørdagsgodt og blader) kommer det til å ta flere år før du har råd til en datamaskin. ""Venninnen din har spart av penger hun har fått hos foreldrene sine, men vi har dessverre ikke råd til å gi deg penger til en datamaskin akkurat nå."
At ungdommer kan spare 13000 til en veske selv er jo også villt i mine øyne. Hvor får de så mye penger fra? Er dette etter at de har spart penger til lappen? Pc? Mobil? Nettbrett? Eller er dette unger som ikke har slike ting?
Får de enorme gaver fra foreldre og andre?
Jeg vet om noen ungdommer som har droppet ut av skole, bor hjemme hos mor og far og jobber mye. De sparer jo pengene de kjøper dyr bil for selv, men det er jo ikke veldig sunn prioritering likevel.
Jeg er i mot, og tror ikke det vil løse noe som helst. Jeg kan dog ikke stemme i pollen, siden ingen av neialternativene stemmer.
For det første: Norge har et helt annet klima enn de fleste land med skoleuniformer. Skulle en skoleuniform dekket alt tøy? Varmt nok yttertøy? Gode sekker? Ordentlige sko? Hvem skulle betalt? Skulle flere leverandører tilby klær, og hvordan forhundrer man da det Divine beskriver; kvlaitetsforskjeller fra leverandørene?
Skulle hodeplagg og smykker blitt forbudt? Hårfarge? Sminke?
Jeg tror rett og slett foreldrene til disse barna får gå sammen og ta et oppgjør med seg selv og hvilke verdier de viderefører.
Utfordringene med klima er løsbare. Skoleuniformer brukes både Alaska og Sibir hvor det er vesentlig kaldere enn her og om man vil kan man kjøpe inn like vinterdresser og jakker, samt annet kvalitetsutstyr i massevis for prisen av "uniformene" til 7-8000 som kun består av en jakke. Det er noe av grunnen til at jeg tenker at uniform kan være et poeng, altså dersom klassen ellers er så uniformert og uniformene skiftes ut jevnlig og koster en formue.
Nå er en 1988-krone nesten to 2015-kroner. Jeg kommer ikke fra en velbemidlet familie, men fikk en god slump penger til konfirmasjonen, der jeg kunne hatt råd til tre slike vesker om jeg hadde følt for det.
Mange idag har veldig god råd og selv de som bare har sånn halvgod råd har det jo utrolig bra, sammenlignet med da vi var yngre. Det flakser jo hundrelapper på juleaften og selv de mest alminnelige barn har jo tusenvis på bankkonto før de er ti år. Kanskje de skal få lov til å bruke pengene på noe de har veldig veldig veldig lyst på, akkurat som jeg brukte sparepengene mine på 501 og en dunjakke.
Men når det gjelder skoleuniform er jeg positiv, men tenker det må gå an å ha en leverandør så man slipper å ha mulighet for ulike varianter.
Dere som svarer ja på at dette bør innføres, hvordan ser dere for dere at dette skal gjennomføres i praksis? Inkl. hvordan skolen skal kontrollere og sanksjonere overfor elever som ikke følger reglene.
Men nå er det altså også ganske mange som ikke har jakker til 7-8000. Skal de plutselig måtte betale for en utstyrspakke til den prisen?
Dessuten nevnte jeg ganske mange andre problemer enn bare klima også.Ang. leverandører; skal alle skolene i hele Norge ha uniformer fra samme leverandør i samme utforming? Hvis ikke, vil det ikke kunne bli en viss statusforskjell mellom skoler? Hva med passform for de "tykke og de smale"?
Jeg kommer nok fra en annen virkelighet enn deg Harriet. Hadde ikke sjans i havet til å spare meg til 501 eller dunjakke. Konfirmasjonspenger fikk jeg ikke bruke til vesker til 5-6000 heller og slik er det nok blant mange som bor rundt meg nå også.
Ungene her sparer også penger, men de får ikke bruke penger til akkurat hva de vil. Veske til 13000 hadde vært like uaktuelt som en kosedress til 13000. Et instrument til 13000 hadde vært innenfor, men det spørs vel litt hvordan man vurderer ting.
Men jeg synes 13000 er fryktelig mye penger altså. Det synes jeg og jeg hadde heller ikke likt om ungen min hadde kjøpt en gullring til 13000 som ble brukt på skolen.
Det er enorme forskjeller mellom de som har mest og de som har minst. Vi bor i en slik skolekrets. Da synes jeg det er et poeng å lære barna at om man har veldig veldig veldig lyst på en veske til 7-8.000 er det likevel ikke greit å kjøpe den og bruke den på skolen hvis man ser litt ut over sin egen lille verden.
Og hvordan skal det gjennomføres? Offentlig anbudsrunder for hver skole, kommune eller for landet? Der man kanskje ender opp med ny leverandør etter 2-3 år som gjør at skoleuniformer (= alt av klær og utstyr man trenger på skolen for alle sesonger) må byttes ut selv om man egentlig kunne arvet av søsken eller andre familier? Nei, dette har jeg veldig lite tro på altså.
Som sagt så snakker jeg om skoleuniform som alternativ til en gjennomuniformering av en klasse. Om det er mange i en klasse som ikke uniformeres med ekstremdyre vesker og jakker ser jeg mindre poeng med uniform enn om det er noe som er så utbredt at man står alene uten.
Unger som ikke har skoleuniform må også handle gode klær til vinteren og mange hadde nok totalt sett kommet billigere ut ved uniform til ok priser enn uten.
En innføring måtte ha vært løst på en måte som gjorde det mulig for folk uten midler å handle inn, men over tid vil ikke forskjellen være så stor fra det som er i dag. Da vil man også ha større mulighet til å velge ut uniformer som gjør at ytterdør kan gå i arv uavhengig av kjønn.
Som sagt er jeg ingen veldig tilhenger av uniformer med mindre uformell uniformering presser det fram, men jeg tror ikke det er uløselige vinterutfordringer.
Problemet er at da er man nødt til å kjøpe den pakken uansett hva det koster. Slik det er nå kan hver familie selv velge hva slags type klær og vinterutstyr de har råd til. Jeg kan ikke se at skoleuniform vil gjøre det enklere for de med dårlig råd. Dette må jo betales for det også, men uten muligheten til å velge hva man har råd til og hva som blir for dyrt.
Høres i teorien fornuftig ut, men en kollega studerte i Australia. Der har de skoleuniform, men han sa at det ikke alltid hjelper. Noen har mange uniformer, andre har bare råd til én osv. osv.
Hvis alle skoler hadde like uniformer over lang tid, kunne det muligens bli billigere, men det er veldig lite realistisk å tro at det skulle kunne gjennomføres i praksis.
Jeg gjetter dessuten på at de med god råd vil ha eget tøy som barna bruker utenom skoletid. De med dårlig råd må bruke skoleuniformen hele tiden (ellers vil jo kostnadene dobles). Da har man jo løst minimalt i forhold til det opprinnelige problemet. Med mindre hele problemet bunner i at foreldre ikke klarer å si nei til at barna skal gå med kjempedyre vesker på skolen.
Blir ikke dette i tillegg et stort brudd på gratisprinsippet i skolen? Man får ikke delta i undervisningen uten at barna har klær og utstyr som skolen skal godkjenne og foreldrene betale.
Det finnes mange ulike måter å fikse sånt på rundt i verden, men jeg tror ikke de som har minst som hovedregel kommer dårligere ut på sikt altså, med mindre man binder alt av utstyrsleveranse til Canada goose og andre dyre merker.
Det er også gode grunner til å hjelpe barn pr i dag som har for knapt med klær. Ved uniform ville den kollektive forpliktelsen vært sterkere tenker jeg.
Men hvordan skal du løse det da? Skal det være et veske og parkas-politi som innfører skoleuniform når en viss prosent av en klasse har for mye dyre saker? Vil ikke det økonomisk bli minst like ille for familien til Lise og Gunnar, som ikke har råd til designerveske og dyr parkas, og da bli tvunget til en dyr utstyrspakke, bare fordi andre foreldre har blåst mange tusen på ungene? Hva med B-klassen, der det ikke er noe merkepress - skal de få slippe uniform? Hva med naboskolen der en sterk foreldregruppe mener at det går utover barnas integritet å innføre uniform, og de mener alle har råd til det nivået på utstyr de har lagt seg på?
Men hva med folk som har midler, men som faktisk har valgt å la være å bli med på utsyrskarusellen, de tvinges jo da plutselig til å bruke masse penger på en utstyrspakke de ikke ønsker.
For de aller fleste ville ikke uniformen kommet istedenfor, men i tillegg til. De fleste ville velge å ha private klær å bruke utenfor skolen. Da blir det ekstra stigmatiserende for dem som ikke har råd til det.
Min datter kjøpte datamaskin for penger hun selv hadde spart. Når vi inviterer alle jentene i klassen i bursdag får hun gjerne 1500 kroner. Plusser vi på pengegaver fra oldemor og besteforeldre blir det også noen hundrelapper. Så det er ikke sånn at alle barn som sparer selv egentlig får pengene av foreldrene.
Om en hel klasse er "uniformert" og et par unger faller så til de grader utenfor så er gratisprinsippet en vits.
Problemet ligger hos foreldre med penger som ikke setter grenser og som ikke vil "ofre" sitt eget barn i en syk forbruksspiral.
Jeg ville personlig foretrukket å ha uniform på skolen framfor å være alene som ikke-uniformert ved en overdominans av uformaliserte uniformer, selv om disse uformaliserte uniformene ble brukt på fritiden. På skolen måtte jeg påtvunget forholde meg til disse menneskene.
Nettopp. Vi arver mye tøy, og det tøyet barna bruker på skolen bruker de også på fritiden. De bruker den samme ytterjakken om de skal på skolen, i bursdag eller på fjelltur. For vår del ville dette - med mindre klærne var like "allsidige" som de ungene har nå - bli ekstrakjøp. De ville heller ikke kunne bruke alt arvetøyet vi er så heldige å få, for dette er fra søskenbarn som er 9-10 år eldre som bor i en annen kommune.
Å uniformere seg bort fra å måtte sette ned foten og å si "nei" til noe barna ønsker seg, har jeg ingen tro på. Å uniformere skoleelever for å unngå merkepress, er å ta ansvaret vekk fra foreldrene. Det er tross alt vi voksne som lære barna å løfte blikket ut av egen navle og å lære ungene å SE rundt seg. Lære dem pengevett og hvilke konsekvenser egen pengebruk kan få for miljøet og omgivelsene rundt. Av og til så må vi nekte dem noe, de overlever det også.
Jeg er for uniform, og har mann som selv har gått på skole med uniform. både han og hans foreldre (norske) er positive til uniform.
Barn vil alltid være individer uansett klesplagg, på lik linje med at leger og sykepleiere også klarer å gi uttrykk for sin identitet tross til dels lik klesdrakt.
Gratisprinsippet er regulert av opplæringsloven. Opplæringsloven sier ikke noe om at barna skal ha skolevekser til 6-7.000. Det er foreldrenes ansvar/skyld. Hvis skolen begynner å definere hva som er godkjente klær for å komme inn døra, brytes gratisprinsippet.
Problemet ligger hos foreldrene. Da får de ta ansvaret for å løse det og ikke skyve det over på skolen.
Jeg syns ikke uniform løser noe som helst. Dessuten måtte den vel blitt sponset av staten siden vi har gratisprinsipp i Norge? Er det noe man bør prioritere å bruke penger på?
I tillegg vil det alltid være noe de kan bruke som statussymbol. Sko, smykker, klokker, etc. Er det bedre å bruke de 10000 på en klokke en på en veske?
Ja, det gjør jo jeg også, men nå er det du som har argumentert for uniform da, så jeg regnet med at du hadde noen argumenter som kunne imøtegå mine i mot uniform.
Og sønnen vår sparte i fire år før han hadde penger til den datamaskinen han ønsket seg. 40 kr i ukepenger, noen få hundre fra venner til hver bursdag, veldig lite utenom det. Det er fullt mulig, hvis det er det man virkelig ønsker seg.
Men det var jo helt på siden av saken. Jeg er negativ til skoleuniform av en hel rekke grunner, aller viktigst kanskje fordi jeg mener det vil være å sette inn masse ressurser og regler for å ta tak i en undermengde av symptomene i stedet for problemet. Jeg er sikker på at man hverken får has på overforbruk eller mobbing på denne måten.
Så har man praktiske problemer - skal det være flere leverandører å velge mellom, eller skal hver kommune bestemme seg for én leverandør etter grundige, jevnlige anbudsrunder, eller skal det gjøres på nasjonalt nivå? Hvem skal avgjøre hvordan uniformen skal se ut og hva den skal omfatte? Hvor gode/praktiske/solide/varme klær skal det være, hva skal den koste, må familiene dekke hele kostnaden selv, og så videre. Hva slags tilbehør skal være lov? Skal vesker (som var litt av utgangspunktet for diskusjonen denne gangen) og sekker også dekkes av regelverket? Får de som fryser ekstra mye lov til å putte på et ekstra skjerf, eller vil dette være å åpne for at de rikeste flotter seg med dyre statusskjerf - og skal virkelig skolen bruke tid på å følge opp slike detaljregler rundt elevenes påkledning i stedet for å jobbe med holdninger og skolemiljø?
Ja nettopp, men om ikke foreldre skjerper seg og dette medfører store belastninger for andre må det kanskje ses på altenrativer.
Jeg tenker litt på en situasjon med å være eneste jente i klassen uten temmelig heldekkende plagg. Ville skoleuniform være en måte å gjøre det enklere for den ene jenta/alle jentene på eller ville det ikke hatt noe som helst effekt?
Jeg vet at dette er en problemstilling enkelte steder i verden med stor muslimsk majoritet. I Egypt har enkelte skoler klesreglement som utjevner en del forskjeller både på kjønn og religion. Det hjelper kanskje ikke? De kler kanskje på seg de tradisjonelle plaggene på fritiden? Samtidig tror jeg at det kan ha effekt på hvordan ting er på skolen og kan gi enkelte elever et pusterom.
Men da må man jo også se på realistiske alternativer. Jeg og andre har stilt de samme spørsmålene som Skilpadda oppsummerer her:
Dere som er for må jo ha noen tanker om hvordan dette skal gjennomføres, uten at man ender opp med de samme problemene som før eller at opplegget blir dyrere (eller mindre miljøvennlig).
Selve uniformeringsaspektet er forresten det jeg har minst problemer med her. Det er de praktiske utfordringene, kombinert med at jeg ikke kan se at dette vil løse noen av de aktuelle utfordringene, som gjør at jeg er mot. Akkurat det at elevene skal være kledt likt, eller kledt annerledes på skolen enn på fritiden, ville jeg synes var ganske greit.
Ja jeg kan komme med mange argumenter for at uniformer kan la seg praktisk gjennomføre om man vil. Jeg tror ikke det er så fullstendig umulig. Jeg så bare ikke poenget siden jeg egentlig ser på uniform som et onde som kan bli et alternativ dersom ting går for langt.
Om man skulle komme dit hen at uniformer skal innføres så er det noe som måtte ha utløst midler fra politisk hold i en overgangsfase og gode retningslinjer måtte vært uformelt og en del valg måtte vært tatt.
Mener dere at man må ha dobbelt opp av alt om man har skoleuniformer?
Om uniformen består av sorte jeans eller joggebukser/valgfritt og ensfarget collegegenser, samt en ensfarget parkdress eller jakke/ytterbukse måtte man vel ikke hatt enda mer ekstratøy hjemme enn man har i dag?
De uniformene mine tremenningers barn bruker (klima som her i Norge) er av den typen og de brukes også på fritiden. De har ikke dobbelt opp av klesmengden mine barn har.
Hadde de derimot hatt uniform av den typen man ser en del av i Storbritania ser jeg at man lett kan ende opp med dobbelt opp.
Det Noen sa. På skoler i England er det også forskjeller - på de som har råd til å kjøpe alt nytt, og på de som må gå i bruktavdelingen i skoleshopen. Så har du alle andre markører - de som kan kjøpe knestrømpene fra merkevarer, mens andre går på Cubus. Noen tar seg råd til å skreddertilpasse uniformen, noen har en kroppsfasong som passer fint - og noen må bruke klær de strengt tatt ikke passer. Så har du smykker og tilbehør av alle slag - og framfor alt - fremdeles - hvilken familie du kommer fra og hvilke vesker og verdier du har hjemme og hva du gjør i helgen.
Ellers har jeg litt trøbbel med hvordan dette vil slå ut i forhold til gratisprinsippet. Det kan fort tolkes dithen at når skolen krever det, må det offentlige dekke det (alt. via en omvei hvor de ytes et skoleuniformsstipend). For all del - de må gjerne gå likt kledd. Men jeg tviler på at det vil fjerne markører for in- og eksklusjon.
Min svigermor synes ihvertfall det var mye enklere med to barn i uniform enn med to barn tilbake på norsk skole i etterkant og forkant av uniformårene. En del av tøyet ble også brukt på fritiden.
Jeg er veldig enig med noen i denne diskusjonen, jeg ser ikke hva godt som skal komme ut av skoleuniformer.
Og jeg ser i alle fall ikke poenget i argumentasjon av typen "kan ikke skolen/staten/samfunnet bestemme at barna våre skal ha skoleuniformer så vi slipper tenke at vi egentlig ikke burde ha gitt dem de 10000-kroners-veskene/jakkene/etcetcetc".
Det kommer jo an på hva slags funksjonalitet tøyet har. Vi kjøper f.eks. bare uforet ytterjakke/skalljakke som kan brukes året rundt, som regnjakke, turjakke på fjellet osv. osv. Hvis en solid jakke av denne typen inngikk i det som var godkjent skoletøy, ville det selvfølgelig være greit å bruke på fritiden også.
Men igjen, hvordan skal tøyet plukkes ut og av hvem? Ingen av mine liker f.eks. å gå i jeans eller joggebukser. Det liker best tights. Skal det være så mye å velge i at det kan passe ulike behov, vil man igjen ha problemet med at noen må gå i samme bukse, jakke og genser hver dag, mens andre kan bytte på hva som er skoleantrekk.
Mye av uniformeringen i England har for øvrig ikke så mye med likhetstankegangen å gjøre. Der er det mer fokus på at man skal vise hvilken skole man tilhører. Både som status (se, vi har valgt å sende poden til *** School, for det mener vi er den beste skolen i området), for å holde hordene samlet når de er utenfor skolen og, i følge mannen min, ikke minst for å kunne identifisere uroelementer lettere. Har du på deg uniform og du bøller utenfor skoleområdet, vil det lettere slå tilbake på skolen.
Mens for min sønn, som virkelig hater layers ville en sånn jakke vært helt krise. Samme for noen av barna i klassen hans som har foreldre som ikke helt skjønner hva som er varme klær og hva som skulle puttes under en slik jakke. Andre barn igjen ville dødd av varme i en foret jakke.
Poenget er at de ikke har tjent dem sjøl. Det er forskjeller på ressurser i ulike familier. Vår datter fikk 350,- til sammen i sin bursdag i desember. Da ba vi alle jentene i klassen. Ungene har en oldemor og alle tre fikk en felles pott på 1500 kr. til jul og da bestemte vi hva de skulle bruke dem til.
Det er sikkert mange barn som har muligheter til å spare penger som drypper fra familien, men jeg synes det er en dårlig unnskyldning for å tillate ungene å gå med antrekk til 11000 og vesker til flere tusen kroner, i tillegg til iphone og data. Det er foreldre som skaper et slikt kjøpepress. Ikke ungene som ikke tjener sine egne penger enda. Skoleuniform vil ikke endre på noe. Holdningene er jo der fortsatt og så lenge vi skylder på ungdommen og ikke putter ansvaret der det hører hjemme så forsvinner de ikke heller.
Bare litt om egne opplevelser: Vi har svært god erfaring med skoleuniform fra da 11-åringen bodde et semester på skole i England. Uniform ble bestilt på skjema gjennom skolen, og man kunne velge mellom ny eller brukt (skolen hadde et stort lager tilgjengelig av pent brukte uniformer; foreldrene ble oppfordret til å selge tilbake sine barns fravokste uniformer til skolen, og det var det stor oppslutning om). Vi valgte brukt så klart; hun skulle uansett bare bruke den i tre måneder. Innholdet i uniformpakken var kanskje ikke helt det vi norske foreldre hadde valgt - vi vet jo alle hvordan engelske skolebarn går kledd i kulden. :knegg: Men det er jo en justeringssak slik jeg ser det. Skolen brukte èn leverandør og fikk gode priser. Jeg husker ikke hva vi måtte ut med, men det var ikke mange hundredelappene (pluss at vi solgte den tilbake da hun var ferdig siden vi ikke visste hvilken størrelse lillesøster kom til å være når det blir hennes tur til å dra). Familier med flere barn lot selvsagt barna arve hvis det passet sånn. Tilbehør utenom uniformen skulle også følge visse regler, feks skulle skjerf være ensfarget mørkeblått og hansker/votter mørke og ensfargede. Sko var ikke del av uniformen, men måtte oppfylle en del funksjonskrav (flate, svarte, uten pynt). Noen uniformsunntak var lov, feks fikk de som ville bruke strømpebukser (som måtte være blå, men ellers valgtfritt ift materiale) selv om uniformen egentlig var knestrømper året rundt.
Skolen hadde ellers en del regler for tilbehør: det var ikke lov med sminke eller neglelakk, langt hår skulle være samlet (pga lusefaren), det skulle være nøytralt hårtilbehør (strikker og hårbånd) og det var ikke lov med smykker. Regelbrudd gav anmerkning (ikke noe fuss eller straff) som gikk ut på dato etter en tid hvis man overholdt reglene i mellomtiden. Og bare så det er sagt, dette var ingen erkekonservativ streng naziskole, tvert i mot - miljøet var svært varmt, inkluderende, multikulturelt og raust både blant lærere og elever. Storesøster sa det var veldig lite støy omkring reglene; barna var jo vant til det. På ettermiddagen/helgene derimot var det gøy med neglelakking etc på rommet, men det ble fjernet til neste skoledag. De hadde kun lov å ha med to (!) fritidsantrekk per semester (skolen hadde vaskeri) og da ble nøytralt og behagelig slacke-tøy fra H&M som yogapants og joggebukse det ungene valgte. Vi har aldri brukt så lite penger på klær til ungen som det året...
Det var stor overgang for storesøster som var både utseendefokusert og klesbevisst, og hun sutret litt over å måtte gi slipp på dillet sitt - men i dag ser hun tilbake på det som en utelukkende positiv erfaring og hun sier selv at hun skulle ønske at det var sånn her også. Det krever fjortis-mot å skulle droppe sminke og stæsj når "alle andre" bruker sånt, og jeg personlig har arkivert dette under arkfanen "pick your battles".
Hensikten med skoleuniform vil slik jeg ser det ikke være å gjøre alle unger like, eller fjerne en hver sosial forskjell. Det går jo ikke. Men det at skolesituasjonen blir mest mulig nøytral, slik at fokus blir på læring og det sosiale får mindre fokus på klær og stæsj (og kanskje da mer på "ekte verdier"?) vil etter min mening være gunstig.
Jeg er for skoleuniformer. Jeg ser jo på THIS, de har skoleuniformer som består av fargerike t-skjorter, hettejakker, collagegensere og dongeribukser, mulig de har noen ytterjakker også. Det ser ut til å fungere bra, og selvfølgelig fjerner det noe av klesstyret fra skolearenaen. Det vil aldri fjerne alt, men det å endre normalbildet i skolesituasjonen og utstyre dem med klær som viser tilhørighet til skolen ser jeg ikke noe negativt med. Og de går jo med de klærne også etter skoletid, det ser ikke ut som om de skjemmes av dem for å si det sånn.
Jeg synes jo godt at skolen kan si noe om hva som er tillatt av vesker og sekker også. Nei, det vil aldri fjerne alt press, men det å fjerne noe av presset i skoletiden i det minste må jo helpe litt.
Men dette var en kostskole, ikke sant? Jeg anser det som lettere å opprettholde uniformskrav i en slik setting, og som du sier, ble fritidstøyet også styrt. Det er anderledes når noen unger drar hjem for å skifte til parajumpern, Louis Vuitton-veska, A&F-hettejakken og Poloskjorta, mens andre ikke har råd og loffer rundt i skoleuniformen.
På kvelden og i helgene var det ikke krav. Det var kun de tilreisende som hadde mengdebegrensninger på grunn av lite oppbevaringsplass på rommet. Ca halvparten av elevene bodde slik at de ofte reiste hjem i helgene, og disse elevene kunne da rotere klær fritt (selv om de altså kun kunne ha to sett liggende på skolen). Noen få helt lokale barn var ikke boarders, men var kun på skolen på dagtid. Felles for alle var at fritidsklær overhodet ikke var noen issue, det var ingen som brydde seg om ting var eksklusivt eller "måtte ha likt", selv om det selvsagt ble kommentert om noen hadde noe som var fint eller så "digg ut å ha på". Jeg var overrasket selv, for jeg hadde egentlig trodd at ungene nettopp ville ta den helt ut når de endelig kunne, men det var rett og slett ikke fokus på det. Jeg måtte dobbeltsjekke flere ganger med storesøster, for jeg syntes det hørtes for godt ut til å være sant. :knegg: (Jeg sier ikke at det er sånn overalt, men dette er vår erfaring (n=1) og det farger selvsagt min oppfatning av skoleuniform som konsept.)
De skulle ikke bruke uniformen på fritiden, da måtte den av (spares).
Men da er det jo ikke uniformen som er cluet, men kulturen rundt klær og status. Og den kan du ikke fjerne ved uniformsbruk. Uansett så må foreldrene stramme inn og skjerpe seg. Jeg kjenner meg jo ikke igjen i "ta den helt ut" og jag etter dyre klær, det er rett og slett ikke kultur for det på vår skole. Men det kan det jo lett bli, om foreldrene tillater det og barna vil ha det.
Selvsagt. Men når man ikke har anledning store deler av døgnet til å fokusere på klær og status så mener jeg at også "behovene" blir mindre. Jeg husker da jeg jobbet på sykehus og brukte uniform; så mye av min tid ble tilbragt i hvit frakk at de få timene jeg hadde av fritid i uken ikke krevde noen diger garderobe. Da jeg jobbet i almennpraksis og brukte vanlige klær med frakk utenpå merket jeg at jeg kjøpte mer klær, og nå som jeg må være velkledd hver dag - big difference. Hvor mye hvert plagg koster er jo en ting, men mengden/utvalget og variasjonen er en annen; det er skikkelig pes egentlig (og litt gøy). Jeg tror mange ungdommer ikke hadde giddet å bruke masse penger på statusobjekter de ikke ville få vist frem i større grad. Feks var det uaktuelt for storesøster å bruke sparepengene sine på noe annet enn en skoleveske - en liten håndveske eller selskapsveske (som var billigere) har hun jo veldig sjeldent bruk for. Hadde skolen hatt obligatorisk skolesekk hadde hun heller aldri kjøpt den. Men nå, som hun kan bruke den hver dag, så er det verdt pengene på en måte (i fjortis-perspektiv that is).
Jeg tror ikke at dette er helt gjengs altså. Der vi bodde i UK (barna var for små til å gå på skole), tok de den absolutt helt ut de få dagene i året de ikke trengte uniform. Det var et par fredager i året de kunne betale ett pund til veldedighet for å ha på "vanlige" klær. Jeg tok samme buss til jobb som fjortisene tok til skolen, og snakk om fokus på klær og utstyr. :what:
I tillegg har jeg familie i UK, og nevøene mine er i hvertfall veldig opptatt av merkene på klærene de bruker når de ikke er på skolen, vil tro det er ganske normalt.
Det tragiske her er jo at man ikke greier å si nei når man mener nei. Å innføre allmenne regler for å gjøre det lettere for foreldrene å oppdra ungdom til fornuftig økonomi høres... ja... det høres ikke bra ut. Verken for ungdom eller forelder.
Litt på siden av tråden - men jeg er veldig enig med forbrukerøkonom Silje Sandmæl for at det bør mer inn som tema i matematikkfag/samfunnsfag hvilke konsekvenser det har hvilke valg som tas av innkjøp av dyre klær og vesker - mot sparing til egen bolig f.eks.
Så lurer jeg på; hvordan forholder klassestyrere,lærere,skoler når elever tropper opp med alt dette "utstyret"? Blir det diskutert - eller er dette tema som skolen forholder seg helt taus til?
Vel, nå får man Bergans skalljakke til ungdom til 1000-1500 kr (fullpris), som regel billigere, siden det stort sett alltid er salg på en eller annen sportsbutikk. Ikke akkurat det samme. Nå synes vi det er veldig kjipt om slike ting blir borte eller ødelagt også (jakkene vi har kjøpt har kostet 400-700 tror jeg), men verdien er ganske forskjellig.
Nei, hvorfor skulle skolen ha ansvar for det? Den har jo ikke noe ansvar for skolesekker, vinterdresser, diabloer, klokker, ski, gymtøy - noe som helst?
Men helt ærlig tror jeg ikke det er så mange av veskene som er femsifret beløpt altså. De aller fleste vil nok ligge på prisen på ei vinterjakke. De tilfellene som media har dratt frem siste dagene er ganske så ekstreme. Gud vet hvor mange jenter jeg ser i Oslo hver dag med disse veskene og jeg har enda til gode å se flere av disse ekstreme variantene du her snakker om.
Min 12-åring har bergensk dunjakke, og den kostet rundt tusenlappen tror jeg. Ikke på salg engang. :plutselig kaldt:. Kjøpt i fjor, men passer fortsatt så vil tro den er str rundt 14 år
For meg så er ikke problemet ett og annet pricey objekt, problemet er når det blir noe alle "må" ha. Uansett om det er vesker, jakker, bukser, dingser eller turer.
Jeg synes det er tullete å innføre skoleuniform fordi man ikke har guts nok til å nekte barna sine noe. Men typisk tankegang for dagens foreldre, dessverre: Vi orker ikke si nei/ bli upopulære/ engasjere oss selv, la oss se om ikke skolen kan lage noen felles regler. :gal:
Ja, og om det egentlig har noen virkning på det opprinnelige problemet eller er gjennomførbart, er irrelevant, så lenge ikke vi må gjøre noe med våre holdninger og våre grenser. :nemlig:
Og bare så det er sagt, hvem trenger seriøs forskning når man har "eksperter" på så mye og mangt. Jan Thomas er for skoleuniform. Han tror det vil løse mange problemer i forhold til at skolegården ikke blir en catwalk. :nemlig:
Jeg er egentlig mest fascinert over at de orker å bære skolebøker og pc i en veske? De må da bli utrolig slitne av vekten? Jeg orker ikke å gå med veske med sånt i, og jeg bærer ikke langt.
Vel, det kommer an på hvor lenge man sparer og hvor hardt man jobber? Mange ungdommer har jobb. Min datter har ikke det, men hun arbeider hjemme. Og så mye som hun gjør, får hun fete ukelønner. Vinn-vinn for begge to; jeg har hushjelp, hun sparer til veske. :D
Når det er sagt har hun ikke tenkt å bruke 13 000 på veske, heldigvis. Det får holde med et par tusen, syns hun.
.jpg)
