Elise sa for 9år siden:

Hva, svarer ikke engang på telefonen hans?

Jeg begynner å lure på om vi er helt totalt skrullete. :knegg: Vi har ikke hustelefon, så mobiltelefonene er også erstatning for hustelefon. Alle kan svare når det ringer, men de andre svarer da gjerne "hei, det er Elises telefon" hvis det er min telefon de tar. Hvis de ser at det er f.eks "Karis mamma" som ringer, så tar gjerne Kari telefonen, selv om hun da er venninne av datteren min.

Katta sa for 9år siden:

Teoretisk sett mulig å gå inn på den andres ulike kontoer: veldig vanlig. At man faktisk gjør det: ikke vanlig. Mannen kan de fleste av mine passord tror jeg. Jeg kan hans. Hadde vi ikke hatt respekt nok for hverandre og stolt nok på hverandre til å være sikker på at dette ikke ble brukt feil hadde vi jo ikke kunnet ha det. Det er en selvfølge at han ikke leser mine meldinger og min mail med mindre han blir bedt om det.

Men når man sender sånt sm meldinger, mail og skriver på fb er det viktig å huske at på epledingser kommer sånt opp i summarisk form på låst skjerm.

Anne C sa for 9år siden:

Nei det gidder jeg ikke. Han kan ringe de opp selv hvis han vil. Min hører han aldri, for jeg har nesten aldri på lyd.

Katta sa for 9år siden:

:knegg: Hos oss er det helt vanlig å ringe den andre hvis man ikke får svar hos en av oss. Vi tar hverandres mobiler ja.

venla sa for 9år siden:

Vi betaler inn til regningskonto for alle faste utgifter, og til et felles kort som brukes til mat, gaver og ting til barna. Så egne konti til eget forbruk, sparing og utgifter.

Har felles postkasse, men det stopper der.

Anne C sa for 9år siden:

Men det er ikke noen regel vi har altså. Og det er faktisk veldig sjeldent at folk ringer begge to for å få tak i oss. De eneste jeg kan komme på som gjør det er brødrene mine og moren til mannen. Kanskje gutta våre, men jeg ser jo ofte etter hvem som ringer. Er det broren min så tar jeg den kanskje, er det svigermor gidder jeg ikke. Bare hvis hun ringer meg.

Myria sa for 9år siden:

Vi har felles økonomi, men separate kontoer. Vi har hver våre PCer og telefoner og sjekker ikke hverandres PC/telefon, jeg tror ikke vi kjenner passordene til hverandre engang. Jeg har ingenting å skjule, men synes man kan ha et privatliv selv om man er gift. Og jeg synes det er greit at venner og kjente kan sende ting og vite at det er bare den det er ment for som får se det.

Magica sa for 9år siden:

Jeg deler ikke passordet mitt med noen altså, og vil ikke vite andres heller. Min epost, facebook etc er mitt.

Vi har dog en felles pc, og da vet vi selvsagt passordet begge to.

Og så er jeg (og han) pålogget ymse greier på nettbrett etc, og det hender jo at vi byttelåner og jeg har overhode ikke noia for at han skal se noe som er "mitt" - da jeg ikke har noe å skjule.

Linella sa for 9år siden:

Vi har felles økonomi. Hver sine kontoer, men full disposisjonsrett over hverandres kontoer. Kan ellers signerer hovedinlegget.

rine sa for 9år siden:

Det kan vi gjøre, kommer helt an på hvem som ringer, men som regel roper en av oss (fra do eller dusj :knegg: ) "ta den!" hvis vi vil det, eller "jeg ringer opp igjen" hvis det er mest praktisk. Den store forskjellen på å besvare en annens telefon og å (ha tilgang til) lese en annens SMS/mail, er jo at den som ringer er klar over fra første stund at han ikke snakker med riktig person.

007 sa for 9år siden:

Ja, jeg tror ikke det er uvanlig, i alle fall ikke i det kretser (både jobb og privat) der jeg ferdes. Å kalle det en symbiosetilværelse er forøvrig usaklig og barnslig, synes jeg.

Vi tar ikke hverandres mobiler uten å bli bedt om det.

Dixie Diner sa for 9år siden:

Nettopp. Jeg blir litt sånn :eek: over at folk IKKE kan ha det på samme måte som oss, men det er vel hva man er vant til.

Nextlife sa for 9år siden:

Det var ikke ment som kjipt når jeg kalte det for symbiosetilværelse, altså, men for meg som er ekstrenmprivat og bor i lag med en som er lik så fremstår nok det å ha tilgang til hverandres liv så fullstendig som symbiotisk.

Guava sa for 9år siden:

Vi har felles økonomi, hver våre kontoer, men disposisjonsrett på hverandres. Vi har i de femten årene vi har vært gift aldri hatt noen opphetede diskusjoner om økonomi tror jeg. Vi er temmelig samkjørte, ingen av oss har forbruk av en størrelse som gir utfordringer og vi er samkjørte med tanke på budsjett for familien. Vi hadde omtrent like lite med oss inn av økonomiske verdier i forholdet.

Dersom vi hadde vært annerledes konstruert eller jeg hadde vært etablert på nytt med mine-dine-våre barn og ulike verdier inn i forhold tror jeg at jeg hadde vurdert ting annerledes.
Slik vi har det nå hadde det bare vært bry og lite poeng i å skille økonomien,

Siden Mail, fb og sånt er nevnt så er det en ting som jeg ikke deler med mannen min. Jeg aner ikke hans passord og han kjenner ikke mine. Vi bruker heller ikke samme datadingser.

Pelen sa for 9år siden:

Vi har felles regningskonto, men resten rimelig separert hvilket vi begge syns er veldig greit. Da kan vi bruke penger på hva vi vil uten å spørre/sjekke med den andre eller å ha dårlig samvittighet for at vi bruker mer penger enn den andre.

IzziCreo sa for 9år siden:

Sånn har vi det også. Fullstendig uproblematisk. Men ingen av oss er inne og leser av den grunn. Det er jo ikke det det handler om for vår del ihvertfall.

Susse sa for 9år siden:

Her er alt felles. Vi har hver vår lønnskonto,men jeg styrer alt av regninger og vi bruker hverandres kort/overfører ved behov etter som hvem som har mest penger. Slik har vi hatt det i 20 år og ser ingen grunn til å endre på det.

Nextlife sa for 9år siden:

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

Katta sa for 9år siden:

Jeg velger jo å tro at jeg ikke blir sveket av en gal ex da selv om jeg vet det er eksempler på at det skjer. Jeg er imidlertid ikke så sikker på at det at vi har tilgang på hverandres nettbank utgjør den helt store forskjellen i den sammenhengen, man havner like mye i uføret hvis ektefelle tar opp så mye lån at man til sammen kommer ut med negativ saldo. Har man ikke særeie har man når man er gift felles økonomi uansett, det kommer mer an på hvordan man organiserer seg i hverdagen.

Nå deler ikke jeg digitale løsninger med mannen selv om han i teorien kan komme seg inn der. Og det de sender er da minst like privat som et brev man sender i posten. Man må faktisk fysisk inn og åpne andres post digitalt også. Som man kan gjøre med et brev i postkassa. Men nå tenkte du kanskje på de som har helt felles mail? For dem vil jeg tro at det går frem av mailadressen?

Jeg tror imidlertid det er lurt å ikke være naiv uansett hva slags informasjon man sender fra seg. Som sagt viser endel smarttelefoner ganske mye på låst skjerm, og da kan hvem som helst se.

Elise sa for 9år siden:

De 10-20-30 000 kr som står på konto da spiller liten rolle i det store og det hele, tenker jeg. :vetikke:

Dixie Diner sa for 9år siden:

Nå går jeg ikke rundt og er paranoid og tror jeg skal bli sveket av en gal eks. Jeg er ikke så dum at jeg ikke vet at alt kan skje, men etter 18 år sammen tror jeg at jeg faktisk kjenner mannen min godt nok til å tro at han ikke er syk i hodet. Hvis noen skulle klikke i dette forholdet, hadde nok folk forventet at det var meg, ikke han. :knegg:/:sparke:.

Nå håper jeg da også at de fleste er såpass lite naive at de faktisk ikke sender sensitiv informasjon til noen uten å vite at det er DEN personen som leser det og ingen andre. Som flere har nevnt over her så er dagens smarttelefoner ofte sånn at meldinger kan leses på fremsiden på en låst skjerm. Mailer og smser går vi uansett ikke inn på med mindre vi blir bedt om det, som jeg tidligere også har nevnt. Vi har ingen interesse av å lese hverandres private greier. Hadde jeg eller han hatt behov for å snoke, kunne vi som sagt ikke hatt det sånn som vi har det. ;)

007 sa for 9år siden:

Etter 25 år sammen er jeg naiv nok til å tro at et svik over natten ikke vil resultere i at han hacker FB, epost og mobil. I tillegg er jeg rimelig trygg på at han også vil at vi begge skal klare oss økonomisk ved et evt brudd, så jeg tror kontoen min er rimelig trygg. Og at jeg rekker å finne på nye passord både her og der.

Malama sa for 9år siden:

Jeg kan koden på mobilen hans, han har da bedt meg bruke den nok ganger til at jeg kan det. Men jeg gjør det jo ikke sånn annet enn 1)om han ber meg om det eller 2)om jeg trenger å ringe meg selv for å finne mobilen min.

Han kan definitivt passordet til mailen min, han satte den opp til meg (han har et domene, og informerte meg om at nå hadde jeg fått mail der, passordet er sånn (et han visste jeg kunne)

Og skulle han mot formodning gå fra å være normal til en gal eks over natta, så er det JEG som har sparepengene våre, så jeg tror jeg skal klare meg ;) Selv om han kan mailpassordet mitt, og jeg ikke har passord på mobilen

Floksa sa for 9år siden:

Akkurat så langt orker jeg ikke p dra paranoiaen min. Og jeg er normalt kongen av krisemaksimering.

LaBanga sa for 9år siden:

Jeg spurte om dette i en annen tråd en gang, og konkluderte da med at å sende meldinger til venninne som er gift/samboer, gjerne er det samme som å sende meldinger til mannen også.

Og ja, normalfungerende ektefelle kan rimelig fort bli klin gæærn. Selv de mest fornuftige.

Pøblis sa for 9år siden:

Vi har felles økonomi, felles lån og felles eiendom, men hver våre konti, hver våre epost og mobiltelefoner. Jeg tror kanskje jeg husker koden til bankkortet hans, tror ikke han kan min. Vi har begge jobber som forutsetter at vi har hver våre e-poster og telefoner. Jeg tar ikke telefonen hans hvis jeg ikke ser telefonen og ser at det er [felles barn] [stebarn] eller [kompis]. eller svigermor.

Vi krangler aldri om penger og fordeler utgifter etter inntekt.

Zulu sa for 9år siden:

Det hadde tatt meg fem minutter å endre passord på sårbare kanaler. Og å overføre noen håndpenger fra felleskonto til en konto bare jeg har tilgang til. Det store økonomiske oppgjøret må jo tas uansett i etterkant.

Vi har teoretisk tilgang til hverandres alt, med unntak av ting knyttet til egne firma og styreverv. Vi har felles konto (lønn, bruks, spare, lån, kredittkort). I tillegg har han en firmakonto og jeg har en sovende konto med visakort i en annen bank. We wouldn't want it any other way. Vi bringer inn og forbruker noenlunde likt.

Drømmedama sa for 9år siden:

Vi har alltid hatt helt felles økonomi, full åpenhet og ansvarlig frihet angående økonomiske disposisjoner og alt annet ville vært utenkelig for oss. Han drar inn mest, jeg bruker mest, perfekt fordeling.
Jeg besvarer for øvrig ikke min manns telefon, han ville ikke likt det. Som oftest er det jo også jobbrelatert så da er det ikke så mye vits i at jeg svarer. Han tar ikke min telefon heller, men det kan han gjerne gjøre for min del. Han er langt mer privat enn meg.

Apple sa for 9år siden:

Jeg må også si at selv om jeg satser på at vi er sammen resten av livet så er det mye enklere ved et vet brudd at vi har betalt 50/50 på så godt som alt. Vi eier like mye av boligen, både på papiret og også i praksis etter hva vi har betalt inn, hvordan vi har fordelt alt av løpende utgifter.

Apple sa for 9år siden:

Og så er det jo ikke sånn at man kan forutse reaksjoner. Selv oppegående fornuftige mennesker reagerer utenfor sin vanlige boks når de står oppe i kriser, svik, fortvilelse, tapsopplevelse og en kanskje usikker økonomisk fremtid. Man er ikke noe monster fordet, men reagerer annerledes i en slik situasjon.

Filifjonka sa for 9år siden:

Ja men sånn er det her også, selv om vi ikke har hver vår konto.

Chanett sa for 9år siden:

Vi har hatt alt økonomisk felles siden 1993. Helt uproblematisk. Aldri diskusjon. Vi jobber mot felles mål.

Når det gjelder telefon er min bare min. Ingen får åpne noe uten min tillatelse. Det er fordi jeg bruker den til kontakt med elever og foreldre. Jeg kan koden på hans mobil, men bruker den kun om han ber meg om det. Jeg har Fb. Den er bare min. Mail er også privat for begge.

Chanett sa for 9år siden:

Ja, og vi eier 50/50 av både bolig og gjeld.

løve70 sa for 9år siden:

Vi har ganske så delt økonomi. Deler selvsagt på utgifter til lån og felles regninger. Jeg tjener mest og betaler mest, men vi måler ikke på krona akkurat. Jeg kjøper stort sett all mat, alt av klær/utstyr til LilleVenn og betaler vaskehjelpen. Mannen betaler drivstoff til bilene, andre utgifter til bilene, samt alt av ting som har med hus/hage å gjøre. Han bruker mye penger på diverse verktøy og sånn, jeg bruker ganske mye på klær. Synes det er veldig greit å ha den biten separat.

Vi har (selvsagt) ikke tilgang til hverandres Mail/mobil, men jeg kan finne på å svare på hans mobil dersom jeg hører den ringer, han ikke er tilgjengelig og det er noen vi begge kjenner.

Anne C sa for 9år siden:

Når det gjelder telefonen min så bruker ingen andre i famililen min den.
Jeg synes det er snodig at hos den ene broren min så bruker alle sammen alle sine telefoner. Barn og voksne.

Gutta mine lærte tidlig at de ikke skulle bruke mobilene til meg og mannen mine. Men lov til å kanskje å spille et spill hvis ikke noe annet er tilgjengelig, men aldri ellers. De har alltid respektert at mine dingser er mine dingser.

Erica sa for 9år siden:

Vi har felles kontoer og totalt felles økonomi. Funker helt greit for oss da vi har lik holdning til pengebruk.
Når det gjelder pc, telefon og tilganger så deler vi ikke det nei. Mannen kan nok kanskje koden til min telefon tror jeg (han har sendt noen meldinger for meg når jeg har kjørt bil), men han bruker ikke telefonen min annet enn når han får beskjed om det. Jeg har ikke hans passord.
Jeg har ikke noe å skjule, men har jo venner som sender meg ting som er ment for meg, og ikke mannen, så derfor er dette privat.

Floksa sa for 9år siden:

Dersom en av oss hadde hatt jobb der telefontig hadde vært privat hadde det vært noe annet. MEn her kommer meldinger, eposter og samtaler hipp som happ på begges telefoner og vi har helt fri flyt. Også til ungene.
Om noen sender meg sms eller epost mer svært personlig materiale får det være deres problem. De siste 37 årene har det ikke vært noen tilfeller.....

Strå sa for 9år siden:

Vi har egentlig helt felles økonomi, men litt delt også, med noen egne konti. Hvem som betaler hvilken regning spiller ingen rolle, for det trekkes stort sett fra den samme kontoen uansett. Vi liker å ha flere bank- og kredittkort i forskjellige banker tilfelle noe skulle skje. Hva dette noe er har vi ikke klart for oss. :confused:

Det nærmeste vi kommer uenighet om pengebruk er at jeg syns han bruker for lite penger på klær som ikke er jaktklær. :D

Når det gjelder nettsteder, dingser, telefoner og slikt har vi ingen uttalte regler. Om jeg tar hans når den ringer avhenger av situasjonen. Ved ukjent nummer tar jeg den i hvert fall, for da kan det være viktig at han blir nådd. Da sier jeg noe slikt som "Strå svarer for Helten, jeg leverer telefonen til ham nå." Vanligvis, og det gjelder uansett hvem sin telefon det er, så bringes den til eieren med beskjed om at telefonen din ringte.

Jeg vet hvor alle passord er, i tilfelle rottefelle og vice verca, men det er jo helt uaktuelt å lese Heltens post, det er jo lovbrudd! :skremt: Og lite forenelig med tilliten vi har til hverandre, altså hvordan VI mener at tillit skal være. Han kan godt låne min PC ved behov, men vil han? Hrmpf, han liker den ikke! :leppe:

Ruslebiffen sa for 9år siden:

Vi kjenner delvis hverandres passord og begge kan den andres telefonkode. Vi bruker svært sjelden hverandres dingser, men det har hendt at jeg har måtte bruke mannens pc eller telefon og omvendt, men ikke uten å spørre først.

Vi tar aldri hverandres telefon når den ringer med mindre det ropes "kan du ta den??".

Jeg bekymrer meg svært lite for at mannen skal bli klin gæern over natta.

Input sa for 9år siden:

Jeg blir virkelig litt sånn :gal: når noen forteller at de ikke har en teoretisk tilgang til partnerens mobil, epost osv. Hadde mannen min tviholdt på at mobilen hans var superprivat og hatt en kode jeg ikke fikk vite, hadde jeg lurt alvorlig på hva i all verden han holdt på med. At jeg kan, betyr derimot ikke at jeg gjør det. Men vi bruker innimellom hverandres mobil til å surfe litt, ta bilder med osv. Hadde vært helt snålt å ha et strengt skille mellom min og din både på tlf, ipad og laptop.

Pebbles sa for 9år siden:

Ja, det er viktig for meg også.

Jeg ble :sjokk: da kameraten til yngstemann sende sms til meg fra morens telefon som svar på en samtale jeg og moren hadde på gang ang vennskapet mellom sønnene våre. Midt i en personlig samtale ment for voksne øyne kommer altså hans mening - og han har lest alt jeg har skrevet. Veldig feil. Jeg tror det er den eneste gangen jeg har ringt en forelder og vært sint. Mine barn får streng beskjed om å anse andres meldinger som private. De får spille på telefonen men går ALDRI inn på mail eller sms. Mannen og jeg har passord til hverandres telefoner men vi går aldri inn og leser. Det synes jeg er helt uhørt å gjøre - ikke bare av hensyn til partner men av hensyn til de som har sendt meldinger ment for
hans øyne.

Veslemøya sa for 9år siden:

Ja, vi er jammen forskjellige. Jeg har kun tatt telefonen til mannen hvis den ringer og han er forhindret i å ta den. Jeg har aldri gått inn på den ellers. Og jeg mistenker overhodet ikke at han har noen hemmeligheter for meg, selv om jeg ikke kan koden hans.

Det eneste vi kan av hverandres koder er pinkode til betalingskort siden vi låner hos hverandre når en av oss er blakke.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt, og det trenger ikke være så strengt og mystisk. Jeg opplever ikke at privat betyr "superprivat", eller at en kode betyr at vi holder noe skjult for hverandre. Jeg lurer ikke i det hele tatt på hva mannen min holder på med selv om jeg aldri har spurt om kodene hans. Og det tror jeg er helt gjensidig. Det er aldri noe behov for å bruke den andres telefon eller pc rett og slett.

rine sa for 9år siden:

-ea- sa for 9år siden:

Neinei, de har selvsagt samme etternavn, noe annet skulle tatt seg ut! :humre:

-ea- sa for 9år siden:

Ja, lite datakyndige folk eller sånne som ikke bryr seg, da kan det godt hende at sms til vedkommende havner på barnas iPad for alt man vet.

De som jeg evt sender "privat" til, der har jeg forsikret meg om at det er kun mottakeren som kan lese meldingene, og ikke mann/kone/barn/hvem som enn låner en iDings der i huset.

Input sa for 9år siden:

Det er ikke sånn at han umiddelbart har opplysningsplikt om koden sin dersom han f.eks. endrer den, om jeg hadde spurt og han hadde insistert på å holde den hemmelig, hadde jeg lurt. Det ville vært rart for oss om han ikke like godt kunne brukt min tlf til å surfe med som sin egen, dersom min var nærmest.

Filifjonka sa for 9år siden:

Ok, det er ikke rart for oss i det hele tatt, og jeg har aldri spurt om koden hans.

Anne C sa for 9år siden:

Brodern og kona har ikke styring på iMessage og sånt. Jeg vet aldri hvem jeg sender melding til når jeg sender til broren min eller kona. Plutselig er det dattera som svarer. Alle epledingsene mine har samme iTunes, men jeg har slått av alt av iMessage på alt unntatt de dingsene som kun brukes av meg.

vixen sa for 9år siden:

Vi har separate kontoer og ikke tilgang til hverandres nettbank, kort og mailer. Vil allikevel si vi har rimelig felles økonomi.

Myria sa for 9år siden:

Jeg stusser mer over at man spør i det hele tatt. Det har aldri falt meg inn å spørre om koden til mannen min, hva i all verden har jeg å gjøre med hans telefon når jeg har min egen?

Apple sa for 9år siden:

Enig. Har knapt tenkt på det, aldri hatt behov for hans dingser eller koder.

007 sa for 9år siden:

Tja. Om man, helt hypotetisk, er i skibakken og ønsker å filme far og datter på brett, og egen iPhone kobler ut pga kulden (:gaah:) - da er det greit at man kjapt kan få overakt den andres telefon i trekket, at koden kan overbringes og at man kjapt kan forevige øyeblikket. For eksempel. Har man da god hukommelse og en mann som er et vanemennesken kan man koden ganske lenge. Fremdeles hypotetisk.

Nextlife sa for 9år siden:

Det er ikke som om at verken jeg eller min man tviholder på verken mobil, pc, kodebrikke, kortkode osv, det er bare en veldig gjensidig forståelse på at dette er private greier som den andre ikke har tilgang til.
Jeg blir helt :gal: ved tanken på at noen som helst andre skal surfe på min mobil, inkludert min mann.

Jeg anser meg heller ikke for å være spesielt paranoid, jeg er gift med verden beste fyr som jeg håper jeg skal fortsette å være sammen med.
Det har jeg trodd en gang tidligere også, men da satt jeg igjen med både metal og økonomisk skjegg i postkassa, gitt, det var altså en slik som endret personlighet og adferd på dagen.

Nextlife sa for 9år siden:

Ja, og om min man har hemmeligheter for meg så tenker jeg at det er ok, så lenge det ikke går på svik i forholdet.
Vi er to unike personer med hver våre jobber, mange venner vi ikke har felles, og jeg har et behov for at mannen min har respekt for at det ikke er alt jeg deler med han.

Myria sa for 9år siden:

Veldig enig.

Katta sa for 9år siden:

Hos oss har det skjedd at det har vært praktisk å få den som er hjemme til å skrive ut noe fra mail. Det har også vært tider hvor vi ikke hadde nok elektroniske dingser til at de var helt private og ikke minst er det mannen som drifter datagreier. Det betyr ikke at han har for vane å lese privat mail. Det meste som kommer har svært lite privat karakter også. Jobbmail er kun tilgjengelig via krøkkete pålogging bare jeg kan.

Input sa for 9år siden:

Vi er begge av typen som på ingen måte ønsker å være avhengige av å ha med oss tlf hele tiden, så det kommer nok litt derfra. Om vi er ute på tur er det gjerne bare én tlf som er med f.eks Hadde jeg vært avhengig av tlf min og alltid hatt den hele tiden, hadde jeg sikkert heller ikke sett behovet for å låne mannens.

Hemmeligheter er forøvrig helt greit her også. Det er f.eks. ikke alt som blir sagt i kommunikasjon mellom faren til poden og meg som blir delt med mannen, og det samme tar jeg for gitt at gjelder hans kommunikasjon med moren til hans barn.

Floksa sa for 9år siden:

Mens jeg synes det er helt utrolig rart og definitivt uakseptabelt å ta slike ting på sms. Alle jeg kjenner har "fri flyt" på slike ting og å sende sensitiv info om unger på sms er helt utenfor.

Pebbles sa for 9år siden:

Floksa, det var ikke sensitivt. Det var en "skal x overnatte her eller skal y overnatte hos dere, kanskje?"-greie. Det var en samtale mellom voksne.

Poenget er at både voksne og barn er vant til å skille privat fra offentlig info. Og "fri flyt" på tilgang til andre menneskers sms/mail er definitivt utafor.

Floksa sa for 9år siden:

For deg er det slik. For oss er det ikke slik. Ingen av oss har rett til å hevde at det ene er "rettere" enn det andre.

Pebbles sa for 9år siden:

Legger du merke til at du selv bruker ordet "utafor" om noe jeg gjør men reagerer negativt på at jeg bruker det samme ordet om noe du gjør?

Man kan mene noe om ting andre gjør om det får konsekvenser for folk utenfor familien. Jeg bryr meg ikke med om folk i et ekteskap utveksler passord eller ikke. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine personlige tekstmeldinger til en venninne blir lest av mannen hennes, f.eks.

Floksa sa for 9år siden:

Jeg reagerer ikke negativt. Jeg er uenig.
og hvordan folk du sender meldinger til oppbevarer disse er jo noe du bør ha avklart før du sender dem. Min telefon er på ingen måte privat.
Om noen skulle sende meg sensitivt materiale på sms så får det stå for deres regning. Det ER faktisk ikke mitt problem. Jeg har ikke noen taushetsplikt.

Dixie Diner sa for 9år siden:

Det har hendt at jeg har glemt mobilen min hjemme og vil låne hans for å sjekke noe på nett eller ta et bilde eller lignende. Det skjer ikke ofte, men det HAR skjedd. Nå husker jeg aldri koden hans engang, men spør jeg om den, får jeg den. Jeg hadde stusset veldig om han hadde nektet å gi meg den, DA tror jeg jeg hadde blitt litt paranoid. Men det er fordi det føles helt unaturlig for oss å ha det sånn, vi har alltid hatt det veldig åpent mellom oss.
Jeg bryr meg forøvrig ikke om ei venninnes mann svarer på en PM eller sms jeg sender. Jeg er oppegående nok til å aldri skrive noe sensitivt på slike arenaer uansett. At folk ser på det på en annen måte er selvsagt helt greit.

Nextlife sa for 9år siden:

Jeg blir oppriktig negativt overrasket over svaret ditt, Floksa.
Om du var min venninne og vi hadde kommunikasjon via mobil eller FB, så tenker jeg at jeg sender mine meldinger til Floksa, og ikke Floksa, hennes mann, 4 barn og svigermor, og muligens andre familiemedlemmer.
Jeg forstår bare ikke hvordan noen kan tenke at min personlige kommunikasjon med en annen person skal forventes å kunne leses av en haug andre mennesker?

Jeg tror ikke jeg kjenner noen jeg vet har det slik Floksa og andre i tråden her beskriver, så jeg blir rett og slett litt himmelfallen over det.

Anne C sa for 9år siden:

Jeg regner faktisk med at når jeg sender en sms til en venninne, så kommer den til henne. Hvis hun deler alt med hele slekta så regner jeg også med at hun sier i fra om det.

polarjenta sa for 9år siden:

Men det har jo Floksa sagt at hun har gjort.

Anne C sa for 9år siden:

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

007 sa for 9år siden:

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Anne C sa for 9år siden:

Noen av venninnene mine sender meg mer personlige ting enn det.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg åpner ikke brev adressert til andre og jeg åpner ikke sms'er på andres telefoner. Å respektere andres privatliv er viktig, hvorvidt innholdet i en tilfeldig sms er trivielt eller av mer personlig karakter er underordnet.

Floksa sa for 9år siden:

Her er vel kjernen. Jeg har ALDRI mottatt en sms med et innhold mannen min ikke kan lese. Aldri. For meg er det helt utenkelig at noen skulle sende slikt i en sms. Det er helt langt utafor hva min omgangskrets gjør. I realiteten er det ikke slik at barna eller mannen aktivt går inn på telefonen min og leser (jeg gjør det på hans, klok av skade da viktig info aldri ble lest, gang på gang) men alle har koden og mine smser kommer opp i forhåndsvisning på låst skjerm.

Og som nevnt, ingen sender sensitiv info. Men hadde jeg plutselig fått bekjente som gjorde det ville jeg varslet ifra. Men det er nok langt vanligere å ha slike ting felles enn det kommer fram her for jeg kjenner INGEN som ikke svarer på partners telefon. Ingen!

Trixie sa for 9år siden:

Sent inne i tråden.
Vi har delvis separat økonomi. Ikke tilgang til hverandres kontoer, vet ikke hva den andre tjener helt eksakt, fordeler sånn delvis utgifter og hva vi bruker resten på er privat sak.

Jeg har for øvrig ikke tilgang til mannens telefon, og får heller ikke koden om jeg spør, han kan åpne den for meg om vi skal ta et bilde, men det er det.
Han har heller ikke tilgang til min telefon.
Jeg forventer at det jeg sender til mine venninner kommer til dem og ikke andre, og motsatt.

Dixie Diner sa for 9år siden:

Samme her. I min verden er det helt tullete å sende såpass sensitive meldinger på pm eller sms til folk, at man må være skråsikker på at ingen andre kan komme over det. Men for all del, ser jo at folk tenker annerledes. For ordens skyld, det er stor forskjell på å ha teoretisk tilgang til partnerens telefon og pc (jobbgreier kan holdes utenfor, det har jeg ikke uansett), og å faktisk lese det som står der. Jeg kan lese alt jeg vil av mannens greier om jeg vil, men jeg gjør det aldri. Såpass respekterer jeg ham og vice versa. Kunne aldri vært i et forhold der vi ikke stolte på hverandre.

Katta sa for 9år siden:

Det er ikke alt mannen skal ha tilgang på da. Jobbgreier har han som sagt ikke tilgang på, ikke i teorien engang. Det hadde vært langt utenfor.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Floksa og mannen driver jo en bedrift sammen, jeg ville synes det var langt snålere om de ikke svarte på hverandres telefoner og sånt.

Jeg kjenner flere som i praksis deler mobiler og epostkontoer, og skriver så godt som aldri noe jeg ikke kan tåle bli lest i en videre krets enn kun opprinnelig mottaker. Det gjelder forøvrig jobbmailer også. Kan jeg ikke stå for at den videresendes til omtrent alle og en hver, så er det et noe man heller tar på telefon eller ansikt til ansikt.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

Teofelia sa for 9år siden:

Men dere som syns det er sjokkerende at andre enn mottager kan lese SMS-er dere sender, har dere kjennskap til hvordan iPhone behandler slike meldinger? Når jeg får en SMS, så piper telefonen, og hele SMS-en (hvis den er kort) flasher opp på skjermen, uavhengig av om telefonen min er låst med kode eller ikke. Hvis da telefonen ligger på kjøkkenbordet (som den ofte gjør) der mannen min sitter og drikker kaffe (som han ofte gjør), så er det jo vanskelig å unngå å få med seg i alle fall noe av meldingen, siden blikket automatisk vil dras mot noe som piper og lyser opp.

Og hvis man slurver med Apples iMessage-innstillinger, eller bare er uoppmerksom i forbindelse med en oppgradering, så dukker plutselig meldingene opp på datteren sin iPad. :btdt:

Det er greit å være obs på slike mekanismer altså, før man bruker SMS som kommunikasjonskanal for sensitive opplysninger eller veldig private samtaler. Det er ikke gitt at de forblir private, selv om venninnen din sin mann ikke har mobilkoden hennes og aldri ville drømme om å lese meldingene hennes.

Drømmedama sa for 9år siden:

Jeg låner innimellom telefonen til mannen min eller en av barna, eller en pc eller nettbrett, men har da aldri lest meldingene/mailene deres. Selvsagt ikke, det anser jeg som privat og det er like fjernt for meg som å rote i skuffene til datteren min eller å sjekke personlig post til mannen min. Jeg ville ikke likt det om noen av dem gjorde det med meg heller. Ikke noe vi har hatt behov for å diskutere noengang forresten, for oss er det bare helt uakseptabel oppførsel.
Jeg bryr meg forresten ikke så mye om hva vennene mine gjør med det jeg sender dem, det er ikke så inmari hemmelig så det er vel opp til dem å ta avgjørelsen om hva de ønsker å dele med hvem. Jeg skriver for så vidt ganske personlige meldinger, men jeg dør jo ikke hvis flere leser dem, jeg kjenner at jeg ikke gidder å tenke så mye over hvorvidt jeg skal bli litt fornærmet eller ikke.

millact sa for 9år siden:

Det er jeg enig i!

Floksa sa for 9år siden:

Jeg gjør det. I vår kontakt med andre bedrifter, fotballag, korps, skole og barnehagen så er det helt hipp som happ hvilken telefon info sendes til og mannen er en sløving til å sjekke sms og flere ganger har viktig info blitt avglemt.

Teofelia sa for 9år siden:

Jeg har for øvrig både mobilkode og passord til mannen, og han har mine. Ingen av oss ville drømme om å lese den andres meldinger uten at vi ble spesifikt bedt om det.

Katta sa for 9år siden:

:knegg: Jobbmail er nesten enda skumlere sånn sett ja, vips er man kopiert inn i en mail til halve bedriften.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg åpner heller ikke sjelen min per sms men jeg skriver nå en gang en melding ment for mottakerens øyne, ikke en offentlig kunngjøring.

Jeg skriver og mottar regelmessig både sms'er og mailer med innhold som ikke "kan leses av alle", både av foreldre og elever på jobb og fra/til mannen, nær familie og nære venner. Jeg tar for gitt at man har overført "leser ikke andres personlige brev" til "leser ikke andres personlige mail og sms" og jeg opplever at folk jeg kjenner både personlig og profesjonelt også behandler elektronisk post som den tradisjonelle posten.

Å ta telefonen er noe annet - der blir som en skrev tidligere i tråden noe annet, for da vet den som ringer umiddelbart hvem man snakker med.

Katta sa for 9år siden:

Det blir litt som at jeg har tilgang til familiens post også, det ligger jo der. Men jeg åpner det jo ikke uten å ha fått beskjed om det likevel.

Katta sa for 9år siden:

Ja, men det er forskjell på å I TEORIEN ha tilgang på det (altså at man ikke føler behov for å legge brevene i en safe etter å ha mottatt dem rekomander for å dra parallellen fra postverket videre) og at man faktisk gjør det? De fleste av oss som sier man har tilgang på hverandres dingser vil jo ikke gå inn for å lese mail og meldinger?

Pebbles sa for 9år siden:

Nettopp. Jeg har tilgang på mannens telefon og mail men leser aldri.
Men mange her skriver jo at de gjør det og at et er noe man må regne med at andre gjør.

Katta sa for 9år siden:

Er det mange som har skrevet det da? Det endel har prøvd å få frem er at meldinger popper opp på låst skjerm. Mail kan finne på å bli lest høyt hvis telefonen er koblet på handsfree i bilen. :humre: Og når man ringer til noen sitter de plutselig med telefonen påkoblet anlegget i bilen og er ikke alene. Når noe virkelig er hemmelig er det lurt å sikre seg at det bare er den ene som hører. Selv om det for de fleste av oss ikke er naturlig å gå inn på ektefellens mail og meldinger.

Men jeg kjenner faktisk endel som bare har felles mailkonto som de bruker begge to også, det var jo ganske vanlig for endel år siden. Noen har det fortsatt sånn.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg skjønner ikke at folk vil ha innstillingene sånn at hele/halve meldingen kommer opp på låst skjerm. Det er IHVERTFALL veldig lite privat.

Floksa sa for 9år siden:

Vi har kun felles Mail ja. Dog i hvert vårt navn men mannen har vel sjekket Mail 2 ganger på 15 år så det skulle vært stusselige tilstander om ikke jeg sjekket den mailen som står i hans navn. All Mail går inn i samme mailprogram og sjekkes samtidig. På en ulåst pc hele familien har tilgang til. Jeg tror vi lever en kjedelig liv altså. Vår Mail en 60% reklame, 35% bedriftsmail og resten er info om verv og fritidssyssler for barna.

Floksa sa for 9år siden:

Men altså! Jeg lover at om noen skulle begynne å sende meg personlige meldinger så skal jeg si i fra om at det ikke går.
For det er helt fjernt for meg å sende slikt på sms, messenger, fbchat osv. Mail, til nød.

polarjenta sa for 9år siden:

Det hadde jeg gjort, men jeg hadde tatt hensyn til at andre faktisk kan lese meldingene. Det er ikke et stort problem for meg. Jeg har en venninne som jeg vet deler veldig mye til mannen sin, da understreker jeg at jeg ikke vil at han skal vite noe om det er noe. Som regel spiller det ingen rolle for jeg hadde sikkert fortalt han det samme om han var der.

-ea- sa for 9år siden:

Jeg har opplevd å ringe et styremedlem (enslig dame) og diskutere en sak som gikk spesifikt på bl.a. personer og deres økonomiske forhold, og etter å ha diskutert lenge og vel så hører jeg en annen stemme sier "heia -ea-". Viste seg at tlf var på høyttaler og besøket hennes (som var noen jeg kjente) hadde hørt hele diskusjonen vår og alle argumentene mine. Da ble jeg månebedotten over at hun ikke hadde sagt fra. :dåne:

Teofelia sa for 9år siden:

Det er standardinnstillingene på en iPhone, hvilket betyr at man bare må akseptere at de aller fleste iPhone-brukere har det slik, enten fordi de syns det er praktisk, fordi de ikke gidder å bytte eller fordi de ikke har den fjerneste anelse om hvordan det gjøres eller at det i det hele tatt er mulig.

Sånn ser det ut på telefonen min, hvis den ligger på kjøkkenbordet for seg selv, og en melding tikker inn.

Filifjonka sa for 9år siden:

Jeg vet at det er standardinnstillingen og at det er veldig vanlig å beholde den. Men det hindrer ikke at jeg syns begge deler er utrolig lite lurt. :humre:

For eksempel satt jeg ved siden av en voksen dame i forelesning, som fikk en skikkelig het melding med hjerter osv. fra ny kjæreste - jeg kunne ikke unngå å ta den inn i løpet av det sekundet den dukket opp foran øynene mine. Hadde vært greiere både for henne, meg og antagelig kjæresten om denne meldingen hadde blitt mellom de to.

Input sa for 9år siden:

Nei, men det hadde ikke spilt noen særlig rolle om jeg gjorde det. Ingen av oss mottar noe særlig privat på sms og hvis han skal gi en kort beskjed til moren sin, bruker han like gjerne min mobil som sin egen.

For meg er det også helt sært å sende sensitiv informasjon på sms.

Toffskij sa for 9år siden:

Nå fikk du meg til å forandre meldingsinnstillingene mine, Fjonka! (Det var sikkert på tide, siden jeg har uansett irritert meg i evigheter over å få to lydvarsler om hver sms. :knegg: )

Filifjonka sa for 9år siden:

Det er ikke snakk om sensitiv informasjon som i taushetspliktbelagt. Men jeg syns ikke det er rart i det hele tatt å diskutere ganske personlige ting på sms.

Teofelia sa for 9år siden:

Det står du jo selvsagt fritt til å mene, men det er jo også utrolig lite lurt å ikke ta hensyn til at dette er virkeligheten for svært mange, når man skriver en SMS. (Jeg antyder ikke at du ikke gjør det, Fjonka. Det var bare en generell kommentar.)

For min del så har jeg det slik fordi det er praktisk. Jeg kommuniserer aldri om private ting på SMS og kan knapt huske å ha mottatt en SMS som det hadde vært problematisk at noen andre enn meg leste. Hadde jeg brukt SMS til intime betroelser, hadde jeg sikkert fikset innstillingene.

Jeg har for eksempel fikset innstillingene for Facebook Messenger, som av og til inneholder noe mer privat kommunikasjon, men jeg kan jo ikke vite sikkert at mottaker har gjort det, og det er jo greit å ha i bakhodet når jeg skriver. (Alle meldingskanaler kan oppføre seg slik som SMS-en min over på en iPhone, avhengig av hvilke innstillinger man setter den til. Og full åpenhet på skjermen er gjerne normen for en app.)

Input sa for 9år siden:

Jeg savner akkurat den muligheten til å forhåndsvise meldingen på låst skjerm. Det er faktisk det eneste jeg savner fra iPhone etter å ha gått over til Android.