I "Gir du blanke i Harry Potter?"-tråden ser jeg at flere sier at de ikke liker eller ikke vil lese HP-bøkene pga. sjangeren, og jeg ser ofte ellers at folk sjalter ut hele sjangre av bøker som uleselige. Særlig fantasy, science fiction og krim troner høyt på statistikken over uleselige sjangre.
Har du en sjanger eller flere du unngår når du velger bøker? Hvorfor det? Har du lest noe fra sjangeren, eller har du bare avvist den i utgangspunktet?
Tror jeg har vært innom de fleste sjangre bortsett fra poesi. Å lese dikt har jeg aldri fått noe særlig utav. Mulig det er skolevesenets evige tolking, tolking, tolking som har ødelagt?
Jeg unngår "historier fra virkeligheten" og bøker av Danielle Steel og hennes like. Jeg har lest noe av sjangeren og funnet ut at det ikke er noe for meg.
Jeg liker Pirates, kanskje pga Johnny Depp og Orlando Bloom? Ringenes Herre var så kritikerrost at jeg måtte se dem, men jeg synes det var en lidelse. Filmteknisk flotte filmer, men det var det.
Jeg unngår eventyrsjangeren og science fiction basert på erfaring. Jeg har både lest og sett og gir meg halvveis. Disse sjangerene fenger meg bare ikke, og hvorfor bruke dyrebar tid på bøker og filmer jeg ikke liker?
Jeg leser mest krim. Det er min greie, særlig norsk og svensk krim.
Jeg unngår stort sett tradisjonelle tragiske episke romaner, "historier fra virkeligheten" og kiosklitteratur. Jeg har også litt skrekk for kanoniserte romaner, både av moderne og tradisjonell sort. Jeg har ikke lest noen av de russiske forfatterne, svært lite eldre britisk litteratur, og jeg har ikke lest Da Vinci-koden eller Sofies Verden. Men krim og fantasy sluker jeg. :nemlig:
Danielle Steel er vel nesten eventyrsjanger?;)
Jeg har lest mange Steel-bøker i ungdommen, og kan fint lese dem som flylitteratur eller dolitteratur den dag i dag.
Er enig i det meste GS skriver. Jeg unngår de fleste "historier fra virkeligheten", og kiokslitteratur, men leser også veldig lite krim. Har mange krimbøker her hjemme, men klarer ikke å begynne på dem. Fantasy har jeg aldri prøvd meg på så den sjangeren kan jeg ikke uttale meg om.
Jeg gikk i mange år og sa at ejg ikke likte å lese krim. Helt til jeg begynte å lese Mankell, Lindell osv. Jeg hadde vel sett for meg at all krim var som Agatha Cristie og Poirot. Skal si jeg tok feil ...
Signerer denne jeg. Har lest såpass mye, og det kan bli SÅ "avslappende", at jeg får gjespetokter.
Mener ikke at alt trenger å være slik at man må gruble i 2 timer for annethvert avsnitt, men det er måte på hvor lite innhold det skal være for at jeg skal gidde å lese det.
Og jeg ELSKER HP, bare så det er sagt.
Jeg unngår som regel krim. Jeg har lest en av Harry Hole bøkene, og syns den var ok nok. Men alternativkostnaden er for høy, det er mange andre type bøker jeg liker mye bedre og som jeg derfor prioriterer min begrendsede tid til å lese bøker på. Dessuten er krim litt skummelt og marerittfremkallende ... :sparke: Men jeg avskriver ikke sjangeren helt, jeg er nysgjerrig på Stieg Larson bøkene og jeg har kost meg på biltur med krimnoveller av Roald Dahl på lydbok.
Jeg unngår også kiosklitteratur og bøker fra virkeligheten av samme grunn. Mye kunne sikkert vært underholdende nok i seg selv, men hvorfor lese noe som bare gir meg litt når jeg kan bruke den samme tiden på å lese noe som gir meg mye mer?
Tja. Jeg prioriterer i hvert fall ikke bøker i fantasysjangeren. Med begrenset tid til å lese blir det til at jeg velger bort enkelte sjangre - deriblant fantasy, såkalt smusslitteratur og biografier om idrettsstjerner, for eksempel. Uten sammenligning forøvrig, altså. :p
Med begrenset tid til lesing må jeg erkjenne at jeg i åresvis kommer til å styre unna sjangere som Dostojevskij og annet jeg oppfatter som tungt klassisk. Kanskje når jeg blir gammel og får masse overskudd? :gruble:
Nå styrer jeg også unna "kiosklitteratur", som jeg heller ikke vil bruke tiden på selv om jeg anser det som lettlest. Det går mer i forskjellig type krim og en del ikkefulltsåtungeromaner. Sistnevnte er vel ikke en egen sjanger...
Hva, leser ikke du biografier om idrettsstjerner? :tullerdunisse: Jeg tenkte helst på skjønnlitteratur her, da.
Jeg er ikke så veldig plaget med sjangerallergi, jeg er villig til å like det meste som har et eller annet ved seg som får meg til å le, gråte, gruble eller bli hekta på annet vis. Men jeg setter nå streken ved den berømte smusslitteraturen jeg også. Jeg gidder ikke å prøve å lese litteratur som jeg oppfatter som masseprodusert og sjablongartet. Veldig sosialpornografiske er-det-ikke-forferdelig-romaner/historier fra virkeligheten velges også bort i stor stil.
Ja jeg er allergisk mot akkurat de sjangrene du nevner. Det er på ingen måte prinsippielt, de sjangrene har bare aldri fenget meg. Jeg husker allerede fra mine yngre dager at jeg kunne sitte å se på en film som så ok ut, men i det øyeblikket jeg innså at det var elementer av science fiction i den, slo jeg den av.
Biografier leser jeg stort sett ikke heller, forresten.
Kombinasjonen kiosk + biografi er verst. Jeg ønsket med ikke Eli Hagens bok, og jeg kommer ikke til å stå først i køen for å sikre meg Aylars selvbiografi heller......
Jeg synes bare det er så snodig at noen vil kutte ut all krim, fantasy og sci-fi. Når jeg kutter ut hele sjangre, er det jo fordi jeg tror det er liten sjanse for å finne en god bok der. Og så tror jeg dere er som meg, og at dere følgelig tror at det ikke finnes gode romaner som tilfeldigvis også er krim/fantasy/sci-fi. Og det er jo feil! :trasser:
Det nærmeste jeg kommer sjangerallergi må vel være sci-fi. Idet noe foregår i verdensrommet så glir øynene igjen. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg liker jo å lese om magi (fantasy?), men takler altså ikke romskip, lasersverd og denslags. (Det er det som er sci-fi, er det ikke?)
Jeg leser heller ikke biografier. Jeg kan i hvert fall ikke komme på en eneste en. Jo forresten, jeg leste boken om Mao her forleden. Men biografier om konger og stortingspresidenter, rikinger og andre gidder jeg ikke bruke tid på. Jeg sier som daffy, alternativkostnaden er for høy.
I min halvveis hjernedøde ammetåketilstand, er det ikke mye jeg får lest, og det går stort sett i krim. Men til vanlig er jeg temmelig altetende. Men jeg velger fort bort poesi og de tyngste klassikerne hvis leselysten ikke er påtrengende. Har f.eks. prøvd meg på Ulysses en rekke ganger, men aldri fått det til. Er vel heller ikke den som kaster meg over kiosklitteratur, men hvis det bare var det som var tilgjengelig, hadde jeg sikkert klart det og.
Sjangerallergi?
Ulike sjangere fenger i ulike faser av livet.
Sci-fi er ikke spennende, fantasy er gøy, men det må ikke bli for fantastisk!
Har egentlig lest det meste, det kommer helt an på om jeg har skulletl slå ihjel litt tid eller om jeg skal kose meg.
Men tid til å lese er det ikke så mye av lenger og jeg blir mer og mer selektiv og bruker lenger og lenger tid på en bok - ikke fordi jeg reflekterer mer over innholdet, men fordi jeg bare leser på sengen ...
Western. Jeg leser ikke om Morgan kane og hans likesinnede. Selbiografier skrevet av folk som knapt er halvveis i livet, men har utgitt en plate eller gått milevis på ski orker jeg heller ikke begynne på.
Jeg er ikke så veldig sjangerallergisk egentlig, men alle de tusen millioner Star Wars-bøkene som okkuperer hjemmet boikotter jeg. Og Morgan Kane er heller ikke helt for meg.
Sci-Fi, Fantasy og krim liker jeg forøvrig veldig godt.
(Og apropos HP, jeg venter første boken på irsk i posten! :hyper: )
Jeg leser egentlig det meste. Men det er jo enkelte ting som ikke når de store høyder: pornografi (jeg leste Clay Allison en sommer da jeg havnet på en øy uten forbindelse til fastlandet), men jeg har egentlig bestemt meg for å lese Rosa Prosa for å finne ut om det er noe feminisme der, biografier (jeg har lest en masse biografier om Einstein og en om Marilyn Monroe - den var så trist at jeg bare gråt). Leser lite "virkelige" historier, men har bla lest "Ingen - ingensteds", krim leser jeg, historiske romaner, sc-fi, fantasy, tegneserier. Leser til og med litt om idrett, men det er lite det.
Det eneste jeg ikke leser er mitt eget fag, dvs jeg leser det men bare under "tvang". :flau: Akkurat nå leser jeg den heselige boken som heter: "Active Directory. Design and Deployment of Microsoft's Active Directory"
Biografier og selvbiografier spesielt har jeg liten sans for. Det er virkelig få mennesker som er så interessante at de fortjener en egen bok. Jeg har altså hverken lest om Kjell Magne eller Carl Ivar det siste året. Som liten likte jeg godt "Historien om ..."-bøkene, men det er jo helt andre fortellerteknikker ute og går der så det blir noe annet synes jeg.
Jeg er ikke så veldig glad i historier fra virkeligheten, sånn som "Ikke uten min datter" og hva de nå heter alle sammen. Akkurat den boka jeg nevner har jeg lest og den var ikke så dårlig, det er ikke det, men generelt kjenner jeg at det ikke er så mange som er interessante nok til å lese bok om heller, selv om den ikke er i (selv-)biografisk form akkurat. "Bokhandleren i Kabul" har jeg vel også plassert i denne båsen uten egentlig å kjenne den.
Wester-romaner som Morgan Kane og andre cowboy-historier det går 13 på dusinet av er heller ikke noe for meg.
Jeg ser stadig anbefalt bøker av kinesiske forfattere her og burde sikkert ta et hint og gi dem et forsøk, men jeg har ikke lyst. :sparke: Så langt har jeg egentlig ikke så mye kjennskap til asiatiske forfattere, men det jeg har sett av asiatisk film har jeg ikke likt rett og slett. Jeg føler at det er så langt unna meg og mitt at jeg rett og slett kjeder meg. Jeg synes historiene blir meg likegyldige og innbilder meg at bøkene ville være på samme måten. Så fjerne for meg at det ikke blir noen gjenkjennelse og at de derfor blir kjedelige. :unnskylder:
Sci-fi er mye mer enn det. Prøv å lese Isaac Asimovs noveller med robot-historier. Jeg synes han har en flott stil, morsom fortellerteknikk og et veldig menneskelig aspekt i det han skriver.
Jeg leser ikke science fiction, selvbiografier og som regel ikke bøker fra virkeligheten. Jeg har heller ikke lest mye fantasy, men har selvsagt lest min HP ;)
Jeg leser helst krim og i sommer har jeg blitt litt forelsket i de lettleste "Litterære dropsene" fra Gyldendal. :tilstår:
Jeg har ikke sjangerallergi per se. Men jeg har overfølsom kvalitetsradar, og skyr unna alt jeg tror er dårlig. Jeg går sikkert glipp av noen perler, men jammen dodger jeg noen svin også. :puh:
Ellers føler jeg heldigvis at jeg får lest ganske mye for tiden, og da blir jeg mindre redd for å kaste bort tiden på en halvgod bok. Jeg mener, noen fordeler skal jeg ha for å velge bort å lese P&P for åttende gang og sånn. :p
Du synes det er uheldig at noen avskriver f.eks hele sci-fi sjangeren - fordi du vet at det finnes gode bøker i den sjangeren, og at vi følgelig burde være åpne for det.
MEN du velger selv bort hele "selvhjelps"-sjangeren - som sannelig er en like mangfoldig sjanger som noen annen. Det finnes selvhjelpsbøker som kan få en til å ta til tårene av oppgitthet over overfladiskhet og dårlig språk.
OG det finnes noen ordentlig kloke, velskrevne sådanne ( jeg anbefaler f.eks "Livskvalitet" av Søren Ventegodt).
Benytter sjansen til å slå et slag for selvhjelpssjangeren - kvalitetsdelen av den, vel og merke.
Mange går glipp av mye klokt og nyttig fordi denne sjangeren er latterliggjort og stigmatisert.
Og kiosklitteratur.... Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lest det. Jeg kan godt lese lett litteratur - men ukeblad-illustrerte pocketbøker med sigøynerprinsesser og feiende flotte pirater har aldri lokket...
Så her kan jeg ikke tilby nyansering. Finnes det godt skrevet kiosklitteratur? Det kan jo hende. kanskje de med et historisk innhold kan være interessante?
Jeg tror så gjerne at det finnes gode sc-fi og fantasybøker. At de er velskrevne og har en god oppbygging. Det er bare det at temaet interesserer meg like lite som bilmekanikk og motorsport...
Zoë, da. Jeg innrømmer jo glatt at jeg lider av sjangerallergi selv, og putter på en barnslig trassesmiley når jeg syter over at andre sjalter ut sjangre jeg liker.
Når det gjelder selvhjelpsbøker, er det ikke skjønnlitteratur, og det var det denne tråden var ment å handle om. Jeg leser lite som ikke enten er skjønnlitteratur eller fagbøker på mitt eget felt. (Samt kokebøker og reiseguider/-skildringer.) Det er nå min prioritering. Men jeg kan godt innrømme at jeg misliker selvhjelpssjangeren uten å ha lest særlig mye av den selv. Det frister ikke å lete etter gullkorn der.
Connie Willis er en av forfatterne jeg vil anbefale for folk med scifi-allergi, men vilje til å prøve å gjøre noe med det. Doomsday Book er f.eks. fryktelig bra. Ellers kommer anbefalingene selvsagt an på hva slags andre bøker man liker - det finnes veldig mange ulike typer science fiction, og mange scifi-lesere vil insistere på at scifi ikke er en genre, men mer en metode eller en tilnærming. Kurt Vonneguts Slaughterhouse Five er vel en god illustrasjon på en roman der det er metode/form, og ikke tematikk (eller konkrete innholdselementer) som gjør at det er science fiction.
Jeg har ikke lest så fryktelig mye scifi, men jeg er veldig fornøyd med å ha lest Connie Willis på Skilpaddas anbefaling. Jeg er heller ikke noen veldig tung fantasy-leser, men det ville jo ha vært veldig synd å gå glipp av Tolkien, HP, Terry Pratchett, Jonathan Strange & Mr. Norrel samt Susan Coopers The Dark is Rising-serie bare pga. fantasyallergi. Jeg liker ikke når beskrivelsen av framtidsscenariet eller fantasiverdenen tar helt overhånd, uten at det er noen gode litterære grunner til det, men jeg antar at dette bare skjer i dårlig scifi/fantasy. (Og da var vi tilbake til sjangeren "dårlige og kjedelige bøker". :humre: )
Ursula K. Le Guin er ellers en meget god og seriøs fantasy-forfatter, som har skrevet både fantastiske barnebøker (Earthsea-/Jordsjø-serien) og en lang rekke politisk og filosofisk engasjerte romaner for voksne som The Dispossessed, The Left Hand of Darkness og The Word for World is Forest (sistnevnte nok noe datert nå, men).
Jeg tror nok du har rett, dessverre.
Selv likte jeg lyrikk allerede før skolen ødela oss, så gleden over et godt dikt kan jeg fremdeles finne frem i ny og ne.
Ellers styrer jeg konsekvent unna sk "husmorporno".
Naboen vår ga meg en gang - i aller beste mening! - en hel bærepose full av klissete pocketbøker med titler som "Sultanens Slavinne" og "Hjertets Lengsel" (dere skjønner tegninga), og jeg tok resolutt hele posen med meg til nærmeste bruktboksjappe, solgte alle sammen og kjøpte meg en haug med saftige Casino-grøssere istedet. :knegg:
Nettopp. :) Som scifi-pioneren Theodore Sturgeon skal ha sagt, da han ble spurt om det ikke var sant at nitti prosent av science fiction var dårlig: "Ninety percent of everything is crud". Dette (vanligvis formulert med "crap" i stedet for "crud" er nå kjent som Sturgeon's Law. (Det finnes dessuten et kjent korollar om at man ikke har noen garanti for at ikke de resterende ti prosentene også er dritt. :humre: )
Tja. Etter jeg slet meg gjennom The Hobbit og den første boka av Ringenes Herre på gymnaset, begynte jeg å tro at fantasy generelt ikke var noe for meg. Jeg har derfor unngått mye slik litteratur. Forøvrig er jeg nokså altlesende.
Det blir, som jeg sa i den andre tråden, litt som det at jeg liker film, bare ikke tegnefilm. Jeg greier ikke å forklare hvorfor, men jeg synes de aller fleste tegnefilmene jeg har sett er dørgende kjedelige.
Jeg leser heller skrekk enn å se skrekkfilmer. Jeg minnes fremdeles Scream 1 og 2 eller hva det nå er, fra ungdomstiden. Aldri mer. Jeg husker også godt den der med Bates Motel. Heter den det, forresten? Den dusjscenen vippet meg av pinnen.
Litt allergi kan jeg vel si at jeg har.
Leser ikke Sci Fi og skrekk. Ser heller ikke slike filmer. Sci- Fi pga at jeg aldri har synes noe om Star Wars og tar vel alt Sci Fi under denne kammen.Skrekk fordi jeg jobber om natten og trenger ikke noen "skrekkhistorier" i hodet.
Det er bare det at jeg synes jeg så de i går omentrent. :knegg: Men det er 10 år siden scream 1 kom - og da var jeg 25, tror jeg har startet på en tidlig 40 års krise. :lol:
Jeg LESER alt, om jeg synes det er bra er en helt annen sak. Husmorporno har jeg aldri lest, og om jeg skal lese det må det være for å fnise meg gjennom klisjeer og plattheter. (Ja, jeg har lest bakpå. Morsom adspredelse i kassakøen.)
Husmorporno synes jeg er kjempegøy! Dette er jo bestillingsverk så det holder så hvis man er en nogenlunde våken leser er det morsomt å lete etter feil av typen: "Hun hadde på seg blå kjole på side 16, på side 26 er den på magisk vis blitt grønn." Husmorporno er også en trøst hvis man selv drømmer om å tjene penger på å skrive. (Anna B. Ragde mener jeg har skrevet en del husmorporno.)
Jeg fikser ikke "fra-virkeligheten"-sjangeren. Ikke uten min datter, ikke uten min mor, ikke uten min mann, sommer uten Terje, Sommer med Terje...
Eksempel: (helt reellt): "– Hvis det er sånn man blir av å elske så sterkt, er det kanskje like godt å ikke elske i det hele tatt, sa Kristin bekymret. – Da har man jo heller ikke så mye å miste.
Torgeir grep hånden hennes og så på henne med et alvor hun aldri hadde sett hos ham før.
Du må ikke tenke slik, Kristin. For moren din føles sorgen akkurat nå som en trekantet form i hjertet hennes. Den vil gå rundt og rundt og lage mange riper og sår, men etter hvert vil trekanten blir mer avslipt og til slutt vil den bli helt rund. Da vil den lille ballen ligge i hjertet som en liten skatt, en juvel som hun aldri ville vært foruten..."
:iiik:
Jeg er ikke glad i kvasifilosofisk shite (Coelho osv), selvhjelpsbøker, sportsbiografier, biografier over levende norske politikere, jeg er skeptisk til lokalhistoriske verk og bygdebøker, westernbøker og bøker om KrigenTM.
Jge er glad i fantasy og sci-fi, da. Vi har alle vårt.
Jeg unngår slike romanserier man finner i kiosken - type "ung kvinne fra landet får seg jobb som tjenestepike i byen og faller for direktøren i huset..."
Jeg klarer generelt ikke bøker som skriver "kliss" - romanser og kjærlighet og slikt.
Men jeg skal tilstå at da vi bodde tre måneder på sykehuset med Lillemann, og jeg fikk låne 23 bøker i en slik romanserie av min kusine - husker ikke hva den het, men den handlet om ei jente som ble giftet bort til en storbonde, fikk barn med en sigøyner osv osv osv... - anyway - det var sånn passe hjernedød lesning, når hjernen ikke orket ta til seg tyngre stoff - så da leste jeg dem alle 23 bøkene. :knegg:
Jeg hopper også glatt over slike selvhjelpsbøker som Gremli nevner.
Jada, jeg unngår en hel masse. Dikt, bøker på nynorsk, husmorporno. Vel, bortsett fra Isfolket.
Det er vel lettere å si hva jeg leser enn hva jeg ikke leser. Men det at jeg ikke leser noe betyr nødvendigvis ikke at jeg er allergisk mot de av den grunn.
Men "Veronica decides do die" er en glimrende bok.
(Noen av dere Coelhokritikere som har lest den? Hæ?HÆ?! Tenkte jeg det ikke! :snurt: )
Jeg har lest mye litteratur endel underholdningslitteratur men mest av det seriøse slaget. Så jeg ser absolutt verdien av å lese gode, velskrevne, kloke bøker.
Men jeg blir SÅ :gjesp: av kultur- og litteratursnobberi.
Jeg gjør virkelig det.
Da Vinci koden og Engler og demoner er fantastisk spennende, underhodende og kunnskapsøkende bøker.
Coelho skriver mye klokt.
En bestselger kan godt være en god bok (hvorfor ser noen ut til å tro at folk flest er enkle og at en bestselger nødvendigvis må være noe dårlig, lettlest oppgulp? For et utålelig snobberi!!)
En ting er å selv ikke like en bok. Det er man selvfølgelig i sin fulle rett til å gjøre. Men jeg blir helt slapp når folk forkaster en bok eller en forfatter de ikke engang har lest.
Jeg moret meg over Da Vinci-koden, jeg. Det er så klart en grunn til at noen bøker blir bestselgere, og ofte er det fordi de er gode. Men noen ganger er det ogs¨å bokklubb-systemet som gjør sitt. Feks er en del elendige norske kvinnelige krimforfattere bokklubbene stor takk skyldig. Hvem leser Anne Holt, Unni Lindell eller noen av de andre grusomme krimbøkene med forutsigbart plott om ikke de var tvunget på deg av de onde bokklubbmenneskene? Og man glemmer å avbestille?
Jeg har lest den. Det var en OK bok, men jeg har andre bøker (av andre forfattere) som jeg synes er bedre. Jeg tror ikke Coelho kommer til å bli stående som en stor forfatter, men det er selvfølgelig bare synsing fra min side.
Jeg leser Anne Holt og andre "grusomme" krimbøker uten av de blir påtvunget meg. Jeg venter i spenning på ny Hanne Wilhelsen-bok, og håper den kommer snart.
Jeg er forresten enig med deg i bokklubbenes makt, men synes du er noe nedlatende over folk som har annen litteratursmak enn deg selv. Selv om du lider av sjangerallergi.
Det er mange boker jeg velger å ikke lese, men jeg har ikke sjangerallergi i den forstand at jeg aldri ville lest en bok innen en bestemt sjanger bare fordi den tilhorer den sjangeren.
Litteraturpreferanser er et følsomt emne! Det er jo like ubegripelig at andre kan like bøker en selv hater og forakter, som at de kan mislike ens egne aller kjæreste hjertebarn-bøker. Eller til og med nekte å lese dem! :knegg:
Mnja... Kunnskapsøkende vet jeg ikke om jeg vil si. Nå har Dan Brown blitt mye kritisert for dårlig research og en uendelig rekke med faktafeil. At han skriver underholdende er jeg imidlertid svært enig i. Jeg likte ikke Da Vinci-koden, men Engler og demoner var kul.
Takket være Bransjeavtalens bortfall er vel bokklubbens makt snart en saga blott. Nå har bokklubbene mistet eneretten til å gi rabatter på bøker, og markedsandelene til bokklubbene faller.
Neida, jeg er ikke nedlatende, beklager om det hørtes sånn ut. Jeg har lest en del av disse krimbøkene selv også, men har etterhvert funnet dem dønn kjedelig og har styrt unna de siste årene. Jeg fremholder at bokklubbenes makt er for stor, og at kommersielle inetresser, brød og sirkus til dels blir prioritert fremfor hva som er bra litteratur. Men altså, mange gode bøker er kommet via bokklubben, og det var slik jeg kom inn i HPs fantastiske univers, rett og slett fordi jeg glemte å avbestille...