Jeg registrerer at stadig flere på Facebook og her inne skriver med en viss språklig passivitet når de skal beskrive noe som strengt tatt krever en aktiv handling. "Da har vi visst fått oss hund", "Da har vi visst kjøpt hytte", "Da skal jeg bytte jobb". Jeg får en følelse av ansvarfraskrivelse i formuleringen eller "kork på livets elv", plutselig hadde man en hund, enten man ville eller ikke liksom? Når sannheten er at du har brukt 10 000 og masse research på å skaffe deg dyret?
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg misliker den måten å formulere seg på, selv om jeg regner med at den er ubevisst og bare noe folk har lagt seg til. Jeg synes det er mye bedre om folk skrev: "Vi har kjøpt hund"/"Ti år med masing ga gjennomslag, nå blir tur hver morgen!", fremfor "Da har vi visst fått hund", som om hunden skyllet over dem som en annen tsunami det var umulig å verge seg mot eller det plutselig lå det en kjøter på trammen, liksom.
Hvis jeg hadde skrevet det så hadde det vært fordi det hadde skjedd litt brått og uplanlagt, noe som lett kan skje meg. (Begge husene våre har vært impulskjøp og katten overtok vi fra noen vi kjenner som ikke kan ha katt.)
Hadde jeg derimot bygd hus, og flyttet inn etter en lang prosess, eller fått dyr etter mye research etc. hadde jeg ikke ordlagt meg på den måten.
Jeg er helt enig i at det er irriterende når tonen i statusen er misvisende ift. hvordan ting faktisk har skjedd, men det må være greit når det faktisk stemmer med forholdene.
Jeg leser det også litt slik, og når jeg bruker det sjøl - det forekommer nok - så er det nok mer eller mindre bevisst det jeg prøver å formidle. Ambivalens. At jeg ikke er helt overbevist om at hva det nå er er en udelt positiv ting.
Eller at selv om jeg har tatt et aktivt valg så kan jeg se tilbake på det og bli litt overrasket hvis det som skjedde ikke var med i planen jeg opprinnelig hadde.
Jeg har oppdaget det samme og forundret meg over hva det kan komme av.
Ligger det en tendens til ansvarsfraskrivelse og beslutningsvegring til grunn?
Jeg synes også noen ganger det kan synes som om man skriver på den måten for å virke kostbar, dog ikke bevisst. "Ja nå reiser vi visst til USA gitt." Som om man ikke har noe valg og ofrer seg for de andre.
Jeg kan finne på å skrive det slik hvis jeg i utgangspunktet ikke syntes det var noen supergod idé. Vi fikk oss visst hamster for to år siden, nemlig. Jeg hadde ikke forestilt meg at snuppa frivillig ville lese hver dag i hele sommerferien, men det gjorde hun.
Jeg reagerer mer på bruken av "du" enn av "man".
Snakker man helt uten å generalisere bør det definitivt brukes jeg, men ofte er det snakk om en viss generalisering ved bruk av "man". Om en person bruker "du" i slike settinger vris fokus bort fra den som hevder noe og det synes jeg ikke er bra.
"Og når du stå i en slik situasjon så kjenner du jo at det kribler i magen."
Kremt.. Nei jeg gjør ikke det. :knegg:
Jeg synes det er annerledes om det er noe man virkelig ikke synes om eller hvor man ikke har vært med på beslutningen. Da opplever jeg at det brukes rett.
Det jeg reagerer på er når det brukes i forbindelse med ting jeg vet at personen som skriver egentlig har veldig lyst til eller også har tatt initiativet til.
Jeg har lagt merke til det samme, og tenker at bildet "kork i livets elv" passer godt på flere og flere av oss.
Noe annet jeg har lagt merke til, er at det er så utrolig mange voksne, oppegående damer som snakker om det tredje eller fjerde barnet som en "overraskelse." :skeptisk: Jeg skjønner at en graviditet er en overraskelse om man har brukt prevensjon, men dersom man ikke har vært overvettes nøye med prevensjonen (noe som gjelder for 90 % av dem) kan det da ikke være en "overraskelse" at man på et eller annet tidspunkt blir gravid? Kan man ikke bare si at man ønsket seg et barn til, da? Sist jeg sjekket, hadde man lov til å få så mange barn man ville i Norge. Jeg tenker at dette også er en del av "det bare skjedde"-pakka som vi liker å lulle oss inn i. :vetikke:
Jeg misliker dessuten beskrivelse av fortid i presens. "Jeg springer opp bakken og hører plutselig konkurrenten bak meg." Hvis det toppes med en "Du blir jo stresset når du hører konkurrenten bak deg", så er det panneklask, altså.
Jeg kjøpte brått et hus jeg ikke engang hadde sett, men det var jo med vilje. Eller med millioner. :knegg:
Jeg bruker det stort sett i tilfeller der jeg er ambivalent/negativ til det jeg beskriver. Typ: "der gikk jeg visst på en lyktestolpe".
I de tilfeller der noen bruker det for å beskrive noe positivt, så oppfatter jeg det enten er en form for kokettering ("der fikk jeg visst jobben jeg har søkt på, i konkurranse med 200 andre søkere") eller at man ikke ønsker å fremstå som skrytete, samtidig som man har lyst til å fortelle noe man syns er dritkult, men som andre kan oppfatte som litt klysete ("der kom visst Teslaen vi bestilte for ni måneder siden").
Hadde jeg brått kjøpt et hus/byttet jobb/fått meg hund, uten at det var planlagt, og endringen omtrent skjedde over natten, så ville jeg glatt kunne ha brukt passiven: "Oi, der kjøpte vi visst et hus, uten at vi egentlig hadde tenkt å flytte.", "Heh, jeg skal visst begynne i ny jobb om to dager; headhuntet i går, jobben sa ja til å slippe meg med en gang." eller "Plutselig ble vi visst fem i familien. I går møtte vi Fido helt tilfeldig, nå har han flyttet inn". Selv om valget er aktivt og resultatet positivt, så kan man jo samtidig føle seg litt overrumplet av livet.
Ordet "du" er det, ja! Var jeg som rotet. Det er "du" intervjuobjekter stadig vekk bruker om seg selv. Som om de ikke tør stå inne for sine egne meningen eller følelser.
Det var jo til slutt både jeg som kjøpte og betalte for dyret og jeg hadde gått med på å sette det opp som lesepremie, så helt motstander var jeg ikke. Det var nok mest at jeg ikke hadde trodd at det skulle skje.
Jeg har ikke sett det så mye, men det høres helt klart irriterende ut. Jeg syns også det er plagsomt når folk skriver om seg selv i tredjeperson, selv om dette kanskje har utgangspunkt i hvordan Facebook formulerte seg i statusoppdateringsfeltene en stund.
(Når det gjelder overraskende barn så har jeg fått et par av dem som voksen dame selv, med prevensjon, så der er jeg igrunnen veldig åpen for at overraskelser virkelig forekommer).
"Da har vi kjøpt oss hytte" er jo en ren faktaopplysning, mens "da har vi visst kjøpt oss hytte" får en helt annen mening fordi ordet "visst" gir et inntrykk av noe som har skjedd litt tilfeldig/uten at man helt var klar over det.
Filifjonka: Da vil jeg gjerne vite hvilke prevensjon du bruker, altså. :skeptisk: Og jeg ville i alle fall ikke fortsatt å bruke samme type prevensjon hvis den ikke funket etter planen.
Jeg leser det som at man har tatt en impulsiv avgjørelse eller at tiden har gått fort frem til noe man ventet på. Har aldri oppfattet at det er en ansvarsfraskrivende uttrykksmåte. :ikke så lett-irritert:
Jeg funderte over det samme for noen år siden når det gjaldt å få barn det kanskje tilsynelatende ikke var helt rasjonelt/fornuftig å få, mor var arbeidsledig, far var student, de hadde to fra før, pluss at han hadde en fra tidligere forhold, de bodde i en leid totroms og det var ikke utsikt til noe som helst vettug på en god stund, når man da får barn, samme hvor ønsket og planlagt, så er det kanskje - for å slippe fornuftens og rasjonalitetens hoderisting og hevede øyenbryn å gjøre seg til offer for omstendighetene.
Mange får jo "skal dere befolke verden alene" meldinger hvis de får mer enn to, eller "dere er altfor gamle" når de har passert 35 eller "det er altfor langt i mellom", og da er det kanskje greit å beskylde skjæbnen, fremfor å ta ansvar og si: Vi ville ha en til og det fikk vi. Men overraskelser forekommer jo -faktisk - på dette feltet, da. Vi får gi noen av dem den. :knegg:
(Jeg må si jeg ble veldig overrasket da jeg ble gravid igjen etter nummer 2, siden flere nasjonale fertiliteseksperter mente det var en snøballs sjans i helvete. Jeg mistet og valgte med åpne øyne å fortsette uten prevensjon for å se om vi kunne få nummer 3 og det gjorde vi.
Og når det gjelder overraskende barn: Det går fint an å være noenlunde oppegående å få seg sånne overraskelser. Noen blir visst lettere gravide enn andre. (Jeg refererer stadig til lillebror som overraskelsen, uten at jeg dermed føler noen plikt til å opplyse alle jeg støter på på min vei at det tydeligvis går an å bli gravid uten at den er inni. :cool: )
Det er slik jeg også oppfatter det. Kokettering, eller skrytete, på en påtatt ikkeskrytete måte.
Men ansvarsfraskrivelsen i formuleringene er på grensa til komiske i enkelte tilfeller ja, mye brukt av kriminelle, eller kjendiser som gjør noe de ikke burde ha gjort. Når man beskriver en hendelse som man selv har vært involvert i som "situasjonen ble opphetet, og det kom til litt knuffing", eller "kvelden gikk, stemningen var god, og etterhvert ble vi ganske fulle". Høres ut som om man ikke har gjort noe aktivt i det hele tatt, man har ikke drukket for mye, man har bare blitt full. For det blir man jo, helt av seg selv, hvis man bare sitter på en fest og det blir sent nok. Knuffingen bare oppstod, ut av den opphetede situasjonen, man kunne ikke hjelpe for det.
Ble du gravid uten å være i kontakt med sæd, Mathilda? Kanskje du burde skiftet nick til Jomfru Maria? :knegg: Poenget mitt er vel at folk flest, dersom de ikke ønsker seg flere barn, sørger for at de ikke blir gravide. Det er tross at veldig få som blir gravide med spiral og p-piller (iallfall om man bruker sistnevnte riktig) og hvis man ikke bruker prevensjon, er i fruktbar alder og har regelmessig sex, vil man på et eller annet tidspunkt bli gravid. Jeg synes det er hyggelig at folk får barn, og at de ønsker seg flere enn 1.9 også, men jeg skjønner ikke at man ikke bare kan si at man faktisk hadde litt lyst på ett. Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at jeg har hatt minst 10 samtaler av denne typen med damer i alderen 35-40 de siste årene.
nygravert bekjent/kollega/venninne: Vi venter visst (der dukket ordet "visst" opp igjen, ja...:humre: ) nr. 3/4, det ble litt av en overraskelse, altså!
rine: Så hyggelig, gratulerer! Men overraskelse, altså- hvilken prevensjon er det du bruker, egentlig? (Jeg vil nødig gå på den samme smellen.)
nygravert bekjent/kollega/venninne: Ja, nei, altså, vi brukte ikke akkurat prevensjon i den forstand, men det var jo ikke helt meningen at vi skulle få et tredje/fjerde barn, da. Vi hadde ikke akkurat planlagt det.
rine: Akkurat, ja, men det blir nok hyggelig, skal du se. (høyt), men: :skeptisk: (inni seg)
Jeg kan finne på å si/skrive det, men da er det oftest fordi jeg faktisk har fått hva det nå er. Men det hender at jeg utrykker meg på den måten i frykt for får kjeft også... 5 år med en veldig sint mann har ikke gjort underverker for selvfølelsen. Men jeg er ihvertfall bevisst på det, og jobber med meg selv hele tiden. :)
Det er vel bare en slags motegreie, akkurat som folk plutselig begynte å skrive "det gratuleres" "det gledes" og andre snåle formuleringer.
Jeg har tenkt på det mer som en slags kokettering, litt sånn "Åh, jeg kan ikke noe for at jeg brukte alle disse pengene på en dyr luksusreise jeg egentlig er dritstolt over å være på og vil skryte av uten å skryte".
Jeg skal ikke se bort i fra at jeg har brukt en liknende språklig vending selv, når man for eksempel har gjort noe litt "overilt" som man blir litt gira av. Som for eksempel bestille en svinedyr tur. Eller kjøpe et hus. Med budrunder og greier kan det jo fort kjennes litt overveldende ut, selv om det er med vilje. :knegg:
Det der HATER jeg. Det kommer fra sportsverdenen, der beskrives alt i presens og det er MEGATEIT! :ropert:
Og poenget mitt, rine, er at du kan ikke forvente at folk forteller deg detaljer om samleiene sine. Så kan man kanskje si at da bør ikke folk hinte om at ungen kom uventa, men såpass personlige ting forteller man gjerne ikke den fulle sannheten om. Slutt og spør og finn deg noe annet å irritere deg over! :)
Nå er heldigvis min minste blitt så stor at folk har slutta å spørre om hvordan det gikk til (eller fortelle meg at jeg ikke burde ha blitt gravid igjen, siden jeg har så tunge svangerskap), så nå kan jeg jo bare late som han var planlagt. :knegg:
Det er vel med disse uttrykkene som med det meste av andre språklige virkemidler, de kan brukes kult og de kan brukes klønete/ustilig/moteslavisk. Min teori er jo at det er de samme folka som er språklig irriterende hele tida, uavhengig av hvilken trend de for øyeblikket har kastet seg på.
Matilda: Og poenget mitt var at i 2015 bør det ikke komme som en overraskelse på noen om de blir gravide av å få sæd inn i skjeden sin samtidig som de ikke bruker prevensjon. (I 1815 var det selvsagt noe helt annet.)
Jeg ønsker virkelig, og på ingen som helst måte, å vite detaljer om verken dine eller andre menneskers samleier. :skremt:
"Det gledes" er hele setningen. Det skrives på FB, gjerne sammen med et bilde av et glass hvitvin på verandaen. Eller som en slags gratulasjon til andre som har gjort noe fint. Men da passer selvsagt "Det gratuleres" bedre. Gud forby at noen skulle tro at gratulasjonen var personlig, fra meg til deg.
Skrives det av en soknedaling, innledes det alltid med "ja, no ha", så der ville det blitt "Ja, no ha e fuinni ut at Too far gone spælle i Holtålen te hælja å æ ha banpi-det glædes." :nemlig:
Dette kan jeg ikke svare deg på uten å gi deg detaljer som jeg 1) ikke er villig til å gi og 2) som du (takk Gud) presiserer at du ikke vil ha. Ikke spør.
Det går ikke an å lage en vettug setning med "det gledes", vel!
Ja, altså, jeg kan jo si at mitt første barn var en overraskelse. Vi hadde aldri snakket om å få barn, ingen hadde fast jobb, stabil inntekt, hus med barnerom eller hva_har_du, men sannheten er jo at vi vi bare gadd å styre med prevensjon 9 av 10 ganger, og da måtte vi nesten være åpne for at noe sånt kunne skje en eller annen gang down the line.
Men kanskje det blir som å kjøre bil uten setebelte? Det går som regel bra, men man kan ikke bli overrasket når man suser gjennom frontruta når man en gang kræsjer. Uten sammenligning for øvrig. (Jeg liker bedre å få barn enn å kræsje med bil. :nemlig: 9
Trøndereksempelet! :redd: Svogeren min er trønder. Han er veldig hyggelig, for han gleder seg ikke til så mye. Jeg later som jeg ikke kjenner slektningene hans.
Jeg kjenner jeg er ytterst fornøyd med at jeg har en velsignet lav evne til å irritere meg over folk, og/eller har en velsignet lav prosentandel bekjente på FP som skriver på en måte som irriterer meg. :knegg:
(Og nå kommer jeg garantert til å begynne å se etter uttrykket "det gledes," for det har jeg fakta aldri sett eller hørt før.)
Det er vanlig på min status på østlandet også, men da, som sagt i betydningen at man gleder seg til noe og ikke at min gleder seg over noe som din setning implikerer.
:nikker: Ja, man sier det på forhånd. "Reisen er bestilt, om fire uker sitter vi i leiligheten vår i Frankrike, nyter rosévinen og ser på solnedgangen fra terrassen. Det gledes!"
Hvis man da ikke plutselig bare er der selvsagt. "Da var vi visst i Frankrike igjen".
Jeg forsøkte meg på å bruke det i en ekte setning. "Om noen timer ser jeg barna igjen, etter å ha vært borte fra dem en uke! Det gledes!" Det føltes veldig, veldig, VELDIG feil.
Er det lov å skrive opp facebook -uttrykk man hater? :hyper:
OK, here goes:
"Disse to/tre..." (sagt om familie, venner etc.)
"Besteste"
"Fineste mannen min/kona mi/sønnen min/dattera mi"
"Bobler" (i en eller annen variant, som åpenbart har erstattet "rødt i glasset".)
"Sommerlykke"
"Fint i bakken"
"Fiskelykke"
"Ut på tur, aldri sur."
Og så de føkkings tåbildene fra stranda, de er nesten like irriterende som duckface-selfier og selfier av førtiårige damer med oppsperrede øyne og påfølgende rynkete panner.
Burde jeg logge av Facebook for en stund, sa dere? Vel, jeg vurderer det sterkt. :knegg:
Du bør i alle fall ikke ha meg som FB-venn, rine. :knegg: Bortsett fra at jeg ikke bruker "rødt/bobler i glasset", så er jeg temmelig sikker på at du vil finne resten av disse i minst ett innlegg skrevet av meg.
Psssj, du skal ikke se bort fra at jeg har brukt minst ett av dem selv en eller annen gang. :knegg: Men noe må man tross alt klage over i Norges rikeste land. :nemlig:
Kikket nedover fb-feeden min, uten å finne så mye passivitet, heldigvis. Bare bilde av ei gammel mor som det tydeligvis har blitt ei kofte på. Lagt ut av den som har strikket kofta. "Da ble det kofte på mor".
Ikke det verste, men hadde hun skrevet "Nå er jeg endelig ferdig med kofta jeg har strikket til mor! Se så fin hun ble med den!" hadde det jo virket litt mer entusiastisk selvsagt. Men hun kan jo ha trøblet mye med strikkinga underveis, eller mora kan ha mast fælt på den kofta, for alt jeg vet. :vetikke:
Jeg har tydeligvis alt for godt utviklet fantasi, for jeg ser nå levende for meg hvordan dette kan ha gått til, opptil flere aktuelle variasjoner, faktisk. :skremt:
Takkskarruha, rine. :mumle:
Og ja, du bør logge ut fra FB, tror jeg. :knegg:
Hvis du ikke LIKER å gremmes, da. Det kan jo tenkes.
