Hyacinth sa for siden:
Nå har jeg lurt på det i så mange år at jeg rett og slett må spørre.
Trykket forstår jeg hvor ligger (i første stavelse?), men jeg er ute etter tonem og lengden på vokalene. Gjerne med lydskrift.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Hyacinth sa for siden:
Nå har jeg lurt på det i så mange år at jeg rett og slett må spørre.
Trykket forstår jeg hvor ligger (i første stavelse?), men jeg er ute etter tonem og lengden på vokalene. Gjerne med lydskrift.
Myria sa for siden:
Jeg legger trykket på første stavelse og uttaler "siv" som i passiv (kort i) og ikke som i navnet Siv (lang i).
amo sa for siden:
Jeg uttaler det "ellisiiv", med trykk på i'en.
Hyacinth sa for siden:
Jøss, jeg har lang i i passiv.
Myria sa for siden:
Uttaler du "siv" i passiv likt som navnet Siv?
Hyacinth sa for siden:
Jepp.
['pasi:v]
Hondacrv sa for siden:
Ellisiiv. Kort i i første stavelse, lang i andre.
nokon sa for siden:
Slik den som presenterer seg uttaler det. Eg kjenner to med navnet, ein nordlending og ein rogalending. Første uttaler med trykk på Ell' og siv veldig kort med f for v. Andre uttaler det som Elli + Siv med trykk på første stavelse og lang i (og v) i siste.
Siritk sa for siden:
Eilisif eller Elsif hvis du bor en viss plass i Nord-Trøndelag. :gaah:
Lyppa sa for siden:
Jeg kjenner islendere som har ei Ellisiv og da uttales V som F, så jeg gjør som dem og sier Ellisif. Trykk på Elli.
Tallulah sa for siden:
Ellisiv.
Bluen sa for siden:
Jepp, med samme tonem og trykk som "ompapa", tung-lett-lett.
Guava sa for siden:
Samme her!
Jeg har lurt på om det finnes en penere måte å uttale det navnet på.
Katta sa for siden:
Er det hankjønn eller hunkjønn som bærer det navnet?
nokon sa for siden:
Hokjønn.
Katta sa for siden:
Jeg har trodd det har vært et guttenavn. :flau:
Hyacinth sa for siden:
Når man ikke aner hvordan vedkommende uttaler navnet da? Har aldri møtt noen med det navnet. Men jeg har lest det flere ganger.
Virker som dere er relativt enige om trykkplassering. Men det var i første omgang tonem jeg lurte på. Noen andre enn bluen også?
Hyacinth sa for siden:
Og etter myrias korte i i passiv lurer jeg på hvordan dere uttaler det også. :knegg:
Filifjonka sa for siden:
Jeg har bare kjent en som het det, og hun sa Ellisiff. Skrives Elisiv.
Tallulah sa for siden:
Et valsenavn, rett og slett.
Pøblis sa for siden:
Jeg uttaler det som bluen. Vi har omtrent samme dialekt.
Magica sa for siden:
Samme her.
Candy Darling sa for siden:
Den jeg kjenner som heter det, uttaler det med samme trykk og tonem som storebror.
Bluen sa for siden:
Prøver og prøver, men denne får jeg ikke til. :knegg: "Storebror" ville jeg sagt på samme måte som "Ellingsen", for å ta et ord som likner litt. At jeg skulle ha puttet Ellisiv inn i det samme mønsteret, er helt absurd.
Candy Darling sa for siden:
Jeg er bergenser. :knegg:
Miss Norway sa for siden:
Mine to bekjente sier begge som storebror, med f til slutt.
Kanina sa for siden:
He he, jeg kjenner bare til uttalen som "storebror" og "Ellingsen", men om det er riktig, aner jeg ikke. Har tenkt på det som en mer "norrøn" uttale, men kanskje jeg tar feil.
nokon sa for siden:
Rogalendingen eg kjenner uttaler det som "storebror". Nordlendingen seier 'ompapa', som Bluen. Eg trur det er såpass store dialektvariasjoner, at det er avhengig av den som ber namnet.
(Rogalendinger har ein tendens til å legge inn lange vokaler på slutten av ord, slik at 'passiv' får lang i. Eg har vekse av meg dette dialektkjenneteiknet etter at eg flytta til Oslo, men dersom eg omgås rogalendinger med utprega dialekt, kjem det tilbake. Hugser du den andre diskusjonen for ei tid tilbake, Hyacinth, med uttale av namnet 'kri:sti'n' versus 'kri:sti:n'? Tenk bare på korleis dei seier Stavangåååår).
Harriet Vane sa for siden:
Elli-siv (som i heldiggris).
Bluen sa for siden:
Du kan da ikke mene det - som østlending? Det går bare ikke i mine ører. :skuffet:
Tallulah sa for siden:
Det blir nesten litt trøndersk?
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Kanina sa for siden:
Men jeg skjønner ikke alternativet, er det som Ellinor? Høres veldig rart ut. Men for all del. Vi uttaler navnet til datteren vår helt annerledes enn resten av Norge. :knegg: (oppkalt etter svensk grandtante, nemlig).
Tallulah sa for siden:
Ja, som Ellinor.
Hvilke andre måter er det å uttale datteren deres sitt navn på? Jeg mener at jeg har hørt deg si det helt vanlig?
Kanina sa for siden:
Mulig jeg assimilerer ute blant folk.
Kanina sa for siden:
Jeg har jo dessuten et navn selv som har to allment aksepterte tonemvarianter, og lyder begge uten problemer.
Filifjonka sa for siden:
Jeg (og hun jeg vet om som heter det) sier det i samme tonefall som Ellinor. Men med v-en uttalt som F.
Nessie sa for siden:
Jeg kjenner ei, og jeg sier ikke noe F noen steder iallefall. Jeg sier EliSiv - rett frem. Ikke noen «dobble» lyder eller lange i-er. Som Eli og Siv satt sammen.
Bluen sa for siden:
Jeg skvetter hver gang jeg hører din søster si navnet ditt. :knegg: Ante faktisk ikke at det var en mulig tonemvariant. (Og så skjønte jeg jo at jeg har uttalt det feil i alle år.)
Dronningen sa for siden:
Jeg uttaler det som Ellinor. El-li-siv. Kortere 'siv' enn navnet Siv alene.
Hyacinth sa for siden:
Da har du jo lang i. Men det er mange tonem- og trykkvarianter når man setter Eli og Siv sammen, altså.
Hyacinth sa for siden:
Kan jeg spørre om både ditt og datterens navn? Er nysgjerrig på navn og lyder.
Hyacinth sa for siden:
Husker godt den tråden, ja.
Stavangårr har jo ikke lang å-lyd på slutten, men kort. Men det er særpreget, ja, enig i det.
Ellers slutter det aldri å forundre meg i tråder som dette hvordan mange tar for gitt at andre kan lese uttale ut fra tekst, gjerne ved bruk av flere vokaler etter hverandre. Bruk lydskrift, folkens. :knegg:
Pøblis sa for siden:
Kan ikke lese lydskrift. :leppe: Eller skrive lydskrift, for den sakens skyld. :leppe:
nokon sa for siden:
Ja, ok, ikkje lang å, men trykk på sistestavelse.
Candy Darling sa for siden:
Min er vel en slags trønder, og uttaler det altså med tonem som bergensk storebror (mid-ned-opp).
Hyacinth sa for siden:
Neida, trykket ligger jo i andre stavelse. :)
Darth sa for siden:
Storebror her også. Ikke bergenser, men i høgget.
emin sa for siden:
Jeg også.
Odelia sa for siden:
Samme her, og jeg er rogalending.
Say whaat?! Dette har jeg ikke fått med meg (men tror uansett jeg har sagt Kanina de gangene jeg har truffet deg :humre: ). Hvordan uttaler man navnet ditt riktig da? Og din datters?
Men apropos ulik uttale av navn; det finnes jo 3 ulike måter å uttale ditt navn på, Bluen, og jeg kjenner folk med alle tre variantene.
Bluen sa for siden:
He-he, tenker du på den vanlige Elin, e'li:n (med trykk som Eileen) og trønderutgaven med tonem 2?
Hyacinth sa for siden:
Elin er et vrient navn. Der spør jeg navnets eier.
Tallulah sa for siden:
Jøss, jeg har aldri tenkt på det som et vrient navn. Sikkert fordi jeg aldri har møtt noen som uttaler det anderledes enn den vanlige måten. Jeg har selvfølgelig hørt dialektvarianter, men det er vel ganske spes å forange at andre skal uttale navnet ditt på en dialekt de ikke snakker? Jeg forlanger jo ikke at amerikanere skal uttale navnet mitt på norsk.
Bluen sa for siden:
Vrient? Jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer opplagt (Østlandet). :knegg:
Hyacinth sa for siden:
Fordi det er tre måter å uttale navnet på, og jeg kjenner folk med alle tre. Det er ikie vrient for meg, men det er jo ikke opplagt hva de heter.
Hyacinth sa for siden:
Selvsagt, dialekt må man ta høyde for. Men Elin kan ha trykk to steder og to ulike tonem.
Tallulah sa for siden:
Jeg hadde bare sagt det sånn jeg sier det på min dialekt, de kan jo ikke forlange at jeg skal snakke trøndersk for anledningen. Jeg mener at trykket og tonemet er dialektavhengig (evt. miljøavhengig).
Vi vurderte å kalle sønnen vår Jack, men fordi vi visste at mange jokk til å si Jakk så ble ikke det noe av. Sånt må man jo ta høyde for når det kommer til navn. Jeg syns det er helt greit at navnet mitt blir uttalt på ulikt vis ulike steder i landet, eller om noen er vant til å uttale det med ett eller annet annet trykk enn jeg er vant til.
Matilda sa for siden:
Enig. Noen navneuttaler faller meg veldig unaturlig, og da sier jeg det uansett på min måte, inntil jeg eventuelt blir retta på, men det er slett ikke sikkert jeg "adlyder" da heller. Navn som Karen og Maren, som vi har snakka om før, er gode eksempler. Jeg sliter også litt med en Emil jeg veit om som visstnok skal omtales Emmil, men det klarer jeg jo.
Ungene mine har norrøne navn som er greie å uttale, men også der kan det forekomme tonem- og dialektvarianter. Både trøndersvoger og finnmarkingbestemor har egne varianter av minstemanns navn. Mellomste sitt navn kan uttales med kort eller lang vokal først, og der er jeg til og med inkonsekvent sjøl. Det har aldri falt meg inn å rette på folk som ikke uttaler navnene nøyaktig som vi gjør, alle skjønner jo hvem det er snakk om.
Og for å svare på temaet for tråden, så uttaler jeg Ellisiv enten som Bluen gjør det (jeg er også romeriking) eller med f til slutt, om bæreren ønsker det. Jeg har aldri tenkt over at det kan uttales annerledes.
Bluen sa for siden:
Ikke nødvendigvis - den eneste e'li:nen jeg kjenner (med trykk på andre stavelse) er oppvokst 150 meter borti gata. :humre: Det blir på et vis et helt annet navn, tenker jeg, uavhengig av dialekt.
Tallulah sa for siden:
Joa, jeg ser den og hadde det vært et menneske jeg kjente godt så hadde jeg jo etterhvert vent meg til å si navnet slik de ønsket (så sant det var mulig på min dialekt), men jeg mener man må finne seg i at navnet blir uttalt slik majoriteten gjør det der de bor. Det vil jo for eksempel være veldig vanskelig for en bergenser å si Karen slik vi gjør det på østlandet, og det ville være umulig for meg å si det med skarre-R og et trykk slik bergensere gjør.
(men det kan være store miljøforskjeller på 150 meter altså!)
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Bluen sa for siden:
Ikke her. :hehehe: Det er jo rett og slett et annet navn - og ledd i et dobbeltnavn, type Ann-Kristin. Der ville jeg aldri ha sagt Ann-'Krisstin selv om jeg vanligvis sier 'Krisstin og ikke Kri'sti:n om personer som kun har dette ene fornavnet.
My sa for siden:
Hadde ei Ellisiv i klassa på barneskolen. Alltid uttalt det med samme tonefall som f.eks supermann (uten sammenligning for øvrig :knegg: ) eller jumbojet. Hun (og da også jeg) uttaler det med v til slutt.
Tallulah sa for siden:
Ah, i dobbeltnavn skjønner jeg det, da er det jo ofte at trykket endrer seg.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
My sa for siden:
:nikker: Det med tonem er ett fett for meg (heter Elin, navngitt av en østlandsk mor, bor i Trøndelag, og får begge deler), men det med trykk på i-en blir noe annet. Farmor og ei tante brukte den varianten, og da skjønte jeg nesten ikke hvem de snakket om.Men av en eller annen grunn er det lettere å uttale det slik på en del andre språk, så i utlandet har jeg ofte hett e'li:n.
Bluen sa for siden:
Sikkert på grunn av Eileen, tror du ikke? Jeg har mer blitt en Ellen- eller Helen-variant.
Når det gjelder f.eks. Anders (tonem 2, som "bønder", typisk østlandsk) og Anders (tonem 1, "bønner", typisk trøndersk) opplever jeg det som samme navn trass i tonemvariasjonen. (Trønderne lo høyt og støyende av mitt østlandske Anders (tonem 2), som de syntes var fryktelig byfint, men jeg kunne jo ikke legge det om likevel.) Tilfeller som Ma'ri:e og 'Marrie blir litt på grensa til å være to forskjellige navn for meg - der vil jeg nok rette meg etter hvordan brukeren selv uttaler det.
Odelia sa for siden:
Hm, usikker på om jeg skjønte det siste eksempelet, men de jeg tenkte på er (og jeg skriver nok ikke korrekte lydord, men håper det blir forståelig allikevel): Elin (rett ut), E:lin (som E-dur) og Eli:n (Eliiiin).
Filifjonka sa for siden:
Marrie er jo helt umulig å si på en naturlig måte hvis en ikke er trønder da. En må jo nesten uttale navn på sin egen dialekt?
Pøblis sa for siden:
ja og tja. Mitt navn er typisk et slik som kan uttaler MArrie på noen dialekter - andre eksempler er GURRine kontra GurINE og MATThea kontra MaTHEa. Selv om dialekten der mormor som jeg er oppkalt etter kommer fra, tilsier trykk på første stavelse, heter jeg [navnet mitt] med trykk på andre stavelse - og det het mormoren min også, og alle uttalte det på "fint" der hvor hun er fra på tross av at altså dialekten egentlig tilsa noe annet. Bare for å innføre et nytt element i denne diskusjonen.
jeg klarer for øvrig ikke å uttale Maren eller Karen som annet en Maern og Kaern - jeg føler meg veldig rar hvis jeg sier MaRen/KaRen. :sparke:
Nessie sa for siden:
:knegg:
Jeg er jo trønder, og jeg synes en god del navn ødelegges her. Jeg sier Cecilie «vanlig», men eldre garde sier ofte CeCCilie - og da går de ned i lyd på i-en. Det blir helt rart. Maria likeså, der blir det for mange her MaRRia, der man går ned på a. :hehehe:
Jeg sier MaRen ja, og synes Ma-arn høres helt koko ut :sparke:
Bluen sa for siden:
De to første her er like for meg.
Bluen sa for siden:
Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.
Tallulah sa for siden:
Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.
Filifjonka sa for siden:
Ja, de også. Men for oss andre går det jo ikke an å si.
Pøblis sa for siden:
Hedmarken, Solør og Østerdalen tillater seg litt sånn uttale fortsatt. :ja:
Bluen sa for siden:
Ja, tenkte mest lenger ut enn til områdene nærmest Oslo. Vil tro det brukes en del steder i Buskerud også, f.eks., men det kan godt være det stemmer at dette er på vei ut blant de yngre omtrent overalt.
Matilda sa for siden:
Det brukes fortsatt her jeg bor, men sjeldnere og sjeldnere blant yngre folk. Marje og Annita og Cammilla. Helt vanlig. :nemlig:
Hyacinth sa for siden:
Jøss, både ditt og din datters navn kan jeg bare komme på én uttalemåte!
Hyacinth sa for siden:
Nja, forresten, det ene kan kanskje uttales med to tonemer, forresten.
Candy Darling sa for siden:
Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).
Hyacinth sa for siden:
Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.
Darth sa for siden:
Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.
Hyacinth sa for siden:
Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.
Pøblis sa for siden:
Jeg tilpasser tonem og å kontra o i navn som Trond og Snorre. Men jeg skarrer ikke navnet til Maren fra skarreland eller sier andeRRRs istedet for Andesj. Da vil jo folk tro at jeg bedriver (dårlig) herming. :redd:
Datteren min har et navn som kan uttales med tonem en og to i stavelse nummer to, og vi er nesten de eneste som uttaler det med riktig tonem. Som jeg ikke husker om er tonem en eller to, det er som bønner, mens folk gjerne synes det skal uttales som bønder.
Darth sa for siden:
Ja, jeg prøver å si elevenes navn, og andres, slik de sier det selv. Innenfor rimelighetens grenser. Jeg skarrer f.eks. uansett. Jeg sier derfor Anners i stedet for Anders f.eks., men ikke "Annesj" - for det blir bare rart når jeg sier det. Og jeg sier Maarn i stedet for Maren.
Jeg har selv et navn som skrives med -O-, og som jeg uttaler -Å-. Jeg kan virkelig ikke fordra når noen bruker o-lyd i navnet mitt, uansett hvor i landet de måtte komme fra. Jeg responderer ikke på det en gang, med mindre det er folk som ikke kjenner meg og derfor sier navnet mitt for første gang.
Hyacinth sa for siden:
Jeg synes det er milevis forskjell på å drive med for eksempel patalisering eller å bruke retrofleks i ord hvis det ikke ligger i ens egen dialekt, det samme med skarre-r. Men i alle landets dialekter finnes det to ulike tonemer, så det å bruke riktig tonem, eller riktig trykk, for den saks skyld, synes jeg er noe man ikke bare skal drite i, men faktisk forsøke. Å bruke lyder som ikke fins i egen dialekt når man skal uttale andres navn synes jeg bare høres latterlig ut. Jeg forventer ikke at min utenlandske svigerfar skal bruke riktig tonem i mitt navn, det har han ingen forutsetning for, og det ville dessuten høres tåpelig ut.
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.
Hyacinth sa for siden:
Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.
Candy Darling sa for siden:
Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?
Hyacinth sa for siden:
Hm? Er du sikker på at du snakker om det samme som meg? :undrer: Du skal selvsagt si Anita på din egen dialekt. En fra Bergen og en fra Oslo har samme tonem i Anita selv om det ikke høres likt ut. En østlending og en bergenser vil for eksempel gå opp og ned i lydene på ulike stavelser, men det er ikke det samme som tonem. Meg bekjent kan navnet Anita kun uttales med ett tonem, skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".
Candy Darling sa for siden:
Antagelig ikke. :knegg: Det kan godt hende jeg bruker tonem-begrepet videre enn det egentlig er, dette er ikke mitt fagfelt. Jeg inkluderer alt som har forskjellig tonegang, slik som Elin kan sies ned-opp på østlandsk, mens det naturlige i Bergen er opp-ned?
Hyacinth sa for siden:
Ja, men dette har ikke med tonem/ tonelag å gjøre. Det har med tonefall/ setningsmelodi å gjøre. Du kan ikke begynne med østlandsk swtningsmelodi som bergenser, altså. Uten at folk vil le, iallfall.
I Norge har vi kun to tonemer, Elin som i bønner og som i bønder. Andre språk har ikke tonemer overhodet. Noen har flere, det virker veldig forvirrende på meg.
Men jeg er nokså sikker på at det du argumenterer for her er forskjeller i høytoner og lavtoner. Det er dialektavhengig og ikke noe man normalt endrer på.
Honda sa for siden:
Jeg uttaler det "bitch"
:enkel:
:knegg:
Candy Darling sa for siden:
Men det vil være like unaturlig for meg å si Elin som bønner som å si Anita mid-ned-opp (og ja, du har rett i at jeg ikke klarer å skjønne forskjellen på tonelag og tonefall, men det er greit), så jeg mener at dette er dialekt mer enn noe annet. Ville en bergenser noen gang fått Elin/August med bønder-tonem, mener du? Nå er jeg ferdig med å kverulere og over på å spørre, hvis du lurte. :knegg:
Hyacinth sa for siden:
Elin har iallfall to tonemer. Jeg vet ikke hva en bergenser ville klart, jeg? :undrer: Ut fra det lille jeg vet om bergensk, er det vel nokså naturlig å si Elin som bønder?
August med bønder-tonem tror jeg ingen sier. Men August har trykkforskjeller.
Elise sa for siden:
Anine er jo et navn med virkelig store uttaleforskjeller, så rart å bruke det som eksempel på uttalemåte av et annet navn. :knegg:
Filifjonka sa for siden:
Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.
Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.
Divine sa for siden:
Min yngste skulle hete Leah som det ble jente. Men heldigvis og takk og lov så ble det gutt. For det var først i ettertid at jeg skjønte at veldig mange uttaler Leah med tonem 2. :skremt: For meg ødelegger det hele navnet. Vi har en nabojente-Leah, og jeg vil nesten gråte litt når jeg hører de andre barna rope på henne. Tenk å ødelegge det nydelige navnet med feil tonem. :leppe:
Hyacinth sa for siden:
Jeg prøvde hardt å finne noe tilsvarende, men kom virkelig ikke på noe. Anine tenkte jeg var bankers. :knegg:
Hyacinth sa for siden:
Her sier alle Snorre med å.
Tallulah sa for siden:
Snårre er ganske vanlig i Oslo også.
Som regel uttaler man jo navnet til folk slik de presenterer seg, med unntak for dialektiske forskjeller. Men når man velger en uttale som går på tvers av slik 99% av befolkningen ville uttalt navnet ditt, så må man jo finne seg i at noen sier det feil ved en opplesning av navn, f.eks. Da tenker jeg ikke på Snorre/Snårre, men f.eks. Elin/Eliiin.
Divine sa for siden:
Jeg kjenner INGEN som heter Anine, jeg har bare lest navnet. Så jeg aner ikke hvordan det uttales.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.