Eg ser at ein del av mine FB-venner har kasta seg over Gyldendal sin #minskolestart-kampanje og deler minner frå første skuledag. Eg undrer meg litt over kva folk faktisk hugser - sjølv har eg sett bilete av meg sjølv med pannelugg rundt halve hovudet, rød vindjakke og rød sekk. Men eg hugser ingenting frå denne store dagen. Er det vanleg at voksne hugser sin første skuledag og i så fall gjer du det?
Nei, jeg husker bortimot ingenting fra første klasse. Men jeg har et vagt minne om et besøk på skolen våren før skolestart, da jeg møtte klassen min - jeg husker at en gutt jeg kjente fra musikkskolen (som senere ble en ganske så vellykket musiker) var i samme klasse som meg, så jeg satte meg sammen med ham. Og så husker jeg at jeg fortalte blokkfløytelæreren min at denne gutten var i klassen min, men er usikker på om dette var etter førskolebesøket eller etter skolestart.
Jeg husker at det var stas og jeg husker hva jeg hadde på meg. Jeg husker også at jeg ble ropt opp og at jeg hilste på rektor. Når jeg tenker meg om husker jeg en del.
Nei, jeg er for gammel. Ut fra et bilde veit jeg hvilken kjole jeg hadde på meg, og at jeg hadde med blomster fra hagen. (Jeg husker generelt lite fra barndommen.)
Eg hugser førskuledagen/førskuleveka, litt usikker på omfanget. Det eg hugser er at eg hadde fått ein finger ut av ledd og at eg hadde skinne på hånda. Det var veldig flaut fordi eg ikkje klarte å folde hendene (!) då vi skulle synge for maten. :knegg:
Ja, jeg husker noen glimt. Det ene skyldes muligens at det er foreviget på bilde. Vi sto oppstilt utenfor skolen med ranslene på ryggen. Det andre minnet er inne fra klasserommet. Jeg husker vi fikk en eller annen tegneoppgave som jeg konsentrerte meg iherdig om og så husker jeg at mammaene og pappaene stod langs veggene i klasserommet, mens vi jobbet.
Jeg husker stort sett én scene, nemlig at vi skulle stille opp to og to utenfor klasserommet, og at jeg var kjempenervøs og ble glad for å se en gutt fra nabolaget. Så jeg tok T i hånda, og da fniste alle de andre. Mitt første møte med kjønnsapartheid. :skuffet:
Ja, jeg husker første skoledag. Jeg hadde rødrutete kilt, hvite knestrømper og marineblå blazer med gullknapper. Mine første moderne plagg. Jeg husker også at mamma mente det ikke var vits i å ta med sekken enda jeg ville. Selvsagt hadde alle sekk, og selvsagt skulle vi tegne og trengte pennalet også. Jeg måtte gå frem og låne fargeblyanter av frøken. Jeg har ikke tilgitt min mor ennå. :nemlig:
Jeg husker veldig lite. Noen få blaff. Jeg kan kjenne litt på den spente følelsen jeg hadde. Nå skal det sies at jeg og bestevenninna mi startet sammen, så jeg hadde all verdens trygghet.
Ja, jeg husker litt. Jeg begynte i første klasse i 1985. Jeg husker da vi ble ropt opp og skulle stille oss opp på trappa. Jeg husker læreren som hadde med gitar og lærte oss Haba, Haba-sangen av Lillebjørn Nilsen.
I voksen alder ble jeg forresten litt overrasket over å se klassebilde fra første skoledag og se læreren gå i en utvasket grå joggedress. :humre:
Ja. Jeg var et realt offer for omsorgssvikt den dagen. Jeg ble ikke fulgt, men møtte helt mutters alene. Jeg tenkte ikke spesielt over det før jeg kom til skolen, men jeg var ganske satt ut over å være den eneste som kom uten foreldre. Jeg må ha vært den eneste som er kommet uten følge på den skolen noen gang, med unntak av en person, min lillebror. :himle: De var ikke syke, det var ingenting spesielt. De bare gjorde det ikke.
Jeg hadde helt håpløse klær, ikke noe nytt, men arvet antrekk i marineblått, vest og slengbukse, med hvit høyhalser inni. Stramme lyse fletter og pannelugg. Det finnes bilder av meg, det var en snill mamma i klassen som forbarmet seg over meg.
Jeg kommer ALDRI til å tilgi mine foreldre for å ikke ha fulgt meg den dagen.
Jeg forbauses hver dag av en kollega som gikk på samme skole som meg og det er kun et par år som skiller oss. Vedkommende har alltid barneskolehistorier på lager fra den skolen, og jeg sliter for jeg husker så lite i forhold!
Men første skoledag husker jeg glimtvis - hadde også pannelugg rundt halve hodet og "lang nakke for det var så moderne" ( har ikke tilgitt mamma for den hårsveisen enda).
Så husker jeg "frøken" - en vakker skapning i hvit sommerkjole. Hun var sånn 70-talls vakker med skinnende innoverkrøller og blå øyensminke. Læreren stod oppstilt i gymsalen og jeg håpet at vi skulle få henne for hun var så pen og så veldig snill ut. Vi fikk gleden av å ha henne i tre år før hun flyttet til en annen kant av landet og det savnet var stort.
Sekken var rød ransel i lakk....,ser retrovarianten har kommet tilbake og blir litt nostalgisk av det! Og det var mammaer som fulgte, pappa var ikke med husker jeg.
Jeg husker nesten kun ting som var veldig vonde/skumle fra jeg var liten. Tidligste er vel fra 5 år og fram til jeg startet i 3. klasse. Kanskje drypp av andre ting.
Men i hovedsak hendelser som gjorde sterkt inntrykk/gjorde meg redd. Egentlig kjipt både at jeg opplevde slike ting, og at jeg ikke husker så mye av det andre.
Jeg husker null fra første skoledag, men har et bilde av det. Jeg var kortklipt med fotformssko. Mamma, pappa og lillesøstra mi var med.
Ja, det husker jeg godt. Jeg gikk på en liten skole med bare seks elever totalt, tre av oss var skolestartere. Vi kunne lese alle tre, og med en lærer og felles undervisning i et stort klasserom var det ganske praktisk at vi raskt tok igjen andreklassingen (ja, det var bare en) på skolen. Jeg gjorde min første lekse fire ganger, og var akkurat så stolt og fornøyd som jeg framstår på bildet i albumet. Jeg kjente jo alle på skolen fra før, så det var ikke skummelt.
Harriet, jeg fikk helt vondt i meg av å lese om din opplevelse. Så utrolig dårlig gjort!
Jeg hadde poncho og blå sekk. Det har jeg sett på bilder. Jeg husker ingenting selv. Det jeg husker handler om den blå sekken. Min storesøster (med rød sekk) mente at jeg hadde guttesekk. Jeg husker at jeg tenkte at hun var slem, for jeg syns jo sekken min var veldig fin, og det syns jeg den dag i dag faktisk. :nemlig: Kanskje jeg må hente den ned fra loftet hos pappa. :knegg:
Generelt sett husker jeg lite fra barndommen. Glimt av noen situasjoner. Mest fine. Og det er i grunn litt spesielt i seg selv, all den tid det var rikelig nok av andre ting å huske.
Jeg husker ikke så veldig mye. Jeg husker at jeg fikk en skrivebok og en tykk blyant, og at jeg ikke fikk skrive i den, for det skulle vi gjøre senere. Også husker jeg at vi skulle lage "bokstaven vår" i en ekkel sandkasse med brun sand som luktet vondt. Også hadde jeg seleskjørt i dongeri og alle sa at jeg var flink til å tegne.
Jeg vet ikke om jeg husker det på ordentlig eller om jeg har skapt minner etter å ha sett bilder. Jeg vet at jeg hadde på meg en rosa bukse og hvit strikkejakke med blomster, og en sekk jeg hadde arvet av storesøsteren min. Jeg har et veldig vagt minne av oppropet, men det er ikke sikkert det er reellt.
Jada. Jeg husker mye. Jeg husker også at jeg fikk nye ting til skolestart, sekk og klær. Og at jeg ble fulgt av storesøsteren min, foreldrene mine jobbet og storesøster var ti år eldre så det var helt greit. Husker vi ble ropt opp i gymsalen, flaut. Og at vi fikk tegne på navnlappen på pulten vår. Min første skoledag var det varmt, så jeg hadde ny shorts og t-shorte, og kort, hjelmfrisyre, jadda:cool:
Jeg husker det godt. Hvor spent jeg var. Forventningen om alt jeg skulle lære. Hvor vanvittig mange vi var i klassen (vi var 20, men med foreldre var det nok ganske mange den første dagen). Læreren vår het Inger-Lise, og hadde på seg et brunt skjørt.
Jeg husker at jeg følte meg fin, men antrekket husker jeg nok mest fra bildene. Det var en blå og rød kjole.
Og så gikk mamma, pappa og jeg på kafé etterpå. Og det selv om de akkurat hadde flyttet fra hverandre. Og de kranglet ingenting, og det betydde mye for meg da.
HV: å ikke følge på første skoledag synes jeg også var graverende. Jeg lurer på hvorfor de tenkte at det var greit?
Jeg sjokkeres også over Harriets historie. :sjokk: Du er den første jeg også har hørt om som ikke ble fulgt til første skoledag (med unntak av den fiktive vennen til Ole Aleksander Filibom-bom-bom, og selv han fikk jo låne bestemor til Ole Aleksander). Tragisk, rett og slett, og ikke rart det sitter igjen. Vi derimot, klarte å komme til eldste datters første skoledag uten barnet. Hun klarte å forsvinne mellom barnehagen til småsøsknene, og skolen som ligger like ved. Vi trodde hun hadde gått i forveien mens vi leverte småsøsknene, siden hun hadde gjort det de to ukene hun hadde gått på sfo før skolen startet, men da vi kom til skolen fant vi henne ikke der heller. Følte oss litt dumme da vi kom i skolegården første skoledag, uten barn ... :flau: Men fant henne heldigvis igjen da vi gikk tilbake til barnehagen og lette der, hun hadde bare funnet noe veldig interessant i en bortgjemt krok av gårdsplassen. Så vi rakk akkurat å komme tilbake til skolen igjen før det begynte.
Så til temaet, nei, jeg husker tilnærmet ingenting fra første skoledag. Jeg har sett bilde, og vet hva jeg hadde på meg på grunn av det (brun cord-bukse og gammelrosa velourgenser, musefletter og hårbøyle -1980 ja), og husker litt av følelsen jeg hadde. Av en eller annen grunn hadde jeg (som ellers var ganske beskjeden og introvert) stor selvtillit og gledet meg veldig. Sannsynligvis fordi jeg hadde lest siden jeg var 3,5 år, og visket ut og gjort hele 1.klassematteboka til storesøstra mi før jeg begynte, og dessuten var faren min lærer på skolen. Jeg husker ellers veldig lite av hva som skjedde den dagen, men har et vagt minne om at læreren hadde en hånddukke laget av en sokk, som han "snakket" til oss med. Jeg vet at vi fikk i lekse å tegne oss selv på første skoledag, for den leksa har jeg fortsatt, innrammet. Men husker det ikke.
Jeg husker enkelte ting fra det første skoleåret da, som ikke skjedde akkurat første dagen. Men veldig lite. Jeg husker ei bok læreren leste høyt fra, som jeg aldri har hørt om hverken før eller senere, og jeg husker hvordan matboksen min så ut. Dette er noe jeg ikke har bilde av, så det må være ekte minner.
Jeg husker den store aulaen vi måtte møte i og gå opp den laaange trappen til scenen når vi ble ropt opp. Heldigvis stod venninnen min der fra før for hun har bokstaven før meg i alfabetet. Vi stod og holdt hverandre i hendene leeeenge for vi kom i A klassen og de skulle rope opp helt til D og det var leeeenge å stå. Jeg husker den eldgamle læreren vår som vi kalte Frøken, hun måtte være ihvertfall 35 år.
Jeg husker jeg ble "tvunget" til å ha på klipsøredobber så folk skulle skjønne at jeg var jente. :knegg:
Men ellers husker jeg bare det jeg har sett på bilde.
Mener at jeg husker litt, stemningen, at det var litt grått og nesten regn. Jeg kjente ingen i klassen, vi hadde flyttet ila våren/sommeren og hadde ikke møtt noen som skulle begynne i klassen min før vi begynte. Kan ikke huske at jeg brydde meg noe om det og det gikk helt fint å bli kjent med klassen. Men jeg de fleste hadde gått sammen på førskole og jeg husker at jeg senere ønsket at jeg også hadde gått der, for jeg følte meg litt utenfor når de snakket om det.
Moren min fulgte meg.
Jeg ble heller ikke fulgt, verken til første dag i barnehagen eller første skoledag. Det var ikke vanlig på den tida. Altså i de riktig gamle dagene. Men stolte var vi uansett, på bildet - svart/hvitt selvfølgelig - står jeg utafor porten hjemme sammen med to venninner, Karen og Ingeborg. Vi er pyntet med kjoler, lakksko og har sløyfer i håret. Ingen ble fulgt, men ingen laget noe drama for det, i motsetning til HV var vi alle i samme ufulgte båt, og slik var det bare. Frøken hadde forresten gul kjole med belte.
Jepp! Jeg husker det. Ikke sånn fotografisk, men jeg husker ganske store bruddstykker. Husker at vi fikk sånne voksfarger (Pelikan eller noe, sånt skrin med mange oppi, alle fikk hvert sitt) og "Da klokka klang"-norskboka. Stor stas! Jeg hadde rosa ransel og pene klær, og langt hår i ei flette, helt ned til rumpa. Klærne husker jeg kun fra bilder da, ikke personlig. Men jeg husker mye fra selve dagen. Jeg husker jeg ble så glad i læreren vår (Frøken, som vi kalte henne) allerede første dagen, hun var så snill. Vi gikk senere sammen i Stavanger Symfonikor, da jeg var 16-18 år gammel. :D
Jeg kan overhodet ikke huske første skoledag, og det er ingen bilder fra den dagen heller. Skolen jeg gikk på hadde oppstart to ganger i skoleåret, to klasser i august og en klasse i januar. Jeg gikk på førskole på skolens område på høsten, og så begynte jeg i januar, så overgangen var litt glidende. Jeg hadde akkurat fylt seks år, og eneste grunnen til at jeg vet hva jeg hadde på meg var at det var skoleuniform. Lyseblå kjole, hvite sokker, svarte sko, blå v-genser hvis det var kaldt, og håret kort eller i hestehale.
Etter noen måneder ble jeg flyttet opp i klassen som hadde begynt i august, så jeg gjorde unna første klasse på et halvår. Til gjengjeld måtte jeg gå andre klasse to ganger. :knegg:
Jeg husker at jeg hadde på meg den nye "Amerikakjolen" min som mormor hadde kjøpt når hun var i USA den samme sommeren. Jeg husker den nye røde sekken min, og jeg husker at jeg hilste på Eva som var læreren min. Og så husker jeg ikke mer. Jeg kan egentlig ikke garantere for at minnene er faktiske minner eller om det er fordi jeg har sett bilder. Men jeg vet at jeg husker kjolen min veldig godt. Dette var i 1978.
Jeg husker vi ble ropt opp og stilt på rekke. Husker også hva jeg hadde på meg og hva det stod på tavla i klasserommet. Husker også hvor i klasserommet jeg satt, hvem jeg stilte opp med i skolegården på dag to og litt annet.
Du er faktisk like gammel som moren min da. Hun blir 62 i november. :)
Jeg begynte på skolen i 1977, og vi ble nok fulgt. Men jeg husker ikke noe fra den første dagen. Jeg husker imidlertid en del fra prøveskolen som den gang var 14 dager.
Jeg kunne allerede lese da jeg begynte på skolen, og jeg husker første klasse som en lang rekke dager der jeg og en gutt i klassen satt alene i putekroken og leste tillegsheftene til Fifi og Fofo i time etter time. Det stemmer sikkert ikke helt, men det er udiskutabelt at vi ble overlatt til oss selv for alenelesing i all den tiden resten av klassen lærte å lese. Sjikkelig tilpasset undervisning.
Jeg ble heller ikke nevneverdig fulgt på første skoledag, som var i 1971. Var lommekjent på skolen siden begge foreldrene mine var lærere der. Husker at mamma var innom klasserommet mitt dann og vann og så til meg, sikkert mest av nysgjerrighet på hvem de andre mødrene var.
Ja, for det var mødre som fulgte, de fleste var jo hjemmeværende på den tiden og hadde slikt å bestille. Bortsett fra mamma da, som hadde full jobb og var opptatt med skolestart selv, som lærer.
Kan ikke huske noe traumatisk med å være der uten foreldre, jeg trengte ikke å ha dem til å stå ved veggen og se på meg.
Det var ei jente som hadde begge foreldrene der, husker jeg syntes det var litt rart. Litt senere døde mora hennes, så hun ble alene med far, så mulig det var noe med det.
Jeg klarte meg også selv på første skoledag i 1972, med to lærerforeldre opptatt på annet hold. Sånn jeg husker det var det en selvfølge at jeg var en stor jente som klarte sånt selv. Og det gjorde jeg jo også. Jeg var godt kjent med skolen fra før, leste og skrev fra jeg var knapt fire, og hadde ventet i ÅREVIS på å bli et skolebarn.
Og så husker jeg det tidsriktige antrekket: Gule slengbukser med knapper opp til knærne, brun t-skjorte med stor sommerfugl, gule tresko og skikkelig lange musefletter med gule plastkuler.
Fiffi og Foffo hadde vi og! Frøken hadde 2 strikke figurer sittende på kateteret og de ble flyttet rundt og var på besøk på pultene våre. Stor stas! :knegg:
Vi fikk utdelt store gråpapir-ark med 1 og 1 bokstav som vi skulle skrive over mange ganger - det var veldig viktig at vi fulgte pilen og startet i riktig retning. Vi fikk også utdelt fettstifter - de har jeg faktisk enda! (startet i 1. klasse i '79) og en jumbo gråblyant. Jeg husker vår første lekse - vi skulle tegne oss selv på vei til skolen 1. skoledag, å som jeg jobbet med den tegningen.
HV - jeg hadde spurt foreldrene mine om hvorfor. Det er en årsak bak det meste.
Hehe, det var absolutt ingen fornærmelse og jeg er da ikke gift med en gammel mann heller, men jeg var usikker hva som sees på som gamle dager. Jeg ser jo at det :knirk:es fra FPere født på 70-tallet, så man kan jo lure. :humre:
Jeg begynte på skolen i 1976 og husker egentlig ikke dagen, bare antrekket og sekken min (rødrutete,forøvrig). Enn at det er snart 40 år siden! :eek: Hos oss var vel mødrene med, kan ikke huske noen av fedrene til barna i klassen, men husker endel av mødrene, faktisk.
Jeg har ganske mange minner fra første skoledag. Det aller klareste er at da vi fikk utdelt fargestiftene (het de ikke Karandasj eller noe sånt?) og læreren spurte hvor mange fargestifter det var i esken, ropte jeg ut tallet uten å rekke opp hånda. Det ble det første av svært mange tilsnakk fra læreren for den noe høylytte snakkingen min. :knegg:
Fiffi og Foffo husker jeg også godt. Jeg kunne imidlertid ikke en eneste bokstav da jeg begynte på skolen (barn nummer tre, hehe). Det gikk seg heldigvis fort til.
Pappa var i grunnen ganske moderne og fulgte meg første skoledag (mamma var på jobb, dette var i '85), jeg mener å huske som den eneste pappaen. Jeg husker godt at jeg slettes ikke var fornøyd med hestehalen han fikk hjelp av bestemor til å ordne. Den var ikke like fin som den mamma pleide å lage. :nemlig:
Jeg husker ingenting. Jeg vet hvordan alle så ut og hva jeg hadde på meg, men det er bare fordi jeg har sett bilde. Jeg hadde musefletter, pologenser og skjørt. Jeg kan heller ikke huske om foreldrene mine fulgte meg, men jeg regner med at de gjorde det siden jeg nok ville husket det om de ikke gjorde det.
Husker i det hele tatt lite fra barneskolen. Var litt komisk da jeg satt og snakket med ei mamma på turn (som nå har jente i samme klasse som litja) og det viste seg at vi er vokst opp på samme sted, og hun gikk 2 trinn over meg. Og vi var en skole med 60 elever. Og jeg har ikke den MINSTE anelse om hvem hun var den gangen. :knegg: Jeg kan ikke huske henne LITT en gang. Det snåle er at jeg husker de to jentene hun gikk i klassen med. Men de var også med i 4H med meg og sånn. Men henne - nei.
Jeg husker ikke mye fra den alderen, men jeg husker at jeg gråt masse på første skoledag. Jeg hadde ikke vært i barnehage, så det var fælt å skilles fra moren min.
Jeg for min del var så stolt av at jeg alt kunne lese første skoledag, at jeg insisterte på å lese høyt - side opp og ned, uten lov og med alle foreldre stående bakerst i klasserommet.:riktig: Det var starten på MIN karriere som klasseromsskravler.
Vår første lekse var å tegne huset vårt på forsiden av en orange bok. Også tegnet jeg det mens boken lå oppned. Jeg gruet meg så innmari til å si fra til frøken dagen etter, at leksen var gjort feil.:D
Hadde samme frøken i 6 år. Så viste det seg at hun var en av svigermors nærmeste venner, så jeg treffer henne jevnt og trutt fremdeles, takk og lov for at jeg elsket henne høyt.
Jeg har bare bruddstykker fra første skoledag. Litt usikker på hva jeg hadde på meg, sikkert en kjole, håret flettet og rød sekk. Vi ble ropt opp av rektor tror jeg. Husker hvordan frøken så ut, men husker ikke hva hun heter.
Caran D'Ache, sveitsiske. www.carandache.com :jupp: (Kan for øvrig aldri tenke meg at vi fikk mer enn to blyanter - en grå og en som var halvt rød og halvt blå. Og Snorre-viskelær delt i to med saks, for penger hadde verken skolen eller kommunen. :knegg: )
Jeg husker en del. Jeg husker at det var sol og at vi ble tatt imot på skoleplana og geleidet inn i musikkrommet på skolen av lærere, rektor og faddere. Alle fikk utdelt en blomst hver, også måtte vi gå frem en og en og sette blomsten i en vase som sto på et kateter samtidig som at vi sa navnet vårt høyt og tydelig til alle klassekamerater og foreldre. Husker jeg synes det var litt skummelt.
Etterpå gikk vi til klasserommet der alle foreldrene sto bakerst mens vi hadde "skoletime". Det var skikkelig varmt og alle vinduene sto oppe og det kom varm vind inn. Jeg hadde på meg mintgrønn bikerjakke i dongeristoff fra Lindex og dongeriskjørt og en lyserosa t-skjorte. Brun skinnransel med meis. Ellers husker jeg lite fra 1.klasse, eller barneskolen generelt. Jeg husker enkelthendelser, men aner som regel ikke hvor gammel jeg var, og det er ikke mye som sitter igjen.
Jeg startet på skolen i 1988. Sikkert noen som kunne gjette tiåret mtp. antrekket :knegg:.
Jeg klarer ikke skille mellom første dag på besøksdagen på våren eller første skoledag. Men jeg husker at Frøken skulle rope opp alle elevene og hun ropte meg opp først, jeg var for sjenert til å svare så min løsningsorienterte og totalt usjenerte fire år gamle lillebror tok ansvar og ropte ut fra bakerste benk at "Hallo frøken det der er jo Geeky!"
Og så husker jeg vi fikk Asina brus (en slags Solo) fra Brænne brus og at de flaskene hadde en rar kork, der man drog i en ring for å åpne brusen. En gutt i klassen hadde selvfølgelig rista godt på den brusen så det spruta på Frøken og hun skar seg på korken.
Jeg ville nok ikke husket den om det ikke var for at det finnes bilder. Generelt husker jeg mye fra jeg var liten, men akkurat skoletiden fra 1-3 er ikke så klar.
Å ja, jeg husker første skoledag ja! Med krølltangkrøller i håret og strøket kjole. Det regnet, luktene, læreren, lukten av fadderen min. ja, jeg husker det godt.
Nå gikk jeg hele første klasse på en annen skole og i en annen by, så jeg husker veldig mye fra det året.
Fra første skoledag husker jeg at jeg satt bak på mammas sykkel, og så traff vi venninnen min og hennes mamma (som også hadde sykkel) i et kryss og dro videre sammen mot skolen. Jeg er avbildet utenfor inngangsdøren med lang slengbukse med oppbrett, grønn jakke og oransje ransel. Og kort, brunt hår. Utenfor huset var det potetåker før det ble plen.
Jeg husker fra førskoledagen at jeg ble bedt om å telle til 100, og det kunne jeg tydeligvis, for jeg husket jeg ble stoppet og at jeg var stolt.
Det henger vel igjen fra den tiden kvinnelige lærere var ugifte, og følgelig ble titulert som Frøken. Min Frøken var hauggammal, gift med skolens gymlærer (som var en sadistisk dritt) og bodde i skolens lærerbolig inne på skoleområdet.
Vi hadde også Fifi og Fofo. Jeg fikk faktisk kjøpt et brukt eksemplar av den boka det året Ville skulle begynne på skolen, så den står hjemme i hylla.
Jeg husker bruddstykker fra første skoledag, som at vi ble ropt opp og at vi satt i klasserommet med masse foreldre stående rundt. Kjolen husker jeg såvidt, sikkert mye fordi vi har bilde av meg i den, men det slo meg her en dag at jeg ikke for mitt bare liv kan huske hvordan ranselen så ut.
Jeg hadde bare mannlige lærere opp igjennom hele barneskolen, så ingen frøken der. Men storesøstra mi hadde frøken. Læreren vår var ung og moderne, så vi kalte han bare med fornavnet, for det var det han insisterte på. Alle andre mannlige lærere ble omtalt med etternavn av elevene. Inkludert min far, som også var lærer på samme skole.
Det var forresten annerledes på den kanten av landet jeg flyttet til da jeg var 11. Der var det ingen som sa frøken, og det var kun rektor som ble omtalt med etternavn. Og det til tross for at de var mye mer gammeldagse på alle andre områder.
Jeg husker at mamma var med og at venninnen min var der. Ikke så mye mer.
Det jeg derimot husker aller best fra første klasse var at alle de snille barna fikk tegnet et pinnsvin av han snille gamle assistenten, men jeg fikk aldri ett. Ikke når jeg flyttet skole engang (alle andre fikk når de enten hadde vært snill eller skulle flytte). :(
Jeg begynte på barneskolen i 1976, på det som da var Norges største barneskole. Jeg husker at det hang opp plakater i skolegården med navnene på de som skulle gå i de ulike klassene. Jeg var et krisemaksimerende barn, og da vi kom til 1D husker jeg at jeg nesten gråt, for jeg var sikker på at de hadde glemt meg. Men så, endelig, sto navnet mitt der. Under 1F.
Jeg husker også at det var en fotograf der for å ta bilde. Fire og fire med mødrene våre bak. Jeg husker at mamma ba meg ta av meg sekken og holde den foran meg. Det hadde hun lært var det man skulle gjøre. Hun ble nesten litt indignert over at de andre på bildet hadde sekken på.
Men utover det husker jeg ingenting. Ingenting fra møtet med "frøken" eller fra klasserommet.
Vi lærte å lese med Alababa. Det husker jeg. "Ola lo".
Også husker jeg hvordan læreren begynte å forklare lesing. Han tegnet en båt på tavla, med bokstaven L på, som seilte mot brygga der bokstaven O ventet. Så skulle vi si Lllllll mens han førte fingeren fra båten og inn mot brygga, og når han kom til brygga måtte vi gå over til å si Oooooo. Etterpå fortalte han at nå hadde vi lest. :nemlig: Jeg husker jeg syntes det var morsomt. Deretter ble jeg tatt ut av undervisningen sammen med to andre som kunne lese, for alternativt opplegg, mens de andre fortsatte med å lære bokstaver og å trekke dem sammen til ord. Vi tre leserne gjorde oppgaver i et hefte som het "hva leste du nå".
Så husker jeg at vi som var fort ferdige med oppgavene i matteboka fikk holde på med et slags brett der vi løste matteoppgaver med å sette sammen noen plastbrikker, og hadde vi gjort det riktig ble det et bestemt mønster på baksiden. Det var brett med ulik vanskelighetsgrad, og jeg husker jeg likte godt å holde på med det. Noen som husker hva de het?
Jeg innbiller meg at jeg husker min første skolestart. Samtidig er dagen dokumentert i bilder (den gangen vi tok det litt seriøst og satte dem i albom...) slik at det er ikke lett å vite om jeg faktisk husker det, eller tror jeg husker det pga. bildene.... om du skjønner... :jupp:
(Men jeg husker siste skoledag på barneskolen veldig godt! Alle de andre jentene i klasen hulket og gråt og var kjempetriste fordi vi ikke lenger skulle gå i samme klasse men splittes i tre parallellklasser på ungdomsskolen. Jeg var kjempelykkelig fordi jeg skulle få utforske et nytt miljø og slippe dette lille, trange, tvangshomogene miljøet. :rolleyes: )
Jeg husker ikke noe fra første skoledag. Husker hva jeg hadde på etter å ha sett bilder, men kan ikke huske hva vi gjorde. Husker noen glimt fra ting vi gjorde og hendelser det første året, men ikke første skoledag. Det var i 1987.
Jeg husker ikke noe fra selve skoledagen, men jeg husker starten på dagen. Og jeg har sett bildet foreldrene mine tok utenfor huset vårt. Jeg hadde musefletter og den fineste kjolen min. Og ingen fortenner. :knegg:
Jeg begynte på engelskspråklig skole i utlandet, og begynte derfor rett i 2. klasse (jeg ble testet noen uker før skolestart, og skolen så ingen grunn til at jeg ikke skulle begynne med mine jevnaldrene, siden jeg kunne både regne, lese og skrive).
Foreldrene mine fulgte meg ikke lenger enn til skolebussen, og jeg dro på skolen sammen med en av jentene i klassen min som jeg hadde blitt kjent med noen dager tidligere. Vi er forresten fortsatt venner, og foreldrene mine er venner med foreldrene hennes, til tross for at vi bor på forskjellige kontinenter. Og dett var dett. Siden det var 2. klasse var det ingen andre som hadde med foreldrene sine, og jeg savnet dem ikke.
Jeg har spurt, og den offisielle versjonen var at jeg var så stor og flink at jeg klarte det helt fint selv.
Jeg gjetter at den egentlige versjonen er at siden min mor fikk meg med en annen mann enn han hun var gift med, var hun vettskremt for at noen skulle peke og sladre. Hun har alltid vært ekstremt opptatt av seg selv og hva som kjennes best for henne, da.
Jeg husker bare én ting fra første skoledag, og det er at frøken Marit fortalte oss at det var hennes første skoledag også (hun var helt nyutdannet), og at hun var minst like spent og nervøs som oss. Hun var for øvrig en førsteklasses lærer, vi var heldige med henne.
Begge foreldrene mine var lærere, så jeg hadde allerede vært på skolen mange ganger og var nok mer avslappet enn de fleste. Jeg husker ikke i hvilken grad foreldrene mine var til stede, de var muligens opptatt med å ta imot elever selv.
Nei. Men jeg husker ting fra første klasse. Enkelt for meg fordi jeg byttet klasse etter jul. Jeg husker jeg hadde fadder, at jeg mistet en tann og jeg husker vi hadde svømming, at jeg kom mye for sent for skolen var 300 m unna og jeg gikk alene. Min mor var gravid med invalidiserende bekkenløsning og jeg tror jeg klarte meg mye alene. Jeg husker at jeg var ett år eldre enn naboungene. Og at vi flyttet til jul og jeg begynte på ny skole.
Ja, nå ble noen minner vekket! Jeg hadde også denne boken, og jeg husker også de plastbrikkene. Så spennende å snu dem, men jeg husker ikke hva de het.
Jeg leste enorme mengder Fru Pigalopp siden jeg kunne lese da jeg begynte, og syns det var dørgende kjedelig å høre på de andre hakke seg gjennom Ola lo, Per ser osv. Også er jeg sikker på at det var skrevet på det derre hybridspråket mellom nynorsk og bokmål?
Det jeg husker aller best fra barneskolen var heimstadlære i andre og tredje klasse. Jeg kan massevis om sammensetning av jordsmonn, fornminner og kommunevåpen til en liten kommune på østlandet fremdeles. :knegg: Også husker jeg at en av guttene i klassen glemte å lese mellom tredje og fjerde, så når han skulle lese noe høyt husket han ikke hvordan lenger og begynte å gråte.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Jeg hadd også "med a og b til alababa" og "Hva leste du nå?". Husker at lesebøkene begynte å bli slitne og jeg lurer nesten på om vi var det siste kullet som hadde dem på vår skole. De var tapet i ryggen med sånn rød, grønn eller blå stofftape (ligner på gaffa) som jeg ikke tror man får tak i lengre.
Vi hadde også frøken. Vår frøken var alltid ulastelig antrukket i matchende antrekk bestående av rutete skjørt som gikk til midt på legge, høyhalset polo i finstrikk og et smalt belte i midjen. Hun hadde x antall sånne sett i alle mulige farger, alle kjøpt i England og Skottland siden hun var anglofil og reiste dit hele tiden :knegg:. De enste gangene vi så henne i bukser var når vi hadde aktivitetsdag eller skulle på tur- noe som skjedde 2-3 ganger i året på den tiden. Jeg likte frøken godt og tror hun var snill og ganske streng.
Da jeg flyttet etter fjerdeklasse var det til en nynorskkommune, og da fikk jeg "Kva las du no?". Denne kom jo i mange nivåer, og jeg lå da ca ei bok foran resten av klassen, siden jeg begynte med dette mens de andre lærte å lese, og skolen bare foret meg med ny bok når jeg var ferdig med den gamle, naturlig nok. Slik var det ikke på den nye skolen, der skulle ingen være foran de andre, tydeligvis. Siden jeg nå skulle skulle bytte målform fant læreren derfor ut at det var en god idé at jeg fikk gjøre om igjen den samme boka som jeg var ferdig med på min gamle skole, for da fikk jeg øvd meg på nynorsk.
Som om det ikke fantes andre måter jeg kunne lært meg nynorsk på mens resten av klassa kom etter med boka. Ja ja, det tok knekken på min interesse for denne boka (som jeg faktisk syntes var helt ok), og norskfaget for øvrig.
Når jeg tenker på det, så er det ganske spes dette med målform. Tenk at man blir tvunget til å rettskrive på en måten som kanskje ikke føles naturlig for en, både den ene og den andre veien.
Hehe, ja, men med så mange dialekter som finnes så er det vel ikke mange som får skrive slik det er 100% naturlig uansett, så lenge vi har ambisjoner om å ha felles regler for rettskriving.
For meg var det helt ok å skifte målform, jeg snakket ei dialekt som hadde litt av begge. Jeg syntes det var litt spennende med noe nytt, jeg trengte litt mer utfordring. Men jeg trengte ikke å begynne helt på nytt i ei bok jeg var ferdig med. Så stor forskjell er det tross alt ikke på bokmål og nynorsk at det opplevdes som spesielt spennende eller utfordrende.
Jeg hadde seks mnd med nynorsk, halvannet år med bokmål, og så nynorskkommune ut videregående. Men jeg husker ikke mye av det. Annet enn at jeg sa "honnes, hannes og dies" og det måtte jeg tvert slutte med altså. Da vi flyttet.
Nei, jeg mener ikke at man skal skrive dialekt, men for meg er det svært unaturlig å skrive nynorsk, jeg snakker ikke noe som er i nærheten av å likne (selv om målentusiaster påstår at Oslo indre øst-sosiolekta er bare sååå lik :himle:). Jeg tror jeg hadde hatt en svært negativ opplevelse av å måtte bytte målform. Kanskje ikke så tidlig som i første klasse, men etter tredje definitivt. Jeg har lest og skrevet fra jeg var fire år, og har bodd flere ulike steder uten å tilpasse dialekten min en smule en gang. Det handler jo om hva man er vant til å lese og skrive fra før av også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.