En ting som forundrer meg på dette forumet med voksne oppegående mennesker er hvor lite respekt man har for yrkestitler. Det irriterer meg grenseløst.
Hva salgs tittel er Bundspoliti? Kaller dere pedagoger barnehagetanter og deres barns kvinnelige lærere Frøken? Går dere å gjør narr av folk som har en respektabel yrkestittel med flere års utdannelse, fordi de har en annen oppfatning enn dere selv, noe helt annet enn hva de faktisk er utdannet til? Sykepleiere kaller dere kanskje sykesøster eller kanskje bare søster...
Fun Fact!
Det er et yrke som heter Bunadtilvirker! Dessverre et utdøende yrke, men heldigvis finnes det ildsjeler som tar utdannelsen, foreleser på draktsøm/videregående skoler for å bringe kulturhistorien videre.
De har ingenting med politiutdannelse å gjøre eller snuten/purken som kanskje noen velger å kalle den yrkesgruppen.
Når jeg leser om bunadspolitiet her inne har jeg trodd at det handler mer om generelle forståsegpåere enn om bunadstilvirkere, men jeg kan ha oppfattet feil.
Jeg har aldri oppfattet at folk som snakker om "bunadspolitiet" mener dem som jobber med å lage bunader, så jeg synes det å kalle det manglende respekt for yrkestitler blir misvisende. Det er heller, sånn som jeg tolker det, en fleipende betegnelse på folk som er veldig opptatt av (og veldig rigide i forhold til) definerte regler for hvordan bunader skal brukes, hva slags tilbehør som er akseptabelt og slikt.
Jeg tror de færreste tenker på spesifikke personer eller tror at noen faktisk kommer til å klage - ordet blir heller brukt på samme måte som "meningspolitiet", eller "jazz police" på engelsk; jeg tror ingen tror at de finnes, men de er et uttrykk for en holdning, for en type innstilling der man er veldig opptatt av å "arrestere" folk som "mener feil".
Jeg har heller aldri oppfattet at begrepet bunadspoliti betegner de som lager bunader, men at det er en udefinerbar masse av bunadsfrelste med veldig sterke og rigide meninger om hva som er greit og ikke greit.
Jeg tror aldri jeg har sett noen her inne bruke sykesøster, men barnehagetante har jeg sett i bruk og reagerer like sterkt på som deg. :nemlig:
Jeg oppfatter ordet (og bruker det) på samme måte som Guava. Litt snipete, selvoppnevnte forståsegpåere. Som ikke bare Tenker Sitt, men som må si det høyt og ofte, hver gang de ser noe som ikke er "lov".
At jeg kan finne på å kalle vår fantastiske bunadstilvirker for bunadsdamen vår, er mer som en hedersbetegnelse å regne, sagt i høyeste ærbødighet. Bunadstilvirker er vel rimelig ny som yrkestittel, og det blir for komplisert å si "hun som vi går til og får sydd bunad som har utdannelse i draktsøm og bachelor i folkedrakter fra høgskolen i ". Men jeg skal huske bunadstilvirker heretter. :nemlig:
Ordet "musikkpoliti" brukes for øvrig på samme måte innen mine musikkretser. Ikke-spesifikke, meget kritiske og litt arrogante personer som må si alt de mener hele tiden på en ikke alltid høflig og konstruktiv måte om det som fremføres fra en scene.
Jeg er helt uenig med deg i at det ikke finnes respekt for yrkestitler her, altså. Er du ironisk? For meg er bunadspolitiet selverklærte forståsegpåere som er brennende engasjerte og opptatt av dette plagget og at det skal brukes i tråd med tradisjonene. Noe ala de som legger ut "erre mulig"-innlegg på FB hvis de har sett noen i noe annet enn bunadssko eller gudforby - paraply! Jeg ler langt ned i tærne av slike mennesker, men det har ikke noe med yrket deres å gjøre.
De som har utdannelse innen en felt har gjerne sterke meninger om hva som er tradisjonene innen sitt yrke og det er ikke alltid kun "tante Olaga" som har meninger om hvordan en bunad skal bæres. Jeg har ofte inntrykk av at folk kommer snurt ut fra en husflidsbutikk hvor man har d.eks. spurt - "Kan jeg ha rosa skjorte istedenfor hvit" - og fått en forklaring på hva som er tradisjonen - vips så var den ansatte oppnevnt som Bunadspoliti.
Jeg ser på Bunadspoliti på samme måte som de over som sier det er mer sånne som synseføler ang. bunadstradisjoner og bruk, ikke de som tilvirker den.
På samme måte som overnevnte musikkpoliti og det som nå om dagen er den heteste synsefølegruppen, nemlig matpolitiet.
Jeg legger som sagt noe helt annet i betydningen bunadspoliti og jeg har aldri hørt det brukt i en slik setting du beskriver. Det er dessuten helt absurd for meg å se ned på en som syr, jeg som knapt klarer å tre i en tråd. Jeg respekterer helt klart yrket, selv om jeg ganske ofte altså bruker betegnelsen bunadspoliti (om andre enn hun på Husfliden).
Jeg er førskolelærer og blir fra tid til annen kalt "tante" av ulike voksne. Det, skal jeg innrømme, irriterer meg grenseløst. Jeg er tante til mine nevøer og nieser, ikke til barna på jobb.
Det er vel heller et uttrykk om folk som snakker nedsettende om andre og latterliggjør de. Har aldri sett dette bli brukt om faktiske fagpersoner innen bunad.
Jeg har som de andre her ikke oppfattet det som et ord for bunadstilvirkere, men som noen med sterke meninger om bunad.
Fløyel sa:
De som har utdannelse innen en felt har gjerne sterke meninger om hva som er tradisjonene innen sitt yrke og det er ikke alltid kun "tante Olaga" som har meninger om hvordan en bunad skal bæres. Jeg har ofte inntrykk av at folk kommer snurt ut fra en husflidsbutikk hvor man har d.eks. spurt - "Kan jeg ha rosa skjorte istedenfor hvit" - og fått en forklaring på hva som er tradisjonen - vips så var den ansatte oppnevnt som Bunadspoliti.
Dette er jeg enig med deg i. Men jeg må også innrømme at jeg syns Husfliden og andre gjør det veldig vanskelig for selv med endel interne stridigheter og meninger som ikke går på hva som kan brukes til bunad (der oppfatter jeg dem ganske runde i kantene, faktisk), men hvem som har lov til å selge hva, tilbakeholding av informasjon etc. Det er et system som er vanskelig å forstå.
Det er det absolutt, og jeg syns vel snakket om "bunadspolitiet" (eller ammepolitiet) er større enn det faktiske problemet med slike forståsegpåere. Som deg syns jeg folk som snurter over bunadspoliti ofte har bunadsønsker som de har fått en streit forklaring på at ikke er innen tradisjonen, og dermed mener seg nektet å gå med noe.
Det er jeg helt enig med deg i - jeg er bare ikke enig med deg i at det er vanlig å bruke om bunadstilvirkere, for det har jeg aldri sett/opplevd selv.
Jeg kjenner mange som både syr bunader og som er glødende interessert i bunader og drakttradisjoner. Jeg tror ikke disse kommer i kategorien "bunadspoliti", for ingen av dem irettesetter folk for hvordan de har bunaden. Jeg har, når jeg tenker meg om, aldri vært borti "bunadspoliti", og stiller meg litt tvilende til om de faktisk eksisterer i virkeligheten, eller om de er en tenkt gruppe mennesker som bare lever i bevisstheten til folk som er usikre på egne valg i forhold til bunadbruk. Og har behov for å bruke begrepet for å forsvare seg. "Nå blir jeg vel arrestert av bunadspolitiet, men ... ".
Jeg tror naturligvis at mange Tenker Sitt (som jeg jo gjør selv, ganske ofte), men at noen faktisk går bort og korrigerer folk for "feil" bunadbruk? Tror ikke det er særlig utbredt i alle fall.
Så, når folk her inne snakker om bunadpoliti, i sammenhengen "Hva sier bunadpolitiet til dette?" tror jeg det bare er en flåsete måte å spørre hva som er godtatt på, og samtidig signalisere at de som mener at det er feil er nedlatende forståsegpåere som man egentlig ikke skal bry seg om. Ganske fiffig, for svarer man negativt på spørsmålet, og begrunner det i tradisjon, har man jo automatisk erklært seg som bunadspoliti, selv om man starter setningen med "jeg er ikke bunadspoliti men ... ". Så min antagelse er at de som spør på den måten stort sett fisker etter uttalelsen "drit i dem og ha på det hva du vil", et svar som da også kommer ganske kjapt (et svar jeg mener voksne mennesker strengt tatt bør ha guts nok til å klare å komme fram til av seg selv). Så får man i tillegg noen betraktninger om hva man ville eller ikke ville ha valgt selv, men da kun begrunnet i personlig smak, og ikke i faglig begrunnede vurderinger. For det tar seg bedre ut å være en person med god smak, enn en nedlatende bedreviter. Det er også veldig trygt for den som spør, for smaken er jo forskjellig.
De som virkelig er interessert i svar på bunadfaglige spørsmål om hva som hører til etter tradisjonen, og ikke "jeg trenger bekreftelse på at det er greit å ha andre sko hvis jeg vil", de bruker ikke uttrykket bunadspoliti. De tør til og med å spørre direkte, altså "hva mener du som har greie på bunader", i stedet for "hva tror dere de som har greie på bunader mener", og har absolutt respekt for ekspertisen.
Og det er klart det er et nedsettende ord - det er også "ammepolitiet" og "meningspolitiet". Man kan såklart synes det alltid er en dårlig ting å bruke nedsettende ord, men jeg synes det kommer veldig an på måten og sammenhengen man bruker dem på. Og å si "jeg bruker solbriller, jeg, samme hva bunadspolitiet sier" greier jeg ikke å se noe galt med. Selv om man såklart kunne sagt "jeg bruker solbriller, jeg, selv om jeg har fått med meg at det finnes folk som er veldig opptatt av autentisitet når det gjelder nasjonaldrakter som mener at det ikke passer seg med moderne tilbehør som for eksempel solbriller, og som antagelig vil være kritiske til valget mitt av den grunnen".
For en absurd påstand. Jeg tror for eksempel du skal lete lenge etter å finne et forum der man er mer påpasselig med å bruke førskolelærerer eller barnehagelærer (og ikke "tante") eller sykpleier og ikke sykesøster.
Begrepet bunadspoliti er nedsettende og litt snipete, men det brukes jo ikke om folk som syr bunader.
Dette forundrer meg også. Jeg har mye tilbehør til min bunad som jeg syntes er fint og som absolutt ikke har noe som helst med bunaden å gjøre, men som jeg syntes er fint og som jeg mener gjør bunaden finere - det er MIN mening og MITT valg. Jeg har tilgode å få tilsnakk de dagene jeg bærer bunaden - virkelig.
Jeg brukte for øvrig ordet på Facebook på 17. mai, sammen med et bilde av meg sjøl i bunad og prikkete regnjakke (som jeg jo veit at man ikke skal ha til bunad, noe jeg for så vidt er enig i, men akkurat da var jeg så lei av å bli våt etter en lang og strevsom dag). Det er en ganske typisk bruk av dette uttrykket, tror jeg:
"Vandrer med i overkant freidig mot. En alvorlig, grønnprikkete sak for bunadspolitiet."
Det er vel sånn det mest er brukt - bare på tull, som en spøk? Jeg så jo selvfølgelig ikke for meg at jeg skulle bli overfalt av sure snerper på vei til restauranten den kvelden.
I det siste syns jeg også ordet "bunadspolitiet" brukes nettopp med hermetegn, som et litt sleivete og spøkefullt tilnavn på "dere jeg vet har greie på det og kan svare meg med den kanskje "strammeste" tolkningen, for jeg vil helst gjøre det riktig". Slik ble det i hvert fall brukt i den tråden jeg tror foranlediget denne.
Men det er faktisk slik at de som ER bunadtilvirkere føler denne benevnelsen er tilsiktet deres yrkesgruppe! Jeg kjenner flere i yrkesgruppen.
Jeg syntes det er merkelig å gå rundt å kalle folk politi, spøkefult eller ikke, når det man egentlig ønsker er en bekreftelse på de valgene man gjør.
Jeg er enig i at "bunadspoliti" er et noe nedsettende uttrykk om folk som tar bunader veldig alvorlig (i mine øyne for alvorlig), men det er en annen sak), men ikke at det på noen måter signaliserer manglende respekt for politiyrket. Eller bunadstilvirkeryrket.
Heller er jeg ikke enig i denne utblåsningen din her, for jeg synes respekten for yrkestitler er god på forumet. Jeg forstår faktisk ikke helt hvor du kommer fra her.
Den siste setningen er jeg helt enig i, både når det gjelder bunadspoliti, ammepoliti, motepoliti m.m. Det tyder bare på usikkerhet i forhold til egne valg, og forsøk på avvæpning ved hjelp av angrep som beste forsvar. Men når det gjelder den første setningen høres det ut som noen enten er unødvendig nærtagende, eller har misforstått litt hva som menes med begrepet. For det er ikke dem det siktes til, med mindre de går rundt og til stadighet kritiserer andres bunadbruk selvsagt (noe ingen bunadtilvirere jeg kjenner gjør). Tenkt samtale: "Vet du hvilken sølje som egentlig hører til den drakta?" "Nei, men jeg kan spørre naboen, hun er bunadspoliti og kan sikkert svare" eller "Broderiet på stakken min har begynt å rakne, jeg håper bunadspolitiet klarer å reparere det"- nei, ikke særlig sannsynlig.
Jeg så ellers en bekjent bruke ordet "sykesøster" i ramme alvor på face her for litt siden. Hun hadde barn på sykehuset, og var glad for at det var så mange flinke leger og sykesøstre som jobbet der. Jeg måtte virkelig lese to ganger. :blinke:
Mulig jeg formulerte meg klønete i HI - men bunadspoliti er faktisk noe jeg leser stadig her inne på forumet og jeg forstår at man skal vokte sine ord når man har mening om denne - i fare for å bli kalt bunadspoliti. Det er tilsynelatene greit å kalle folk nedsettende og latterliggjøre disse, og da lurer jeg på om det er like legitimt å kalle førskolelærere (og dens like) barnehagetanter så lenge man sier det med litt snert og mener det som humoristisk. For jeg syntes det er utrolig respektløst og jeg kjenner bunadtilvirkere som mener "politi" titlen er tilsiktet deres yrkesgruppe og ikke nedsettende om de som f.eks. har gått politihøyskolen.
Jeg synes du blander epler og appelsiner. Å kalle noen som tar bunadstilbehør gravalvorlig for "bunadspoliti" er i mine øyne noe helt annet enn å bruke "barnehagetante" om en barnehageansatt.
"Bunadspoliti" er for meg på linje med "barnevognmafia". Sistnevnte er et uttrykk om folk som tar barnevogner veldig alvorlig, og jeg kan ikke se at det har noe med hverken tilverkere av barnevogner eller sicilianere med luguber inntjening å gjøre.
Men poenget her er vel at bunadspolitiet ikke (nødvendigvis) syr bunader, de bare mener at de vet best hvordan man skal bruke bunaden. Bunadspoliti er ikke et yrke, i motsetning til førskolelærere.
Tja, respekt og respekt. Jeg omgås mange ulike yrker gjennom mitt eget, både som kollega og i forhold til besøkende. Selv har jeg aldri brukt ordet frøken, og barnehagetante kan jeg kanskje ha brukt som barn en gang på 80-tallet. Oppfatter ikke egentlig at dette er hverdagsuttrykk, annet enn muligens hos besteforeldregenerasjonen. Men det er godt mulig at jeg omgås "feil" folk da.
Selv tråkker jeg i flere andre yrkesbed i løpet av ei vanlig arbeidsuke. Jeg underviser (uten formell pedagogisk kompetanse) og det hender jeg baker og serverer uten å ha verken konditor eller servitørutdannelse. Det folk ikke ser når de treffer meg på jobb er 6 års utdannelse og 10 års yrkeserfaring etter studiene. De ser ikke at jeg sitter på kontoret og leser og planlegger, fordyper meg og stadig utvider og forbedrer tilbudet vi gir publikum. Eller jeg antar at de ikke ser det ettersom jeg innimellom får spørsmål om hva jeg studerer, implisitt et spørsmål om hva jeg skal bli når jeg blir stor. For dette kan da ikke være en skikkelig jobb.
Når jeg hører ordet bunadspoliti, så tenker jeg først og fremst på de som jobber med bunader på Husfliden, de som holder bunadskurs eller jobber med bunader på andre måter.
Så ja, for min del forbinder jeg ordet med de som har dette som yrke.
Det tror jeg ganske sikkert er en mistolkning av uttrykket fra din og HIs side. Både mor og svigermor er bunadsprodusenter sådan, men ingen av dem kvalifiserer som bunadspoliti. De er veldig avslappet til hvordan bunaden brukes og til tilbehør, det er ikke bunadspolitiet.
I den tråden du trigget på var det åpenbart at HI ikke viste til folk som er bunadstilvirkere, men til folk med sterke og strenge meninger om bunad og passende og ikke passende tilbehør.
Du kan gjerne mene at det er en nedsettende talemåte, der er jeg på sett og vis enig, men hvor nedsettende kommer an på konteksten.
Og du kommer helt feil ut fra hoppkanten her når du
feilaktig hevder at folk har kalt bunadstilvirkere for bunadspoliti (det har ingen gjort, så vidt jeg kan se)
så trekker denne feilslutningen videre til en større generalisering og påstår at denne manglende imaginære respekten for yrkestitler også gjelder generelt.
Mormor var forresten selverklært bunadspoliti. Hun sydde og broderte bunader for familien og for betaling, og tok seg ikke 5 øre for å tenke høylytt sitt om konfirmanter som stilte i bunad og buffalosko.
Bunadstradisjonen balanserer på en hårfin linje mellom vern og bruk. Det er viktig at plaggene skal være praktiske og pene i bruk, men det er også et poeng at de som går i en tradisjonell bunad forholder seg til den tradisjonen de hører inn i. Dermed kan det lett oppstå interne uenigheter innad i fagmiljøet, de på husfliden er fagfolk innen tradisjon og draktkultur, og ikke nødvendigvis innen publikumsbehandling.
Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på hva som har foregått her på forumet, men hvordan dette sammensauses i media. Der ordet bunadspoliti og folk som jobber med bunad havner i samme artikkel med likhetstegn imellom.
Og ja, min svigermor har fått klage på sin bruk av bunad av folk som jobber med bunad. :)
Jeg brukte det nylig i en tråd, og dette var slik jeg tenkte hvertfall. :vetikke:
Min mening med tråden jeg skrev, (om broderte hårbøyler til bunad) var heller ikke å få medhårs stryk, eller at jeg ikke klarer å stå for egne valg, slik Lille My indikerer, men å få litt forskjellige tilbakemeldinger bare hva folk syntes, og om hva som evt kunne være motforestillinger. Jeg kunne åpenbart ordlagt meg bedre enn å bruke ordet bunadspoliti.
Men det har jo ingenting med hverandre å gjøre? :blinke: At du kjenner noen som føler seg truffet av denne bemerkningen kan vel ikke overskygge alle forklaringene du har fått fra dem som oppfatter det annerledes? Det har ingenting med sykesøstre og barnehagetanter å gjøre (for de fleste), det er ingen som henger ut bunadstilvirkerne. Jeg ville tro de oftere blir kalt for sydamer enn bunadspoliti, for eksempel.
At bunadspoliti er litt nedlatende er jo tydelig, men det er jo en helt annen diskusjon. (som etter min mening ikke involverer dem som faktisk syr plagget).
Det er riktig at man står i fare for å bli kalt bunadpoliti om man har for mange som meninger om bunader, men det gjelder ikke bare de som jobber som bunadtilvirkere, det gjelder alle som uttaler seg (bedrevitende) om bunader. Det er mange bunadtilvirkere som ikke kommer under kategorien bunadspoliti. Uttrykket refererer ikke til yrkestittelen, på samme måte som "barnehagetante" gjør om de som jobber i barnehage.
Skulle det være en tittel på bunadtilvirkere som er sammenlignbar med "barnehagetante" må det vel snarere være "sydame".
Selvsagt kan enkelte bunadstilvirkere agere som bunadspoliti, men det kan også folk som aldri har sydd et sting i en bunad. Og det er det som er poenget til veldig mange i denne tråden: at "bunadspoliti" ikke er et uttrykk brukt om en yrkesgruppe. Slik HI trekker paralleller til "barnehagetante" og "sykesøster".
Det er litt som å bruke "flisespikker" om folk som er kjempeopptatt av rettskrivning, uten at dette er ment nedsettende om norsklærere, ordboksredaktører eller andre filologer - eller for den del om folk som er utdannet innen treskjæring. Det er en fleipe-nedsettende betegnelse om en type folk, eller kanskje heller en type oppførsel, ikke om en yrkesgruppe.
Men da kan man kanskje gjøre det klart hvem som er Bunadspoliti da? For jeg føler at denne flåsete titlen ofte blir tilsiktet de som jobber med bunadene. Og hvis man kan hovere/latterliggjøre/snakke nedsettende om en yrkesgruppe - hvorfor ikke andre? Hvor går grensen for hva som er ok?
Ja, jeg tilstår gjerne at ordet "bunadstilvirker" var nytt for meg. Jeg ville brukt "bunadssyer" eller "bunadsskredder" eller "de som syr bunader", tror jeg.
Jeg har tenkt på bunadpolitiet som mer sammenlignbart med naboen som får med seg alt og gjør seg opp meninger om folk ved å snike bak kjøkkengardinene, har aldri slått meg at noen med et yrke skulle oppfatte seg som truffet av begrepet.
Nå har jo folk pøvd å gjøre det klart gjennom hele tråden da, men jeg prøver enda en gang: Bunadspolitiet er de som bryr seg høylydt hvis andre bruker bunaden på en måte som ikke er riktig i forhold til tradisjonen. Helt uavhengig av yrke. Yrkesgruppen du refererer til er det ingen som har latterliggjort.
Er det så vanskelig å forstå?
Jeg har ellers også stilt meg tvilende til om dette såkalte bunadspolitiet faktisk eksisterer i virkeligheten. Jeg tror deres eksistens er kraftig overdrevet, og finnes først og fremst i bevisstheten til paranoide tradisjonsbrytere.
I min oppvekst på 80-tallet het forøvrig alle som jobbet i barnehager tanter og onkler, min første lærer kalte vi Frøken, men nå er det helt utenkelig å kalle disse yrkesgruppene dette - og jeg mener å tro at dette er et stempel de har jobbet med for å bli kvitt.
Da kan du jo ta en ny kikk på svarene du har fått - se et utvalg under.
Dette er et stråmannargument, siden ingen her har sagt at det er OK å latterliggjøre en yrkesgruppe, så det er ingen grunn til å påstå at vi synes det er greit å latterliggjøre andre yrkesgrupper.
Jeg har jo sagt det flere ganger? "Bunadspoliti" er noen som tar det i overkant alvorlig hvordan folk bruker bunaden sin. Sånne som mener at man ikke kan ha sløyfe i håret til bunad og sånn, og som gjerne ikke går av veien for å fortelle folk det.
Ingen har snakket nedsettende om noen yrkesgruppe. Og hvis vi først er inne på "nedsettende", så synes jeg tonen i hovedinnlegget ditt balanserer hårfint der.
Hvis noen yrkesgruppe skulle ha grunn til å føle seg støtt av "bunadspolit", så må det være politiet. Siden det å kjefte på folk med høyhælte sko til bunad antagelig er et hån mot ordentlig politiarbeid. :knegg:
Hvis man opplever dette rundt omkring (det kan godt hende, jeg snakker lite om bunader, tror jeg), så syns jeg det er helt riktig og på sin plass å ta det opp der dette forekommer. Ikke på et forum der det ikke gjør det. :hehehe:
Det har jeg aldri hørt selv, men jeg har jo ikke snakket med alle. :) På dette forumet har jeg aldri sett ordet bli brukt sånn, og siden det var "oss på FP" hovedinnlegget var så kritisk til, svarte jeg ut fra det - og ut fra hvordan jeg selv ser ordet brukt.
Nå har jeg aldri eid en bunad sjøl, ei heller hatt lyst på en (takk og lov kjenner jeg, når jeg ser hvor mye følelser dette plagget kan generere på godt og vondt,), men jeg har jo fått med meg ordet "bunadspoliti."
Slik jeg oppfatter dette ordet, blir det brukt om folk som legger seg opp i hvordan du bærer plagget og hva du gjør når du befinner deg i det, uten at de som bryr seg nødvendigvis har peiling på bunad sjøl. Ei venninne av meg fikk f.eks kjeft av en mann på 17.mai, da hun sto, ikledt sin bunad, og drakk en halvliter øl. I følge denne mannen, drikker man ikke øl ikledt bunad. Ei i familie med meg har fått bemerkninger fordi hun røkte ikledt bunad. Slik gjør man visstnok ikke.
Så, for meg er "bunadspoliti" brukt om besserwissere som ynder å fortelle deg nøyaktig hva du gjør feil når du bærer en bunad, og det har altså, i min oppfatning, ikke noe med det å være bunadstilvirker som yrke å gjøre.
Jeg er på linje med de som mener at skulle man, uvisst av hvilken årsak, disse bunadstilvirkere, så kaller man dem "sydamer."
Jeg har heller aldri møtt dem. :) Som jeg sa i det første innlegget mitt, er det mer snakk om en personifisering av en tankegang eller en innstilling - i alle fall for min del.
Det gjøres jo hele tiden. Jeg sier ikke at det er ok, men mitt inntrykk er at de fleste yrkesgrupper får gjennomgå av folk med helt annen yrkesbakgrunn.
Late Lærere
Hensynsløse Økonomer: blåskjortene
Ignorante Politikere
Helsesøstere, som mener både dette og hint om amming, barnas vekt og barneoppdragelse generelt (det er jo jobben deres).
Overbetalte leger
Offshorefolk som later seg i ukesvis i strekk
Rørleggere med rørleggersprekk og sneip (kan sikkert gjelde mange håndtverkere)
Bedrevitende drosjesjåfører som mener noe om alt de ikke har greie på
Sykepleiere som ikke vil jobbe natt og helg
Forskere innenfor mange fag, som ikke forstår seg på den virkelige verden
Og så videre og så videre, lista kunne sikkert vært mer enn dobbelt så lang. Det er fint å kjempe for respekt for bunadstilvirkerne altså, men de er virkelig ikke de eneste som blir utsatt for manglende respekt blant brukere/kunder/folkemeningen.
Det er jo ikke usannsynlig at en høyere andel av bunadspolitiet jobber på Husfliden enn Rema.
Jeg tror "bunadspolitiet" sånn i virkeligheten i stor grad består av en og annen skikk- og brukekspert som avisene graver frem til intervju hver 17. mai.
Det kan godt hende.
Jeg har ingen problemer med at ordet bunadspoliti på dette forumet brukes som et flåseord uten noen alvorlig mening bak.
Men jeg synes det er litt greit å få fram at det finnes flere assosiasjoner til ordet bunadspoliti enn det som tydeligvis er riktig bruk her inne.
At bunadstilvirker skulle være de som omtales som bunadspoliti er for meg helt ukjent. Bunadspoliti kan jo være hvem som helst. Det omfatter sikkert noen bunadstilvirkere også, men flertallet er nok andre siden det ikke er SÅ mange bunadstilvirker.
Snakk om såre tær, jeg trodde først denne tråden var på tull.
Altså, jeg kan kjenne meg igjen i å gå med en generell og økende irritasjon over at Folk ikke skjønner, eller alltid hevder at, eller åpenbart har misforstått, og så, ved første anledning til å få det ut i skriftlig form på en enkel plattform (som her), når man opplever et hint av det som skaper irritasjonen, HIVER man seg over muligheten...
Jeg forstår at det er mange i bunadspolitiet her for det etterspøres stadig etter deres bistand på forumet. Evt. mange som har møtt mange og vet hva de mener. Jeg har vært på en del kurs med utdannede og de starter ofte sine forelesninger med "Jeg er ikke bunadspoliti".
Det er noen brukere her som litt spøkefullt har identifisert seg som som "politi", tror jeg. Eller som i hvert fall svarer når de blir kalt på på den måten. :p Kunnskapsrike og med klare meninger om hva de syns hører hjemme i de ulike tradisjonene. Men som informasjon, ikke pålegg. Ganske fine bunadspolitirepresentanter, altså. :nemlig:
Jeg jobber i lag med musikkpolitiet, møter barnevognmafiaen hver gang jeg går på favorittkaffebaren min, og matpolitiet snakket jeg senest med da jeg leverte Vakkerungen i barnehagen og matpakken jeg hadde lagd ble insipisert og mistenkjeliggjort, ja jeg ble nesten arrestert av de. :nemlig:
Jeg står gladelig fram som språkpoliti. Ikke i den forstand at jeg driver og retter på folks feil uoppfordret, men det er noen påstander om språk som jeg slår ned på hver bidige gang, og visse typer spørsmål jeg bare må svare på. (Akkurat som faren min aldri greide å skjule sin egentlige mening om all pop fra midten av åttitallet, og dermed traumatiserte sin datter for livet. :knegg: ) Vi har vel egentlig et ganske bredt utvalg av sånne folk her, med hver sin kjepphest. Jeg synes det er ganske sjarmerende, og det inkluderer bunadsentusiastene (se! positiv!).
Jeg har heller aldri tenkt på at bunadspolitiet er de som faktisk jobber med bunader - mer de som har meninger om hva som passer seg, som de ikke nødvendigvis holder for seg selv.
DEM, folkens! DEM! :gaah: Sånn ang. språkpoliti. :sparke: Hjertet mitt svulmet da sønnen min gjorde alle de/dem-oppgavene helt riktig.[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Ekte bunadspoliti er ikke de som svarer hva de mener når de får et direkte spørsmål, ekte bunadspoliti går bort til barnet og sier fra at det ikke er greit å bruke Converse til bunaden. :nemlig:
Jeg forstår meg selv som bunadspoliti, og jeg lager ikke bunader. Jeg er historiker, gammel museumsomviser og generelt veldig opptatt av draktskikk og tradisjon.
Bunadstilvirker er ikke nødvendigvis bunadpoliti eller omvendt.
Ellers synes jeg det er kjekt å mitraljøsebelære folk om hvordan femtitallet EGENTLIG var, dunke teitinger i hodet med barnedødelighetsstatistikker eller forklare folk ett og annet om "gode gamle dager". Jeg setter også pris på å kunne slå hardt ned på folks halloweenmotstand med å lære dem litt om kulturutvikling. For ikke snakke om saus fra bunnen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
(Utsikt fra skrivebordet)
