DVS IKKE ENGELSK uten språkene etter det.
NB! Det ble i entall, men det kan selvsagt være flere språk det er snakk om også, det er bare begrenset hvor mye man får plass med i en spørreundersøkelse.
Personlig så har jeg ikke hatt mye bruk for tysk som jeg først lærte og så fransk. MEN, jeg har hatt glede av det uansett. Jeg lærte meg også italiensk som barn og disse romanske språkene gjør at jeg skjønner en del av f.eks. spansk. Spansk er et språk som jeg har hadde rundt meg daglig i over to år. Jeg har ikke snakket disse språkene så mye som voksen, men jeg skjønner dem greit. Jeg har f.eks. vært med i et møte i Nederland der det ble snakket nederlansk og jeg kunne være med i diskusjonene (men jeg var nødt å snakke engelsk) ettersom de andre språkene gjorde at jeg skjønte mye.
Jeg hadde tysk B-språk (ungdomsskolen og et eller to år på vgs), og russisk som C-språk (tre år vgs). Det er ikke så ofte jeg bruker noen av dem, men jeg er glad jeg har dem, likevel.
Hadde tysk B-språk, altså 4 år og kan virkelig ikke føre en samtale på det språket. Jeg forstår selvfølgelig noe, særlig skriftlig, men det er lite jeg har hatt glede av det. Hang etter fra ungdomskolen og fikk aldri hentet meg inn på videregående. Jobbet så mye med grammatikken at ordforrådet ble det aldri så mye tid til.
Jeg hadde fransk på ungdomsskolen og videregående, og et år på universitet i Frankrike etter det. Jeg leser fransk hver uke privat, men det blir dessverre sjelden at jeg snakker - så den muntlige delen halter litt.
På jobb har jeg behov for fransken kanskje en gang eller to i måneden, heldigvis på et ganske enkelt nivå.
Jeg bruker ikke tysken min ofte. Det går år og dag mellom hver gang. Likevel konstaterer jeg fornøyd at jeg fortsatt forstår utrolig mye tysk når jeg er i Tyskland, og ungene er imponert over at jeg kan ytre enkle ting på tyskernes morsmål når vi er der på ferie... Jeg tror ikke jeg skulle ha vært så lenge i Tyskland før jeg fikk dreis på talemålet igjen egentlig, eller - igjen og igjen - jeg var ikke spesielt god i tysk på skolen, men heller ikke spesielt dårlig. Midt på treet pluss, omtrent så langt som min motivasjon strakk seg på den tiden.
Det største utbyttet jeg har hatt av å lære tysk, det er kanskje det at jeg fikk interesse for å lære språk. Jeg har tatt ett år med spansk og ett år med latin i tillegg, og det var bare fordi jeg syntes det var moro. Jeg tilnærmer meg språk på samme måten som jeg tilnærmer meg matte. Det vet jeg ikke er anbefalt egentlig, men det er sånn hodet mitt virker. Jeg liker å gjenkjenne systemer, å se hvordan systemene skiller seg fra hverandre, å utforske rett og slett.
Nytteperspektiver blir ofte litt snevre - jeg er lærer, og det hender at elevene ønsker å diskutere nytten av det de lærer, og da hender det at jeg blir skuffet over hvor utrolig konkret nyttebasert de tenker. "Jeg kan bruke A til B, og da er det nyttig."
Jeg har nok ikke spesielt stor glede av fransken, jeg har egentlig aldri brukt den. Skjønner fortsatt litt, men kan nok ikke si noe som helst sjøl.
Jeg har mer glede av det året med latin jeg tok på videregående, både for språkforståelse og videre når jeg har studert biologi.
Engelsk bruker jeg daglig, og livet hadde vært ganske kjedelig om jeg ikke kunne det flytende. Jeg leser engelsk, ser filmer på engelsk, kommuniserer på engelsk og bruker det som arbeidsspråk.
Jeg hadde i tillegg fransk, men til tross for gode-ish karakterer greide jeg aldri å virkelig lære språket. Det er ikke noe som hemmer meg i hverdagen, men det er f.eks noen jobber jeg har gått glipp av. I tillegg hadde det vært gøy å kunne ha samme forhold til fransk kultur som jeg har til engelskspråklig.
På turer til Frankrike savner jeg å kunne sitte på metroen å lytte til folks småprat. Språk gjør deg jo i større grad til en "insider", en følelse jeg søker på ferie.
Jeg vurderer stadig vekk å ta opp igjen fransken, lære meg spansk i tillegg og japansk. :knegg:
Jeg hadde veldig nytte av fremmedspråket mitt da jeg var student, fordi det ga meg en morsom og forholdsvis godt betalt sommerjobb.
Jeg bruker det lite nå, men har glede av å kunne forstå og snakke fransk dersom jeg er i Frankrike, eller med foreldre i klassen som har det som morsmål. Jeg setter pris på å kunne et ekstra språk selv om jeg ikke bruker det spesielt mye.
Erfaringsmessig kan man også komme et godt stykke i land med liknende språk (Spania og Italia) med litt enkel fransk og jeg er glad for at jeg ikke er låst til et fremmedspråk når jeg er ute og reiser.
Engelsk brukar eg daglig. Det ser eg omtrent ikkje på som fremmedspråk lengre sidan det er umulig å klare seg uten i min jobb.
Tysk brukar eg omtrent aldri og har gløymt det meste. Eg klarar ikkje å lage grammatisk korrekte setningar, men eg klarar å oversette enkle tyske tekstar til norsk.
Engelsk har vært og er veldig viktig. Det meste av faglitteratur jeg bruker er på engelsk (finnes ikke på norsk).
Tysk, som jeg lærte i fem år, er jeg litt mer i stuss på nytteverdien av. Men klart, om jeg ikke hadde kommet inn på medisin i Norge, kunne jeg sikkert fort endt opp i Tyskland.
Engelsk, som det ikke spørres om bruker jeg daglig privat. Alt fra å høre på podcast, til å forstå filmer og tv-serier med og uten tekst. I løpet av turistsesongen bruker jeg det et par ganger i uka på jobb.
Fransk, har jeg aldri vært flink nok i til å ha i funksjonell bruk. Men det har hjulpet meg til å forstå enkel italiensk og spansk og jeg skal nok klare meg på ferie i frankrike. I jobbsammenheng kan jeg kun bruke fransken til å få franskmennene til å snakke engelsk.
Engelsk bruker jeg så og si hver dag.
Tysk fra ungdomsskolen bruker jeg så og si aldri, men jeg kan lese det hvis jeg må. Men å snakke språket gjør jeg helst ikke.
Jeg hadde fransk som B-språk. Jeg er ikke særlig god i det, men prøver å snakke det når jeg er i Frankrike, og har helt greie leseferdigheter, som jeg tidvis bruker på jobb. Jeg kan nok til å tjuvlytte på fransk.
C-språket mitt er derimot jobben og livet mitt. :hjerter:
Er det usikkerhet med om denne spørreundersøkelsen omhandler engelsk eller ikke? Om kan en modde endre teksten i spørreundersøkelsen? Den omhandler altså ikke engelsk som jeg håper at de fleste har stor glede av.
… og ingen blir god i noe språk uten å ha en periode med skikkelig eksponering, altså. Og det er ikke realistisk at skolen skal kunne tilby nok av det, skolen kan gi grunnlaget, og så må hver enkelt velge om de vil gå ut i verden og aktivere språket. Å snakke et språk er som å spille et instrument eller drive med sport, uten trening går det nedover med ferdighetene.
Jeg tenker også at skolen skal være et sted der vi oppdager hva vi er interessert i og kanskje hva vi lærer lett, eller synes er vanskelig, men likevel så morsomt at vi vil fortsette å gjøre det.
Om vi skal innskrenke det alle skal lære på skolen til et snevert nytteperspektiv, så kunne jeg for eksempel godt ha droppet noen år med naturfag. Jeg har veldig lite praktisk bruk for fysikken jeg har lært. Og jeg syntes det var vanskelig. Men samtidig var det morsomt. Og det er godt å ha et visst grunnlag for å vite hva det er snakk om og hva det dreier seg om. Selv om jeg ikke leser alle mannens populærvitenskapelige naturfagsbøker, som fyller bokhyllene hjemme.
Og i en internasjonal verden som er ekstremt rettet mot Storbritannia og USA og mot engelsk så synes jeg det er et poeng i seg selv at våre barn lærer at det finnes andre fremmedspråk og andre kulturer. Og du skal ikke så veldig langt utenfor allfarvei i Frankrike og Spania før det kan være godt å kunne kommunisere på et annet språk enn engelsk, selv om det er på helt lavt nivå.
Jeg hadde tysk på ungdomsskolen og videregående og hadde mye glede av det i mange år. Jeg guidet på tysk om sommeren i flere år, jobbet i hotellbransjen og hadde masse tyske gjester. Kjempenyttig. Nå er det ikke så mye, dessverre, men heldigvis har eldste tatt tysk, så jeg benytter sjansen til å varme opp igjen gamle kunster.
Hadde tysk B-språk og full fordypning på vgs. Starta studieløpet med tysk grunnfag, som jeg trivdes veldig godt med - men jeg har vel knapt opplatt min munn på tysk siden 1993. :sparke: Vi har vært i Tyskland kun et par-tre ganger etterpå. Jeg forstår jo det meste, men er veldig usikker på snakkinga. Har hatt bruk for språket i oversettelsessammenheng en håndfull ganger gjennom mine 17 år i arbeidslivet.
Det var veldig langt mellom en gang i mnd og max en gang i året?
Jeg hadde to år med tysk på ungdomsskolen. Det sitter ikke spesielt godt, men nok til at jeg har nytte av det på jobb et par, tre ganger i året, (kun muntlig og lese, tror ikke jeg husker skrivingen), og til at jeg kan hjelpe turister i byen som lurer på hvor de skal og slikt.
Hadde fransk, kan ingenting, bruker det aldri. Jeg hadde B-språk, altså både på ungdomsskolen og vgs.
Sitat fra fransklærer på videregående, den dagen vi fikk vite hva vi kom opp i til muntlig eksamen:
"Dette er den lykkeligste dagen i mitt liv, ingen av dere kom opp i fransk". Så vi var ganske elendige alle sammen. Jeg karret til meg en firer, men den var nok ikke fortjent.
Hadde tysk, og har nesten ikke brukt det. Hadde en lærer som var ekstremt opptatt av grammatikk, og mindre opptatt av praktisk bruk, så jeg er en jævel til å analysere setninger, ramse opp preposisjoner som styrer ulike kasus etc, og hadde god karakter. Men ordforrådet og praktisk bruk har jeg aldri kunnet. Det hjalp ikke at jeg heller ikke hadde/ga meg selv mulighet til å bruke språket i mange år etter at jeg sluttet på vgs. Jeg reiste aldri i tysktalende land, og alle tyskspråklige mennesker jeg har møtt har snakket så bra engelsk at det har blitt mer naturlig at det er det som brukes. Jeg har vel for så vidt hatt nytte av å kunne forstå tysk i noen sammenhenger da, der jeg ikke har hatt behov for å snakke. I media, lese tekst o.l.
Jeg har vært i Sveits flere ganger da, og først etter at jeg sluttet å prøve å tenke tysk, og begynte å tenke på sveitsertysk som et helt eget språk, begynte jeg å forstå noe av det. Men jeg snakker bare engelsk når jeg er der også, så det er bare når jeg må forstå noe skriftlig at skoletysken min kommer til nytte, selv der.
Jeg har plutselig børstet støv av tysken, etter at de elendige lømlene skjønner så mye engelsk at det er umulig å ha hemmelige samtaler lenger. :knegg:
Forøvrig husker jeg vi var i Paris en gang når jeg var rundt 13 år, og mamma insisterte på å bestille på fransk på restauranten, ved hjelp av skolefransken hun mente bestemt at hun hadde kontroll på. Etter omtrent ti minutter med kløning, der ingen var helt sikre på om de kom til å få mat, langt mindre noe de hadde lyst på, kom det forsiktig fra kelneren på svensk: "Du kan godt bestille på norsk altså, jeg skjønner nok det litt bedre". Jeje.
Sånn drev foreldrene mine på også, problemet var bare at ingen av dem skjønte hva den andre sa, så det gikk litt dårlig. Min mann er engelsk, de driver jo som kjent ikke med fremmedspråk, så her har vi ikke hemmeligheter.
Jeg har masse glede av å kunne flere språk, selv om jeg ikke bruker dem daglig. Jeg hadde fransk på ungdomsskolen og som B-språk på videregående, og grunnfag fra universitetet. Problemet med fransken er jo at jeg ikke har "levd" på fransk, så den sitter ikke like godt som f.eks. spansk, som jeg i stor grad lærte ved å bo i spansktalende land og ha venner som ikke kunne engelsk, i tillegg til noen kurs her hjemme og der jeg bodde. Jeg har tilsvarende grunnfag i det også, men kan veldig mye bedre spansk enn fransk. For tiden pusser jeg støv av fransken, og da kommer jo de gamle kunnskapene til nytte. Dermed blir det litt vanskelig å svare i pollen synes jeg, for jeg måler ikke gleden jeg har hatt av å lære språk i hvor ofte jeg bruker det. Jeg opplever genuin glede ved å lære språk. :geek: Har planer om å pusse støv av italiensken også etterhvert. :knegg:
Hadde jeg kunnet fransk skikkelig hadde vi garantert feriert mer i Frankrike, jeg hadde sett franske filmer uten tekst og sikkert lest mer fransk litteratur. I tillegg syns jeg det er slitsomt å kjenne språket sånn bittelitt. Hjernen min jobber derfor på høygir hele tiden for å lete frem koblinger som var der for 25 år siden, men som nå ligger i en eller annen støvete krok. Men seff, man kommer jo langt med poisson og poule, sånn matmessig. :knegg:
Jeg tok tysk B-språk + linjefag og fransk C-språk linjefag i vgs. Har senere tatt hovedfag i tysk, underviser i faget, og bruker det relativt ofte privat også. Har ikke brukt fransken like mye, men er fullt i stand til å kommunisere hvis jeg må. STOR glede, med andre ord.
Jeg har jo generelt stor glede av alt jeg kan på andre språk, fra røverspansk og -fransk til bare å kunne lese busskilt på gresk og russisk. Never wasted.
Jeg har forøvrig vært i Tyskland med en haug kollegaer med tysk som fremmedspråk fra skolen, men hvem var det som faktisk snakket? Joda, meg uten en time tysk i mitt liv. Det er jo så gøy å prøve! :hyper:
Jeg hadde tysk B-språk og var en flink elev, men har knapt brukt det siden videregående. Det er mannen som tar seg av kommunikasjonen med de tyske leietakerne av feriehuset vårt, og han imponerer meg stadig, for han har jammen ikke brukt tysken sin mye de siste 30 årene han heller. Selv skjønner jeg det aller meste, ihvertfall skriftlig, man klarer ikke uttrykke noen ting.
Jeg syns språk er lett og gøy og skulle gjerne frisket opp de to "sovende" språkene som jeg en gang i tiden kunne ganske godt (inkludert tysk), men det blir jo ikke noe av når man ikke har noen konkret motivasjon for det.
Hadde fransk, det gikk greit men var over snittet tungt i og med at jeg sliter med dysleksi. Det jeg hadde igjen for et ekstra språk er det å kunne sette seg inn i grammatikk. Det hjalp meg gjennom både engelsk og nynorsk, det å systematisk måtte jobbe med grammatikken i et språk jeg ikke forstod noe som helst av ved bare å lytte. Jeg bruker ikke fransk annet enn ved små turer til Frankrike, og da blir det turistfransk. :knegg: Men det er jo en døråpner det også. :nemlig:
Jeg har hatt mye bruk for fremmedspråket jeg lærte på skolen. Men jeg er nok i en annen situasjon enn mange, da fremmedspråket var en teoriopplæring av et språk jeg allerede kunne nokså godt muntlig fra barndommen.
Som voksen har jeg hatt mye nytte av det både privat, de siste 6 årene i jobb, og som del av grunnlag for å lære meg enda et fremmedspråk.
Jeg bodde ett år i Frankrike etter vgs og ble dermed tålelig god i fransk. Det har jeg glede av på ferie i Frankrike. Jeg har også hatt italiensk på skolen og forstår dermed menyer i det minste den dag i dag. :nemlig: Komboen fransk og italiensk gir meg også nytte på spanske restauranter. :knegg:
Jeg har undervist i fransk, men jeg syntes det var vanskelig å undervise i 10. Jeg har mye større passivt ordforråd enn aktivt etter så mange år.
Jeg hadde fransk b-språk og tysk c, og kan knapt lese enkle setninger på fransk, men kan halte av gårde på tysk, samt lese det ganske greit. Om jeg ikke har konkret nytte av det i jobb eller hverdag, så syns jeg likevel det er veldig bra å kunne mer enn ett fremmedspråk. Det har hjulpet meg når jeg har villet lære nederlandsk, det gjør meg i stand til å gjette litt på flere språk, og det har helt sikkert gjort meg flinkere i morsmålet også. :jupp:
Ca. null glede av det :knegg:. Jeg ville ha fransk som B-språk, men på grunn av begrensede plasser og loddtrekning på min ungdomsskole ble det tysk. Jeg var nok ikke så motivert for det og studerte ikke veldig iherdig. Hadde helt ok resultater, men har vel bare ved en anledning vært i en situasjon der jeg kunne praktisert tysken min siden vgs.
Jeg har også tatt ørlite spansk (C-språk?), den gangen fordi vi var for få som ønsket fransk. Det er og blir fransken jeg kunne tenkt meg å mestre og har en drøm om å få dreisen på, så jeg driver selvstudium med ujevne mellomrom og plager Rochermannen til å dele sine (svært mangelfulle) franskskills. Han var en av de heldige som vant i loddtrekninga.
Nå fikk jeg enda mer lyst til å ta opp igjen fransken! I Provence kan man jo ta slike intensivkurs, svært populær parselpermaktivitet blant Oslos mer bemidlede fruer for noen år tilbake.
Jeg hadde fransk i fem år. Kan absolutt ikke snakke fransk, men klarer meg jo mye bedre enn ikke-franskkyndige på ferie i Frankrike, tilsvarende i spanske land mht å forstå det skriftlige. Nå som barna forstår mer engelsk hender det at jeg og mannen klumser rundt med franske gloswer om det er noe vi ikke vil at de skal forstå. Men det er jo på ekstremt basic nivå "Jeg voudrais achete un cadeuax" osv. aner ikke en gang om det var riktig skrevet).
Hadde fransk som B-språk. Ingen C-språk.
Men jeg tok Gaelisk da jeg studerte i utlandet, det var kjempegøy!
Jeg liker språk (bare ikke programmeringsspråk) og synes det er kjekt å lære nye språk, om ikke annet så i hvert fall nok til å spørre etter veien til et eller annet.
Jeg kan ikke tysk, men det skjønner man jo mye av likevel. Og fransken er fin inngangsport til å forstå både italiensk og spansk sånn måtelig.
Jeg hadde tysk, både på ungdomsskolen og gymnas. Synes det var greit og var flink i det. Har allikevel ikke hatt mye bruk for det i ettertid. Engelsk bruker jeg daglig i jobbsammenheng.
Det er jo masse annet jeg lærte på skolen som jeg aldri har hatt direkte bruk for i ettertid. Allikevel synes jeg det er viktig med et forholdsvis bredt grunnlag av generell kunnskap.
Jeg har hatt kjempestor glede av mitt 2. fremmedspråk, og synes ikke egentlig hvor ofte jeg har nytte av det er et godt mål på hvor stor gleden er. Det samme gjelder jo det meste annet jeg lærte på skolen; jeg har (hatt) stor glede av å lære og kunne f.eks, matematikk og historie, men det er temmelig sjelden jeg bruker det på jobb, og ikke nødvendigvis så veldig ofte jeg "bruker" det privat heller.
Jeg har ellers kjempestor nytte av språket, bortimot daglig, men også i de årene der dette ikke var tilfelle, ville jeg svart at jeg hadde stor glede av å ha lært det.
I dag står det en relevant atikkel i Morgenbladet, hvor matematiker og idéhistoriker Espen Schaanning tar til tale for å legge ned matematikkfaget (slik vi har det i dag). Det er jo interessant at dette blir sett på som ganske kontroversielt å hevde, selv om mange voksne ikke har praktisk behov for mer enn en liten brøkdel av det man lærer i mattetimene. Men samme argument blir brukt heftig mot estetiske fag, og mot "ekstra" språkfag som sidemål, innføring i andre nordiske språk og B- og C-språk.
Også å sitte på en restaurant og dikte opp dramatiske historier til paret ved siden av basert på løsrevne ord og setninger man tror man forstår. :hjerter:
Jeg har ei venninne som ved hjelp av kroppsspråk måtte spørre etter "angrepille" på et apotek i Bolivia. :fnise: Hun har med årene lært både språket og en god del andre ting. :knegg:
Det er jeg helt enig i.
Og nå har jeg plutselig litt nytte av det, når eldstemann har valgt tysk.
Men at det er avgjørende for om man har levd eller ikke er jeg nok ikke enig i.
Du har ikke levd før du har blåst liv i en nyfødt eller lagt hele deg rundt en slik liten og langsomt kjent at de har våknet til livet igjen kun berget av din kroppsvarme. Da har du levd ;)
MEn man kan jo aldri få formye kunnskap. Det blir jo ikke fullt!!!
Jeg hadde tysk både på ungdomskolen og videregående. Jeg kan telle til 10 på tysk, det er alt. Det hjalp nok ikke på at jeg og læreren ble enige om at vi ikke likte hverandre, og at han skulle la meg være i fred mot at jeg lot han være i fred. Ja, elendig lærer.
Fransk B-språk med fordypning i faget. Jeg har hatt mye nytte av det privat, ikke minst fordi det har gitt meg en god åpning inn i røveritaliensk og røverspansk (jeg snakker i vei, uten blygsel, og gir fullstendig beng i om det er riktig, bare jeg gjør meg forstått). Jeg har også hatt bruk for det i jobbsammenheng, og syns det er kjekt å kunne lese franske tekster. Men jeg snakket det på ingen måte like godt som norsk og engelsk (som jeg har "morsmålskompetanse" i.) Fransk er i realiteten "første andrespråk" for meg, siden jeg har snakket engelsk "hele livet" og hadde engelsk som undervisningsspråk store deler av barneskolen.
Det er vel ikke at den er "i veien", som er problemet for meg. Heller at det var andre fag jeg ville brukt tida mi på hvis jeg kunne velge.
Jeg quizzer, så jeg får bruk for det jeg vet i både historie, geografi, litteratur osv. relativt jevnlig. Men jeg har aldri brukt tysken min til noe annet enn å lære den på skolen.
Den tysken jeg laerte paa skolen, var ikke god nok til at jeg fikk brukt den skikkelig. Vi hadde alt for mye fokus paa riktig gramatikk i stedet for fokus paa aa kunne snakke. Imidlertid har jeg bodd i Tyskland lenge senere i livet, saa naa bruker jeg tysk nesten daglig.
Får bruk for og får bruk for. :knegg: Mine quizferdigheter kommer stort sett av gode kunnskaper i gresk og latin, som gjør at jeg er en rev på f.eks. medisin og i masse naturvitenskapelige disipliner. Men jeg synes ikke dét er noe kriterium, akkurat.
Nei, hadde tysk, snakker engelsk med tyskere (sjelden jeg snakker med tyskere også). Mannen min hadde også tysk, har jobbet i tysk firma og der gikk alt på engelsk.
Først litt flåsete: Jeg hadde norsk som fremmedspråk på voksengym. Har fått mye igjen for det. Utdanning, jobb, mann.
Ellers hadde jeg 7 år med fransk på skolene rundt omkring, og senere fransk grunnfag. Brukes når jeg drar til Disneyland Paris, som har vært litt for ofte de siste årene. Satser på ren Paristur i høst.
Eg er meir der at eg vert sur kvar gong eg tenker på at eg måtte kaste vekk så mange timar av mitt liv i ungdomsskuleng og vgs på å "lære" tysk. Har aldri trengt det etterpå! Det må jo vere mogleg å sørge for at alle lærer seg engelsk.
Jeg hadde tysk på ungdomskolen og det jeg husker er tallene. Annet fremmedspråk en engelsk hadde jeg ikke på videregående, slik var det å gå yrkesfag på begynnelsen av 90-tallet.
Noe særlig praktisk nytte av det har jeg ikke hatt, men greit å kunne.
Jeg har hatt ganske mye nytte av fransken min, selv om jeg ikke fører så mange samtaler, akkurat. Det er en del uttrykk som jeg forstår fordi jeg hadde fransk på skolen, og så er det gøy å høre franske nyhetsreportasjer og sånn.
Hadde tysk som B-språk, så i fem år og fransk som c, altså to år. Jeg har knapt brukt språkene etter videregående, men jeg likte veldig godt å lære dem. Språk var lett syntes jeg og ikke minst logisk.
Jeg hadde fransk B-språk, jeg vil ikke si at jeg lærte fransk. Jeg fikk det ikke til, det var litt uvant for meg og jeg trasset dermed intenst mot hele faget. Jeg legger skylda på min mor (så klart), hun hadde forprøven i lingvistikk, hovedfag i engelsk og grunnfag i fransk, dette burde vært tilstrekkelig til å skjønne at når barnet mangler drøvel kan det ikke si fransk R og burde vært rådet til å ta tysk. :mumle:
Jeg har "brukt" fransk en håndfull ganger som student da jeg jobbet med turister, type si prisen på fergebilletten på fransk, og så dukket det helt magisk opp bittelitt fransk i bakhodet mitt som var nok til å gjøre et par situasjoner enklere da jeg reiste aleine i Marokko for noen år siden.
Jeg hadde ett eneste år med fransk, og kan ikke noe som helst nå.
Men jeg har lært endel spansk på egen hånd, og greier å forstå og gjøre meg sånn delvis forstått. Men jeg har en stor sperre for å snakke både engelsk og spansk, og ender med å knote mer enn nødvendig, pga jeg er nervøs.
Om man har lært språk som tysk, fransk og spansk (og andre språk) og mener at man aldri har hatt nytte av det, så må man jo ha levd hele sitt liv under en stein. :knegg:
Selvfølgelig har man hatt nytte av det, og forstått kontekster man ikke ville ha forstått uten.
:humre: Nå finnes det franskmenn som ikke skarrer, og tyskere som gjør det da. Det er vel ikke akkurat i den franske R-en problemet ligger om man ikke har lært seg språket.
Da jeg var utvekslingsstudent var jeg på en fire-fem dagers tur med andre utvekslingsstudenter. Jeg og min svenske venninne havnet på rom med to nederlandske jenter, og etter to netter hvor jeg hadde hørt dem skravle skjønte jeg mer eller mindre alt de sa. :knegg:
Den gang da så kunne jeg sikkert litt mer, og skjønte litt mer, men nå skjønner jeg ikke tysk. Så det er ikke sånn at alt man lærer fester seg. Jeg hadde en elendig tysklærer så at jeg ikke har mer kunnskap er ikke så rart, egentlig.
Jeg har fem år med tysk og tre år med fransk. Jeg bruker aldri noen av språkene muntlig, men jeg finner likevel stor glede i at jeg har et passivt ordforråd og kan lese og forstå mye tysk og noe fransk. Jeg forstår også mye muntlig tysk. (Og jeg kan forstå en god del skriftlig nederlandsk.)
Jeg hadde også glede av fransken da jeg i høst begynte lære spansk, da det er mye jeg kjente igjen av setningsoppgygging og gramatikk.
Jeg hadde fransk på ungdomsskolen og hadde stor glede av å utforske annen grammatikk og (nokså lenge) komplett uforståelig setningsoppbygging. Vi hadde en fantastisk morsom og inspirerende lærer, det hjalp sikkert.
Jeg klarte å gjøre meg forstått i Frankrike sommeren etter videregående, så jeg hadde god nytte av det da. Nå husker jeg ikke så veldig mye, men jeg kan resonnere meg frem til litt når jeg leser fransk. Tale går stort sett for raskt for meg.
Jeg vil si at de tre årene med annen input var viktig, særlig for forståelsen av hvor ulike (og noen ganger like) språk er bygget opp. Jeg tror det er en fin refleksjon for alle.
Jeg har studert fransk og bodd over to år i fransktalende land, så fransken min sitter veldig godt. Jeg praktiserer det vel så ofte som engelsk. Jeg hadde også tysk i to år på videregående og klarer meg overraskende bra dersom jeg havner i Tyskland, om jeg må, og det må man gjerne for overraskende mange tyskere er elendige i engelsk. Tysken min er ikke veldig god, og jeg føler jo ikke for å si at jeg kan det, men klarer meg allikevel som sagt om jeg må.
Selv om jeg ikke bruker franske aktivt i jobben min, så er det veldig praktisk å ha, det hender jeg får telefoner satt over fra sentralbordet, eller kolleger kommer og spør meg om å oversette franske ting de jobber med. Har mange kolleger som reiser mye til Brussel i EU-møter, og de sier at de skulle ønske de kunne bedre fransk, selv om det meste går på engelsk.
Det beste med å kunne fransk (og italiensk som jeg også studerte) er at jeg kan ha lange interessante samtaler med folk jeg kjenner eller treffer på reise i Frankrike og Italia. Det er utrolig moro. I tillegg kan jeg jo lese aviser (nettaviser er jo så greit å finne nå), blader og bøker på disse språkene. Det gir et helt annet perspektiv enn å kun se den anglikanske måten å se verden på. For det er faktisk veldig stor forskjell på hvordan engelskmenn ser på verden enn hvordan franskmenn gjør det, selv om det kun er en liten kanal mellom dem.
Det jeg kanskje har hatt mest nytte av ved å lære språk er nok det med å komme litt mer inn i hvordan verden tolkes gjennom språket. Det er noe jeg får mye bruk for i jobb. Forholdet mellom språk, kultur og tankesett er utrolig spennende. Jeg skulle ønske at jeg kunne veldig mye mer.
Tysken på vgs var også nyttig med tanke på å lære grammatikk på andre språk senere. Der hadde jeg lite hjelp av engelsk.
Og en beslektet ting (og en av mine kjepphester): Jeg tror det er grunnleggende sunt og nyttig å ha prøvd seg på å være den som snakker et fremmed språk dårlig (og dermed bli «dum» og «kjedelig»), og å forstå hvor mye arbeid det egentlig er å tilegne seg gode nok språkkunnskaper til å fungere godt i et samfunn.
Helt klart! Året jeg var au pair, passet unger for småpenger og snakket babyfransk, gjorde at jeg har stor forståelse for folk som jobber litt nede på rangstigen og som ikke helt kunne kommunisere på en avansert måte på et annet språk. Derfor synes jeg det er synd at dagens unge ikke reiser som au pair lengre.
Jeg hadde tysk og hadde beste karakter og kunne snakke helt greit etter det. Har vært for dårlig til å praktisere så det aktive ordforrådet er for dårlig nå til å kunne føre samtaler utover det helt basale.
Jeg tror det er lurt å ha et andrespråk som man synes er pent og at man har interesse for hovedlandet. Jeg har aldri likt tysk, jeg synes rytmen og grammatikken og måten man uttrykker seg, er stygt og dehumaniserende (jeg vet, det er et sterkt uttrykk, men det er faktisk sånn jeg føler det).
Så jeg kommer til å råde barna mine til å velge andrespråk etter hva de har lyst til, ikke hva som er nyttig, i et håp om at det skal være lettere å ha lyst til å holde det ved like.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
