Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I denne studien gjort på nesten tre millioner mennesker kommer det klart frem det som er antydet i andre studier: det er dem med moderat overvekt d.v.s. BMI på 26-30 som lever lengst og er friskest. Mortalitetsmessig (hvis det er et ord) sidestilles normalvekt ( BMI 18,5-25) med fedme (BMI 31-35).
Dette bør jo blant andre forsikringsselskaper ta inn over seg. Og vi som har noen kg for mye kan konkludere med att hvis de skal vekk så er det av kosmetiske årsaker, og det kan jo være viktig nok, men ikke på grunn av helsa.
Stemmer ikke for meg. Jeg har bedre blodtrykk (arvelig høyt i utgangspunktet), bedre rygg og er mye sunnere med en BMI under 25 enn med en på 25,7. Hvor lenge jeg lever gjenstår å se. :)
En fantastisk nyhet for meg som ikke har klart å komme under 25 siden jeg fikk barn. Jeg er både slank, sunn og sprek med BMI på 25,7, men tviler vel på at jeg hadde blitt merkbart dårligere om den hadde vært på 24.7. :humre:
Det er vel egentlig ikke noe nytt at man man anser BMI på mellom 25 og 30 å være bedre for eldre mennesker, men gjelder det for dem som har hatt moderat overvekt hele livet også (ikke lest linken)?
Jeg er også overvektig og har BMI på 26,4. Er normalvektig om jeg går ned min. 5kg, det er bare å få det til. :o
Har ingen vondter og hadde det heller ikke tidligere da jeg veide mindre.
Jeg har veldig høy muskelmasse (målt til 58 kg i går... er 172 høy), så vil aldri være normalvektig med mindre jeg blir veeeldig tynn. BMI på rundt 27-29 er nok mer riktig. Så tenker at dette kan spille litt inn her. Om man har mer muskelmasse, så har jeg hørt at man lever lenger i snitt. Vet ikke hvorfor, men tipper det kan ha noe å si?
Dette mener jeg å ha hørt før - at moderat overvekt gir høyest levealder og minst sykdom.
Ang. det med at mye muskelmasse har noe å si er ukjent for meg. Jeg ligger vel dårlig an uansett med BMI under 18,5. Håper det hjelper litt at muskelmassen er på hele 55% av kroppsvekta :nemlig:
Masse muskelmasse er bra for folk i alle aldre, men er spesielt viktig for eldre for å holde kroppen i best mulig stand lengst mulig. Det jeg ikke vet, er om stor muskelmasse gir lengre levetid.
Stor muskelmasse er bedre enn veldig liten muskelmasse når en blir gammel, enten den nå er kombinert med mye eller lite fett. Og at det kan påvirke helse forøvrig, og levealder, virker jo ikke usannsynlig.
Blir nok aldri lett overvektig, - eller jo, hvis jeg virkelig går inn for det skulle jeg nok klart det, he he - men øking av muskelmassen er jeg i gang med. Vil jo leve lenge, lenge!
Ikke overraskende. Jeg trives aller best med litt over normal BMI (har hatt et utall av ulike BMI'er, så har sammenligningsgrunnlag :humre: ). Det som er greia, er jo at ikke kun fysiske faktorer spiller inn på helse.
:juhu: :knegg: Jeg har nettopp vært med i en undersøkelse på Haukeland, Fatcor, der de har undersøkt meg veldig grundig. Mener den er for folk med BMI over 30 om jeg ikke husker helt feil. I alle fall, jeg er i tipp topp form. Jeg har elastiske blodårer, blodet renner så fint gjennom årene mine at legen tok et ekstra bilde for det var så vakkert. I det hele tatt. :knegg: Hjertet er flott, ja jeg har fått topp score på alt. Skal bli gammel jeg.
Nå er jo BMI fortsatt bare interessant på statistikknivå da, sjelden på individnivå, så min sleivete bemerkning i HI om pyntekilo bør ikke ses på som noe personlig angrep. Det er jo ikke som om det er blitt farlig å ha BMI på under 25. ;)
Det som ER interessant er som nevnt spesielt forsikringsselskaper. De er jo voldsomt opptatt av dette i forbindelse med helseforsikringer og bruker vekt som argument for å nekte folk denne type forsikring. Det bør i hvert fall ikke være noen automatikk i det lenger.
Jeg vipper mellom 24 og 25,9 og da snakker vi om opp eller ned to kilo. Jeg er ikke så høy, så det skal ikke mye til. Jeg er ikke tjukk (selv om de som er veldig perfeksjonistiske sikkert ville synes det), men snarere muskuløs og lite alveaktig. Jeg frisk, i god form og har god motstand mot sykdom. Min fysiske alder langt under reell alder, jfr denne kalkulatoren. www.dn.no/dnaktiv/2013/11/16/kan-en-kalkulator-beregne-din-fysiske-alder www.ntnu.no/cerg/vo2max
Jeg har opplevd bedriftslege som tydelig ønsket at ansatte skulle under 25 BMI. Jeg hadde fine verdier for puls og blodtrykk, han nektet å tro hvor tung jeg var, og i tilleg var jeg helt frisk og uten skader. Han skrev vekten min ned til 25 BMI i journalen. Synd hvis det innføres slike retningslinjer uten vurdering, og for meg hadde et slikt mål vært urettferdig i barneskolen også.
Jeg er skjellett og muskelmålt på Riksen i en studie jeg deltok i. Hun kommenterte ikke muskelmasen min, men ville gjerne vise meg bentettheten som var uvanlig høy. Langt høyere enn snittet fra 25 åringer, for rygg og hofte og håndledd som snitt for 25 åringer.
Hvis hun mener at hun kan gå opp 2 kg til 25,9 eller ned 2 kg til 24, så betyr vel det at hun vanligvis har en BMI på like under 25. (Og at differensen er 4 kg, ikke 2.)
Dette er godt nytt for meg som ligger på en BMI rundt 27. :knegg:
Aller best likte jeg den kondisjonskalkulatoren som Harriet linket til. Der kom jeg, for første gang i historien på en fysisk alder under under reell alder, og det med hele 5 år.
Men men, jeg fikk kondisjonsalder 30 på denne, og er 50. :tøff: Har forresten fått tilsvarende på "ordentlige" tester foretatt med tredemølle og blodprøver og diverse. :)
Var dette et svar til min undring om livvidde? I tilfelle: Jeg vil anta det er ganske mye verre om en på 150 cm har en livvidde på 100 cm kontra at en på 200 cm har det, for å si det "litt" banalt.
Nei, det var et generelt svar. Har vært igjennom sånne tester før, og det er vekta som gir mest utslag. I kombinasjon med blodtrykk og muskelmasse om man gjør det skikkelig, som jeg har. Men du blir uansett ikke riktig metabolsk alder eller yngre, om du er tjukk.
Jeg fikk minus 15 år på den kalkulatoren. Ikke at jeg tror helt på det, men det var da hyggelig lesing et øyeblikk. :)
Leste forresten et sted at man burde droppe disse BMIkalkulatorene og heller bruke en snor. Lag snoren så lang du er, brett i to og mål rundt livet. Kommer du ikke helt rundt så bør du gjøre noe med det. ;) Hjem og sjekke selv, jeg kommer nok ikke helt etter hva jeg kan huske..
Dette er godt nytt for meg. Jeg gidder ikke å være så veldig tjukk, men jeg gidder ikke å være så himla tynn heller. Det burde bli ganske passe. :stuart:
Jeg har heller ikke det målet det virker som om de fleste kvinner har, nemlig å ha lavest mulig normal BMI. Det er liksom ikke noe stas å være i øverste sjikt, selv om man regnes som normalvektig. I dag er BMI-en min på 25,91 (nøyaktig skal det være), på en "dårlig" dag kan den nok være på over 26, men jeg har også touchet normalvekt, uten at jeg syntes at jeg så noen særlig forskjell. Og shock shock horror. Det skjer ikke noe magisk de gangene jeg veier meg og jeg er normalvektig. :eek: Ut fra gnålinga om hvor viktig det er å være normalvektig, så hadde jeg ventet meg noe helt fantastisk – superkropp, utømmelig energi, jernhelse. U name it. Men, nei, da. :snurt:
Jeg har overhodet ikke noe mål om å ha lavest mulig BMI. Jeg har mye muskler nå, og kan ikke være så lett som jeg var da jeg nesten ikke hadde noen. Men med BMI på 25 er jeg rett og slett tjukkere enn jeg trives med, selv om jeg ser helt normalt slank ut. Fettet legger seg først på magen, og med tanke på at det er det usunnete stedet å ha det + hjertesykdom i slekta, så jobber jeg stadig for å ikke la det balle på seg for mye. I tillegg har jeg vært veldig tynn i veldig mange år, og på samme måte som overvektige som slanker seg ikke klarer å snu hodet sitt rundt det, syns jeg fortsatt det er uvant å ikke være spikertynn.
Jeg har altid hatt en BMI på 19-20, men jeg er nok en spjæling som ikke bygger muskler så det får bare være. Dessuten tipper jeg det er mange andre faktorer som spiller inn også. ;)
Jeg var temmelig sterk da jeg kjørte budbil og bar og løftet dagen lang. Jeg kunne fint bære en oppvaskmaskin eller komfyr på egenhånd for eksempel, men det syntes tydeligvis ikke fordi jeg fikk stadig imponerte kommentarer fra både kvinner og menn.
Endelig BMI kritikk som jeg forstår og er enig i. For jeg kommer neppe under 25. :nikker:. Forslag fra overlege Sigrid Bjørnelv,
"Hun foreslår å heve den nedre BMI-grensen for normalvekt til 20, og øke den øvre grensen for normalvekt fra 25 til 26-27."
Økonomen,
"Ser du på formelen, ser du at høyden der brukes i annen potens. Altså som om mennesket er todimensjonalt eller flatt, for å si det litt flåsete. Men mennesket er jo tredimensjonalt, med både høyde, bredde og dybde. Derfor blir BMI helt feil på svært høye eller svært små mennesker. Den fungerer bare innenfor et svært begrenset intervall, sier Myklebust."
Det mest skremmende med den lenken der er jo at det bekreftes at forsikringsselskapene bruker BMI rått. Både for å nekte folk forsikring og for å fordyre forsikringen.
At BMI var tema hos bedriftslegen kom sikkert av at det ble tegnet helseforsikring for ansatte det året. Legen var ikke enig i BMI og skrev meg ned til normal.
Jeg tenker også at det er urettferdig for aktive og tynge skolebarn som absolutt er tredimensjonale, og fort blir overvektige pr BMI, og satt på tiltak. Noe som sikkert hadde skjedd meg.
Ah! Jeg er jo 153 cm og må under 56 kg eller så for å være normalvektig. Men jeg har jo metervis med innvoller og hjerne som veier det samme som hos andre voksne mennesker, plass skal de ha inni meg også. Nå er jeg uansett for tykk, så den saken er jo grei. Men jeg tror det mest normale for meg er å ligge rundt 25 eller litt over. Selv om jeg gjerne skulle veid 48-49 slik jeg gjorde på vgs. men det er vel ganske vanlig at man legger på seg noe etter den tiden?
For meg er BMI-taballen et ok utgangspunkt, til tross for at jeg veier for mye nå. :p Jeg har lite muskler som drar opp, og er ikke hverken grovbygd (men kan nok se slik ut med ekstra polstring..) eller veldig sped.
Jo, det er jo det. Jeg veide 40 kg og var 160 cm da jeg begynte på videregående, så jeg nylig i en gammel dagbok. :knegg: Da jeg var 20, omtrent, hadde jeg hoppet opp til et-par-og-femti, og siden har det vært stabilt, kanskje et par kg opp de siste par åra.
Sånn jeg forstår resonnementet til matematikeren, med dimensjoner, så er BMI "feil" i ulik retning for veldig lave og veldig høye mennesker. Altså for strengt for de høye og for lite strengt for lave.
Jeg tror ikke de indre organer veier det samme hos en 150 cm kvinne som hos en 200 cm høy mann? De henger vel sammen med størrelse på kroppen forøvrig?
Jeg tenkte ikke akkurat å sammenlikne meg med en som er en halvmeter høyere, men feks en kvinne på rundt 170 cm. Men det har ikke noe å si. Jeg synes uansett det er hardt å forholde seg til å skulle være overvektig ved vekt over 53 kg eller så. Og bmi må man forholde seg til, feks når man søker forsikring. Så jeg har jo for lengst innsett at jeg alltid vil forbli overvektig.
BMI på 25 for en på 153 cm er 59 kg. Jeg veide mindre enn det i mange år som voksen med en høyde på tjue cm mer, så jeg syns jo ikke det virker som et helt urimelig tall?
Det er ca. 10 kg som skiller 20 og 25 i bmi for en med høyde 153 cm, mot 14 kg for en som er 170 cm. Formelen gir jo mindre rom i ren vekt, jo lavere man er, og motsatt.
Jeg tenker i hvert fall på bmi som en ok pekepinn, ikke som en fantastisk fasit på alle menneskers kropper. Min personlige bmi-skala går fra 20-21. Over 21 føler jeg meg som en hval, og under 20 ser jeg ut som ei skrukkete heks i ansiktet. Jeg er 170 høy og som dere forstår helt sprø. :gal:
Ja. Så jeg tenker at formelen allerede er "strengere" for de laveste, og romslig for de høye. Men jeg er jo ikke matematiker da, formelen kan sikkert gjøres mer gøyal med flere variabler.
Jeg har sånn midt på treet/litt over middels høyde, 173, og jeg ER overvektig med BMI på 25 altså, selv om jeg har trent mye styrke og har bra muskelmasse. Det er ikke tull eller bare kosmetisk, det er for mye magefett med den vekten (har prøvd).
Ja, selvfølgelig. Men da jeg gikk ned noen kilo fra en BMI ikke veldig langt over 25, så gikk blodtrykket mitt også ned ganske mye. Det er en helseeffekt som er verd å ta med seg for meg, som har (antagelig genetisk) høyt blodtrykk.
Da kommer jo faktoren med at dette med BMI kun er allment på populasjonsnivå inn.
Jeg er frisk som en fisk uansett hvordan BMI'en min er. Selv det første året etter minstejenta ble født, da jeg hadde BMI på 30 hadde jeg ingen overvektsrelaterte plager. Men det er individnivå og jeg har gode gener og er generelt mest frisk om jeg tykk eller tynn.
Samtidig kan man spørre seg hvorfor blodtrykket gikk ned. Var det utelukkende pga. vektreduksjon, altså vekten i seg selv? Eller spiste du mindre salt? Eller gjorde du endringer i aktivitetsnivået ditt? Var første blodtrykksmåling riktig?
Dette er retoriske spørsmål altså, ikke egentlig rettet mot deg - ting som f.eks. forskere må forholde seg til når de tolker resultatene sine.
Jeg har også samme høyde som deg og Filifjonka og er definitivt på den tynne siden (som i "kantede" hoftekammer og innhula kinn, nærmest) med en BMI på 25. Trives best med BMI på rundt 26, da ser jeg friskere og sunnere ut.
Skjønner det, altså. For min del så trente jeg ekstra mye kondisjonstrening i den perioden, og det kan jo ha spilt inn. At målingene hos legen er riktige og viser en tendens over tid må jeg jo nesten ta utgangspunkt i, ellers er det jo liten vits i å måle i det hele tatt? Jeg har ihvertfall inntrykk av at det er sunt for meg å ikke være helt opp mot øverste grense av BMI-normalvekt, men mener på ingen måte at det gjelder for alle.
:nemlig: Til og med da jeg hadde en BMI på 40, og valgte vektoperasjon, var helsa mi helt fin. Jeg hører så mange som sier at de valgte vektoperasjon "for ikke å døøøøø", mens jeg har alltid presisert at jeg kun gjorde det pga. velvære og psykisk helse, ikke fysisk helse. Jeg har nå en BMI på 26, og stresser litt med å komme ned til normal BMI, fordi jeg orker ikke tanken på at dersom jeg vil syk, så kan folk bruke det i mot meg at jeg er overvektig. Helt latterlig tankegang, all den tid jeg knapt ser/kjenner forskjell på kroppen om jeg veier 71 eller 75 kilo.
Men det ble jo sagt over her at lavere folk hadde et strengere vurderingskrav fordi bmi slo feil ut for veldig høye og veldig lave? Det er det jeg har tatt utgangspunkt i.
Mens jeg på mitt tyngste har hatt BMI på rundt 30 og virkelig vært i ræva form: Tungpustet, elendig kondisjon, vonde knær osv. Jeg slet faktisk mer fysisk av overvekten enn psykisk. På det største brukte jeg str. 44, og var altså ikke en veldig stor dame, (jeg innbiller meg i alle fall at mange som tar vektoperasjon er større) men kroppen min slet virkelig med den ekstra vekten. Jeg klarte ikke å gjøre ting som jeg vanligvis likte å gjøre,løpe rundt på fjellet, f.eks.
Ja, det håper jeg da endelig. Str. 44 er ikke kjempestort, altså. Det hender at jeg må opp i det i bukser ennå, faktisk, og har som sagt en BMI som stort sett ligger på 25 og noe. Da jeg ble vektoperert, brukte jeg str. 50–52. Men jeg hadde ingen vondter eller helseplager, og kunne blant annet jogge ei mil (veeeeldig sakte, men læll).
Jeg synes, som deg (og som med-lav :knegg: ) at dette virker ganske lite logisk. Selv om Appelsin skriver over her at innvoller etc. er dimensjonert etter kroppens høyde, virker det jo intuitivt som om mange av oss små har en større andel overkropp, på et vis, enn høye (og i alle fall langbente høye) personer. Oftest utgjør vel kanskje beina en større andel av høyden hos gjennomsnittlige/høye personer enn hos små. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være veldig individuelt. Det blir jo feil å bruke samme målestokk på en relativt sett veldig langrygget person med svært korte bein som på en person med kort overkropp og lange, smale bein. Overkropp må vel være betydelig tyngre per cm lengde enn bein (om man da er bort fra øverste del av låra mine, f.eks. :knegg: ).
Ja, kroppens proporsjoner er jo helt klart veldig individuelle, både for høye og lave mennesker. Likevel så er det jo en god del kilo forskjell på laveste og høyeste vekt som er innenfor normal BMI, også for de lave - en skulle jo tro at det dekket opp for sånne forskjeller.
Ellers så spiller det jo også en rolle hvor en lagrer mest fett, om det er på hofter og rumpe og lår, jevnt over hele eller på magen. Hvis jeg veier for mye er det jevnt overalt + magen, ikke rumpe/hofter, og magen er jo et usunnere sted å ha fett.
Dette viser jo egentlig at vekt, klesstørrelse og BMI, og hvordan dette oppleves er utrolig personavhengig. Jeg har venninner som er tyngre enn meg og brukes størrelse 46-48, men som likevel er i mye bedre fysisk form enn jeg var med lavere vekt og mindre kropp. I tillegg til vondtene jeg nevnte i forrige innlegg, kan jeg nevne at jeg også begynte å snorke (noe jeg aldri har gjort før :sjokk: ) og dermed sov mye dårligere da jeg hadde 20 kg. for mye. 20 kg. er ikke mye sammenlignet med det mange sliter med av overvekt, men jaggu merket jeg hvert eneste av dem på kroppen. Nå har jeg gått ned 10 av dem, og merker allerede at knærne har det bedre og at pusten går lettere i bakker og trapper.
Det er normalområder for alle organer, så når jeg skriver at organene til en person på 200 cm veier mer enn organene til en person på 150 cm, betyr ikke det at organene til en person på 160 cm ikke kan veie mer enn organene til en person på 165 cm.
Disse BMI-diskusjonene her inne illustrerer jo så veldig befolkning vs individ. Folk forholder seg til BMI akkurat som det passer dem, basert enten på velvære, personlig erfaring, preferanser, deler av kroppen man oppfatter som tynne eller tykke ved spesifikk kroppsvekt uavhengig av bmi osv. Det er et tema som er både veldig følsomt og veldig håpløst å diskutere. Det er dette og andre parametre helsepersonell forholder seg til ved ulike helsemessige vurderinger. Det vil sikkert komme bedre metoder, men enn så lenge er BMI vurdert som grei nok.
Men så lenge det slår rart ut i forhold til forsikringsselskapenes krav, synes jeg vel at enten får de slutte å bruke BMI eller jobbe intenst for å finne en bedre formel.
Det spiller vel primært rolle når man skal skaffe seg en (ny) forsikring. (Med mindre forsikringen har en klausul om avkorting i forsikringssum dersom man har over en gitt BMI, jeg vet ikke om dette er noe som faktisk skjer.) Men da spiller det altså rolle.
Ja, den så jeg også, og tenkte på denne tråden. :knegg:
Det er jo så mange confounding factors her som gjør det helt uoverskuelig, men det beste er å ha gode gener, spise riktig, være passe slank og trene passe mye. Hva som er passe er umulig å si.
Elle, när ska det bli inne att vara som jag:
blek och feg och sävlig och lat?
Jag har köpt varje nummer Elle sen 96,
men det som fortfarande gäller är
vacker och lycklig
och just nu kjol med särskilda veck.
.jpg)
