Einhyrningur sa for 8år siden:

Min må være slanger i do. Jeg vet det er tåpelig, men innimellom skjer det jo at det dukker opp en slange i do. Helst i Amerika, men det hjelper ikke, det kan jo hende naboen har en pyton som er på luftetur.

Hva er din rareste frykt?

Nelly Nickers sa for 8år siden:

Jeg blir skrekkslagen av å se folk utenfor vinduet. Særlig kjente som kommer på besøk og som kommer opp i ruta og banker på og vinker. Skvetter g hyler, selv om jeg kjenner dem igjen med en gang.

Niobe sa for 8år siden:

Tja. Det er litt vanskelig å velge, men den rareste er muligens at jeg er redd lyden av ringeklokka. Selv om vi venter folk, så blir jeg uvel av lyden og får hjertebank og kaldsvetter. De som kjenner meg godt vet at de ikke ringer på. :o

Lyppa sa for 8år siden:

Jeg ser ofte etter skumlinger under senga før jeg legger meg...

Inagh sa for 8år siden:

Jeg har alltid, hele mitt liv, vært livredd for å drukne i ei myr. :sparke:

(For det er jo bare så sannsynlig at det kommer til å skje, sant. Hadde jeg trodd på reinkarnasjon, ville jeg sagt jeg sikkert døde på det viset i et tidligere liv. :nemlig: )

Myria sa for 8år siden:

Min rareste frykt er så rar at jeg ikke vil si den en gang (bare mannen vet om det). :knegg: Den nest rareste har jeg hatt helt fra barndommen av og det er at noe eller noen kan ligge under sengen og ta tak i deg hvis du står ved siden av (som barn måtte jeg stoppe en meter fra senga og hoppe opp i den fordi jeg ikke turte å gå helt bort til den) eller har et ben/arm hengende utenfor når du sover. Det er en av grunnene til at vi aldri kommer til å ha noe annet enn kontinentalseng (å slippe støv/rot under sengen er hovedgrunnen, men mangel på monstre er en meget god nr 2) og jeg klarer selv i voksen alder ikke å sove med en kroppsdel hengende utenfor kanten av sengen.

Honda sa for 8år siden:

Edderkopp i øre :eek:

Strå sa for 8år siden:

Pytonslager fra doen er jeg ikke det minste redd for, men dodraugen kommer og tar meg hvis jeg drar ned om natta. :nemlig: Så det gjør jeg ikke.

Karamell sa for 8år siden:

Telefonskrekken. :nemlig:

Serafin sa for 8år siden:

Telefonen.
Kanskje ikke så rar, mange har den.

Også er jeg livredd for "stankelbein" i do. (Slike langskankmygg eller hva det nå heter). Det kom etter at morfar kastet en slik i do da jeg var lita.
Og for vepsebol i senga. Også opplevd. :knegg:

Strå sa for 8år siden:

Hæ? Hva snakker dere om nå? :confused: Hva er det med telefonen dere er redd for?

Trulte sa for 8år siden:

Drapsmenn i baksetet dersom bilen har stått ubevoktet i mørket. Totalt irrasjonellt.

Serafin sa for 8år siden:

Hvis man ikke vet hvem som ringer, hva vil de?

Og man vet aldri, man kan faktisk bli drept over telefonen. Selv om ingen har blitt det før. :knegg:

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg er redd for sommerfugler og nattsvermere. Og sau og ku. :sparke:

Også er jeg mørkredd så jeg tør ikke være på hytta alene. Det vil si: uten en sterk mann. Ja, jeg vet hvordan det høres ut. :flau:

Takkskarruha. Gjett om jeg kommer til å tenke på dette neste gang.

Lenam sa for 8år siden:

Jeg er hysterisk redd mark.

millact sa for 8år siden:

Ikke om man bor i USA. Da jeg studerte der ble det fast vane å kikke i baksetet før jeg kjørte (når det var mørkt vel og merke) for å se at det ikke var noen der.

007 sa for 8år siden:

Jeg så for mye på X-Files i ungdommen og er livredd for store ventiler. Jeg venter på at noen skal komme krypende gjennom.
I tillegg er jeg veldig husredd når det er mørkt og er livredd for å se et ansikt utenfor vinduet.

Niobe sa for 8år siden:

Eugene Tooms. Jeg sov ikke på to år etter den episoden.

007 sa for 8år siden:

Den var grusom! :redd:

GinaK sa for 8år siden:

Jeg er hysterisk fjollete redd for slanger, krypdyr og fugler. Har heller ingen interesse av å bli kvitt fobien for det er stort sett ikke noe problem å leve sånn.
Men har ingen interesse av å dra til eksotiske øyer, Thailand, Australia eller safari i Afrika. Heller ikke noe problem siden jeg styrer hvor vi skal på ferie.. :o

Strå sa for 8år siden:

Selvsagt, det burde jeg tenkt på. Like logisk som at dodraugen tar meg om jeg drar ned om natta. :nikker:

Skilpadda sa for 8år siden:

For å sitere en bekjent med telefonskrekk: Man er redd for at det er noen i andre enden som vil snakke med en!

Strå sa for 8år siden:

Jeg tror jeg ville synes det var mye eklere om noen ringte også sa de ingentig, særlig hvis jeg kunne høre at de pustet tungt i andre enden. :eek:

Myria sa for 8år siden:

Ikke det jeg ville bli minnet om den helgen mannen er bortreist. husredd :neglebit:

Lyppa sa for 8år siden:

Nettopp!! Jeg hopper oppi senga fra fotenden, og ofte må jeg slå på lyset, lokke hunden inn så jeg ikke er alene, og så kikke under senga før jeg nærmer meg:rolleyes:.
Hengende kroppsdel utenfor senga kommer ikke på tale!
Om mannen allerede har lagt seg er det ikke noe problem, da er det bare å valse inn og legge seg:).

Teofelia sa for 8år siden:

Jeg er redd for at det skal befinne seg en mannevond tiger (finnes det andre typer?) i kjelleren, som dukker frem når jeg skal vaske klær. :flau:

Det er en ganske ny fobi, som fulgte med huset her. "Alle kroppsdeler oppi senga, eller bli spist av under senga-monsteret" er en fobi jeg har hatt fra barnsben. Nå har vi sengeskuffer og monsterfri. Det er så deilig! :lykkelig:

Teofelia sa for 8år siden:

Carl Larson har skjønt det:

Myria sa for 8år siden:

Spot on. :knegg:

Addison sa for 8år siden:

Dette. Har opplevd. Hjemme hos foreldrene mine, på pikerommet, var på besøk som ung voksen, skjønte med en gang hvem (en "bygdeoriginal", ikke så mye eldre enn meg, kjent for sånt og verre issues, uten at vedkommende egentlig er farlig), men nærmere hjerteinfarkt har jeg vel ikke vært. :skremt:

Frøy sa for 8år siden:

Det å gå av stiger i høyden. Jeg har ingen problemer med å klatre eller jobbe i stige, men å få meg til å klatre opp til ett tak og gå ut av stigen for å gå opp på taket, det krever mye. Mannen på snart 65 som jeg jobber med bare ler av meg og holder stigen etter beste evne.

Nextlife sa for 8år siden:

Jeg har fullstendig panikk for islagt vann. Jeg takler det ikke på noen måte, og ikke heller at noen av mine folk skal ut på vann/elv med is, da får jeg panikk.
Min angst er knyttet til en grusom opplevelse i barndommen, og når jeg forklarer det får jeg heldigvis forståelse for at jeg jeg ikke takler dette selv om isen er en meter tykk.

007 sa for 8år siden:

OMG!
(Jeg vedder en femmer på at jeg vet hvem du mener. :knegg:)

Myria sa for 8år siden:

Sånn er jeg også hvis jeg er alene hjemme om kvelden/natta. Det er en grunn til at jeg akkurat nå ser Great British Bakeoff i stedet for en dokumentar om seriemordere. :iiik:

Addison sa for 8år siden:

Jepp, du har nok rett. :knegg: / :gal:

007 sa for 8år siden:

:knegg:/:gal:

Inagh sa for 8år siden:

Da jeg var lita, tilbrakte vi hver eneste sommerferie og de fleste påskeferiene på øya hvor min mor kom fra. Kirken på øya har ikke altertavle, men en stor statue av Jesus. Denne kirken står oppe på en høyde.

Huset vårt ligger nedenfor denne høyden. Det er bare utedo, så rett som det er, må man altså ta turen nedom naustet hvor doen befinner seg. Fra veien mellom huset og naustet, kan man se rett opp mot kortenden av kirka, og man ser Jesusstatuen tydelig, bakfra, gjennom vinduet i kirka. Når det er mørkt, er kirka opplyst, så denne statuen syns riktig godt der i vinduet.

Da jeg var lita, og måtte ut på do, turte jeg aldri se opp mot kirka når jeg gikk mellom huset og naustet, og jeg pilte så fort jeg kunne på veien, for jeg var livende redd for at om jeg så på statuen, ville Jesus snu seg og se tilbake på meg. :knegg:

Karamell sa for 8år siden:

Min skrekk er knyttet til å ringe ut. Å ikke se den jeg snekker med, spørre etter en person jeg ikke vet hvem er (offentlige kontorer), med kjente er det mer frykten for å forstyrre/ bli avvist.

007 sa for 8år siden:

Jeg har et snev av telefonskrekk, og skrekken ligger i at jeg ikke får sagt det jeg vil få fram. At jeg ikke klarer å være tydelig nok. At tungen krøller seg og at alt det smarte jeg har inne i hodet mitt kommer ut som vrøvlende vås. Og at følelser kan prege sakligheten min.
Jeg utsetter derfor mange telefoner og må ta litt sats for å få de unnagjort.

Input sa for 8år siden:

Jeg har også telefonskrekk, selv når det er venner som ringer. Det føles så invaderende. Heldigvis har alle vennene mine skjønt det og søsteren min har samme greia, så ingen ringer meg med mindre de har noe veldig kort og konkret å si.

Che sa for 8år siden:

Jeg er redd for å bli skremt.

Mjau sa for 8år siden:

Jeg er heller ingen skravler i telefonen, men det er ingen frykt vil jeg is for min del nei.
Jeg er veldig redd for elg da. Det er mye elg her,også har hatt de ofte i hagen her, og på gårdsplassen. Jeg kikker meg rundt når jeg går ut.
Og så er jeg sin sykt mørkredd. Jeg går altså konsekvent ikke tur når det er mørkt.

Kirsebær sa for 8år siden:

Jeg er redd tannlege og edderkopper, det er ingen rar frykt, for de er jo kjempeskumle. :gruble:

Men jeg har en snål angst for å falle i trapper. Jeg har aldri hatt noe stort fall i trapp, så jeg vet ikke hvor det kommer fra. Da Poden var baby, og jeg måtte bære ham opp/ned 3 trapper til leiligheten, hadde jeg hjertet i halsen hver dag, for jeg så det så veldig for meg . Tydelige bilder i hodet der jeg snubler og hodet blir knust og babyen blir knust og alt sånn der. :skremt:

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg har trappefobi. spesielt ned trapper.

Anne C sa for 8år siden:

Jeg er husredd, og hater å være hjemme alene om natta. Det har blitt litt bedre nå som vi har fått oss hund, og vi har skallalarm. Men bare litt. I natt måtte 10 åringen ligge i senga sammen med meg. Akkurat som en 10 åring og en hund som elsker folk hadde hatt så stor effekt om noen prøvde å bryte seg inn.

Og så er jeg hysterisk for vinduer når det er mørkt ute. Jeg har alltid vært redd for at det skal dukke opp et ansikt der. Så jeg skalker igjen så fort det blir mørkt. Og i alle fall hvis jeg er alene hjemme.

nolo sa for 8år siden:

Jeg har helt irrasjonell høydeskrekk på vegne av ungene. Er de mer enn en halv meter over bakken slås alarmen på. :sparke:

Veslemøya sa for 8år siden:

Jeg er redd dukker. Da jeg var liten måtte porselensdukkene være på et annet rom enn der jeg sov. I tillegg måtte jeg sove med ansiktet ut fra veggen for å ha oversikt. Jeg var rett.og slett redd for at dukkene skulle komme bakfra å kvele med plastikkpose.

Nå har jeg, særlig i mørketiden, en frykt for at det skal befinne seg noen inne i bilen når jeg setter meg inn. Og at denne skal hoppe fram å gjøre noe grusomt mot meg når jeg har begynt å kjøre.

Guttemammis sa for 8år siden:

Som jeg skulle ha skrevet det selv.

I tillegg har jeg fobi mot edderkopper og veps.
Klarte nå i -5 ute på morgentur, titte forskrekket rundt meg da jeg trodde det summet en veps rundt hodet mitt (trailer som tutet langt bede på motorveien).:rødme:

Kan også melde meg inn i "telefon-skrekk-klubben"

Harriet Vane sa for 8år siden:

Dette.

Jeg hadde aldri høydeskrekk selv da jeg var barnløs, men den har sneket seg på meg og enda mer på vegne av ungene. Det er så jeg får fysisk vondt i knærne (!) og bena. Helt grusomt. Jeg vil ikke begrense dem, så jeg har mye vondt i knærne. :knegg:

polarjenta sa for 8år siden:

Åh, jeg har jo skrekk for vepsestikk, jeg tror nemlig det er vondere enn å føde.

cora sa for 8år siden:

Må alltid ha lukkede dører overalt, særlig på soverommet. Min største frykt er at det skal komme noen hoppende ut av klesskapet på soverommet. Jada. Trekker alltid for gardinene når det er mørkt ute. Tenk hvis jeg ser et ansikt i ruta?

Che sa for 8år siden:

Jeg er redd for å bli skremt. Jeg har f.eks en irrasjonell tanke at noen skal gripe tak i ankelen mn når jeg går i trapper med åpne trappetrinn.

Isolde sa for 8år siden:

Jeg har lite jeg er redd for. Telefonen er ikke min beste venn akkurat. Men jeg har angst for gamle klær og tøysko. Har hatt det siden jeg var veldig liten. Husker jeg hatet å male i barnehagen fordi maleforklene var gamle manneskjorter. Taklet ikke å bruke de.

Esme sa for 8år siden:

Jeg liker ikke ballonger, blåser de opp bare litt for jeg får helt hetta for at de skal sprekke.

Floksa sa for 8år siden:

Jeg er mørkredd. Og det irriterer meg grenseløst. Skulle gjerne fått bukt med det, slik jeg kurerte min egen høneskrekk.

Engasjert sa for 8år siden:

Jeg jobber med denne frykten. Da jeg begynte i ny jobb for et par år siden, som leder, fortalte jeg min leder om min frykt får å ringe ut med telefonen. Jeg fikk til svar at dette måtte jeg jobbe med. Og det gjør jeg, og etter et par år er det mye bedre, iallfall.

Min verste frykt, som ikke er rar i det hele tatt, er diverse (irrasjonelle, ifølge mannen) tanker om hva som kan gå galt med ungene. Men sånn er det nok mange flere enn meg som har det.

GydaG sa for 8år siden:

Nå har jeg jo kjent sug i magen og blitt redd flere ganger bare av å lese denne tråden, så jeg er nødt til å ha blitt en pingle de siste årene.
Men ballonger er faktisk noe jeg virkelig ikke takler særlig godt. Det er så plagsomt at jeg må overlate det til noen andre å blåse opp i barneselskapene, og selv da går jeg rundt med hjertet i halsen så fort jeg kaster et blikk på dem. Livsfarlige dingser altså. :skremt:

Che sa for 8år siden:

Det liker ikke jeg heller.

Frøydis sa for 8år siden:

Når jeg leser her, så er jeg jo ikke redd noe. :undrer:

Bamsemums sa for 8år siden:

+1

Har faktisk aldri opplevd frykt som jeg kan huske.

Esme sa for 8år siden:

Interessant det du skriver Bamsemums. Som voksen, så oppleves jeg som ekstremt fryktløs, jeg tør liksom alt mulig. Men som barn så var jeg fryktsomt, jeg var redd og skeptisk til absolutt alt. I så stor grad tror jeg at jeg måtte bare slutte å bry meg om det jeg var redd for, for å bli normal i hue så har jeg skrudd av engstelse og det har ikke noen innflytelse på hva jeg gjør.

Søsteren min var absolutt helt fryktløs som barn, men har med alderen oppdaget ting som hun er skeptisk til og hun greier ikke å la være å forholde seg til det. Hun er nok ansett for å være veldig tøff altså, men i sum nå når vi er voksne så tør jeg faktisk litt mer enn henne. Selv til tross for at vi var skvett motsatt da vi var små.

Frøydis sa for 8år siden:

Altså det er mange ting jeg ikke liker, men jeg er ikke direkte redd noe. Sprøyter og tannleger er to ting jeg ikke liker, men må jeg så går det fint.

Optimist sa for 8år siden:

Ikke jeg heller!:skremt:
Og så er jeg redd frosker. :grøsser:

Floksa sa for 8år siden:

Der er jo jeg også. Jeg har ingen frykter som hindrer meg i å gjøre ting jeg må. Men jeg går ikke tur i mørket, om ikke jeg faktisk må. Og det irriterer meg. Mye.
Dog er jeg livende redd for å være på sykehus. Men det har helt reelle opplevelser til grunn og er ikke noen "rar" frykt.

halaisa sa for 8år siden:

Jeg er livredd høner!

Guttemammis sa for 8år siden:

Er vel litt der, jeg også.
Jeg blir ikke hemmet av "fryktene", og klarer både å være alene hjemme om natten, og ta telefoner osv.

vixen sa for 8år siden:

Jeg var livredd tannleger, men har nå gått over til dyp skepsis bare :humre:

Frosk er det eneste jeg kan komme på. De har jeg derimot vært livredd siden jeg var lita.

Divine sa for 8år siden:

Jeg har ingen irrasjonell frykt som hindrer meg i noe, men jeg synes jo at noen situasjoner er ubehagelige. Jeg har blant annet en irrasjonell frykt for å bli kjørt på av snøplogen. Dette henger helt sikkert sammen med en historie jeg fikk servert mange ganger som lita, at mora til venninna til mamma ble påkjørt og drept av snøplogen. Så jeg løper bort og fjerner meg så langt fra snøplogen som mulig når den kommer.

Jeg har også en helt irrasjonell frykt for at noen av mine nærmeste skal ta selvmord. Det var så ille en stund at jeg var redd hver gang jeg åpnet ytterdøra hjemme, redd for at jeg skulle finne mannen min eller sønnen min død. Dette har heldigvis roet seg, for det var skrekkelig vondt.

Men ellers er jeg ikke så veldig redd for spesifikke ting. Min frykt går mer på å bli tatt i å ikke være et godt menneske. Og det kan være veldig hemmende, egentlig.

millact sa for 8år siden:

Jeg er livredd slanger, alle typer, og unngår skogen når det kan være hoggorm der.

Frøydis sa for 8år siden:

Ja, nettopp, rare frykter har jeg ikke. Jeg er redd for å dø ensom, men det blir noe helt annet.

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg unngår ikke å gå i trapper selv om jeg har trappefobi, og jeg er ute selv om det er veps der, så disse greiene hindrer meg jo ikke å gjøre som jeg selv vil,

Luvi sa for 8år siden:

Dette er en av mine (mange) frykter også. Jeg aner jo ikke om jeg er skikkelig allergisk og dør om jeg blir stukket. :rolleyes:

Sånn ellers er jeg livredd for å dø i en trafikkulykke når jeg kjører bilen selv. Dette hemmer meg betraktelig ifht til hvor og når jeg kjører bil. Sitter jeg på med andre er frykten langt mindre, merkelig nok.

Hannamoren sa for 8år siden:

Vet ikke om det er rart, men jeg er panisk redd for hai. Og det gjelder enten jeg er i Norge, vann eller i utlandet. Logisk sett vet jeg at sjansen er liten for at jeg skal bli spist, men oppi hodet mitt er det ingen tvil om at det er slik jeg kommer til å ende mine dager. Jeg kommer til å bli spist, og mine siste ord blir: Hva var det jeg sa? Det finnes hai i Norge!

Teofelia sa for 8år siden:

De er helt harmløse da, hvis det er en trøst. :dakars:

Pegasus sa for 8år siden:

Helikopterskrekk. Får pustebesvær og panikk når jeg hører et. Å stå ved siden av et er enda verre. Har hatt denne skrekken så langt tilbake som jeg kan huske.

polarjenta sa for 8år siden:

Jeg vurderte å informere om deg jeg også, men jeg tenkte jeg skulle være grei.:knegg:

Meiose sa for 8år siden:

Har du ikke sett The Ring? :iiik:

Jeg er redd for konferansierer og klovner. Synes det er så utrolig kleint med den anstrengte morsomheten, særlig når det er så ille at folk ler høflig! :redd:

Og det å gå i skogen med lommelykt. Er alltid redd for at det skal stå folk bak trærne. Henger nok sammen med frykt for folk i vinduet, er veldig glad for at jeg kjøpte hus med stue og soverom i 2.etg!

Anne C sa for 8år siden:

Jeg tråkket i et jordvepsebol når jeg var barn og fikk rundt 10 stikk i hodet. Det er definitivt mye vondere å føde. Synes jeg da.

Anne C sa for 8år siden:

Venninnen min er redd for hai til og med i basseng.

Nå kom jeg på at jeg ikke bader et sted jeg ikke kan se bunnen.

polarjenta sa for 8år siden:

Hah, det var det jeg visste.

Kirsebær sa for 8år siden:

Jeg tråkket også i jordvepsebol som barn, og fikk masse stikk.
Det var ikke vondere enn at jeg løp hjem til mormor, fikk smurt på et eller annet og fikk en sjokolade, så dro jeg ut igjen. :nemlig:
Jeg ble redd veps etterpå. Men det var ikke fordi det var så vondt, det var mer sjokkopplevelsen som satt i meg og som jeg fortsatt kan kjenne i kroppen.

Anne C sa for 8år siden:

Utrolig nok har jeg ikke blitt redd for veps. Det værste med hele jordvepsepisoden var at det ikke var noen hjemme når jeg kom løpende med veps i håret. Jeg ble sittende i trappa utenfor leiligheten vår i blokka der jeg bodde. DET var vondt.

Misteri sa for 8år siden:

Ballonger går jeg ikke sammen med. Jeg blir skikkelig sinnaredd vist noen skremmer meg med dem.

Veps, jeg er vel Norges mest hysteriske person når det kommer til veps. En gang fløy det en under kjolen min og jeg regelrett strippet forran eks svigerfar.:o

Nyx sa for 8år siden:

I den gamle leiligheten vår var jeg husredd, og redd for å dusje hvis jeg var alene hjemme. I så stor grad at hvis jeg måtte dusje før jobb, så måtte jeg våkne samboeren og han måtte stå opp og sitte i stua mens jeg dusjet. :gal:
Jeg vet ikke om det hadde sammenheng med at det var en sokkelleilighet uten vinduer på badet, eller hva det var. Jeg har ikke hatt samme problemet andre steder som jeg kan huske.

Jeg kan også skrive meg på telefonskrekk-lista, men det er nok mer en generell frykt for å trenger meg på og for å være i veien, og ikke utelukkende knyttet til telefoner.

Odelia sa for 8år siden:

Jeg er redd for strøm og synkehull, men det er vel ikke særlig rare frykter. Og så er jeg livredd for benbrudd og sener som ryker. I så stor grad at jeg blir fysisk uvel og får en enorm trang til å kaste opp/svime av, men ofte greier jeg å besinne meg ved å lage hakkelyder og gni hendene/beina/hvahardu som besatt for å få tankene over på noe annet (eller holde for ørene om noen forteller meg om slike hendelser). En ørliten utfordring når jeg støter borti dette på jobb, men jeg klarer å forholde meg rolig og samlet mens jeg står oppi det (når jeg ikke er på ortopeden vel å merke - der var det aldeles drepen for meg :knegg: ). Jeg har, heldigvis, enda tilgode å oppleve at ungene brekker noe, og avgikk nesten ved døden da jeg brakk lilletåen siste gangen (ikke av ubehaget, men av tanken), og kjenner at dette nok må være den rareste rasjonelle frykten jeg kan se for meg uten at jeg tenker å bruke noe særlig energi på å frykte for det.

Polyanna sa for 8år siden:

Ai, nå føler jeg meg enten veldig normal eller veldig unormal, som bare har en stakkars liten høydeskrekk å skilte med. Og siden jeg driver aktiv eksponeringsterapi for den, så er den også på bedringens vei. Så vidt. Men det er ikke en RAR frykt, da, det ER tross alt farlig å falle fra store høyder. :nemlig:

Jeg har et tips til dere som er redd for å la armer falle ned til monstrene: undikkspjelking!

Fra en jeg kjenner, som da han hadde masse småunger i senga til stadighet ofte våknet med vond arm som hadde falt utfor senga. Så han begynte å stappe den ned langs hofta i undikken. Funket fint som snus. :nemlig:

Nessie sa for 8år siden:

Vet ikke om jeg har en rar frykt :gruble:
Men er ikke spesielt glad i mus & edderkopp :skeptisk:

Teofelia sa for 8år siden:

Det funker bare fint til den dagen man virkelig har det trangt i senga da, og holder på å falle ut; da blir det virkelig knall og fall. :hehehe:

Forøvrig er man da alt for dreven monsterkjemper til å la en kroppsdel falle ut av senga. Det har virkelig aldri skjedd meg. Ikke én gang. :har virkelig bedre vett:

Polyanna sa for 8år siden:

Hørt på legevakten: "men kjære vene, hvordan i alle dager klarte du å brekke nesa da du falt ut av senga?! Du kunne vel tatt deg for?!" "Eh, jo, nå skal du høre om en ting - undikkspjelking!!"

Fløyel sa for 8år siden:

Slanger, grevling, mus, rotter og fisk (som i vannet jeg skal bade i).
I fjor hadde vi grevlng i nabolaget her,da var det brått slutt på å gå tur etter skumring. Jeg er panisk redd grevling.

Myria sa for 8år siden:

Samme her, det har bare aldri skjedd. Og undikkspjelking går ikke når man sover uten undikk.

Hannamoren sa for 8år siden:

I know!!! Er det rart jeg er pissredd??? Mannen min mener derimot at prosentsjansen for at jeg skal bli spist av en hai i tjernet ikke langt fra der vi bor, er minimal. Men hvorfor ta sjansen, tenker jeg.
Harmløs og harmløs, tenker jeg. Hai er hai.....

Var i Danmark der en usedvanlig sløv person hadde fliselagt bassenget med en smilende hai i bunnen:gaah: hvem med sine fulle fem i behold gjør det da? Fikk ikke badet hele den sommeren, var ikke snakk om at jeg gikk uti der.

Strå sa for 8år siden:

Tenk, jeg glemte vepsene, jeg blir fullstendig idiot rundt veps. Men ikke for å bli stukket, det VET jeg går fort over. Jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg blir rablende gal når det er veps i nærheten. :confused:

Che sa for 8år siden:

Jeg var skikkelig redd veps frem til jeg fikk barn. Ikke av hysterisk art, men jeg ble fysisk kvalm av lyden-og om det kom en veps på rommet mitt om natta - så fikk jeg ikke til å sove der selv om vepsen var jaget ut og vinduet lukket.

Einhyrningur sa for 8år siden:

Når jeg gikk fra jobb i går kom jeg på en ting til. Jeg er kjemperedd for å komme borti parkerte biler (type når man går i mellom for å komme til sin egen) tilfelle tyverialarmen skal gå.

Enhjørning sa for 8år siden:

Dukker. Ikke alle dukker, jeg har en vanlig, søt babydukke med myk kropp (sånne som var så populære på midten av 80-tallet) som ser passe realistisk ut, og så har jeg en annen som jeg fikk da jeg var fire. Ingen kan vel være redd for min Oddvar. :nemlig:
Men porselensdukker. Og dukker som kan snakke, gråte/le eller ( :grøsser: ) gå. Amazing Amanda kommer ikke i nærheten av meg. :skremt:

Jeg har også vært hysterisk redd for mørke vinduer om kvelden, i årevis gikk jeg rundt og trakk for alle gardinene så snart det mørknet. Og så hater jeg når lyset går og vi må ha stearinlys på badet. Jeg har heller døra åpen enn å ha stearinlys foran speilet. Og om noen har satt stearinlys på vasken, unngår jeg så godt jeg bare kan å se i speilet.

Niobe sa for 8år siden:

Jeg kom på denne nå:

www.youtube.com/watch?v=koNwUeG-iKE

nolo sa for 8år siden:

Niobe: :grineler:

Novla sa for 8år siden:

:dulte: Åh! Det er første gangen jeg har hørt om noen andre som er redd sommerfugler!

De er jo dritskumle! De kroppene! Og de ekle, hårete vingene! :skremt: Og så er de jo så uforutsigbare når de flyr rundt i hytt og vær. :skremt:

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg er nysgjerrig: Har noen av dere gjort noe aktivt for å bli kvitt fobiene? Hva? Har det funket? Hvis dere ikke har prøvd, hvorfor ikke? Hvis det ikke har funket, hvorfor ikke, tror dere?

Jeg kom på det da jeg i helgen snakket en del med en psykolig som har jobbet mye med å hjelpe folk ut av fobier, for eksempel flyskrekk. Men som selv har en rabiat klaustrofobi han ikke klarer å bli kvitt. :p

Jeg innså for en stund siden at grunnen til at jeg ikke ble kvitt høydeskrekken min nok var at jeg egentlig ikke VILLE. Da kunne jeg jo komme til å bli en sånn gærning som ikke er redd for å falle ned og slå seg ihjel, og det ville jo, rent OBJEKTIVT vært galskap! :nemlig: Jeg tror jeg har klart å få ryddet litt i hva som faktisk er farlig og hva som er irrasjonell skrekk, og utfordrer meg selv på å tåle det som faktisk ikke er farlig. Men fy som det suger i magen. :gal: Men jeg tror virkelig på at eksponeringsterapi er det eneste som funker.

Maverick sa for 8år siden:

Det er ikke irrasjonelt å være redd for slanger i do, ass. :skremt:

Jeg har også utviklet høydeskrekk på vegne av barna, og har litt noia for ferger. Men, den som intet våger, intet vinner, og face your fears, er sånne slitsomme ordspråk jeg lever etter, så irrasjonell frykt skal ikke stoppe noe.

(Jeg er egentlig en ekstrem slangefobiker. Så derfor måtte jeg holde en slange. Det hjalp.)