Appelsin sa for siden:
Spørsmålene dukket opp i hodet mitt her en dag, helt tilfeldig..:filer:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Appelsin sa for siden:
Spørsmålene dukket opp i hodet mitt her en dag, helt tilfeldig..:filer:
007 sa for siden:
Ordet forfengelig forbinder jeg med å være opptatt av å ta seg bra ut utseendemessig, å være jålete/pyntete/opptatt av det ytre.
Ja, jeg er forfengelig. Ganske mye også.
Anda sa for siden:
Jåletpe, som i tett på hele tiden.
Og nei, jeg ser ikke på meg selv som forfengelig. Selv om det er steder jeg ikke går uten sminke og en viss plan for hva jeg har på meg; altså på jobb. Så litt forfengelighet kommer jeg likevel ikke unna, tydeligvis.
Jeg brukte feks ikke sminke i hele ferien.
Vianne Rocher sa for siden:
Opptatt av utseende, fremtoning og hvordan andre oppfatter en.
Jeg er nok ganske forfengelig ja.
Pebbles sa for siden:
Det ligger nok for noen litt negativt i ordet "forfengelig" - som i at en er FOR opptatt av eget utseende. Men jeg vil beskrive meg selv som forfengelig - som i at jeg sminker meg og føner håret hver dag og er opptatt av hvilke klær jeg har på meg.
Det motsatte av forfengelig er kanskje "ujålete". Det har noe litt positivt over seg - som i at en ikke er så selvopptatt og har fokuset andre steder enn på eget utseende.
Selv synes jeg at det å være forfengelig er en nøytral egenskap og ikke noe man skal skamme seg over. Jeg fikk pes her inne en gang når jeg tok mot til meg og var ærlig på at jeg ikke føler meg vel uten sminke. Det synes jeg var en urettferdig ting å få pes for. Jeg liker å bry meg om hvordan jeg ser ut og jeg klarer fint å ikke bruke spesielt mye tid på det sånn at det er fullt forenelig med fokus på familie, et glødende samfunnsengasjement, og å gjøre en god jobb og sånn. :nemlig:
Anne sa for siden:
Forfengelig er å være opptatt av utseendet, være opptatt av å være velstelt.
Jeg er forfengelig. Men går gjerne uten sminke feks, det gjør meg ingenting. Jeg kan være velstelt uten å ha sminke på. Og føler meg mange ganger flottere uten. Naturlig.
Hondacrv sa for siden:
Eg føler meg alltid bedre med sminke, enn uten. Men eg KAN gå utan sminke på jobb, eg kjem berre ikkje på å gjere det.
Og er eg nok litt forfengelig. Det er på den måten eg føler meg vel, og det syns eg er ein heilt ålreit ting.
oslo78 sa for siden:
Forfengelig forbinder jeg med å være nokså opptatt av utseende - sminke, hår, rynkefjerning, sko, klær, osv.
Jeg finnes ikke forfengelig overhodet. Bruker ikke sminke, klipper meg en gang i året, kjøper kun klær brukt, eier omtrent ikke høyhælede sko, følger aldri moten, kaster ikke ting før de er utslitte, osv. Jeg tror det henger sammen med at jeg ikke er opptatt av estetikk generelt og også er veldig svak visuelt. Jeg bryr meg ikke om hvordan andre ser ut, så da tror jeg liksom at andre ikke bryr seg om hvordan jeg ser ut heller. Enkelte tråder her inne har åpnet øynene mine for hvor mye andre legger merke til som jeg overhodet ikke ser, men jeg bryr meg visst ikke nok til å gidde å bruke tid og penger på utseende likevel.
Floksa sa for siden:
Jeg er muligens FP minst forfengelige person :knegg:
Sminke bruker jeg 1-3 ganger i året, og da begrenset til et strøk maskara. Jeg har som regel på meg de klærne som er nærmest og som vil være sosialt akseptable.
Og jeg oppfatter ordet omtrent som de andre som har svart.
Katta sa for siden:
Forfengelig oppfatter jeg som et stykke forbi det å bry seg om å se velstelt ut, det er mer der at fokuset ligger på eget utseende og å ta seg ut, et relativt negativt ord. Jeg vil helst ikke være forfengelig, men er nok det til en viss grad.
Drømmedama sa for siden:
Jeg er forfengelig. Jålete. Opptatt av hvordan jeg ser ut. Liker sminke og hår, sko og greier. Synes det er gøy. Men jeg er veldig lite opptatt av hvordan andre ser ut, legger sjelden merke til det, hvis ikke de er oppsiktsvekkende flotte eller påfallende anderledes.
Retz sa for siden:
Forfengelig, da tenker jeg at en person er mer enn vanlig opptatt av eget utseende.
Jeg er selv lite forfengelig og sminker meg kanskje en gang hvert tredje år. Det er hvis jeg er forpliktet til å være tilstede i feiring av svært gode venner, og både sminke og penklær er mer av respekt for bursdagsbarnet/jubilanten enn noe jeg gjør fordi jeg har lyst. Jeg tar meg utvilsomt bedre ut med litt sminke enn uten, men jeg klarer ikke helt å se betydningen av det. Så hvorfor bruke tid på noe man er likegyldig til?
Til hverdags vil jeg ikke bruke tid på klær, hår eller sminke. Går derfor stort sett i den samme "uniformen", bare avhengig av årstid. Men klærne må være funksjonelle og behagelige, og jeg stiller en del spesifikke krav til trenings- og friluftsklær. Fargen er ikke så nøye, bare klærne passer til aktiviteten.
Timar sa for siden:
Jeg oppfatter forfengelig som noen som er over snittet opptatt av utseende og som kanskje ser utseende som sin viktigste attributt. De bruker tid og krefter på å sette seg inn i moter, sminketriks og hårfrisyrer, og gjør det beste ut av seg selv.
Jeg er for lite opptatt av sånt til å kalle meg forfengelig. Dessverre, egentlig, jeg skulle gjerne vært LITT mer interessert i å bruke tid og krefter, og penger, på utseende. Jeg sminker meg jo, men oppfatter det mer som en ren nødvendighet enn forfengelighet. :knegg:
him sa for siden:
For meg er forfengelig og jålete to forskjellige ting. Forfengelig er for meg å være så opptatt av sitt eget utseende at det er førende for andre ting. Hvis man feks ikke kan svette sammen med andre fordi man ikke er "pen nok" da. Jålete for meg er bare at man liker å pynte seg.
Luftslottet sa for siden:
Jeg legger nok også litt mer i forfengelig enn bare vanlig jåleri, sånn som him. Forfengelig = selvopptatt, kanskje?
Selv er jeg slett ikke jålete, burde kanskje vært mer jålete egentlig, men jeg er nok selvbevisst i møte med andre, og dermed litt selvopptatt. Hvis det gir mening.
Niobe sa for siden:
Jeg synes forfengelig og jålete er to forskjellige ting, og man kan være det ene uten å være det andre.
Å være forfengelig er å være over gjennomsnittet, gjerne litt usunt opptatt av eget utseende og fremtoning, hele tiden. Det trenger ikke dreie seg om sminke eller pynt, men der folk ikke kan åpne døren uten å være velstelt, f eks.
Jålete kan man være bare til spesielle anledninger, og handler mer om mengden pynt og stæsj, synes jeg.
Jeg var mer forfengelig før, og kanskje mer jålete nå. Jeg liker å pynte meg, men jeg kan også gå hele dager usminket og i joggebukse. Det er mest av sistnevnte.
Guava sa for siden:
Jeg vet ikke hva jeg legger i forfengelig, men jeg identifiserer meg ikke med det ordet.
Å dusje jevnlig og opptre som et høflig menneske er sånt jeg tenker på, men jeg er ikke opptatt av pønt og jåleri og trives nok ikke spesielt godt med folk som dømmer andre på bakgrunn av sånt heller.
Folk må gjerne pønte selv, men de må ikke forvente overstrømmende kommentarer fra meg og heller ikke pushe på meg at det er sånt jeg bør gjøre.
Pebbles sa for siden:
Jeg oppfatter jålete som mer forfengelig enn forfengelig :knegg: - og altså da omvendt av dere over her. Etter definisjonene over, er jeg nok mer jålete enn forfengelig - men jålete gir meg assosiasjoner til veldig pynta og oversminket, og det er ikke meg. :gruble:
007 sa for siden:
Når jeg svarer at jeg er forfengelig, så svarer jeg ut fra slik jeg selv definerer ordet, og ikke ut fra det flere andre her definerer forfengelig.
Jeg er opptatt av å kle meg i klær jeg liker og synes er pene, jeg sminker meg og ordner håret stort sett hver dag. Men jeg leser meg ikke opp på motetips verken når det gjelder klær eller hår, jeg er ikke opptatt av rynkefjerning, jeg stæsjer meg ikke opp før jeg går på tur eller før jeg skal i slalåmbakken og jeg leser ikke et eneste glossy ukeblad med fokus på hvordan se best mulig ut.
Myria sa for siden:
Enig.
Jeg er hverken jålete eller forfengelig.
Bluen sa for siden:
Er forfengelig på noe - glad i klær og går knapt nok til postkassa uten maskara, men håret gir jeg en god dag i. Kjøper 20-kronerssjampo på HM, eier ikke stylingprodukter og synes det er en god hårdag om jeg har huska å dra en børste gjennom ragget.
Blondie sa for siden:
Jeg tenker at man er detaljorientert i forhold til eget utseende når man er forfengelig. Jeg ser ikke nødvendigvis på det som noe negativt. Selv kan jeg neppe beskyldes for å være det, all den tid jeg ikke bruker sminke og bevisst har en frisyre som tar kort tid å fikse. Klær er jeg litt mer opptatt av, ingen tilfeldigheter.
Bruker aldri kremer (kun Spenol hvis huden er krisetørr), sminke, smykker eller stæsj (type skjerf etc.) Jeg dusjer, tørker meg og greier håret - alt er unnagjort på ti minutter.
Toffskij sa for siden:
Jeg pleier å kalle meg selv forfengelig når jeg gjør noe som er upraktisk eller irrasjonelt for utseendets skyld. Typisk at jeg ikke går med briller unntatt når jeg absolutt må, fordi jeg synes jeg er penere uten. (Stort sett trumfer komfort utseende for meg, men jeg har da noen småting.)
Nenne sa for siden:
Sånn ca dette. Forfengelig for meg er å være opptatt av hvordan man ser ut og det er vel alle egentlig? Hva vi synes er pent og ikke varierer jo, men ingen velger vel en hårfrisyre de ikke liker selv for eksempel. De velger jo noe de selv synes er pent.
Cuyahoga sa for siden:
Jeg tenker som 007. Jeg tenker på meg selv som forfengelig, og er veldig sikker på at ingen som kjenner meg i RL vil beskrive meg som overdrevent eller usunt opptatt av eget utseende.
Katinka sa for siden:
Ja, forfengelig på en temmelig avslappa måte.
Guava sa for siden:
Jeg tolker nok forfengelig som noe som ligger litt over "vanlig" og ikke noe som alle er.
Synonymt med vanity.
Å ta på seg rene klær og å børste håret tolker jeg ikke som forfengelighetsakt.
Bille sa for siden:
Enig.
For meg er forfengelig et negativt ladet ord.
Kanina sa for siden:
Forfengelig betyr å være mer enn vanlig opptatt av hvordan man tar seg ut, ikke bare når det gjelder utseende. Det kan fint gjelde fag også.
Embriksmamma sa for siden:
Du får sterk konkurranse av meg! :knegg:
"Forfengelig" er for meg å være opptatt av hvordan man tar seg ut, av utseendet - av hår, sminke og dilldall.
"Velstelt" blir noe annet, da er man relativt ren og har børstet håret, liksom.
Embriksmamma sa for siden:
Jupp.
Strutsen sa for siden:
Veldig bra skrevet. Jeg er nok en av de som legger noe negativt i det å være forfengelig. Det er nok også derfor jeg "skammer" meg litt over min egen forfengelighet, selv om jeg liker å ta meg godt ut. Jeg er opptatt av klær, jeg sminker meg og må ha en "sveis" i det daglige. Så ja, jeg er forfengelig, men skammer meg litt over det. Skulle ønske jeg var all natural.
Maverick sa for siden:
Forfengelig er for meg å være svært opptatt av å fremstå mest mulig plettfri, en sånn som ber andre slette bilder hvis man ikke ser bra ut selv, som føler det ukomfortabelt uten sminke, for eksempel, og jeg tenker også at en forfengelig person ikke har spesielt mye selvironi. Rett og slett litt selvhøytidelig.
Det er et negativt ladet uttrykk for meg.
Jeg er selv forfengelig på noen ting, (egne evner i utvalgte interessefelt, for eksempel), men absolutt ikke ifht utseendet.
Appelsin sa for siden:
Artig at dere er såpass uenige hva forfengelighet er og om det er negativt eller ikke.
Jeg tenker De 7 dødssyndene, men de er jo litt utdaterte, kan man si. :humre:
Jeg er i hvert fall ikke jålete, men når det kommer til forfengelighet er jeg mer usikker. Ifølge sikre kilder er jeg "ingen pyntedokke", hvordan man nå skal tolke det.
I hvert fall bruker jeg ikke sminke i det hele, jeg kjøper alle kroppsgreier på kiwi og er knapt hos frisøren. Jeg kan gå rett fra fjellet og på butikken som en gjørmete, druknet figur, eller hente posten i pyjamas. Men jeg går ikke på jobb i hva som helst, og er "kjoledame" som folk ofte synes er fin. Jeg strever en del med kroppsgreier, men det har lite å si for hvor opptatt jeg er av eget utseende. Det er mer knyttet til gammel selvforakt, og er aller mest påtrengende når jeg er helt alene, egentlig.
Har en bestemor på 84 som planlegger livet sitt ut i fra når hun får krøllet håret, som syr inn og ut alle butikkjøpte plagg for at de skal passe figuren hennes perfekt, og som har vist bemerkelsesverdig stor interesse for botox. Så jeg tenker jo på henne som mer forfengelig enn meg i hvert fall.
:gruble:
Strutsen sa for siden:
Ja, akkurat sånn tenker jeg også. Og det på tross av jeg faller i kategorien forfengelig. Men jeg tror nok likevel det er forskjell på å være forfengelig og å være forfengelig. Det finnes nok de som faller innunder beskrivelsen der man ikke har selvironi og er selvhøytidelig i sin forfengelighet. Men så er det de som er forfengelig pga. sin usikkerhet.
Fintdethei! sa for siden:
Jeg tenker over hvordan jeg kler meg på jobb og i andre settinger der jeg skal møte andre. Jeg likevel ingen problemer med å gå rett fra trening til kjøpesenteret for å gjøre diverse ærend.
Jeg bruker litt sminke til hverdags. I helgene er det sjelden jeg sminker meg i det hele tatt, og går gjerne på butikken uten verken mascara eller annen "jåleri".
Men jeg liker også å være fin. Forfengelig? Innimellom, vil jeg tro.
Bluen sa for siden:
Ja, det er veldig riktig. Denne salmeteksten av Kingo (1600-tallet) illustrerer det godt. (Jeg hørte den i en begravelse i fjor, og har hatt den på hjernen siden.) Klikk inn og se på originalteksten - utrolig fascinerende for en språknerd! :p "Du est dog af Verdens bedragelig Ting, Som voxer, aftager og vexlis omkring."
Far, verden, far vel!
Jeg vil ikke lenger bli holdt som din trell.
De byrder du byltet og lesset meg på,
dem kaster jeg fra meg og vil dem forsmå.
Jeg river meg løs for jeg kjeder meg ved
forfengelighet, forfengelighet!
Hva er det vel alt,
som verden så listig har sminket og malt?
Det er bare skygger og drivende sky,
det er bare bobler som brister på ny,
det er bare gynge-is, svik og fortred,
forfengelighet, forfengelighet!
Hva er mine år,
som smygende svinner og snikende går?
Hva er min bekymring, mitt tyngende sinn,
min sorg og min glede og tankens spinn?
Hva er vel mitt arbeid, min møye, min sved?
Forfengelighet! Forfengelighet!
Å rikdom og gull,
du jorderiks avgud i skinnende muld!
Du er dog av verdens mest skuffende ting,
som vokser og minker og veksles omkring.
Hva er du når man deg i solen har sett?
Forfengelighet! Forfengelighet!
Akk, ære og glans,
hva er vel din blendende krone og krans?
Misunnelse sitter deg alltid på rygg,
du hemmelig støttes og sjelden er trygg,
så ofte du snubler hvor andre de gled -
forfengelighet, forfengelighet!
Bluen sa for siden:
(Det var et skikkelig nerdeinnlegg, ser jeg. Et massivt et! :sparke: )
Tallulah sa for siden:
:humre. Men vi ELSKER jo nerdeinnlegg!
Jeg tolker også forfengelighet med en viss negativitet, og syns det er rart å ikke gjøre det. Men jeg innrømmer glatt at jeg har grader av forfengelighet selv, knyttet opp mot utseende.
Skilpadda sa for siden:
"Forfengelig" er kanskje et negativt ord, isolert sett, men det betyr ikke at jeg synes det er en spesielt dårlig ting å ha litt av den egenskapen. Det er jo ganske "ufarlig" både å ønske å se bra ut og å synes man ser bra ut, så lenge det ikke tar helt overhånd og/eller hindrer alminnelig livsutfoldelse. Og jeg synes jo det er både hyggelig og kult med folk som har en gjennomtenkt og kledelig stil.
Jeg er ikke så veldig forfengelig selv, synes jeg, og jeg "pynter" meg lite, men jeg bryr meg om hvordan jeg tar meg ut, og har mine områder jeg er mer opptatt av, selv om jeg f.eks. nesten aldri sminker meg.
Input sa for siden:
Jeg er som deg på når det gjelder utseende, og var som deg på estetikk før. Men så traff jeg personer med kunnskap og oppdaget plutselig en stor interesse for kunst og arkitektur, mens interiør og sånt er fremdeles totalt uinteressant. Så man kan tydeligvis være opptatt av estetikk uten å være opptatt av hvordan mennesker ser ut.
Sånn er jeg også. Jeg er slitsomt selvbevisst.
Pebbles sa for siden:
At folk som er forfengelige er selvhøytidelige og ikke har selvironi, er vel en temmelig fordomsfull uttalelse? Det stemmer ikke med min erfaring - men nå tror jeg kanskje at jeg bruker ordet forfengelig noe videre enn flere andre i tråden. Jeg kunne skrevet 007 sitt innlegg - min egen forfengelighet minner lite om rosablogging og higen etter perfeksjon. Jeg er både glad i lipglossen og uhøytideligheten min, liksom. :filer:
Candy Darling sa for siden:
Jeg er omtrent på linje med Toffen, ser jeg - det er helt greit å være litt jålete, men når det bikker over til upraktisk eller hindrer vanlig hverdagsliv, er det forfengelighet. F.eks. at jeg drar til frisøren for å ta den forbannede etterveksten hver tredje uke, eller egentlig hver gang jeg prøver å ta på neglelakk. :knegg: Jeg har jo aldri 20 min til å sitte uten å ta på noen ting?
Candy Darling sa for siden:
Sminke er ikke forfengelighet for meg i seg selv, men hvis jeg ikke kunne gått ut uten, er det forfengelighet.
Maverick sa for siden:
Det ble spurt om hva man legger i ordet "forfengelig", ref trådtittel. Ikke "hvilke personlighetstrekk mener du enhver person som omtaler seg selv som forfengelig etter deres egen definisjon innehar".
Guava sa for siden:
Det er ganske stor forskjell på å omtale seg selv som forfengelig og å omtale andre som forfengelige slik jeg ser det.
I tillegg også forskjell på å være forfengelig på noen områder og å være forfengelig per def.
Selv om mange i tråden her omtaler seg selv som forfengelige tenker jeg at det ville være kjipt av meg å omtale dem som forfengelige.
Candy Darling sa for siden:
Apropos. :mumle:
[img]http://www.foreldreportalen.no/forum/attachment.php?attachmentid=59926&d=1471103201[/img]
007 sa for siden:
Du må gå til negledesigner, Candy. Det gjør jeg. :filer:
rine sa for siden:
Enig i dette. Jeg tenker at forfengelige mennesker er mer enn normalt opptatt av hvordan de selv framstår/ser ut. Å føne håret eller ta på mascara, er ikke forfengelig i mine øyne, men det finnes sikkert mennesker som synes at alt annet enn å dusje annenhver lørdag er forfengelighet. Jeg ser ikke på meg selv om forfengelig all den tid jeg fint kan tåle bilder av meg selv som ikke er optimale og rett som det er går på butikken med joggebukse,sovesveis og uten sminke. Jeg tenker også at de som poster en trutmunnselfie med ulike filter av seg selv på Facebook eller Instagram hver dag er en smule forfengelige, eller i alle fall ganske selvopptatte, noe som kan være to sider av samme sak. :vetikke:
Karamell sa for siden:
Jeg prøver å se bra ut når jeg skal noe og møte folk og sånn, men jeg kan godt også gå ut med en dult på hodet, i treningsklær og uten sminke. Jeg er forfengelig, men ikke slik at det hemmer meg.
Candy Darling sa for siden:
Hakke tid, hakke tid, har så dårlig tid!
Lenam sa for siden:
Jeg er sikkert litt forfengelig, men rimelig avslappet forfengelig.
007 sa for siden:
Trene litt mindre, så får du tid. ;)
Candy Darling sa for siden:
Altfor forfengelig til å trene mindre. :knegg:
007 sa for siden:
Poeng! :knegg:
Trulte sa for siden:
Jeg er opptatt av å være velstelt og ren i offentligheten og legger også merke til andre. Men det er vel en fasinasjon. Jeg kan beundre andre og jeg kan tenke at hun burde kanskje vaske håret. Mer en konstatering. Jeg kan fint gå uten sminke til kjente og på butikken, men på jobb ordner jeg meg litt ekstra. Og jeg har alltid noe på leppene. Om det så er blank lebepomade. Det henger igjen fra en hudpleier som sa at jeg alltid var så tørr på leppene.
Karamell sa for siden:
Det er rart hvordan enkelt kommentarer (negative) henger seg opp i oss. En venninne av meg reiser seg for eksempel alltid opp med en hånd over rumpa. Fordi en tidligere kjæreste sa hun hadde flat rumpe. Noen smiler alltid med lukket munn fordi noen sa man hadde skjeve tenner. Andre unngår en spesiel farge fordi noen en gang sa den gjorde en blek osv. Skulle ønske folk sluttet å kommentere negativ, jeg.
frukt sa for siden:
Enig i det Karamell. Men selv om man prøver å ikke være negativ så er det fort gjort av og til...
Mange av oss kan sikkert øve oss på å bli flinkere til å ikke la andres meninger gå inn på oss. Meg selv inkludert.
Trulte sa for siden:
Helt sant Karamell. En ex sa at jeg hadde stygge tær. Jeg synes egentlig selv de er rimelig normale, men tanken slår meg stadig når jeg går i åpne sko.
millact sa for siden:
For meg også.
Jeg er absolutt ikke forfengelig, burde nok brydd meg litt mer om hvordan jeg ser ut, så det tror jeg skal bli høstens mål.
Linella sa for siden:
For meg betyr forfengelig å bry seg om hvordan man tar seg ut, og å gjøre en innsats for å se bra ut. Å være jålete er for meg noe annet, og mer negativt ladet. Da blir det litt mer "over the top", sånn jeg oppfatter ordet.
Jeg anser meg som relativt forfengelig. Jeg sminker meg nesten hver dag, men det hender jeg dropper det om jeg skal være hjemme hele dagen. Jeg bryr meg om hvilke klær jeg går i, og prøver å finne klær og farger som kler meg og sitter bra.
Blå sa for siden:
Interessant hvor ulikt man definerer et ord. Jeg oppfatter forfengelig som overdrevent selvopptatt av eget utseende og definerer det som noe negativt.
Jeg vil derfor si at verken Anne eller 007 er forfengelige, utfra slik jeg oppfatter ordet.
Katta sa for siden:
Jeg er enig i at forfengelig og jålete ikke er der samme. En fullstendig antijålete person som er mer opptatt av å fremstå som naturfriskus kan være veldig forfengelig selv om det ikke går på jåleri. For meg er nok forfengelig mer negativt enn jålete selv om jeg nok ikke ønsker at noen av ordene forbindes med meg.
Pebbles sa for siden:
Det er sant, Katta - det kan ligge like mye forfengelighet i å være vekdig opptatt av å framstå som naturlig, sporty og fresh.
Jeg skjønner at jeg ikke er forfengelig nok til å passere som forfengelig i følge mange av betraktningene her.
Men jeg undrer meg over all den negative vinklingen på forfengelighet? Er det like negativt å være over snittet opptatt av andre ting - som interiørdesign, flott hage, pent dekorerte kaker og annen fancy hjemmebakst?
Selv synes jeg ikke at det nødvendigvis er en negativ heft ved folk jeg møter som har er mer polert ytre enn meg eller et hjem preget av stor interesse for design og form. De fleste er mangefasetterte nok til å evne å interessere seg for mye annet samtidig som man har en, relativt sett, overflatisk interesse. Det handler vel litt om å ikke gjøre rommet for andre mennesker for trangt.
Maverick sa for siden:
:grineler:
Er du seriøs nå? Dette er en liten brainstorm rundt "hva ligger i ordet forfengelig", det er ikke noe nedsabling av mennesker som liker å ha på lipgloss. Det er opptil flere som har poengtert at forfengelighet ikke nødvendigvis går på utseenderelaterte greier.
Kjære vene. "Ikke gjøre rommet for andre mennesker for trangt". Hva du KLARER å tolke ut av andres innlegg! :haha:
Madicken sa for siden:
Jeg har lurt litt på hva jeg skal svare på dette, nettopp fordi jeg ikke hadde helt klart for meg hva jeg la i begrepene 'jålete' og 'forfengelig'. Nå sa Katta det for meg.
Men selv om jeg ikke vil definere meg som utpreget jålete eller superforfengelig, er jeg selvsagt ikke helt fri for noen av delene.
Toffskij sa for siden:
Det finnes plenty ikke-utseendebasert forfengelighet rundt omkring. Hilsen fra akademia.
Pebbles sa for siden:
Maverick - jeg tolker ingenting. Flere har skrevet at de opplever forfengelighet som en negativ egenskap.
Toffskij - sant nok!
Maverick sa for siden:
Det er en tøddel forskjell på å oppleve måten man selv definerer forfengelig som en negativ egenskap, og å prøve å presse velstelte mennesker inn i bøttekott, eller lignende trange rom.
Guava sa for siden:
Jo du tolker også. Det gjør alle.
Det er veldig ulike forståelser av "forfengelighet" som kommer fram her.
Slik jeg er vant med å forstå forfengelighet så dekker det en opptatthet av ytre ting som går i narsissistisk retning. Ytre ting kan dekke mer enn neglelakk og pønt.
Å være vanlig opptatt av sminke, klær, sko og akademiske titler er ikke det jeg vil kalle forfengelighet.
Så kan det med grader av forfengelighet også slå inn, samt forskjell på det man kaller seg selv og andre.
Tallulah sa for siden:
Nettopp fordi man legger mye forskjellig i ordet overflatisk betyr ikke det at man prøver å dytte folk inn i trange båser. Jeg syns det virker som du har misforstått hele tråden, Pebbles.
rine sa for siden:
. Men det trenger ikke å bety annet enn nettopp det. :) Jeg står for øvrig fram som en som mener at det er mer høyverdig å være intenst interessert i frimerkesamlinga si enn i speilbildet sitt.Nessie sa for siden:
Sånn er jeg og. :nikker:
Jeg kan godt stikke usminka på Rema liksom, men stort sett liker jeg å være ok kledd og litt sminka.
Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over om jeg er forfengelig :gruble: Mulig de rundt meg opplever meg mer forfengelig enn jeg gjør selv. Kanskje fordi jeg er typisk kjoledame, og ofte er litt fresh på håret :vetikke:
Men bruker ikke mye penger på dyre kremer, hårprodukter, sminkefjerner og sminke. Blir litt det enkle er ofte det beste. :nikker: Har prøvd sånn 3-trinns opplegg flere ganger, men jeg klarer ikke følge det opp. :uskyldig:
Jålete er jeg ikke. Mener jeg da, for da er de bedre på å være velstelt i form av lekre negler og perfekt sminke osv. Der er jeg ikke :niks:
Candy Darling sa for siden:
Men altså, vi dro rett fra jobb for å spise og gå i parken. Jeg hadde joggesko med, men valgte å fortsette i høyhælte sandaler. Det er temmelig upraktisk og ren forfengelighet, men så mye lekrere jeg føler meg, ass.
Katta sa for siden:
Det som overrasker meg mest er at du går i høyhælte sandaler på jobb? au
Candy Darling sa for siden:
Alltid! :knegg: Jeg sitter nok mer ved pulten enn deg, da.
Katta sa for siden:
Jeg hadde dødd. :knegg:
Pebbles sa for siden:
Mange sier de opplever forfengelig som en negativ egenskap, og når jeg gir uttrykk for min mening (gi folk litt slack på å ha andre interesseområder enn en selv), så har jeg misforstått hele tråden?.
Det er lov å oppleve forfengelighet som en negativ egenskap - men det er vel også lov å lure på hvorfor uten at det skal bli så sterke reaksjoner på det?
Jeg tar meg selv i å Tenke Mitt om folk som ikke bryr seg om stort annet enn eget speilbilde, men det er jo ikke så mange voksne mennesker som faller i denne kategorien, det blir på en måte den karikerte utgaven av forfengelig - men denne tråden har fått meg til å lure på om folk som reagerer negativt på en mer moderat forfengelighet også reagerer negativt på andre former for overflateinteresser, som en særlig interesse for å pynte eget hus, f.eks. Jeg lurer rett og slett på hva som er kjernen i det å mislike egenskapen? Er det selvsentrertheten? Er det en evt. usikkerhet hos personen? Hva trigger?
Pebbles sa for siden:
Jammen, altså, det er da helt greit? Jeg har ikke gjort noe forsøk på å begå karakterdrap på noen, altså, selv om jeg personlig ikke synes det er spesielt rimelig å ha noe i mot at andre er mer opptatt av glam og polish enn en selv er.
Pebbles sa for siden:
Jeg synes dette er et ganske trangt kott:
Jeg kjenner flere temmelig forfengelige damer som er helstøpte, ressurssterke, uhøytidelige mennesker og jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i båssettingen, rett og slett.
Du ler godt av innleggene mine, Maverick - men det må da være rom for å meningsutveksle? Det er mulig det var kjipt å bli kalt fordomsfull og at det er det som stikker, men ærlig talt - rekk opp handa den som ikke er fordomsfull en gang i blandt. Om du synes reakasjonen min er en storm i et vannglass, så er det greit det.
007 sa for siden:
Men dette er ut fra hvorden du definerer det å være forfengelig. Mave (og flere) definerer forfengelig annerledes enn deg. (Og meg.)
Input sa for siden:
Når du sier dette, tenker jeg at for meg er dette forskjellen på jålete og forfengelig. Forfengelige folk kan ikke være slik du beskriver de du kjenner, da er de jålete. Forfengelig innebærer manglende uhøytidlighet, selvironi og engasjement for særlig mye annet enn utseende. Litt som de verste rosabloggerne.
Blå sa for siden:
Takk Input. Det er det jeg også mener.
007 sa for siden:
Og dette er slik du definerer forfengelig.
Ut fra din definisjon er jeg jålete, men jeg omtaler meg altså som forfengelig. Fordi jeg ikke definerer en forfengelig personer som en som tar seg selv høytidelig, som mangler selvironi og engasjement for annet enn utseende.
oslo78 sa for siden:
Det er jo nettopp det at noen legger selvopptatt og overflatisk inn i forfengelig (det gjør nok jeg når jeg tenker meg om) mens andre ikke gjør det, som avgjør hvilke mennesker man synes passer inn i karakteristikken.
Jeg hadde blitt dødelig fornærmet hvis noen hadde kalt meg forfengelig, men det er jo fordi jeg definerer det som noe negativt. Hvis noen derimot hadde kalt meg jålete, hadde jeg bare ledd og humret og synes det var kjempemorsomt (siden jeg altså ikke har hatt på meg sminke siden åttende klasse og synes håret i en tull på hodet er toppen av frisyre).
Input sa for siden:
Eh, ja? Det var jo nettopp det jeg skrev.
Strå sa for siden:
Jeg svarer først og leser tråden etterpå.
Med forfengelig mener jeg å både være opptatt av eget utseende og å gjøre det som må til for å få utseendet til å passe. En som er forfengelig trenger ikke være opptatt av andres utseende.
Jeg er ikke forfengelig i særlig stor grad. Alt for lite vil nok i hvert fall Mutter'n mene. :D
007 sa for siden:
Ja, men du skriver videre at forfengelige folk kan være sånn og sånn. Fordi det er slik du definerer og tolker ordet (uten at du vektlegger at dette er din tolkning), ikke fordi det er sånn det er.
Input sa for siden:
Så en innledning med "jeg mener" er ikke godt nok for å presisere at det er min egen mening jeg snakker om? Hvor mange ganger/hvor ofte i et innlegg nå man gjenta det? Det vart fullstendig åpenbart i mitt innlegg at jeg snakket om hva jeg selv mener og ingen allmenngyldig sannhet, så hva vil du fram til egentlig?
007 sa for siden:
Nei, det var ikke det. Du skriver innlegget ditt som er påstand. Først tenker du at det er forskjell på å være jålete og forfengelig, deretter beskriver du personlighetstrekk hos forfengelige personer.
Input sa for siden:
Ok, da kommer vi tilbake til spørsmålet "hvor mange ganger eller hvor ofte må det presiseres at det er min personlige mening?"
him sa for siden:
Jeg er enig med 007. Du skriver om forfengelige personer som om det er en faktagjennomgang. Jeg skjønner selvfølgelig at det er din personlige mening (spesielt siden du har presisert det flere ganger i etterfølgende innlegg), men hvis man leser innlegget ditt uavhengig av kontekst, så skriver du som om ordet "forfengelig" har et spesielt og definert innhold.Appelsin: Jeg tenker at en av grunnene til at man legger veldig mye forskjellig i dette ordet er at det ikke er mye i bruk i dagligtale? Selv har jeg et mye "nærmere" forhold til ordet "jålete" som jeg kan huske jeg har brukt og også i hvilke settinger jeg har brukt det.
Polyanna sa for siden:
Jeg tenker at forfengelig er noe nesten alle er, om de ikke er veldig einstøinger, i større eller mindre grad. Det handler om å bry seg om hva andre syns om en, og vi er sosiale dyr, og vi er opptatt av hva andre syns om oss. Gudsjelov.
Jeg tenker hovedsaklig på det som noe som handler om utseende, men det kan også handle om andre ting vi liker at andre liker ved oss: Akademiske prestasjoner, karriere, status og sportsprestasjoner.
Jålete er en variant av det samme, men det er "forfengelig" sin utspjåkede språklige lillesøster. Det innebærer mer stasj og staffasje.
Eksempel: En mann er forfengelig når han erger seg over de første grå hårene og begynner å trene bort kulemagen. Han er jålete når han fusser over merkevesker og begynner å farge håret.
Mange menn blir for eksempel veldig jålete når de begynner å sykle, med utseende på klær, plassering av drikkeflaske, og til slutt: Barbering av legger. :knegg:
Jeg syns ikke noen av egenskapene er negative innen "normale" grenser.
Polyanna sa for siden:
Jålete cykleklub:
holmenkollenck.com/hjelmsveis/
:knegg:
Tallulah sa for siden:
:latter: Please si at det ikke er helt på ekte?
Madicken sa for siden:
Les klubbreglene og døm selv. :)
Toffskij sa for siden:
HCK! :rofl:
Nenne sa for siden:
Klubbreglene er helt herlig over the top og vel så det! :knegg:
Polyanna sa for siden:
De er 100% på ekte!! De har tatt sykkelsportens jåleri helt ut, og gått all in, uten forbehold! Jeg syns det er helt fantastisk! :haha:
Polyanna sa for siden:
:haha:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.