Ru sa for 8år siden:

Jeg er stor fan av Dr. Wilhelmsen, "hypokonderlegen". Jeg har ikke vært på foredragene hans, men jeg var på avskjedsforelesningen hans på UIB - i det mest stappfulle auditorium jeg noensinne har opplevd.
Og han er så herlig ærlig og rett på sak; vekk med all viss vass og føleri - og rett på sak.

Les hele her; jeg håper det er åpent for alle?
www.bt.no/article/bt-323730b.html

Og favorittsitatet mitt;

:skratte:

Bluen sa for 8år siden:

Saken ligger bak en betalingsmur, dessverre.

Observatøren sa for 8år siden:

Det sitatet er helt konge! :rofl:

Jeg sluttet å prøve å bli "en som løper" etter at jeg hørte det. :nemlig: Jeg sykler istedenfor. :knegg:

Bergensis sa for 8år siden:

Det er ikkje alltid tankane dine vil deg vel. Det er ikkje alltid kjenslene dine vil deg vel heller. Har eg lært i år. Stikk i strid med alt snakket om å lytte til kjenslene fine, ta dei på alvor.

Maverick sa for 8år siden:

Åh. Jeg så ham på Torp. Stor fan. :hjerter: Og veldig enig!

Tangerine sa for 8år siden:

Men om jogging eller lignende kan hindre meg i at jeg har elendig helse de siste 20 årene, er det helt ok spør du meg. :nikker:

nokon sa for 8år siden:

:nemlig:

Ru sa for 8år siden:

Det frister jo å klippe inn hele artikkelen, men den er lang ...

Toffskij sa for 8år siden:

Han er fantastisk. :hjerter:

Input sa for 8år siden:

Jeg har tenkt ganske mye på dette med levealder. Vi har allerede veldig høy forventet levealder, hvorfor i all verden ønsker man å forlenge det? :confused: Om jeg blir bare 80 i stedet for 85, så er det helt greit.

løve70 sa for 8år siden:

Dette :nemlig:

Niobe sa for 8år siden:

Men hva om du er på 19 av de 20 årene nå? Det er det jo ingen som vet. Om du stryker med i morgen, har joggingen gjort noe for deg? Man tar det fort som en selvfølge at de siste 20 årene er fra 65 til 85. Man bør hvertfall like å jogge. :nemlig: :knegg:

Divine sa for 8år siden:

Jeg har også hørt på Wilhelmsen, og jeg satt og rødmet, for jeg følte at han satt og snakket direkte til meg. Jeg kjente meg litt vel godt igjen. Så jeg kjøpte sporenstreks boka hans. :elsker: Og jeg har tenkt mye på det. For et par år siden fløy jeg til legen med det ene og det andre. Reelle plager, ja visst, men det var PLAGER, og overhodet ikke alt det farlige jeg mente det kunne være. Jeg var innom både MS, diabetes og diverse typer kreft. Men nei da, alt som plaget meg gikk da over etter hvert. Og hva skjedde? Jo, jeg ble reelt syk. Først måtte jeg fjerne ørespyttkjertelen, og så fikk jeg ulcerøs proktitt. Da ble jeg litt sånn: Ke? . Her hadde jeg sett for meg alle verdens sykdommer og plager som kunne ramme meg, og når det først feilte meg noe, så var det to ting jeg ikke hadde HØRT OM EN GANG! :tullerdu:

Jeg har fortsatt tidvis helseangst, men er i det minste klar over det. Og jobber med meg selv hele tiden for ikke å la det ta overhånd. Og jeg jogger ikke for å leve til jeg blir hundre, altså. Jeg er av den oppfatning at helse har med mye med flaks å gjøre. Så jeg jogger fordi ANDRE mener trening har så innmari mye med helse å gjøre, slik at ingen skal komme her å si "jammen, du trener jo ikke" dersom jeg faktisk skulle bli syk en dag.

007 sa for 8år siden:

Han er min favoritt! :hjerter: Jeg har vært på mange av foredragene hans, og han sier så utrolig mye klokt.

Timar sa for 8år siden:

Jeg leste intervjuet i A-magasinet i helga, og fikk virkelig sansen for fyren. Så deilig befriende med noen som ber oss slutte å kjenne så innmari godt etter. For det er så sant. Ihvertfall for meg, jeg funker best når jeg ikke kjenner så veldig etter om jeg har vondt noe sted eller har det bra generelt.

Tangerine sa for 8år siden:

Jeg jogger som regel ikke, jeg går. :D Men mener at det at jeg småtrener litt gir meg et bedre liv både fysisk og psykisk akkurat nå. :)

Lenam sa for 8år siden:

Han er fantastisk!

Blondie sa for 8år siden:

Jeg er også en del av fanklubben, han har mange gode poenger. Jeg trykket sitatet om jogging umiddelbart til mitt bryst, selvsagt for å rettferdiggjøre min manglende innsats på feltet.

Tjorven sa for 8år siden:

For et fantastisk sitat om jogging. Jeg tar det til meg ... nok en unnskyldning, altså.

Høst sa for 8år siden:

Jeg vil også lese! Men jeg har ikke tilgang, vet noen om det ligger noe av ham ett annet sted? Tror dette er akkurat sånn legeting jeg trenger å lese! :)

Ru sa for 8år siden:

Han har gitt ut noen bøker, Kongen anbefaler, blant annet.
Og det er gjort en rekke intervju, så noe burde man jo finne.
Ellers kan det jo tenkes at det går an å få ta i artikkelen i PDF, men at FP ikke tillater opplasting av pdf-er. Har jeg hørt. Men slikt kan jo sendes på e-post. Kanskje.
:plystre:

IzziCreo sa for 8år siden:

Det joggesitatet er jo bare episk :knegg:

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg tror det er ganske få som jogger (eller annen fysisk aktivitet) som gjør det for å leve lengre, de fleste gjør det av diverse grunner som handler om her og nå (slankere her og nå, plass til mer sjokolade her og nå, bedre blodtilførsel til hjernen her og nå, bedre krefter til hverdagsliv her og nå, kjappere i vendingen her og nå, godfølelse etter treningen her og nå).

At det i tillegg beviselig forebygger svært mange av de tingene som kan gjøre alderdommen skikkelig strevsom og vanskelig (gikt, smerter, dårlig balanse, glemsomhet, ork og krefter) er en Fin Ting i tillegg, men så lang horisont tror jeg ikke det er så mange som reelt sett tenker sånn fra dag til dag.

Polyanna sa for 8år siden:

Ellers syns jeg han sier veldig mye bra og poengtert, men joggesitatet er bare helt malplassert, fordi han addresserer en motivasjon jeg tror nesten ingen har.

Morsomt for folk som ikke trener, da, selvsagt, det er jo lett å se. :knegg:

Skilpadda sa for 8år siden:

Det kan jo ha en positiv helseeffekt ved å redusere den dårlige samvittigheten hos folk som uansett ikke hadde kommet til å jogge. :jupp:

safran sa for 8år siden:

Fantastisk passende for meg, som ikke kan løpe! :D :adopterer:

Maverick sa for 8år siden:

Polyanna, jeg tror han først og fremst adresserer overskriftshysteriet i tabloidene.

"SLIK LEVER DU TI ÅR LENGER!"
"TREN DETTE FOR Å UNNGÅ HJERTESVIKT!"
"LØP FOR LIVET! LITERALLY!"

... et cetera.

Polyanna sa for 8år siden:

Og en god latter forlenger også livet, har jeg hørt. :knegg:

Det er klart, når man som han snakker med folk som er sykelig opptatt av å gjøre ALT for å unngå sykdom, så er sånne spissformuleringer veldig gode.

Jeg TROR faktisk at irritasjonen min over den (og det er en stund siden jeg hørte den første gang) handler mest om at den er helt upresis, enn at jeg tar den personlig.

IzziCreo sa for 8år siden:

Slik tolker jeg det også.

Polyanna sa for 8år siden:

Ser den. :nemlig:

Så det er sikkert mange som IKKE trener som kjenner på at de skulle gjort det for å leve lengre, mens de som faktisk trener faktisk motiveres av helt andre ting...

Gaia sa for 8år siden:

Jeg ble superbegeistret da jeg leste intervjuet med ham og tenkte at det han sier har utrolig mye for seg. Ikke minst at det ikke er noen grunn til å gå og bekymre seg for alt som kan gå galt, fordi man rett og slett ikke klarer å forutse hva som kommer til å skje. Forsiktig, positiv realisme er et tankesett jeg liker!

Høst sa for 8år siden:

Takk for boktips, se prikk! :D

sindrome sa for 8år siden:

Han sier jo også (i aftenposten) at hvis du ikke røyker og holder deg i form så har du gjort ditt for å ikke bli syk, så han er ikke anti-trening.

Bluen sa for 8år siden:

Det kan også tenkes at noen har laget en pdf av A-magasin-artikkelen, kanskje. :plystre:

sindrome sa for 8år siden:

Noen har nok laget en pdf av den artikkelen, med limpistol såklart!!

Skilpadda sa for 8år siden:

Ja, det er det jeg tror. :nikker:

Divine sa for 8år siden:

Jeg mener for øvrig at man SKAL lytte til følelsene sine. Ikke for å la seg styre av dem, men for å være klar over dem. Er man klar over hva man egentlig føler, er det også lettere å forholde seg objektivt til de ulike følelsene. Jeg er et skikkelig følelsesmenneske og føler og føler. Men jeg har samtidig blitt ganske flink til å analysere følelsene mine og tenke rasjonelt rundt dem. Så jeg mener at det trenger ikke å være en motsetning der.

Polyanna sa for 8år siden:

Og som "en som trener" føler jeg meg kanskje urimelig truffet, fordi så mange av delingene av denne har vært veldig "haha, tenk på alle tullingene som jogger for å leve lenger og så er det ingen vits! :haha" " når det IKK ER FOR Å LEVE LENGER AT JEG TRENER!! :dramaqueen:

Maverick sa for 8år siden:

Men da trenger du jo i hvert fall ikke føle deg truffet. :knegg:

Niobe sa for 8år siden:

Når man i utgangspunktet ikke helt forstår hva folk vil leve lengst mulig for, så blir det jo unektelig morsomt om enkelte i tillegg jogger til ingen nytte av den grunn. :knegg: Jeg er selvsagt klar over at folk kan jogge av andre årsaker også, men det er jo ikke like morsomt. Det slo klart an på Facebook da jeg la ut sitatet der, jeg kjenner visst flere joggere enn jeg ante.

Polyanna sa for 8år siden:

Men folk går jo rundt og antar FEIL om meg, og det er det VERSTE!! :dramaqueen:

Maverick sa for 8år siden:

:dakars:

Niobe sa for 8år siden:

Jeg la ut sitatet på Facebook med kommentaren: "Jaja, dere ser hvertfall smashing ut i kompresjonstightsene!" Det virker ikke på meg som man blir i bedre humør av å jogge, hvertfall..! :gruble: :haha:

Blånn sa for 8år siden:

:rofl:

Acsa sa for 8år siden:

Neida, vi har jo lært at vi ikke skal stole på tankene og følelsene våre også, vettu! :nikker:

(Det der med tanker og følelser setter litt ord på noe av det jeg kjenner jeg ikke helt liker med all den mindfulnessen som skolen jeg jobber på utsetter elevene for. De er sånn skoleflinke nevrotiske superelever, og jeg tror de egentlig burde fokusere litt mindre på egne tanker og følelser og ikke kjenne etter så voldsomt, og heller heve blikket litt fra seg selv og bli med i Natur og Ungdom eller slappe av og spise potetgull med venner eller gå seg en tur i stedet. Eller alle tre på en gang!)

Ru sa for 8år siden:

:skratte:

Magica sa for 8år siden:

Genial type. :)

Strutsen sa for 8år siden:

Jeg har kompresjonstights, men jogger ikke. :hypokonderTM:

Jeg liker fyren. :hjerter: Jeg leste artikkelen, og har deretter vurdert sterkt å kjøpe en av bøkene hans. Men vet ikke hvilken jeg skal starte med.

nokon sa for 8år siden:

Det er sånt ein bare må leve med. Dessverre.

nokon sa for 8år siden:

Handler ikkje mindfullness nettopp om å fokusere utover? :undrer: I alle fall gjer den mindfullnessen eg har blitt utsatt for akkurat det.

nokon sa for 8år siden:

:grineler: Niobe, du er heilt rå!

Tallulah sa for 8år siden:

Haha, det med pulsen kjenner jeg meg så innmari godt igjen i. Jeg fikk pulsklokke og bekymret meg for at pulsen min jevnt over var for høy. Deretter sank den og jeg ble dritstressa for at jeg hadde puls nede i noen-og-førti når jeg sov. Døde jeg egentlig?! :skingrestemme:

Men mindfullness handler jo om å greie å legge fra seg de følelsene og tankene. Ikke bli enda mer nevrotisk.
[CENTER]Save[/CENTER]

Charlie sa for 8år siden:

Og det er en av de tingene han er inne på - her går man i årevis og forbereder seg på at man har svulst på hjernen (eller whatnot), og så har man ikke det! Men noe helt annet! All den tiden man kunne brukt på andre ting! :knegg:

venla sa for 8år siden:

Jeg digger fyren, har lest bøkene og vært på foredrag. Skulle bare ønske det var han som satt inni hodet mitt og sa disse tingene istedet for de tankene jeg selv kommer på. Har slitt med helseangst og det henger fortsatt litt i, men da er det veldig kjekt å ty til det han har skrevet så en kommer seg litt nedpå jorda igjen.

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg er også stor fan, og LIKER heldigvis å løpe. Og spise sjokolade for å passe på at jeg ikke blir sykelig tynn etterpå. ;nemlig:

(Det er også en teori om at alle pattedyr har sånn røft regnet et gitt antall hjerteslag før hjertet er utslitt, gitt at du ser bort fra alle andre faktorer. En mus og en elefant lever visstnok omtrent like lenge, telt i hjerteslag. Den bruker også ofte anti-trenere som poeng for ikke å kaste bort hjerteslag på høy puls - du skal bli i veldig god form for å senke hvilefrekvensen nok til å kompensere.)

Hondacrv sa for 8år siden:

Er det nokon som kan tenke seg å hjelpe meg å få tak i den artikkelen? Eg kan anbefale boka hans "livet er et usikkert prosjekt".

rine sa for 8år siden:

Helt enig, og av og til er jeg usikker på hvor balansen mellom "det hjelper å snakke om det" og "få hodet ut av egen navle og slutt å overanalysere alt man føler og tenker rundt enhver situasjon" går.

Divine sa for 8år siden:

Jeg har lest boka hans som heter "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Selvsagt har jeg det. :fnis:

Nenne sa for 8år siden:

:nemlig:

HSJ73 sa for 8år siden:

Jeg har stående Sjef i eget liv i bokhylla, som jeg kjøpte etter en innstendig anbefaling. Nå får jeg lyst til å lese den.[color="black"][/color]

Guava sa for 8år siden:

Å finne balansen der krever ganske mye vilje.

Det er veldig mye innenfor selvutviklings og veiledningsbransjen som er utrolig navlebeskuende fokusert. Mye av dette kommer i glossy innpakning og tilbyr "o store mening med livet" som om det finnes i egen navle.

Seriøse opplegg hvor det balanseres er ikke behagelige. Ergo krever de litt mer vilje til å jobbe enn de oppleggene som graver fram følelser og bare stryker medhårs.

Man må kjenne egne reaksjoner og ha bearbeidet en del for å være i stand til å holde et godt utadrettet fokus, men da må også det tunge ansvarsarbeidet tas slik at det ikke ender i en offersuppe.

En del poppis opplegg innenfor coaching går i motsatt retning også. Det blir så suksessfokusert at det også ender i navlebeskuelsen. Det egner seg godt som flukt fra det man sliter med, men blir slitsomt å leve med i lengden.

Problemet ofte er shoppingen. Møter man motstand så kan man bare bytte veileder.

Jeg tror aldri jeg kan nevne ansvar nok ganger. Jeg har til tider lyst til å hyle det etter lykkelovende guider i navlelo.

Livet stinker til tider og livet er bra til tider og folk er folk. Det må vi deale med. Noen ganger trenger vi hjelp, men da må vi være villige til å også ta ansvar og også å løfte blikket når det er tid for det.

Acsa sa for 8år siden:

Jeg tror det er noen fine tanker også i mindfullness, men det handler jo også om å være tilstede i sin egen kropp og sine egne tanker og kjenne etter hva man tenker og føler akkurat her akkurat nå. Og så kunne gå ut av den tanken - men den biten av det krever mer trening, og kanskje noen litt mer kvalifiserte instruktører. Og grunnen til at jeg ikke skrev mindfullness generelt, men den mindfullnessen elevene på skolen blir utsatt for, er at jeg tror noen har blitt sittende fast litt i akkurat det føle-og-kjenne-etter-aspektet... :himle:

nokon sa for 8år siden:

Send meg e-postadressa di.

nokon sa for 8år siden:

Nei. Eg kjem ikkje inn på lenka med Aftenposten-abbonement. Eg var jo inne på denne saken i helga.

Edit: Eg fann det.

Java sa for 8år siden:

Nettopp! Og hvis det er slik at jeg lever lenger fordi jeg trener så slutter jeg. Jeg vil helst ikke bli så gammel.

Ellers er fyren flott. Koste meg med intervjuet i helgen.

007 sa for 8år siden:

Jeg har lest alle bøkene til Willhelmsen, og anbefaler alle som vil lese til å starte med denne. Og har en sjansen til å høre han live, så få det med deg!

annemede sa for 8år siden:

Om noen er medlem i tekna, så skal ham ha foredrag i bergen snart.

Fintdethei! sa for 8år siden:

Jeg har vært på et foredrag med ham, og leste intervjuet i helgen. Han har en helt utrolig formuleringsevne. Kjenner jeg ønsker å lese den "sjef i eget liv".

Mirasol sa for 8år siden:

Han er fantastisk å være på foredrag med, har vært så heldig å høre ham 2 ganger. Har også lest boka "Det er ikke mer synd på deg enn andre" og den burde jeg sikkert lese en gang til tror jeg!

Se prikk...

Bergensis sa for 8år siden:

Skulle også likt å lese heile artikkelen. :sparke:

Tangerine sa for 8år siden:

Jeg også. :)

Bokormen sa for 8år siden:

For noen år tilbake var hele arbeidsplassen min med på et foredrag av han. Det var fantatisk! :) Den gangen snakket han mye om at det faktisk ikke er farlig å være sliten, det er ikke farlig å ha litt vondt et sted, slike ting er en del av livet og noe en kan og bør lære seg å leve med. (Og veldig forfriskende, all den tid mye i dag blir framstilt enten i retning "slik blir du lykkelig og harmonisk" eller "pass deg for veggen!! )

Pebbles sa for 8år siden:

Nå har jeg ikke hørt han snakke, men det høres ut som om han har et godt budskap i en morsom, tabloid innpakning.

Reglene hans om å ikke ta følelser alvorlig og sånn, er selvfølgelig mildt sagt en unyansert spissformulert greie - poenget er selvfølgelig å riste litt i folk og få fram et poeng. Men sånn rent generelt, er det å kjenne etter hvordan en reagerer på livet med de umiddelbare følelsene som oppstår (han der gir meg en kjip følelse, blir ikke med han hjem/ jeg føler meg alltid nedstemt etter samvær med den og den, tror jeg skal bruke tiden min annerledes/ jeg får vondt i magen av den situasjonen, dette er unødvendig stress jeg ikke trenger, tror jeg skal gjøre noe annet) etc, er å leve livet på fornuftig vis.

Poenget hans, regner jeg, med, er å ikke sylte seg ned i egne tanker og følelser og gå seg helt vill. Men man må være påskrudd, altså, ellers lever man livet som et ubevisst menneske - tut og kjør og full ignorering av egne tanker og følelser blir fort mye stanging i vegger og ukloke valg.

Det jeg tenker er det aller viktigste, i tråd med det budskapet han ser ut til å presentere, er å flytte en stor del av fokuset vekk fra seg selv og over på andre/annet. I forlengelsen av å slutte å kjenne etter sykdomstegn, tenker jeg det er like viktig når det gjelder annet; som å slutte å tenke veldig mye på hva andre tenker om en selv, legge opp liv og fritid etter hvordan en antar andre bedømmer en, granske kropp og hud i forandring og la sånt få alt for stor plass. Jeg har ikke tall å vifte med akkurat her og nå, men jeg har lest forskning som viser at folk som lever lenge og med god livskvalitet, er folk som har fokus på andre, som deltar aktivt i samfunnet rundt seg og bidrar på ulikt vis, etter evne og kapasitet og/eller som er genuint opptatt av andre folk og samfunnet.

Gaia sa for 8år siden:

Jeg tror nok ikke han oppriktig mener at man ikke skal ta noen følelser på alvor, Pebbles. De han (tross alt) behandler er hypokonderne. De som i overdrevent grad er oppmerksom på egen "magefølelse". Jeg tror det viktigste i budskapet hans er at man må vurdere om man er overdrevent pessemistisk, eller om man er realistisk i tilnærmingen til alle vondter, plager og magefølelser. Og at det er veldig synd hvis man hele livet går og planlegger for kreft, og så viser det seg at det var blodpropp man måtte slite med. For det han man jo ikke planlagt for. Det gir ikke mye livsglede å leve livet med fokus på at døden skal komme en eller annen gang. Den kommer, uansett hvor mye man gruer seg til den. Og da skader det ikke å nyte livet mens tiden går, fremfor å grave seg ned i frykt for det som uansett kommer til å inntreffe på ett eller annet uvisst tidspunkt.

Billa sa for 8år siden:

Det er vel en vesentlig forskjell på å lære seg å kjenne sin egen fysikk og psyke, enn å tenke at hver gang man er litt andpusten handler om lungeemboli. Barbere seg fremfor å kutte av hodet, liksom.

Jeg liker denne legen, og synes han er forfriskende ærlig i en verden hvor det se INNOVER er blitt mye viktigere for mange, enn å se UTOVER. Mememe.

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg har vært på møte med ham sammen med andre psykiatre, og en av dem ble skikkelig, skikkelig provosert over det h@n oppfattet som harselering over sine pasienters følelser. Vedkommende mente de måtte møtes på en helt annen måte og at man måtte anerkjenne det som ligger bak selv irrasjonelle hang-ups. Det ble en ... livlig diskusjon.

Konklusjonen ble at det er viktig å skille mellom primært syke mennesker og folk som er friske men gjør seg selv syk. En person som utvikler vaske-OCD etter f.eks. et overgrep må selvsagt få behandling for traumet, ikke for OCD. Men en person som blir sykelig på grunn av hypokondri eller selvhypnose har svært god effekt av et kognitivt skråblikk, humor og selvironi er veldig virkningsfulle midler i slike situasjoner. For de aller fleste av oss.

Niobe sa for 8år siden:

Selvsagt mener han at syke mennesker skal tas på alvor. Men jeg ser også at han innimellom balanserer litt hårfint på en grense. Det samme synes jeg om Per Fugelli og Cato Zahl-Pedersen, og det er jo nesten som å banne i kirka.

Jeg vet hvordan det er å være alvorlig syk og jeg vet hvordan det har påvirket meg, og hvordan jeg har taklet det. Det gir meg likevel ikke et magisk innblikk i hvordan det oppleves for andre. Vi kan oppmuntre og oppfordre, men jeg har liten tro på å stå med en hoverende pekefinger og fortelle andre hvordan de skal tåle og takle, fordi det fungerte for meg. Mennesker er forskjellige, og kommer inn i livssituasjonene med helt forskjellig utgangspunkt og bagasje. Jeg vil nødig bruke meg selv som eksempel på hvordan andre skal takle sin sykdom, og noen ganger kunne budskapet fra enkelte herremenn vært krydret med noe mer ydmykhet.

Når det er sagt så har jeg lest alle bøkene til Wilhelmsen og jeg liker både dem og ham helt greit. Men jeg ser en slags balansegang.

Marla Singer sa for 8år siden:

Jeg får ikke tilgang til artikkelen (synd man ikke kan kjøpe enkeltartikler!), men har et spørsmål om bøkene hans. Her er det jo mange som synes de er bra, og jeg får litt lyst til å lese, men jeg er ikke akkurat så veldig glad i selvhjelpsbøker. Spesielt tittelen "Sjef i eget liv" får jeg dårlige vibber av. Er dette noe å lese for folk som egentlig ikke leser selvhjelpsbøker..?

Billa sa for 8år siden:

Ingen sitter på fasiten her heller, men det flere av disse talspersonene vil frem til, er jo nettopp at hvis vi (jeg) som har litt arbeidsevne, og er så noenlunde friske og oppegående SLUTTER å fokusere på alt vi ikke kan gjøre eller får til eller hvor vi har vondt, men heller konsentrerer oss hva vi kan bidra med og hvordan vi kan leve med litt vondter - så er det mer RESSURSER og TID i helsevesen og samfunn ellers, til de som ikke har NOE å gå på i forhold til dette.

Det handler om at de som kan dra litt i lasset, de skal/bør dra, fremfor å finne måter (eller unnskyldninger for) å slippe unna på.

Skilpadda sa for 8år siden:

Jeg har ikke lest bøkene hans, bare hørt et foredrag, og jeg synes han var fantastisk - både kjempemorsom og genuint tankevekkende og klok. Og jeg er vanligvis ganske allergisk mot selvhjelpsbøker og -foredrag, og pleier å få intens kløe når jeg "må" gå på slikt. :knegg:

Tallulah sa for 8år siden:

jeg hadde en PT en gang, som hadde en teori om at å trene var ikke bare bra for å komme i form, men for å lære seg at vondt ikke nødvendigvis er farlig. Og det er jo litt av det samme, egentlig. Det er ikke unaturlig å ha litt vondt av og til. Men om man begynner å kjenne veldig etter, så kan man bli innmari bekymra. Ref. min pulsmåling hvor jeg begynte å tenke på om jeg egentlig døde hver natt. :knegg: Jeg kan flire av det nå, men det var en periode jeg var redd på ordentlig, før jeg ristet meg selv i nakkeskinnet. Det er jo fryktelig dumt å kaste bort masse tankekraft på om jeg egentlig dør litt hver natt, når jeg visserlig lever hver morgen. [CENTER]Save[/CENTER]

Polyanna sa for 8år siden:

:fniser: av Tallulah!

Jeg opplever alltid "pre-run-hypochondria" hver gang jeg skal løpe et tøft løp. Og det er en snedig mekanisme, altså, for det er helt reelle vondter! Som kun og utelukkende oppstår fordi jeg blir så manisk opptatt av å ikke bli syk/skadet før løpet at jeg kjenner dem frem. Veldig snedig. Og snedig nok pleier det også å gå over når jeg innser at det er det som skjer, forteller det noen og ler av meg selv. Vips, borte.

Det er selvsagt bare en mikroversjon av det genuine hypokendere opplever, men mekanismen er ikke så ulik, tror jeg.

Albertine sa for 8år siden:

Er det noe navn på det motsatte? At man egentlig burde ha pellet seg avgårde til legen, men ikke har lyst til å bry noen? :sparke:

Maverick sa for 8år siden:

Jeg kjenner en del navn som matcher beskrivelsen, i hvert fall. :knegg:

Niobe sa for 8år siden:

Martyr.

Polyanna sa for 8år siden:

Legeskrekk? :p

Jeg er mer der, eller, jeg føler at jeg feilvurderer, uansett hva. Nå skal jeg til legen i dag, og kalte det "samletime" da jeg ba om timen: celleprøve, et hudproblem, at jeg hører dårlig og tror jeg trenger en hørseltest og at jeg vil ha sjekket blodverdiene mine for det kan fanden ikke være normalt å føle seg truffet av et godstog hver morgen når man endelig har blitt flink og legger seg i skikkelig tid og sover nok??

Ny lege, og jeg er redd hun kommer til å syns jeg er den "smørbrødlistepasienten". :knegg: Men det er liksom ting jeg hatt på lista lenge, men ikke syns det kvalifiserer til en time hos legen.:p

Candy Darling sa for 8år siden:

Nettopp. :knegg:

Niobe sa for 8år siden:

Det er i grunn vanskelig å vurdere sin egen helse. En av de første gangene jeg havnet på akuttmottaket med ujevn hjerterytme og pustetrøbbel, så spurte de meg hvor vondt jeg hadde. Altså, sammenlignet med hva? På en skala fra 1 til 10, hvor ville de plassert "avkappet arm", f eks? For det ville jeg jo trodd var vondere. Men jeg vet jo ikke?

Sist jeg ble hentet med ambulanse hos fastlegen, så sa hun til dem at de ikke måtte tro på meg når jeg sier at jeg ikke trenger behandling og at "det går fint", for det sier jeg alltid. Men så langt har jeg jo hatt rett også, da. :knegg: :vetikke:

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg har unger med veldig ulik skala, og det er litt tricky, syns jeg. Han eldste kommer liksom litt utpå dagen med en finger som åpenbart er veldig skadet og sier "du, mamma, denne fingeren, den blir liksom ikke bedre, den." "Hva? Når skjedde det? Er det vondt? Hvorfor har du ikke sagt noe??" "På kamp, i dag morges (5 timer tidligere). Nja, litt vondt er det jo. Pappa sa at det sikkert gikk greit da det skjedde, så...". (Brukket finger). Eller, da jeg så det satte seg en veps på ham og stakk ham, og han føyset den vekk og fortsatte å prate: "Gjorde ikke det vondt??" "Joa, litt? Så, da?"

Menst mellomste bestandig har vondt et sted (støl, voksesmerter, eksem, gnagsår, vondt i nesa etter å ha trynt mens hun tok salto, vondt i knokene etter armhevinger på karaten...), og det er åpenbart at hun virkelig KJENNER det, og det er reelle sår og skader man kan se, det er ikke det at hun er sytete. Det bare merkes godt for henne, og tar fort plass i hjernen, liksom. Selv om hun på mange måter er den tøffeste av ungene mine.

Maverick sa for 8år siden:

Nei, det synes jeg ikke er riktig på generell basis. Man kan like gjerne være en som tenker "det går nok over", "har ikke egentlig tid til å dra til legen", "det er jo ikke SÅ vondt" eller "jeg skal fikse det når jeg har råd", for eksempel.

Niobe sa for 8år siden:

Nei, kanskje ikke generelt, men jeg kjenner tilfeller av alle de du nevner der "martyr" inngår i pakken.

Maverick sa for 8år siden:

Hvordan definerer du "martyr", da?

Marla Singer sa for 8år siden:

Hadde en mistanke om det!

(I tillegg til at jeg sikkert hadde hatt nytte av å lese selv, fikk jeg plutselig noen gaveideer her. Helt til jeg kom på at det kanskje kan oppfattes litt ugreit å få boka "Det er ikke mer synd på deg enn andre" i velment gave. :humre:)

Input sa for 8år siden:

Jeg er på ingen måte martyr, men jeg har en ganske sterk angst for å gå til lege. Den er todelt og handler på ene siden om min gigantiske intimsone og på den andre siden om en redsel for å oppsøke lege med noe som ikke er noe å gå til lege for.

Polyanna sa for 8år siden:

En ting jeg virkelig har tenkt på av det han sier er det med at en ting er at du ikke kan forutse hva det faktisk er noen vits å å engste seg for, for man kan bli syk eller dø av hva som helst, det er umulig å velge riktig, men i tillegg vil det jo ikke hjelpe selv om du får rett!

Selv om jeg skulle bruke livet mitt på å være livredd for hjernesvulst (som meg bekjent ikke er spesielt livsstilsrelatert heller - er man redd for brystkreft så kan det i det minste føre til at man sjekker puppene sine, hudkreft - bruker solkrem, etc.) så vil det jo ikke hjelpe det spøtt den dagen det er den diagnosen legen kommer med! Det er jo ikke sånn at man vil ha noen glede av "Ha! Det var det jeg sa!!". Tvert i mot tror jeg det vil føles veldig fatalistisk at ens største frykt blir virkeliggjort.

Maverick sa for 8år siden:

:rofl:

Jeg lurer på om det ryker inn på gavelista mi, muligens ikke like velment. :sparke:

Niobe sa for 8år siden:

I denne sammenheng de som føler seg ørlite opphøyd ved å avstå fra legebehandling og gjør litt nummer av lidelsen sin ved å signalisere det helt motsatte. "Jeg var så dårlig i dag at jeg så dobbelt, pusset tennene liggende og kateteriserte meg selv for å få gått på do, men det skal mer til før jeg svikter arbeidsplassen min, jah! Litt får man tåle." :nemlig:

Mulig martyr ikke egentlig er en god betegnelse.

Maverick sa for 8år siden:

Så kjipe folk du kjenner, da?

Niobe sa for 8år siden:

Jeg er egentlig helst i familie med dem... :o

(Jeg er ofte veldig glad for at jeg er adoptert.)

Bluen sa for 8år siden:

Veldig presist! :knegg: Det er akkurat slik jeg oppfatter uttrykket også.