Maverick sa for siden:
Poeng.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Maverick sa for siden:
Poeng.
Albertine sa for siden:
Dette. Det er alvorlig omsorgssvikt å la ungen sulte seg til døde uten å gjøre noe for å motvirke det.
Niobe sa for siden:
Jeg er veldig enig.
Pelle sa for siden:
Det er jo ikke irrelevant, når barn faktisk blir omtalt som mobbere. Det er mitt poeng. Kommunens kriseteam måtte hjelpe dem . Nå kommer ny bok. Potensielt hard materie for disse barna. Så vil rettssaken ta seg av mors ansvar. Vi andre bør derimot forhindre at en sannhet fester seg, basert på et potensielt feil faktum. Om de så VAR mobbere mens de var 6-9 år, vil jeg påstå at man absolutt ikke burde omtale dem som det.
Maverick sa for siden:
Så om hun ble mobbet skal ikke det snakkes om?
Niobe sa for siden:
Jeg mener ikke at det ikke skal snakkes om. Men ikke som en direkte årsak til at jenta døde. Hun døde ikke av mobbing. Hun døde av avmagring.
Og jeg synes det er rart at mobbing ikke ble nevnt at moren i de årene det skal ha pågått, for hun var jo veldig tilstedeværende og jeg tror ikke hun hadde vært redd for å nevne det.
Lykken sa for siden:
Det er irrelevant ift hvordan hun døde. Og jeg synes ikke moren burde bruke det som et forsvar. Sånn utover det kan man diskutere mobbing, men i dette tilfellet kan det ikke sies å være årsaken til dødsfallet.
Pelle sa for siden:
Jo, klart man kan. Men kanskje ikke i månedsvis i rikspressen? Og man burde kanskje ha noe mer å vise til enn kun en forelders oppfatning?
Om min datter på 6 år mobber noen nå, så tror jeg det ville kommet lite godt ut av å omtale henne som "mobberen" som var så jævlig at noen døde, når hun begynte på ungdomsskolen. I alle riksdekkende kanaler.
Maverick sa for siden:
Hvis barn blir mobbet slik at de utvikler spiseforsyrrelser synes jeg absolutt det bør snakkes om. Høyt og lenge.
Hva jeg mener om tabloidenes hang til partsinnlegg har jeg allerede skrevet, men jeg synes ikke man trenger å følge opp clickbait-tankegangen for å veie opp heller, lissom.
oslo78 sa for siden:
Men når barn utvikler spiseforstyrrelser av andre årsaker, bør man fremdeles finne noen barn i nærheten og beskylde dem for mobbing?
Maverick sa for siden:
Hva med Odin-saken? Ung tenåring som tok selvmord pga mobbing. Skal man la være å referere til mobbere der også?
Maverick sa for siden:
Mener du det spørsmålet seriøst?
oslo78 sa for siden:
Der er jo forskjell på om det har forekommet mobbing eller ikke da. Her er det ufattelig stor dolumentasjon på at det ikke var et problem. Også fra mor som rapporterte om stor trivsel og "huset fullt" på skjemaer.
Pelle sa for siden:
Har det vært bestridt at han ble mobbet?
Niobe sa for siden:
Det er jeg enig i, men jeg tror ikke det er det som er tilfellet her. Og det tvilte jeg på lenge før Budstikka kom med denne artikkelen.
oslo78 sa for siden:
Ja. Det er jo det mor og media har gjort i denne saken. Jeg regner med at det er et retorisk spørsmål og at du også er enig i at det er temmelig dårlig gjort.
Niobe sa for siden:
Jeg tror det er langt mer sannsynlig at mors problemer er hovedårsaken til datterens spiseforstyrrelse.
Maverick sa for siden:
Tja, det ble ikke fattet enkeltvedtak, rektor svarte ikke mor på e-post, og mor følte seg ikke hørt. Og byttet skole.
oslo78 sa for siden:
Det var ikke akkurat slik i denne saken for å si det mildt.
Input sa for siden:
At moren hadde sagt fra dersom barnet ble mobbet, er jo virkelig ikke noe bevis på at hun ikke ble det. Det finnes massevis av historier der barn er blitt mobbet, uten at selv tilstedeværende foreldre har merket det. Og mange av disse ungene har blitt alvorlig syke som følge av mobbingen i ettertid.
Maverick sa for siden:
Poenget mitt er at man ikke VET. Selv ikke lærerne på skolen VETnødvendigvis hele historien. Og skittkastingen i media synes jeg er kjip fra alle sider, og gjør ingen noen tjenester. Hverken eventuelle mobbeoffer som burde skjermes eller mobbere som burde blitt håndtert.
Pelle sa for siden:
Da kan det jo tenkes at fylkesmannen ville konkludert med noe annet ved en gransking? Jeg ser for øvrig ikke hensikten med å sammenlikne en sak der en tenåringsgutt har blitt mobbet i åresvis og faktisk tar luvet sitt, med en sak der en jente sulte ihjel og moren deretter peker fem år tilbake og sier hun ble mobbet. Når hun i møter med skolen har sagt at alt er tipp topp.
Maverick sa for siden:
Mhm, men i motsetning til deg ser jeg ikke på deg som noe sannhetsvitne i dette.
Niobe sa for siden:
Nei, vi vet ikke. Ingen vet. Og derfor burde ikke media gått så hardt ut med "mobbet til døde". Det gjorde de, og derfor synes jeg det er greit at andre siden er belyst. Jeg er enig i at det beste hadde vært om det ikke var en mediesak i det hele tatt.
Maverick sa for siden:
Sammenligningen var ifht om mobbere skulle skjermes uansett, om de var unge da det skjedde og det var mange år siden.
oslo78 sa for siden:
Det trenger du heller ikke. Men jeg har lest hvert ord i rapportene, har du?
Pelle sa for siden:
Selvsagt. Det er jo derfor fylkesmannen sier "ikke sannsynliggjort". Ingen har vel bestridt at man kan bli alvorlig syk av mobbing. Men man kan jammen bli alvorlig syk av hardt mediekjør også.
Pelle sa for siden:
Nettopp. Det kommer jo en bok nå, der et årskull med jenter fra en navngitt skole for evig stemples som årsaken til et barns død. Det skulle bare mangle at ikke flere stemmer slipper til.
Maverick sa for siden:
Nei, hadde jeg vært direkte involvert hadde jeg hatt vett til å ikke komme med sensasjonslystne, halvkvedede viser på Internett.
oslo78 sa for siden:
Jeg er ikke det. Heldigvis. Ferdig med å diskutere med deg.
Lykken sa for siden:
Men barnet kan like godt ha utviklet spiseforstyrrelsene pga moren sin, bør ikke det være et likestilt tema her?
Maverick sa for siden:
poff
Maverick sa for siden:
poff
Pelle sa for siden:
Kan man diskutere sak og ikke person?Det hadde vært fint.
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes uansett hva som har skjedd her, har media gått langt over streken, hvis den ene farens fremstilling er riktig. Journalister som tropper opp på skolen uten å informere rektor, ringer på døren hjemme hos små barn for å spørre dem om det er riktig at de mobbet sin nylig avdøde klassevenninne slik at hun døde?
Jeg blir så sint når jeg tenker på det at jeg nesten ikke klarer å skrive.
Selvsagt skal morens utsagn om mobbing tas alvorlig, om den kom da eller i ettertid. Selvsagt skal det etterforskes. Gjennom skolen og de riktige instanser. Pressen skal holde seg for helvete unna 10-11-12-åringer.
Lykken sa for siden:
Det er etterforsket. Og moren går høyt ut i media og skriver bok. En annen side av saken er da greit at også kommer fram.
nokon sa for siden:
Viss eg har forstått det riktig har Fylkesmannen granska anklagene om at mor har rapportert mobbing som ikkje har blitt fulgt opp av skulen. Altså, at det er meldt inn bekymring som ikkje er tatt på alvor. For at skuleleiing eller ein kommune skal kunne stillast ansvarlege, som i for eksempel Malvik-saken, må det vere mangel på oppfølging av meldt bekymring, i henhold til beredskapsplan mot mobbing. Eg skjønner heller ikkje korleis Fylkesmannen kan granske noko anna enn det formelle i desse anklagene.
Jo, det synest eg. Men uavhengig av om ho blei mobba eller ikkje er det verken her eller i Odin-saken (kor biletet er heilt annleis på grunn av dokumentert bekymring som skulane ikkje har handla etter), er det riktig at barn skal bli framstilde som mordarar i riksmedia.
Som eg sa tidleg i tråden meiner eg at måten mor har fått bruke media som ukritisk formidlar av sin versjon (når ho faktisk viser seg å bli tiltalt etter etterforskning) er brot på VVP. Ho burde vore skjerma for seg sjølv. At dei som må leve med å få plassert ansvaret for barnets død på seg, svarer med sin versjon, tenker eg er ein konsekvens av den plassen denne saken allereie har fått i media.
meisje sa for siden:
Det er ikke dokumentert mobbing i den angjeldende saken på Gullhaug skole.
him sa for siden:
Har ikke fulgt saken i media. I og med jeg ikke har lest siden som har gått ut og hevdet mobbing etc opplever jeg dette som rimelig "hard kost" fra budstikka sin siden. Faktisk kan jeg ikke huske at moren til ABB ble karakterisert så hardt i media! (og der fulgte jeg med. Husker jeg ble så overrasket da jeg leste bok om han som temmelig rett ut antydet at moren hans var mer eller mindre ko-ko
Pelle sa for siden:
Meisje; jeg antar da at moren har sendt kopi av alle mailene hun har sendt, til Fylkesmannen. Det er jo nettopp slikt de ser etter. Skoler slipper ikke kritikk fra fylkesmannen ved å overse masse meldinger fra foreldre. Det er heller ikke rektoren som har gransket seg selv og deretter konkludert
meisje sa for siden:
I vår sak så har ikke fylkesmannen vært koblet inn. Det ble gjort enkeltvedtak på de elevene med ressurssterke foreldre, og saken ble 'løst' på den klassiske måten, det ene barnet flyttet til en annen kommune kort tid etter enkeltvedtaket.
Pelle sa for siden:
Det er da absolutt ikke relevant hva rektor har gjort eller ikke gjort på din skole? Her har det vært granskning. Man vet hva som er gjort og ikke gjort.
meisje sa for siden:
Denne rektoren tar ikke tak i gjentatte rapporter om uakseptabel oppførsel, som i mine øyne klart roper om at mobbing forgikk.
Det er nemlig først mobbing dersom det foreligger et enkeltvedtak. Og ja, jeg ble sjokkert, over denne byråkratiske tilnærmingen til definisjon av mobbing.
Pelle sa for siden:
Men da ville det blitt påpekt av fylkesmannen i denne konkrete saken.
meisje sa for siden:
Kanskje, dersom moren meldte per Mail eller SMS. Tok hun samtalene muntlig kan de ikke dokumenteres med mindre personalet på skolen har laget notater av hver enkelt samtale.
Jeg merke til at jeg bare sier at det godt kan ha forekommet mobbing uten at dette er dokumentert, ikke at dette er årsaken til at jenten døde. og at jeg med bakgrunn i hvordan angjeldende rektor håndterer slike saker ikke blir overbevist av fylkesmannens rapport.
Pelle sa for siden:
Du er kjent med at moren meldte inn skriftlig til skolen at jenta hadde det fint og mange venner?
meisje sa for siden:
Jeg har lest det ja, og tolket det dithen at dette er det skjemaet bærum kommune bruker for sosial kartlegging ved Utviklingssamtaler.
Tallulah sa for siden:
Sånn helt uavhengig av denne saken er det verdt å ha i bakhodet at der noen oppfattes som plagsomme er det lettere å overse det de kommer med beskyldninger om. Jrg kan lett se for meg at når man har en mor som oppfattes som overbeskyttende og konspiratorisk mer en aggressiv kommunikasjonsform, så avfeier man mobbeanklager lettere.
Gaia sa for siden:
Dette er et veldig godt poeng. Samtidig som jeg har merket meg at det ikke er blitt påstått at disse jentene ikke stengte avdøde ute, eller at hun ikke ble utsatt for mobbing. Slik jeg leser artikkelen tok derimot en av foreldre opp med moren at hennes helikopterforeldrevirksomhet kunne være en ulempe for datteren sosialt.
Uansett hva som forårsaket hva, så syns jeg det er viktig å huske på at de som er pekt ut som mobbere var barn, og fortsatt er unge tenåringer. Det er vi voksne som har ansvar for å forhindre uønsket oppførsel, og det er de voksne som ikke har gjort jobben sin, som må pekes på. Ikke barna.
Polyanna sa for siden:
"Bare fordi jeg lider av forfølgelsesvanvidd, så betyr ikke det at jeg ikke blir forfulgt!". :p
Men ja, dette er en mor som åpenbart har vært "off" i forhold til "slik gjør vi det her". Alenemor med "østeuropeisk klingende navn" på fraværende far, flyttet mange ganger, mye mer beskyttende enn det gjengse "sånn har vi alltid gjort det her". Annerledes. Sikkert rar. Om det har foregått mobbing så har den mest sannsynlig vært av den komplekse sorten, den som det er utrolig vanskelig å nøste opp i. At noen er "rare" og vanskelige å inkludere da må man jobbe mer aktivt mot utestenging enn ellers. Noen som overreagerer ofte er lette mål. Noen kan oppleve seg mobbet i situasjoner som det er vanskelig for andre å se kan være mobbing.
Jeg skjønner godt nærmiljøets behov for å renvaske seg i denne saken. Små unger ble hengt ut, massivt og over tid og ensidig, som mordere.
Men budstikka går veldig langt i retning karakterdrap.
Uansett er det systemsvikt på mange plan her. Skoler, barnevern.
Men i siste omgang er det moren som har sviktet barnet sitt grovt. Det er vanskelig å motta hjelp til et spiseforstyrret barn, og anorektiske barn er ekstremt vanskelige å hjelpe også. Jeg forstår impulsen til å skjerme barnet mot den ubehagelige behandlingen: Konfrontasjonene, veiingen, invaderingen, å komme til kort og kjenne på hjelpeløsheten når man prøver og ikke får til likevel, innleggelser, graving i dypt personlige ting.
Men det kan man jo ikke! Det ER omsorgssvikt!
Mikkeline sa for siden:
[quote=him;4495009]Har ikke fulgt saken i media. I og med jeg ikke har lest siden som har gått ut og hevdet mobbing etc opplever jeg dette som rimelig "hard kost" fra budstikka sin siden. Faktisk kan jeg ikke huske at moren til ABB ble karakterisert så hardt i media! (og der fulgte jeg med. Husker jeg ble så overrasket da jeg leste bok om han som temmelig rett ut antydet at moren hans var mer eller mindre ko-ko
safran sa for siden:
Når fylkesmannen går inn i saker så ser de jo på all dokumentasjon, og de har jo uttalt seg om det du kommenterer her.
"Ifølge rapporten kan Fylkesmannen ikke se at det er sannsynliggjort at den 13-årige jenta ble utsatt for langvarig mobbing/utestengelse på Gullhaug skole i 1-4. trinn, slik mor har hevdet i ettertid. Det bygger blant annet på de tilbakemeldingene mor og barn har gitt under utviklingssamtaler, og den kommunikasjon mor har hatt med lærer.
Likevel skulle Gullhaug skole ha fattet enkeltvedtak, både i 2. og 5. trinn, etter at mor kontaktet skolen med sine bekymringer for hvordan jenta hadde det."
www.budstikka.no/barum/valdres-saken/barum-kommune/fylkesmannen-enkelte-lovbrudd-men-jenta-ble-fulgt-godt-opp/s/5-55-300049
Polyanna sa for siden:
Og HVIS dette er snakk om mobbing som bakenforliggende/utløsende årsak, så er det jo rektor og skolen som har ansvaret, ikke små unger!! Det er skolens og de voksnes ansvar å sørge for et godt læringsmiljø. Enkeltvedtak er bare ett av mange ting man gjør, det er jo egentlig bare en måte å dokumentere systematisk arbeid med en enkeltssak på.
Storm sa for siden:
Hun er da kav norsk, med norsk etternavn og selv oppvokst i Bærum?
Bluen sa for siden:
Det er faren til jenta som har et østeuropeiskklingende navn ifølge Polyanna.
Storm sa for siden:
Ah, så det nå. Ja, det er nok noen stigmatiserende forhold rundt henne.
Polyanna sa for siden:
Det stod i artikkelen, veldig ut av sammenhengen, som om det var noe noen hadde lagt merke til og så prøvd iherdig å late som ingenting rundt.
Polyanna sa for siden:
Det var dette jeg tenkte på.
Polyanna sa for siden:
Jeg anbefaler å lese Budstikkas egen vurdering av hvorfor de har skrevet som de har. www.budstikka.no/valdres-saken/debatt/kjersti-sortland/etter-13-aringens-dodsfall-ble-det-skapt-flere-uskyldige-ofre/s/5-55-399564
nokon sa for siden:
Nytt klipp!
Polyanna sa for siden:
Feil tråd!
:knegg:
nokon sa for siden:
Ah, der var det. Eg lurte på korfor eg ikkje fann det i den andre tråden.
Bluen sa for siden:
Fort gjort å blande to viktige tråder om ungdom! :hehehe:
nokon sa for siden:
:dulte:
Eg vil påstå at det er ei rekke spørsmål som blir reist i dagens klipp som passer under spørsmålet "Etisk - skulle man latt være?" Smuglesing av meldinger, ryktespredning og googling på prøve, for eksempel.
Pelle sa for siden:
Interessant artikkel: journalisten.no/2016/11/angelica-og-budstikka
Polyanna sa for siden:
Når begynner rettssaken?
Blånn sa for siden:
Skolen skulle ha fattet et enkeltvedtak etter §9a-3 i opplæringsloven. Dersom skolen etter en undersøkelsesfase fant at jentas krav til et godt psykososialt arbeidsmiljø var oppfylt skulle vedtaket ha inneholdt en oppsummering av hva skolen har kommet fram til gjennom undersøkelsene og vært et såkalt negativt vedtak. Da har foresatte klagerett til fylkesmannen (noe som skal være opplyst om i vedtaket).
Der jeg jobber fatter vi flere negative vedtak i løpet av et år enn vedtak om at elevene psykososiale arbeidsmiljø ikke er godt nok. Men, også i de negative vedtakene har vi med tiltak som er beregnet på å forebygge at mobbing skal skje i fremtiden. Hvorvidt vi som skole fanger opp alt? Det tror jeg ikke. Men det er en annen diskusjon.
Jeg kjenner jeg er litt delt angående artikkelen. Men jeg tror jeg faller ned på at jeg synes den siden av saken også må fram.
Pelle sa for siden:
Jeg tror det er april.
Lykken sa for siden:
Det ble fattet enkeltvedtak på Gullhaug, i 4 kl i begynnelsen på skoleåret. Men de flyttet rett etterpå.
Einhyrningur sa for siden:
Nå har jeg lest artikkelen til Budstikka to ganger, men jeg ser ikke at de helt utelukker mobbing? Slik jeg leser den kan det fint ha foregått mobbing den perioden, jeg leser det slik at det faktisk har vært episoder, ref det burde vært enkeltvedtak både i 2. og 5. klasse? Leser jeg virkelig med helt feil briller?
Nå har jeg ikke lest artiklene som omhandlet mobbingen, så det jeg vet om saken er det jeg har lest i denne tråden og disse artiklene som er linket til her.
Pelle sa for siden:
Enkeltvedtak for å sikre et psykosialt miljø betyr jo ikke nødvendigvis at noen er mobbet? Det Kan vel også bety "ivareta hverdag til barn med sosial angst" eller "nytilflyttet barn som har vanskelig for å finne seg til rette" (hypotetiske eksempler). Tror jeg?
Harriet Vane sa for siden:
Enkeltvedtak i fht psykososialt miljø trenger ikke å ha noe som helst med mobbing å gjøre.
Jeg har lest saken og den var ubehagelig og sladrete, samtidig som jeg ser behovet for de beskyldte mobbejentene fra Gullhaug for å renvaske seg, stakkars, de er blitt beskyldt for å ta livet av en annen jente!
Jeg tenker at her er det sendt altfor få bekymringsmeldinger til barnevernet, moren har tatt en god del valg som ikke i utgangspunktet ser ut til å ha vært til barnets beste? Er det Munchhausen by proxy, er det prosjsering, er det vrangforestillinger eller er hun bare godt gammeldags sprø? Det virker som om moren - ut fra tekstmeldinger og samataler - har vært ute etter å gjøre Angelica til et mobbeoffer og de andre til mobbere, alle konflikter blir løst med å ta avstand og/eller flytte. Her er det en liten familie som skulle hatt masse hjelp.
Polyanna sa for siden:
Jeg tror ikke hun trenger å ha vært SÅ gæren. Å være god nok omsorgsperson for et barn som er så alvorlig syk som et anorektisk barn er helt sinnsykt krevende, hele familier går under under den belastningen det er.
Å ikke forstå og ikke klare å nøste opp i komplekse mobbesaker, mobbesaker som er det forfatteren av boka sier at «det bare er offeret som merker det, ikke engang mobberne selv merker det», å bli forvirret eller å jage ned feil kaninhull, bli så fortvilet at man ikke er så konstruktiv, men sint og rotete, det er også innenfor normalområdet for mennesker, tror jeg.
Og da er det så ekstremt viktig at etatene handler sammen. Skolene, barnevernet og helsevesenet. I ekstremsituasjoner bør ikke barn overlates til ett enkelt menneske, som viser seg, det så jo alle involverte underveis, å ikke mestre de utfordringene hun ble stilt overfor.
Strå sa for siden:
Det spiller egentlig ingen rolle om A ble mobbet for fire-fem år siden. Det som betyr noe er at
1: hun ble ikke godt nok fulgt opp og
2: voksne sender hatmeldinger til barn som var 6-9 år gamle den gangen. Det er begge deler er stygt (fant ikke rett ord her).
Hva får voksne mennesker til å tro at angrep på barn er greit?
Lykken sa for siden:
Problemene begynte selvfølgelig lenge før spiseforstyrrelsene. Jeg regner med at SMS er gjengitt ordrett i artikkelen: overhører (en jentes navn, red.anm.) i garderoben som sier Angelica kommer for sent. Jeg ble rasende. Den frekke ungen! Jeg sa til henne at for det første kom vi ikke for sent, for det andre kommer hun sent selv, for det tredje måtte vi vente på noen. Og det er lumpent å si sånt! Den ungen irriterer meg sånn.
Jeg må si at beskrevet oppførsel fra mor mht skolevei, lek og kommunikasjon med andre må ha gjort samspillet med barn og foreldre utfordrende for moren og barnet uten at reaksjoner nødvendigvis er mobbing.
Observatøren sa for siden:
I dag kom boken, her fra en artikkel i VG.
Boken tar i liten grad for seg perioden mens moren og jenta var på hytta i Valdres. De månedene moren nå står tiltalt for å ha utvist grov omsorgssvikt. Bare et kort kapittel, som starter med at det er politiets og påtalemyndighetens oppgave å belyse hva som skjedde der, er viet de siste månedene av 13-åringens liv.
Gangdal sier det er et bevisst valg.
– Nettopp fordi boken kommer ut mens saken ennå er uavklart strafferettslig har jeg forsøkt bare å antyde hva som kan ha skjedd i de siste månedene, men det skjer ett eller annet hvor hun som alenemor er temmelig utslitt etter å ha kjempet for datteren i mange år, og så kjempet mot spiseforstyrrelser, sier forfatteren.
Og grunnen til at det lille forlaget Prego ble valgt er at det ellers hadde blitt utgivelse i januar/februar noe forfatteren syntes var for sent.
Candy Darling sa for siden:
Så den kom for tidlig til å ha med fakta om det aktuelle dødsfallet, men å vente til over jul ble for sent? :skeptisk:
Observatøren sa for siden:
Tydeligvis! Denne boken er vel tenkt som dette årets julesalget- slik som Christoffer-boken.
nokon sa for siden:
Aschehoug hadde den på høstliste med planlagt lansering medio september. Det er sjelden så store endringar på desse.
Polyanna sa for siden:
Jeg hørte intervju med forfatteren i dag, og syns ham høres overraskende forstandig og balansert ut. Han understreket mange ganger at det åpenbart ikke er barn som har noen skyld der, men at skole, helsevesen og barnevern sammen har sviktet en familie.
Jeg syns det er helt rimelig at han ikke går dypt inn og prosederer på det som skal opp i retten. Det er ikke det som er hans anliggende. Han er opptatt av systemer og hvordan de kan faktisk klare å gripe inn når det trengs. Slik jeg forstod ham.
Polyanna sa for siden:
Jeg sier ikke at hun er helt square, altså. Men jeg tror mange av oss har møtt sånne smågærne mødre, de som ikke klarer å forholde seg til at skatten ikke har det fantastisk hele tiden, de som er MITT BARN MITT BARN, hele tiden.
Å være forelder gjennom alvorlig sykdom krever ekstraordinære krefter og foreldrekompetanse. De fleste av oss slipper gudskjelov unna med å være bare sånn passe.
Lykken sa for siden:
Jeg tror dette er litt over småsprø mitt-mitt barn, og dessverre for barnet fikk det store konsekvenser. At skole, barnevern og helsevesen eventuelt kunne gjort mer og granskes fratar ikke moren sitt ansvar. Hun gjemte barnet bort fra alle instanser de siste månedene og avsluttet all behandling lenge før det.
Polyanna sa for siden:
Nei, jeg er helt enig. Det var grov omsorgssvikt, nesten uansett hvilken versjon man tror på. Det er klart det barnet skulle vært innlagt.
Men det var OGSÅ systemsvikt.
Erica sa for siden:
Ja, for systemet skulle forebygd eller ihvertfall avdekt denne omsorgssvikten.
Polyanna sa for siden:
Blant annet det.
Teofelia sa for siden:
Det er klart det er tøft å være forelder til et barn som er alvorlig sykt, men man trenger ikke ekstraordinære krefter eller foreldrekompetanse for å sørge for adekvat medisinsk behandling for barnet sitt, altså. De aller fleste foreldre til alvorlig syke barn er helt ordinære folk, med helt gjennomsnittlige omsorgsevner, og man klarer seg greit likevel. Fordi man bare må.
Polyanna sa for siden:
Jeg ser at jeg ikke helt klarer å forklare hva jeg mener, jeg skal se om jeg klarer å sortere litt bedre i det når jeg får fundert litt.
Og litt mal apropos og litt apropos: Jeg anbefaler denne, fra NRK, fra RASP-avdelingen på Ullevål (de som er innlagt med alvorlig spiseforstyrrelse): tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-inn/MDHP12007516/sesong-1/episode-5
For mange med alvorlig psykisk syke barn (anoreksi, depresjon, angst, rus...) klarer IKKE å hjelpe barna gjennom det, tross at de er helt adekvate foreldre som ber om hjelp og skaffer barna behandling. Noen av dem havner på RASP, andre av dem dør. Og jeg mener fortsatt at det å stå i et sånt løp ikke er for de som er "kanskje innafor normalspekteret så lenge ting går på skinner, men tåler ikke ekstreme belastninger"-type foreldre.
nokon sa for siden:
Men er det innafor å ikkje fortsette poliklinisk behandling når det er vilkår for utskrivelse frå sjukehus?
Polyanna sa for siden:
Nei, tror jeg?
Ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet?
nokon sa for siden:
Barne- og ungdomspsykiatrisk i Drammen sende bekymringsmelding til barnevernet, fordi mor ikkje fulgte opp det tilbodet ho fekk. Ved utskriving var det nokre vilkår til oppfølging, desse avslutta mora.
Eg tenker dette er det groveste her, og at det er meir enn å ikkje klare alt når barnet har spesielle behov.
Bluen sa for siden:
Her tror jeg du må rette opp litt. "Meir enn?" ("Har spesielle behov" skjønte jeg.)
Polyanna sa for siden:
Ja. Det er jeg enig i. Det er derfor jeg mener, basert på bare det vi vet og har hørt, bør dømmes for omsorgssvikt.
Jeg spekulerer likevel i, hvis dette hadde vært et friskt barn som holdt seg frisk, så hadde hun kommet seg noenlunde gjennom barne- og ungdomstid, kanskje med noen hakk og skår og litt behov for terapi.
Det var ment som svar på HVs undring over om mor har vært veldig psykisk syk (jeg gjengir sikkert ikke helt korrekt). Det er en ganske stor skala på "god forelder" fra "fjern barnet derfra straks!!", via "ikke optimalt" "passe" til "strålende". Og det som er "ikke helt optimalt" kan bli "helt krise" når utfordringene blir større enn plankekjøring.
Pøblis sa for siden:
Ikke sant, Poly? Og i slike saker som dette tilfellet, hvor båndene mellom mor og barn blir veldig sterke fordi de lever litt sånn oss-mot-resten-av-verden, blir det jo mer sårbart enn hvis det er to foreldre og flere folk involvert.
Jeg synes også dette likner veldig på omsorgssvikt. Tenk å være alene i måneder og ikke se hvor ille det var. For man SER BMI på 8,noe, altså. :(
Teofelia sa for siden:
Jeg tror heller ikke det er mulig å ikke legge merke til at en 13-åring har BMI på 8, uten at det er noe fundamentalt galt. Hva som er galt, skal jeg ikke spekulere i, men en hvilken som helst normal/frisk/fungerende forelder hadde hamret på døra til lege eller sykehus lenge før det kom så langt.
Polyanna sa for siden:
Og når man får et behandlingsopplegg fra sykehuset som, hvis jeg kvalifisert gjetter, legges frem som "dette må dere følge 100%, ellers må barnet legges inn igjen. Dette er alvorlig. Dette kan man dø av", så FØLGER man det, og om man ikke får det til (for det er helt jævlig vanskelig), så tar man mot all hjelp. Selv om det er smertefullt og ubehagelig og kan innebære at barnet skal holdes fast og sondemates (og kanskje traumatisers for livet av DET). (Se det NRK-programmet. Det kan gi litt innblikk i hvor ekstremt vond og vanskelig denne behandlingen er)
En venn av meg jobbet på legevakten før, og sa at det er påfallende mange foreldre som ikke vil/orker å holde fast et barn som skal motta nødvendig behandling, fordi det er så fælt. Dette er vel en ekstremvariant av det, i en ekstremsituasjon.
nokon sa for siden:
Riktig! Det har blitt vanskelegare å skrivne frå iPhone etter siste iOS-oppdatering. :sorry:
Då er eg med! Og einig. Eg trudde du argumenterte for at vi må tåle at ikkje alle er perfekte foreldre. Og eg tenker at dette ikkje er innafor det vi kan skrive på den kontoen. Uavhengig av mors psykiske helse, er det foreldre sitt ansvar å sørge for helsehjelp til barn.
Men å spekulere i Munchausen by proxy (er ikkje det omvendt, altså å skade barnet for å få merksemd frå helsevesenet?) og liknande er det ikkje grunnlag for.
Einhyrningur sa for siden:
Jeg har jobbet med barn, og da også barn med spiseforstyrrelser, og det er kjempevanskelig. Foreldrene ser sjeldent hvor alvorlig det er, fordi de velger å lukke øynene, om man kan si det på den måten. De vil gjerne ikke se hvor alvorlig det er fordi de da må se hvor tøff behandling barnet må igjennom. Jeg tror de bagatelliserer det hele for at barnet skal slippe den tøffe behandlingen, derfor er det svært viktig med innleggelse, tett behandling og et godt samarbeid. For det går jo ikke på at foreldrene ikke ser, ikke vil, ikke klarer, men fordi det er så himla tøft.
Foreldrene vet jo innerst inne akkurat hvor sykt barnet er, men det er mye lettere å overlate dette til helsevesenet og heller være mor og far. Og der jeg jobbet lot vi de være det. Og så tok vi den tøffe jobben. Da selvfølgelig i tett samarbeid. Vi lot mor og far få lov til å synes at dette er kjempetung, men vi bygget de opp slik at de klarte å fortsette dette hjemme.
Her har det jo tydeligvis skjedd noe som ikke skulle skje. Noen har feilet et sted på veien.
Teofelia sa for siden:
Ja, det er traumatiserende for både barn og foreldre, :btdt: men for de aller, aller fleste så gjør man det jo likevel. Jeg har sagt flere ganger at den eneste gangen jeg virkelig har begått overgrep mot mitt eget barn, var på St. Olavs hospital, godt assistert av tre sykepleiere.
Jeg burde egentlig ikke diskutere dette, for jeg klarer ikke se vekk fra egne erfaringer, og de tilsier at jeg ikke har spesielt mye sympati for foreldre som ikke tar konsekvens av barnets sykdom og gjør det som skal til i situasjonen. Heldigvis så er de alle fleste foreldre i stand til å sørge for livsnødvendig medisinsk hjelp til barnet sitt, om de er aldri så middels omsorgspersoner.
Teofelia sa for siden:
Heter det overgrep, forresten, eller er det bare relatert til seksualisert vold? (For det har altså aldri forekommet, må jeg nesten få presisere.)
Polyanna sa for siden:
Sympati er i grunnen irrelevant, tenker jeg. Jeg er opptatt av hvordan systemet kan bygges slik at når situasjonen gjør at "ikke optimal, men det holder vel"-omsorg går til "ikke adekvat i det hele tatt, i denne situasjonen", så skal det finnes et sikkerhetsnett for det barnet.
For de langt fleste "klarer ikke å holde barnet fast når det får sprøyte, for det er så fælt"-foreldre (som det er mange av) blir jo gudsjelov aldri satt i situasjonen "legg barnet din inn for tvangssondemating når det truer med selvmord dersom du gjør det".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.