Jeg skjønner, og skaper nok mye frustrasjon. Kan du be svigermor betale for 14 ekstra?
Vi hadde også «bryllup» vedførste barnedåp, vi skalerte ned og ba de vi ønsket senere. Så fikk de selv avgjøre om de ville komme om den og den kom, eller ikke. Gikk seg faktisk til.
Jeg har full forståelse for frustrasjonen, Lykken. Jeg arrangerte barnedåpen fra helvete med førstemann og da la både min egen mor og svigermor opp i ALT. Uten egentlig å være til særlig hjelp.
Så vi ga beskjed om at vi kom til å gifte oss i utlandet rett i etterkant. Jeg tror ikke de hadde selvinnsikt til å se sammenhengen, for begge syntes det var trist å bli "frarøvet" bryllupet. Vel, vel.
Nå har vi styringen, og inviterer de vi vil. Jeg er veldig sår for at så mange ikke prioriterer å komme. Broren min velger å dra på håndballcup med familien isteden. To av søsknene til mannen min synes reisen blir dyr (forsåvidt enig i det, men det tar seg råd til utrolig mye annet rart og vi har vært i alle deres offisielle arrangementer med samme reiseavstand). Stemoren til mannen min påstår at hun ikke er invitert .... men at mannen hennes ikke kan informere henne om dette tar jeg ingen skyld for ... vi ga beskjed i april i fjor.
Så vi blir slett ikke så mange som jeg trodde, men snuppa inviterer 5 venninner og det kjenner jeg at jeg setter stor pris på.
Vi opplevde litt det samme Tjorven (men ikke så ekstremt ) med storesøster som valgte å ikke konfirmere seg. Vi inviterte da til en veldig utvidet 15 årsdag og ga beskjed om at det var som et konfirmasjonsalternativ. Men mange valgte å ikke komme, selv om de samme kom i lillesøsterens konfirmasjon to år etter.
Vi blir heller ikke så mange, men det er fordi det er langt å reise for alle. Søsteren min hadde rundt 100 gjester når hennes eldste ble konfirmert, besteforeldre, våre tanter og onkler og søskenbarn med barn pluss litt. :knegg: Og det var litt lignende når nevøene på mannens side ble konfirmert. Vi inviterer våre foreldre, søsken med barn, faddere og noen venner. Så vi blir ca 20-23 tenker jeg.
I dag er oppstart for kurs for yngstesønnen. Det blir spennende, men sikkert greit. Han drar med to venner.
Tror vi blir 14-15 stykk på dagen. Vi er ikke flere i familien, og da er to potensielt nye partnere regnet inn. Jeg har lget invitasjon, men ikke sendt bestillingen til Optimalprint enda. M¨ha godkjening fra far og sønn først.
Vi blir heller ikke mange, 14-15 stk tenker jeg, liten familie. Det triste er at faren til konfirmanten ikke kommer til å komme, for syk til å klare det, men sånn er det bare.
Vi vet ikke tidspunkt enda for kirken (tre tidspunkt samme dag), men skal ha det hjemme, så stresser ikke med å få vite det. Det er jo ikke før i slutten av august uansett, så invitasjoner har jeg ikke tenkt på enda.
Oppstart for kurs i dag for jenta mi også. Ingen kjente på gruppa, men det takler hun nok. Satser på å få bestilt invitasjonene i løpet av helga.
Vi blir nok over 30, enda vi ikke inviterer andre enn min og mannens søsken m.fam, våre foreldre, og en vennefamilie. Og det er bare en som ligger an til ikke å kunne komme (har ikke spurt enda, men det er ett av jentas bonussøskenbarn som bor i Asia). Vurderer å be en vennefamlie til også, da blir vi 35 med stort og smått.
Takk for forståelsen for at det er vanskelig med svigermor. :klem:
Blir nok til at jeg må vike med mine ønsker for noen flere fra min side. Jeg og mannen kommer ikke lenger i diskusjonen.
Vi blir 20 stykker med nærmeste familie og faddere. Da er fadderne bedt uten barn.
Kjedelig at det blir sånn Lykken, og leit at du må bite i det sure eplet på en sånn dag!
Jenta har vært og prøvd livet på bunaden i dag, og tatt resten av målene, så neste gang er det prøving av ferdig bunad, det blir spennende.
Og i kveld er det infomøte om kurset og seremonien. Hun håper egentlig hun ikke kommer på gruppe med noen hun kjenner, så vi er spente på gruppesammensetningen på kurset.
Vi har ikke koll på gjesteliste og invitasjoner, ikke bestemt mat, og heller ikke sett noe mer på dekorasjoner, men det er leeeeeenge til mai. :knegg: Og jeg skal skrive og levere en bacheloroppgave først.. :rolleyes:
Jenta kom glad og skravlete hjem fra første kurskveld. Hun kjente ingen på gruppa, som bestod av en brokete forsamling som dekket hele spekteret av personligheter. Slik hun beskrev seansen hørtes det mest av alt ut som noe a la The Breakfast Club. :knegg:
Snuppa har vært på sin første samling i Human Etisk Forbund, og er superhappy :nikker:
Jeg har sånn passe kontroll... lokalet er klart. Har begynt å se på mat, og er snart ferdig med fotobok. Men må snart ta litt grep. :skeptisk: Ser ikke sånn veldig frem til feiring med ex sin familie, men det går nok.
Da har ungdommet også vært og var fornøyd. Jeg har endelig bestilt invitasjonene.
eg håper vi hører noe fra lokalet snart, for de sa de skulle ha infomøte rundt januar ...
Nei, de var fire jenter og åtte gutter (hvorav en veeeldig kjekk, etter hva jeg overhørte i den frenetiske samtalen med venninnen i etterkant :knegg: ) på gruppa til mi. De andre jentene kom visst fra Steinerskolen.
Konfirmanten ønsker seg pizza, vårruller og stekte nudler. Hvor galskap er det å bestille dette fra Pizza&Kinaekspressen (nå Spice) og bestille noe «ordentlig» catering til de som er helt voksne?
Me har ein diger kasserolle med pølser i tillegg til tapasen. Det er viktig å ha noe alle liker, og alle liker pølser. Barn, menn, og av og til damer :knegg:
Jeg har vært i et bryllup en gang hvor ungene fikk løpe rundt ute og forsyne seg selv med pølser fra et stort trau, og pinneis fra ei stor bøtte, mens de voksne spiste fancy middag i et stort partytelt. Beste bryllupet! :hjerter:
Synes planen din høres helt fin ut jeg Tjorven (selv om jeg ikke har smakt maten fra plassen du nevner da).
Det minner meg om når jeg og broren min var på besøk hos mammas gamle tanter og de hadde funnet ut at de skulle servere noe skikkelig barnevennlig, og serverte pølser og mos. Verken jeg eller broren min likte det.:knegg:
Min blir bare mer og mer frustrert og har nok havnet på feil opplegg. Han har virkelig ikke lyst til å dra på leir i dag. 2022 konfirmanten er klokkeklar på hva han vil.
Synd at opplegget ikke svarte til forventningene, men det er vel fullt mulig å bare slutte. Det går jo an å ha en fest likevel, slik som Tjorvenfamilien gjør det. At en ungdom har prøvd, erfart, gjort seg opp en mening og tatt konsekvensen av det er jo virkelig noe å feire det også, man vokser noen hakk på slike prosesser.
Min søster gjorde også det, var med en stund, men sluttet da hun fant ut at det ikke var noe for henne. Det vil si hun hadde vel egentlig aldri planer om å fullføre og være med på noen seremoni, men ville gi det en sjanse, og være med på kurset lenge nok til at hun eventuelt visste hva hun sa nei til. Etter konfirmantleiren var hun helt sikker.
Det ble ganske mange omveltninger på hvem som skulle uten at han fikk det med seg.
Jeg tror ikke det blir så ille som det han ser for seg.
My: joda, men på den andre siden er 2/3 unnagjort nå og jeg tror også at tenåringshjernen plutselig har dukket opp. Absolutt alt er teit/dumt/idiotisk. Jeg er også litt der at når jeg ga han muligheten til å velge og han valgte kirkelig, så fullfører man.
Jeg er ikke enig i at det trenger å være slik for enhver pris. Av og til mener jeg det er greit å kunne si at dette var ikke slik jeg trodde, dette er helt feil for meg, dette ønsker jeg ikke å være med på. Å stå opp for sine meninger, si høy og tydelig at "nok er nok" og ikke følge strømmen eller fullføre et løp "bare fordi" er også en god egenskap.
Bare for å komme med et eksempel: Jeg har sett konfirmasjonsopplegg hvor konfirmantene hadde gjennomgått på konfirmantleiren (det stod referert i menighetsbladet, under "dette lærte vi", så jeg finner ikke på) blant annet hvordan de kunne bevise at Darwins utviklingslære var oppspinn. Presten som underviser dem har benyttet både dåps- og begravelsesgudstjeneste, så vel som andakt på sykehjemmet, til å snakke ned homofile og innvandrere fra muslimske land. Ekstremt tilfelle riktignok, av en enkeltprest i en enkelt menighet (som utrolig nok fortsatt driver på), i ett enkelt lokalsamfunn, og dette er heldigvis ikke representativt for prester flest i DNK. Men uansett, hadde mitt barn for eksempel vært konfirmant her, og bestemt seg for å slutte på grunn av slike holdninger, så hadde jeg rett og slett vært stolt (det merkelige er at uansett hvor misfornøyde lokalbefolkningen er med presten - mange leier inn prester fra andre steder til sine seremonier, så konfirmerer så og si alle ungdommene seg i kirka, fordi tradisjonen er så sterk og det er en selvfølge. Har tre tantebarn på stedet, hvorav to er konfirmert, begge humanistisk, og de var begge den eneste fra bygda i sine respektive alderskull). Det samme om opplegget hun følger nå skulle vise seg å gå på tvers av alt hun stod for og trodde på.
Så det kommer an på grunnen til at de ikke ønsker å fullføre. Er enig i at å slutte bare fordi tenåringshjernen er innstilt på "gidderikkemodus" ikke bør være aktuelt. Det må ligge noe mer bak motviljen.
Jeg er imponert over ungdomspresten "vår". Han snakker om åpenhet og inkludering, og virker raus og mottakelig for de vanskelige spørsmålene. Dessuten hadde han fortalt konfirmantene at det er helt vanlig å ikke tro på kirken eller Gud når man er konfirmant, det er noe man må finne ut av selv og gjerne i løpet av konfirmasjonstiden. Introduksjonsgudstjenesten var utrolig fin og tankevekkende, og jeg syns det var godt å møte en kirke som helt åpenbart har gjort noe med egne holdninger de siste tiårene.
Jeg har sagt til min konfirmant at det eneste jeg forventer av ham er at han er åpen og respektfull i møte med de som underviser, jeg forventer ikke at han skal ende opp som dypt religiøs etter endt undervisning, og det har han tatt til seg.
De er en flott og stor gjeng som konfirmerer seg i den lokale kirken, og jeg syns det er et fint opplegg de har.
Eg trur my sitt tilfelle er meir unormalt enn det Gaia skriv. Eg, som er kristen, hadde ikkje godtatt noe slikt fra ein prest som det my beskriv, og tenkjer at i utgangspunktet er det bra å fullføre. Men eg har og sett konfirmanter slutte, fordi dei kjenner at dette vil eg ikkje. Dette kan eg ikkje tru på og ha eit forhold til. Så lenge det er refleksjon til stades, tenkjer eg at det er greit.
Vi er også kristne, og hadde absolutt ikke sendt barna på hva som helst av konfirmantopplegg. Det MY beskriver hadde ikke vært aktuelt. Og med kjennskap til veldig mange konfirmantopplegg, hvert fall her i området, tror jeg neppe det er spesielt vanlig.
Jeg har et veldig godt inntrykk av opplegget. :jupp: Skulle bare ønske de hadde presten som er i kirka vi egentlig tilhører. Mest fordi jeg vet hvem det er og ikke vet noe om den de har.
Her er konfirmasjonsundervisningen i gang. Det hadde visst vært litt kleint med mange ukjente og det å skulle snakke om seg selv og hvordan jenter og gutter oppfattes. Ikke så overraskende at det er kleint, det går seg nok til.
Ja, det overrasker meg egentlig at folk på stedet sender ungdommene sine på dette opplegget år etter år, særlig når de i neste omgang leier inn prester fra andre steder til dåp, bryllup og begravelser (ofte han som var prest tidligere, som var veldig godt likt, som nå jobber et annet sted i landet), fordi den presten de har er en løs kanon og det ikke er godt å vite hva han kan finne på å benytte anledningen til å si. Men jeg tror også at mange ikke er så veldig kristne, de bryr seg ikke så mye om innholdet i kurset, de skal bare ha ungen konfirmert. Det er like selvfølgelig som skolen, noe man bare skal igjennom, og ungdommen selv får i liten grad velge. Og de som gjør noe annet blir sett litt rart på. I 2020. :himle: Liten bygd, som sagt, og veldig tradisjonsbundet.
Men som jeg skrev tidligere, jeg tror også dette er et veldig spesielt tilfelle, og det var bare et eksempel på opplegg hvor jeg ville synes det var forståelig og riktig av mitt barn å ta hatten sin og gå midtveis i kurset, ikke noe jeg tror er veldig utbredt. Det er ikke alt man skal godta, selv om man har sagt ja til å delta i utgangspunktet, var mitt poeng. Mine andre tantebarn, på en annen kant av landet, har vært veldig fornøyde med sine kirkelige opplegg. Seremonien i konfirmasjonen til min ene nevø (hans søster ble konfirmert i en annen kirke) var noe av det nydeligste jeg har vært med på, :hjerter: og gjorde at min datter lenge vurderte å døpe seg og konfirmere seg i kirka hun også, før hun til slutt landet på humanistisk likevel. Fantastisk fin prest som virkelig snakket til ungdommene på en måte som traff, og ga mening. Foreldrene (som for øvrig er ateister, i alle fall mor) snakket veldig varmt om kursopplegget også.
I kirka her har jeg hørt litt forskjellig om opplegget, ikke alle har vært like fornøyde, uten at jeg vet hvorfor. Jeg har sansen for presten vi har her nå, hun virker kul, men jeg aner ikke noe om konfirmasjonsopplegget. Alle vennene til jenta mi går på humanistisk kurs. Det er uansett ikke en problemstilling som er i nærheten av det i bygda jeg fortalte om, det skulle tatt seg ut. Tror kanskje det er vanskeligere å slippe unna med sånt i en by, der folk har mange flere valgmuligheter og tradisjoner ikke står like sterkt. Her er det ingen som blir sett rart på om de velger noe annet enn kirkelig konfirmasjon.
Vi tilhører egentlig en annen menighet enn den kirken eldste har valgt å konfirmere seg i, og han var veldig i tvil om han og en kompis skulle til "vår" kirke (siden de har et veldig kult opplegg) eller velge den kirken som flesteparten av elevene på trinnet hans tilhører. Nå endte gutta opp med å velge "gjengen" og jeg er glad for at det er et såpass bra opplegg der også.
Vi bor åpenbart i et område der mange velger tradisjonelt. Ca. halvparten av ungdommen i området har valgt å konfirmere seg i kirken, den andre halvparten har valgt borgerlig. Av de som konfirmerer seg, vel og merke. Men ungdomsskolen vår er ganske homogen. Jeg tror "vår" menighet må jobbe litt mer for å få ungdommen til å velge konfirmasjon i kirken, siden det er en større andel muslimer på ungdomsskolen som ligger i kirkesognet. Jeg la merke til det da vi døpte yngste, at de har mange fine tilbud rettet mot barn og unge.
Jeg syns det er veldig fint med konfirmasjonsundervisning som handler om åpenhet og toleranse, og å være inkluderende. Det er verdier jeg kan identifisere meg med, og som jeg tror ungdommen har godt av å få inn i flere kanaler.
Enig i det, og jeg synes også det er fint der de legger stor vekt på det å stille spørsmål, være kritiske, ikke ta alt for god fisk. Særlig i en tid hvor man blir servert veldig mange falske nyheter og forvrengte sannheter via sosiale media, og siden det ellers, i skolesammenheng oftere handler om å motta, forstå og huske lærdom, presentert av voksne som sitter med fasiten. Som barn av kommentarfeltgenerasjonen er det viktig å være i stand til å gjøre seg opp sin egen mening gjennom refleksjon og kunnskap, argumentere og stå for den, og samtidig være åpen og ydmyk for at andre kan ha andre meninger. Da blir konfirmantundervisningen et fint supplement til skolen.
Puh. Fikk knipset noen bilder av ungdommen nok til at vi fant et hun godtok, og fikk snekret sammen invitasjoner hos Optimalprint og bestilt innen tilbudet med 50% rabatt gikk ut. Godt gjort, mellom besøk, treninger, matlaging og regnbyger. Men vi fikk halt det i land, så får vi forhåpentligvis sendt dem ut i løpet av neste uke.
Invitasjonene kom i posten i dag, og ble slikkelig fine! Så nå er det bare å få sendt dem ut.
Andre kveld på konfirmasjonskurs i kveld, og det viser seg at jentungen og han på gruppa som var såååå kjekk har samme engelske favorittfotballklubb, og samme favorittspiller (hhv Liverpool og Van Dijk). Så nå er hun veldig positiv. :knegg:
Mamma spurte meg nettopp om jeg vil at hun skal bake en fyrstekake, da hun var her forrige uke og leverte bunaden som hun nå har sydd ferdig. Jeg tenkte å begynne å samle sammen bilder til en karusell snart, men alt annet venter jeg med.
Litt morsomt, vi fant nettopp ut at jentungens musikkstudentkusine faktisk skal spille på seremonien, med orkesteret sitt. Blir ekstra stas!
Ellers har vi akkurat fått e-post ang billetter til seremonien, og vi har fått så mange som vi ønsket. Så alle gjestene som vil eller har mulighet får komme på seremonien.
Ja, vi er garanter å få minst 16. 6 inkludert i kursprisen og 10 som vi betaler for. De som er til overs fra dem som ønsker færre enn 16 blir fordelt på dem som ønsker flere.
Har bestilt bunadssølv på tilbud, hentes neste helg. Bunaden er ferdig i slutten av april. Konfirmasjonen er ikke før i slutten av august, så vi har god tid.
Bunaden er ferdig omsydd og skal leveres på rens i morgen.
Hun har fått sølvet i gaver, og får øredobbene i 14 1/2 års gave neste uke. :knegg:
Menyen begynner å bli klar, litt taco, litt elggryte og litt tapas. Jeg og en venninne lager maten.
Jeg har fordelt litt kaker, men har fortsatt noen igjen.
Bunaden er straks klar. Utleier av festlokaler svarer ikke på mail, ikke fått sendt ut invitasjoner, og ikke bestemt meny, gjester eller fordelt kaker...
Jeg har begynt å gå igjennom bilder til en lysbildekarusell som skal stå på i starten av selskapet. I tillegg tenkte jeg å lage en fotobok til konfirmanten, så jeg ser på det også. Er i koronakarantene og har god tid. :knegg:
Jeg strsser nada denne gangen. Sist stresset jeg en del. Tenker å bake noe selv og bestiller litt på bakeri. Har ikke spurt noen om bakst denne gangen (enda). Ikke laget bilder heller og litt usikker på om jeg har levert alle invitasjonene. :knegg:
Vi bestiller to kaker på hotellet der vi skal ha selskapet. Hvis vi bare skal ha egne kaker må vi betale 60 kr/pers i "kaketillegg". Hvis vi bestiller minimum to kaker der kan vi ha med hvor mange kaker vi vil selv, i tillegg. Og det blir billigere enn å betale 60/pers, i tillegg til at vi selvsagt får to kaker. Tenkte å bestille en marsipankake og en sjokoladekake. Så lager mamma tydeligvis fyrstekake, så da er det i det minste tre som er i boks.
Men hvor mange kaker trenger man da?
Jeg skal bake kransekake fordi jeg synes det er gøy å bake det (og fordi jeg kan lage den i god tid) - og ser for meg at jeg kan bake de fleste kakene selv?
Da måtte vi hatt 25 kaker. Det skjer ikke. Og ingen har godt av å spise så mye som en halv kake, etter tre-retters middag, så det tar jeg ansvar for at vi unngår.
Jeg også. Skal bake kransekake sammen med flere andre mødre. Så tenker jeg vi har noen flere kaker også, men ikke veldig mange. Bestiller en marsipankake. Vi blir bare ca 15 stk. Konfirmanten elsker Brownies, så en god venninne tenker jeg baker det. I tillegg kanskje et par kaker til, kan ha resteselskap etterpå med kaker.
5 kaker hadde vært altfor lite på 40 gjester hos oss, dette er det som er vanskelig synes jeg. Vi kommer ikke til å ha en 1/2 kake pr person selv om Sunnmøringer mener det ,men vi kommer til å ha mye mer enn 5 hvertfall.
I min niese sin konfirmasjon var vi 15 totalt. Vi hadde en kransekake og så var det vel 3 andre kaker. Det var rikelig. Jeg tenker vi tar kransekake og kanskje 5 kaker.
Når det gjelder skikken i familien her (og særlig mannens) så tror jeg ikke det handler så mye om at det skal bli nok kake til alle, som at det skal være et rikelig utvalg av kake, så alle kan få noe de liker, og smake på mye forskjellig.
Tror ikke min familie er noen kakefamilie eller ikke liker de vanligste sortene, så satser på at 5 stk holder pluss kransekake. Men det er fortsatt et halvt år til, så jeg har mer enn nok tid til å tenke på det. Det blir over sommeren.
Vi hadde 50 gjester og da tror jeg at vi hadde ca 10 kaker + sjokolade og fruktsalat.
Det ble masse rester. Noe ble sendt hjem med gjestene og ganske mye ble spist hjemme hos oss i løpet av uken etterpå. Med to tenåringer i hus er det sjelden et problem at vi har for mye kake.
Jeg tror ikke det er meninga at hver gjest skal spise en halv rund kake altså. :knegg: Enkelte steder (særlig mindre lokalsamfunn) er det et poeng å ha mye til overs, fordi naboer og mer perifere bekjente, som ikke er invitert i selskapet, inviteres til attpålag etterpå.
Jeg tror ikke det blir en halv kake på hver hos oss, det blir sikkert ikke 15 kaker. Det blir så mange det blir, og det blir sikkert nok, og vel så det uansett.
Det vet man jo gjerne på forhånd ja, jeg har kakeglade venner, familie og svigerfamilie. Det ville vært en gigantisk nedtur å gå tom for kaker, har derfor heller litt for mye enn for lite.
Jo, de fleste har vel mat først. Vi skal som sagt ikke ha 1/2 kake til hver, men vi kommer til å ha mye kake. Etterpå blir det restelag om det er mer kake igjen etter konfirmasjonen.
Jeg hadde sagt til barna at "det kom til å være så mye kake" i niesen sin konfirmasjon og så var det ikke det. Men det var nok, absolutt. Så jeg tenker vi skal ha noe mer enn de hadde i alle fall. Kan være hyggelig å ha venner på kake en dag eller to etter.
Vi skal kombinere restefest og bursdagsfeiring for minstemann dagen etter konfirmasjonen. Jeg burde tenkt lenger enn å føde ham midt i konfirmasjonssesongen, når jeg først hadde påvirkningskraft. :knegg:
Vi har restefest dagen etter for naboer og på kvelden skal konfirmanten ha bursdagsfest. Så vi skal ha både mat og kaker i overflod.
Marsipankake, verdens beste, pavlova, sjokoladekake, eplekake, overflødighetshorn, oreokake, jønnbrød, krommer, ostekake, vanlig bløtkake, is, multer med krem, og sikkert flere jeg har glemt!
Begynner å få en anelse om at datteren min tror det er et bryllup vi skal arrangere. Viser meg bilder av blomsterdekorasjoner fra bryllup og har veldig sterke meninger rundt pynt, farge på servietter etc. Alt må være sååå perfekt. Totalt forskjell fra forrige gang med sønnen vår, han kunne ikke brydd seg mindre.
Min vordende konfirmant bryr seg overhodet ikke. Har prøvd å få henne til å engasjere seg litt mer, men det er et veldig tungrodd prosjekt. Hun lever veldig i nuet, og bryr seg kanskje litt mer et par dager før. Hun forstår seg overhodet ikke på konseptet langtidsplanlegging.
Overflødighetshorn er kransekake lagt på siden og fylt med godis. Jønnbrød er tynne, tynne sprø flak stekt i eget jern. Røra inneholder mye rømme og jønnbrødene er litt syrlige. Krommer er en form for krumkaker men ruller rett, ikke som kremmerhus.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.