Og jeg ser ingen steder på dette forumet at folk ikke tenker seg om i høvelig grad. Det er ikke mange som omtaler sine gavesummer som det eneste akseptable. Dere klatrer over murer der porten står åpen, jeg tror vi kan slappe mye mer av.
Da må jeg bare være glad jeg bor der jeg bor, for det er til tider veldig stor forskjell på hva som er et stort problem på FP, og hva som er et stort problem i mitt virkelige liv.
Altså, mine barn får hver sin leilighet til konfirmasjonen, venner av barna og våre venners barn får maks 3000, kanskje 5000 hvis vi er fadderinvolverte. Naboene pleier jeg å avspise med en tusenlapp, kanskje 1500 hvis de er nærmeste naboer. :nemlig:
(Helt seriøst, hvis man skal klare å "roe ned gavene" til konfirmasjonen, så må man gjøre det i egen omgangskrets eller nærmiljø, man klarer ikke gjøre det på fora. Fordi hvert område har så forskjellige skikker. Det viktigste er egentlig å snakke med barna om hva man bør og skal forvente og hvilke signaler som gis og ikke gis av disse konfirmasjonsgavene.)
Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.
...ble oppfattet som at jeg faktisk ER snobbete og at jeg synes varm middag er mye fiiiinere enn koldtbord og tacobuffet. Jeg burde selvsagt understreket hva grunnen var til at jeg ønsket RO og ikke små og store på vandring med fulle tallerkner under bordsettingen. En av grunnene var for eksempel IKKE at vi skulle servere årgangsvin fra konfirmantens fødeår (eller noe sånt).
Hest ble jo også en snakkis i tråden, som bilde på den ultimate råflotte og dyre (!) konfirmasjonsgaven. Ingen har egentlig svart på om det hadde vært MER greit om den hadde kommet i hus (evt stall) før eller etter - men jeg har jo forstått at HEST for mange er synonymt med hattefester på Øvrevoll og Mærtha Louises vennekrets. Eller "sjikte" om dere vil. Et stykke fra vår hverdag, med høy og flis og hestebæsj.
Jeg håper og tror at vi er ganske nøkterne på de fleste (andre?) områder, og at moderate ferier, dempede innkjøp av mobiler (og andre dubeditter), mormors lapper på slitte bukseknær og så godt som fravær av såkalte merkeprodukter - i større grad skal definere familiens "sjikt". Jeg er heller ikke fan av pakkekalender.
Det hadde selvsagt vært mye bedre dersom dere bare hadde gitt henne hesten og heller latt henne få et par tusenlapper (men ikke for mange) i konfirmasjonsgave....
Jeg synes at du skal prøve å ikke ta denne tråden personlig. Det ble, etter min mening, litt for mye fokus på hesten.
Jeg synes det er greit med "en etter min mening" når jeg spør om gavetaksten til en relasjon. Jeg ønsker ikke å være en pådriver for dyre gaver, men må innrømme at jeg heller ikke har lyst til å være kjip. Og da synes jeg det er OK å høre hvordan folk egentlig tenker.
Det som irriterer meg meg mest er at vi har bestilt en grisedyr bunad/drakt. Jeg synes det er litt galskap. Førerkortet kommer til å framstå som en ren lettelse.
Vi har prioritert for å få råd til bunad. Men det er jo sånne summer at det slettes ikke er sikkert at alle får til det. Jeg prøvde å utsette en bunadsbeslutning, men konfirmant, far og to bestemødre syntes ikke det var noe å vente med. (Lett for de å si, det er strengt tatt jeg som betaler)
Jeg synes det er helt håpløst å diskutere og samtidig prøve å gi eksempler på hva og hvorfor man velger som man gjør her.
Det blir gjerne tatt litt ut av kontekst og videreutviklet i de påfølgende innlegg og da faller i alle fall jeg ut.
Når det da blir sagt at man ikke skal ta noe personlig blir det vanskelig, all den tid man har brukt seg selv som eksempel og det kvernes videre på.
I en slik diskusjon så får man ikke gitt alle opplysninger slik at de som leser får totalbildet, og da føles det kanskje litt misforstått når angrepene kommer på hester og menyer og hva_har_du.
Er det bare meg som ikke aner hva en hest koster? Eller en kornett? Ingen av delene sier meg noe som helst, jeg blir mer imponert/sjokkert av en Mac. Den vet jeg i alle fall sånn ca prisen på.
Det deilige med å ha eldre barn enn de fleste her på FP er at vi hadde første konfirmant på den tiden FP-majoriteten diskuterte skolestart, tannfetaksten, følgegrupper til skolen og hvilke feriemål som passer både for en åtteåring og en baby. Jeg kunne servere sodd eller andebryst, dekke med sølvtøy/papp/damask/papir, gi hva og hvor mye jeg ville til egne og andres barn og ingen visste det eller mente noe om det. Og det var ingen tråder å dele det i heller. (Neida, man trenger jo ikke delta i trådene.)
Ja, men da kan du ikke forvente at folk stiller i bunad. Man ikler seg ikke i bunaden for en bollefest, altså. :nemlig:
Jeg hadde hannoveraner/oldenburger-mix, personlig synes jeg det er det minste man bør spandere på seg. De er jo ofte gode i både sprang og dressur. :nemlig:
Og det er på høy tid med bollefat. Om 20 minutter er det samling for kumbayah ved bålet. Trange bunaddeler kan tas av før avsyngingen starter.
Føler denne tråden blir litt som da Snuppa var 7 år og ville til Syyyden, og da jeg sa nei, så sa hun: "skulle ønska vi va like rik som Trine (fiktivt..) sin familie, dæm fer te Syden TO gangs på eitt år!" (Med litt tramping i gulvet).
Da tok vi prioriteringssamtalen :knegg:
Jeg synes det er helt ok å ha et bevisst forhold, og så synes jeg det er helt ok å få gi det man føler passer for sin familie. Noen sparer hele barnetrygden, noen har besteforeldre som velger ut konfirmasjonen til en tilstelning der de gir penger til barnebarna .. Og egentlig føler jeg da, i min omkrets, at ungdommene nå ikke synes det er så himla stas å prate så voldsomt om pengesum. Det kan like gjerne være gsmmrltante på 67 år som er mest nysgjerrig på akkurat det :knegg:
En hest koster fra ingenting ( som den JEG fikk i forbindelse med min konfirmasjon) til mange millioner. En hobbyhest koster fra 10.000 og oppimot 100.000.
En klarinett koster fra ca 2000,-, så kan man prise seg lykkelig over at arvingen ikke spiller tuba, det er et langt dyrere instrument, ca 2 Mac eller 1 hest.
Min søsters (evt min nevøs) hest tror jeg kostet mellom 20.000 og 25.000. Min nieses fiolin kostet ca 45.000. :knegg: (det finnes billigere fioliner altså).
Min hest kostet kr. 0,-. Men han var gammel, og jeg forpliktet meg til å ta godt vare på ham resten av livet hans. (og det gjorde jeg. Fineste hesten min. :hjerter: ) Oppstalling, for, trening, hovslager og veterinær kostet ca. 6000,-/mnd - for 15 år siden.
Den forrige hesten jeg var involvert i var en hollandsk varmblods, tidligere spranghest, ganske ødelagte ben og ørten låsninger i ryggen. Hun kostet 120 K i innkjøp. Fiolinen min kostet 1500,-
Jepp. En hest er jo ikke en engangsutgift, det er store utgifter man forplikter seg til i mange år fremover. En fiolin er jo litt lettere å sett av driftsmidler til. :knegg:
Jeg tenker at det er litt forskjell på store pengegaver og gaver som går direkte på utstyr knyttet til interesse. Jeg hadde trolig ikke blitt misunnelig på hverken hest eller fiolin når jeg var 15 år gammel fordi jeg ikke interesserte meg for noen av delene og hadde nok ikke peiling på verdi eller kostnader knyttet til hold av hest, men jeg husker det var mye sammenligning av summer når det gjaldt pengegavene.
Det vet jeg ikke, men kanskje billigere stall enn for hest, det er jo billigere å bygge i høyden. Jeg kjenner en som har sebra i hagen, og jeg mistenker at den (eller de da, det var flere der, så jeg) var veldig dyr. :nemlig:
Presten reagerer på at vi sendte mail til alle på konfekullet med tips til gode lagringskjøp til konfirmantene. Å gi barna en god start på vinkjelleren handler tross alt om kultur og ikke penger. Alle vet jo at femti laken bare gir deg noen få gode, men likefullt skisseaktige utgangspunkt for en skikkelig samling.
Jeg sier som flere før meg, dette var jammen meg en rar tråd. Selvsagt kan gaver til konfirmasjon roes ned, men det har ingen effekt hvis de samme gavene da i stedet gis på en vanlig hverdag, til jul eller ved myndighetsdagen. Det er ikke slik at det kun er konfirmasjonsgavene som er synlige i vennegjengen. Mulighetene penger gir er også veldig åpenbare når man flytter på hybel, skal ta lappen, kjøper idrettutstyr, hest eller musikkinstrument. Vi hadde konfirmant i fjor og i hennes vennegjeng var det veldig lite snakk om summer og gaver. En pengesum er selvsagt lett å sammenlikne, men de aller fleste store pengesummene som var gitt var også øremerket "til lappen, til fremtidig leilighet, etc.". Ingen av de jeg kjenner fikk mye penger til fritt bruk. Vår egen konfirmant har nå en del penger på konto, noen av de er øremerket lappen.
Det som faktisk ble store summer hun kunne bruke akkurat som hun ville (men som fremdeles står på konto) er 200-300-500 kr etc fra naboer, venner, venners venner, venners naboer og oldermor fra Tana. Selvsagt kan vi slutte å gi den typen gaver til alle vi kjenner, men på den andre siden, det er nok det som ofte kan utgjøre en positiv forskjell for konfirmanten der familien selv ikke har så mye.
Selvsagt kunne besteforeldre droppet å gi penger til lappen til konfirmasjon og heller vært med og betalt den dagen hun faktisk tar lappen. Signaleffekten er imidlertid den samme. Eller de som har spart i mange år for å gi en sum penger til barnebarn kan vente med det til barnebarnet er 18. Det er mindre synlig, men hvis du skryter av å få mange penger til konfirmasjon så er det vel også en mulighet for at du skryter av å få penger etter konfirmasjon også? Hest er for noen et statussymbol, men for andre er det utopisk at hele familien kan dra på ferie til Cuba eller Japan. Det ene er ikke noe mer høyverdig å bruke penger på enn det andre.
Vi er forskjellige og vi lever forskjellige liv. Noen sparer penger jevnt og trutt for å gi en stor gave til det som for dem er en stor dag. Andre har så mye penger at de lurer på om de skal kjøpe leilighet til barnet når det er student eller vente med å betale deler av huset når det er aktuelt. Mens andre faktisk aldri har mulighet til å gi verken gaver eller tilskudd til noe som helst. I denne verden tenker jeg at konfirmasjonsgaver ikke er det viktigste, men derimot holdninger til verdier og hvordan vi snakker om det.
Mens jeg mener fortsatt at det ER en forskjell i signaleffekt. Fordi konfirmasjonsdagen har den statusen den har og er en dag alle skal få en gave. Alle får ikke en stor gave en gitt dag i februar. Hva man får til konfirmasjon blir derfor en selvstendig faktor som legger seg på toppen av den daglige forskjellen i hva man faktisk har til enhver tid.
Jeg tenker at det er mye mer synlig å få 250 000 i konfirmasjonsgave enn å få et solig bidrag til egenkapital da man skal ut på boligmarkedet for eksempel. :gruble:
Jeg tenker at det må være forskjell på ungdom mht hvor mye det snakkes om slikt. Min datter hadde null snøring på hva venner fikk og JEG måtte telle pengene hun fikk fordi hun synes det var pinlig. Snakket litt med henne om dette, og hun var helt tydelig på at gaver var er ikke-tema i venneflokken.
Det hun derimot har reagert på er venner som har ekstremt dyre klær, type genser til 1500 kr. Men da mht at det er latterlig å bruke så mye på klær, og særlig til barn. Altså null misunnelse eller ønske om tilsvarende selv.
Ellers tenker jeg at poenget er å få ned forbruket totalt sett, ikke at alle skal få likt fordi ellers blir det "urettferdig" for noen? Jeg ser absolutt poenget med at vi trenger å roe forbruker i et miljøperspektiv, derimot er jeg ikke like forståelsesfull for at naboens barn ikke kan få hest fordi min datter ikke får. Det tenker jeg kommer i samme kategori som en del andre forskjeller man må lære seg å leve med - det være seg økonomiske forskjeller, kropp eller evner.
De ekstreme forskjellene der noen er direkte fattige og faller helt utenfor blir selvfølgelig noe helt annet.
Vi har forøvrig ikke tradisjon for flotte gaver så jeg snakker ikke for min syke mor her. Jeg ser min datter fikk mindre penger totalt til konfirmasjonen enn flere her har fått av foreldre alene.
Dette tenker jeg også, men samtidig tenker jeg at vi har et ansvar for ikke å drive spiralen videre oppover, ved at vi "tar i" litt ekstra når vi gir selv, for å sikre at vi gir minst like mye som andre. Faren der ligger i nettopp slike spørrerunder som vi har her på forumet, på andre forum og i avisene, der man spør eller sjekker "hva er det konfirmantene får nå til dags, fra foreldre/besteforeldre/tanter/naboer/sett inn aktuell relasjon til konfirmant", finner ut hva som er "normalen", og legger seg i øvre sjikt, eller litt over dette, for å være på den sikre siden. Både i et forbruks- og miljøperspektiv, men også i et sosialt perspektiv, ved at det ikke akkurat gjør saken bedre for dem som ikke har mulighet til å være med på karusellen.
Men ut fra en del av innleggene her tror jeg problemet kommer like mye av opphausing i media (de samme overskriftene hvert år, om hvor vanvittige summer enkelte konfirmanter i enkelte, svært begrensede, deler av landet får, og den obligatoriske oppfølgeren "Hvor mye bør du gi" - som kanskje er verre enn den første) og spørrerunder voksne i mellom, som av pengediskusjoner og sammenligning mellom konfirmantene selv. Så nok en gang tror jeg det er hos de voksne problemet sitter, ikke hos ungdommene. Det er selvsagt bra uansett, å snakke med ungdom om forventninger, om det å sammenligne seg med andre, om likheter og ulikheter i samfunnet, godta at noen har mer og noen har mindre, men det er ikke nødvendigvis disse som trenger det mest. Det kan like gjerne være foreldrene som skulle hatt den praten, og at ungdommene er helt fornøyde med det de får.
Jeg tror ikke jeg har vært i en eneste samtale i det virkelige liv om hva man gir i konfirmasjonsgaver.
Det virker veldig massivt og fokuserende når man leser en tråd om det temaet, men jeg kan ikke si at jeg har lest noe særlig om det i media, FB eller hatt snakk om det rundt meg.
Jeg er veldig enig med Lille*My. Og det gjelder samme opphausing rundt bursdagsfeiringer, julegaver og kalendere hvert år. Hvor mange kjenner seg egentlig igjen i det som skisseres? Ytterst få har grunn til det som jeg kan se, selv her i mitt pengesterke nærmiljø.
Jeg tror begge deler er like synlig, men når man skal ut på boligmarkedet er man i en alder der ulikheter er lettere å takle. Men jeg har mange i min omgangskrets som sier de aldri kommer seg inn på boligmarkedet og synes det er tungt. Og det er jo problematisk at det finnes en gruppe mennesker som må betale det hvite ut av øyet for en bolig som bidrar til at milliardærer får enda mer penger.
... og det verste er ikke der de presenterer de enorme summene som er helt ute av alle proporsjoner, for det er gjerne folk man uansett ikke identifiserer seg med. Det er verre med de artiklene som liksom skal dra det ned på jorda, og fortelle oss hvor mye vi bør gi, eller hva folk gir i snitt. Det er der folk gjerne føler for å gi minst det, og kanskje litt mer, for å være sikker. Og det er der det er lett å sitte med en uggen følelse når man gir en del mindre enn det avisen setter opp som forslag. Det roer faktisk ikke ned gavekjøret å oppgi i avisa at hvert besteforeldrepar i snitt gir 6000 kr til barnebarna. Selv om man vet at "i snitt" betyr at like mange gir mindre som mer, så føler vel en del likevel at de ikke har lyst til å legge seg noe særlig under snittet, hvis de har muligheten til noe annet. Selv om konfirmanten verken krever eller forventer så mye.
Foreldre som presser opp boligprisene fordi de kjøper leilighet til de unge håpefulle eller gir de en million i egenkapital, er et minst like stort samfunnsproblem som konfirmasjonsgaver. Jeg tenker at jeg dropper begge deler og håper flest mulig andre gjør det samme slik at mine barn også kan få kjøpt seg et sted å bo basert på normale lønninger.
Det store samfunnsproblemet er egentlig at alt for mange mennesker har alt for mye penger. Hadde fordelingen vært mer jevn hadde ikke dette vært en problemstilling.
Forskjellene øker og det har konsekvenser som jeg synes er ganske kjipe.
Sutrende middelklasse med hus, bil,jobb og muligheter til å øse ut femsifrede summer til konfirmasjoner klager over at skattepenger brukes til velferdsordninger. Det snakkes som om man selv fortjener å være fullstappet av penger, men flisespikker på om folk er verdige nok som mottakere av stønader fra Nav.
Jeg er enig i at mange av oss har veldig mye flere penger enn vi trenger og sikkert har fortjent også, og også enig i at forskjellene øker. Jeg synes likevel at vi alle, fattige og rike, må få lov til å mene noe om hvordan velferdsgodene skal fordeles. Jeg betaler skatt med glede, men når jeg ser at skatttepenger, eller oljepenger for den del, blir brukt på folk jeg ikke mener trenger det, og ting jeg synes er tull, får jeg lyst til å beholde mer penger selv og gi dem til Leger uten grenser. Som trenger dem ganske mye mer enn mange av de du refererer til som trengende i Norge.
Jeg tenker at både u-hjelp og sosial utjevning her til lands er viktig.
Samfunnet blir i mine øyne ganske mye fattigere ved økende forskjeller.
Kan man spytte inn store beløp cash til fjortiser i gaver, sponse russebusser og gi naboer 500 spenn til konfirmasjon så tenker jeg at man gjerne har såpass å gå på at både u-hjelp og utjevning egentlig hadde hatt plass.
En ting man ikke skal glemme ved Nav er at en del av dem som mottar stønader har spyttet inn ganske mye tidligere. Ikke alle har hentet ut så store summer heller.
Det er skattepenger som finansierer at glupe hoder får en temmelig bra sikret inntekt her til lands. Jeg tenker at det bare skulle mangle at man i en så priviligert tilstand også bidrar til dem som ikke har blitt tildelt samme sikkerhetsnett.
Jeg er ikke uenig i at vi skal ha NAV og at vi skal gi hjelp til dem som trenger det. Jeg ønsker bare en mer kritisk gjennomgang (jeg ga bare 2000 kroner til mitt barn til konfirmasjonen, han fikk heller ikke hest eller ferietur- derfor føler jeg meg berettiget til å ha en mening), over hva og hvem pengene går til. NAV har utrolig mange rare stønader (barnetrygd til alle som gir hester og bunader i konfirmasjonsgave f.eks) og fungerer delvis slik at folk som egentlig har både penger og ressurser nok "står på krava" og får det de har rett til og litt mer, mens ressurssvake mennesker ikke orker å ta opp kampen. For å nevne noe.
Jeg synes jo ikke akkurat at dette er forumet som unngår å sparke i alle retninger, jeg da. Uten at jeg er tilhenger av å sparke i det hele tatt, det er liksom ikke særlig fruktbart.
Det er vel dessuten sånn, egentlig, at NAVs utgifter overgår skatteinntektene (derav behovet for oljefondet), og siden veksten av folk som trenger NAV ikke ser ut til å endre seg - så må vi faktisk belage oss på at skatt og avgifter kommer til øke. Den sutrende middelklassen, om du vil. Hvor min utdannelse, yrkesvalg og inntekt i bunn og grunn er et produkt av andres skattepenger. Ja, for jeg har jo knapt gjort noe selv for å komme dit. Flaks all the way.
Jeg er ellers enig med Rine. Det må være lov, selv om jeg har hest.
Om vi ser på gjeldsbyrden i Norge pr husholdning, så forteller vel den noe om at det på langt nær er alle som har cashet inn bunad og gaver, selv om de fremstår som middelklassen og litt til. Jeg har sett noen episoder av luksusfellen Norge og tilsvarende Sverige. Og der hvor man gråter, må selge TV'en sin på loppis osv grunnet 320 000 i gjeld i Sverige, er det liksom helt tjo hei med 2,6 mill i forbrukslån i Norge. Uten å eie noe. Ja, lønningene er forskjellige, men når tavla med inntekter og utgifter kommer opp er det faktisk ikke så himmelvid forskjell. Jeg tror mange i Norge har tatt del i en svimlende økonomisk vekst uten egentlig å ha fått pengene.