Pelen sa for siden:
Jeg syns det har tatt av alt for mye.
Er du enig eller uenig?
Hva kan vi vi gjøre for å roe ned gavebeløpene til konfirmasjonen mer enn å gi mindre selv?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Et forum for å diskutere praktiske forberedelser knyttet til jubileer, bryllup, konfirmasjon, bar mitzva, ramadan, dåp og navnefest, mm.
Pelen sa for siden:
Jeg syns det har tatt av alt for mye.
Er du enig eller uenig?
Hva kan vi vi gjøre for å roe ned gavebeløpene til konfirmasjonen mer enn å gi mindre selv?
mkj sa for siden:
Jeg er enig. Vår får bunad og det er jo veldig dyrt mildt sagt. Hun får ikke noe annet av oss.
Tallulah sa for siden:
Jeg er enig. Nå skal det sies at jeg ikke er vant til summene som nevnes her inne fra egen krets. For oss er det helt utenkelig å gi ham flerfoldige tusen.
Karamell sa for siden:
Jeg synes også gavenivået er helt sykt og er sjokkert over hv besteforeldrene tenker å gi. Selv fikk jeg minst av alle klassen, tror jeg. Fikk mye smykker da, men de brydde jeg meg mindre om. :knegg: (Og ærlig talt så er sølvsmykkene jeg fikk ikke akkurat favorittene mine nå). Så jeg lurer på hva som har skjedd med mine egne foreldre som nå skal gi så mye. Vi hadde over middels god råd da jeg vokste opp så det går ikke på det heller. Svigers har spart siden barna ble født. 100 i måneden eller noe sånt. Det blir jo penger av det ...
Men hva kan vi gjøre ...?
Maverick sa for siden:
Lar være å konfirmere. :nemlig:
Divine sa for siden:
Mine unger får ikke så mye. Min familie er generelt ikke pengesterke, så det blir ikke mye derfra. Eldstemann hadde nesten ingen fra farssiden i sin konfirmasjon, og farssiden til yngstemann er britiske og skjønner ikke at det er vanlig å gi ganske mye. Så ergo blir det lite fra den kanten også. Fra oss får de en utenlandstur. Det er det hele.
Maverick sa for siden:
En utenlandstur er mange tusen det, er det ikke?
Tallulah sa for siden:
Jo, men i vårt tilfelle (vi vurderer det samme) så er det noe vi hadde gjort uansett, det kommer altså ikke i tillegg til andre ferier.
polarjenta sa for siden:
Mine kommer ikke til å få store gaver fra meg iallefall. Hva faren tenker vet jeg ikke. De har bare mine foreldre i live når det gjelder besteforeldre, og de kommer ikke til å gi veldig store summer.
Maverick sa for siden:
Nei, men det kan jo like gjerne tenkes at de som gir 20 K til ungen dropper utenlandsferie, så konseptet er det samme synes jeg. Man setter merkelapp "konfirmasjonsgave" på noe dyrt.
Input sa for siden:
Veldig enig i dette. Man sender jo det samme signalet.
Divine sa for siden:
For oss fungerer det mer som at konfirmanten velger neste store ferietur. Altså ikke noe som kommer i tillegg. Vi har dessuten lavkostnadskonfirmasjoner. Lite stæsj og fænsi mat (jf. soddiskusjonen), så jeg føler at vi gjør vårt til å holde nivået sobert.
zinatara sa for siden:
Jeg kjenner flere som gikk amok når de ble 18 og fikk fri tilgang til konfirmasjonspengene. Da vil jeg heller si at de får kjøretimer eller gi et tilskudd når de skal flytte for seg selv, heller enn å gi disse pengene på konto når de er 14-15.
Divine sa for siden:
Så vi burde droppe ferien fordi vi har konfirmant?
Maverick sa for siden:
Ja, det var AKKURAT det jeg skrev, Divine. :nemlig:
Divine sa for siden:
Vel, du skrev at det sendte dårlige signaler. Eller, vel, det var input som sa det, men det var vel uansett det du mente.
Anne C sa for siden:
Jeg tror ikke sønnen vår kommer til å få mye penger totalt, vi har ikke en pengesterk familie.
Bokormen sa for siden:
Hun skrev da at de som gir 20 000 i gave kanskje må eller vil droppe dyr ferie det året? :confused:
Niobe sa for siden:
Du leser vel litt med vrangbrillene på nå?
Jeg synes ikke gavenivået i vår krets er så hoderystende, så jeg har vel ikke kjent på behov for noe tiltak.
Tallulah sa for siden:
Ser den, altså. Mitt inntrykk er at å få velge ferietur ikke er like sterkt signal som rene pengegaver (som kan telles veldig lett), men jeg kan selvsagt ta feil.
Maverick sa for siden:
Eh, hæ? :knegg:
Nei, det jeg mener er at sett utenfra er det litt vanskelig å se forskjell på "vi gir en pengesum" og "vi gir en reise".
Guava sa for siden:
Jeg er ikke vant til enorme gavesummer. Jeg leser det her på fp både i forbindelse med konfirmasjon, jul og bryllup og får inntrykk av at en del av dere lever i en økonomisk virkelighet som er temmelig ulik min.
Divine sa for siden:
Ja, men poenget var jo at Maverick mente at å bruke mye penger på konfirmasjonsgave gjorde at man var med å sette en standard. Og jeg synes faktisk det er litt ubehagelig at vår ferietur blir sett på som noe Nora Helmer-aktig.Niobe sa for siden:
Selvsagt kan det være med på å sette en standard? Om du sier til meg at konfirmanten får en reise i gave, så aner jo ikke jeg noe om det er en reise dere skulle dratt på uansett. Og det er jo i alle tilfeller en dyr gave.
Maverick sa for siden:
Poenget med TRÅDEN er så vidt jeg skjønte "kan man roe ned pengebruken i konfgavene litt?", og da er det altså da helt objektivt ikke kjempeforskjell på om ungen sier "jeg fikk 20K av muttern og fattern" eller "jeg fikk to uker på Cuba".
Divine sa for siden:
Nei, jeg ser den. Men de fleste konfirmanter får jo NOE i gave av foreldrene, og dette er faktisk vår måte å gi en ålreit gave, men samtidig holde kostnadene nede. At det ikke oppfattes slik, kan jeg jo ikke gjøre stort med.
Bokormen sa for siden:
Om jeg gir konfirmanten min hest, mange titusener, moped eller tur til Los Angeles er jeg jo med på å dra opp gavenivået, enten jeg liker tanken eller ei. :gruble:
Guava sa for siden:
Er man i et miljø hvor ekstravagante reiser er noe folk bedriver hele tiden så vil en reise kanskje fremstå som mer dempet gave enn tilsvarende pengesum.
Hadde vi kjøpt lang reise til vår konfirmant hadde det blitt oppfattet som en dyr gave fordi det ikke er vanlig med lange dyre reiser blant vår omgangskrets.
Einhyrningur sa for siden:
Men du må jo nesten regne med at noen tenker sitt når poden forteller at han fikk tur til [sett inn], og at det ikke akkurat virker som dere har spart på noe. At dere sparer på kronene merkes nok kun på bakrommet.
Divine sa for siden:
For oss er det "bare" en ferietur vi har ventet med, siden vi tenkte det ville bli en OK gave. Vi prøver å få fram det poenget når vi snakker med folk om det, men det er klart at det uansett vil føles råflott for noen.
Det er litt snodig at det parallellt her på FP diskuteres hva som er festaktig nok i en konfirmasjon. Der er det ingen som maner til å roe ned pengebruken.
Jeg er nok litt tander på dette for jeg føler at jeg tråkker feil i den ene eller andre retningen hele tiden. Jeg bør kanskje slutte å lese konfirmasjonstråder.
Divine sa for siden:
Ja, klart. Men alternativet er å ikke gi han noe. Så jeg vet ikke helt hvordan vi skulle ha løst dette.Maverick sa for siden:
Det er da ikke en dårlig løsning Divine, greien er bare at det utenfra ikke FREMSTÅR dempet heller, nødvendigvis.
zinatara sa for siden:
Jeg bryr meg egentlig lite om at konfirmanter får ferieturer. Det er jo ikke akkurat sånn at det er likt hvor ungene drar på ferie ellers, er jo de som reiser til andre kontinenter hvert år og de som ferierer i Norge. Jeg vurderer faktisk en tur i konfirmasjonsgave til eldste, men da mest fordi jeg ikke tror hun ville taklet å dra på Polentur sammen med resten av klassen i høstferien samme år. Så jeg tenkte kanskje vi kunne dra et sted hun hadde hatt glede av å besøke.
Det jeg syns er synd er dersom foreldre i familier der man kanskje ikke er så mange eller besteforeldrene ikke har råd til å gi store gaver føler at man må kompensere ved å gi mye penger til konfirmanten selv. Selv om man kanskje allerede har hatt store utgifter til fest og bunad og det ikke er ideelt i forhold til familieøkonomien.
007 sa for siden:
Evt slutte å ta alle svar som personlig kritikk og stole på dine egne avgjørelser. (Som jeg forøvrig synes er gode avgjørelser, både maten og reisen.)
Vi gir pengegave og har ikke tenkt å tone ned. Vi vil gi det samme til yngste som det de to eldste har fått.
Lhi-My sa for siden:
Min datter får bunad av oss og siden jeg har laget den selv, koster den oss rundt 10.000 kr. Det er mye mer enn hun hadde fått i pengegave. Hun får selvsagt ikke noe annet enn bunaden. Bunad hadde hun forøvrig fått selv om hun ikke hadde konfirmert seg også.
Hun kommer heller ikke til å få mye penger. Halve slekten er tysk og der er det ikke vanlig med samme vanvittige summer som jeg leser om er vanlig noen steder her. Den norske delen av familien har også et nøkternt gavenivå og norske besteforeldre har hun ikke.
Selskapet skal holdes i et lokale som koster 700 kr å leie (inkl alt unntatt mat og pynt) og med mat vi lager selv (enkelt koldtbord). Konfirmanten lager bordpynten og det blir heller ikke dyrt, hun er stor redesignfan.
Pepper Lemon sa for siden:
Jeg har et inntrykk av at gavenivået er ulikt rundt i det ganske land. Jeg er vestlending, og i min slekt og blant barndomsvenner er konfirmasjon big deal. Og gavenivået høyt. Her jeg bor nå, i Oslo, er det mer ymse. I mannens familie er det ingen som har konfirmert seg, og hvis vi trør til med en konfirmasjon i 2020 blir det antakeligvis ikke mye oppmerksomhet fra svigerslekten. Og den holdningen er kanskje litt smittsom, for jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal gi ham en stor pengesum nå. Datteren min er enklere, for hun vil kanskje ha bunad. Men guttungen vil ikke ha, og jeg har ikke noe annet å gi ham nå som jeg synes er fornuftig. Penger får han heller få når han trenger bolig.
Så, vel, gjøre noe for å dempe nivået tror jeg ikke trengs, jeg tror det blir dempet nok slik ståa er. Hvis han vil konfirmere seg blir det nok heller en gave som i sum ligger på nivå med julegave. Hvis det da ikke plutselig kommer ønske om bunad.
Lykken sa for siden:
Jeg er enig i at det kan ta av, men (her ihvertfall) er det store variasjoner og vi føler ikke at det er noe press nettopp fordi folk velger ganske ulikt. For vår del ligger vi sikkert noe i øvre skala uten at det er en tanke om flotters bak det. Dyrt lokale/restaurant med velkomst, treretters, drikke, kake osv koster en del og er pga plassmangel hjemme og mangel på andre ledige lokaler. Noe dyre pengegaver fra besteforeldre på en side kommer av bunadsgave til jentene og vår sønn får tilsvarende i penger. Summen flagges ikke. Jeg vet ikke hva mine foreldre gir. Fra oss får han ganske dyr spillkompatibel TV og ny iPhone i kombinert bursdag og konfirmasjonsgave. Gammel tlf og TV selges. Så er det jo dress som vi har kjøpt brukt og tilbehør, så det går virkelig nok penger totalt sett. Og jeg er arbeidssøker for tiden og fått ny bunad spandert på av mine foreldre, så jeg føler at vi er i en heldig økonomisk situasjon .
Charlie sa for siden:
Miljøet vårt er veldig variert, ressursmessig. Det er nettopp noe jeg liker og mener er viktig for ungene og deres oppvekst, at de ser at endel ting er ulikt fordelt, men tenker det innebærer litt ansvar også. Så synes det er et poeng at et konfirmasjonsselskapet er et stort løft og en flott gave (uansett om det er hjemme eller ei). Så jeg sier at det er gaven. Nå har vi ikke plass hjemme, så prislappen blir konkret (et selskap hjemme vil naturligvis også koste tusenvis av kroner, med alt). Barnet får bruktkjøpt bunad av besteforeldre. Bare de to tingene er fantastisk, sånn gavemessig, synes jeg (og ingen selvfølge å få). Førerkort er det meningen barnet skal ordne selv, og pengegaver opp gjennom er satt inn jevnt og trutt, har barnet fått penger - jul, bursdag.., går minst halvparten til sparing - av og til motvillig, noen ganger etter pålegg.
Å få store pengesummer til fri bruk er derfor ikke aktuelt. Førerkort eller bolig (moped kunne vært innenfor..) ikke Ibiza og russebuss.
Så kommer det litt an på ordene man bruker. Har hørt om at konfirmanter får reise, og det er gjerne flotte ferier. Klart, hvis man sier at i gave får konfirmanten bestemme familieferien, ville det gitt en annen klang, for meg, enn at konfirmanten får USA-tur for hele familien.
Helt enig at det kunne tones litt ned. Jeg kan feks forstå at noen velger å kjøpe en komplett bunad, det kan jo være gaver fra flere, også, men det hadde vært like fint om noen ga stakken og andre skjorte, sølvknapper osv. Og sølvbelte er et konebelte, det er de færreste 15-åringer. Det kan gjerne gis senere.
Det er også topp å involvere konfirmanten i å lage ting selv, bordkort, bordpynt, invitasjoner, takkekort....
Så kan man også snakke om at vi ikke trenger å snakke om og sammenligne gaver og beløp, det er nok å si jeg fikk mange fine gaver.
Fløyel sa for siden:
Her får ungene en del penger, årsaken er at vi har besteforeldre som sparer kr 100,- hver måned fra de blir født og beløpet blir gitt på konfirmasjonsdagen. Vi har hele tiden forklart ungene at dette er noe man ikke snakker om ettersom dette er noe som omhandler dem og ikke alle andre. Det er ikke OK å fortelle om sin "rikdom". Frøkna fikk bunad, Mini får dress, han får likevel ikke "verdien" av bunaden i form av cash, (nå kostet den i praksis "bare" 7.500 siden jeg syr selv), men Mini får bunad den dagen han er klar.
Magica sa for siden:
Jeg er opptatt av måtehold og gjenbruk og er gjerne med på å dempe pengebruken. Vi hadde en flott fest til konfirmant #1 på leid lokale (rimelig) med koldtbord (passe rimelig) og med (pent) brukt dress og ellers fine rammer med blomster og sånt. Gaven til konfirmanten fra oss var en gitar til 6000,- og det syns jeg var veldig dyr nok gave. Men det er en gave han bruker og setter stor pris på. Konfirmant #2 blir til neste år. Fortsettelse følger.
Jeg er forøvrig ikke konfirmert selv. Et bevisst valg og jeg hadde gjort det samme på nytt.
007 sa for siden:
Våre to eldste fikk store pengebeløp samlet i konfirmasjonsgaver, delvis til fri disposisjon. Eldste kjøpte lettmotorsykkel, godkjent av oss. Mellomste kjøpte seg Mac og fotoapparat, resten står fremdeles på konto. (Tre år etter konfirmasjonen.) Vi hadde en avtale om at de skulle avklare med oss hva de ville bruke pengene til, og det fungerte veldig greit. Å svi av store summer på klær, spill og sminke hadde vært uaktuelt.
Lykken sa for siden:
Ja, fri benyttelse blir ikke aktuelt her.
amo sa for siden:
Jentene har/får bunader. Mellombror er begynt å venne seg til tanken så satser på at han har bunad til Lillesøs sin konfirmasjon. De har fått 10000 i kontanter i tillegg. Egentlig ganske så unødvendig for pengene er gått rett i banken og skal ikke "spises" og sløsest bort. De har fått sertifikat og 10 000 nye på 18 års dagene. De eldste har jobbet fra rundt konfirmasjonsalderen og har holdt seg selv med lommepenger.
Albertine sa for siden:
Vi hadde konfirmasjonen hjemme hos oss med mat laget av meg, og vår gave til sønnen vår var førerkort. Virker som en stor greie, men her i byen er vi så heldige at vi har sjåførlærerutdanning, så hvis man velger å bruke den til førerkortet så slipper man unna med en slikk og ingenting. Jeg blir litt mørkredd når jeg hører elevene mine sammenligne pengesummene de fikk på sine dager, det er jo helt borti staur og vegger!
Guava sa for siden:
Hva regner dere som store summer til konfirmasjon?
10.000? 30.000? 50.000? 100.000?
Dixie Diner sa for siden:
Enig, jeg fikk litt hakeslepp over tråden her inne om konfirmasjonsgaver og tenkte er det DETTE nivået det er normalt å ligge på? :dåne:
Var jo flere som skrev at konfirmanten skulle få lappen, bunad OG en pengesum feks. Bare lappen koster jo gjerne 50.000.
Her blir det arvebunad til eldste, de to andre får nok ikke men vi får se. Jeg lager nok all mat selv, slik jeg gjorde til alle tre sine dåper og navnefest, og vi får heldigvis leie fint lokale gratis via jobben til eksmannen min. Jeg synes det er fint at folk har råd til flotte gaver til ungene sine, jeg ble bare litt overrasket over nivået og synes ja, det har tatt litt vel av.
Tallulah sa for siden:
Jeg syns alt det er mye penger.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg og. Det blir ikke et spesifikt pengebeløp til noen av ungene her, det blir en eller annen fin gave. Jeg og eksen sparer uansett til dem på egen kontoer hver måned, som de får utbetalt den dagen de fyller 18. Jeg ser på konfirmasjonen som en overgang fra barn til voksen (synes sånn eeegentlig hele opplegget er utdatert og gammeldags da) og en koselig fest, ikke noe mer enn det.
007 sa for siden:
Vi har aldri spart til ungene, de får bunad og penger til konfirmasjonen og lappen når de blir 18.
Alt er selvsagt store summer, her vi bor er 30 000 kr en ganske vanlig samlet sum.
Fløyel sa for siden:
Men altså, noen familier er store, noen familier er små. Noen har ikke konfirmasjon, andre feirer navnefest, andre har konfirmasjon i kirken. Noen har 10 personer i selskap andre har 100 - noen konfirmeres i dress, andre i bunad, kanskje i Telemarks beltestakk til 45.000,- eller en hjemmelaget til 7.500,- - noen spiser 3 retters middag hjemme andre bestiller pizzabuffet i leid lokale - enkelte ønsker 12 kaker, andre har behov for 2, hva skal vi sette som fasit? Eller skal man forsøke å lære ungene til at ingen er like, man har ulike forutsetninger her i livet, men alle er like mye verdt som mennesker?
Tallulah sa for siden:
Det er vel ikke snakk om å sette noen fasit, men det er vel ikke akkurat noen tvil om at nordmenn flest kan roe ned pengebruken og kjøpeviljen ganske mye. For samfunnets beste. Det skader jo ikke akkurat å gjøre seg noen tanker om dette, samtidig som man lærer ungene at alle er ulike. Men som en av dem på toppen av samfunnet syns jeg man har større ansvar, rett og slett.
Billa sa for siden:
Jeg blir litt oppgitt over ideen at likt for alle er målet. Ingen ER like. Ingen familier heller. Ikke alle kan arve, eller sy selv, eller har noen som kan sy bunad i nær familie. Ikke alle kan lage maten selv, eller har en stor omgangskretsen til å servere. Eller nok plass. Jeg tror verdiene vi gir ungdommene våre alle de andre dagene det IKKE er konfirmasjon, er betydelig viktigere for å lage fine folk, enn akkurat hva som ligger på gavebordet. Har man gjort ting riktig, så skjønner konfirmantene at det er ulikt i ulike familier og vet også at det er smakløst å skryte.
Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.
Billa sa for siden:
Da tenker jeg egentlig at det er viktigere å sende disse signalene alle de andre dagene. Ved å lappe klær, bruke arvetøy, gi til Fretex, dempe innkjøp til hus og hjem, ikke legge ut hver minste happening som koster noe på FB eller Instagram, lage niste, droppe fancy mobiler til små barn, gjøre enkle ferievalg osv. DET er signaler som sendes 24/7, og som betyr mer i det store bildet enn en pengesum en søndag i mai.
Niobe sa for siden:
Jeg ser heller ikke et skrikende behov for å fokusere på akkurat konfirmasjonsgavene.
Og jeg er enig i at familier og situasjoner er forskjellige. Vi gjør ting som utad antagelig sender hauger og lass med dårlige signaler, men som gir mening i vår familie og i vår situasjon. Selvsagt er det uheldig med signaleffekter, men samtidig kan folk også bli flinkere til å la signaler være signaler. Herlighet, hvor mye man ikke hver eneste dag velge å overse, heve seg over, gjøre sine egne valg, og være trygg på at man gjøre det beste for seg og sine?
Anne C sa for siden:
Dette er jeg veldig enig i.
007 sa for siden:
Amen!
Mange gisper av at våre barn får 10 000kr + bunad til konfirmasjonen og førerkort når de er 18. De samme gisperne har ofte spart til barna fra de var født, og gir barna før eller siden en mye større gave enn det vi gjør.
Våre barn får altså en dyr konfirmasjonsgave, men særs edruelige jule- og bursdagsgaver. Som at ingen av dem får PC eller mobil, men langt rimeligere bruksgaver. Yngste kjører twintip i Kari Traa-ull, Norrønajakke og Bergansbukse, alt kjøpt brukt på Finn.
Men når det gjelder ferier må jeg krype til korset og innrømme at de er godt vant.
Dixie Diner sa for siden:
Sant nok, det setter jo ting litt i perspektiv. Vi er veldig gode på det med å kjøpe brukt til enhver tid, la ungene jobbe for lommepengene og lære dem gode verdier sånn sett, så vi tenker over det hele året. Men vi har jo spart til dem en god stund (de har riktignok ikke nådd 10.000 på kontoene sine enda da) og lappen bør de få når den tid kommer om de ikke har råd til det selv (mulig vi ikke har råd til å dekke ALT da vi har 5 barn tilsammen) fordi vi bor på et sted uten busstilgang) og vi har prioritert ganske hyggelige reiser.
007 sa for siden:
Alt i alt ser det ut til at vi kommer ganske likt ut, Dixie. Kanskje bortsett fra bunader etter det jeg har lest fra deg tidligere. (Men vi er en bunadsfamilie med mange bunader i omløp og tilgang til lokale syersker. Det hjelper på.)
My sa for siden:
Du har en utrolig evne til å vri alt som blir sagt til å bli en direkte kritikk mot (eventuelt latterliggjøring av) deg og dine valg. Enten det gjelder dette, sodd som festmat, eller joggesko til skjørt. Kan du ikke lære deg å stå for egne valg, tåle at andre ville valgt annerledes enn deg, eller har motforestilling mot noe du gjør, uten å gjøre deg selv til offer?
Når det gjelder å få ned nivået på konfirmasjonssummer så hjelper det i alle fall å gi sin egen søster en reality-check :erfart: Hun foreslo at vi skulle gi vår niese (familiens første konfirmant) 3000 kr fra hver. :gal: Jeg holdt på å ramle av stolen, sjekket litt rundt i forhold til hva andre får fra sine tanter og onkler, og fikk igjennom at vi skulle gi "bare" 1.500 kr.
007 sa for siden:
3000,- ? :dåne:
1500,- til niese/nevø er en generøs gave i vår familie. Vi har lagt oss på 1000 kr og det er i overkant ut fra det jeg hører andre i omgangskretsen gir
Tallulah sa for siden:
Jeg tenker at fokus både til hverdag og fest rr fint, det ene utelukker ikke det andre. Dette minner mye om inkludering til bursdag-diskusjonene.
mkj sa for siden:
Jeg kan ikke se for meg at det blir en så stor sum. Hun får bunad av oss, og av besteforeldre ønsker vi sølv. Dette er alt for dyrt synes jeg. Og jeg er enig med DD at konfirmasjon har utspilt sin rolle. En stor 18-årsfeiring hadde vært mer naturlig.
Dette sagt så har mine foreldre spart jevnt og trutt i aksjefond for barnebarna. De får en fin start på voksenlivet i forhold til mange andre. Det kan bli et bidrag til egenkapital på bolig. Men dette er ikkenoe som ligger og skinner på konfirmasjonsgavebordet.
Guava sa for siden:
:nemlig:
mkj sa for siden:
Vi er de første av alle i vår generasjon med konfirmant. Håper de legger lista på et fornuftig nivå. Jeg tror det blir det.
mkj sa for siden:
Jeg har god kollega med konfirmant i år. Finnes det noen gjengs takst? Er 300 passende? Eller 500? Jeg vil si hun er min nærmeste og beste venn på jobben. Kjent hverandre i 15 år.
polarjenta sa for siden:
Nei, det finnes ingen gjengs takst. Jeg er sikker på at du vil få mange forskjellige svar på et sånt spørsmål. Jeg f.eks ville neppe gitt mer en 300, kanskje tilogmed 200.
Magica sa for siden:
Samme her.
Guava sa for siden:
Jeg ville lagt meg på 200 i et slikt tilfelle. 500 ville være flaut.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg lurer på om konfirmasjoner forsvinner om noen år. Jeg er imot hele konseptet, men det er vanskelig å nekte barna sine noe "alle andre" får, så selvsagt får mine konfirmere seg. Men det er fristende å heller love dem en reise eller noe.
Niobe sa for siden:
Konfirmasjonsoppslutningen her er på 98% av årskullet, så jeg ville ikke regnet med at det forsvinner med det første. ;)
Dixie Diner sa for siden:
:mumle:
Tallulah sa for siden:
Jeg håper ikke det forsvinner. Jeg tror ungdom på 15 er på et sted i livet det er kjempefint å komme sammen med andre og reflektere over de tingene de gjør i konfirmasjonsundervisningen. De står kanskje ikke på terskelen til voksenlivet, men de skal snart på videregående, velge vei fremover, møte og tilbringe dagene sammen med nye folk. Om man syns dagens ungdom er for opptatt av pengesummen de får ril konfirmasjonen er kanskje kurset en god måte å tvinge dem til litt refleksjon over sin egen rolle og plass i samfunnet.
Blondie sa for siden:
Kollega med konfirmant er 200,- her.
Vi ga konfirmantene gave og en pengesum, tilsammen en ramme på 10.000. Ikke noe lappen eller bunad i tillegg. De fikk selskap hjemme og catering i tillegg. Begge fikk mye penger til konfirmasjonen og disse pengene ble satt inn på høyrentekonto. Dette er startkapital når de skal ta lappen, eventuelt bolig. Ikke noe fri benyttelse, det har de ikke spurt om heller. Vi bor i et pengesterkt område med tidvis bonanza, men ungene våre er helt inneforstått med at BMWi3 som første bil er utelukket. (True story).
Vi diskuterte størrelse på gave og er enig i at det er mye, men landet på at det er riktig for oss. Det hjelper at ungene ikke ville funnet på å flashe pengesum i større sammenhenger.
Teofelia sa for siden:
Jeg har gitt 200 i tilsvarende tilfelle.
Chablis sa for siden:
Ville gitt 300.
Anne C sa for siden:
Vi har spart penger til ungene, og det er noen av dette han nå får til konfirmasjon. Det er ikke snakk om fri benyttelse av hva nå enn han får totalt. Det vet han. Det er rundt 10 år siden sist vi hadde konfirmasjon i familien, og jeg har ikke den fjerneste ide om hva nevøene til mannen fikk den gangen. Mamma og pappa har økonomi til å gi litt penger, men jeg aner ikke hva de tenker. Vi har hatt veldig lite penger de siste årene, og lite nytt av noe som helst slag. Jeg kommer til å gi ungen de pengene han får med god samvittighet, selv om det blir en grei sum.
millact sa for siden:
200-300 kr
Niobe sa for siden:
Jeg vet ikke hva "beste venn på jobben" tilsvarer i vanlig venneskala, men jeg ville nok gitt minst 300.
mkj sa for siden:
Ville bare ha fram at det er mer enn en vanlig kollega. Har tilbudt meg å hjelpe til i konfirmasjonen, det hadde jeg ikke gjort for hvem som helst. Vil si hun er en god venn.
Input sa for siden:
Hvorfor egentlig? Jeg tenker at det å være 14-15 år er helt pyton, og dermed er det en fin alder å samle familie og nære venner til en feiring og ha et kurs med fokus på verdier, etikk, samhold og identitet. Jeg har vært konfirmantleder i en DNK-kirke, og det er det jeg opplevde at kurset hadde fokus på. Det var lite "kristendom", men jeg synes det er helt greit og mener at kirken må møte ungdom der de er.
Pelen sa for siden:
Kort innspill fra meg, har gjester riåundt meg. Jeg tenker ikke bare på det vi foreldrene gir uten også på det vi gir andre barn.
Maverick sa for siden:
Heheheheee, det er virkelig ufattelig lett å si "kan ikke bare alle fokusere på hva de har rom for selv" når man selv har rom for å kjøre treretters og gir ungen en hest. :knegg:
"... kan de ikke bare spise kake?"
Guava sa for siden:
En ting som er greit å ha i bakhodet er det at man er med på å sette standard. Det er ikke lett å være den som gir 200 i gave til venners barn om de kom med 500 til ens egne. Selv om man selvsagt er fri til å gjøre det tror jeg de fleste vil synes det er vanskelig å være den som gir mindre når andre har gitt mer.
Input sa for siden:
Hvis dere har råd til å gi hest i gave, har dere vel neppe barn som har kjent på det å mangle det "alle andre" får uansett, og da er det jo greit nok ikke ditt problem. Om du ikke vil.
Niobe sa for siden:
Vi gir nære venners barn det samme som nevøer/nieser. Men mange av dem står oss også nærmere enn nevøer/nieser.
Nessie sa for siden:
Jeg har inntrykk av at min familie er ganske "edruelig" når det kommer til konfirmasjonsgave. :nikker: Men vi er en ganske stor familie, så litt penger totalt blir det sikkert likevel. Snuppa blir 12 i år, så vi har ikke konfirmant helt enda. Men ex-svigermor spurte angående bunad, og Snuppa ønsker seg blå Romsdalsbunad (der de kommer fra). Så da antar jeg de fokuserer på det, men vi har ikke prata om hvem som skal betale hva.
Jeg fikk fjellsekker, smykker og litt penger.
Billa sa for siden:
Nå handler vel ikke nødvendigvis konfirmasjonsgavebatten om inkludering, men om et ønske om bevisstgjøring rundt måtehold og å unngå grådighet og materielt fokus. Jeg mener det ikke nødvendigvis er feil og uetisk at saker og ting ikke gjøres likt rundt omkring og at ulike familier har ulike tradisjoner. Det som er viktig er hvordan dette formidles både innad og utad, og at det er helt naturlig at barna vet at det å skryte eller fokusere på materielle ting IKKE er noe vi gjør i vår familie.
Det er alltid riktig og viktig om å gå foran som et godt eksempel på alle områder. Men det hjelper liksom ikke å inkludere i bursdager, heller, hvis barnet ellers ikke huskes på eller ekskluderes i hverdagen.
amo sa for siden:
Vi har råd til å gi ungene det vi vil, men jaggu meg har de fått følt på hvordan det er å ønske seg ting likevell. Det er viktige verdier vi velger å holde på.
Mine Er de som ikke får nye mobiler,ipader, dyre klær ol. Jo de får, men det er kjøpt brukt. Mellombror feks. ønsket seg ny dyr PC etter konfirmasjonene, men måtte pent spare jevnt og trutt og fikk kjøpe den tre år etter. Den var ikke ødelagt den han hadde, og det var ikke synd på han.
Nei, økonomien til norges befolkning er ikke mitt problem, jeg tar vare på mine egen. Men skal jeg ta alles andre økonomi innover meg,da hadde jeg blitt gal.....
Slike diskusjoner er egentlig nytteløse. Mye handler om hvordan familiene prioriterer. Noen lar være å reise på ferie i årevis for å spare til konfirmasjoner, andre velger å få mange barn og leve sparsommelig, noen har bankbøkene stappfulle men unner seg svært like osv......
Billa sa for siden:
Let them eat cake :nemlig:
Alvorlig talt - du vet ingenting om våre prioriteringer hverken før eller etter barn, og det har ingen noe med heller. Like lite som jeg har med hva andre bruker penger på. Kan hende jeg synes det er kjempesårt at ingen syr bunad i min familie, eller baker, eller lager hjemmelaget koldtbord?
Jeg har alltid vært mest opptatt av hvordan folk ER og hva de formidler. Det er ikke sånn, at empati og sosial kompetanse synker eller øker proporsjonalt med inntekt eller økonomisk situasjon.
Billa sa for siden:
Ungene mine kjenner stadig på det å ikke ha det alle andre har, både når det gjelder materielle ting og andre områder vi setter grenser på. De er sjelden først ute med noe som helst. Det er litt fordomsfullt å anta noe om dem eller meg basert på en konfirmasjonsgave. Synes jeg da.
Hyacinth sa for siden:
Hva med omvendt? I min vennekrets har man vanligvis gitt 500 til nære venners barn, 300 til andre venners barn og 200 til naboer. Til min datters konfirmasjon fikk hun 200 av noen jeg vanligvis gitt 500 til, og nå skal deres barn konfirmeres. Jeg synes det er vrient å vite hva jeg skal gjøre "tilbake" uten å sette dem i ekkel situasjon.
Maverick sa for siden:
Helt riktig. Og i denne tråden, som omhandler "kan vi roe ned konfgavehysteriet?", formidler du "er det nå så farlig hva andre gjør og det viktigste er at man ikke skryter av det, forresten kjører vi treretters og ungen får en hest".
Sett utenfra er det litt komisk, selv om jeg er veldig åpen for at det er leit med manglende koldtbordbidrag (selv om det jo ikke gir den samme roen rundt middag) eller familiære bunadssyere.
Niobe sa for siden:
Jeg var den bortskjemte da jeg konfirmerte meg. Jeg fikk mye gaver, nok til å kjøpe spranghest for pengene, bunaden komplett med sølv, diamantring, og jeg hadde flott treretters middag på fint hotell.
Men det var også alt jeg fikk. Jeg hadde null støtte, null omsorg hjemmefra, jeg hadde ingen, absolutt ingen trygge voksenpersoner jeg kunne gå til. Jeg var dødsmisunnelig på venninnen min som hadde foreldre som brydde seg nok til å være strenge, pluss flere tanter som faktisk snakket med henne og kjente henne.
Mine barn vokser opp med en mor som er ung ufør, i et område der de fleste andre har to gode inntekter. Det merkes til tider. Til gjengjeld har jeg gjort alt jeg kan for at barna mine skal ha et stort og godt nettverk rundt seg. De har så mange som står dem nær at vi sikkert får plassproblemer den dagen de skal konfirmeres. Jeg synes jeg legger lista langt høyere enn mine foreldre gjorde. Selv på uføretrygd hadde det sikkert vært lettere å bare gi dem en hest. :knegg:
mkj sa for siden:
Tror ikke hun tenkte på å være først ute eller ikke, men om å stå på utsiden fordi man ikke har råd til å være på innsiden.
Tallulah sa for siden:
På samme måte som at det blir hult om man inkluderer i hverdagen, men utelater ved hver eneste fest.
Mine tanker gikk til en bursdagsdiskusjon for mange år siden, hvor nettopp dette ble forfektet: at hvis man inviterte barn hjem på middag i ny og ne, trengte man uke inkludere dem i bursdager. Jeg syns denne tråden bærer preg av det samme: motvilje til å ta et steg tilbake og se på at egne valg er med på å legge føringer i samfunnet for øvrig. Jeg syns også det er interessant å se denne tråden opp mot den andre, hvor det hevdes at de fleste ungdommer konfirmeres for pengas skyld.
D'Arcy sa for siden:
Flaut, faktisk....
Min venninne/kollega hadde konfirmant i fjor. De har så utrolig liten familie at hun inviterte en del venner for at det skulle bli en fin dag for konfirmanten (kompliserte familieforhold). Hun har i tillegg ekstremt dårlig økonomi. Vi gav konfirmanten kr. 800,-. Rett og slett fordi vi ønsket å være med å gi henne en best mulig start på voksenlivet. Vi vil aldri forvente noe tilsvarende fra min venninne når vi har konfirmant og jeg blir litt matt når jeg hører at det hele dreier seg om utveksling av kontanter gjennom år.
Jeg gir det jeg føler er riktig for oss, for konfirmanten og for situasjonen. Jeg vet at når min skal konfirmeres så kommer han til å få solide summer. Både fra oss (som har satt av barnetrygden siden han ble født) og fra mine foreldre (som er relativt pengesterke og kun har han og meg). De har hele veien vært tydelig på at pengene skal denne veien og jeg regner derfor med de vil benytte anledningen ved konfirmasjon. Jeg har oppdratt min til ikke å forvente noe sånt og til at vi alle er forskjellig - med ulikt utgangspunkt. Det er derfor fullstendig OK at andre velger andre løsninger for sin konfirmant.
Men å si at det er flaut å gi en gave ut fra økonomi og tanker rundt situasjonen - det er rett og slett for dumt.
Gi det du føler er riktig ut fra din økonomi, situasjon, og så videre.
Billa sa for siden:
Jeg skjønner hva du mener - men siden vi alltid inkluderer både i og utenfor klassen i bursdager OG har en som ønsket å konfirmere seg fordi hun har et godt forhold til sin lokale kirke, og ikke ønsket seg penger men MINNER i konfirmasjonsgave - tror jeg vi kommer greit ut.
Billa sa for siden:
Du fremstår som utrolig fordomsfull. Men det er kanskje greit, siden du sikkert tenker at du sparker oppover. Det er greit, du må gjerne få det ut, jeg har så mye penger at jeg bare KJØPER meg tykk hud.
-ea- sa for siden:
Snodig diskusjon, må jeg si. Og da mener jeg ikke de siste innleggene, men hele tråden sett under ett.
Maverick sa for siden:
Okei. :hehehe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.