Jeg har lenge blitt opprørt over forslag om å svekke velferdsgoder for å få has på "snyltere". Å svekke velferdsgodene går naturligvis mest utover de som ikke er snyltere - nemlig de som er syke og i vanskelige livssituasjoner. Jeg har liksom aldri klart å sette presise ord på hve jeg tenker om saken - men hva gjør vel det, når Marte Gerhardsen gjør det for meg!
"Alle vil ha helse, skole og gode velferdstjenester. Men høyresidens utgangspunkt er at vi har velferd i Norge fordi vi er så rike. Det er en slags luksus vi har unnet oss, og som vi må kutte når inntektene blir lavere. Arbeiderpartiet og partiene på venstresiden vil si at det ikke er slik at vi har velferd fordi vi er rike, vi er rike fordi vi har velferd. Vi bygget opp en omfattende velferdsstat i Norge da vi var et mye fattigere land enn nå, lenge før oljepengene. Det gjorde vi fordi det er bra for folk, men også fordi det er smartere – og billigere – å gjøre ting sammen."
Jeg ønsker meg et regjeringsskifte og et land styrt av venstresiden og så mye likhet, velferd og solidaritet som mulig.
Men nå var det jo Ap-regjeringen som kom med NAV reformen som har gjort den økonomiske situasjonen til de fleste uføre langt dårligere enn tidligere. Nåværende regjering har bare effektuert den. Det var også Ap regjeringen i sin tid som innførte regler om at ansatte i private bedrifter ikke fikk ta ut sine private uføreforsikringer da de gikk på rehabiliteringspenger/AAP (fordi det ikke skulle "lønne seg å være syk"), men offentlige ansatte fikk ut sine gjennom KLP. Uføre og syke er "lett bytte", ingen sterke organisasjoner som kjemper deres sak. Ikke et LO som kjemper med nebb og klør for f.eks. høyere pensjonsalder, som da igjen kunne gitt verdifull inntekt til velferdsstaten. Pengene må spares inn et sted - ok, da tar vi de det er enklest å ta. De må uansett bare ta til takke med det de får. Ingen streikemulighet.
Så selv om de sosialistiske partiene snakker varmt om velferdsstaten, våre ordninger og hvordan bevare de, så er det faktisk ikke alltid slik i praksis. Det synes jeg det er viktig å påpeke.
Jeg tror helt oppriktig ikke vi har så mange snyltere her i landet, men vi har alle blitt så vant til at velferdsstaten ordner opp når det er noe at den har vært overbelastet i altfor mange år. Det er ikke bærekraftig at fattig og rik får like mye i barnetrygd, at man får utbetalt full lønn når man ikke jobber, får sykepenger når man er i en arbeidskonflikt osv. Vi bruker velferdsordningene på en måte vi ikke gjorde i begynnelsen, og fordi vi er mennesker og oss selv nærmest, klarer vi ikke å snu trenden selv. (Det blir på samme måte som med flyreiser, vi kutter ikke ned før det svir på pungen.) Pengene vokser ikke inn i himmelen, og jeg for min del har lyst til mine barn og barnebarn skal få litt sykepenger de også når de kommer i arbeidlivet (SV-stemmere sine barn synes jeg mindre synd på...) derfor må vi gjøre små, men nødvendige, innstramminger f.eks i sykelønn og ved behovsprøvd barnetrygd.
Nå blir noen sikkert sinte på meg, men jeg lar meg provosere av at så mange høyt utdannede damer, fortrinnsvis ansatt i det offentlige, insisterer på å stemme SV og dermed indirekte framstiller seg selv som mer godhjertede og omtenksomme enn andre Jeg tror ikke en døyt på at disse bryr seg mer om fattige og flyktnigner enn f.eks jeg gjør. Tvert imot. Altfor ofte er det snakk om det jeg i mitt stille sinn (og på internett, åpenbart :dukker: ) kaller "kjenne etter-damer" som minst en gang i livet har vært borte fra jobb med diagnoser som ikke var oppfunnet da f.eks sykelønnsordningen trådte i kraft. Jeg tror også disse er seg selv nærmest, og ikke ønsker å ta regningen selv hvis de trenger en time out igjen neste år, ergo må man stemme SV for å sikre seg. At de i samme slengen framstår som Godheten selv, blir bare en bonus.
Næ, som den godheten selv jeg er så er blir jeg ikke særlig sint. Jeg bare rister litt på hodet så de store dinglende ørepyntene mine flagrer likt mine flagrende gevanter. Så himler jeg litt med øynene og Tenker Mitt om deg.
For første gang har jeg stemt på et parti jeg egentlig ikke ville stemt på, bare fordi jeg ikke vil at de som sitter nå skal fortsette. Jeg sto i avlukket med to ulike partier, og endte med det ene. Jeg angret litt med en gang jeg hadde puttet stemmeseddelen i boksen. Men hadde nok gjort det samme igjen.
SV- damer Tenker aldri Sitt, de er altfor tolerante og forståelsesfulle. Husk at jeg kan ha hatt en vanskelig oppvekst som har ført til at jeg stemmer borgerlig. :nemlig:
Jeg er ikke SV-dame altså, og jeg tenker definitivt mitt om ganske mye. Men jeg sier det ikke like ofte som deg Rine. (Jeg er ofte enig med deg, men ikke politisk ser det ut til.)
Jeg står frem som SV-velger. Alle fordommene til rine gjøres til skamme ved min ringe person. Jeg er en slags kyniker som tror på at verden blir bedre med en mer rettferdig fordeling av godene. Jobber i det private, mannsdominert arbeidsplass, kynisk fagområde, aldri sjuk og ingen diagnoser. :humre: Betaler skatt med glede.
For en sjokkerende, fordummende, stereotypisk framstilling. Hittil har jeg bare hørt godhetstyrann-beskyldninger fra høyresiden, men jaggu smalt fra deg også.
Nå er jeg dog en AP-dame (som kanskje blir en noe annet-dame etter dette valget), men jeg har ingen respekt for en nedvurderende og respektløs argumentasjon som den du viser her.
Kan godt hende du syne du var morsom nå, Rine. Det synes ikke jeg. Du tror at andre ikke bryr seg fordi du ikke gjør det, ogat du sier ting som det egentlig er mens de later som de er snille, mens DE EGENTLIG tenker som deg? Så vidunderlig sjarmerende. :snill:
Så herlig.
Jeg synes ikke jeg er morsom, jeg irriterer meg over ganske mange SV-velgere i disse dager. Selvsagt passer ikke det jeg sier på alle som stemmer SV, men Gudbedremeg, beskrivelsen passer på pinlig mange. Og så bryr jeg meg om veldig mange samfunnsgrupper, men SV-damer er langt nede på lista over "svake" grupper jeg har lyst til å hjelpe økonomisk.
Jeg synes du var veldig flåsete nå, rine. Men jeg er enig med deg i én ting; det er mange på venstresiden i politikken som uttrykker standpunkt som antyder at de har monopol på omsorg for svake grupper og at man per definisjon er mer egoistisk når man lander på høyresiden.
Jeg synes Solberg sa det veldig bra da hun satte Vedum ettertrykkelig på plass her forleden: "Jeg synes vi skal respektere at vi alle har en intensjon om å gjøre Norge bedre, og at vi kan være uenige på hvilke virkemidler vi skal bruke. Slik latterliggjøring [og andre hersketeknikker, min kommentar] synes jeg bare skaper diskreditt for norsk politikk."
Så enig, så enig :nemlig: Dessverre er ikke 'mitt' part enig :(
Jeg er også enig med Rine i at de velferdsordningene vi har i dag er for kostbare og at noen grep må tas. Så er det å finne de beste grepene som er utfordringen.
Jeg stemmer SV, og selvfølgelig finnes det folk som rine beskriver, men det finnes også mange andre. Det blir en voldsom fordummende debatt av at man hele tiden skal karakterisere andre og latterligjøre dem. Godhetestyrannene er også ekte - det finnes en mengde mennesker som mener at det er kun de som har monopol på det gode, på samme måte som veldig mange mener at de har monopol på å vite hva som er rett. Men stempling av andre er jo også en form for tyrani, hvor man selv er den som definerer hvem som er hva.
Ja, jeg også gleder meg til resultatet! Vet du om vi får vite resultatet på tirsdag? Jeg vet at det er bestemt at stemmene skal telles over manuelt, så jeg var nysgjerrig på om resultatet ble ferdig til da.
Som kvinne har du vel fortsatt ikke dekket opp den kostnaden samfunnet statistisk har med deg i ditt livsløp, så det er nok endel år igjen før du hjelper SV-damer med skatten fra lærerlønnen din altså.
Kan det være noen tvil om at Rødt har en politikk som bedre ivaretar svake grupper enn Høyre (eller AP, for den saks skyld)?
Å kritisere de rødeste partiene for å hevde de i større grad tar vare på svake grupper enn høyresiden, blir like dumt som å skulle kritisere MdG for å hevde at de prioriterer miljøsaken høyere enn AP. Det er ren fakta. Det hadde vært meningsløst om jeg hadde beskyldt kollegaen min som er aktiv i MdG for å være "et selvgodt menneske som tror han bryr seg så mye mer om miljø enn meg som stemmer AP. Miljøverntyrann!"
Alle partier har gode intensjoner om å skape det samfunnet de mener er best. Det er hevet over enhver tvil. Men at noen bryr seg mer om svake grupper/miljøet/gründere/bønder/bistand/ enn andre er selvsagt. Om det ikke var tilfelle, hadde vi ikke hatt forskjellige partier.
Jeg tror ikke på at det er antallet snyltere som kommer til å få velferdsgoder og det offentliges utgifter til å knele. Det er faktisk ikke mange nok av dem alene. Jeg er allikevel helt, helt sikker på, at det ikke kommer til å være bærekraftig å holde på slik vi gjør nå inn i evigheten.
Jeg er sikker på at min offentlige pensjon kommer til å være mye dårligere enn mine foreldres. Jeg er sikker på at sykelønnsordningen vil måtte revideres og nytenkes rundt. Ikke nå, og ikke de nærmeste 4 årene, men ganske snart. Jeg er sikker på, at offentlige ytelse ikke kommer til å være like rause når mine barnebarn får barn, fordi jeg er ganske sikker på at skatteinntektene ikke kommer til å være store nok til å beholde alt vi vil ha og alt vi føler vi har krav på 24/7.
For de som føler at de ikke bidrar nok til fellesskapet as is, så finnes det faktisk en egen offentlig konto dere kan betale inn ekstra skatt på. Når dere føler dere ekstra rause. Tror den ble opprettet etter et initiativ fra venstresiden i politikken, som ganske ofte referer til folks selvsagte ønske om å bidra (betale mer) når man snakker om skatteøkninger.
Jeg er en snill og raus person som gjør gode ting og får folk rundt meg til å føle meg vel. Jeg stemmer blått.
Det er vel det at det om få år blir flere pensjonister enn arbeidsføre som er den største trusselen mot velferdsstaten. Var det ikke slik at i 2030 er det opp mot 40% som er beregnet å være i pensjonsalder?
Hva er alternativet? Behovsprøving? Behovsprøving er ikke anbefalt av NAV. Og som vel Kåre Willoch har sagt: Forskjellen går ikke mellom rike og fattige foreldre. Forskjellen går mellom de med og uten unger. Det er kostbart å ha unger.
Ellers har vel rine delvis rett. Jeg har tidligere stemt SV fordi jeg er fullstendig klar over at jeg har hatt tonnevis av flaks i livet. Dette står i skarp kontrast til mange på høyresiden, som ser ut til å mene at det er deres egen klokskap, deres egen arbeidsinnsats og deres egne høye arbeidsmoral som har fått dem dit de er i dag. Alle som går på NAV må bare "ta seg sammen" og få litt "høyere arbeidsmoral". Saken er at det er minst like mange som har hatt akkurat like mye klokskap, arbeidsinnsats og høy moral, men som likevel ikke har gjort det økonomisk bra her i livet, og som derfor trenger hjelp.
Jeg har nære familiemedlemmer som har jobbet og slitt, men som nå er ufør på grunn av sykdom. De var ikke så heldige. Jeg kjenner en som har jobbet og slitt og som nå er mangemillionærer. Han har vært tydelig på at han har lagt ned enormt mye arbeid, men han er likevel klar på at marginene har vært små. Han har rett og slett vært heldig!
Så - jeg er heldig, og jeg vet at jeg er heldig. Derfor har jeg de foregående valgene stemt SV, fordi jeg vet at avstanden mellom meg og de som er lenger ned på rangstigen, kanskje bare avhenger av flaks.
Det er en viktig faktor. Vi må jobbe lenger for å få hjula til å gå rundt. Jeg tviler allikevel på om det at vi jobber til vi er 70 + kommer til å generere nok skattekroner til å opprettholde velferdsnivået vi har i dag. Det er ikke nok "rike" til at de alene kan skattlegges i den grad det vil være behov for. Alle vil måtte bidra, og det er ikke helt klima for det. De fleste føler nok at Noen Andre TM kan fly/bile mindre, jobbe mer, skattes hardere, miste noen sykelønnskroner, betale for å være hjemme med sine egne barn eller hoste opp litt restarbeidsevne. Jeg føler selv jeg skatter så det holder allerede, men er altså villig til å være med på en samfunnsdugnad hvis flere blir med :).
Jeg stemmer SV og er stolt av det. Jeg mener at man har plikt til å se lenger enn sin egen nesetipp, og selv om jeg egentlig er pragmatiker eller kyniker av natur, mener jeg verden blir et bedre sted med en mer rettferdig fordeling av godene. Sånn mer praktisk er jeg motstander mot prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og tror at helse, omsorg og skole fornuftigst forvaltes av det offentlige.
Jeg synes du illustrerer poenget mitt utmerket. :) Det er helt marginale forskjeller på partiene når det gjelder omfanget av velferd for de svakeste gruppene. Forskjellene ligger på hvordan man finansierer det.
Heldigvis er det ikke enorme forskjeller på velferd med de største partiene, men vi ville selvfølgelig fått et helt annet Norge mtp fordeling av goder med Rødt ved roret enn med FrP.
Å ta vare på svake grupper handler også om hvordan Norge forholder seg til flyktninger og bistand.
Jeg tror heller ikke det er en automatikk i at SVere bryr seg mer om svakere enn f.eks høyrefolk. Partiprogrammet fokuserer mer på det, ja, fordi man mener man har en modell som virker bedre. Høyre fokuserer mest på andre ting, fordi de mener at det er veien å gå for en velferdsmodell de mener er best.
Jeg tror ingen partier er slemme og hjerteløse - og jeg tror de fleste partier (ikke FrP, selv om de sier det), vil sørge for å ha en noenlunde anstendig velferdsstat. Men jeg tror at Rødt og SV bryr seg om å sørge for mindre barnefattigdom enn Høyre og FrP.
Når vi ser historisk på politiske beslutninger, så har røde partier kjempet mest for lavtlønnede og arbeidsfolks rettigheter og de blå partiene har ikke i like stor grad gjort det.
Alle vil ha et "godt samfunn", men de samfunnene vi ender opp med med ulikt styre, er "best" for ulike grupper av befolkningen. Hvorfor late som noe annet? Vel er det blitt mindre forskjeller mellom AP og Høyre nå, men om vi tar med hele spekteret av partier, er det selvfølgelig store forskjeller i hvor mye den praktiske politikken de ville ha satt i verk hadde brydd seg om ulike grupper i samfunnet.
Jeg tror ikke Tybring Gjedde bryr seg like mye om flyktninger som Moxnes. Er det noen som tror det?
Pebbles, det blir umulig å diskutere når du fremsetter en relativt generell påstand (rødt bryr seg om svakere mer enn andre og nevner H og AP), og deretter spesifiserer FrP. Også tror jeg vi bruker utrykket "bry seg" ulikt. Også syns jeg det er verdt å tenke over velferd i et langt perspektiv, det syns jeg egentlig mange av partiene kunne bli bedre på.
Jeg stemmer for øvrig som regel SV og Rødt selv, men syns argumentasjonen din støtter mer av Rines teite flåseri enn partienes sak.
Når det gjelder Gjedda håper jeg virkelig han mister plassen sin til en venstrevridd, kvinnelig politiker med innvandrerbakgrunn. Det hadde han fortjent.
Jeg er ikke så redd uttrykket "bry seg om", og jeg synes det er helt opplagt at vi alle bryr oss om ulike saker og grupper i ulik grad. Var det ikke sånn, hadde vi ikke hatt ulike politiske partier og interesseorganisasjoner.
Jeg kjenner mange som har brydd seg mer om miljø i ord og handling enn meg de senere årene. Og med det har de brydd seg mer om utsatte folk i andre deler i verden enn jeg har gjort og om fremtidens mennesker enn jeg har gjort. Skulle jeg blitt fornærmet om noen som har stemt på mer miljøvennlige partier og levd mer miljøvennlig enn meg hadde påpekt det? Skulle jeg kalt dem " følemennesker som liksom trodde de var mer opptatt av å bry seg om jorda enn meg"? Vi får ha integritet nok til å stå for egne ord og handlinger uten å beskylde andre for å være selvgode.
Enten må man stå for egne prioriteringer, jobbe for å endre eget partis program eller skifte parti. I år tror jeg at jeg kommer til å skifte parti. Jeg synes ikke AP bryr seg nok om miljø og svake grupper i eget og andre land, så jeg bytter til et parti som gjør det. Om jeg skulle finne på å stemme AP likevel, ville jeg ikke bli det minste fornærmet over om kollegaen min som stemmer Mdg hadde sagt at jeg brydde meg mindre om miljøet enn han. Det ville han jo hatt helt rett i. Det er handling som teller, ikke ord.
Bry seg om kan jo gi seg andre uttrykk enn at man snakker mest om fordelingspolitikk. Det kan like gjerne være å bry seg om at man prioriterer en politikk som man mener vil gi mer verdiskapning å fordele til de svake gruppene.
Jeg stemmer ikke Høyre men jeg forstår tankegangen.
Det gjør jeg også. De røde partiene er ikke best for f. eks gründere, og gründere trenger vi for å sikre vekst og velferd. Jeg er aldri enig med eget parti i alt. Men vi får alle bestemme oss for hva som er aller viktigst, også må vi gjerne svelge noen kameler.
Ved forrige valg vurderte jeg å stemme Høyre, for første gang. Jeg hadde tro på at Erna ville klare å stå imot og sette FrP på plass. Jeg droppet likevel å stemme Høyre, og jeg synes dessverre at Erna ikke har klart å holde FrP i ørene :sukk: Jeg synes hun har vært spesielt ullen de siste året, og hun har skuffet meg. Jeg trodde hun var mer tydelig som leder, men hun viker unna og kommer med unnskyldninger. :skuffet:
:applaus: Jeg anser meg også absolutt som en snill og raus person, jeg ønsker bare en annen måte å fordele pengene, hvor mye penger, og hvem som skal få penger på.
Jeg tror vi alle må svelge og forholde oss til den sannheten det er at ethvert parti har en politikk som vil føre til noe negativt for enkelte saker eller grupper mennesker.
Vet du, DET er kanskje noe av det viktigste skrevet. Det å innse at endringer GJØR VONDT, og at fordeler for noen, kan bety ulemper for andre. Jeg ser dette i en bitteliten skala hver dag i min jobb. Både som leder for ansatte, og også fordi jeg har en jobb som handler om å forvalte en del av utgiftene til velferdsNorge.
Som leder med ansvar for personalet mitt, kan det at jeg bruker masse tid og ressurser på _enkelt_ansatte, bety at jeg ikke har tid nok til å støtte, observere og ivareta andre. Dette er selvsagt særlig utfordrende i forhold til IA-arbeid og problemstillinger rundt sykefravær, og jeg kjenner veldig på at jeg skal både tilrettelegge og forebygge. Det er både utfordrende og vanskelig, og siden jeg jo ikke jobber i en boble, så vil det at noen KREVER så mye mer av meg enn andre, kunne føre til at resten irriterer seg. De synes jeg er for snill, fleksibel, setter for lite grenser eller krav... De er lei av å jobbe ekstra, ha uforutsigbare dager, og at fleksibiliteten i deres arbeidshverdag reduseres. Tålmodigheten vår strekker seg faktisk bare SÅ langt når vi opplever at andres behov har innflytelse på egen hverdag.
Jeg tror denne dynamikken er ganske overførbar til et samfunn, hvor vi opplever at stadig flere blir mottakere, uten å også være (eller ha vært) bidragsytere.
Når det gjelder jobben min, så er jo det medisiner, og mye handler om blåreseptordningen. En fantastisk ordning, som innebærer at vi betaler en brøkdel av det medisinene koster, det offentlige betaler resten. Barn under 16 og minstepensjonister betaler ingenting. Kravet er kroniske plager/lidelser som varer over 3 måneder. Til tross for dette, til tross for at folk går ut med bæreposer fylt av legemidler med verdier som matcher en middels bil, kan jeg allikevel oppleve å måtte stå skolerett fordi det er enkelte produkter det offentlige IKKE dekker. Det kan handle om 80 kroner. Det hyles og krangles og menes en hel masse om hva det offentlige bør bidra med, og det synes som om det ikke skal være grenser. EVER. Jeg lurer virkelig på om folk skjønner at å FORDELE betyr at ikke alle kan få alt, og at det å måtte gjøre den vanskelige øvelsen det er å sette en prislapp på liv, faktisk er helt reelt, når det kommer til medisinsk behandling.
Det viktigste for meg er uten tvil at fremtiden er forutsigbar, og at de som skal ta de viktigste avgjørelsene for landet, har baller nok til å ta beslutninger etter hjerne og kunnskap. Et fokus på at også generasjonene etter oss skal ha det bra og at vi skal lage en verden som ikke bare handler om å leve "nå". Jeg blir helt skremt av politikere som snur kappa etter vinden og ikke tør å ta avgjørelser som kan komme til å gjøre noen opprørt. Ingen liker endring, men alternativet er å stå stille.
Derfor bør man stemme Venstre. De har så absolutt en sterk sosial profil, men har fokus på at godene skal vare lenge også til framtidige generasjoner, ikke bare "alle skal få, og alle skal få mye så lenge det rekker". I tillegg har de en god miljøpolitikk, men også miljtiltak som har virkning koster oss noe i form av at det kan gjøre livet litt mindre bedagelig eller billig. Problemet er at altfor mange stemmer på "her og nå"-politikk, det er nesten så man skulle tro de ikke har barn og barnebarn, eller ser lenger enn Norges grenser.
Jeg blir helt gal av at jeg ikke klarer å bestemme meg! :gal:
Jeg har så utrolig lyst til å stemme Mdg, men jeg vil jo stemme på et sosialdemokratisk parti, men Mdg høres jo sosialdemokratiske ut i programmet ditt, men de utelukker ikke å samarbeide med Høyre etter valget og de er et ungt parti og hvordan vil de egentlig stemme i alle sakene på Stortinget?? :gaah:
SV er miljøvennlige og røde, men jeg er ikke enig i alle sakene deres. Rødt er miljøvennlige men i overkant røde. Jeg vil at AP skal gjøre et brakvalg, men det gjør vondt i flere av fanesakene mine om jeg stemmer på dem.
Jeg stemmer MDG i år for å markere at jeg synes miljøsakene burde få mye mere fokus hos de større partiene. Har vært veldig i tvil. Stemmer vanligvis Arbeiderpartiet lokalt. Er drittlei valgkampen.
Jeg syns årets valgkamp er vanskelig. Veldig vanskelig. Jeg ønsker ikke FrP i regjering, jeg syns de er skikkelig fæle, og jeg syns det er kjipt at mitt parti støtter dem. Men samtidig ser jeg at alle partier har noe ved dem, som ikke er spiselig for meg. Jeg bryr meg om miljø, men fra et gulrotsperspektiv. Jeg bryr meg om skole, og jeg ser at hvis Norge skal ha noe å leve av i fremtiden så må det faktisk lønne seg å være grunder og bedriftseier. Jeg syns det er viktig med fagforeninger - ALLE fagforeninger, ikke at en fagforening skal kunne rotte seg sammen med et parti og styre sjappa fra bakrommet.
Så da blir det Venstre, i år igjen. Sorry, Mac, men SV i posisjon er en gjeng med sofaraddiser som klør sine egne på ryggen. AP setter Partiet over borgernes ønsker og vilje. Og begge snur kappen etter vinden og herjer på i det skjulte. Jeg misliker FrP sterkt, på alle måter. Men med dem ser man i det minste hvem man har å gjøre med, de karnøfler ikke rundt på bakrommet, og gjør seg lekre for media. Jeg mislike minst like mye partier som er minst like restriktive når det kommer til innvandring, men som later som noe annet utad. Som mekker avtaler på bakrommet, og holder ting skjult og hemmelig. For det er feigt, og uærlig mot velgerne.
Og når alt kommer til alt vil jeg heller ha en mindretallsregjering, som faktisk må stå til ansvar for Stortinget, enn en flertallsregjering, som gjør Stortinget til en ubetydelig del av demokratiet, fordi alle saker er ferdigtygd og fikset på på bakrommet, før Stortinget skal ta stilling til dem.
MDG kommer ikke til å samarbeide med høyre, med mindre høyre kvitter seg med FrP. Og det har de vel sakt de ikke gjør. Et MDG over sperregrensa vil gi 8-9 mandater og de vil kunne vippe i grønn retning enten fra sak til sak, eller som del av en sosialistisk regjering. Stem MDG :hjerter:
Det føles i grunnen helt greit å bli kalt sofaraddis når det innebærer å ikke støtte en regjering med FrP. Jeg tror ikke på at markedsliberalismen trygger velferdsstaten og demokratiet, så det er ikke aktuelt for meg å stemme borgerlig i utgangspunktet.
Det er klart H kan gjøre det. V+KrF+H er førstevalget for de fleste på borgerlig side, men det er avhengig av at FrP velger å ikke felle en slik regjering. I forrige runde sa de at det var helt uaktuelt, mens de nå har sagt, som V og KrF, at hovedprioriteten er å sikre et borgerlig flertall, mens egen regjeringsdeltakelse er sekundært.
Vi kan helt klart komme i en situasjon er MdG må velge mellom å støtte en Ap+Sp-regjering og en V+H+KrF-regjering. Jeg tror aldri i livet de velger Solberg da. Det er kun spill for galleriet.
Eller ikke... Hvis man følger forhandlingene i Stortinget litt tettere enn det mannen i gata pleier å gjøre, så ser man at det forhandles på tvers av "blokker" i ganske så mange av sakene. Og det er jammen ikke så uvanlig at AP stemmer sammen med Høyre (og til og med FrP). De eneste gangene man i realiteten er låst, er hvis man sitter i regjering. Men der bestemte jo FrP seg for å endre spillereglene, så det er jammen ikke gitt det heller. Kommer MDG i regjeringsposisjon, så er situasjonen en annen. Men da må de også være villige til å drive kamelspising.
Rødt kommer jo uansett ikke inn med så mange mandater at de kan føre sin egen røde politikk, men med noen få ekstra stemmer kan de få inn noen flere enn i dag og bidra til å dra en rødgrønn regjering i riktig retning i viktige enkeltsaker:jupp:
Jeg tenkte det kom til å bli misforstått så jeg redigerte mens du quotet.
Det er ikke snakk om sammenligning, og det burde ikke være fremmed om man følger med i samfunnsdebatten at Listhaugs retorikk til tider ligger tett opp til høyreekstremisme. Da særlig med tanke på forestillingen om at det finnes en trussel mot det norske som vi må beskyttes fra. Nå sist var det til og med snakk om at vi burde se bort fra menneskerettighetene. Det er ikke noe jeg har funnet på at innvandringsdebatten har hardnet til etter ABB, så da er jeg hvertfall ikke alene på vidda.
Der er for seint for meg, jeg stemte på fredag. Jeg gruer meg skikkelig til valgvaka her i huset, Helten er leder i et av kommunepartiene, så alle er invitert.
Så til velferdstaten: Nei, jeg tror ikke alle partier vil vi skal ha en offentlighet som tar vare på de svake og de som faller utenfor i kort eller lang periode, med eller uten egenskyld. FrP har vel eksplisitt sagt at de vil ha minst mulig velferd. Jeg stoler ikke på Høyre med Erna som lar statsrådene sine ture i vei med uttalelser på tvers av regjeringens egen politikk, for ikke å snakke om at FrP får stemme mot sin egen regjering i Stortinget. Bærekraftig velferd tror jeg Ap står for. De har gjort noen grep både i forrige regjering og i denne stortingsperioden. Det er flyktninger, asylsøkere og miljø som gjør at min stemme går hakket til venstre denne gangen.
Det handler vel mer om GRADEN AV velferd, og hvordan alt sammen skal finansieres. Altså finansieres f.eks i 2030, når våre barn er småbarnsforeldre. Jeg tror faktisk fullt og helt at alle politiske parti ønsker en god velferdsstat, det de ikke er helt enige om er hvordan fordelingen skal være og hvem som skal betale for hva.
Jeg kjenner jeg er veldig spent på valgdeltagelsen ved dette valget. Jeg er redd for at mange velger å ikke stemme fordi de er usikkre/ikke føler de har oversikt/er oppgitt/ikke enig med noen/ikke liker vennene deres osv.
Det er jeg også, og med tanke på at vi har et demokrati her i landet, som andre nasjoner bare kan drømme om - er det en skam at ikke alle kommer seg til valgurnene. Folk dør for retten til å velge ledelse i andre land, og her er folk mer opptatt av om butikkene selger ØL på valgdagen :mad:
Jeg tror også det. Jeg er likevel spent på hva det vil gjøre med mdg om de havner i en posisjon hvor de må ta side.
De er sannelig en merkelig sammensatt gjeng.
For det første så skriver jeg "FrP har vel eksplisitt sagt at de vil ha minst mulig velferd." Det er altså ikke noe jeg har lest og kan vise til kilde på, men noe FrP-sambygdinger har sagt til meg. Jeg er kanskje naiv når jeg tar dem på deres ord. Jeg kunne godt også ha skrevet at jeg mente offentlig velferd, siden det oftest er det mine bekjente snakker om.
Det er en viss forskjell på hva som står i programmet og hva som sies på "bygda". SV som parti mener selvsagt heller ikke
alt som lokale velgere på Grünerløkka snakker om.
Joda, det har du rett i. Bare at de FrP-sambygdingene jeg snakker om er lokale politikere og ikke bare velgere. Jeg antar utfra meg selv som tidligere aktiv lokalpolitiker, at politikere forholder seg til programmet de er valgt på. Det er kanskje naivt av meg å tro det også om andre.
Nei, jeg regner jo med at aktive lokalpolitikere (altså synlig aktive, ikke bare innom for en kaffekopp i valgboden) - sier at partiet de støtter står for ting som er tilfelle. En påstand som ovenstående, hadde jeg nok tenkt var i overkant tabloid og pussig, for å si det sånn. Og ikke akkurat noe innsalgspunkt i Norge ala 2017 ;)
Sier du at kommunepolitikere som er valgt til å styre i din kommune, offentlig har gått ut og sagt at partiet de tilhører ER MOT VELFERD?
Nei, jeg sier ikke at de har gått ut offentlig, jeg sier at et par har sagt det til meg. Jeg har oppfattet det som offentlig, men jeg vet ikke om de to har gjort det også. FrP har stemt mot sin egen regjering i Stortinget, så hvorfor ikke snakke mot egen politikk lokalt. Jeg blir ikke klok på det partiet (og må innrømme at mitt syn på FrP er veldig påvirket av at jeg som ung kommunepolitiker satt ved siden av Oddbjørn Jonstad i møte etter møte etter møte i flere år. Jeg vet at han ble ekskludert, men det tok j*vla mange år (slettet forklaring).
Det ble SV. Føles helt riktig, selv om det var rart å ikke ta AP-lista for første gang i et stortingsvalg.
Dere som skrivet at alle norske partier ønsker en velferdsstat har helt rett i det. Men en velferdsstat kan utformes på ulike måte og hvor mye velferd til hvilke grupper, vil selvfølgelig være ulikt fra parti til parti.
Det fnyses av at FRP er de som ønsker minst velferd, men det er det i beste fall kunnskapsløst å fnyse av. FrP er det motsatte av et sosialdemokratisk parti, de er et liberalistisk parti som vil ha lave skatter og avgifter. En kan ikke stemme på et parti som vil ha lave skatter og avgifter og samtidig tro at staten skal by på like solide velferdsytelser som under styre av sosialdemokratiske partier som ønsker høye skatter og avgifter. FrP snakker som om de var et sosialdemokratisk parti, og de lover lave skatter og super velferd i samme åndedrag. Det synes jeg er uredelig.
Jeg tror vi får det aller beste samfunnet ved å betale inn nok skatt til å ta vare på alle som trenger velferdsytelser. Også håper jeg på riktig mange stemmer til Rødt, SV og Mdg så vi får ordentlig fokus på miljø.
Men det har vel ingen sagt heller, Pebbles? Jeg himlet over et utsagn om at FrP liksom vil ha minst mulig velferd, og det er selvsagt vås. Det er ganske få elementer i den grunnleggende velferdsmodellen FrP ønsker å fjerne. At ikke regnestykkene deres går rundt når de lager et budsjett alene, er nå så sin sak, men det er jo en bragd de deler med alle partier vest for Ap eller øst for H, og noen i midten med.
FrP har hatt finansminister i 4 år helt uten å ha rasert velferdsstaten på noen som helst måte.
FrP har finansministeren i en mindretallsregjering og kan selvsagt ikke rasere velferdstaten alene, Candy. Du må gjerne himle over mitt utsagn om FrP og minst mulig velferd. Jeg har forklart og presisert du kan slutte med himlinga di nå. Det er ikke min feil at lokale FrPere uttaler seg som om det skulle være åpen og godkjent FrP-politikk. Min feil er at jeg trodde dem på det.
FrP kan selvfølgelig ikke rasere velferden når de ikke styrer alene!
"FrP har en liberalistisk opprinnelse og ble etablert på 1970-tallet til kamp mot høye «skatter, avgifter og offentlige inngrep». I Fremskrittspartiets program omtaler partiet seg selv som et «liberalistisk folkeparti»." (civita.no) Dette er utgangspunktet til FrP, og de har forandret seg mye fra starten, men omtaler seg som et liberalistisk parti i partiprogrammet, selv om de høres rødere ut enn Rødt når de snakker om velferdsgodene vi alle skal få om de kommer til makten.
Med lave skatter, avgifter og lite offentlig inngrep blir det et helt annet samfunn enn høye skatter og avgifter og offentlige inngrep.
.jpg)
