Greit nok, men da bør man holde seg unna diskusjonene, det er jo ikke så fruktbart å ikke egentlig orke å prate om det i en diskusjon. For min del er det mye jeg ønsker å høre bakgrunnen for og det er det ofte muslimene selv som kan forklare. Og det er jo store forskjeller blant muslimer, så fint å høre fra ulike representanter. Jeg er oppriktig nysgjerrig hva andre mener om ulike spørsmål der refleksjon over religiøse standpunkt er viktig. Det gjelder mange religioner, ikke bare islam. Men jeg opplever islam som en religion som griper veldig inn i folks liv så har nok en del flere spørsmål her.
Syns du det er like viktig for ikke-muslimer? At jeg forklarer hvorfor jeg har valgt gudbrandsdals festdrakt og ikke går med kjole? At naboen min forklarer hvorfor hun går med kors rundt halsen uavhengig om det er på grunn av mote eller religion? Hva med om jeg som ungjente hadde palestinaskjerf fordi det var sinna og stilig,skulle vel også ha forklart det. Lurer på om stiller like store krav til alle sin bevissthet rundt markører, religiøse eller motemessige, og at alle deltar i diskusjoner og forklarer tanker og avgjørelser bak det.
Jeg har prøvd og prøvd, mange ganger, både i mer seriøse fora, og til og med i kommentarfeltet. Kommentarfeltet om en artikkel om meg ble faktisk stengt av avisen (BA) på grunn av grove kommentarer og trusler. Kunne ikke delta selv da jeg ikke abonnerer på BA hehe.
Jeg gidder ikke bli idiotforklart, kalt stygge ting som går på meg, som person og mitt utseende, rakket ned på og sett ned på. Jeg er lei. Håper noen andre tar kampen liksom, men jeg må beskytte meg selv og min familie, og ønsker ikke mer trusler.
Flyr du rundt med bunaden din hver dag? Forøvrig stiller jeg det spørsmålet støtt og stadig til bunadsfolk når det faller seg naturlig. Dette blir søkte, konstruerte spørsmålsstillinger. Religion som krever religiøse markører i dagliglivet som det oppstår offentlig debatt rundt, religiøse påbud som krever tilpasning i jobb og samfunnet forøvrig krever en helt annen debatt enn et palestinaskjerf her og et kors der.
Her inne er det jo stort sett akademia, og da melder jeg personlig meg litt ut, da jeg hverken behersker akademisk skriving, eller har argumenter som "dere" (med dere mener jeg akademikere, og ikke nødvendigvis deg hehe) kjøper. Fordi for meg, som ett troende menneske, holder det fint med "Gud sier at....". Så enkel er jeg. Selv om jeg er utdannet regnskapsfører altså.
Trenger ikke tenke noe over det, jeg. Holder at Gud har bedt kvinner om å dekke håret, samt bedt menn om å senke blikket, og bedt menn om å kle seg anstendig, ikke trange bukser, ikke korte t-skjorter, menn kan ikke vise seg fram heller, men trenger ikke dekke like mye, da, det vet vi jo alle. Reglene kommer kanskje fra en tid hvor menn jobbet ute, og kvinnene ikke jobbet fult så mye utendørs, og menn sto i sola osv, men for meg, handler hijab om mitt personlige forhold til Gud, og ikke så mye om hva andre mennesker gjør.
Jeg skal presisere mitt eget innlegg. Koranen sier at kvinner skal kle seg med modesty, altså med beskjedenhet. Den sier ikke at man SKAL gå med hijab. Noen tolker det som at man bør gå med hijab, andre ikke. Men som en CNN artikkel sier: Some Muslims take the Quran's advice as a command for women to wear the hijab, while others disagree, she says.
"The Quran is very ambiguous about whether you have to wear the veil or not," Shirazi says.
The hijab, however, actually predates Islam, Shirazi explains. The first known reference to veiling (Shirazi uses the term hijab and veil interchangeably) was made in an Assyrian legal text in the 13th century B.C., Shirazi says.
Akkurat i Norge så føler jeg at majoriteten av kristne ikke utøver det slik at det har stor inngripen utad i det offentlige rom. Generelt ønsker jeg at vi ikke behøver å forholde oss til religion i det offentlige liv, i politikk osv.
Det er svært få situasjoner der et hodeplagg krever tilpasning i jobb og samfunnet for øvrig, er det ikke? De aller fleste arbeidsplasser som krever uniform har jo dette plagget som en del av sin standardverktøykasse. Det er i forbindelse med politi og forsvar som jeg kan komme på at det kan være problematisk, ellers er det svært få situasjoner hijab oppfattes som et påbud som krever tilpasning. Jeg kan forstå at de som går med hijab ikke har lyst til å være klare for å ta en diskusojn for å forklare eller forsvare sitt valg hele dagen.
Nja. Har til gode å se de som står fram og sier de krever at barna sine går tildekket, at datteren ikke får lov å delta i idrett, at datteren ikke får fly ute med jevnaldrende mens broren får lov osv.
Nå pratet jeg om religiøse påbud som f.eks bønner til fastsatte tider, faste, full tildekking, ikke røre svin, alkohol, dugnad som oppfattes som pengespill, jobb som innebærer kontakt med menn, hunder osv.
Har du samme eksempler der kristne fra den norske kirken har samme type påbud som følger de inn i det offentlige rom?
Ah, så du diskutere ikke hijab altså. Vel, det var det jeg diskuterte. Og de eksemplene du kommer med får meg til å spørre hva du jobber med siden du har opplevelser der religiøse påbud har vært et hinder for yrkesutøvelse.
Du siterte meg på et innlegg der jeg ikke pratet om kun hijab, det kom ganske klart fram. Som alle andre diskusjoner her må man vel egentlig ikke holde seg strengt til temaet, jeg føler vel at tildekking henger godt sammen andre religiøse problemstillinger spesifikt innenfor islam. Jobben min har ingenting med dette å gjøre.
Igjen, segregering er ikke det samme som diskriminering. Men det er heller ikke slik at jeg synes at ting er greit selv om jeg ikke definerer det som diskriminering.
Nei, men vil ikke si det er spesielt positivt ladet det heller.
Def: Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering.
Ordet segregering er særlig blitt brukt om forsøk i visse land på å opprettholde sosiale skiller mellom befolkningsgrupper etter etniske skillelinjer: Det kan være i form av restriksjoner på hvem man får lov å gifte seg med, hvilke skoler man kan gå på og lignende.
Apartheid i Sør-Afrika er et eksempel på segregering.
Nettopp derfor sa jeg at det ikke trenger å være greit selv om det ikke defineres som diskriminering. Jeg synes stort sett ikke at segregering er greit.
Jeg følte for å forklare hvorfor jeg ikke mener at kjønnsdelt svømmeundervisning er diskriminerende, siden du ble så sjokka over det. Du trodde tydeligvis det betydde at jeg synes det er helt ok (til tross for at jeg skrev det motsatte). Kjønnsdelt svømming er segregering, og jeg er absolutt motstander av en slik ordning.
Er det virkelig ingen som tror at hijaben symboliserer noe mer i 2017? F.eks. at den brukes for å fremme islam og har en politisk symbolverdi?
Hva med f.eks iranske kvinner som ikke bar hijab før de ble påtvunget den ifm. revolusjonen? Hijaben blir sett på som et symbol på motstanden mot vestlig kultur.
Selv bor jeg i en bydel med høy andel innvandrere. Her har det vært en eksplosjon i bruk av hijab de siste 10 årene, og mitt inntrykk er at de fleste muslimske damer nå bærer det. Mulig det er frivillig, men hvorfor bruker plutselig "alle" det? Dessverre stadig flere småjenter også. Det er utvilsomt et sosialt press innad i muslimske miljøer.
Så er det bra at muslimske kvinner selv deltar i debatten, både fordi deres stemme er viktig og for at vi kan få et bedre innblikk i problemstillingen. Selv har jeg faktisk vært så "frekk" å spørre flere hvorfor de bærer hijab. Det har gjerne kommet naturlig i en samtale, og jeg har forklart høflig at jeg ønsker å høre deres versjon. Svarene har stort sett vært de samme (voksne) - de bruker hijab pga. sin tro og sitt forhold til Gud. Det er en hyllest til Allah, hijaben gjør dem mer ærbar (ergo er ikke vi som bruker hijab ærbare?). Så har jeg også spurt barn når det har falt seg naturlig (jenter fra Somalia). De sa at de kommer til å havne i helvete dersom de ikke skjuler håret. Det er helt tragisk, og gjør at jeg støtter hijabforbud i skolen.
Selvsagt gjør den det. Er det ikke slik med alle religiøse symboler da? Det brukes for å vise hvilken religion man bekjenner seg til, vise at man føyer seg inn under de reglene man er pålagt i henhold til sin religion, at man er sømmelig (og indirekte bedre enn de som ikke er sømmelige, eller de som er fortapt), og for å vise hvilken gruppe man hører til. Og skal man ha religionsfrihet og ytringsfrihet så er vel dette en del av pakka, da kan man ikke kreve at folk skal holde religionen sin for seg selv.
Det er vel ingen som tror folk har på seg hijab fordi de fryser på ørene.
Men er det ikke et tankekors at så mange plutselig velger å bære hijab nå her i Norge og vesten, når det ikke har vært vanlig til og med i muslimske land?
Jo. Det er en konsekvens av den økende polariseringen. Og jeg tror ikke det blir bedre av at vestlige muslimskeptikere skal forklare hijabbrukerne at de egentlig er undertrykt, de bare forstår det ikke selv. Eller at de sidestiller hijab med IS-flagg.
Hvis det bare er antallet hijaber som har økt så er det jo ikke noe problem. Men en offentlig diskusjon som hele tiden befester et skille mellom oss og dem kan ha mer alvorlige konsekvenser enn at flere bruker er fremmedartet hodeplagg. Og det er det jeg er bekymret for.
Jeg tenker at økende hijab-bruk- for det er det, definitivt- er et tegn på at mange muslimer ikke nødvendigvis er så veldig interessert i å bli integrert. Det både bekymrer og irriterer meg. Jeg synes vi bruker veldig mye tid og ressurser på en innvandrergruppe. De fleste andre som har kommet til Norge de siste 50 årene har ikke vært så opptatt av markere stor avstand til landet de flytter til. For all del, jeg skjønner at det er trygt og godt å ta med seg noe av det gamle når man flytter til noe nytt og fremmed, men jeg blir :skeptisk: når man føler trangen til å gå så høyt ut med å markere forskjellen på "oss" og "dere".
"Gud sier at..." kan være et tilstrekkelig argument på personlig nivå, men det betyr ikke at det personlige valget ikke har betydning på samfunnsnivå. "Gud sier at..." har blitt brukt til å hold kvinner nede i kirkesamfunn, men gjennom dialog og motstand har dette blitt endret. "Gud sier at..." har blitt brukt til å nekte homofile å leve i samliv velsignet av kirken. Heldigvis vant den kampen fram også. Reglene kommer fra en annen tid, som du skriver. I et sekularisert samfunn i 2017 synes jeg det er umulig å akseptere "Gud sier at..." som argument for at kvinner skal tildekkes mer enn menn, eller at menn skal senke blikket. Dette er et syn på kvinner og menn som må bekjempes og ikke forsvares, på lik linje med andre uheldige samfunnsstrukturer som hemmer likestilling og likeverd. Hvis ikke tror jeg vi aksepterer at det er et "vi" og "dem". Og vi overlater diskusjonen til brungrumset som snakker om snikislamifisering og annet tull.
Jeg mener prinsipielt at kravet om at kvinner skal tildekke kroppen er diskriminerende. Det er ikke noe jeg mener at hver og en skal forsvare eller forklare, bare fordi de bruker hijab, men i et mer overordnet perspektiv synes jeg det er problematisk. Det er sammensatte og ulike grunner til at kvinner bruker hijab, det går ikke an å si "det er tvang", "det er ekstremisme", "det er undertrykkelse", "det er protest", "det er sosial kontroll" osv. og finne det ene svaret. Likevel, uansett personlige grunner til å bære hijab, så mener jeg at forventningene, og av og til kravene, om at kvinner skal kle seg på en annen måte enn menn er noe som er verdt å reagere på.
Det ER stor forskjell på friheten muslimske jenter og gutter har, og her er det kanskje ikke hijaben som er det største problemet, men den er en del av den pakka. Alle som jobber i skolen vet at muslimske gutter har et handlingsrom mange jenter ikke har, det går det ikke an å diskutere seg bort fra.
På Foreldreportalen? Det hadde jeg aldri trodd. :fnise:
Jeg har muslimske venninner som ikke bruker hijab, de sier at de ikke finner belegg for å dekke til håret i koranen og ikke er det tradisjon heller der de kommer fra. I hvert fall en av dem mener økende hijabbruk, særlig blant barn, er problematisk, hun sa noe slikt som "Det er å frata barna integritet og menn ansvar for egne handlinger". Jeg syns det var et interessant perspektiv det også.
Og så blir jeg helt :gal: av politikernes vilje og evne til å ta tak i problematikken og stille krav der det bør stilles krav. Listhaug har et poeng når hun, satt på spissen, selvsagt, beskylder Hareide og andre for "Imamsleiking", men framstår jo ikke akkurat som en lysende stjerne på integreringshimmelen selv når hun sier ting som: "Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt.» Hvorfor i alle dager nevnes disse tingene i samme setning, om det ikke er for å prøve å vise at "alt muslimer gjør er rart og galt"- ikke akkurat 10 poeng til "integreringsministeren vår". For det er virkelig ikke et problem at noen (muslim, ateist eller kristen) velger å ikke spise enkelte matvarer eller ikke drikke alkhol, men det er et problem at man velger å dekke seg til på ulike måter.
Hijabbruk har et stort politisk element, ja. Jeg var i Bosnia i fjor, og der brukte "ingen" hijab for 15-20 år siden. Nå er det relativt utbredt, og man ser også det tidligere totalt fremmede plagget niqab. Det har kommet samtidig med en massiv kampanje fra arabiske land for å bygge moskeer og koranskoler, og det oppfattes IKKE positivt av de bosniske muslimene jeg møtte, som var opptatt av fredsarbeid, dialog og å hele sårene fra borgerkrigen. De mente det var polariserende og et skrekkelig sidespor.
Det øker oss-dem-polariseringen, og det er kanskje vel så problematiske som sømmelighetskravet det kommuniserer.
A&A og Nabbe: Jeg forstår utrolig godt at dere har begrenset kapasitet og ønske om å gå inn i disse diskusjonene, når erfaringene deres er som de er. Det dere møter både "på gata" og i kommentarfelt er helt hinsides og TOTALT uakseptabelt! Takk for at dere likevel orker og gidder å dele deres erfaringer og tanker med oss, selv om vi ikke alle er enige.
Tenk om noen skulle stilt meg til veggs på gata og brølt til meg at jeg var undertrykket og burde skamme meg fordi jeg hadde tatt mannens etternavn!
Her er det vel jeg er også. Det er ikke et problem på individnivå, på samme måte som hvis én kvinne vil jobbe deltid for å være mer sammen med ungene, mens det ER et potensielt problem på samfunnsnivå. Rent personlig ønsker jeg meg også færre religiøse markører i samfunnet, ikke flere, men det er bare et privat hjertesukk.
Jeg hørte for øvrig en interessant diskusjon på Dax18, der whatshisname fra SV gikk ganske langt i at venstresiden taper innvandringsdebatten, fordi de bare responderer reaktivt på høyresidens utspill - og at det burde være en selvsagt sak at venstresiden våget å fronte det problematiske med et religiøst kjønnsspesifikt plagg. Han mente at det var venstresiden som brant BH-er og kjempet mot religiøse dogmer, og at de nå sviktet sine idealer for ikke å være politisk ukorrekte.
Han fikk mye motbør, for å si det sånn. :knegg: Men det var en ganske morsom debatt, i det minste.
Jeg er enig i at det er bekymringsfullt der hijaben blir brukt nettopp for å markere avstand til ikkemuslimer og vestlige verdier. Det er bekymringsfullt uansett med dette sterke behovet for fremmedgjøring, for å markere avstand mellom "oss" og "dem", på begge sider. Problemet med hijab er jo at årsaken til bruken er så mangfoldig, som mange har påpekt, og mye avhenger av hvilket miljø, kultur og land man kommer fra. Det er ikke slik at hijab eller ikke hijab er et mål på hvor godt integrert man er. Det er fullt mulig å være godt integrert i det norske samfunnet selv om man bruker hijab, siden mange (de fleste vil jeg gjette) bruker det av helt andre grunner enn å markere avstand. Og det motsatte er absolutt også mulig.
Det finnes for eksempel ganske mange vietnamesere her i landet også, som har bodd her i mange år, som ikke snakker noe særlig norsk, ikke omgås noen nordmenn, handler bare i vietnamesiske butikker, går til vietnamesiske frisører etc, som lever i et svært lukket miljø og som ikke er det spor opptatt av integrering. Men de har ikke noen ytre tegn som gjør det like tydelig, og da bekymrer det oss ikke så veldig.
Derfor er det litt risikabelt å se seg blind på akkurat dette ene, og fort gjort å ilegge folk med hijab holdninger de slett ikke har. Nettopp fordi hijaben er så synlig, og fordi det finnes de som misbruker den for å fronte ekstremisme, på samme måte som nasjonalister bruker flagget.
Jeg er helt enig i dette. Og det er litt av grunnen til at jeg valgte å stemme Venstre til tross for at jeg visste at det betydde fortsettelse med Listhaug. Siden jeg bryr meg mer om politikk en retorikk (og ja, jeg synes også deler av retorikken til Listhaug er beyond forferdelig) vil jeg virkelig ikke ha en innvandringsminister fra SV.
(Hvis det var snakk om kristine innvandrere, hadde de sikkert stått mer på krava. :gruble: )
Fordi jeg er tradisjonell og ganske fastlåst i gamle kjønnsroller, tror jeg, rett og slett. :flau: Skal også tilstå at jeg hadde tenkt adskillig mindre gjennom dette for 17 år siden enn i dag. Jeg SYNS det er koselig at alle i familien har samme navn, da, og å få mannen til å skifte hadde krevd adskillig mer trumfing gjennom fra min side enn jeg var komfortabel med. Jeg tror det er litt opplest og vedtatt blant folk vi kjenner at jeg er den mest "bestemte" i forholdet, og om han hadde byttet navn i tillegg så hadde det nærmest blitt et tøffelstempel, tror jeg... (Ikke alment! Men for ham hadde det nok blitt det). Jeg er usikker på hva jeg hadde gjort i dag, jeg hadde nok landet på en mellomnavnsløsning.
Ok, takk for svar :) Det er jo litt morsomt at vi fortsatt holder på med dette "ta mannens etternavn" i 2017, mens vi samtidig mener at likestilling er noe av det viktigste å kjempe for. Dette er en sånn typisk tradisjonell greie, som vi ikke ser på som problematisk, og derfor heller ikke putter i kjønnsrolleboksen. Men den ER jo det.
Kanskje er det like naturlig for en kvinne å ta på seg hijab hver morgen, som det er for norske damer å plutselig "tilhøre" mannen sin på papiret.
Ja, det er egentlig et ganske godt eksempel på "personlig valg som blir noe mer på samfunnsnivå", og siden jeg har "syndet" selv, så brukte jeg det. :)
Jeg syns hijab er MER problematisk, da, må jeg si, fordi jeg syns sømmelighetskravet den symboliserer er ganske påtrengende, ja, problematisk.
Jeg tror ikke at økende hijab bruk er tegn på at muslimer ikke vil integrere seg. Det har nok mer sammenheng med at folk forstår sin religion bedre nå en før. Man trenger ikke å gå på koranskole for å lære om Islam når alt er tigjengelig over alt. Den muslimske befolkningen øker både av de som er født muslimer, og de som konverterer til Islam. Og det er mer muslimer i vestlige land nå enn tidligere. Man kan ikke bare begrunne det med at muslimer ønsker å markere avstand til ikke muslimer, og derfor øker hijab bruken.
Jeg er ikke uenig, på ingen måte - og signalene om sømmelighetskrav er selvsagt mer problematiske med en hijab enn et etternavn, men jeg ser jo inne i mellom også at jeg selv tråkker rett i kjønnsrollefella selv. Gang på gang.
Dette synes jeg er et problematisk utsagn. Det innebærer jo at du mener at de som ikke bærer hijab ikke forstå sin religion i tilstrekkelig grad/godt nok. Mener du at kvinner må bære hijab for å kunne være en god muslim? I så fall går du jo langt ut over personlige valg, og legger normer over på andre muslimer.
Nei, ikke i det hele tatt. Det har jeg heller ikke sagt, og du kan ikke tilegne meg meninger jeg ikke har sagt. Du burde spørre i stedet for å anta. Å mene at man er bedre enn noen andre er en stor synd i Islam. Det jeg mente er nettopp det som står der. Ta for eksempel Somaliere som er den gruppen jeg tilhører. Før så hadde ikke alle tilgang på å lære religionen like godt som man har idag. Man gikk på koranskole, lærte seg å be og veldig grunnleggende basic ting. Vårt morsmål er ikke arabisk, så det var en ting å kunne lese det, men kun de som kunne arabisk kunne forstå innholdet i koranen og hadith. Etter hvert kom det kasetter med oversettelser på somali setning for setning. Så kom bøker der Koranen sto på den ene siden og oversettelsen på den andre siden setning for setning. Så kom leksjoner som man kunne ta tema for tema. Så internett med all dets muligheter osv. Jeg tror og vet, fordi jeg har hørt fra andre at det er det som er grunnen til at de har begynt å be, dekke seg til med hijab, begynne å fast osv.
Til dags dato har jeg ennå ikke hørt et skikkelig godt argument som forklarer hvorfor kun kvinner skal bruke av hijab. Jada, mange bærer den frivillig, men hvorfor velger stadig flere å gjøre det? Hvorfor er det så viktig å bære hijab i 2017 når det tidligere ikke har vært tradisjon for det? Har noe endret seg i koranen? Jeg klarer rett og slett ikke å tolke dette på noe annen måte enn (og tro meg, jeg har forsøkt):
Hijab er et politisk statement. Islam er eneste rette tro og hijab markerer et skille på oss og dem.
Kvinnen er ansvarlig for menns handlinger. Man er kun dydig og ærbar hvis man dekker seg til.
Så noen spørsmål jeg heller aldri får et godt svar på: Hvis Gud er så kjærlig og god, hvorfor kan ikke kvinner og menn følge de samme regler? Hvorfor må kvinner dekke til hår og hud, men ikke menn? Hvorfor er man ikke dydig hvis man ikke gjør det? Hvorfor elsker ikke Gud ALLE uansett kjønn og seksuelle legning? Og hvorfor er det så viktig for mange muslimske kvinner å vise sin tro ved å bruke hijab? For meg er tro en privatsak som bør praktiseres hjemme, ikke ute i samfunnet. Er det ikke rimelig naivt å følge hva som står i en gammel bok så slavisk?
Til slutt - min erfaring er at liberale muslimer ikke går i hijab og er bedre integrert De jentene som f.eks. går i hijab på skolen deltar lite på skolearrangementer og på fritidsaktiviterer. Det er synd, og legger føringer for barn og deres muligheter i Norge. Jeg vil påstå at in the end så er det dette som skaper ekstremister.
Vi kan vel konkludere en gang for alle at religion ikke er fundamentert på logikk, og at en del av de spørsmålene der er umulig å besvare. :knegg:
Det står forresten også i Bibelen at kvinner skal dekke hodet i respekt for Gud når de "ber eller taler profetisk", mens menn skal vise respekt ved å være barhodet. At kvinner skal ha langt hår, mens dette er en skam for mannen. Tror det var Paulus. :gruble: Han sier at ektefeller ikke skal nekte hverandre sex (hvordan det nå var formulert), fordi det øker faren for utroskap. I det hele tatt en god del regler om det ene og det andre. Det er jo mye i disse gamle skriftene som ikke gir mening i dag, men som enkelte grupper fortsetter å følge. For oss som ikke er religiøse henger det ikke helt på greip, men jeg har heller ingen ambisjoner om å forstå det. Jeg tar bare innover meg at vi har som mål å ha religionsfrihet i landet, og at dette også er en menneskerettighet, og da tenker jeg at folk må få lov til å vise sin tro på den måten det passer dem. Men det var mye enklere med religionsfrihet den tida vi bare hadde en religion å forholde oss til.
At samfunnet vårt har blitt mer sekulært betyr ikke at det ikke finnes religiøse folk her, eller at andelen religiøse ikke kan øke. Slike ting går vel trolig i bølger. Enkelte mekanismer gjør at folk plutselig får sterkere behov for å knytte seg til noe som er større enn seg selv, eller får behov for en mer åndelig dimensjon. Enten det er alternative retninger i new wave-kategorien, som var hipt på åttitallet, eller de mer tradisjonelle religionene, enten den man er oppvokst i, eller shopping i andre kulturers religioner. Vi kan jo mene at det burde være utgått på dato i vårt samfunn, og at religion bør praktiseres i det skulte, men jeg tror neppe du får med deg befolkningen, FN og menneskerettsdomstolen på den tanken. Det vi kan jobbe med, derimot, er å få slutt på diskriminering og undertrykking i religionens navn.
Selvfølgelig skal det være religionsfrihet i Norge, men for meg handler det om vårt felles rom i offentligheten. Hva slags samfunn skal vi ha? Jeg mener som sagt at religion er en privatsak. Tro hva du vil, men gjør det hjemme. Ikke forvent at samfunnet skal tilrettelegge for din tro i skole og arbeidsliv. Jeg ønsker et raust og inkluderende samfunn hvor vi er like mye verdt uansett. Åpenhet. Derfor misliker jeg utviklingen, hvor stadig flere rundt meg ser grunn til å bære hijab og ellers kreve særlig tilrettelegging pga. religion. Jeg liker ikke å møte kvinner i niqab, det hører rett og slett ikke hjemme i et demokratisk samfunn som baserer seg på tillitt og åpenhet. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor vi skal ha så stor aksept for et klesplagg som baserer seg på tro og som kun gjelder ett kjønn.
Og jada, jeg er klar over hva som også står i bibelen, men ser likevel ikke sammenhengen. Jeg opplever i svært liten grad at kristne kvinner kler seg på en spesiell måte. I Oslo har vi til og med fått en ny kvinnelig biskop, og hun dekker heldigvis ikke til håret, og kan både håndhilse på fremmede men og ønske homofile velkommen til kirken. Det kalles utvikling.
Jeg ser ikke så mye av disse kravene om særlig tilrettelegging andre steder enn i overskriftene. Har ungene på skole og i barnehage i Oslo Sør (til jeg dør!), jobber i et svært multikulturelt firma, er i sentrum og Oslo øst hver eneste dag, og har enda ikke opplevd at en muslimsk mann ikke har håndhilst på meg hverken i jobb- eller foreldremøtesammenheng, for eksempel. Har heller ikke opplevd noen krav om tilrettelegging ifht ramadan (selv om våre arbeidstider er midt i nedslagssonen), eller noe annet ubehag.
Så jeg lurer på hvor man oppholder seg hvor man føler at dette er så inngripende i ens egen hverdag, da.
(Det jeg derimot opplever, før jeg blir sett på som blind og naiv, er at det er problematisk med tenåringene som ikke har for eksempel begge foreldre ute i jobb, eller som ikke har vært i for eksempel barnehage, men har vokst opp uten noe hverdagsintegrering, der er det en del som smeller på ungdomsskolen, når klassene blandes og det blir mer variasjon i etnisistet og oppvekst og religion, og DET er utvilsomt utfordrende for de som blir utsatt for det. Desto større grunn til å ha gratis kjernetid i barnehager (genial integrering), fokus på å få kvinner i arbeid eller i det minste inn i sosiale settinger utenfor hjemmet, og et bedre ungdomstilbud i de mest utsatte bydelene.)
Dette er slik jeg også opplever det. Det nærmeste jeg har kommet tilrettelegging i min hverdag er svinefrie pølser i barnebursdag. :knegg: Og det lever jeg godt med.
Jeg ser mange problemer med kjønnsdiskriminering og manglende integrering hos muslimer (og buddhister, for den saks skyld) altså, men det er lite som har noen påvirkning på min egen og mine barns hverdag og handlefrihet.
...mens i den delen av kristendom jeg har med å gjøre til vanlig, er ikke homofili akseptert, kvinner kan ikke lede en forsamling uten å dekke til håret, og en kvinne skal ikke være alene med en annen mann hvis de ikke er gift, onani blir sett på som synd, og hvis noen i menigheten er utro blir de "offentlig refset" på et menighetsmøte.
Jeg tror man skal være forsiktig med å tenke at islam er ALT det gærne man stadig hører om, det er like mange forskjellige former av konservatisme/bokstavtrohet/manglende grep om dagens samfunn der, som i kristendom.
Jeg bor i Oslo nord/øst, og selv om mye fungerer og det også er mange som er godt integrerte, så synes jeg utviklingen er slående, og den har utviklet seg i takt med f.eks. antall kvinner i hijab. Tidligere kunne jeg f.eks. servere kyllingpølser i bursdagen til storesøster. Det kan jeg ikke i lillesøsters bursdagsselskaper. Jentene der kan kun spise kjøtt hvis det er halalslaktet, men foreldrene er merkelig nok ikke like opptatt av å tilrettelegge for min datters allergi. Nå som de har blitt tenåringer ser jeg at jentenes frihet reduseres. Mange blir f.eks. hentet tidlig på skolefester eller kommer ikke i det hele tatt. Svært få jenter deltar på fritidsaktiviteter, mens flere gutter synes å få lov. Få innvandrerforeldre melder seg til arrangementskomitéer og annet hvor det forventes at foreldre bidrar. Jeg er spent på om visse arrangementer snart lar seg gjennomføre. Mitt inntrykk er at det er stor forskjell på muslimer og andre innvandrere. Mitt inntrykk er at de som er svært religiøse deltar i mindre grad enn de som er liberale.
Poenget mitt er vel at det er viktig med balanse og et blandet miljø. Når trenden er at stadig flere ressurssvake samles i ett område, så går det utover integrering og bomiljø. Jeg mener religion tar altfor stor plass og at det gjenspeiler seg i holdninger, instilling og deltakelse i nærmiljøet.
De er svært små grupper i Norge som praktiserer kristendom på den måten, men muslimer fra svært konservative land er det vi tar inn mest av blant innvandrere. Derfor er også bekymringen størst i forhold til hvilken innvirkning det har på samfunnet.
Jeg er ikke så ofte i Rinkeby, jeg mener Oslo, (to soon? :knegg: ) men da jeg var der i sommer på Norway cup, var det åpenbart at andelen tildekkede mennesker, i mangel av et bedre ord, er betydelig større enn i Bergen, og da tar jeg høyde for forskjellen i innbyggertall.
Svært små grupper, som neste år skal arrangere samlinger hvor det er nærmere tyve tusen til stede i Oslo. Og det er bare en av disse gjengene.
Problemet er nettopp det da, at du skjærer alle muslimer over samme kam (hehe), og det er jo nettopp det som polariserer. Det tar ikke så mye lenger tid å skrive at man er bekymret for integreringen ifht de fra de mest konservative retningene innen islam som kommer fra land hvor kulturforskjellen til Norge er svært stor, enn "islam".
Nei jeg skal slutte å spøke så fælt, og jeg skal ikke skremme deg. For du har jo helt rett, Polakker er jo i aller høyeste grad den største innvandringsgruppen i Norge.
Dette er selvsagt riktig. Men jeg er usikker på om det med å samle stadig flere ressurssvake i ett område er en trend (andre steder en i Oslo, i tilfelle). Det jeg har fått innblikk i av byplanlegging forteller meg at det er intensjoner om det motsatte som er trenden. Men det er vanskelig, og det tar tid å snu om på befolkningssammensetningen i allerede etablerte boområder.
Også regner jeg med at du mener ressurssvake generelt, for det er selvsagt ikke slik at muslimer generelt er ressurssvake, og det er heller ikke særlig heldig å fylle et nabolag med ressurssvake nordmenn.
Absolutt, ressurssvake uansett bakgrunn, inkludert etniske nordmenn. Dog nevnte jeg innvandrere i denne sammenheng, da det er disse som dominerer tilflytningen til vårt område. Jeg mener også at det er en ekstra utfordring at de i tillegg snakker dårlig norsk, er konservative og har en forvakla syn på kjønnsroller. Jeg nevner muslimer (og jada, de er heller ingen homogen gruppe) fordi jeg nettopp opplever disse som mindre integrert enn andre grupper.
Blant asylsøkere er det nok flest muslimer tør jeg påstå, fra land i krig og nød der religion står sterkt og utviklingen langt ifra er den samme som her. Det gjenspeiler seg. Det er flest arbeidsinnvandrere fra Polen.
69,7 prosent av innvandrerne fra EU etc. var sysselsatt i 2016, mens andelen blant innvandrerne fra Asia var 51,9 prosent og fra Afrika 42,3 prosent.
Blant asylsøkere er det nok flest muslimer tør jeg påstå, fra land i krig og nød der religion står sterkt og utviklingen langt ifra er den samme som her. Det gjenspeiler seg. Det er flest arbeidsinnvandrere fra Polen.
69,7 prosent av innvandrerne fra EU etc. var sysselsatt i 2016, mens andelen blant innvandrerne fra Asia var 51,9 prosent og fra Afrika 42,3 prosent.
Må jo innrømme at jeg gjorde det. Ikke spesielt lett å sitte travel på jobb og være helt presis hele tiden.
Det kan jo bli interessant å se om somaliere kan bli en suksesshistorie slik som vietnameserne. Men sistnevnte gruppe hadde mindre tilrettelegging og hjelp enn somalierne har fått og det er jo mulig det er en ekstra driver.
Ironisk og ironisk, det var vel nettopp fordi jeg ikke synes det var spesielt presist at jeg siterte det. :knegg: At man er en muslim som flykter (siden det var asylsøkere du mente, ikke innvandrere generelt) fra et konservativt landt betyr ikke nødvendigvis at man er en konservativ muslim.
Ja, det er det som skurrer så lett hos meg også, og jeg tror det er fordi jeg ikke bor i et område med en homogen masse muslimer fra ett bestemt miljø eller land, men muslimer fra mange ulike land og med mange ulike bakgrunner, godt mikset med nordmenn. Så det er så mye av det jeg hører i debatten om muslimer, islam og hijab som stemmer så utrolig dårlig med det jeg ser rundt meg. Som min tidligere kollega, kvinnelig, muslimsk sivilingeniør, med høyere grad fra universitetet i Bagdad, full stilling som sivilingeniør her i Norge, OG bruker hijab. :what: Som har to døtre, en med hijab, som har valgt å gå på en privat kristen videregående, en uten hijab, som er aktiv fotballspiller, de har norske venner, deltar på dugnader og går skiturer i marka hver søndag. Hvordan kan hun omtales i samme kategori som en kvinne oppvokst i et tradisjonelt samfunn på landsbygda i Somalia, uten mulighet til skolegang, eller tredjegenerasjons unge, norskpakistanske aktivister, eller en helnorsk konvertitt, bare fordi de alle bruker hijab. I hvilken grad de er undertrykt, eller ønsker avstand fra vestlig kultur er jo vidt forskjellig, og det er ikke hijaben som avgjør det. Noen lever under kritikkverdige forhold, der hodeplagget er deres minste problem, andre bekymrer jeg meg svært lite for, uansett hva de har på hodet.
Jeg er enig i mye av det du skriver, og at muslimer ikke er en homogen gruppe. Samtidig kompliserer det debatten veldig hvis man ikke kan skrive noe fordi man generaliserer. Man må kunne påpeke reelle utfordringer uten at det nødvendigvis er å skjære alle under én kam. Snu det rundt - hvordan kan jeg som utenforstående vite om en kvinne i hijab er sivilingeniør eller hjemmeværende husmor? Alt jeg ser er en kvinne med hijab. Per i dag er min erfaring med hijab at kvinnen er religiøs og konservativ. Eller at hun vil signalisere overfor meg at hun er muslim. Det som teller for meg er handlinger, og hvis jeg møter en av dem på dugnaden eller i skiløypa så gir det selvfølgelig et helt annet inntrykk enn hun jeg kun ser i butikken i følge med datteren sin som også går i hijab. Det er hun jeg aldri møter på fotballkamper, fordi datteren hennes går ikke på noe fritidsaktiviet, og følgelig trekker jeg mine konklusjoner ut fra det. Så kan du jo si at det er å generalisere, men det er nå én gang den erfaringen jeg har fått gjennom mange år i et flerkulturelt miljø, og hvor trenden er at stadig flere velger å ikle seg hijab.
Mitt evige poeng er at det er andre problemer rundt hun i butikken som man må fokusere på, som er viktigere enn hijaben. Hvis du kategoriserer folk ut fra hodeplagget, og antar at hijab=konservativ og dårlig integrert, så kan du komme til å bomme stygt. Det er derfor jeg mener at man bør løsrive seg litt fra hijabdebatten, og heller se på det som egentlig er problemet der innvandrere blir dårlig integrert. I svært mange tilfeller er religionen til stort hinder for integreringen, det er ikke tvil om det. Men det kommer an på hvordan religionen praktiseres og hvilken bakgrunn personen har, og kanskje like mye kultur. Min omtalte tidligere kollega er jo også religiøs, men er oppvokst i en velutdannet middelklassefamilie i en stor by.
Det er jo det som er mitt poeng ift. det å generalisere. Jeg ser en kvinne i hijab, that's it. Jeg kan ikke vite hva slags bakgrunn hun har, hvor liberal vs. konservativ hun er. Mitt inntrykk baserer seg ut fra hennes handlinger.
Er det ikke slik med alle folk da, uavhengig av hvordan de kler seg? Vi kan ikke si så mye om hvem de er uten at vi vet noe om deres handlinger? Men jeg antar selvsagt at en med hijab er troende muslim. Hvorfor skulle man ellers gå med hijab? Men ut over det konkluderer jeg ikke så veldig mye om personen under hijaben. Nettopp fordi jeg har erfaring med at det kan være så vidt forskjellig (merkelig nok, en fjerdedel av verdens befolkning, fordelt på flere titalls land og i alle fall tre verdensdeler).
Men, om du møter meg på butikken så vet du jo heller ikke om jeg er en hjemmeværende husmor eller sivilingeniør? Jeg er for øvrig ikke noen av delene. Det kan da ikke være det som er viktig.
Jeg er enig i sammenligningen med andre ting som vi gjør og mener at bare er vårt individuelle valg, men som både har en bakgrunn i samfunnstrukturer og som kanskje påvirker andre mer enn vi selv tenker over. Jeg vil kanskje ikke sammenligne det med å skifte navn, men mer å velge å være hjemmeværende eller jobbe veldig redusert. For meg her og nå ser det ut som et valg jeg tar helt selvstendig og bare fordi det passer akkurat vår situasjon. Men det er sterkt knyttet til samfunnstrukturer og det kan også påvirke hva andre føler at de bør gjøre.
Ja, jeg ser og vet at det stadig er flere som bruker hijab. Om dette er et problem eller ikke mener jeg i hovedsak bunner i hva annet de gjør. Jeg synes at det er et mye sterkere valg å ikke være i arbeidslivet enn å gå med hijab. Det jeg er usikker på er hvordan man best arbeider mot hijabbruk, dersom det er målet. Det å stadig vekk fremstille hijaben som noe skummelt og unorsk og farlig er med på å øke ett konfliktnivå som kanskje ikke trenger å økes. Og, jeg har vært en opprørsk tenåring selv, og jeg kan godt tenke meg at om jeg hadde vært en muslimsk tenåring i dag kunne den store motstanden mot hijab være et av argumentene jeg ville ha brukt for å ta den på meg.
Jeg mener derfor at det er pragmatisk å ikke legge så stor fokus på hijaben. Legge fokus på hva folk gjør, og ikke hva de har på seg. Og håpe at endringene etter hvert vokser frem innenfra.
Og, tro meg, det er ikke bare muslimske innvandrere som ikke er aktive på dugnadsfronten. Jeg har et frivilligengasjement der jeg stadig vekk trenger å få andre til å delta på ting. Og det er på ingen måte slik at alle med norsk bakgrunn står og lengter etter å jobbe dugnad. En av de ivrigste dugnadsarbeiderne jeg har akkurat nå er en muslimsk alenemor. Hun går riktignok ikke med hijab, men hun både spiser halal og faster, så i min forståelse er hun forholdsvis religiøs.
(Og apropos tenåring, da jeg var tenåring var det utrolig mange som gikk med "palestinaskjerf", under alibiet å vise sin støtte til palestinerne, som ikke hadde den ringeste anelse om hva Israel-Palestinakonflikten gikk ut på, og som knapt hadde hørt om PLO. :knegg: Men det var et kult skjerf da. Så jeg tviler ikke at muslimske tenåringer kan finne på å ikle seg hijab uten å ha analysert det så veldig grundig.)
Jeg tror du er inne på noe her - at mange muligens bærer hijab som en slags demonstrasjon eller protest. Og det er kanskje det som til dels opprører meg. For hva er det å protestere mot? At de har fått kommet til Norge, et land som tilbyr et hav av muligeter til alle? Et slikt opprør kan jeg faktisk ikke forstå, i hvertfall ikke hos voksne damer. Når det gjelder ungdommen hadde jeg hatt bedre forståelse for et eventuelt opprør mot egne foreldre som ikke lar alle få delta på lik linje som norske barn.
Blå: Jeg synes det er rart å si at hijaben ikke skal "framstilles som noe unorsk", jeg tror ikke helt jeg skjønner hva du mener? :skeptisk: Sushi og I-pad er også unorsk, i den forstand at det har sin opprinnelse i et annet land, men det betyr jo ikke at vi ikke kan akseptere at disse tingene er her for å bli?
Og så tror jeg vi kommer lenger ved å våge å se i øynene at det faktum at flere og flere velger å gå med hijab, mest sannsynlig er et uttrykk for at flere muslimer av en eller annen grunn føler for å ta avstand fra det norske samfunnet. Vi vet at radikalisering er et problem, det er veldig mange år siden at ungdommer som var født og oppvokst i Norge valgte å dra til Syria for å kjempe for IS, liksom. Det er sterke, mørke krefter i sving i Norge, og de finnes ikke bare i Frp, for å si det slik. Selv om vi åpenbart liker bedre å sette søkelyset på disse. De er mindre farlige, mer kjente og mye mer politisk korrekt å snakke om.
Hjelper det å hause opp stemningen og fatte et hijab-forbud? Nei. Er det av vi aksepterer og tør å snakke om dette det samme som at vi er redde for alle muslimer og skulle ønske at alle drar hjem igjen. Nei. Men jeg blir himla irritert over å lese enkelte av innleggene i denne tråden som går ut av sin vei for å vranglese, og indirekte (mener jeg, da) sier at folk som har kritiske innvendinger er litt fordomsfulle og domme og mest sannsynlig aldri har snakket med en muslim en gang. Hva i all verden er poenget med å understreke at muslimer også deltar på dugnad eller at en kvinne med hijab kan være sivilingeniør. Tror dere virkelig at folk ikke vet det?
Travolta: takk for at du formulerer motforestillingene dine, det gjør dem litt lettere å forstå.
Jeg lurer på om du har latt hijaben blitt en litt "egendefinert" markør for de handlingene og den adferden som du opplever og som du syns er problematisk.
Om jeg skal prøve å sette meg inn i tankesettet så ville vel ikke protesten være mot å være i Norge (og merk ikke alle muslimske kvinner har kommet til Norge, mange er født og oppvokst her), men å ikke bli godtatt som den jeg er. At det å være meg, med min religion og med mine valg, ikke er godt nok. At det bare er en måte å være fri og selvstendig på.
Det som er rart, både når det gjelder kvinner som bruker hijab og kvinner som velger å være hjemme, er, for det første, at det alltid er kvinnene som skal kritiseres. Men det andre er at man setter ned en måte å være fri og selvstendig på. Dersom jeg ønsker å kle på meg mer enn det normen er i vårt samfunn og du ønsker at jeg skal kle av meg mer, for å ligne mer på deg. Når er jeg da mest fri og selvstendig? Når jeg gjør det jeg selv ønsker eller når jeg følger ditt eksempel for at du skal godta meg?
Og ja. Jeg innser at mange blir tvunget. Og jeg er ikke for noen form for tvang. Og jeg innser at det er sosiale koder som gjør at mange opplever valg som frie, uten at de egentlig er det. Men jeg synes ikke det er noe bedre om jeg tvinger noen til å være som meg, enn om de tvinger meg til å være som dem. Om du skjønner hva jeg mener.
Jeg skulle strengt tatt ønske at ingen gikk med hijab. Eller at de bare gikk med det fordi de syntes det var pent. For det kan det absolutt være. Jeg trekker frem Iman Meskini igjen. Men jeg mener ikke at det er rett av meg å pålegge andre hverken hva de skal mene eller hvordan de skal kle seg. Så lenge de oppfører seg på en ordentlig måte.
Poenget er ikke å hevde at det ikke finnes sterke, mørke krefter i muslimske miljø, at radikalisering ikke foregår og at alt er bare tipptopp. Poenget er (nok en gang), at det å henge seg opp i plagget hijab er et blindspor, som tar fokuset vekk fra de viktige problemene i de miljøene der integreringen ikke virker, og får fordomsfulle og domme mennesker (a propos vranglesing) til å stoppe en hvilken som helst hijabbruker på gata og stille denne til veggs.
rine: Jeg mente at det var skrevet at de ikke deltok i dugnad, men jeg ser nå at det som sto var at de ikke meldte seg til arrangementskomiteer. I stand corrected.
Det med at hijab ikke skal "fremstilles som noe unorsk". Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener. I årets valgkamp synes jeg at det har blitt en greie å lage en veldig snever definisjon av hva det er å være norsk. Det kommer stadig frem det som også er skrevet i denne tråden "muslimene kommer hit". Men muslimene er jo her, de er født og oppvokst her. Og det å være muslim er etter hvert også en måte å være norsk på. Akkurat som det er mulig å være norsk og ikke like brunost (tror jeg), eller å være norsk og være vegetarianer, selv om Sylvi Listhaug mener at "I Norge spiser vi svin". Jeg mener vel at vi må lage en åpning for at man kan være norsk og gå med hijab og at det ikke fremstilles som to gjensidig utelukkende ting.
Jeg vet ikke om jeg helt klarer å forklare hva jeg mener.
Det siste er jeg enig i, et klesplagg i seg selv representerer et minimalt problem for meg personlig, og jeg det kunne heller aldri falt meg inn å konfrontere noen som går med hijab, eller bunad første skoledag eller fjøsdress i kirka. Men jeg synes også at det er et blindspor å dra kristne, homofobe bestemødre og polakker inn i debatten. Jeg blir i alle fall småirritert av slike innlegg, merker jeg.
Blå: På linje med deg i det siste innlegget der. :ja:
Hvis man deltar i en diskusjon uten å bli småirritert underveis tyder det på en ganske kjedelig og uinteressant diskusjon. Hvis det i det hele tatt kan kalles en diskusjon. :knegg:
Det er jeg enig i, legge fokus på hva de gjør av handlinger er viktigere enn selve hijaben. Når det er sagt så er det ikke bare hijab som øker, det er mer tildekking generelt.
Man kan jo ta et eksempel på hvordan integreringen i Oslo ikke fungerer optimalt. Vi prater om ressurssvake innvandrere, hovedsakelig muslimer fra konservative land, som bosetter seg i områder med større andel ressursvake nordmenn enn visse andre områder. Det er tendenser til ghettofisering, dog ikke slik som i Sverige, men grupper fra samme område bor samlet og behøver ikke i like stor grad forholde seg til nordmenn som andre steder. Man kan skape seg et miljø og sosialt liv ved å være hjemme på stønader og med andre i samme situasjon, kun tildekket ute, la eldre søsken ha yngre barn ute, la mann og søsken ta dialogen med skole, evnt idrettslag osv..Man ser nordmenn som lever annerledes og mot muslimske regler og ønsker ikke at barna får venner blant disse eller leve et sosialt liv på lik linje. Det er såpass mange innvandrere fra samme område at man kan skape sine egne samfunnsregler i blokker og fellesområder og overse at eldre nordmenn ikke føler seg komfortable. Det skapes holdninger blant barna om at norske jenter lever usømmelig, det videreføres at gutter har mye større frihet enn jentene og det tillates omvendt rasisme blant annet med høylytte kommentarer fra barn til barn. Det er flere og flere som går veldig tildekket og det er påfallende på dagtid på lokalt senter. Lokalt engasjement i idrett, skole og arrangement drives av nordmenn (etniske) og det er vanskelig å videreføre tradisjoner. Det flytter flere og flere nordmenn ut til nabokommunene og flere innvandrere fra Asia og Afrika flytter inn.
Dette er selvfølgelig ikke hele virkeligheten, men dette er tendensen visse steder og at man bør se på problematikken med god integrering er helt åpenbart. Det er vanskelig når politikere blant annet ikke ønsker å røre temaet, men prate overordnet og i generelle termer. Jeg tror de som kjenner mest på problematikken blir utålmodige og irriterte og det skaper en vi-oss holdning i lokalsamfunnet når det ses at det ikke er vilje til integrering. En forslitt frase: det er lett å sitte på Smestad og mene noe generelt politisk korrekt om dette. Og når man bor i områder som har spredt og mindre homogen innvandringsmasse.
Vel, jeg kan jo ikke annet enn å referere til egne erfaringer, og da har hijab faktisk blitt en markør. Jeg opplever kvinner i hijab og deres familier ofte som fraværende. Det bryter sikkert med dine forestillinger om en flerkulturell idyll, men jeg kan ikke juge på meg andre erfaringer enn de jeg har. Hijab er etter mitt syn ikke bare et uskyldig klesplagg som skal applauderes, den er en del av de utfordringer vi i stadig større grad opplever med manglende integrering. Og at små jenter læres opp til å tro at de vil brenne i helvete dersom de ikke går med den, er hårreisende. Like hårreisende er at det at vi stilltiende aksepterer det, og lar små jenter settes i bås på den måten.
Dette er et veldig interessant tema, særlig i et byutviklingsperspektiv. Hvordan man kan få en mer spredt og mindre homogen innvandringsmasse mange flere steder, for å unngå de problemene du nevner. Det krever en fast, gjennomtenkt og overordnet boligpolitikk som ikke bare er styrt av private utbyggere som kun tenker avkastning og kvadratmeterpris. En blanding av rimelige leiligheter og dyre, attraktive boliger innenfor nye utbyggingsområder, og en viss andel kommunale boliger i ethvert nytt boligprosjekt. For eksempel. Gode og samlende møteplasser, ingen mørke smug etc. Tankegangen har kommet inn alt for sent mange steder, men det finnes også eksempel på vellykkede "områdeløft"-prosjekt i belastede bydeler, der man har lykkes med å bedre miljøet. Økt antall innvandrere trenger ikke bety ghettoifisering og "svenske tilstander", men det krever bevisst og god planlegging.
Jeg klarer ikke å se på hijaben i seg selv som et problem. Til det omgås jeg for mange velintegrerte muslimske damer som bruker hijab. Og som jeg ikke tenker over at bruker hijab, fordi det overhodet ikke definerer dem som person.
Men jeg synes det er et problem at noen muslimer i Norge velger å stå langt på utsiden av det norske samfunnet, men den problemstillingen er helt uavhengig av et hodeplagg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
