Først tenkte jeg "seriøst??" da jeg leste dette. Etterpå ble jeg litt trist.
Joda vi har innleggs-bh og skulderputer og hold-in-strømper og masse annet. Jeg tenker likevel at det er trist at det finnes et nærmest umettelig marked for produkter som skal gjøre kvinnekroppen mer sexy, altså fremheve kvinnen som objekt.
Joda det finnes visst truser på markedet for menn med innlegg frampå som skal gi inntrykk av at de er velutstyrt, men det er ikke samme marked for sånt og fremstår mer i kategorien humor. Produktene for kvinner er ikke i den kategorien.
Helt enig, dette er trist. Samtidig syns jeg ikke det prinsipielt er verre med innlegg i trusa enn i puppene. Det er bare så veldig synd at vi ikke er fornøyde som vi er, og at kleskjedene underbygger den usikkerheten for å tjene penger. :mad:
Jeg har inntrykk av at mottoet for klesindustrien for kvinner er noe sånt som "If we can convince you it´s broken you will pay for us to fix it." :mad:
Jeg er en sånn som allerede er ufattelig provosert og trist over at kvinner "må" bruke høye hæler, barbere bort alt kroppshår, bruke ukomfortable hold-in-produkter for å shape kroppen og sminke og kremer og dilldall, og jeg klarer ikke bli noe mer provosert eller trist av dette. Det er same, same og det er tragisk.
Ja det er nettopp det. Det er samme over hele linja. Jeg tror også det er lett å bli matt og tenke at "det er jo ikke verre enn" for hver nye ting som dukker opp. Totalen blir stor når det eskalerer.
Det er jo fortsatt slik i samfunnet, at kvinner vurderes etter utseende, mens menn vurderes etter prestasjoner. Selv der kvinner gjør store prestasjoner, enten det er innen politikk, idrett, akademia, forretninger eller andre ting, så ligger kommentarer om utseendet eller klærne veldig tett oppunder overflata. Det gjelder på alle nivå, og i alle former. Helt fra store internasjonale massemedier, ned til klasserommene, SoMe og dette forumet. Ei tenåringsjente som legger ut en selfie på instagram med gullmedalje fra et idrettsmesterskap får, i tillegg til gratulasjoner, hundre kommentarer på hvor peeen, peeeeneste, fiiiina miiii, syyykt peeeen, syyyykt perfekt etc hun er. Kjolen til Siv Jensen på valgvaken 2013, og kjolen til May Britt Moser under nobelprisutdelingen i 2014. Faktisk, hvis du googler May-Britt Moser er forslagene "May-Britt Moser dress" og "May-Britt Moser kjole" av de første forslagene som kommer opp. Og slik er det helt fra tidlig barndom. Jeg så nylig et klipp fra et tidligere Ellen De Generes-show, der hun hadde som gjest ei 8 år gammel jente som var et utrolig stort talent på piano. Det første den lille jenta fikk kommentar på, da hun kom inn i studio, fra Ellen selv (av alle), var hvor "pretty" hun var, hvor vakker kjole hun hadde og hvor fint oppsatt hår hun hadde. Alle jenter og kvinner vet dette, uansett hva de gjør, gjennomfører og presterer, så vil utseendet bli vurdert og diskutert. Ikke bare av menn, også av andre kvinner, og av oss selv, nesten uten at vi tenker over det. Enten det er kritisk, ondskapsfullt, positivt, selvironisk eller humoritisk ment, kommentert blir det. Så da er det ikke så veldig rart at man føler at ting bør fikses på og justeres, dersom det ikke er helt etter idealet. For det blir lagt merke til, og det blir kommentert. At et visst antall kvinner også legger ut bilder av mindre perfekte kropper, for å vise hvordan "normale" kropper ser ut hjelper ikke i det hele tatt. Det er fortsatt kvinners kropp og utseende som er i fokus og diskuteres.
Det eneste som hjelper er å slutte å fokusere på og snakke om kropp i det hele tatt, der det ikke er relevant, men fokusere på helt andre egenskaper. Det er vel stort sett bare i medisinske sammenhenger at det er relevant å diskutere utseendet på kropper. I alle fall i det offentlige rom.
Det som frustrerer i dette er den gradvise normaliseringen. "Det er ikke så mye verre enn" og "det er jo bare en bagatell". På den måten forsterkes ting gradvis uten at vi lar oss affisere så veldig. "Det handler jo om å føle seg vel" er ofte kronargumentet.
Jeg tenker også som lille my at vi må ta ansvar for å rette fokus annet sted. Det er ikke enkelt når "bestillingen" er tilbakemelding på kropp, klær og hår.
Jeg vet helt konkret om at ungdommer blir lei seg om de legger ut nysminket bilde og får tilbakemeldinger som går på hvor "sykt snille" og lignende kommentarer gis og ikke utseende blir kommentert. Det blir tatt som "bevis" for at de er stygge.
Det er virkelig ikke enkelt å kommunisere inn en noe annet heller.
Det er heller ikke bare ungdommer det gjelder. Det er gjennomsyret i alle generasjoner.
Sånn skal jeg kjøpe! Not.
Det er jo nesten litt morsomt at nå skal man ha større rumpe. Jeg gikk lenge rundt (i tenårene) og gjemte bort rumpa i klær som var tre nummer for store fordi jeg innbilte meg at den var for stor.
Nå har jeg heldigvis kommet dit at jeg syns den er fin som den er, og det skal i alle fall ikke Cubus få ta fra meg!
Enig med lille my og Guava. Det er utrolig mye fokus på spesielt kvinners utseende nå til dags, og selv om man er klar over det og prøver å være en motvekt kan det være fort gjort å glemme det.
Det er i hvert fall noe jeg er ganske bevisst på i forhold til barna mine, men noe jeg burde være mer bevisst på ellers og.
Det er veldig interessant. Fram til jeg ble vektoperert hadde jeg alltid stor rumpe. Også i de periodene hvor jeg var slank. Og det var aldri noe stas. Det var alltid snakk om å ha minst mulig rumpe. Jeg tror russen et år kåret "kullets minste rumpe" også, og det var jo en hedersbetegnelse uten like. :gal:
Så derfor blir det ekstra rart for meg at det som var stygt og usexy på meg før, plutselig skal bli noe man higer etter. Selvsagt vet jeg at skjønnhet er kulturelt betinget, men akkurat dette med rumpene gjør det veldig tydelig.
Egentlig har jeg lyst til å droppe paddingen i bh-en, slutte å farge håret og begynner å gå utelukkende i flate sko, men jeg kjenner at jeg klarer det ikke. Jeg er ikke sterk nok. Og det er trist.
Jepp, her også. Og så trauste Cubus, da - hadde det enda vært en eller annen enkeltstående jålebutikk, men dette er jo for de brede lag av befolkningen.
Det som har plaget meg alltid, men som jeg aldri har klart å sette ord på, før i det siste, er nettopp dette med skjønnhet. Jeg er ikke pen. Har aldri vært det. Noen har selvsagt brukt det mot meg, men selv de som vil meg vel, har alltid sagt at joda, jeg er pen eller at de personlig synes jeg er pen eller at jeg har pent ditt eller pent datt.
Og jo da, det er ålreit av dem å si det, men likevel. Hvorfor er det viktig å være pen? Kan jeg ikke få lov til å være ikke-pen? Jeg har skammet meg over utseendet mitt så lenge, kjent på misunnelsen overfor de pene. Lurt på hva jeg har gjort for å fortjene et slikt utseende. Hvorfor har ikke folk hatt mer fokus på å drite i dette fokuset på utseendet? Ikke nødvendigvis automatisk si at folk er pene, men heller ha fokus på andre ting. Det ville jo skapt oppstandelse om noen hadde sagt til et barn "nei, du er kanskje ikke så veldig pen, men drit i det".
Jeg husker at jeg sa til en kollega en gang, da datteren min hadde trynt på skøyter og sydd ørten sting i haka, at "well, it's not like she's going to be a supermodel anyway!" og han ble virkelig sjokkert og syns det var KJEMPEslemt sagt. :humre: (Hun er glødende vakker, syns jeg, men ikke modellpen og det syns jeg er så utrolig greit)
En venninne av meg donerte i går penger til "leger uten grenser" tilsvarende summen på den ryggraken (dings for å barbere ryggen) som hun hadde fått opp i facebookfeeden sin.
Heldigvis føler jeg verken behov for noen ryggrake eller rumpeforstørrende truse.
Men jeg er ikke det spor bedre enn noen. Jeg bruker alltid hold in-truser. Ikke fordi de gjør meg så mye penere, men etter vektoperasjonen så er det så mye hud som blir ubehagelig hvis det ikke holdes på plass når jeg beveger meg. :blæh: Eller kanskje fordi det gjør meg penere og jeg føler for å ha en unnskyldning for å være litt overfladisk????
Jeg ble litt frustrert over meg selv i forrige uke. Jeg bestemte meg for å trene og hadde tatt på meg knekorte tights. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde barbert legger og var faktisk i ferd med å snu for å gjøre det. Jeg bestemte meg for å drite i det og bare trene likevel. En liten djevel hvisket meg litt i øret at folkene på senteret sikkert kikket på mine ubarberte legger.
Hvorfor pokker har vi sånne små djevler som hvisker sånt dritt i ørene? Jeg måtte gå noen runder med meg selv. Jeg tror helt ærlig når jeg tenker meg om at folk flest gir blanke i hvordan mine legger ser ut når jeg løper på tredemølle. Det kunne virkelig ikke brydd folk mindre.
Om de bryr seg, hva gjør det?
Jeg har bestemt meg for å gi blaffen i den barberingen videre i høst.
Så bra at du jobbet med deg selv Guava! Barberingsnekt er virkelig vanskelig. Jeg prøvde å stå i mot presset om å barbere leggene da jeg var tidlig i tenårene. Jeg ga opp til slutt. :sukk:
Når det gjelder barbering og voksing så føler jeg faktisk at det er MER for meg selv enn for andre at jeg gjør det. For jeg kan glatt finne på å trene på senter uten barbering (og løp nettopp maraton uten å gidde det, eller, leggene var temmelig halvruskete), men også å vokse dem uten at noen skal se dem. Jeg liker bare den glatte følelsen så godt for min egen del (og jeg vet at GRUNNEN til at jeg liker dem glatte selvsagt er kulturelt betinget, men det betyr altså ikke så mye hvordan de er når folk ser dem). Men det er grenser der, altså. Litt rufs er greit, full skog er jeg ikke komfortabel med ute i offentligheten (enda).
Det er vel Cubus som har hatt disse Bombshell-BH`ene også, er det ikke? Eller var det Lindex? 0,4 % pupp, resten padding, med det vidunderlige navnet "bombshell". Kjære vene, det er så dumt at jeg ikke vet om jeg skal grine eller le.
Ja det er nettopp det med hva man føler som også er kulturelt betinget.
Mange føler nok også at opplevelsen av store lepper også kjennes bedre enn å ha mindre fyldige lepper og følelsen av glatt panne og ansiktshud er bedre.
Jeg føler også at glatte legger er bedre sånn for meg enn buskete, men som du sier Poly så er det nok kulturelt. Jeg er nok ikke født til å føle sånn mer enn en mann er det.
Ja, hva man velger å gjøre og ikke gjøre med seg selv er jo en ting. Klart, det påvirker det også, vi er jo en del av et samfunn. Men det mest irriterende er at utseendet må bemerkes, unnskyldes, skrytes av, kritiseres, harseleres med, beundres, i det hele tatt nevnes, i alle mulige og umulige sammenhenger der det overhodet ikke er relevant. Og at menn i mye større grad slipper unna dette.
La nå meg være litt motstrøms her, da. Jeg begråter skjønnhetspresset spesielt kvinner opplever like mye som dere andre. Men akkurat disse trusene kan jeg ikke se er noe annerledes enn BHer med innlegg?
Min mor, som alltid har vært tynn, har blitt enda mye tynnere etter tarmslyng. Tarmen klarer ikke ta opp nok næring, så hun legger ikke på seg uansett hva hun gjør. Og det er spesielt baken som er helt borte, og de fleste klær poser seg og ser ikke bra ut. Jeg synes jo ikke det gjør noe, men dette er et kompleks for henne, og jeg kan forstå det. Og en evig jakt etter bukser/skjørt som gjør det beste ut av det. Hun hadde lest om slike truser en gang, og snakket om dem. Vi lo, men hun sa også at hun gjerne skulle hatt et par. Dog gjorde hun ikke noe mer ut av det, men nå som de er å få på Cubus skulle det ikke forundre meg om hun går til anskaffelse av noen.
Jeg synes disse trusene - plagg som man kan ta av og på fremstår som "småtteri" i en verden som jo har gått helt av hengslene utseendefokusmessig, med operasjoner, innsprøytninger og elleville treningsregimer.
Jeg er helt enig med deg, Divine.
(Når det er sagt, så må jeg bare legge til: Jeg ble litt overrasket da jeg traff deg forleden over hvor pen og fresh du var. Uten at jeg kan peke på noe konkret, så tror jeg du jevnlig "snakker deg selv ned" her på forumet, så da den snasne dama kom ut og viste seg å være deg, ble jeg nesten litt forfjamset. Men, som du sier: Ikke at det er viktig. Og jeg burde kanskje nettopp derfor latt være å nevne det her.)
Jeg er enig med deg Xian, disse trusene verken overrasker meg eller provoserer meg mer enn noe annet av det som finnes på markedet. Det er hele pakka, hele den vestlige kulturen vår på dette området, som gjør meg oppgitt.
Jeg synes det er veldig rart at du definerer deg selv helt kategorisk som "ikke pen", Divine. Helt oppriktig. Jeg har jo møtt deg, sett bilder etc og kan ikke for mitt bare liv se noe annet enn at du er både sprudlende, morsom og pen. Ikke for at det sikkert betyr så mye hva jeg måtte mene, men poenget mitt er at skjønnhet ikke er en objektiv størrelse. Jeg hadde vært særs fornøyd hadde jeg hatt Divine-look. :nemlig:
Nei, og jeg roper ikke hurra for trusene heller. Jeg synes bare at kroppsformende plagg som man kan ta av og på er så uendelig mye bedre enn mer drastiske tiltak. I en ideell verden hadde man selvsagt ikke vært så opptatt av å optimalisere egen kropp hele tiden.
Jo, klart, men jeg tror at den type lavterskelshaping normaliserer i enda større grad de (uoppnåelige) formene man higer etter, og ikke minst gjør det enda vanskeligere for ungdommene å ikke føye seg etter idealnormene når det er så "lettvint".
Jeg syns Divine burde se seg selv gjennom Divinemannens briller :nemlig:, han tar så fine bilder av deg, som er så åpenbart preget av at han syns du er fantastisk. :hjerter:
Jeg også opplever dette som same, same.
Jeg tenker at det blir et veldig kommunikasjonsbrudd med en slik dialog som du beskriver. Når man legger ut bildet som nysminket så er det vel nettopp for å få kommentarer på utseende? Samme med mange andre bilder, de er i en kontekst. Jeg feks legger stort sett ut bilder på instagram hvor jeg er fornøyd med bildene (fotograferingen, utsnittet, komposisjonen, lyset) + en del skrytebilder av brødbaking etc. Jeg opplever at bildene innviterer til kommentarer om nettopp det jeg viser frem. Det er selvfølgelig ikke feil om noen kommenterer "å der var jeg i går" eller "samme turområde, kanskje vi sees til helga" eller "så søt jente". Men jeg ser selv at jeg "trekker til meg" de kommentarene som går på det jeg selv ønsker å vise.
Det skal du ikke si, leste en artikkel for en måned siden om hvordan vi (menneskene) egentlig er sjødyr, med de konsekvensene det har: Hårløse, både brunt og hvitt fett. Kanskje det er selen i deg som roper? :humre: (Nåja, det kan jo defineres som veldig gammel kultur, kanskje?)
Hva er følelsen av å ha glatt panne? At man kjenner at man har glatt panne, eller at man føler seg mer ... ehe ... rynkefri?
Bra du sier "dessverre" i gåseøyne. Hadde aldri hatt nerver til å være landeveissyklist selv, og helst ikke være gift med en heller. Tror man må leve med nær-døden-opplevelser hele tiden.
Vil faktisk anbefale deg å følge Tess Hollyday på instagram. Jeg synes det er utrolig flott det jeg opplever som en fremvekst av alternative modeller - både med tanke på hud, størrelse, høyde + en mer diffus kjønnsidentitet. Disse kontoene har jo ikke like mange følgere som de mer komersielle, men dog.
Tenker du mye over hvorvidt hun på tredemølla ved siden av deg har hår på leggene eller ikke? Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er ikke så nøye med å barbere leggene om vinteren (og egentlig bare marginalt flinkere om sommeren). Så jeg lurer litt på hvor mye andre egentlig reflekterer over dette.
Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har peiling på legghår på folk rundt meg, men jeg er litt sånn "er det så nøye da?". Og hvis alle andre er nøye så er det kanskje greit om jeg realitetsorienteres litt.
Akkurat når det gjelder hårete legger på treningssenter så bryr jeg meg faktisk fint lite om hvor godt andre legger merke til det. Som regel kjenner jeg ikke engang personen ved siden av meg, så hva denne synes betyr lite. Rett og slett. Altså ingen behov for realitetsorientering. Men så bryr jeg meg ikke om trusestrikk heller jeg altså, verken hos meg selv eller hos andre (jeg har skjønt her inne på forumet at det visstnok er en greie, man må visst ikke se konturene av trusestrikk under tightsen - noen kan jo tro at man har på seg truse! :what: ). I det hele tatt, når jeg trener tenker jeg veldig lite på hvordan jeg ser ut. Til tross for alle speilene.
Noen ganger har jeg barbert leggene, andre ganger ikke. Men aldri på grunn av trening. Har jeg barberte legger på trening er det fordi jeg tilfeldigvis har barbert dem rett før, av helt andre grunner.
Mens jeg synes ikke man trenger å ta seg bryet selv om folk skulle finne på å ikke gi bæng. Om folk skulle legge merke til det, og til og med synes det ser frastøtende ut, så er det deres problem, ikke mitt. Jeg har uansett ikke tenkt til å sjekke opp noen der, så jeg gir blaffen i hva de synes.
Ja, jeg har jo vært i kategori ekstrem fedme og allikevel tillatt meg å gå på stranda i både bikini og badedrakt. Jeg vet med sikkerhet at det finnes folk som mener at jeg burde latt være for at de ikke skulle bli kvalme, men det er rett og slett ikke alt man kan ta hensyn til.
Ulike folk, ulike situasjoner, ulik selvtillit og ulike komfortsoner. Alle plagg som dytter inn eller ut/opp og forstørrer/forminsker PLAGER jo ingen andre enn stakkaren som har plagget på. Det sagt, så er jeg helt enig i at fokuset på utseende godt kan dempes, det må være OK å rett og slett se ut som man vil og mindre viktig å være "pen".
Akkurat dette er jo ikke engang sant. Så lenge det gjøres av mange nok, skapes en forventning om hvordan man skal se ut. Og det er lett for oss som er voksne å tenke "whatever" når vi lurer på om personen ved siden av oss tenker om at vi har hår på leggene, men det handler om mye mer enn det. Det handler også om at noen spør om Erna Solberg virkelig kan være statsminister når hun er så tjukk. At alle snakket om kjolen til Siv Jensen i 2013, men færre om hva hun sa. At jenter blir møtt med at de er pene og søte alltid. At sensor før jeg avla muntlig eksamen synes det var greit å fortelle meg at jeg ikke ser ut som en realfagslærer. At venninna mi opplever at det alltid blir kommentert at hun er høyere enn mannen sin. Og så videre nesten i all uendelighet.
Det handler om at vi skaper rammer for hvordan man skal være, dersom man vil være god nok. Og at som kvinne handler det først om hvordan du ser ut (langt forbi "ren og velstelt"), og deretter om hva du gjør.
Himmel, så teit. Samtidig er jeg smått fascinert av veien vi har gått fra det androgyne idealet på 90-tallet, til Kardashianrumper og ekstrem timeglass.
Jeg er forresten helt i utakt. Jeg hadde rumpe 90-tallet, nå not so much. :skuffet:
... eller portrettintervju med det som kan bli Norges første kvinnelige OL-deltaker i judo, der halve intervjuet handler om magemusklene hennes. :gal: Og siden hun driver en idrett som utøves i løse klær, som overhodet ikke viser kroppsfasongen, må hun selvsagt avbildes i BH. :nemlig:
Dette lar jeg bare gli forbi. Klarer ikke å bli provosert engang. Det er bare et ikke-produkt for meg. Jeg tenker mer at det er synd på dem som lar seg påvirke til å gå med noe sånt.
Jeg ble litt sånn :sjokk: /:lol: da jeg så det og leste høyt for mannen. Han lurte på når det ble inn med store rumper, han trodde det var små som var moderne. Jeg lurte på om han hadde hørt om Kim Kardashian ... Og ja, det er jo det samme som push-up BH og der er vi liksom vant med at finnes, men jaggu er det trist at vi bestandig må jage etter mer og mer perfekte kropper. Det gjelder jo (spesielt unge kanskje?) gutter også. Tenåringen min lurte på om han kunne ta proteinpulver for å få større muskler. :gal: Jeg svarte med å si at han kunne spise fisken/ kyllingen/ eggene/ grønnsakene sine naturlig.
Ja, noe sånt. Jeg er ikke overrasket, har hørt om Kardashians, rumpen og alle følgerne deres. Selv uten å ha sett programmet selv. Synes igjen at Cubus gjør dårlige valg.
Men finner bedre utvalg av komfortable truser, bh uten spiler og fyll. Og vide bukser. Det er så deilig å bruke alle de tre tingene samtidig.
Jeg frykter mer at de kommende ungdommene mine sulter seg på karbohydrater, spiser og drikker proteinprodukter uten sukker og deffer muskler. Enn at de skal bruke klær og sminke.
Jamen, de fleste gjør jo begge deler. Mange unge har jo et vilt kosthold. :sjokk: Low-karb eller null-karb - gluten- og laktosefritt også for folk som ikke har allergier eller intoleranser.
En rask tur rundt i sentrum, viser at vippeextesions er standardutrustning for unge jenter 20. Det er stadig fler som mener at det er greit å operere seg hvis det gjør at man føler seg bedre.
Fotballfrua ble sur da hun fikk kritikk for å vise seg frem til hele verden i undertøyet fire dager etter fødsel. Så sur at hun gjentok fire-dager-post-partum-stuntet da hun fikk barn nummer to, og hevdet at det var sikkelig urettferdig at folk som ser bra ut får kjeft for å vise seg i lite klær, når folk som ikke ser bra ut, får ros for å gjøre det samme. Så hun tok en (eller egentlig to) for alle tynne, pene og styla da hun sto opp for retten til å være sexy også i barseltiden. :snill:
Fatshaming er helt innafor.
Og det er altså ikke grenser for hvor mye penger det er greit å bruke på seg selv. Og rammene for hva det vil si å se bra ut, blir snevrere og snevrere.
Jeg har egentlig vært ganske lite bevisst på sånt før fp... men jeg har skjønt at ting legges merke til. Så da har jeg skaffet riktig bh og barberer legger og annet hår som måtte synes. Jeg er ikke overrasket over disse trusene over hodet. Selvsagt kommer de. Så lenge det har vært moderne med minst mulig rumper har det vært hold-in som gjelder, nå som det har vært mer fokus på fyldig bakende kommer det selvsagt innlegg. På samme måte som det er innlegg i bh til oss som ikke er så godt utstyrt fra naturens side. Tragisk ja, men jeg synes helt ærlig ikke dette er verre enn noe av det andre. Problemet er at kvinnekroppen ikke er god nok som den er. Og sånne tråder der man diskuterer hva man ikke gjør... i hvilken retning bidrar de egentlig?
Her han min ungdomm (gutt15,5) er skyhøyt karboinntak. Det er derfor jeg sier han heller kan spise proteinene i naturform. Kutt Cola, gutten min, og spis middagen din, er mantraet.
At man reagerer er ikke nødvendigvis fordi man synes rumpeinnlegg er så mye verre enn noe annet, men at det yet another unødvendig bullshitprodukt skapt for å kunstig forbedre det visuelle inntrykket av kvinnekroppen.
Selvsagt. Og det burde vært unødvendig med dem alle sammen. Men jeg lurer på hvordan vi skal snu det til et fokus som ikke indirekte fungerer som reklame. Det er jo en selvfølge for mange å modifisere kroppen og utseendet sitt på et eller annet nivå. Hvor man setter cutoff kommer stort sett an på hva man er vant med.
Jeg er overhode ikke pen, men liker å tenke at jeg gjør det beste ut av det. Presset på kropp er enormt, det legges ut bilder av tynne, tykke og de i midten. Det normale kritiseres og det opererte kritiseres. Små pupper er feil og store pupper er feil. Det er i grunn ikke noe som er rett. Jeg bruker sminke, innimellom push-up og jeg har en kosmetisk/funksjonell operasjon bak meg - og når jeg leser denne tråden opplever jeg at jeg burde skamme meg. Jeg ødelegger for alle. Jeg synes ikke dette er mer greit en selve trusene, jeg altså. Jeg føler på at denne debatten er viktig, men og en kritikk av kvinner, og slik jeg ser det trenger vi ikke mer kritikk. Vi trenger at vi støtter hverandre, uansett om vi bruker truser med fyll eller lar puppene henge fritt.
Jeg mener det er veldig kontraproduktivt med alle de som "kler av seg mot kroppspresset". Jeg kunne i grunn tenkt meg å se mindre kropp, uansett fasong.
Jeg har hatet meg selv i så mange år at det tilslutt ble en del av meg, så jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Men jeg har foretatt en durabelig snuoperasjon og er nå kjempestolt av kroppen min - fordi den VIRKER. Jeg kan gjøre stort sett det jeg vil med den, bortsett fra å løpe maraton. Og DET, min venn, klarer DU! Hvis jeg skal gidde å være misunnelig på noen så velger jeg å være misunnelig på de som får til det jeg ikke får til, langt heller enn å misunne noen for utseendet. Når det er sagt, så har jeg nettopp klippet av meg alt håret, og latt min egen hårfarge få slippe til, og jeg ser helt smashing ut. Det korte håret viser frem ansiktet mitt og alt det grå håret får frem de fine fargene mine. Jeg kjøper klær som passer kroppen min, i farger som fremhever mine egne. Jeg sminker meg akkurat nok til at det gir litt glød, og jeg er superfornøyd med meg selv for tiden. Fordi jeg er bra nok som jeg er. Jeg orker ikke mer av dette selvhatet. Nå er det på tide at jeg begynner å like meg selv og alt det jeg får til, for det er mye.
Så, barna mine og elevene mine vet veldig godt hvor mye jeg liker dem, og det har ingenting med utseendet å gjøre, jeg liker det mennesket de er.
(Og jeg bruker ikke hold-in eller push-up eller noe som helst, fordi jeg ikke trenger det. :D )
Jeg rister bare på hodet av ting som disse trusene, og disse langbuksene som kom for en tid siden, som vel også skal gi inntrykk av en større rumpe, men provosert det blir jeg ikke. Det får være opp til hver enkelt hva de velger å kjøpe, tenker jeg.
Selv bruker jeg bh med litt innlegg i. Overhodet ikke fordi jeg er presset til det, eller fordi jeg skal vise frem større pupper enn de jeg har, og heller ikke for mannen min sin del. Som han sier, så liker han de best uten bh på, og dermed slik de faktisk er...
Jeg bruker slik bh utelukkende for mitt eget velvære. Jeg har små og etterhvert litt slappe pupper, og jeg finner rett og slett ikke andre bher som sitter godt, og som løfter puppene dit de skal være. Så mest for støtten sin del i grunn.
Er forøvrig litt nysgjerrig på hvordan det er for damer som jukser på utseende sitt med innlegg på både bak og pupper, hold-in og hva har du...Hva når det er single damer som en dag treffer en mann...Det må jo være litt kleint å skulle kle av seg og vise at det du hittil har sett er bare fake...under her så er jeg en normal dame, med en helt ordinær rumpe og helt ordinære pupper...
Disse må jo være geniale for oss som sliter med gnissing av halebeinet når vi sitter. :hyper:
Jeg klarer ikke hisse meg opp over dette. Alle dere som snakker om å være naturlig, jeg regner med at dere ikke bruker sminke eller farger håret heller? (jeg gjør ingen av delene, men har brukt mye push up før jeg sluttet nesten helt med bh). Er det verre å måtte ta av seg bh og truse med innlegg for enn ny kjæreste enn å "ta av seg fjeset"?
Jeg føler ganske mye "press" på at jeg bør nappe øyenbryn og sminke meg, faktisk mer press på det enn på pupper og rompe.
Jeg syns egentlig det er ganske sammenlignbart.
Akkurat nå har jeg farget hår, men jeg har lenge hatt min naturlige farge. Sminke meg gjør jeg bare når jeg gidder, og det er ikke hver uke en gang.
Jeg føler faktisk ikke noe som helst press på at jeg bør nappe øyenbryn, sminke meg eller farge håret for den saks skyld. Og om jeg gjør noen av delene er det bare fordi jeg har lyst selv.
Nå har jeg ikke alltid vært sånn, og det er veldig befriende å ikke føle at jeg må sminke meg for å bevege meg ute blant folk.
Etter ei drøy uke med 100 15-åringar har eg i alle fall fått med meg at rompe er den nye puppen. Eg såg ikkje ei einaste kløft eller antydning til framheving av pupp, men herrejemini kor rompene strutta. Så at Cubus heng seg på denne er isolert sett ikkje så rart. Men at det er trist, kleint og unødvendig? Jepp!
Jeg lar meg ikke presse til det jeg heller, kan sikkert telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sminket meg siden jeg ble voksen, men at det er en forventning om at man skal sminke bort alle "skavanker" er det ingen tvil om. Syns det er lite diskusjoner rundt det her inne.
Det er vel heller ikke slik at alle her er så veldig naturlig, men at man blir oppgitt over enda et produkt som skal gi en urealistisk framstilling av kvinnekroppen, og påvirke enda flere til å bli misfornøyd med seg selv. Nok et bevis på at den vestlige verden slett ikke beveger seg i en retning som svekker kvinners status som sexobjekt, men som tvert om går motsatt vei. Vi får et stadig forsterket kjønnsrollemønster hos barn, og en stadig forsterket objektifisering av kvinner, og et stadig økende fokus på utseende og kropp, på bekostning av andre egenskaper. Vi går baklengs inn i framtida. Men problemet er selvsagt ikke denne trusa, den er jo ikke så ille i seg selv. Å fjerne den fra butikken forandrer jo ingenting. Den er jo bare et symptom.
Tja, siden du spør i et tidligere innlegg, jeg sminker meg sjelden og lite, har oftere hårete legger enn ikke, håret mitt er (bortsett fra når jeg går fra naturlig mørkt til isblondt for gøy) i sin naturlige hårfarge, (og ja, jeg har MYE sølv i håret), og jeg bruker svært lite penger og tid på å "forbedre" utseendet mitt. Noen ganger er det veldig lettvint, andre ganger føles det nakent og sårbart og er et litt tyngre valg å gjøre, og noen ganger orker jeg ikke, og velger å sminke på meg maska.
Uten at det betyr at jeg er noe mer høyverdig enn de som farger bort grå hår eller bruker falske vipper eller whatever, det betyr kun at jeg mener at dette er et viktig prinsipp, og at jeg mener at mine handlinger har innvirkning på andres liv, på hvordan mine sønner venner seg til at kvinner skal/bør se ut, og på at min datter skal kunne vokse opp uten å tro at det er obligatorisk for en kvinne å først og fremst fokusere på hvordan hun ser ut.
At man ikke skal kunne ta en diskusjon på hva som gjør at kvinner opererer kroppene sine for å forbedre selvtillit og leve opp til et medieskapt tabloid skjønnhetsideal er strutsete. Å reagere på mekanikkene som gjør at kvinner igjen og igjen og igjen og igjen bruker nye ting for å SE BEDRE UT FOR ANDRE, betyr ikke at man snakker ned andre kvinner, det betyr at man snakker opp at kvinner skal få være seg selv!
Med slik argumentasjon må jeg spørre om det da er utenkelig at noen ønsker å bruke truse med innlegg "for sitt eget velvære", som du sier? Noen kan jo ha komplekser for svært liten, flat eller saggete rumpe?
Jeg tenker at BH med innlegg, sminke, kroppsbarbering og den slags nok er omtrent like selvvalgt som hijab. Og på samme måte som med hijab tenker jeg at det ikke er plagget/sminken/barberingen som er problemet, men de mekanismene i samfunnet som ligger bak, og som i begge tilfeller koker ned til menns forventninger til hvordan kvinner skal te seg og kle seg. Og jeg mener at vi i det minste må starte med å kutte ut å dra inn utseende og kroppsfasong som relevant faktor i alle mulige og umulige sammenhenger. Det er ikke relevant hvordan man ser ut når man gjennomfører en idrettsøvelse (med unntak av fitnessøvelser), når man underviser, holder foredrag eller styrer et land. Hvis ingen kommenterer det eller gjør noe nummer av det så får det heller ikke så stor betydning, da slutter kanskje folk å gidde å streve så fælt også. Og da kan jo folk stappe hva de vil hvor de vil, hvis de føler at det gir dem velvære.
Nei, det er ikke utenkelig, og det er jo nettopp det jeg sier også. Jeg blir ikke provosert over at slikt nå kommer på markedet, og tenker at det får være oppt il hver enkelt.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne funnet på å kjøpt slike selv, om de fantes, da jeg var yngre. Jeg har alltid vært tynn og formløs, og det plaget med da jeg var yngre. Små pupper, flat bak, null hofter etc. Flatt uansett hvordan man snudde og vendte på meg :knegg:
Dette var vel en tråd om en truse, ikke om operasjoner.
Jeg syns også at kvinner, og menn, skal få være seg selv, men jeg ser ikke at denne trusa er verre enn sminke. Om jeg, som ikke bruker sminke, napper bryn eller farger håret, har lyst til å gå med denne trusa så mener jeg at jeg ikke sender ut noen mer uheldige signaler enn de som bruker sminke.
En tråd om truser, og symboleffekten slike har. Jeg husker for øvrig godt at vi har hatt tråder om både hårfarging og sminke og hva signaleffekten er av slikt.
Eg hissar meg egentlig meir opp av forventning av høge hælar. Det er jo regelrett helseskadelig både på lang og kort sikt, for ikkje å snakke om ubehagelig.
Den rumpetrusa overraska meg ikkje i det heile. Eg har vore så fryktelig lei av alle rumpene som siste året har dukka opp på feeden min på Instagram. Det måtte jo berre komme! Eg synes det er samanliknbart med pushup-bh.
At ein velger å framheve det som er fint på seg sjølv er ikkje noko problem i seg sjølv. Men ein del av det me gjer i dette ærend er jo vondt og ubehagelig. Voksing av leggar, høge hælar, voksing av bikinilinje, holdin- og shapingundertøy. Og så den merkelige greie at menn skal ha langbukse, skjorte og dressjakke i som fintøy, og som ofte endar opp med å klage på at det er sååå varmt og klamt og ubehagelig i lokalet. Kvinner har ofte da ermlause kjolar, tynne blusar, tynn strømpebukse etc.
Men er det så sikkert at det koker ned til dette?
Jeg tror veldig mange menn setter pris på naturlige kvinner.
En kompis av meg dumpet feks en dame fordi hun brukte så mye tid på å sminke seg når de var på fjelltur sammen, bare de to. Mannen min synes de lave skoene mine er mye finere enn dem med høye hæler, og kollegaen uten sminke er hun som alle gutta snur seg etter.
Det har jo alltid vært trender for hvordan kvinner skal se ut. Fra Twiggys radmagre ideal til Kardashians. Jeg tror vi alle er med og påvirker dette idealet, og at vi ikke kan legge skylda på mennene uten videre.
Nei, vi kan ikke legge skylden på menn alene. Men det er udiskutabelt st kvinners utseende alltid er er et tema.
Man kan godt si at truser med innlegg ikke er så ille, padding i bh er ikke så ille, kunstige vipper er ikke så ille, sminke er ikke så ille, lettkledde kvinner i ulike sammenhenger er ikke så ille, alle må få gjøre det de føler seg vel med. Men hvorfor er det slik at kvinner må gjøre alle disse tingene for sin egen skyld i så stort monn?
Jeg synes ikke det er greit at kvinner objektifiseres. Og jeg tenker at man godt lan bry seg litt, og tenke litt over hvorfor det er sånn og hvordan kvinner på ulikt vis får trangere rammer enn menn i mange (eller kanskje alle?) ulike kulturer.
Egenpleie handler mye om trivsel for min del. Jeg er jo knapt ute av døren, så ingen kan si jeg gjør det for omgivelsene sin del. :knegg: Likevel hender det at jeg bruker litt sminke en dag der bare katten ser meg. Fordi jeg synes det er gøy. Sjansen er sånn sett like stor for at jeg har på sminke en dag der jeg bare ligger i senga, som at jeg ikke har sminke i det hele tatt en dag der jeg går ut.
Jeg husker ingen slike tråder, men du skal ikke se bort ifra at jeg har deltatt i en.
Ja, men ikke om operasjoner slik jeg forstod det og derfor sammenligner jeg det med sminke.
Jeg syns det er en tankevekker at min venninne syntes det var så befriende å være på tur med meg for da trengte hun ikke å styre med sminke hver kveld. Når hun var med andre venninner brukte de timesvis for å gjøre seg klar for middag, hver kveld. Hvorfor gidder man det når man synes det er stress?
Jeg gidder aldri å bruke sminke hvis jeg ikke skal ut av huset, ei heller om jeg skal på butikken eller på fjelltur. (Sminke på fjelltur? :gruble:) På jobb bruker jeg moderat sminke, men det hender rett som det er at jeg prioriterer 10 minutter søvn heller enn putte farge på øyenbryn eller ta på solpudder. F.eks. Mascara er vel det eneste jeg må ha. Barbere legger gjør jeg vel knapt mellom september og mai, tror jeg. :knegg: Og jeg kan godt gå på stranden midt i juli uten å ha gjort det også. Hva folk evt. måtte tenke om mine ubarberte legger, bryr meg midt i ryggen. Folk som tenker veldig mye om andres kropp, er uansett ikke folk jeg bryr meg noe særlig om meningene til.
Jeg befinner meg faktisk jevnlig i svømmehallen med kort eller oppbrettet bukse og singlet (for jeg skal ikke i vannet, men det er vått i dusjen og varmt i hallen. Ungen er på svømmekurs) og fant første gang ut at hey, det er høst og jeg har derved glemt å barbere meg. Og har siden landet på at. I DON'T CARE og er ganske fornøyd med det. Jeg løper ikke på tredemølle da. Jeg sitter på en stol og ser på badende barn og mobilen min. Alle andre ser også på badende barn eller mobiltelefonen, bortsett fra hun med boka og hun med
strikketøyet. Jeg må ærlig si at selv om alle går med oppbrettede eller korte bukser og stort sett alle har singlet så har jeg ikke studert om noen har barbert seg, og tenker at det gjør sikkert ikke de heller. Faktisk.
Men den truse-saken det er bare trist altså. Når jeg har bh med padding (som jeg for tiden ikke har for jeg går fortsatt med ammebh og planlegger å kjøpe meg nye snart...) så er det ikke for forstørrende effekt men den like overfladisk kosmetsike årsaken at jeg ikke liker at brystborden synes gjennom klær. Det er jo reelt sett ikke noe bedre
Mens jeg får assosiasjoner til våre forfedre, sjimpansene og bavianene, som jo viser tydelig til hannene hvor spennende de er - med røde og store bakender/kjønnsorganer. Klare til å parres.
Nemlig. Darwin visste hva han snakket om :nemlig: Store rumper er tegn på fruktbarhet og forplantningsevne, og menn er jo også er produkt av naturens gang.
Spennende og vanskelig tema. Jeg møter meg sjøl i døra støtt og stadig, slitsomme greier. Jeg henger meg på med at fokus på utseende og penhet hos kvinner (sikkert menn også til en viss grad) er et stort problem og en egenskap man skulle ønske det ikke var fokus på i det hele tatt! Det fins jo ikke viktig!
Jeg kan lett gi beng og krysse grenser som å gå med ubarberte armhuler og Crocs på butikken, og virkelig gi F. Men vanligvis i hverdagen så bruker jeg jo klær og ordner meg på håret på en slik måte som gjør at jeg FØLER MEG fin eller «fin nok». Dette er jo i min «finhetsskala» som jo på ingen måte er en universell skala. Men hvorfor gjør vi dette da? Og hvorfor er det så stor forskjell på menn og kvinner sin stil, fargemessig, former og sko? Dette kan jeg gruble mye på. Mye har vel blitt sånn oppigjennom tiden, men trives vi der vi er nå?
I tillegg så virkelig MISLIKER jeg komplimenter, samtidig som det jo på et mystisk vis er hyggelig å høre at man har «fin genser» eller «kler blått». Det er vanskeligere når det går på kropp f.eks ved at noen kommenterer at man har gått ned i vekt eller «har jo så fin hud» eller har smal midje. Huff.
Vanskelig tema, men det kokker mye ned til at jeg selv i alle fall har blitt mye mer obs på å ikke gi skryt og komplimenter for penhet/søthet og lignende, og heller på egenskaper. Det er vanskeligere med jenter enn gutter faktisk, og det er vel et tankekors (mitt yngste barn er jente).
Jeg synes vel kanskje at det må være lov å ønske å være den beste utgaven av seg selv, uten at det nødvendigvis skal bety at man spiller rett i hendene på en utseendefiksert mannsdominert verden.
Det vil si, jeg ønsker å SELV bestemme premissene hvordan jeg fremstår og hva som skal være viktig i ulike sammenhenger. Premissene kan legges utifra dagsform, evne til å lese sosiale koder eller generell skikk og bruk. Jeg bruker både stemme, stil, klær og sminke bevisst i ulike sammenhenger, og tenker at det av og til ikke BARE handler om kjønn, men også common sense i forhold til budskapet du vil dele. Hvis jeg skal undervise 100 studenter i farmakologi, stiller jeg i et antrekk som flytter fokuset VEKK fra MEG og over på det jeg snakker om. Det handler slett ikke om retten til å gå med hva jeg vil og overalt.
Jeg ser ikke den store prinsipielle forskjellen i å farge håret for å unngå grått, eller å bruke bh for å løfte sigende bryster. Jeg synes heller ikke at noen av delene er så skrekkelig provoserende.
Men ser du at disse tingene styres av forventninger fra samfunnet ellers? Man kan jo si at man velger alt helt selv, men det er veldig vanskelig å komme bort fra at samfunnet former en, og det er lettere å velge tradisjonelt. Enten det er å ta mannens etternavn (fordi det er så hyggelig), hijab (fordi jeg vil det selv), høye hæler og sminke (fordi jeg føler meg bedre) osv. osv. På individbasis velger vi selvsagt selv, men dette styres av forventninger utenfra.
Helt klart, og jeg er helt enig i at det er samfunnets forventninger og normer som styrer enormt mye av det vi gjør Det skriver jeg jo også. Men jeg er ikke helt sikker på at at det gjelder kun kvinner. Poenget mitt er at det å fremstå "RIKTIG" eller som noe som passer i kontekst, er vel så mye et resultat av samfunnets trender for begge kjønn. Menn må også tilpasse seg. Jeg ønsker meg makten til selv å velge å være ukorrekt, eller korrekt hvis det gagner meg.
Det er jo ikke mulig å se for seg en tilværelse der man er helt upåvirket av samfunnet man bor i. Og på mange områder tenker jeg jo at det ikke er ønskelig heller. Den kollektive bevisstheten er med oss, på både godt og vondt.
Og tross alt, så synes jeg faktisk dagens samfunn åpner for større individualitet enn det jeg føler jeg vokste opp i på 80/90-tallet. Jeg synes ungdommen er mindre homogene enn før, og de uttrykker sitt personlige jeg i mye større grad. I klesveien, f eks. Det er mulig løpet er kjørt for oss halvgamle, jeg holder en knapp på den yngre garde.
:nemlig:
.jpg)