Her er det skidag på ungdomsskolen. Valget er alpint i stort annlegg eller tur på enten 7 km eller 12,5. Ungdommen i huset har ikke ski fordi det har blitt hardnekt siden han var rundt 12 år. Skidagene de siste fire årene har blitt avlyst pga lite snø. I fjor i gymmen passet fars skisko, men i år er de for små.
Ungdommen er neppe kompetent til alpint i stor bakke eller å gå 7 km med folk som "kan" gå på ski. Nekter i tillegg å gå på langrenn. Her kan man nok tenke litt pick your battles ... Hva gjør man? (snart 16).
Er det mulig å komme i dialog med skolen om alternativt opplegg? Hvis han trener noe annet, kan han gjøre det i stedet den dagen? Skrive oppgave om skisportens begynnelse? Ett eller annet?
Vår femtenåring har heller ikke ski, og ville nok hardnakket nektet å delta med lånte ski også. Heldigvis pleier skolen å ha aking og/eller skøyter som alternativer. Jeg ville foreslått det for skolen, hvis det var vi som var i deres situasjon, og så ville jeg latt ham droppe det hvis de ikke greide å få til det. Å tvinge en skihatende tenåring som knapt kan gå hundre meter på ski med på en 7 km tur med flinke eller halvflinke jevnaldrende ser jeg ingen positive effekter av.
Jeg tenker det er forskjell på noe man "bare" hater å gjøre, og noe man faktisk ikke kan - Junior på 7 har gått på ski en håndfull ganger i løpet av livet, 7 km hadde vært utelukket for ham. (De har ikke slikt krav her da) Bør ikke skolen skulle lære ungene å gå på ski (de som ikke kan)? Hvis ikke, så er det jo nesten ett "forkunnskapskrav" foreldrene må sørge for at ungene oppfyller før de begynner på skole?
Litt, men ikke helt, synes jeg. Jeg ville ikke latt en unge slippe unna et noenlunde fornuftig eller gjennomførbart undervisningsopplegg. Men jeg synes ikke det å velge mellom å gå 7 km på ski eller 12,5 km på ski er et fornuftig eller gjennomførbart opplegg for en unge som hverken kan gå på ski, vil gå på ski eller har ski. Og jeg ser ingen potensielle gode effekter (sosiale, mestringsmessige eller annet) av det heller.
Jeg kjenner at jeg ikke er enig. 7 km på ski er virkelig ikke langt. Mine unger har vel vært på en tur i året, men ikke hvert år. De går allikevel helt greit over mila på ski når de tar tiden til hjelp.
Jeg vil unektelig kunne mene at jeg heller ikke kunne "løpe" 3 kilometer fra jeg gikk på vgs. Jeg var uendelig mye treigere enn alle de andre (som løp), og det var skikkelig kjipt og flaut, men det var nå sånn det var.
Nå er vel ikke skigåing en naturlig greie, slik løping er for mennesket. Alle kan vel gjennom å lære teknikk bli bedre løpere, men det å løpe er nå fysisk sett noe de fleste vil kunne - bra eller dårlig. Skigåing involverer (slik jeg husker det fra barndom/ungdommens treninger) atskillig mer reell opplæring før det begynte å bli i det hele tatt greit - armer og bein skulle beveges i forhold til hverandre, stopping og svinging osv....Ikke like lett hvis man bare får noen treplanker (som kanskje ikke helt passer ordentlig) på beina og beskjed om å kose seg i syv kilometer...:)
Skolen jeg jobber på ligger i startgropa til lysløypa. Her går de på ski i mange gymtimer gjennom hele vinteren når det er snø. I år har de med andre ord hatt ski flere ganger i gymtimene. Skolen har noen par som de låner ut, men jeg vil vel si at gymlærere litt forventer at elevene har ski uten at det er blitt uttalt.
Jeg ville forventet et alternativ som ikke innebærer skigåing. Vår skole har som regel et alternativ som ikke innebærer at du må ha utebukse heller. Det har ikke alle der jeg bor.
Jeg synes ikke man kan forvente at en ungdom klarer 7 km på ski. Det er en godt tur. Det krever både teknikk og fysikk å klare. Det er forskjell på en som er fysisk sprek og går noe på slalom og en som ikke gjør noen av delene.
De som ikke kan gå eller løpe litt sliter nok enda mer med fiskebein ja.
Noe av det ungene her liker minst når de skal bruke ski er å gå til skolen med utstyrslasset. Skisko er ikke velegnet til å gå mange kilometer med uten ski under, så de må være i sekk sammen med ved og alt det andre.
I år boikotter vi skidagen her. Jeg er drittlei av å kjøpe ski og sko som brukes kun den ene dagen. Så nei, 15-åringen her har ikke ski, og jeg har ingen planer om å kjøpe.
Vi forventer at elevene enten har ski, eller at de klarer å låne av venner, bekjente eller kommunens utlånssentral. Vi hadde ingen alternative opplegg på skidagen på vår skole, og selv hadde jeg med 4 par skisko i ulike størrelser og 2 par ski, og fikk lånt ut til 2 stk som ikke hadde. Det endte med en liten gruppe (4 pers av 300) som ikke gikk på ski, og de gikk/tok buss til samme sted som de andre gikk på ski, og var med på aktivitetene der.
Hvis det er planlagt en tur på 3,5 km, så pause, og så 3,5 km tilbake igjen, tenker jeg at alle normalt utrustede tenåringer fikser det i løpet av en dag. Om det er en runde på 7 km på en gymtime, ville jeg vært mer skeptisk.
Nei, forventes ikke her. Naturlig nok, egentlig. (Dessuten har det fordeler med å bo i en bydel som skårer dårlig på levekårsundersøkelser, man vet at ikke alle har penger/utstyr/ressurser/familie/whatnot.)
Jeg kjenner at jeg er på linje med Tjorven her. 7km er ikke langt. Noen er skikkelig dårlige i ballspill også, men bør de slippe unna en gymtime med ballspill av den grunn?
7 km ski kan være veldig mye forskjellig også. Fine løyper på flat mark er noe annet enn bakker og krevende terreng.
En annen ting man skal være klar over er at det ikke bare er de 7km turen består av. Det kan være 4-5 km «drasse på ski, full sekk og skisko» pluss de 7 km tur.
En fysisk aktiv tenåring klarer fint gå 7km på ski. At det er kjipt at kompisene går bedre/raskere fordi de går på ski innimellom er sånn man bare får lære forholde seg til, tenker jeg. Synes det er veldig, veldig dårlig signaleffekt å la gutten være hjemme fra skolen fordi han ikke har lyst til å delta på opplegget, enten det er forestilling, skidag eller matteprøve den dagen. Friske unger går på skolen. Friske unger tåler en skitur.
7 km er ganske langt i noen tilfeller, min hadde nok ikke kunnet gå 7 km , men det er heldigvis ikke noe krav om at man må det heller. De har en kort runde og en lang runde.
Her er det vinteraktivtetsdag, så det er valgfritt med ski. Jeg kjøper ikke ski til ungene mine for de brukes kun en gang i året. Men jeg gjør en innsats for å få lånt dersom de vil gå på ski. Så i dag har storebror vært på en sånn dag med både lånte ski og skisko og faktisk vinterbukse for det hadde han eller ikke. Han har en overtrekksbukse, men det syns jeg virket for kaldt å være ute i en hel dag.
Eh, altså. Jeg kan løpe maraton, men jeg synes 7 km på ski kan være veldig langt noen ganger. Å gå på ski krever helt andre ferdigheter enn å bare være i sånn noenlunde god form.
Har dere prøvd å være fem kilometer bak alle de andre noen gang? Mamma lot meg være hjemme fra skidager fra jeg var tolv. Jeg har ikke gått på ski en eneste gang siden. Det ble da en slags folk av meg likevel.
Hvis det ikke var at jeg kategorisk ikke går på ski, skulle jeg nesten gjerne demonstrert hvordan det ville tatt seg ut om jeg prøvde å gå sju kilometer på ski. :knegg:
Mine to har gått lite på ski all den tid vi bodde utenfor Stavanger deres første år, lite snø der. Nå bor vi på Sørlandet hvor vi i alle fall i år har mer enn nok snø og flotte oppkjørte løyper kort unna. Nå må begge gå flere turer hvert år for at de skal lære seg å gå på ski fordi jeg anser det som viktig å kunne. I vinterferien gikk de lange turer på fjellet og begynner å bli flinke nå.
Jeg innser at mange ikke har foreldre som drar dem med seg på ski for at de skal lære det. Jeg synes ikke skolen kan forvente at alle har skiutstyr.
Jeg lar ikke ungene slippe unna skidager og oppmuntrer del etter beste evne. Jeg vet også at de fleste klarer seg gjennom 7 km på ski om de må. Jeg kan også det tror jeg. Det står ikke på kondis for min del, men på teknikk.
Jeg har tenkt at skidager i skolens regi har som formål å gi positive opplevelser.
De elevene som trener langrenn og som har fem par ski og elsker sånt får skiturer absolutt hele tiden. De elevene som ikke opplever sånt hele tiden er det vel et mål om at skal få noe positivt ut av dagen, ikke «lære seg å hate ski dypt og intenst for resten av livet»?
Jeg tror ikke man gir unger skiglede ved å sende dem ut i en 7km løype uten at de har gått på ski før. Skileik og lavterskel derimot kan nok bli fint.
Det ligger saktens lærdom i å tryne i hver bakke og henge etter resten av klassen, men jeg tror ikke det er den type lærdom som ligger i målsettinger for sånne arrangement.
Jeg synes ikke man kan forvente at alle har ski, men når de en gang ikke ha noen alternativer er hadde jeg fått lånt noen ski og sendt ham avsted. Å la ham få fri hadde vært utelukket. 7 km er ikke langt på ski for en 15-åring. Og jeg er enig med Tjorven; noen er dårlig på ski, andre løper sakte, noen er dårlig i ballspill. Sånn er det bare.
Jeg var mange lengder etter de andre i svømming stort sett, men måtte jo svømme likevel.
Når det er sagt, synes jeg de burde ha alternativer. I det minste en gåtur!
Her boikottes skidag. Har ikke langrennsski, har ikke tenkt til å kjøpe det heller (til neste år er de uansett for små igjen, så da gidder jeg i hvert fall ikke kjøpe nye på slutten av sesongen), og jeg er møkklei av skøytedag og slalåmdag og skidag. Vi er ikke vinterfolk, vi har ikke alt sånt av utstyr. Så i år får tolvåringen lov til å skulke, etter at skolen bekreftet at de verken har ski til utlån eller alternativt opplegg for de uten ski.
7 km på bakglatte ski uten riktig teknikk er langt. :nemlig: Noe helt annet enn å bomme på målet i fotball. Men ja, klart de overlever. Og vil sannsynligvis ikke gå på ski igjen på veldig mange år.
Jeg ville tatt kontakt med skolen og spurt om det var muligheter for et alternativt opplegg.
Og syv kilometer på ski er langt for mange! Jeg trener litt av hvert jeg, men jeg kan ikke gå syv kilometer på ski. Jeg ser ingen ting høyverdig ved å pine barn gjennom slike aktiviteter hvis de ikke liker det. Det er ikke slik at livet mangler motgang, man trenger ikke å tvinge gjennom sånt noe for å bygge karakter altså.
Som eg sa ein annan plass før i dag, så hatar eg skidagar. Eg har ikkje ski til mine tre. Det er så sjeldan at det er snø her at det har ikkje noko for seg. Her er det og kalla skidag og ikkje noko alternativ. Heller ikkje utlån frå skulen. Litt "lettare" når dei går på ungdomsskulen, då reiser dei til eit skianlegg og det er dermed fleire muligheiter.
Her gikk 4. klassingene 7 km, vi foreldre fikk vite på forhånd at 4 km var et alternativ, men det ble ikke sagt til barna.
Jeg synes det er en uting av det skal kreves utstyr. For oss som ikke har hytte, knapt bil, og bor i lavtliggende strøk nær by, er skidagen ofte eneste skitur. Det er ikke gøy for barna, det er som å gå for første gang hver gang.
Jeg har nå allikevel kjøpt nytt utstyr til barna, litt stort i håp om at det holder flere sesonger. Eldste har skisko str 42, jeg håper hun ikke skal ha så mye større. Mye av det som er på Finn. no er gammelt, dyrt og ukjent tilstand. Vi går for XXL pakke kupp. Utlåns stedene skolen tipser om har vi ikke prøvd, jeg gjetter standarden er under Finn.no. Utstyr skal passe noenlunde for at sport skal være gøy. Og i en viss alder hos barn, heller ikke ligne antikk.
Selv deltok jeg alltid på skidager og syntes det var gøy. Jeg har vært på skidager på gymnas, som student og i jobbsammenhenger. Skulle ønske vi ble dumpet på Sollihøyda den dag i dag. Det er kos, samhold og hygge.
Her får man låne utstyr på skolen, og jeg syns i grunnen det er ille om en tenåring ikke får til 7 km på ski. Har en latsabb i sofaen selv. Hun er god på ski, men jeg har lite sympati for klaging på turn, svømming og de tingene hun syns er vanskelig. Hun får tåle at hun ikke er god i alt.
Jeg synes det er veldig stor forskjell på å måtte gå 7 km på ski og å løpe 3 km. Det er nesten så jeg tror dere tuller. Jada, JEG synes at en tenåring bør få til begge deler, på samme måte som JEG synes de bør lese lange bøker og høre på god musikk. Men hvis man ikke kan gå på ski og ikke er vant til det og kanskje ikke en gang har eget utstyr som passer og sko som er gått inn, da er 7 km VELDIG langt. Jeg er bergenser, med foreldre som ikke prioriterte ski, og gikk helt sikkert ikke 7 km en eneste gang før jeg ble student.
3 km er ikke langt, selv om du går hele veien. (Det er selvsagt slitsomt hvis man blir tvunget til å holde for høy fart, men ikke selve distansen.)
Vi bor på et snørikt sted og her forventes det at barna har ski og at de greier å gå et stykke på ski. Det er et fast sted de går til flere ganger per år og det er 1 mil tur/retur. Det er jo ikke en spesielt inkluderende praksis dette da, for en del unger har utfordringer som gjør det vanskelig å gå så langt. Selv om de fleste klarer det, for all del. Men jeg stiller spørsmål ved om slike ordninger er til det gode, når noen så tydelig ikke kan inkluderes.
Noen fordeler er det med en flerkulturell Skole. Tror det er 5 Eller 6 ulike alternativer på vinteraktivtetsdagen. Hvorav minst 2 er meget lavterskel, dvs krever ikke forkunnskaper, men har hovedfokus på lek, moro og mestring uansett nivå. Låne ut eget utstyr har vi gjort en gang til andre elever, siden utstyret ikke ble returnert, har vi ikke villet låne ut etter den gangen.
På ungdomsskolen var det Iår ikke et tilbud til de spreke og sporty elevene. Min sønn var ikke fornøyd for å si det sånt, men det er jo motsatt problemstilling fra denne tråden.
-vi er bare på barneskolen enda, så her er ikke langrennsturen så lang at det gjør noe (eller, det er frivillig en noe lenger tur for dem som vil) men det forutsettes at de har ski ja, mulig det er noe utlån via skolen, men alle skal med, trekket er lov for 4-7 om de kan (min kan ikke så han velger langrenn) men noe alternativt opplegg er ikke skissert nei. Men dette er ikke ungdommsskole da,
På vår skole er det flere skidager og flere skøytedager på hvert trinn hvert år, så det forventes at kidsa har ski ja. I tillegg er det ganske ofte utegym i form av skøyting på skolens skøytebane. Skolen har et utstyrslager for de som ikke har.
Ikke kan, mener du da at han aldri har vært med på skidag de tidligere årene heller? Eller har de ikke hatt skidag før på ungdomsskolen?
Jeg ville tatt en telefon til skolen og hørt hva de foreslår, i dette konkrete tilfellet. Ellers er jeg enig med blant andre Tjorven og Cuyahoga. De aller fleste friske og oppegående ungdomsskoleelevene klarer å gå 7 km på ski, selv om de ikke har all verdens til teknikk. Hvor "høyverdig" og lærerikt det er kan man jo selvsagt diskutere, men det kan man jo også med mye annet som foregår i skolens regi. Det er nå en gang lagt opp som noe av det man skal igjennom i løpet av et skoleår, og da får ungene mine forholde seg til det, enten de liker det eller ikke.
For min del ser jeg på dette som noe som det er min oppgave å sørge for at ungene mine mestrer på et minimumsnivå, på lik linje med at jeg har lært dem å sykle, knyte sko, svømme, og en hel del andre ting de ikke nødvendigvis lærer på skolen, men som det forventes at barn over en viss alder kan. Men det er jo fordi jeg bor et sted i landet hvor det (som regel) er snø om vinteren, og gå på ski er noe "alle" gjør. Hvis ungene mine absolutt ikke mestret det, og hang langt etter de andre, så hadde jeg øvd enda mer, slik millact beskriver. For det er ikke noe særlig gøy å bli hengende langt etter de andre, og å skulke er ikke noe alternativ her. Dette med skidager på skolen har jeg jo vært klar over siden lenge før ungene startet, så det har jeg bare bestemt meg for at de skal kunne fra de er små.
Skjønner at det er annerledes om man bor et sted hvor det aldri er snø.
Det er klart det er et stykke å gå 7 km om du ikke går noe særlig på ski. Men dette er en nesten voksen, ikke en sjuåring. Selvsagt burde skolen ha alternativer. Men om de ikke har det, er det jo sånn livet er da, og vi foreldre må nesten lære barna våre å håndtere det. Det lærer vi dem ikke ved å la dem få droppe hele greia. Da er det jo bare å stikke av og droppe det neste gang de møter noe de ikke får til, liker, må legge seg litt ekstra i selen for.
Vi voksne viser barna våre hvordan de skal håndtere slike ting. Istedenfor å si "oi, det blir vrient, du har ikke ski, vi liker ikke ski, jeg hater ski selv, det er vanskelig å få det til" (HI sier ikke alt dette, men mye av dette kommer til uttrykk i tråden), sier vi selvsagt "her er nummeret til utlånssentralen. Skal jeg hjelpe deg å ringe? Vil du ringe selv? Har du en kamerat med noe utstyr" eller vi legger ut en melding på Facebook og spør om noen har noe å låne ut.
Vi må lære barna våre å håndtere situasjoner som daler over dem der de ikke er maks forberedt, situasjoner de ikke ønsker, ting de ikke mestrer, ting de ikke har lyst til. Ellers blir det veldig tungt når de møter noe de ikke kan slippe unna fra.
Det er jo litt lærdom i at grunnen til at man ikke er så god på ski er at man selv har valgt bort alle mulighetene til å gå på ski tidligere? :vetikke:
Her var også fottur alternativ på ungdomsskolen, i tillegg til alpint og langrennstur med flere alternative lengder.
Barneskolen skal ha base rett ved skistadion med ulike turer for de som vil gå på ski. De som bare vil ake eller leke på skistadion gjør det. Barneskolen har også et stort utleielager da vi har innføringsklasse på skolen (nyankomne til landet).
Kanskje man skal begynne med årlige messingblåsdager?
Å spille en melodi på et messingblåseinstrument er ikke det minste vanskelig. Å vise fram sånt må være kjempefint. Så kan de som ikke mestrer det så godt få litt lærdom i at grunnen til at de ikke klarer det like bra som korpsungene i klassen er at de har valgt bort alle mulighetene til å ikke spille tidligere.
Nå synes jeg rett og slett du framstår som litt sutrete.
Det var forøvrig HI som skrev at sønnen selv har nektet gå på ski i flere år, selv om han har hatt mulighet. Og da blir man selvfølgelig ikke noe flink til å gå på ski. Jeg synes ikke det er noen grunn til å få skulke skidag. Mulig vi ser ulikt på akkurat det.
Nei vi gjør nok ikke det. Jeg pusher ungene avgårde på skidager og de får slettes ikke velge.
Jeg reagerer dog på holdningen du og andre viser til dem som ikke evner å gå på ski og som gjør det kun når de må. Ski ER ikke noe alle gjør, på linje med at ikke alle kan ro eller spille tuba. Når det da skal gjøres noe positivt med ski i skolesammenheng tror jeg det er lurt å fokusere på mestring og tilpasning til nivået ungene er på. Jeg tror ikke det er den dagen som bør være dagen de skal lære hvor elendige de er.
Det kommer vel an på hva man er trent til/ form etc.hva som er lettest? Jeg sliter med å løpe sammenhengende 3 km, men har ingen problemer med å gå 2 mil på ski.
Jeg skjønner ikke helt hvilke holdninger du tillegger meg? Folk får gå så mye eller lite på ski som de vil for meg, selv om jeg ikke synes skoledager er valgfrie når det er skidag.
Samtidig: hvis man har en unge som ikke klarer å gå på ski rett fram i preparerert løype...? Tja, da ville jeg kanskje tatt en liten motorisk sjekk? :vetikke: Synes også det er litt underlig å sammenligne ski med tuba? :gruble:
Som tidligere nevnt så ser jeg heller ikke det store problemet rett fram på flat mark i perfekt løype. Gørrkjedelig ja, men ikke vanskelig. Jeg har dog aldri sett en sånn løype.
Er det en mulighet å bli med i alpintbakken uten ski? Eller gå på beina langs skiløypa? Jeg hadde ikke latt ungene slippe skidag, men jeg hadde heller ikke kjøpt inn dyrt utstyr som blir brukt kun en gang.
Her er det mange som aldri selv har kjent på følelsen av å virkelig ikke mestre å gå på ski. Jeg var et sånt barn. Og det manglet ikke på muligheter til å gå på ski. Jeg har vært på skikurs og trening på stadion og slalomtreninger - og jeg sto til og med frivillig på snowboard i en periode. Hvorfor snowboard? Begge beina hang fast i samme dings. :knegg:
Jeg hadde min siste skidag på u.skolen. Var selvfølgelig sist. Tryna i alle bakkene og greide å slå på meg blåveis i et fall pga egen skitupp. Og det oppsummerer egentlig greit alle skidager jeg noensinne har vært på. Minus blåveisen.
Har anskaffet meg ski i voksen alder. Brukt dem en gang. På skidag på jobben. Det gikk som sist. Det knyter seg helt og jeg får helt panikk når det kommer en nedoverbakke. Rett fram og tildels opp går greit men seint, men nedover er det full stopp. Det går ikke. Jeg kaldsvetter og hodet koker. Og sånn har det alltid vært.
Mine barn har ski. Fordi når det først er snø her, så går det i ski og skøyter. Minstemann er født god, men eldste sakker etter nå. Så nå gruer jeg meg, for i helga skal vi stå på ski. Så eldste får øvd seg litt. Og må hun, må jeg. Velkommen til å se på fadesen, filming frabes. 12-14 på jordet. Enkel servering.
Jeg har gått på ski hele mitt liv, og når jeg har gått 7km da kjenner jeg det godt og tar en fullt fortjent bolle. Så å mene at en hvilken som helst 15 åring skal gå 7 uten noe forkunnskap? Fnys. Og hva om det er bratt?
Skolen kunne arrangert nybegynnerkurs med låneutstyr. Men usikker på om tvang er tingen. Truger! Det kunne vært noe.
7 kilometer flatt? Det finnes da vel nesten ikke noen steder? Jeg syns det er bakker overalt, jeg?
7 km på ski i normalt kupert terreng ville for meg som 15-åring vært som å skulle bestige mount everest. Jeg er fortsatt sur på foreldrene mine for ikke å ha lært meg noe så grunnleggende.
Det er da vel mange (de fleste vil jeg tro), som har kjent følelsen av å være elendig til noe alle andre tilsynelatende får til enkelt. Det er ingen god følelse, enten det gjelder ski, dans, matte, svømming eller noe annet, men heller ingen grunn til å få skulke med foreldrenes velsignelse.
Dette synes jeg blir en merkelig sammenligning. Messingblåsedager finnes ikke på skolen, og det er det naturlige grunner til. Men det spilles på instrumenter i musikktimene. Om en elev aldri har spilt et instrument, klarer hun å holde en gitar og lage lyd. Men det er selvfølgelig lettere for den som har spilt gitar noen år å spille. Likevel kan det være gøy for den som aldri har holdt en gitar tidligere.
Det samme har jeg sett på ski. Jeg gikk en skitur i vinter med en ungdom som har gått maks én skitur annethvert år siden han ble født. Han er ikke spesielt sporty eller sterk, men han fant ut at han ville prøve og se hvordan det fikk, og med den innstillingen ble det flere turer på mange kilometer.
Nå mener jeg at skidager på skolen bør være mer preget av skilek enn å gå langt, og det bør være utstyr til utlån slik at de som ikke eier selv slipper å kjøpe.
Selvfølgelig kan ikke alle få til alt. Men i "den norske folkesjela" skal liksom alle til en viss grad mestre å gå på ski. Såpass at man skal kunne gå noen kilometer på skolens skidag. Og når man alltid til en viss grad har mestret det, så vil jeg tro det er vanskelig å sette seg inn at det ikke bare er litt kjedelig å være sist og at man får tenke at pytt pytt, alle får ikke til alt.
Det er så mye SKAM i å ikke kunne gå på ski når vi bor i det landet vi bor i at jeg omtrent rødmer og kjenner på knuten i magen her jeg sitter i sofaen. Jeg kan ikke gå på ski, og det er mye vondere og flauere å innrømme enn at jeg ikke kan noe så grunnleggende som forskjellen på høyre og venstre.
Jeg synes forøvrig heller ikke at man skal skulke skidager, men ønsker at det var fokus på flere alternativer enn bare skigåing den dagen.
Jeg er nok en av dem som forventer at alle barn/ungdommer har ski (i landsdelene der det er skiføre, da).
Selv om mine egne barn bruker dem bare et par ganger i året.
Ja men hvor langt pushes ungene der? Kanskje de gjør? Pushes inn i roller de ikke takler for å få lærdom gjennom det å kjenne på at man har valgt bort sang og teater?
Jeg er ikke i mot skidager, men synes mestring og glede bør være et mål og at opplegg må tilpasses ulike nivåer, ikke legge listen der de ivrigste mener den bør ligge.
Vinteraktivitesdagen vår i år var utrolig bra. Vi hadde hele trinnet samlet rundt skolen (9. trinn). Der var det snøborgbygging, snøballkrig, snømannlaging, aking, noen få gikk på ski, en liten gjeng gikk en tur. Men de aller fleste koste seg glugg med å leke hele dagen. Vi grillet midt på dagen, og holdt på litt etter det. Jeg har aldri opplevd en vinteraktivitetsdag med så lite klaging og masing om å dra hjem. Vi var veldig heldig med været, det var kjempekram og ikke for våt snø, og det var ikke kaldt. Helt perfekt.
Men nå synes jeg faktisk ikke det høres ut som om noen av dem som i tråden sier at de lar barna skulke skidager har barn med det problemet? Dersom jeg hadde hatt et barn som virkelig hadde prøvd og prøvd og ikke klart å lære seg å gå på ski, hadde jeg kanskje vurdert å la dem bli hjemme fra skidag jeg også dersom det virkelig ikke var alternativer. Men her beskrives det jo bare at barna ikke har lyst, ikke liker det, ikke har øvd noe særlig, at foreldrene ikke liker det, at "vi ikke går på ski så jeg lar dem skulke" etc. Det er jo noe helt annet?
I hovedinnleggers tilfelle er det til og med et ganske stort barn som selv har valgt dette (men som antagelig gikk på ski noe til han var 12?). Det er jo bare å gå ut og øve litt, så kommer han seg jo gjennom dette om han vil. Det står ingenting om at han har øvd og ikke får det til, han vil bare ikke gå på ski.
Ja, jeg kjenner at jeg synes at å "skape skiglede gjennom frivillige, lekepregede aktiviteter i skileiken, med aking som alternativ" blir i overkant dillete på ungdomsskolen altså. Men er enig i at det bør være mulig å velge en lengde på turen som er gjennomførbar for den enkelte. Jeg synes det er helt greit at tenåringer må pushe litt på sine egne grenser, og bevege seg litt ut av komfortsonen. Men ikke så langt at det blir umulig å gjennomføre.
Jeg synes også det er lærdom i å pushe seg, så jeg er forsåvidt enig med deg.
Og 12-åringen min (snart 13) har forresten gått turer på både 30 og 50 km i løpet av de siste 2-3 ukene, så jeg synes det høres litt rart ut at elever på ungdomskolen uten spesielle utfordringer ikke skal klare å gå noen få kilometer.
Skulen reknar nok med at dei fleste har langrennsski, men ordnar det sånn at det er mogleg å få lånt utstyr om nokon skulle ha behov for det. Det er ein skidag i året. Aking er også ein moglegheit.
Jeg hadde (og har) litt dårlig balanse og dessuten farts- og høydeskrekk. Jeg tror ikke det teller som «spesielle utfordringer», men det var mer enn nok til å gjøre meg til et antiskitalent. Det har gått helt fint med å pushe seg på en rekke av livets andre områder, takk.
Ok, jeg høyner med en far på over 90 år med svært dårlig balanse og vonde ben som fant seg en flat skiløype og gikk noen kilometer med barnebarnet. Klarer han, klarer de fleste.
Nei, jeg synes ikke det kan forventes at alle ungdommer har ski. Heldigvis har skolen (og foreldrene i FAU) også den tankegangen. Snødagen som hele skolen skal på neste uke har alternativene alpint, langrenn og aking. Eneste som har krav er at de som skal stå alpint har gjort det før og de ikke kan forvente opplæring der.
:jupp:
Selvsagt må ingen gå på ski som fritidsaktivitet. Men man kan ikke skulke ting man ikke liker på skolen. Det sitter en haug elever hver eneste dag og hater matte og falt av matten for flere år siden. Dem er det faktisk skikkelig synd på. Men de har virkelig ikke noe valg. Det er år med nederlag, men de må være der likevel.
Og det er naturligvis ingen som ville finne på å kreve av skolen at barnet deres fikk tilpasset undervisning i for eksempel matematikk. Det ville jo være meningsløst, for alle oppegående barn takler jo matematikk, og hvis de ikke gjør det - ja, så får de bruke anledningen til å sitte og kjenne på følelsen av at de ikke får til alt her i verden. :nemlig: Det er nemlig viktig.
Ikke greit at skolen antar at man enten har ski eller deltar på alpint. Her har de alternativet aking, det er gøy og koster ikke noe i ekstra utstyr. Min 16 åring har ikke ski og skisko, men kan låne sin fars enn så lenge.
Hvis ski sto på timeplanen hver uke, antar jeg at opplegget ville være mer likt det som er f.eks. i matematikk. Men det er da ganske mange ting i skolen som man må gjøre selv om man kan være ganske dårlig til det. Folk uten gehør får ikke fritak fra sang. Om man aldri har tatt i en gitar, må man likevel prøve det selv om det ikke blir undervist nok til at man rekker å kjenne på følelsen av å få det til. Og målet med gitar, ski, badminton og andre aktiviteter som barn og unge er kort innom på skolen er vel ofte å skulle gi dem mulighet til å prøve et mangfold av aktiviteter. Det skulle ikke forundre meg om det står noe om det i læreplanene for de pratisk-estetiske fagene.
Spørsmålet er hvor lista blir lagt.
Man forventer ikke at elevene kan spille sanger når de prøver gitar. Det forventes heller ikke at en elev ror et par kilometer om det arrangeres turer til sjøen en gang i året.
Jeg ser virkelig ingen ting positivt i å presse elever som ikke mestrer ski gjennom 7km bare fordi det er sånt de burde kunne. Er det viktig for å statuere eksempel?
Men det er forskjell på å måtte prøve noe og å måtte gjennomføre et opplegg som forutsetter at man allerede kan det, uten noen mulighet til å få opplæring. Å sende barn/ungdommer, som faktisk ikke kan gå på ski ut på en 7 km tur er jo bare idioti. Og å argumentere med at "da får de kjenne på at de ikke har prøvd å lære tidligere" er å gå helt bort fra skolens ansvar om opplæring.
Enten definerer vi ski som noe barn trenger å lære, og da må faktisk skolen undervise i det, ikke bare sende dem ut på tur. Eller så definerer vi ski som noe som er greit å kunne, men ikke nødvendig, og da tilbyr skolen enten tur for de som kan og har lyst, eller et annet opplegg for de som hverken kan eller ønsker å lære.
Skidag kan ha to mål, enten at man skal lære noe eller at man skal ha det moro ute og gjøre noe sosialt. Ingen av de målene blir oppnådd ved å presse folk til å gjøre noe de ikke kan, uten opplæring.
Mine barn har utstyr og kan gå på ski, men de er ikke noe gode. Jeg tror nok at de kan gå 7 km og ville ikke gitt dem fri fra en skidag. Men om de valgte leking og aking ville jeg syntes det var helt fint. Poenget er å være ute og fysisk aktiv i frisk luft, ikke hverken å vise seg frem foran klassekamerater eller at de skal straffes for at de har foreldre som ikke har ski på topp av prioriteringslisten.
Jeg har for øvrig holdt lillesøster hjemme en gang fra et skoleopplegg. Klassen skulle på kino og se film nr ett eller annet høyt tall i serien Pirates of the Caribbean. Hun har ikke sett noen av de andre og misliker sterkt skumle filmer. Hun hadde veldig lite lyst til å sitte i tre timer og ha det ubehagelig i en kinosal. Jeg spurte læreren om det var mulig med et alternativt opplegg på skolen, men det var det ikke. Vi ble enige om at hun holdt seg hjemme uten å fortelle noen andre i klassen om det og det gikk helt greit. Jeg antar at ut fra argumentasjonen her, så burde jeg ha sendt henne fordi ingen har vondt av å ha det litt ubehagelig og hun kan bare ha det så godt når hun er en tenåring som ikke liker det samme som mange andre tenåringer, men det er jeg altså ikke enig i. Og heldigvis heller ikke læreren hennes.
Helt enig. Og det gjør det veldig mye enklere å tilrettelegge for de med utfordringer som kanskje ikke kan gå langt på ski også, for eksempel barn med funksjonsnedsettelse. Jeg syns mange ganger skolen gjør tilrettelegging helt feil, slik at barnet som trenger tilrettelegging må gjøre helt andre aktiviteter enn de andre barna. På skolen vår har de også dratt til et jorde rett i nærheten der det har vært kjørt opp løyper. Da kan gutten i klassen med en sykdom som gjør at han ikke kan gå langt også være med på lik linje med de andre, han tar bare 1 eller 2 runder, mens de sprekeste kanskje tar 20.
Det forventes ikke her. Men kommunen har gratis utlånsbod. På barneskolen kan man velge mellom kort og lang tur, evt gåtur/skøyter. Noen kan også være på skolen med skøyter og aking, men det er mest for de små.
Jeg opplever vel at det er slik skolen driver opplæring, inkludert barnehagen. Skidager, korte distanser osv som blir lengre med alder. Men som sagt; alternativt opplegg er mulig hos oss og det er fint.
Selv har vi lært barna våre enkelte ferdigheter med "kjekt å kunne" tankegang, nettopp for at de skal kunne velge og mestre bittelitt. Slalom, ski og skøyter er slike ting.
Hørtes det ut som jeg trodde det? Da var nok ironien min litt feilslått; jeg mente å prøve å formidle at vi neppe ville syntes det var OK dersom en mattelærer hadde sagt slike ting om elever som ikke greide å henge med.
Poenget med matteundervisning er at ungene skal lære matte, og derfor legger jo skolen opp til at de skal lære, med (forhåpentligvis) en viss grad av tilpasset undervisning over flere år,så man bygger opp ferdighetene etter hvert. Jeg er selvfølgelig klar over at ikke alle klarer å lære seg det de skal,og det er trist, som apan sier,men de at de ikke får det til blir jo aldri holdt frem som et slags poeng i seg selv.
Hvis poenget med skidager er å lære ungene å gå på ski, eventuelt å introdusere dem til gleden ved friluftsliv og vintersport, vil jeg tro dette best gjennomføres ved å ha et opplegg som passer for flest mulig av elevene, sånn at de både får det til og har det litt gøy. På vår skole er det heldigvis sånn, og det høres jo ut som de fleste skoler tenker sånn, og det er jo supert.
Men en del av de argumentene som har kommet i tråden, syntes jeg var ganske usympatisk innstilt overfor elever som ikke håndterer det man mener at «normalt utrustede» elever bør kunne. Derfor prøvde jeg meg på å ironisere over de argumentene, ved å bruke dem overfor en annen gruppe elever som ikke takler det man skulle ønske de kunne. Det var hverken for å gjøre narr av elever som sliter i matte, eller for å påstå at de ikke finnes.
Her har vi utstyr til utlån på skolen, ski i gymtimer hvert år og opplæring i ski som en del av kompetansemålene. Skidagen har kort og lang skitur og alpint for 5. - til 7. trinn og ski og aking for 1. til 4. trinn. Alle elevene klarer skiturene når de kommer så langt, men da har de jo hatt opplæring i 4 år først.
Skulke skolen pga ting man ikke mestrer er uaktuelt for våre barn. Om det er forestilling, sangkor, skidag, mattetimer, kanonballturnering i friminuttet eller hva som helst.
Jeg er nok litt for praktisk innstilt. Jeg er helt enig i at skolen bør stille med skiutstyr til de som ikke har dette. Og at det hadde burde være et tilbud om en kortere løype enn 7 km.
Men hvis valget står mellom å la en ellers frisk og rask 15-åring skulke eller å gå 7 km på ski, så faller valget på det siste.
Enig. Det er tross alt ungdomsskolen vi snakker om her. Jeg regner med at det ikke er snakk om 7 km med skøyting i raskt tempo, men 3,5 km i rolig tempo, en god matpause, og 3,5 km i rolig tempo tilbake. Hvis det er såpass vanlig med ungdomsskoleelever som ikke mestrer dette så synes jeg det er litt rart at de legger seg på 7 km som korteste alternativ, og det burde skolen selvsagt få innspill på. De som overhodet ikke mestrer å gå på ski såpass burde jo heller få øve litt på basisferdighetene på et lite område, slik at de kanskje har litt bedre forutsetninger for å være med neste gang (men det beste hadde jo vært om de fikk inn dette i løpet av barneskolen).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
