Jeg har full forståelse for at du velger å gjøre det altså, det er ofte det letteste. Men han lærer jo da at hvis han ikke gjør det han skal, så ordner det seg likevel. Hvis du ikke gjør det han skal gjøre, så er det et håp om at han enten gjør det på sin måte litt senere enn du ville gjort det, eller lærer at han skulle gjort det han skulle, og så blir det en dyrere/dårligere løsning denne gang, men bedre neste gang.
Faren er at det ender opp som hennes problem likevel, fordi det er hun som må finne løsninger når de står der, og mangler ting.
Man "oppdrar" for øvrig ikke voksne mennesker ved å la dem erfare naturlige konsekvenser, slik at de "lærer til neste gang". Det er en utrolig nedlatende måte å forholde seg til sin ektefelle/partner på.
Ungen min kom opp i spansk muntlig eksamen, og det er KRISE. Og han faller så langt ned i kjelleren at han knapt kommer opp. Det blir noen tøffe dager fremover.
Jeg tror mannen hadde blitt sprø hvis jeg skulle tatt over hver gang jeg ikke hadde fullstendig tiltro til at han hadde gjort ting på "min" måte, det ville nok føltes mer nedlatende.
Hvis du har sagt i fra at dagens situasjon ikke er sånn du vil at det skal være, og han er enig i det og lover bot og bedring, og så likevel ikke skjerper seg det grann, da har du jammen lov til å gruffe, altså! :klemme:
De holder på å bytte tak på jobb. Det bråker noe helt vanvittig og jeg holder på å bli sprø :gaah: Føler at jeg skal få en arbeider i hodet når som helst. Hodepine hver dag pga. bråk, håper de ikke skal holde på så lenge.
Så gruffer jeg litt over folk som ikke kan vise meg småting på jobb så jeg kan hjelpe andre videre. Mener at vedkommende bør gå til sin nærmeste leder, noe som ikke vil føre til hjelp men mer frustrasjon og at det ender opp på min pult til slutt uansett :mad:
Følelsen av utilstrekkelighet når knerten knekker fullstendig sammen da vi ga beskjed om at hans svært høyt verdsatte klasseforstander ikke skal være klasseforstanderen til neste år. Nå har han grått en time, og vi får ikke snakke til ham (selv om vi forsøker oss jevnlig).
:sukk:
«Mamma!!!! Det er den 4. læreren som bare gir oss opp! Og han her var snill.»
Minsten får også nye lærere til høsten. Ble litt satt ut da mailen kom for jeg hadde ingen anelse. Greit nok at den ene forsvant, men så skal visst den andre slutte. Er usikker på om jeg gruffer eller ei altså.
Tjorven: Jeg forstår deg veldig godt. Storebror går i fjerde klasse og er på sin fjerde lærer. Vi vet fremdeles ikke om de får ha den de har nå i femte klasse så i verste fall blir det fem lærere på fem år. :sukk: Det er ikke fordi klassen er vanskelig, det har vært gode grunner hele veien (byttet jobb, flyttet til annen kant av landet, klassene på trinnet satt sammen på nytt), men jeg skulle likevel ønske det var litt mer stabilitet for elevene.
Mens min som også går i 4. har hatt sin fantastisk lærer i fire år. Elevene forguder henne og hun dem. Nå får de ny i 5. og de tre klassene blandes og lages nye.
Lillebror er nå på sin 8 kontaktlærer på 6 år, og vi er kjempefrustrerte som foreldre. Det virker som om barneskolen er ekstremt sårbar for lærere som bare blir borte av en eller annen grunn, og når administrasjonen også denne gangen fortalte det til elevene FØR oss foresatte, sprakk jeg fullstendig. Er det mulig?! "Mamma, rektor sa vi ikke måtte si noe hjemme før møtet i kveld, men jeg gjør det allikevel, jeg. Du kan bare si til henne at det var jeg som sa det...".
Jeg tror ikke det er et sjakktrekk i alle fall. Storebrors klasse var veldig krevende før, fordi det der var en opphopning av elever med utfordringer. Etter ett år med nyutdannet lærer (som så flyttet tilbake til hjemstedet sitt) fikk klassen en erfaren og dyktig lærer som fikk litt mer orden på ting. De har også en tradisjon for å sette sammen klassene på trinnet på nytt når de begynner i femte og de valgte å framskynde det ett år og det var det som fungerte aller best.
Jeg vet om nyutdannede som har blitt satt på utfordrende klasser og der det har gått veldig bra. Men det beste er selvsagt å bruke lærere man vet klarer å stå i det og er veldig gode på relasjoner.
Ja, det kan sikkert gå bra mange steder og det er absolutt mange dyktige nyutdannede lærere (f.eks. den læreren storebror har nå), men med en kjent lærer vet man hva man får og hvordan de takler ulike klasser.
Det finnes selvsagt nyutdannede lærere som takler klasser som to svært drevne lærere har måttet gi opp. (For ikke å snakke om de to helt ferske som også forsøkte seg som ga opp relativt fort.) Det var bare slett ikke det inntrykket vi satt igjen med etter gårsdagens foreldremøte.
Vi skal flytte, og hvis mistankene våre bekreftes, så bytter knerten skole til nærskolen dit vi flytter. Tanken var at han skulle fortsette på skolen han går nå siden han får så god faglig oppfølging der, men hvis klassemiljøet blir som det var, så bytter vi forholdsvis raskt.
Det er ikke snakk om smårusk. Det er snakk om daglige voldshendelser og raseriutbrudd helt ut av det blå. Knerten er flink til å skjerme seg selv, men det medfører også at han tidvis sitter mange timer på do på skolen og leser bøker.
Huff, det høres helt uutholdelig ut for stakkars Knerten. Det er jo utagering på et ganske annet nivå enn det storebrors klasse strevde med før (som var mer enn slitsomt nok i seg selv). Jeg skjønner godt at dere ønsker å bytte skole.
Jeg øvelseskjører med Herremannen, og han er jevnt over kjempeflink, men akkurat denne plages jeg med å få han til å ta innover seg. Og det til tross for at han deler frustrasjonen min og deres over andre bilister som gir utydelige signaler i kryss og rundkjøringer. :gaah:
Er du sikker på at du ikke skal få ham over fra skolestart, Tjorven? Hva er oddsen for at dette skal gå greit, egentlig? :klemme: Skjønner det er vanskelig.
Jeg har ikke trua på at dette går, men det har vært en VELDIG viktig sak for knerten. Han har vært ekstremt motstander av at vi skal flytte, og så lenge skoleveien egentlig ikke blir særlig lang, så har vi sagt at det er greit for oss voksne. Men han må jo gå i en klasse som funker.
Den har fungert det siste året, på grunn av denne fantastiske læreren som har jobbet helt vanvittig mye. Uansett når jeg sendte e-post, så fikk jeg svar umiddelbart. Og vi var visst slett ikke de som kontaktet ham mye. Han har hatt daglig kontakt med mange av foreldrene i klassen. Det er ikke det minste rart at han må kaste inn håndkleet.
Hehe, ja det er kanskje litt sånn. Når man er fotgjenger irriterer man seg over bilistene, men når man er bilist tenker man ikke på hva man irriterte seg over. Men generelt tror jeg det er positivt å ha prøvd ulike roller i trafikken og tenke litt over hvordan man oppfattes av andre. Bilister må være tydligere, fotgjengere må bruke refleks når det er mørkt osv.
Pasientreiser :gaah: Når ein taxi blir bestilt til 8.15, så er det faktisk ikkje greit at den kjem 06.40. Å sitte på Haukeland frå kl 8, når timen min er kvart på ti, gidder eg ikkje. Så eg får bite tenna sammen og kjøre i nokre veker til.
Ikke noe greit det nei. Her reiser syke folk med fly som går kl 7 og retur i ti-elleve tiden på kvelden for time på sykehus uansett når på dagen timen er og når den er ferdig.
Minsten er frekk som f**n, det er umulig å ha en samtale med han om noe han ikke er enig i. Nesten uansett hva man sier en slik situasjon så slenger han det bare tilbake. Noen ganger han han selvsagt rett, og det gjør at jeg må tenke meg om, men andre ganger går det ikke an å snakke om noe, for han mener tydeligvis at ingen regler vi har i huset angår han med mindre vi må følge de også. Som feks at hvis jeg kan be han om å ikke blande seg inn i ting som har med storebroren å gjøre, så får jeg heller ikke blande meg med ting som har med han å gjøre. Det har ikke noe å si at han er 12 år liksom. Neida, han bestemmer over seg selv. :gaah:
Venner jeg har sett på som gode og nære har funnet ut det er bedre sammen uten meg. Sosiale medier flommer over av bilder, ting de gjør sammen. Ikke en gang, ikke to men drøssevis av ganger. Og jeg er ikke spurt om å ville være med på noe. Det merkes godt ja. Får sånn skikkelig fjortissfølelser. Ikke greit.
Anne c: kjenner et par sånne. Nydelige, helstøpte gutter som aldri ville blitt vakter i en konsentrasjonsleir og etterpå hevdet at de bare fulgte ordre. De blir flotte voksne! Men gudbedre for en tørn å oppdra dem i mellomtiden. :klemme:
Det slår aldri feil. Bare timer etter at jeg har vasket gulv er det en av ungene som søler noe klissete, katten som kaster opp tre hårballer eller noe annet festlig som ødelegger. :gaah:
Det er så typisk at det blir dårlig vær nå som vi må ta med klassene våre ut av huset pga muntlig eksamen. Jeg vil heller ha vanlig undervisning. Men da hadde vi ikke fått gjennomført muntlig eksamen, så vi får bare gjøre det beste ut av regn og kaldt vær.
Jeg løp langt med nye sko i marka forleden og har fått et kjempevondt sår på hælen. Og jeg skal på hyttetur i helga og gå langt. :leppe: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Gnagsårplaster hjelper ikke.
Det høres jo helt forferdelig ut. Jeg ville da vurdert å bytte. Til Ø? Det kan jo også hende at det er ledig på den nærmeste selv om dere ikke sogner dit? Det er 6. han skal starte i?
Ø er alternativet. Jeg kjenner flere lærere ved deres skole, og de sier at de ikke har noe faglig opplegg som overhodet ligner på det knerten har i dag. Han forserer relativt heftig, særlig i matte, men også i andre fag. Vi kan ikke flytte ham over på en skole som ikke er villige til å tilpasse i forhold til ham. Det er jo uansett også Ø han egentlig tilhører.
Ok, jeg gruffer ikke så ofte, men denne her fikk meg til å frese...
Og ja, jeg har kopiert test, og lagt til egne meninger i det, men skal vente til i morgen før jeg evt legger det ut. Trøtt og noe påvirket akkurat nå. Hehe.
Stønn. Jeg var også våken en god stund ved 04tiden. Helt sprøtt fordi jeg egentlig er stuptrøtt pga hetetokter som varer og varer og jeg har blitt en nattvandrer. :( Så dag er jeg helt i ørska etter å ha vært trøtt hele uka men allikevel våkner mange ganger på natten. Og da blir det hodepine utover i uka og tung og ør i dag. Må få gjort noe med dette altså.
Jeg vet jeg begynner å dra på åra, men jeg takler veldig dårlig det at jeg begynner å se dårlig. Nå må jeg jo ha på meg lesebriller omtrent hele tiden når jeg gjør ting. Jeg hater det, jeg har jo alltid hatt supersyn.
Nå gruffer jeg over parkeringsvakten som løp etter meg med en parkeringsbot for litt siden. Jeg skulle ta ut penger i minibanken. Stoppet i en lastesone for lastebiler, søndag kl. 20.50, med motoren gående og sønnen i passasjersetet. Det tok ca. 3 min. Da jeg hadde satt meg inn i bilen kom en p-vakt løpende med en bot. Jepp... Han har sikkert rett til å skrive ut boten, men fy søren så lite fair. Jeg har klaget, men spørs om klagen tas til følge. Han kunne ikke gi meg boten rett i hånda da, for han måtte legge den under ruta for å ta bilde.
Æsj, nå sutrer jeg over noe jeg ikke burde sutre over. Jeg må ta meg sammen. Men jeg fikk en sånn ekkel misunnelsesfølelse over noe jeg fikk vite tidligere i dag. Jeg må kaste det av meg.
Minstemann skal på jamborre (verdensspeiderleir) neste år og det er tre obligatoriske bli-kjent-samlinger før de drar.
Den første er lagt til skolens høstferie og da jeg prøvde å antyde at det kanskje ikke var så lurt, så fikk jeg vite at andre ting måtte nedprioriteres. Særlig at jeg kommer til å avlyse en ukes ferie for alle fem inkl. storesøster som kommer fra folkehøgskole for å være sammen med oss, fordi minstemann skal på speidertur. :rolleyes: Fader heller! Her er vi lojale mot skolen og legger familieturen i ferien og så saboterer speideren.
I tillegg kræsjer tredje og siste samling med obligatorisk konfirmanthelg, så nå har jeg egentlig bare lyst til å grine (jeg har PMS og søvnunderskudd) for jeg blir sittende og lure på om noe må avlyses. Jamboree har man én sjanse til å dra på som speider, så det er neste år eller aldri, men konfirmasjonen er jo heller ikke bare å avlyse da. Blæh! :(
Sommerfest i dag. Og med flere år med barnehagebarn har man etterhvert skjønt at det er det samme hver gang. Alle i samarbeidsutvalget vet at det er viktig at de stiller opp en time før og hjelper til med å ordne og at de må bli igjen og rydde etterpå og jeg avklarte med alle at de visste det og at de kunne stille opp, og sjekket senest i går at det fremdeles var greit og forklarte at det var viktig at de kom siden vi er så få som skal gjøre jobben. Men er det noen som dukker opp? Nei. :gaah:
Jeg kommer aldri til å forstå at så mange synes det er greit å komme til dekket bord og så stikke straks festen er over uten å være med på ryddingen (veldig mange gadd ikke engang rydde av egen tallerken og glass, dette kan selv treåringer gjøre uten å bli fortalt det) og la to foreldre og barnehagepersonalet ta hele jobben alene. Jeg blir skikkelig sur av sånt. :mad:
På sommerfesten i barnehagen vår hadde alle med egen mat og drikke. I tillegg var det 6 personer som hadde meldt seg frivillig til å ta med kake, og 6 hadde med kaffe. Fungerte veldig greit og ikke noe å rydde etterpå. Kanskje en idé til neste gang.
På skolen fungerer det bra. Halvparten tar med kake/frukt og den andre halvparten tar med en liten gave til loddtrekning. Alle tar drikke og tallerken/glass/bestikk til eget bruk. Alle er med og setter ut bord og stoler og rydder opp etter seg etterpå. Det går veldig kjapt og greit siden alle gjør litt.
I barnehagen fungerer det bare ikke. Selv om alle tar med egen mat/drikke vil det jo likevel alltid være ett eller annet å rydde til slutt. Alle har en tallerken og et glass de har brukt og om det er engangs må de i det minste kaste det etterpå. Om vi er inne må noen rydde og vaske bordene og koste og vaske gulvene og om vi er ute må stoler ryddes og vaskes og stoler og bord tas inn. Hadde alle vært med hadde det gått raskt og greit, i stedet stikker de fleste av i full fart og lar ryddingen være igjen til de ytterst få som ikke synes det er riktig at "alle andre" skal gjøre jobben.
I barnehagen vår er det personalet som arrangerer og ordner med grillmat. Foreldre tar med potetsalat, kaker og fruktspyd. De fleste rydder etter seg selv og personalet rydder resten.
At 10 år gamle jenter er kreative er jo bare flott, og ikke særlig uvanlig heller. Men hvorfor må de være så j**lig kreative ut over absolutt HELE kjøkkenet mitt?! :gaah:
Nå står det til og med en svært tilgriset fremmed blender på kjøkkenbenken, som visstnok den ene av jentene dro med seg hit, og glemte igjen. :rolleyes:
Åh ... her er jeg full av gjenkjennelse. Det er vel omtrentlig 3 år siden det til slutt rant fullstendig over for meg. Første uka i sommerferien. Hver eneste dag jeg kom hjem fra jobb så var kjøkkenet fullstendig bomba, og i sofaen satt 4 jenter og spiste hjemmelagde bakst. Dag 1 snakket jeg med bare snuppa. Dag 2 snakket jeg med alle jentene. Dag 3 var jeg ganske streng med dem alle. Og dag 4 var jeg rasende på samtlige, og tvang dem til å rydde opp UMIDDELBART. Dag 5 var det visst ingen som ville bake hos oss.
De kom tilbake sommerferien etterpå, men da hadde de lært å rydde alle sammen. Nå er det bare lukta som avslører at de har bakt. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.