Har vinket farvel til mann og barn som reiser på ferie med tanten, men jeg må være hjemme med gammel hund. Ønsker å reise på ferie for alt det er verdt, men har ikke råd. Det pluss mens og mens smerter gjør at jeg nesten ikke har tårer igjen...
At insekt av noe slag har gått bananas bak begge knærne mine. Det er stikk overalt, og det ene er en så stor kul som jeg aldri har sett før. Jeg tror jeg aldri har sett eller hatt en så stor kul etter stikk før. Var på butikken da det plutselig begynte å klø sykt bak begge knærne. Kom hjem og fikk vrengt av meg buksa, da så jeg årsaken.
Jeg gruffer skikkelig fordi Frøkna skulle låne sykkelen min, som ikke har vært brukt på et par uker av ymse grunner - og så får vi ikke opp låsen! :gaah: Det er en kodelås, innkjøpt for under to måneder siden, og ikke snakk om at det går an å låse den opp. :gaah:
Jeg må vel stikke innom butikken der den er kjøpt i morgen og be om råd. Ikke at jeg tror de kan hjelpe. Hvordan i all verden bryter man opp sykkellås?
Bilen (Tesla model X, så SUV krav) på service i dag, telefon fra verkstedet om at sommerdekkene var så slitt at de måtte skiftes. 18000,- for fire dekk. I tilegg til pris på servicen da.
(SUV dekk er dyre, det vet jeg fra tidligere biler, men herlighet altså...:dåne: )
Jeg vet ikke om det er noe å gruffe over, men jeg gidder ikke å gjøre noe. Jeg har jo lang lærerferie, og til nå har jeg knapt løftet en finger her i huset. Bortsett fra helt vanlige ting. Jeg har en lang liste over ting jeg burde gjort som å rydde skap, rydde hobbyrommet osv. Men jeg kommer liksom ikke i gang med noe. Jeg er bare hjemme og gjør ikke noe. Det gjør ikke meg så mye, jeg koser meg. Men jeg burde sikkert ha gjort noe, men det gidder jeg altså ikke.
Herlighet, det høres kjent ut! Hver vår planlegger jeg tusen prosjekter og gleder meg til å få orden på det ene og andre. Når ferien er her er jeg helt totalt apatisk. Håper det går over snart.
Altså. Jeg synes du er heldig som har normale arbeidstider og en vanlig ferie. De aller fleste har vel krav på 5 uker, så du trenger vel ikke rekke alt på 3 uker. Personlig hadde jeg byttet arbeidstider uten å nøle om jeg kunne. (Nå er jeg faktisk sykemeldt og har krav på ferie tilgode, men det sa jeg nei til da sjefen min ville sette opp en plan. Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb i august.)
Lærersommeren er deilig, men jeg har jobba inn de timene og enda litt, så jeg veit ikke om heldig er den mest treffende beskrivelsen? For min del var det et bevisst valg, men den sammenhengende fritida koster periodevis mer enn det føles verdt.
Jeg kjenner igjen den apatien litt, jeg og. Når sommerferien kommer, pleier jeg å være helt tom - da har jeg hatt fullt trykk på jobb og knapt nok hatt ei frihelg siden påske. Den første uka har jeg enten migrene eller går rundt og er skjelven av stress som ikke vil slippe, den andre uka siger apatien inn. Jeg orker bare ikke gå i gang. Det pleier å gå seg til! Den siste uka før jobb i august, når ungene er i barnehage og SFO og mannen er på jobb for lengst, er jeg klar for jobb igjen, og enten gjør jeg store og små prosjekter i huset (de samler seg opp, for det blir ikke gjort mer enn brannslukking resten av året), eller begynner å jobbe. I år skal jeg bruke den uka på å lese meg opp til et kurs jeg ikke har hatt på noen år. Og jeg skriver ikke akkurat timer for det.
Jeg for min del har i mesteparten av mitt arbeidsliv ikke hatt sommerferie i det hele tatt (høysesong for vikarer i juli) eller kun hatt tre uker sammenhengende. For meg funket det bedre fordi jeg da hadde strammere rammer, det er jo ikke automatisk sånn at alle synes mest mulig lediggang er best. Det finnes visst ikke grenser for hvor provoserende ferien vår er for enkelte og det er faktisk ganske slitsomt å høre på drittslenging om den ustanselig.
Det er klart det er fint med ferie, men det må være lov å gi uttrykk for ulemper også. Det samme gruffer jeg over når det kommer til de som stadig proklamerer at det ikke er lov å klage på varmen. JO! Jeg ønsker meg aldri under noen omstendighet mer enn 25 grader.
Jeg elsker varme og skulle ønske jeg hadde lærerferie (men resten av året vil jeg helst slippe å være lærer).
:bidrar:
Jeg er sur fordi jeg har vondt i ryggen, og dro til en naprapat, så nå har jeg blåmerker på ryggen i tillegg. Også er jeg sur fordi prosjekt oppussing ikke er i nærheten av å være ferdig, huset er kaosbonanza, og vi drar på ferie om kun få dager. :gal:
Det avgjørende er vel hva man jobber med, og i hvilken grad man styrer ferien selv. I min bransje er det 3 uker som gjelder for både ledere og ansatte. Det er også mitt inntrykk at 3 uker er vanligst i bransjer som handler om å levere tjenester/varer i en eller annen form til privatkunder.
Tre eller fire, det varierer vel, men uansett er det vel svært få som tar ut fem uker med sommerferie. Tar man ut fire om sommeren blir vanligvis ikke den siste tatt ut som ei hel sammenhengende uke om vinteren heller. Det blir kanskje tre dager i jula, en dag i vinterferien og en dag i høstferien. Evt i påska. Det blir ikke så mye rydding i skap og boder eller beising av terrasse i romjula.
I år blir det bare tre uker med sommerferie på meg, siden jeg måtte ta noe i forbindelse med 70-årsfeiring for min far tidligere i år. Skulle gjerne hatt ei uke til, hvor jeg bare hadde gått hjemme og vært ineffektiv... men er veldig glad jeg fikk vært med og feiret pappa da. Jeg vet det betydde veldig mye for han. Så da får jeg tåle litt mindre ferie nå.
Det kan man, normalt sett, ikke gjøre i sommerferien på Vestlandet uansett hvor lang ferie man har. Om man da ikke vil male i regn. :knegg:
Jeg skulle gjerne byttet bort lærerferien mot normale arbeidsuker resten av året, 43,5 arbeidstimer i uken kan være ganske heftig. I november/desember og fra påske til St.Hans jobber de fleste lærere rundt 50 timer i uken, midt i julebonanzaen og sommeravslutningshelvete. Og det er jo avspasering for lange arbeidsuker kombinert med ferieuker som gjør at lærere har «så lang ferie».
Men det er nok av de som vil være bjørn om vinteren og lærer om sommeren. :humre:
Ingen problemer med å se den altså, og det er ingen her som har sagt at det ikke er fortjent, eller at det er urettferdig vel. Det er den manglende evnen til å nyte fritiden når den først er der jeg har problemer med å sette meg inn i. Særlig når man jobber så mye ellers i året og har en krevende jobb. Da må det da være deilig å endelig få fri, og vite at man skal ha fri leeeeenge! Det er jo det som er belønningen, og den positive siden ved det hele? Nei, slapp av og kos deg med god samvittighet, og nyt livet litt!
Det skjønner jeg godt at du ikke gjør. Det hadde ikke jeg gjort heller. Jeg er håpløs med å komme i gang med kjedelige ting. En liste hjelper ikke litt engang. Men heldigvis veldig effektiv når jeg omsider setter i gang da.
Klart det er deilig med fri! De fleste lærere nyter nok (en velfortjent) ferie, men man blir litt uvirksom når man har lenge fri. Alt kan liksom utsettes til i morgen, og jeg personlig blir rastløs etter 3-4 uker. Så for meg hadde det passet bedre med litt mindre arbeidspress og fri kveld og helg ellers i året, og max 4 uker fri om sommeren.
At vi ikke fikk avløseren i ferieuka vår og dermed ikke vet om vi får fri i det hele tatt i sommer. Jeg hatt to dager fri siden påske. Og 60 timers uker. Også har jeg ikke lov å klage, for jeg har jo valgt det selv. Dessuten sulter det barn i Afrika.
Bjørn om vinteren, lærer om sommeren, ja! :jupp: Men ikke før slutten av juni, mai og resten av juni ønsker jeg meg VIRKELIG ikke et lærerliv! :skremt:
Og jeg tenker at det er det som forårsaker den opprinnelige gruffingen her - at man er så utslitt når ferien kommer at alle de tingene man tenkte man skulle få gjort ikke blir gjort fordi man tas av apatien.
Og ta tenker jeg at det er litt ufølsomt, særlig i gruffetråden, der det er lov å blåse av seg gruff, å hive ut at "tenk på oss som bare har tre uker, jeg ville skrevet en liste". Litt som å si til en som gruffer over halsbetennelse at "tenk på de med kreft, jeg ville uansett passet på immunforsvaret mitt med sunn mat, så man slipper sykdom. :nemlig: "
Selvsagt har du lov til å være kjempeskuffet og lov til å synes at livet suger litt akkurat nå. Det er jo ikke sånn, at vi aldri kan være litt nedfor bare fordi det alltid er noen som har det verre :klemme:
Jeg gruffer litt (mye egentlig) over at jeg lever i et samfunn hvor vi KASTER ufattelige mengder med fullt brukbare legemidler, fordi vi har en offentlig blåreseptordning som oppfordrer til hamstring og lite solidarisk tankegang hos brukerne. Det er så VONDT å tenke på andre deler av verden mangler ALT, og jeg står samtidig og destruerer uåpnede pakker med legemidler jeg VET andre kunne hatt bruk for.
Jeg skjønner selvsagt tanken bak, og jeg kjenner godt til kvalitetskrav, krav om pasientsikkerhet, forfalskningsdirektiv og oppbevaringskrav - men når jeg i går (for 20 året på rad) sto og håndterte destruksjon av det som føltes som en uendelig mengde med sterke smertestillende, OG bæreposer med astmamedisin som bare må KASTES (sendes til forbrenning) var jeg helt på gråten. Det er så URETTFERDIG.
Det skjønner jeg godt. Jeg tar selv aldri ut mer enn en pakke om gangen av legemidlene jeg må bruke, de er ikke på blåresept, men en av dem er sånn som jeg ikke betaler for når jeg har brukt et visst beløp. Eller kanskje det er blåresept? Det jeg har reagert på er at på et par apoteker har jeg blitt oppfordret til å ta ut flere pakninger på slutten av året, for å få dem gratis. Det takker jeg høflig (men irritert inni meg da) nei takk til og sier at den ordningen egentlig ikke er ment for slike som meg.
De har vel lov til å overprøve sykmeldinger med å tilrettelegge jobben,men i dette tilfellet er der ikke en særlig gunstig løsning for hverken meg eller arbeidsgiver på sikt. Jeg synes måten ledelsen har tatt i mot og håndtert dette på er usmakelig. "Jeg hører hva du sier, jeg forstår det bare ikke " er responsen jeg fikk.
Det er vel derfor lærerne får pepper, fordi de tror at de er de eneste som jobber mer enn 37,5 t/u resten av året. Desverre for manges del ,uten mulighet til å få 8 uker med sammenhengende fri.
Selvsagt ikke. :himle: Men at andre arbeidstakere ikke har ryddige forhold og får avspasert for overtiden sin eller har overtid innbarket i arbeidsavtale og lønn er virkelig ikke lærernes feil.
Det er få som mener det er en dårlig ordning da, meisje? Hvorfor skal lærerne få pepper for et fremforhandlet gode? Arbeidslivet fungerer jo faktisk sånn. Jeg kjenner ingen lærere som tror de er de eneste som har perioder med høyt arbeidspress, for en rar påstand.
Ehh, nei, det tror jeg virkelig ikke. Men jeg håper da virkelig at de som jobber mer enn 37.5 time i uka får kompensert for det. Får man ikke det, jaja, da er det jo et valg man tar da, spør du meg. Og da kan man faktisk ikke klage på at man jobber mer enn man får betalt for.
Jeg kjenner at jeg gruffer litt over lærerdiskusjon i denne tråden. Hvorfor er det alltid lærere mot resten av verden?? For lite ferie er kjipt, for mye fri kan være kjipt, å jobbe mye hele året er kjipt enten man er lærer eller ikke. Peace and love!
«Alle» er så flinke til å gjøre ting med ungene sine synes jeg. Jeg er så utrolig døll der, det har jeg alltid vært. Har så mange sperrer som gjør alt så «vanskelig», selv om det ikke er det. Og det gruffer jeg over akkurat nå.
Akkurat nå er jeg skikkelig sur fordi jeg har jobbet mednoe i ferien min som hastet for en annen, men hun er blitt syk og har glemt å si fra til meg at det ikke hastet allikevel. Ingen planlegger sykdom, men det går da vel i jøssenammen an å si fra når det skjer. :mad:
Jeg er ikke flink til det. Min sønn er heldig som har en stefar som er kjempeflink til det og faktisk liker det. Denne uka har vi vært alene hjemme og har hengt på Frognerbadet fordi da er jobben med aktivisering liten, han finner alltid et annet barn på ca samme alder og jeg kan sitte og se på... :sparke:
At folk som sier de skal kjøpe det du selger alltid har unnskyldninger.
Men jaggu kom det ei inn fra sidelinjen som ville kjøpe og kom innen en halvtime.
Jeg gruffer over at jeg har ferie, og mannen min jobber konstant. I tillegg er seksåringen ferdig i barnehagen, og bruker hvert ledige sekund til å terge søsteren, som hyler og er skikkelig dramaqueen. Det er enda tre uker igjen til vi drar på ferie. :gaah:
Gjør den? Jeg har sluttet å få "papir resepter", de gjorde det lett for meg å skille mellom hvite resepter og blåresepter. Men er rimelig sikker på min medisin er på blåresept, og jeg får bare X antall uthentinger på min resept (selv om jeg må bruke den livet ut) og jeg får ikke tilbud om å hente ut alt på en gang. Husker det var viktig for meg å hente ut før jul da jeg var student for å få tilbake penger, men det har aldri ført til kasting (mulig jeg får medisiner med lang holdbarhet og/eller det blir slik siden de brukes kontinuerlig)
Glemte det jeg kom inn i tråden for å gruffe over: Pustuløs psorasis. Er lei, liker ikke å ha det, klør og er ubehagelig. Årebetennelse har jeg også. Arg. Jeg trenger ikke "sommerkroppen" - jeg trenger en helt ny kropp!
Kan jeg gruffe over dette? :knegg: Neida, lærere er ikke intetanende om arbeidslivet utenfor skolen. Mannen min tar bare 4 uker i sommer, han jobber mer enn 43, 5 t i uka, men han tjener også det dobbelte av meg og har halvparten så lang utdanning. Gruff.
På grunn av tørken støver det slik i hagen til kalvene at to har fått lungebetennelse. Vannkilden vår er tørr slik at vanning er vanskelig (vi pumper vann fra elva, men da må agregatstrømmen gå).
40 i feber når lufta holder 30 er ikke godt. De har fått medisin og vi har tatt grep mot støvet altså.
Unger hjemme på selvstyr nå ei uke. :gaah: Sover lenge når jeg er på jobb, legger seg sent og holder seg våkne lenge selv om de får lagt seg. Krangler litt innimellom, og eldste sitter også i pysjen når jeg kommer hjem fra jobb.
Ja, det gjør den. Blåteseptordningen har tak på egne kostnader hver 3.måned og hvert år - og for mange er det viktig å få "utnyttet" dette. Jeg har 20 års erfaring, og dette har aldri endret seg. Minstepensjonister betaler ingenting.
Jeg unner alle hver eneste tablett som de trenger, og synes vi har et fantastisk raust system. Dessverre medfører det også, at enorme mengder legemidler kastes fordi mange henter ut "for sikkerhets skyld", "det jeg har krav på" og "fordi vi er flere i familien som bruker det samme" (sic). Når man så skifter terapi, og har et par bæreposer med ubrukt (og også unyttig) inhalasjonsmedisin liggende, er det vår oppgave å destruere produktene. Dessverre.
Hva er det man får hver 3 måned? (Et kontnadstak? Hvis det er det har jeg aldri gått over). Det kostnadstaket jeg tenker på er på årsbasis (er så nøgd med at det er har blitt digitalt! <3 Er litt forelsket i helse Norge på grunn av de felles, digitale løsningene)
Skjønner på resten av innlegget ditt at disse tingene ikke har rammet meg (har brukt et veldig lite antall medisiner, nogenlunde konstant, det er ingen "kurer" for å si det slik)
For resepter i blåreseptordningen gjelder at taket er 520 kroner for 3 måneders forbruk. Så lenge reseptene er skrevet på samme dag og av samme lege, betyr det at du kan hente ut legemidler til svært mange helseplager samtidig, og aldri betale mer enn 520 uansett antall ulike produkter.
Frikort slår sammen alle slike egenandeler, i tillegg til egenandeler betalt på sykehus, til helsetransport og hos fastlege. Når man har frikort (eller er minstepensjonist) betaler man ingenting for legemidler på blå resept (gitt at man velger det rimeligste og ikke ønsker å betale ekstra for et dyrere merke).
Solidariteten sitter dessverre ikke like løst når det er mulig å få noe gratis, og så er det min oppgave å styre forbruk etter gitte regler og å prøve å hjelpe folk til å vise moderasjon.
Haha, Billa, husker den gang jeg stod på apoteket og skulle hente ut allergimedisinen min (som jeg av en eller annen dustete grunn får på blåresept) og stod klar for å betale egenandelen og fikk beskjed om at det trengte jeg ikke, for jeg hadde frikort. Et frikort jeg fikk fordi jeg hadde vært kløne på isen litt for mange ganger det året og dermed vært på legevakten og tatt røntgen mange nok ganger til å havne over grensa. Det var like før jeg insisterte å betale for meg likevel, for jeg er virkelig ikke i målgruppen for verken frikort eller blåresept. Det er en fantastisk ordning for dem som trenger den, og jeg følte at jeg snyltet. :knegg:
Men over til gruff: Kropp som ikke vil sove og hodepine som ikke vil gi seg på gud vet hvilken dag på rad, mer enn 50 i hvert fall. :gaah:
Jeg blir så fascinert av hvordan man kan forsinke 100 mennesker sånn, helt uanfektet. Han gikk glad og fornøyd ut av bilen der han stod først i køen på kaien. :gal:
Jeg vil gjerne ha tusen selvbeherskelsespoeng for å ikke snakke til ham!
Foreldre som lar små barn bade alene på strand uten å passe på dem. Jeg snakket til dem uten at det hjalp. Fulgte med dem som en hauk. De hadde ingen respekt for dypet, for små til det.
:klemme: Vet dessverre så alt for godt hvordan du har det. Startet året slik og hodepinen begynte først å gi seg noe for 1-2 mnd siden, men den kommer stadig tilbake.
Okay, egentlig er jeg vel heldig som ikke har hatt tåkesyn med påfølgende blindhet og dundrende hodepine på to og et halvt år, men jeg gikk glipp av bursdagsjubileum og bryllupjubileumsfesten til et vennpar i dag. Gruff.
Tynne unnskyldninger for å ikke komme å besøke barnebarnet sitt som bor 60 mil unna, når man blir tilbudt gratis skyss oppover og at reise ned igjen også vil bli betalt for seg. Da kan vedkommende like så godt si det som det er, har ikke lyst.
Ja. Eller smale veier der saktekjørende turister surrer midt på veien mens de ser seg om i alle andre retninger enn i bakspeilet, der vi lokale trøkker på for å komme forbi. Han ene hadde jeg to avbrutte forsøk på igår, før han endelig fant ut at han ikke var aleine på veien.
Iceland air! De har trukket kortet mitt to ganger i forbindelse med en tur og nå tar det 2-4 uker å få pengene for trekk nummer to tilbake. For så lang tid tar det nemlig å få refusjon, selv om det er de som har gjort feil. :snill: Veldig proft.
Det er her det er lov til å gruffe over ting som det egentlig ikke er lov til å gruffe over, ikke samt?
Dyslektikerbarnet leser bok. Jeg burde juble høyt. MEN; hun leser jo så absurd sakte at «bare 2 sider til kapittelslutt» tar en eeeeeevighet. Så tålmodigheten min får seg en skikkelig prøve, samtidig som jeg bare bør oppmuntre. :gaah:
Så over til det praktiske: Hva anbefaler jeg som bok nr 2 når hun nå leser «dødslekene/hunger games»? Jeg vil jo at hun skal lese mer.
Jeg prøver å ikke gruffe så mye, men akkurat nå gruffer jeg enormt over det nære familiemedlemmet jeg tilfeldigvis gikk på i går, som først gratulerte meg med dagen, for så å si «Så tjukk du har blitt a». :snill:
Jeg er ikke tjukk. For første gang i mitt 42 år er jeg nå i kategorien «normalvekt» og ikke «undervekt». :mumle:
Hæ? :what: Det går da ikke an å si det, Avatar? Jeg hadde tippa. Virkelig.
Jeg irriterer meg over familieforventninger og ulike syn på hva som er hyggelig. Tvangssosialisering med folk jeg aldri har møtt og aldri skal møte igjen er ikke ferie. :mumle:
Jeg gruffer over flere ting kjenner jeg.
Unge som har ekstrem separasjonsngst fra meg og helst skal være oppå meg hele tiden.
Enkelte familiemedlemmer og den og mange andre ting som er ferierelatert.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.