Når man ringer sykehuset fordi man etterhvert synes 5 mnd ventetid begynner å bli litt i meste laget og så får vite at henvisningen ble avvist to uker etter og av samme lege som hadde sendt henvisningen, og ingen hadde visst giddet å sende oss et brev. :snill:
Ja, de lærer etterhvert. Her nøyde jeg meg med å foreslå at de kanskje kunne være hos en av de andre i ettermiddag.
Denne uka er slik: Mandag: "Avslutning" for fotballen til eldstejenta, kamp mot foreldrene. Ha med egen grillmat og drikke (handles på vei hjem fra jobb). Sidelengs regn og bikkjekaldt. Eldste må pakke til klassetur før/etter fotballavslutning (noe hun riktignok gjør selv, så bare en liten sjekk), og det må handles inn litt ekstra til bussturen.
Tirsdag: Kioskvakt på kamp for laget til eldste (som er på klassetur, så hun spilte ikke, bare 04-jenter på laget denne gang). Ha med kake, pizzasnurrer og kaffe til kiosken. De som er satt opp til å være kampvert kunne ikke stille, så ok, jeg kan like gjerne ta det i samme slengen. Nøkkel til kiosken lå ikke i bua. Himmel og jord i bevegelse for å få tak i den. Det kom ingen dommer, ingen beskjed. Løsning: En av hjemmetrenerne dømte første omgang, en av bortetrenerne dømte andre omgang. Sidelengs regn og bikkjekaldt. Mannen bortreist.
Onsdag: Avslutning for fotballen til guttungen, kamp mot foreldrene. Damene i sosialkomiteen (ikke meg :what: ) stiller med boller og is, så vi trenger bare å ta med en kanne med kaffe. Trolig ikke regn, men bikkjekaldt og vind. Minstejenta drar muligens på hyttetur med venninne og foreldrene torsdag til søndag, hvis det ikke blir avlyst pga vær, så da må det pakkes i kveld. Eldste kommer hjem fra klassetur, og må trolig tvinges og overvåkes til å pakke ut. Mannen på sommerfest med bedriftsnettverket.
Torsdag: Siste skoledag, de to yngste skal ha med noe godt til felles bord i klassen. Tenk ut, bak eller kjøp. Uvisst om eldste skal ha med noe, har ikke fått noe info (evt har rotet bort/glemt infoen, husk å spørre i fb-gruppa). Tradisjonen er at familien feirer med å spise ute på restaurant sammen etter jobb/skole. Tviler på om det blir noe av i år, til tross for fullført barneskole for eldste, siden minstejenta muligens drar på hyttetur rett etter skolen, og eldstejenta har fotballtrening kl 16 (til tross for "avslutning" mandag, skulkes muligens, men trolig ikke), og deretter kinodate med en kompis kl 18 (husk å sjekke billetter! Hvis det begynner å fylles opp må det forhåndsbestilles), og jeg har omsider fått meg time til frisør kl 17:30. Ja, og eldste har time til kjeveortoped på morgenen, ikke noe som må gjøres, det må bare huskes.
Fredag: Handling, baking og planlegging av bursdagsfeiring for eldstejenta + venninne på lørdag.
Lørdag: Bursdagsfeiring for eldstejenta + venninne. Fotballcup for guttungen, som også skal i bursdag til en kompis etter cupen, på motsatt kant av byen i forhold til cupen og hjemme (dvs hjemme er i vest, cupen i øst og bursdagen i sør). Bursdagsgave må skaffes og transport må organiseres. Mannen tar cup + bursdagstransport for guttungen, jeg tar bursdagsfeiringa for jentene, sammen med mammaen til den andre jenta. Meldingene sier striregn og kaldt hele dagen. Innebursdag.
Selvsagt, og det er vanlig praksis. Her var problemet bortreist mann, jeg tilbragte hele ettermiddagen/kvelden på fotballbanen, og da jeg kom hjem var det såpass seint at det var på tide for 10-åringen å legge seg. Og jeg hadde bruk for kjøkkenet, og måtte ha ordnet plass FORT, og ikke i en overtrøtt 10-årings tempo. Men hun måtte rydde ja, lenge nok til at det i alle fall føltes for henne som om hun hadde gjort noe. Og ikke direkte forbud mot å lage noe på kjøkkenet, men beskjed om at neste workshop blir hjemme hos ei av venninnene.
Herlighet My, jeg dør jo bare av å lese programmet ditt.
Jeg gruffer over the never ending jentedramaet som har holdt på hele føkkings skoleåret (på jobb, ikke egne unger), og som toppet seg i dag. Nest siste skoledag. :gaah:
Hver og en: så inderlig gode. Sammen i gjeng: et komplett kaos.
Rart det der, 007! Det er som kjemi - helt uskyldige ingredienser hver for seg, men når man rører noen av dem sammen så blir det dynamitt av det!
Jeg gruffer litt over de totalt uorganiserte folka som graver ned fibernett i gatene rundt oss. De har holdt på i ukesvis, og tar en flekk her og en der og setter opp parkering forbudt skilt hulter til bulter og gjerne samtidig med at de begynner å grave. :gal: Vi flytter bilen hit og dit og rundt omkring, men jobber tross alt, da... Det hjelper at de er søte og trivelige, det skal sies. Blide svimebøtter. :knegg:
Ja, det kan du si. Vi har senket skuldrene og ambisjonsnivået, og fått til å forenkle en del, heldigvis. Hytteturen til minstejenta ble avlyst på grunn av været. Det hjalp litt. I går var det bare mannen som ble med på avslutning for fotballen til guttungen (han er trener), i tillegg til at han droppa sommerfesten til bedriftsnettverket. Det gjorde at jeg fikk slappet av litt, fikk handlet inn det ungene skulle ha med av kosemat på skolen i dag, fikk kommunisert med den svimete og overtrøtte 13-åringen som kom sjanglende hjem fra skoletur, om bursdagsfeiring, i tillegg til mammaen til det andre bursdagsbarnet, så nå er planene relativt klare, og jeg fikk sendt ut e-post med invitasjoner. Eldstejenta dropper fotballtreninga i dag, og siden yngstejenta ikke drar på hyttetur så får vi faktisk tid til å kose oss litt sammen og spise på restaurant etter skolen som vi pleier, før eldste skal på kino. Baking til bursdagsfeiring tenker jeg å overlate til bursdagsbarna. I morgen er det jo skolefri, så da skal de få være hjemme hos oss og bake, mens vi er på jobb. Så da trenger jeg bare å passe på at vi har de riktige ingrediensene, og krysse fingrene. :knegg: Det ble bestemt at bursdagen skal være hjemme hos venninnen, på lørdag, da skal jentene få gjøre det meste av forberedelsene der også, og under selve bursdagen skal vi voksne ut (det vil si foreldrene til venninnen blir med hjem til oss og ser fotball :knegg: ), så blir jeg med opp dit og rydder etterpå.
Jeg gidder ikke å fortelle om vår skoleavslutning for det ante meg at jeg ble stående alene... jeg var med i festgruppen og meldte meg jo som oppvasker men det var vel ikke meningen at jeg skulle stå der alene og synes det ble mistenkelig stille med at noen kom inn med ny oppvask for å finne ut at de hadde startet med servering av kaker og taler. SUR for det. Men nå er det over. :gladspøkels:
Når mannen sitter i sofaen og trenger noe på kjøkkenet: Han reiser seg opp, går på kjøkkenet, åpner skuffen/skapet og tar ut det han trenger før han går tilbake til stua.
Når jeg sitter i sofaen og trenger noe på kjøkkenet: Jeg reiser meg opp, går på kjøkkenet og når jeg kommer inn oppdager jeg en søppelpose som ligger klar til å tas ned og bestemmer meg for å bare ta den ned i gangen med en gang. Nede i gangen ser jeg lillebrors skitne sokker som han bare har slengt fra seg siden han liker å gå barbeint så jeg tar dem med inn på badet for å legge dem i skittentøyskurven. Siden jeg er på badet kan jeg like godt sette på en maskin klær. Da kan jeg også like godt ta ned og brette klærne som hang på tørkestativet. Ute i gangen igjen ser jeg at ungene har slengt sko her og der så jeg legger dem på skohylla og samtidig rydder jeg vekk genseren, vannflasken, nøklene og papirene som lå slengt oppå kommoden. Vel oppe på kjøkkenet igjen ser jeg smuler på gulvet foran kjøkkenbenken etter at noen har laget seg mat så jeg koster dem raskt opp før jeg tar meg et velfortjent glass kald drikke og går inn i stua og legger meg godt til rette i sofaen. Og da husker jeg på at jeg egentlig bare skulle hente en saks.
Niåringen, som aller helst bare vil se på skjerm (iPad, PC; 5-minute crafts på Instagram eller enda verre: Nickelodeon). :gaah: Når hun ikke gjør det, klenger hun på lillebroren. Vi maser og maser og tvinger, men her må det nok faste aktiviteter til.
Tom. jeg så på fotballkamp i går. Var litt spennende, må jeg innrømme. :sjokk:
Har ikke noe å gruffe over utover det at den dumme katten som jeg har slitt med har lagt seg til i utesofaen vår igjen etter å ha holdt seg borte noen dager nå. I går sprayet jeg sånn Get-off på den.. :o men den lå der igjen nå i dag. Hår overalt og jeg føler at det flyr rundt i nesa mi. sur.
Gruffer over å føle meg fullstendig parkert på sidelinjen som arbeidsgiver når det gjelder sykmeldt ansatt. Fordi INGEN spør meg om hva jeg kan gjøre eller tilrettelegge. Fordi jeg og kollegaer vet at det handler om ensomhet og ubehandlet sorg, og svaret fra FL på det er 100 % fravær. Fravær fra oss, som sannsynligvis er de nærmeste h*n kommer en familie og nærhet akkurat nå. Og så gruffer jeg over IA-kontakten min, som gir uttrykk for at jeg er enestående flink og tilstede for de jeg har ansvar for, men som allikevel ikke kan gjøre noe annet enn å "vente og se" hva som skjer når sykmeldingene ruller i vei uten annen behandling enn medisinering, og andre oppgaver enn nettkurs.
Arbeidsgivere får MYE tyn for å ikke følge opp, altså, men det er fader ikke enkelt når det føles som om jeg er den eneste som er opptatt av å ta tak og å gjøre NOE :gaah:
Jeg pleier ikke å gruffe over at folk gjør bråkete ting på søndager. Men det er noen her som har pusset og bråket hele dagen med noe. Jeg ser det ikke, men det høres veldig godt.
Jeg gruffer fordi det er 13 dager siden sist det var tørt nok til å klippe plenen - og så er det søndag. Jeg er altfor veloppdragen til å kjøre gressklipperen i dag, og i morgen silregner det nok igjen. :nemlig: Gresset er så langt at jeg sikkert like godt kan kjøpe ljå, forsåvidt.
Jeg gruffer også litt over bråkete arbeid på søndager. Det er en god del støy om sommeren fordi alle skal gjøre så mye utendørs så det er fint med noen dager med ro her og der. Lukten av kullgrill derimot er bare herlig. :D
Vi har kjøpt sånn manuell klipper, og jeg elsker at det går an å klippe gresset uten å bråke! :hjerter: (jeg er litt lydsensitiv på en del lyder, og plenklipper er en sånn som gnager på nervene mine).
Jeg har gruffa i dag fordi jeg i tre uker har hangla. Først en uke hvor jeg hadde skikkelig vondt etter en biopsi og celleprøve, neste uke senebetennelse og null søvn og nå har jeg mista stemmen og har halsvondt. :mad: Snart ferie og jeg håperhåper jeg er frisk innen fredag!
Når man har klippet håret og hverken mann eller barn legger merke til det (vi snakker 15 cm forskjell, så ikke bare litt stussing), mens man derimot får komplimenter av barnehagepersonalet. :rolleyes:
Muligens vanlig. Jeg er bortskjemt med at Guttungen alltid har sett slikt, mens både jeg og Helten kan fint unngå å legge merke til at den andre har klipt seg både 5 og 15 centimeter.
Her flagger jeg frisørtimer høyt og tydelig, så de i det minste kan late som at de ser en forskjell. :knegg:
Min gruff er over dårlig form, det passer helt enkelt ikke mår vi skal avgårde på telttur. Migreneanfallene kommer fremdeles daglig og jeg fungerer dårlig.
Jeg byttet en gang øyenfarge (med linser). Ganske dramatisk forskjell, egentlig. Ingen reaksjon. Så byttet jeg frem og tilbake noen ganger. Ingen reaksjon. Så tok jeg ett øye av hver farge. Fortsatt ingen reaksjon. Jeg har ikke en veldig observant mann, rett og slett.
Jeg fikk med meg ungene på en liten sammensvergelse for et par uker siden, da jeg kjøpte og fikk på plass nye barstoler på kjøkkenet: Da mannen sa "å, har vi fått nye?" så svarte jeg: "Kjære, all verden, de har vi da hatt lenge, siden før 17. mai, i hvert fall!" og han bare "ok". :haha:
Kanskje det er bare jeg som alltid legger merke til sånt. :gruble: Mannen kjøpte seg en gang nye briller uten å si noe. De var nesten helt like de gamle, men jeg så det straks han kom inn i rommet likevel. Det var noe som liksom ikke stemte.
Mannen er blind for interiørforandringer også. Jeg kan endre på hva som helst i huset og han legger ikke merke til noe som helst. Tidligere prøvde jeg meg på "Ser du noe nytt her inne?", men det endte alltid med 10 minutter vill gjettelek, så det gidder jeg ikke lenger. :knegg:
Jeg gruffer videre om plenklipping, for jeg hadde helt rett: Regn fra kvelden på søndag og i hele går, og fortsatt så vått gress at det ikke er noen vits i å prøve å klippe nå. :gaah:
Jeg gruffer over at jeg hadde bursdag på fredag. Mannen var ikke hjemme. Greit nok det. Ikke hadde ordnet noe på forhånd heller. Enda jeg nevnte mange ganger de siste ukene . Ungene brydde seg heller ikke. Det er jeg sur for.
Propella, skjønner at den er litt lei. :klemme: Gratulerer med overstått, i alle fall :blomst: Vi har ikke noen tradisjon for stor feiring og slikt hos oss, men alle i familien får i hvertfall ett gratulerer med dagen (og litt mer ståhei for ungene, kyss&klemz for oss voksne....:) )
Jeg gruffer litt fordi jeg akkurat fikk vite at jeg blir rammet av en omorganiseringsprosess som pågår - jeg mister ikke jobben, blir bare omplassert - samme oppgaver (håper jeg) men ny ledelse og nye kollegaer....Litt kjipt og litt spennende, det er jo uansett samme arbeidsplass/sted, selv om det blir i ett annet hus på en måte.....
Jeg gruffer over at jeg har så elendig arbeidslyst og ikke greier å være effektiv på jobb. Det er fortsatt halvannen uke til ferie, og alt for tidlig å gå i feriemodus!
Gratulerer med dagen din, Propella. :) Det er dårlig gjort.
Gruffer litt jeg også.
Skulle fornye pass for minsten. Pappan skriver på skjema og alt ii orden. Damen bak skranken ser lenge og vel på skjemaet. Så viser det seg at mannen har klart å skrive 2017! :eek: Så da må vi ned en tur til. Og det må bli på lørdag for jeg kan ikke være borte fra jobben nå.
Gubben her er heldigvis flink til å se bytting av sveis og briller. Selv om vi har holdt sammen i 20 år til jul. Han er egentlig ganske grei. Og tålmodig.:p
Jeg skal klippe meg ganske drastisk kort på torsdag så spent på reaksjonen.
Gruffer over at jeg på torsdag må igjennom med en ny runde med noe av det verste jeg har gjort, og det er bare ca 1.5 mnd sist. Gastroskopi, blæh! Sist visste jeg ikke hvordan opplevelsen kom til å bli, det vet jeg denne gangen. :(
Nei, fikk ikke noe spørsmål om jeg ville ha det. Men jeg skal møte opp bare 30 min før,en beroligende trenger vel ca 1 time før den virker? Men jeg har noe hjemme som jeg fikk en gang, som jeg aldri har turt å røre særlig mye. :knegg: Vival. Det kan jeg sikkert ta en av?
Når venner inviterer med mitt barn på tur og vennen har omgangssyke før de drar (og på hele turen). Jeg fikk vite om det da de kom hjem sent i natt. Min blir som regel alltid smittet og blir skikkelig, skikkelig dårlig, lenge. Speiderleir fredag......med 15 timer på tog.Hadde jeg visst venninnen var syk hadde jeg ikke sendt med mitt barn.
Da tror jeg at jeg hadde klikka i vinkel og sagt hva jeg mente til de foreldrene. Er det virkelig mulig å være så stapp teit i huet? Håper ikke din blir smittet Millact.
Ja, jeg synes det. Det er selvsagt mulig hun går klar, men hva er sjansen? Hun har sittet på ferjen med henne i går, til Hirthals, tre og en halv time hver vei og i bilen til Fårup. I Fårup var hun nok litt borte fra henne, men.......
Vi får vente og se rett og slett. De skal ta tog fredag ettermiddag, via Oslo, det er buss for tog også, og ankommer landsleiren lørdag morgen. Jeg er fristet til å bestille en flybillett til henne lørdag i stedet og håpe hun ikke blir syk på leiren. Hun er en slik som kaster opp to ganger i timen i i alle fall et døgn og jeg kjenner jeg er stresset pga det, for hennes del.
De hadde hatt besøk av venner som ble dårlig i helgen, hos dem, så da visste de jo i går morges da de dro at hun faktisk var syk men tok sjansen og håpet det skulle gå over.
Jeg er skikkelig muggen i dag. Håper det er fordi jeg må være på jobb i dag og i morgen, og så er det FERIE !!!! :heia:
Akkurat nå er jeg mest muggen over å måtte mase på voksne folk på jobb for å få dem til å gjøre helt åpenbare ting.
Ja, men jeg fikk noe intravenøst som funket mye bedre enn vival. Ville dog ikke tatt noe uten at det var avklart med legen. Ring dem og spør hva du kan få! :)
Unge som er for syk til barnehage og frisk til å være hjemme = jeg får ikke gjort noe fornuftig ref. jobbsøk osv. fordi hun skal være oppå meg hele tiden eller leke med bråke leker...
Jeg har en gjenstridig hodepine som har sittet i et par dager nå. Den er ikke så ille at jeg må kaste inn håndkleet og være syk, men såpass ille at jeg synes det går veldig, veldig tregt på jobben nå og at jeg gruer meg til en dagsreise i morgen. Og i morgen må jeg være godt forberedet og "på" hele dagen også.
Han er søt og flink, altså, men har brukt over et halvt år på å få sendt et skjema til forsikringsselskapet, noe som koster meg tusenvis av kroner!!!! Jeg spanderte til og med en legetime på å sitte der med ham mens han fylte det inn, men han klarer ikke å sende det, og null svar, tross UTALLIGE purringer!!! :gaah:
Blir litt oppgitt når "nye" bilen får sammenbrudd på første kjøretur. Og ikkje mindre oppgitt når det blir sagt 2-3 veker å få fatt i ny del. Spøker plutselig litt for sommarferien.
Den syklisten som Myria nevner møter jeg på til stadighet i lyskrysset det jeg bor. Tipper de mener at de mister så mye fart så de er unnskyldt. Men det er jo livsfarlig. :eek:
Da kan jeg fortelle at jeg endelig har fått klippet plenen, etter at hele dagen har vært preget av noe gult og lysende på himmelen som vi ikke har sett på lenge. :rofl:
Uff, Stompa. Fælt at det skal være så skjevt fordelt.
Jeg har klippet håret ganske så kort nå og under topplokket i bakhodet dukket det jaggu opp et felt som er ganske så grått gitt. :eek:
Visste ikke at det er så ille. Men spurte mannen og han mente at det ikke synes. Særlig. Jeg ser det godt i speilet. Så det var rett ut og kjøpe mer sprayfarge som han sprayet på. Så nå overlever jeg frem til neste hårvask.