Følger du bunadsoppsettet til din bunad eller ramper du den til på noe vis, enten fordi det er mer praktisk, penere eller en annen plausibel grunn?
Jeg har blå nordlandsbunad (norges kjedeligste bunad spør du meg) og ramper med følgende:
-Bruker annet sølv enn det som hører til. Jeg har det som hører til, men synes det er mye festligere å bruke arvet sølv fra mine bestemødre samt en nydelig koftesølje min far kjøpte fordi han syntes den var så fin.
-Har kastet bunadskoene, men tok av spennen og fester den med hårnåler på skikkelig behagelige sorte pensko.
-Jeg har ved et par tilfeller tatt det umulige sjalet på hodet. Ellers bruker jeg det stort sett ikke.
Jeg har en strikket jakke til min bunad som egentlig ikke hører til. Men bestemor har strikket den og den har samme mønster som bunaden og den er grådig fin og unik.
Ramp og ramp. Det kommer vel an på hvem man spør. Men jeg bruker ikke strømpebukse til bunaden og jeg bruker ikke luen. Veldig ofte dropper jeg også sjalet, fordi det er så i veien.
Bringeduk og belte har møster fra et gulvteppe. Jeg fant bilde i en blogg og en snill dame sydde. Fargene går i blått, lilla, rosa og svart, og det var så vidt jeg fikk kjøpe tråden på husfliden.
Jeg har silkeblomsterbånd på vest og nede på stakken, de høre ikke til den type bunad jeg har. Også her protesterte husfliddamen høylydt, hun ble rett og slett sur.
-Jeg bruker ikke hodeplagg eller konebelte.
Nylonstrømper, billige sko, solbriller og paraply ser jeg ikke på som rampete.
Jeg arvet en bunad og fikk alt sølvet som hører til i gave. Holder på å brodere en annen bunad nå, og har tenkt å bruke sølvet til den første, pga. affeksjonsverdi. Dropper jakka og lua som hører til. Jeg har også tenkt å feste hekter høyere opp på brystet enn man skal fordi jeg ikke er komfortabel med "utringningen".
Nja, jeg kjøpte bunadsko for etpar år siden. Av en her inne faktisk. Før det brukte jeg noen matte sorte høyhelte sko som passet til. Hørte aldri noe om at det var feil.
Har også kyse og bruker den ikke. Ellers gjør jeg det meste riktig.
Jeg har rekonstruert bunad, så da kan man rampe litt og være innafor likevel. Jeg har bomullstrømper og bunadstøvler. Det hører til underskjørt av bomull, men jeg samler gilde silkestoffer nå og skal sy silkeunderskjørt med kappe på og bruke det istedet for.
Pøbelprinsessen har samme bunad som meg. Hun bruker et minst 140 år gammelt silkesjal til som er etter hennes tipptippoldemor - og så skiftet hun til svarte converse sist hun hadde den på fordi støvlene hennes var litt tette og varme.
Jeg bruker solbriller, har kjøpt en diger helsvart paraply i tilfelle regn og bruker et stort sjal til bunaden når det er kaldt.
Jeg har godkjent sølv til, men bruker et par indiske sølvøredobber med små bjeller på i ørene når jeg har på bunaden - fordi jeg synes de passer til.
Nextlife ser forøvrig kul ut med bunadsjalet sitt på hodet, jeg har sett bilde. :ja:
Jeg har en annen cape til bunaden enn den som hører til. Ellers lite rampete. Jeg vurderer å kjøpe svarte joggesko for å gå med i toget i år, men ender vel opp med bunadsskoene i år også.
Litt rampete. Jeg bruker ugift-tørkle, men gifte (bomull-)strømper (sorte i stedet for røde). Jeg mener at dette symboliserer "sambo med felles barn" helt perfekt. :nemlig:
Veskelåsen er smidd av farfaren min, og gitt i gave til min farmor, og den ser ut akkurat som de ville. Tidligere brukte jeg mine generiske barnesøljer, fram til jeg spanderte på meg noe "riktigere" for få år tilbake, og jeg var godt oppi trettiåra før jeg eide bunadsko.
Ja: :D Jeg lakker negler og bruker solbriller, har brukt både støvletter og lave pumps i stedet for bunadssko. I ungdommen tror jeg jammen at jeg brukte kinasko. Jeg bruker store sølvøredobber også. :jupp:
Å ikke kunne ha paraply er da helt latterlig. Skal man ødelegge et dritdyrt plagg fordi man skal se tidsriktig ut? Paraplyer ble forøvrig oppfunnet på 1500-tallet, så jeg er sikker på at man hadde dem da bunadene ble konstruert på 1920-tallet.
Jeg har mange bunadssyersker i slekta, og alle er enige om at man gjør slik man selv vil, og blåser i "regler". Det er befriende og godt å ha på bunad i den gjengen, med selvvalgte sko, hårfrisyre og solbriller.
Det er det sikkert noen som synes at jeg er. Jeg bruker solbriller eller paraply - alt etter vær. Nylonstrømpebukse er en selvfølge (hva ellers skal man bruke)? Pannebåndet bruker jeg ikke og moren min har sydd et nydelig sjal i bunadsstoff og brodert med samme mønster. Bunadsselgeren syntes det var flott da :)
Jeg har tatt meg noen friheter med Beltestakken min som å ha bredere liv enn "normalt" og har en Øst-Telemark skjorte i stede for Beltestakkskjorte. Jeg bruker et ullsjal fordi jeg ikke har penger til å kjøpe jakka som hører til. Ellers bruker jeg selvsagt solbriller hvis jeg trenger det. Jeg bruker strømpebukse hvis jeg vil det, eller nylon, eller bare sokker. Alt etter vær og vind.
Valgte blå Lundeby selv om jeg er trønder. Mormor kjøpte det samme til mamma og tante, jeg arvet sølvet av mamma, kjøpt 1968, vet ikke om det hører til. Bruker hvitt snippsjal til på kalde dager. Kjøpte Klavenes bunadssko fordi jeg liker gode sko, men vurderer gode sorte pumps. Tynne strømpebukser. Alt i alt er rimelig alternativ som er godt nok for meg som kommer fra familie uten bunadstradisjoner.
Jada, jeg dropper konebeltet, selv om jeg er 2xgift. Og i år ramper jeg skikkelige; jeg skal nemlig gå i barnetoget i Oslo, og har tenkt å bruke behagelige sko til i stedet for bunadssko. :happydance:
Her var det jo overveldende mange bunadsramper. Litt typisk FP; en setter tonen tidlig i tråden, og så ryr det på med de som er enige. :knegg:
Jeg får være litt kjerringa mot strømmen, da - jeg synes det er utrolig stygt med moderne solbrune/hudfargede nylonstrømper til bunad, jeg får fnatt av folk som går i helt feil sko (svarte sko er greit, men brune sko, hvite joggesko o.l. blir helt galt), og jeg nekter Frøkna å bruke øredobber når hun går i bunad. :knegg:
Frøkna har forøvrig nordlandsbunad, og det er selvsagt også uaktuelt å la henne gå uten sjal. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det er et problem å bruke det uansett. Tar man det på seg riktig sitter det som støpt uten hjelpemidler, det er ikke i veien på noen måte (man kan til og med ta cape på over det uten problemer), og hele broderiet på ryggen på vesten vises. :jupp: Men hun slipper hodeplagget, det skal jeg innrømme, selv om jeg brukte hodeplagg også da jeg kom inn i bunadene mine.
Nordlandsbunad her å. Grønn. Og den er ikke kjedelig, men den fineste :D
Har vel noen bunads-svin på skogen jeg også. Sølvet er noe blandet, da en av søljene er arvegods. Solbriller bruker jeg om det er sol. Skoene er bunadsko, men av rimeligste sort.
Vurderer å strikke meg en cape, da jeg fant en lekker oppskrift på det. Synes den originale capen er altfor dyr.
Har ikke lua til min bunad. Vi har en i hus. Min mor sydde hel bunad, da inkl lua. HUn brukte den aldri, og ikke jeg etter at jeg overtok bunaden. Nå er den overtatt av min datter, og hun holder på å dø hver gang den lua tas frem :P
Jeg bruker aldri jakke utenpå bunaden. Det tar seg ikke ut, synes jeg. Er det kaldt så tar jeg på ull under, og ved regn så kan jeg bruke en blank regncape, evt paraply, eller så dropper jeg bunaden. Der er jeg litt sær vet jeg.
Jeg elsker bunader og tradisjoner, liker å kjenne bakgrunnen for drakta jeg har på meg, og har ikke behov for å trasse noe såkalt bunadspoliti ved å bruke ting som absolutt ikke passer sammen (det gjør jeg vel egentlig ikke når jeg pynter meg ellers heller, prøver å holde antrekket noenlunde i en stil, ikke fordi jeg er redd for noe "motepoliti", men fordi jeg føler meg finest selv da). Nå har jo jeg en bunad som også er en folkedrakt, der det er mulig å variere ganske mye innenfor tradisjonen. Jeg har sølv som jeg har fått i gave, som hører til et annet sted i landet. Det er vel det eneste som avviker fra det som hører til.
Jeg ser ikke på det som særlig "rampete" å bruke paraply da, så det har jeg ikke tenkt på i den sammenhengen. Men jeg bruker helst en ganske nøytral en, helst helt svart eller ensfarget i en annen nøytral farge. Noe jeg også ville gjort om jeg hadde på meg en hvilken som helst annen penkjole. Jeg velger også en mest mulig nøytral veske, som ikke skjærer seg helt med antrekket, også her gjelder det bunad som andre penklær.
Jeg går ikke i joggesko eller sneakers til noe gallantrekk/festantrekk, bunad inkludert, uansett hvor mye jeg skal gå. Jeg prøver så langt jeg kan å velge pensko som matcher antrekket, både i stil og farger, og til bunad vil det si bunadsko. Men jeg har dyre bunadsko i mykt skinn med ekte lærsåle, som jeg har brukt i mange år og gått skikkelig inn. Så av alle pensko jeg har er bunadskoene de mest behagelige, og det er jo en fordel, når man tross alt skal gå og stå mye.
Jeg har grønn nordlandsbunad. Har brukt sjalet på uendelig mange forskjellige måter. Har to spenner på vesten, plassert feil (og mye penere enn retningslinjene), bruker ikke lue, men ønsker meg den, bare fordi, bruker sminke og solbriller og har vesten godt innsving i livet (de fleste har den veldig rett ned).
Jeg bruker sjalet til nordlandsbunaden som skaut. Jeg synes det er finere enn hoseplaggene, og finere enn å bruke det som sjal. Jeg hadde tenkt å strikke meg sjal i stedet for å bruke capet som hører til, men så fikk jeg arve min mors så da må jeg jo bruke det.
Jeg synes ramping der man velger andre løsninger innenfor "bunadstradisjonen" er veldig kult. Og ellers synes jeg det er et fritt land og at alle skal ha lov til å kle seg som de vil.
Til min bunad hører det ikke strømper med, eneste «krav» er at de skal være sorte. Så sorte nylonstrømper er helt innafor. :overlegen: Jeg har bunadsøredobber, lik søljene, det er også etterhvert innafor. Men ellers er jeg enig med Stopma ang sko. Unntaket er barn som går langt i tog, da er sorte(!) joggesko greit. Og så bytter man etter toget.
Nja, overraskende mange har jo meninger bl.a. om hvorvidt voksne damer skal ha lov til å dekke tll håret sitt om de vil. Men det er jo en annen diskusjon. Stort sett.
Det jeg egentlig mente å si var kanskje at jeg synes det er mer ukult med bunadspoliti enn med behagelige sko til bunaden.
Jeg er temmelig tradisjonsbundet når det kommer til bunad. Det eneste jeg bruker som muligens er i «ramp»-kategorien er solbriller og paraply når det trengs.
Også bruker jeg ikke hodeplagg.
At man har meninger om hva man synes er fint og ikke betyr ikke at man mener at folk ikke skal ha lov til å ha på seg hva de vil. Jeg legger meg ikke borti hvordan folk kler seg, men jeg må ikke synes at alt er like pent. Det er vel ikke alle som synes det jeg kler meg i er pent heller, og det er greit.
Når det gjelder bunader synes jeg det er absolutt stiligst når man følger tradisjonen og gjør det så helhetlig og gjennomført som mulig, men så er jeg kanskje mer enn gjennomsnittet fascinert av drakttradisjoner og bunader. Det betyr selvsagt ikke at jeg kommenterer eller kritiserer det om noen velger noe annet, eller sier at det ikke er lov. Dem om det.
Hva kjennetegner en bunadsramp? For min del kan man gå med stakken vrengt, gul t-trøye, blomstrete rosa slagstøvler og plastperler fra tante Olga, jeg vil se på deg med et smil om munnen, men innerst inne driter jeg i det. Din bunad, ditt valg.
Jeg bruker bunaden min slik som den er tenkt, men dropper hodeplagget. Med barna har vi hatt veldig lite regler når det kommer til bunad, der har det vært diverse jakker, støvler, gode sko osv, alt ettersom hva som passet best og fikk de gjennom en lengre tur i tog.
Men; I morgen skal jeg være skikkelig bunadsramp og la den henge i skapet! :knegg:
Jeg har hatt den bunaden i over 30 år nå, og jeg har sett video med instruksjoner og prøver og prøver, men jeg får altså ikke til den rettingen med den knekken slik at det sitter som støpt.
Jeg har slike sjalknapper med kjede mellom, og når jeg bruker det sitter det i alle fall fast, om enn ikke helt som det skal.
Tja. Jeg bruker bunaden min ganske tradisjonelt tror jeg. Jeg bruker tynne sorte strømpebukser, fordi jeg ikke ser noen grunn til å gjøre det varmere enn det må være.
Og selv om jeg foretrekker bunadssko, så går jentene i akkurat de skoene de vil, så lenge de er sorte. Det viktigste er at det er noe som er godt å gå i tenker jeg.
Paraply til bunad ser jeg ingen grunn til å reagere på. Det må da være lov til å være praktisk. Sminke er heller ikke i seg selv noe problem, men jeg skal innrømme at jeg har reagert litt på konfirmanter med to cm brunkrem. Men det synes jeg er stygt uansett, bare litt ekstra stygt når de har bunad på seg.
Jeg har en arvet halssølje som ikke hører til. Mellomsøster bruker min tidligere halssølje til sin bunad som er en annen, så det passer egentlig ikke (men er pent).
Jeg har ikke jakke til min Graffer, men har brukt svigermors gamle sykepleiercape til. Capen er blå med rødt for, bunaden min har blå stakk og rødt liv. Passer så fint så.
Hmm. Jeg oppfatter det egentlig mest som dårlig bunadsøm hos de som har veldig "sekkete" liv. De som er gode på å montere, figursyr livet og da sitter det skikkelig pent og like innsvinget som kroppen det sitter på.
Jada. Jeg/vi har dem - men bruker dem ikke fordi jeg mener det er et moderne konsept som ikke passer sammen med epoken bunadene kommer/skal forestille å komme fra. (Og jeg er fullstendig klar over at nordlandsbunaden er nærmest heldesignet, og er litt trist fordi det ikke finnes noe mer "ekte" fra området her, men jeg ønsker likevel å tenke på helheten.)
Jeg har også hatt min i over 30 år, og på 80-tallet brukte jeg sjalet sånn som Husfliden ville ha det da; at det lå langt utover skuldrene og sto opp, og fullstendig hindret bevegelsesfriheten. Har det blant annet sånn på konfirmasjonsbildene fra 86. Hatet sjalet da, særlig fordi jeg danset folkedans og det var veldig i veien. Men da de forandret på hvordan sjalet skulle bæres på 90-tallet, falt alt på plass. Det er ikke vanskelig å legge sjalet riktig heller, man må bare prøve et par ganger. Men man må ha relativt tettsittende liv rundt puppene for at det skal holdes på plass, da.
Det hender jeg stopper sjalet, spesielt om det er cape-vær. Men ellers er jeg jo av natur litt regelrytter, så ellers er jeg ganske føyelig.
Jeg har bunadsparaply, da. Det er fanden meg den dyreste paraplyen jeg noensinne har fått. :knegg:
Jeg har ikke hodeplagget til min bunad, men det har jeg faktisk aldri sett noen bruke live, ever. Det er til og med vanskelig å finne bilder av det. Det er litt synd, jeg hadde syns det var gøy å bruke i blant. Har vurdert om det finnes alternative løsninger, som skaut, som kunne vært innafor, men ikke funnet noe.
Jeg bruker bunaden stort sett etter boka, både av vane og fordi jeg synes det vanligvis er penest. Det mest rampete jeg gjør er å gå med pulsklokke til den. :knegg: Ja, og så kommer jeg til å skifte til joggesko på ettermiddagen fordi jeg skal løpe rundt og organisere ettermiddagsfeiringen på skolen.
Jeg bruker stort sett hodeplagget, men henger fortsatt igjen med jomfrukysa (noe mannen synes er ustyrtelig festlig :knegg: ). Jeg ønsker meg skautet som hører til; jeg synes det er skikkelig flott. Men det sitter litt vel langt inne å bruke 5000 på et hodeplagg jeg bruker toppen et par ganger i året.
Jeg har nordlandsbunad (også :knegg: ), men har ikke brukt den på mange år, siden jeg liker den andre jeg har bedre. Men den tiden jeg brukte den strevde jeg også med sjalet, med kunstig dandering ytterst på skuldrene, helt til Stompa lærte meg hvordan det skulle gjøres. Livet mitt er forresten innsvingt og sitter helt inntil, og er heller ikke for langt. Det vil si at det er kortere enn man ofte ser på nordlandsbunader, men det er fordi jeg er skapt slik, med midjen høyt oppe, og livet på bunaden er tilpasset min fasong. Men det er jo slik den skal være. Ser en del som har for langt liv, og da krøller det seg opp og blir unett. Jeg har forresten også lua til nordlandsbunaden, og brukte den alltid sammen med bunaden.
(Men jeg mener bestemt å ha sett deg i en annen bunad også Stompa? Hamarøy, eller noe annet rødt? Eller husker jeg feil?)
Jeg bruker ikke øredobber selv, men jentungen på snart 13 ønsket seg intenst bunadøredobber etter å ha sett alle andre sine i konfirmasjon sist helg. Hun har bursdag i slutten av juni, men fikk slike øredobber i går, i bursdagsgave på forskudd, av sin tante, slik at hun skal få bruke dem i morgen. Hun ble enormt glad, og nå gleder hun seg ekstra mye til å ha på bunad 17.mai, bare på grunn av det (og sikkert også pga bunadskoene med hæl, noe som også var skikkelig stas). Og det er det jo verdt. Her om dagen sa hun faktisk at det beste med 17.mai er å få ha på seg bunad. :hjerter:
Litt ramp, for jeg bruker ikke forkleet som hører til. Det er rett og slett så fargerikt og så i kræsj med resten at jeg dropper det. Ser at mange andre velger samme løsning.
I tillegg bruker jeg sminke og smykker til, det er vel ikke innafor hvis man er helt hard-core.
Jeg syns det er viktig å finne en god balanse mellom å bevare drakttradisjon, og å holde den levende. Veldig mange av de tingene man mener er korrekt i dag, er jo moderne oppfinnelser. Og man brukte jo ikke ullstrømper fordi det var "korrekt" i gamle dager, men brukte det fordi det var det man hadde. Bunadsko fantes ikke, de vi har i dag er halvgode kopier av pensko fra 1700-tallet. Folk brukte det de hadde. Bunader var inspirert av mønster, mote og impulser fra hele verden og tilbehør var mye mindre strømlinjeformet enn det er i dag. Så jeg syns det er greit med noen prinsipper sånn jevnt over, også syns jeg det er greit at de fleste tilpasser seg det og egen komfort (som nylonstrømper, det bunadsølvet man har, droppe rare kyser og ta på seg solbriller). Jeg syns til og med at det er greit at noen går helt kreisibananas med bunaden sin, fordi jeg tror det for alltid vil være et mindretall.
Jeg var for litt siden i Finnmark, og så utrolig mange flotte sommerkofter i bomullstoff med artig mønster (solsikker, flammer, rosa psykidelisk mønster m.m.), og folk som brukte deler av tradisjonsplagg sammen med andre hverdagsplagg. Kofte, olabukse og skaller, sort kjole, skaller og koftebelte, eller bare sjal. Folkedrakter skal være gøy og levende og til dels fortsette å bli påvirket av samfunnet rundt seg.
Noen av de første offisielle bildene av min bunad (ørskogbunaden, også kalt sunnmørsbunad eller Märthabunaden, ferdigstilt rett før krigen), er av en dame i brune nylonstrømper og pumps. :humre:
Jeg liker ramping som gjøres med god kunnskap og en passe dose respekt for tradisjon. Jeg er ikke så glad i jåleramping, som å bruke konebelte når man er 15, bare fordi det er dyrt og stas og status.
Hmmm, jeg bruker sorte nylonstrømper. Lurer på om det egentlig skal være røde strømper til hardangerbunaden? Jeg eier ikke hodeplagg. Jeg bruker øredobber, men de er i bunadssølv. Jeg burde hatt en nøytral paraply, det tror jeg ikke jeg eier. :gruble:
Nei, ikke jeg heller, men det er egentlig et litt snerpete syn fra min side, som handler mer om generell flashing av monitas og status, enn om bunader spesielt. :knegg:
Nei, med mindre det er litt rampete å ikke dekke alt håret med koneskautet. Og å ta det av i løpet av dagen. De grønne knestrømpene finnes heldigvis ikke i ull, og jeg synes tilfeldigvis at bunadsko er gode å gå med.
Det er mer at jeg syns det er RART, tror jeg, at man velger å bruke titusener av kroner på et plagg som nesten bare handler om tradisjoner, og så ikke gidder å sette seg inn i den tradisjonen. Som sagt, om man ramper med kunnskap så er det så sin sak, men å bare si "jaja, pyttpytt" om konebelte, det syns jeg er RART.
Jeg er veldig rampete, så jeg kjøpte rampebunad, dvs. fantasistakk fra Eva Lie. I og med at det ikke er bunad, får jeg gjøre akkurat som jeg vil. Valgte selv hvilke bånd som skulle være på stakken og forkleet, inkl. haute couture bånd fra Paris og noen nydelige med gullbroderier fra Pakistan, valgte gullaktig skjorte i stedet for hvit fordi jeg kler det bedre og gikk amok blant søljer jeg selv likte. Også når det gjelder sko er alt tillatt, i fjor var vi på et innendørs arrangement og jeg brukte Louboutins til den. Rødfargen på sålen var jo lekker til det røde livet. Solbriller har jeg såklart på meg hvis det er nødvendig.
Jeg visste vel at jeg kom til å jukse og rampe villt hvis jeg hadde kjøpt bunad i stedet, les: hadde valgt en uten tilhørighet fordi den var finest og hadde brukt det tilbehøret jeg likte best, så dette valget var perfekt til meg. Liker ikke bunaden fra der jeg kommer fra eller bor, og det var alt for dyrt å bare kjøpe den likevel, så da var dette en perfekt løsning.
Jepp, når man er vant til dette, så er det veldig rart å lese at man ikke kan bruke sminke eller solbriller når man har på seg bunad.
Skal sies at det pågår lignende diskusjoner når det gjelder kofter også, så jeg tenker at man bør kunne grunnreglene før man begynner å strekke på dem.
Ellers tenker jeg at det er komager du har sett på turen din, skaller brukes helst (ute) i sprengkulda om vinteren.
Mamma ønsket seg støler til konebeltet til 40-årsdagen. Og så plutselig bestemte hun seg for at hun ikke skulle ha bunad likevel. Så vips fikk jegt beltet, den gangen for over 20 år siden. Jeg var over 20, men ikke gift og hadde ikke satt i stand bunaden min før den tid, så hadde ikke annet belte heller. (bunaden min lå i deler). Tenkte aldri på det som flashing, kun praktisk! Nå bruker jeg samme belte, men har på et mystisk vis måtte skaffe meg et par-fire ekstra støler. :mumle:
I tillegg er det viktig å tenke på at bunader og hvordan de ser ut, også handler om opphavsrett, og ikke nødvendigvis "korrekthet". Skjorta man får kjøpt på Husfliden i Oslo til min bunad, er helt annerledes den opprinnelige. Den selges nemlig bare gjennom en annen kjede.
Nettopp dette tenker jeg også. Det blir på samme måte som improvisasjon i musikk. Det høres veldig tilfeldig ut, men det er det definitivt ikke. Improvisasjonen foregår innenfor ganske så strenge rammer, for at det skal høres bra ut, og det krever mye kunnskap i bunnen.
Også er det forskjell på å variere en folkedrakt som er, eller har vært i tradisjon, og en bunad som er gjennomdesignet fra bunnen av. I første tilfelle handler det om respekt for tradisjonen, der man står ganske fritt innenfor visse rammer, og i andre tilfelle handler det om respekt for designeren. Det med opphavsrett, som Tallulah nevner.
Næsj... jeg kan sikkert gjøre mye feil. Men det som hører til bunaden er "riktig". Det ble nemlig plukket av andre enn meg. Jeg forsøker til og med å få tak i mørkeblå strømpebukser, det er ikke alltid like lett tilgjengelig. Men jeg kan finne på å ha paraply og allværsjakke om det trengs. fryse gidder jeg bare ikke.
Jeg er ikke superrampete, nei. Jeg fikk ikke bunad før jeg var nesten 40 år, så for meg var det viktig å lese seg opp på hva som var riktig og ikke. Jeg har trønderbunad, og det eneste jeg bevisst gjør feil, er at jeg ikke bruker lue. Det skulle jeg vel ha gjort, siden jeg er gift. Men jeg bruker solbriller, har malte negler og bruker svart paraply ved behov, og det er kanskje bittelitt rampete.
Ja, jeg har en hamarøybunad også, som jeg arvet fra bestemor mens jeg studerte. Jeg liker (likte :mumle: ) best å bruke den, hovedsakelig fordi fargene er så nydelige (brun stakk og rustrødt liv), og fordi stoffet er lettere enn i nordlandsbunaden. Den var mye bedre å danse framsyning i. :elsker:
Mja. Jeg ramper ikke for å rampe, for å si det slik. Men jeg er opptatt av å ha en levende draktradisjon. Jeg tenker at det er viktig å kunne følge nye trender (som for eksempel nylonstrømper fremfor strikkete plagg og solbriller) for å kunne ivareta behovet for klær som oppleves som brukbare.
Hvis vi skal være supertradisjonalister så er det jo feks rimelig nytt med truser. Ser ikke helt for meg at jeg skal kutte de bare fordi det ikke tilhører drakta ... Mange av draktene er heller ikke gamle men rekonstruerte. Kanskje vi kunne ha gjort det slik at de som brukte skikkelig gamle drakter kunne ha gått uten truser og vi har mer rekonstruerte drakter fikk lov å bruke det? :D
:confused: Ja, selvfølgelig. Jeg tenker at også det som ikke er synlig har en verdi, eksempelvis at det er ekte ull i stakken. At strømpene til mannen min sin bunad er håndstrikket etc For meg er egentlig teknikkene bak bunadene (feks brikkevev) like viktige som selve "looken" (som husflidsmedlem er jeg vel forpliktet til å mene dette :humre: )
Men som sagt - jeg mener at en levende drakttradisjon (hvor det er mulig å endre, legge til, fjerne elementer) er viktig.
Det blir vanskeligere å synse og mene om det da, om man ikke ser det. Andre vil leve i lykkelig uvitenhet. :knegg:
Angående synlig vs usynlig tradisjonsbrudd:
Jeg ser at systua som er aktuell for å tilpasse og kanskje sy skjorte til datter/kusines arvede bunad, setter bort syingen av noen av de mer arbeidskrevende delene, som skjorte- og forklesøm, til en norskeid (vestlandseid, blir det presisert. :knegg: ) bedrift i Ghana, og er usikker på hvor innafor det er.
Og ja, him, jeg mener det er viktigere med det som er synlig enn det som er usynlig, når det gjelder sånt som ikke er en del av selve drakta. I alle fall er det det for meg. Det er stor forskjell på om man har en ikke tidstypisk truse/BH, eller superundertøy under, og om man har en caps eller allværsjakke over. Og det å sause sammen tradisjonsdeler som ikke hører sammen, slik som sølvbelte på hverdagsstakk, som jeg tok som eksempel, er noe annet enn å bruke moderne hjelpemidler og relativt usynlig tilbehør som vi ser på som nødvendig i dag.
Jeg har heller ingen problemer med å bruke engangsbind, plaster eller hårspray, for å si det slik. :knegg: Eller at folk med tatoveringer eller silikonpupper får bruke bunad.
Lua er for ugifte ungmøer. Skautet er for gifte koner. Leste akkurat at det opprinnelig ble brukt til brudeferd i Selbu, så kunne kona svøpe barnet sitt i det ved dåpen. Etter mye tankevirksomhet har jeg faktisk ønsket meg og fått et skaut, så da skal jeg jammen bruke det også.
Ja, jeg skjønner ikke helt hva som er begrunnelsen for at ting er viktig når det synes, men ikke viktig ellers. For meg er det helt sidestilt at
a) Folk bruker truse og nylonstrømpebukser
b) Bruker konelue når de ikke er gift
Grunnen til at folk hadde forskjellige drakter når de var gift/ugift før var jo for å synliggjøre statusen sin. I dag eksisterer ikke dette behovet lengre. (Slik sett kan man argumentere med at konebelte på ungjenter viser godt det som bunadene symboliserer i dag - godt med penger ...)
Jeg synes også det er rart å gjøre noe som er så tilfeldig til noe regelbasert. For nordlandsbunad som jeg har (eller kanskje hadde ... Kommer ikke inn i den lengre :( ) ble den konstruert i 1926 (kepen kom i 1984). Bunader er like konstruert som alle andre plagg, men jeg er veldig glad for at vi har "Norsk institutt for bunad og folkedrakt" - hvis du ser på historie opp gjennom tidene er tekstilhistorie veldig neglisjert (flere grunner til dette. Tekstiler bevares dårlig, kvinnehistorie er generelt sett dårlig formidlet, tekstiler tilhører det "hverdagslige og lille" og er ikke like interessant som krig, ran og voldtekt. Ja, ja, jeg skjønner at det var mer inngripende med krig. Men alle var ikke med i en krig - men alle hadde klær).
Men jeg prater meg litt bort, men jeg opplever det som overraskede at det bare skal være det visuelle som oppleves som viktig i forhold til hva man skal rette seg etter.
:sjokk: Finnes det regler for hvordan sjalet skal knytes? Har man ikke det kun i tilfelle det blir kaldt? Jeg er bunadsramp. Jeg nekter å stryke skjorten. :nemlig: Den er alltid krøllete. Det gjør meg veldig glad, for jeg sparer tid på ikke å stryke og føler meg som litt av en rebell der jeg trasker rundt.
Jeg synes det må være det samme hvor i verden plaggene blir sydd rent tradisjonsmessig (å sende de frem og tilbake mellom land kan man jo diskutere rent miljømessig, men det er jo en helt annen diskusjon)
Det som har vært kritikken mot bunader produsert i utlandet har ikke gått på hvem som har gjort det, men på teknikkene så vidt jeg vet. Det er mye rart som lages.
Det handler også om at det å lage bunaden og det å eie den er noe som handler litt om et fellesskap og har en verdi. Sånn sett er det ikke så stor forskjell på å gå inn i en bunadsbutikk, ta mål og bestille "den og den, med de og de fargene" og å bestille den fra utlandet og sende mål. Men det har en verdi at man kan dra tilbake til systua og møte hun som har sydd bunaden, snakke om den folden eller det innsvinget, komme tilbake 20 år etterpå og møte samme dame eller lærlingen hennes, vite at det er tanta til læreren til ungene dine som har vevd forkleet.
Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.
Ja, akkurat dette er jo det som husfliden brenner for, at teknikkene skal være levende. Og da er det nødvendig at noen må lære håndverket, og de bør jo kunne leve av det.
Det er vanskelig å overføre denne type kunnskap, måtte le forrige helg. Lagde vafler fra gullimunn sitt vaffelmel (lite gluten, hever ikke nok til brød) og der var oppskriften veldig på dette med at man måtte tilsette mel "til passe tykkelse" fordi mel sveller alt etter hvor fuktig det er i luften, og at mengde (gram) mel som skal i en oppskrift varierer ut fra det. Men samtidig er jo dette en umulig oppgave hvis man ikke vet hvordan vaffelrøre skal være.
Og mye handarbeidsteknikker er jo akkurat slik - det at man må lære det av noen fordi man må få et "håndlag" - vite hvor mye motstand som skal være i tråden når man strikker feks.
Men det er jo forskjellig hvordan folk vurderer produkter, om verdien ligger i det man ser, i det man viser frem (som i feks mengde sølv, eller at man har en tilknytning til Steigen), i minnene (dette var min mors, denne er sydd av Olaug), i selve teknikkene (levende håndarbeid), historien eller noe så "enkelt" som at snittet kler min figur. :)
Jeg dropper nok sjal, på grunn av varmen, og en lue, fordi den er usedvanlig stygg, i morgen. Og så kunne jeg tenke meg å droppe de vonde bunadskoene min til fordel for noen gode, mørke sko, men det blir vel vonde føtter i morgen også. (NTS: Kjøpe deg nye bunadsko!)
Det kommer såklart an på hvilken bunad det gjelder, og hvordan sjalet er. Sjalet på nordlandsbunaden er det regler for. Det har ingen varmende funksjon, og det er heller ikke stort nok til å knytes. Det finnes sikkert andre bunader som har et sjal som varmer og som man kan velge å bruke eller ikke. I tillegg vet jeg at mange strikker snippsjal som de bruker med bunaden, men som ikke i utgangspunktet hører til.
Litt. Jeg bruker nylonstrømper (kjenner ikke til at det skal brukes andre strømper heller) og går noen ganger med solbriller. Har ordentlige bunadsøredobber og ordentlige bunadssko, sistnevnte synes jeg ikke det er lov å jukse med. :sorry:
Jeg snakker ikke om selve drakta, og hvordan man bærer den. Jeg snakker om sånt som ikke hører til drakta, som man har under, av praktiske grunner, som ingen ser. Ser du virkelig ikke forskjellen?
Man pynter seg med bunad, og det som hører til, i 2018. Bunaden er så riktig og komplett som mulig, både i materialer, snitt, sømteknikk og sammensetning, og man har helst ikke på annet tilbehør som skjærer i øynene sammen med denne. Det er jo ikke slik at man "leker gamledager" på 17.mai, der absolutt alt skal være som på den tida drakta har hentet inspirasjon fra. Det blir jo teater i stedet for fest. Når jeg pynter meg ellers er jeg også mer opptatt av at skoene skal matche kjolen enn at trusa skal gjøre det. Jeg liker ikke å ha synlig tilbehør, som sko eller yttertøy som kræsjer helt i stilen med det jeg har på meg når jeg er stivpyntet, men om undertøyet gjør det er mindre viktig.
Jeg trenger et tapåsjaletkurs hos Stompa. :nemlig:
Jeg har prøvd å gjøre slik Husfliden her viser på videoen sin, men det blir bare tull.
Livet har vært stramtsittende, men jeg er relativt flat fremme, og er spent på de 16 kiloene jeg har mistet de siste 4 mnd og hvor slaskete livet blir av det.
Det blir nok sjalknapp i morgen også, men neste år! da skal det legges ordentlig.
Jo, jeg skjønner at man ser allværsjakken og ikke trusa. Jeg oppfattet bare ikke første gangen at du snakket om det rent visuelle. Jeg trodde opprinnelig at du mente at det var viktig at bunaden var korrekt i forhold til standarden sjalknytting, skotype, forkle etc Men slik jeg forstår deg nå så mener du at det er viktig at det ser bra ut, dvs at det ikke er stilbrudd som feks at man har på seg allværsjakke over bunaden.
Måtte lese en gang til, og da er det fremdeles ikke ting jeg skjønner :humre:
Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du opplever det som viktig at den er så komplett som mulig i feks matrialer, hvis det ikke er et ønske om å beholde bunaden i den "korrekte standarden"?
Jeg opplever at det er viktig med en standard - nettopp på grunn av disse tingene jeg har nevnt tidligere, historie, teknikker, differansen mellom bunad, folkedrakt og festdrakt - men jeg synes ikke det er viktig at de som bruker bunad følger standarden.
Jeg mener det er viktig (for meg) at bunaden er korrekt i forhold til standarden sjalknytting, skotype, forkle etc. men at truse ikke har noe med saken å gjøre. Jeg skjønner ikke hvor du leser at jeg ikke synes det er viktig å beholde bunaden etter standarden (avhengig av hvor fast man regner standarden selvsagt, noe som vil variere fra bunad til bunad). Det er jo akkurat det jeg sier, i motsetning til mange andre i tråden, som synes det er stas å bruke bunaden på utradisjonelle måter. Det vil si når det gjelder min bunad er det ingen helt fast standard, siden det er en folkedrakt som har vært i kontinuerlig bruk fram til våre dager, i motsetning til f.eks nordlandsbunaden. Men det er likevel klare rammer som variasjonen foregår innenfor, som forholder seg til tradisjonen. Men truse er ikke en del av bunaden. Det er noe man bruker i tillegg til bunaden. Som f.eks en jakke, lue, klokke, veske og andre ting folk måtte ha behov for å ha med/på seg av praktiske grunner. Der mener jeg det finest hvis disse tingene, som ikke hører til bunaden, ikke skjærer seg fullstendig i stilen, er så diskret som mulig, eventuelt ikke vises. Da mener jeg det fint må kunne brukes, selv om det ikke fantes i den tidsepoken bunaden er hentet fra.
Sånn i utgangspunktet er det å ha bunad for meg at det har en verdi at det er «ordentlig», men arver man sølv eller cape til en annen modell er jo det PK. Rent historisk er vel det å gå med håret løst og utildekket verre enn mye annet man kan finne på (for sånt var det løsaktige kvinner som gjorde). Men barnet får ikke bruke sølvbeltet før hun er voksen, det er dels fordi det er konebelte og barnebruder driver vi ikke med, dels synes jeg det er en pengegalopp som småjenter ikke trenger bidra til, de kan gå med det vevde beltet som er jentebelte. Har jukset til med sikkerhetsnåler og whatnot, men i år er bunaden omsydd, så da blir det eneste ramperiet nylon knestrømper kjøpt på Meny i dag.
Hvis vi skal være riktig så tradisjonelle er jo det å strikke og sy for penger et mannsyrke. Kvinnfolkene dugde nok bare til å sy og strikke til hjemmebruk.
Jeg bruker svarte kompresjonsstrømper, men tror det skal være greit siden de er tette. Også har jeg ikke kjøpt lua som hører til.
Kompresjonsstrømper er forresten genialt til bruk på 17. mai
Eller så kan man snu på det; jeg synes det er rart å bruke titusener av kroner på et plagg som man enten mistrives i eller lar være å bruke, i stedet for å tilpasse et plagg som har vært i konstant endring helt frem til den plutselig blir frosset i ETT punkt i tiden. :knegg: Og som Tally sier, så handler detaljene like mye om varemerker som om Sannheten.
Folk gjorde selvsagt personlige endringer på draktene sine før i tiden også, for å reflektere smak og status og trekke frem sine kroppslige fordeler.
Jeg synes konebeltet gjør bunaden stygg til meg, og koster det hvite ut av øyet. Hvis jeg ikke skulle brukt sminke eller solbriller eller paraply, hadde jeg valgt bort bunad. Og i alle de timene jeg skal stå og gå i morgen i barnetoget, er alternativene bunad + rampesko eller penkjole og rampesko.
Kjøper du bunad fra Husfliden, som jo nå sies å være der største leverandørene, blir den brodert i Kina og sydd i
Estland. Det er ekstremt få igjen i Norge som gjør hele jobben selv og enda færre som har det yrke. Om vi ønsker å beholde dette, må vi være villige til å betale for det. Jeg vet ikke egentlig om jeg er enig i at jeg synes det har en verdi i seg selv, men så har jeg aldri hatt behov for å snakke med den som sydde min bunad (selv om den er 100% produsert i Norge).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.