Jeg har skumlest meg gjennom Polyanna sin tråd etter at mannen og jeg luftet temaet da barna var på overnatting (for å sikre mulig eavesdropping :knegg: ) - derav lån av tittel :humre:
Ok... Hvis vi skulle anskaffe oss hund, så er det jo et godt stykke forarbeid som skal gjøres når det kommer til rasevalg. Kanskje det finnes noen geniale forslag her inne på hva som kunne passe oss?
Spekk:
Fint gemytt og grei å trene opp. Vi er vant til lydige husdyr (hunder i oppvekst, og katter gjennom det meste av livet).
Barnevennlig. Minste er snart 6 år.
Ikke krevende mosjonsmessig, men heller ingen veskehund. Familien er glad i å gå på tur, men i hverdagen blir det ikke spesielt med langturer.
Myyyyk og god i pelsen.
Veldig kosete rase, om man kan ønske seg det. Vi er vant til husdyr som er ekstremt kosete, og ønsker oss det i et nytt familiemedlem også.
Hjemmekjær rase. Så hund som får los er nok ikke hunden for oss.
Vi vil ikke ha en rase som har kjente helseproblemer pga avl (som cavalier King Charles hvor mange av hundene har konstant migrene pga at hodeskallen er for liten (tror jeg det var)).
Medium størrelse. Jeg vil så gjerne ha en Berner Sennen, men den er for stor :nemlig:
Ingen i familien er hundeallergikere, men allergi har flere, så det må jo testes ut.
Lite til moderat med pelsstell ønskes. Ikke ukentlige dusjinger, føning og hva-har-du. Grer gjerne en gang eller to i uken, men helst ikke langhåret som tar med seg skogen inn og man må sitte å jobbe med å få det ut.
Ikke mye røyting :sparke:
Ikke ha tilbøyelighet til gneldring og bjeffing. Vi bor i borettslag.
Den vil være veldig lite alene hjemme (jeg er hjemme).
Jeg kunne tenke meg en omplasseringshund, for det er nok av hunder som trenger et godt, trygt og nytt hjem, men siden vi har små barn så blir det vanskelig. Nesten samtlige omplasseringshunder ber om hjem med store eller ingen barn.
Det er helst sikkert endel ting jeg ikke har tenkt på der, som burde inn i spekken :nemlig:
Og ja, så er det raser vi ikke vil ha... Puddel, amerikansk cocker (men har hatt engelsk, og den kan være aktuell), ingen veskehunder, jakthund (vi jakter ikke, så den vil ikke få stimuli på det), bulldog og generelt kortsnutede hunder (har alle pustetrøbbel?). Når jeg scroller gjennom hunderaser og bøker så finner jeg at det er mange raser som jeg ikke vil ha, hvis jeg skal være forfengelig å tenke utseende :sparke: Når jeg leser alt dette så føles det nesten som om det ikke finnes en perfekt hund for oss :knegg:
Du VIL ha berner. :nemlig: De to tispene jeg har hatt har vært opp mot maks skulderhøyde for tisper, men vi har også hatt ei til låns som var lita, på størrelse med en golden.
Fellesspekk på begge mine:
Usedvanlig kosete og selskapelig anlagt, de har elsket alt fra naboer, gjester, andre hunder og husets katter.
De har vært den perfekte blandingen av late og spreke. Trenger ikke å gå tur i kjipt vær, blir gjerne med på en tremils skitur.
Myk og god pels. Etlags, så det blir ikke så mye røyting. Og pelsen som faller av samler seg i små baller som er lette å plukke opp
Men det aller viktigste fortrinnet er at de er så stabile i gemyttet. De er rolige og sindige og lar seg ikke provosere av andre bikkjer som ypper seg.
Men hva med hofteproblemene rasen ofte har? Vi har trapp i huset, så hunden må kunne gå i det. Mannen har hatt St. Bernard, og hun klarte ikke å gå i trapper...
De er så rolige innendørs at størrelsen er helt kompatibel med leilighet. Våre krølla seg sammen under beina på den som satt i forsetet når vi skulle på biltur.
HD og AA har vært fokus lenge, og det avles kun på de helt friske. Begge mine var HD-frie, men hadde svak grad AA. Den merket vi ikke noe til. Hvis du kontakter berner-klubben så får du opdatert statistikk og avlskrav. For du kjøper selvfølgelig valp av en godkjent oppdretter.
Jeg prøver forøvrig også å ønske meg en annen rase enn berner, og har omtrent samme krav som dere, men jeg finner ingen som matcher helt. Ikke andre enn de som er enda større, ihvertfall. :knegg:
Vi har en engelsk springer spaniel. den passer til det meste av det du beskriver, med unntak av røytingen og pelsstell. Men om engelsk cocker er aktuell så er springeren egentlig mer lettstelt pelsmessig enn den, så kanskje allikevel.
Utrolig snille og gode hunder, glad i alt og alle.
Din er jo så nydelig og ser virkelig royal ut :hjerter:, og vi kjenner flere som har/har hatt, men de har aldri vært kosehunder, ei heller supermyk pels og litt nervøse :vetikke:
Eurasier vet jeg lite om. Noen som har eller kjenner til den og vil fortelle litt mer?
Min søster, hundemennesket, er på sin andre Berner. De sikler, stinker og røyter. Med det samme de kommer inn døren i leiligheten vår, drysser lodottene over alle rom. Jeg sverger. Gå i trapper har de fiksa fint, begge to, da. Hilsen ikke-hundemennesket med sart nese (de to eurasierne jeg kjenner stinker ikke).
Vi har vært reservefamilie for en eurasier i 7 år, og har hatt en til i omgangskretsen. Det er utrolig fredelige og familievennlige hunder. Glade hvis det blir tur, like glade hvis det ikke blir. Rolige og omgjengelige, både med folk og fe. Det må sies at hun kan bli noe overivrig rundt katten vår, men ikke på uvennlig vis. :knegg: De har 1-2 kraftige røyteperioder i året, og da kan man børste av halve hunden... Men ellers er det sunne og enkle hunder å ha med å gjøre.
Jeg har en selv ja :) Utrolig snill og kosete hund. Den vil helst sove i senga for å si det sånn. Han elsker å være med på løpetur/skitur+++, men takler fint dager med kortere turer også. Veldig rolig innendørs.
Jeg er egentlig veldig fornøyd med Cobberdog (som ikke er en godkjent rase, og som mange er veldig negative til), selv om man innimellom kan tro noe annet når man leser sutringen min. :knegg: Nå skal det sies at jeg i utgangspunktet måttet overtales til å skaffe hund, og glatt er åpen om alt som er negativt med hundehold, fordi jeg syns hundeeiere innimellom rosemaler litt vel mye. I følge folk rundt oss, som kjenner hund, er han et veldig fint eksemplar.
Han vi har er kortklipt, med myk pels, og det er derfor lite pelsstell (han klippes annenhver måned). Han røyter overhodet ikke, har godt gemytt, og er fin å ha rundt andre hunder og mennesker. Han er familiekjær, kosete (han ligger helst oppå maskinen min, hvis jeg sitter i sofaen og jobber, og sniker seg opp i senga, hvor han egentlig ikke skal være.) I den grad han "stikker" så er det så langt at han ikke ser oss, og han kommer tilbake med en gang. Han kan være litt ertete og krever en del tur og hjernetrim, men det er også fordi han er blitt vant til det fra han var liten. De fleste Cobberdogene vi kjenner er mye mer bedagelige enn vårt eksemplar.
Vi brukte langt tid på å bestemme oss for hund, og hadde egentlig bestemt oss for Toller, etter mye om og men. Utfordringen var at det ikke ble noe av det ene kullet vi skulle ha valper fra, og veldig mye tull med det andre. Etter å ha passet en Cobberdog tok vi turen til Drøbak hundehotell, og ble overbevist. Jeg ville helst ha Italiensk vannhund (Lagotto) og tenker at jeg egentlig vant litt i lotto når vi endte opp med Cobberdog.
Nå kjenner jeg ikke mange eurasiere, men "vår" er rolig, kan fint være hjemme alene, har et veldig avslappet forhold til folk og andre hunder, og er tilstede uten å være pågående. Hun har et helt ideelt gemytt. Problemet for min del er at hun er sterk, og ikke så flink til å gå fint i bånd. Det har vel mest med oppdragelse å gjøre, og det at eierne er større og sterkere enn meg. :o
Sånn helt seriøst, hva VET du om Cobberdogpelsen? Har du hatt mye omgang med flere Cobberdogs, eller lirer du bare av deg den dritten som spres av folk som ikke selv har erfaring med disse.
Jeg syns ofte det går mange rykter om forskjellige typer hunder. F.eks har jeg ofte hørt at pudler er veldig nervøse og litt vanskelige i gemyttet. Men de to Kongepudlene jeg kjenner er utrolig fine, trygge og stabile.
Jeg tenker derfor at hvis man skal mene noe om en hundetype, så bør man ha erfaring. Gjerne med flere individer.
Jeg syns cobberdogs er fine, men de jeg kjenner til tar med seg skogen og gjørma hjem, og floker en god del, så det blir mye kortklipping om man skal unngå det. Og så er de jeg kjenner veldig strie, så det krever virkelig jobbing med oppdragelsen (det bør man selvsagt alltid være villig til å legge inn, da.).
Den eurasieren jeg kjenner er en veldig fin og vennlig hund. Den har litt angst for høye lyder, så litt tander er den kanskje? Men det kan sikkert skje med en uheldig opplevelse for de fleste. Den er ekstremt glad i menneskene sine og særlig pappaen. :hjerter:
Vi er forverter for en labrador. Hun vi har er ei bittelita ei, og jeg tror faktisk ikke hun kommer til å bli en stor hund, men selv da så er det MYE hund. Særlig når hun får en raptus. :knegg: Labradorer er greie med at de gjør hva det skal være for en godbit, så man kan trene dem ganske greit. Men det er mye jobb uansett! Hun er en muskelbunt, så man MÅ lære dem å gå pent og komme på innkalling. Hun røyter plutselig noe helt besatt. :gal: En middels stor labrador er en SVÆR hund, syns jeg. Jeg holdt en av de andre hundene på kurset vårt forrige uke, og skvatt skikkelig av å plutselig ha et hundehode helt oppe ved hofta. :knegg:
Jeg tenkte lenge på Welsh springer spaniel, og de er stødige og har "avknapp", men de ER jakthunder, og søker frem og tilbake og frem og tilbake på tur, så det er liksom ikke bare-bare å løpe med dem. Jeg har noen ganger sett noen jeg kjenner med en sånn bli SLEPT av gårde på tur, og tenkt om igjen.
Jeg syns Lagottoen virker veldig fin, men har ikke møtt noen live.
Og så traff jeg en absolutt nydelig kooikerhund for en stund siden og falt pladask, men den finnes det veldig få oppdrettere på, tror jeg. Og det er garantert litt styr med den pelsen...
Generelt så virker det som om folk rett og slett tilgir sin egen hund den pelsen den har. :knegg:
Veldig lite pelsstell, man må bare holde den HELT kortklipt og vaske den etter hver tur, så går det kjempefint!
Veldig lite pelsstell, den må spyles litt og så røyter den to ganger i året, ca 6 måneder hver gang, men ellers er det ingenting! (Der har du meg. :knegg: )
Veldig lite pelsstell, man må bare børste den daglig, så holder den seg så fin!
Langhåret Cobberdog (og puddel og vannhund) tar med hele skogen hjem, ja. Det har du rett i, Polyanna. Det er grunnen til at jeg foretrekker kortklipte, ikke-røytende hunder. Da holder det å tørke over møkkete poter, hvis man ikke vil ha møkk over alt (og det gjelder de aller fleste hunder, er min erfaring - potetørk er en nødvendighet, hvis man ikke ønsker å vaske huset flere ganger i uka). Og spyle dem rene, når de har rullet i nærmeste sølepytt. :himle:
Jeg oppfatter egentlig ikke Cobberne som så veldig strie, men de trenger mental stimuli og sosial omgang med andre, både hunder og mennesker, for å ha det bra. Og han sitter ikke klistret til meg, med et tilbedende blikk, når vi jobber med dressur. Jeg må jobbe litt for å overbevise ham om at det er en god idé å bli med på dressuren. Når han først har skjønt poenget, går det stort sett strålende. Så vidt jeg har skjønt så er det en egenskapen Cobberne deler med puddel og vannhund. Det er krevende å lære dem opp som servicehunder, men når de først har lært seg det, så sitter det - og de fungerer godt i rollen, hvis de står på prøven.
Han vi har er en skikkelig ramp, hvis han kjeder seg. Har han fått nok tur og hjernetrim, så er han derimot veldig grei. Og det er nok ikke unikt for ham. Han bare finner noe å underholde seg selv med, hvis han ikke får det fra oss.
Jeg syns han var helt pyton som valp, fordi han krevde ekstremt mye av oss. Nå som han er ti måneder, så syns jeg han er utrolig fin familiehund. Han er veldig grei med barna, og med besøkende, morsom å være på tur med og jobbe med. (Men ikke alltid så morsom å ha med på besøk, fordi han er alt for sosial).
Hun labradoren vi har er også så sosial at det er dels komisk, dels slitsomt. Hvis hun stryker til førerhund, så er det på det. Hun ELSKER ELSKER ELSKER mennesker. Og dyr!
Ja, herregud, Salto blir helt døv hvis han ser en annen hund eller et menneske som viser bare bittelitt tegn til at de er interessert i å hilse. Og han spotter dem på mils avstand. :himle:
Vi gjorde en øvelse på forrige kurs (det var da jeg holdt den DIGRE labradoren): Treneren holdt vår lille menneskeelsker, og så kom denne da fremmede damen bort og ville gjerne hilse på: ÅÅ, så fin valp, du og du! Og så fikk treneren til, med korrigeringer, stemmeleie og ekstreme mengder godis, til å få henne fokusert på seg og ikke den andre damen. Godt gjort! Vi må øve mer på det.
Kanskje en sånn Appenzeller eller hva de nå heter kunne vært noe? Berner Sennen, men litt mindre? De er sånne gårdsplasshunder, og stikker ikke.
Og så er selvfølgelig boxere ultimate, men da må man ha en stødig hånd, hvis ikke blir det kaos.
(Jeg er for øvrig enig i at pudler veldig lett tipper over i anspent og nervøs, de er jo dritsmarte og har mye energi, og hvis ikke den får utløp for det, så får man en stressa hund. Det får man uansett hvilken type hund man har, selvfølgelig, men jo mer ubrukt potensiale, jo mer stress.)
Vi har en sånn i familien, han er veldig grei og snill og bjeffer ikke. Røter gjør han, men pelsen er myk og god, og mye hår i heimen kan sikkert forebygges ved å gre over pelsen av og til.
Men sånn helt seriøst, så er jo ulik pelskvalitet en av utfordringene med cobbere/doodler. Samme kullet kan jo ha ulik pelskvalitet. Det er jo en kjensgjerning og handler vel ikke om å spre dritt?
Jeg har en venninne som driver oppdrett av flere ulike sennen-hunder. De finnes i mindre utgaver enn Berner'n. :ja: Men de fleste sennenhundene har vel en del gjeterinstinkter bevart, vil jeg tro?
jeg kjenner også flere pudler, og de er jo kvikke og smarte og trenger å bruke hodet sitt til noe. Men det er jo dritgøy å lære dem sirkustriks - både for hund og eier. De pudlene jeg kjenner, skjønner poenget veldig fort og kan mye gøye underholdningstriks. :hjerter:
Jeg prøver å huske hva rasen heter, det er ikke Berner Sennen, men ligner. Og er definitivt gårdshund-hund. Jeg har anbefalt den her på forumet tidligere, men det var da jeg var ung og hadde god hukommelse. :dramaqueen:
Så lenge tilbakemeldingen er "drit i å gå på en cobberdog/doodle", så tenker jeg at det er å spre dritt. Man får for øvrig beskjed om forventet pelstype på valpen man får, og standarden er enten curly eller wavy fleece, selv om det finnes noen shorthair individer (som røyter). Noe av poenget med dette prosjektet er jo å få stabilisert egenskapene til hundetypen, slik at man faktisk skal kunne vite hvilken pels hundene får.
Jeg vet at de som er motstandere av Cobberdogs (og som insisterer på å kalle dem doodler) ikke er åpne for argumenter, så jeg har ikke tenkt å gå inn i en debatt om dette er bra hunder eller ikke. Men jeg har ikke fått noen uventede (negative) overraskelser ift det vi fikk vite fra oppdretter. Det kan være fordi jeg brukte lang tid på å sette meg inn i linjene, og hadde en klar formening om hvem vi ønsket valp etter. Eller så kan det hende at det er fordi dette faktisk stort sett er fine, familievennlige hunder.
Det betyr ikke det samme som at det ikke er individer som ikke blir så bra som eierne har håpet eller forventet, eller at det er eiere som kanskje ikke burde hatt hund, som ender opp med en Cobberdog. Og Cobberdogs er ikke hunder for de som vil ha en sofagris, eller som helst ikke vil dressere hunden sin. Men jeg syns prosessen rundt anskaffelse av Cobberdog var mye ryddigere, oversiktlig og proff enn mange av "stueoppdretterne" av rasehunder jeg var borti i forbindelse med ankaffelsesprosjektet vårt.
Jeg er ikke typen som rosemaler hundehold, eller bare forteller det som er bra med vår hund. De som oppriktig vurderer en Cobberdog, og spør meg, vil få både det positive og det negative. Så får man selv vurdere om de positive egenskapene veier opp det som (for noen) oppleves som negativt.
Jeg anbefaler en kortklippet mellompuddel fra en god oppdretter.
Etter å ha fulgt den generelle hundetråden ser jeg at puddelen vår er meget enkel, smart og lett å ha. Han er nå 1.5 år, og har plutselig blitt mer lydig også. Begynner å bli voksen.
Han er barnevennlig, men han har ikke mye tålmodighet for tull fra minste på straks 6 år. Jeg vet ikke om dette er typisk for rasen, men det er litt dumt, og samtidig fint, at han sier kraftig fra til henne før han evt klikker totalt. (det har vi ikke sett altså) Pelsen hans er myk og god, jeg tror dette er ganske typisk for de aprikose pudlene. (de får sent voksenpels og jeg tror den generelt er myk, vi har fått trekk for dette på utstilling)
Jeg vet alt det du skriver over her og jeg har en viss forståelse for at du blir litt sur når folk er negative. Jeg ser at du har gått inn i dette med relativt åpne øyne.
Jeg kjenner fire cobbere - og jeg liker cobbere. (Jeg liker de aller fleste hunder, egentlig. :hjerter: ) En cobbertispe i nabolaget er en god lekekompis med min yngste - de er omtrent på samme alder og det er så gøy å se digre Milli leke med min noe mindre bustehund.
Jeg synes det er greit å kalle dem doodler så lenge de folka jeg kjenner som har slike, bruker begge betegnelsene. De er jo puddelblandinger. Og det oppdrettes jo fortsatt førstegenerasjonsdoodler i cobberoppdrettet.
Jeg har sagt til deg før at årsaken til at jeg er skeptiske til cobber-oppdrettet i Norge, er at jeg mener de lover mer enn de kan holde (jeg synes det er særlig umoralsk å kjøre allergikortet så aggressivt som det gjøres) og at jeg synes det er merkelig å kjøre så høy pris på en helt nyetablert rase hvor egenskapene ikke har satt seg enda.
Jeg har som sagt ingenting imot hundene - men det ER jo sant at det er ulike pelstyper til og med innenfor samme kull fortsatt.
Har faktisk tenkt på en som Luis, men ble med et litt usikker når det stilles så mye spørsmål til designerhunder. Men den fyller jo krav og ønsker hos oss. Tenkte å høre nærmere med deg :nikker:
Eurasier høres absolutt aktuelt ut, men det at den er så sterk er nok et lite minus.
Den skal jeg sjekke nærmere ut. Kjenner du til den spesielt?
Fint med info ang. å drasse inn skogen med pels. Har hatt cocker før, og han klipte vi kort - best for ham og best for oss.
Det at cobberdog er litt vanskelig og mye jobb å dressere tror jeg gjør den litt uaktuell.
Men atte, det er jo Berner Sennen som er den nydeligste av Sennen-hundene :nemlig: Men skal jo sjekke ut de andre også. For mannen var ikke interessert i en så stor hund :himle:
ja, oppdretter er en god venninne så jeg kjenner rasen. Veldig trivelige hunder med et godt utseende. De er ikke ulike settere, men med et mye lugnere lynne. De er familieorientert og helt uten jaktinstinkt. Lite bjeffing og passe store. Hadde ikke familien min samlet på pussige blandingshunder ville det blitt en slik hos oss. Mulig det også gjør det, med tiden.
Det må presiseres at eurasieren neppe er så sterk, det er jeg som er så svak. :flau: Jeg klarte å gå tur med henne før, og det er bare jeg som ikke klarer det nå. Så sånn sett skulle jeg hatt en liten hund å passe på, heller...
Skjønner. Skal se nærmere på det :jupp: De to eldste er jo store, så det burde jo ikke være noe problem egentlig. Mulig mannen synes denne er for stor også.
Djiiz. Snakk om å ta av. Jeg har ganske mye erfaring med cobberdogs og andre doodler, faktisk. Noen av dem sliter faktisk veldig med pelsen, som tover/klør. Og det sier seg jo selv - når du blander ulike pelstyper så vet man ikke hva slags pels kullet får. Noen av dem får faktisk ulik pelskvalitet i samme kull. Jeg kjenner flere som ble lurt av Drøbak Hundehotell, og lovet en røytefri pels. Vel - en av dem røyter og stinker, en annen tover noe ekstremt, og en holder på å klø seg fordervet. En annen jeg kjenner gikk på en cobberdogsmell, ble lovet puddelegenskaper med unntak av at den skulle være roligere. Vel vel. :knegg: Eieren sliter med å få kontroll på den hunden, gitt.
Du vet at det er et uttrykk, ikke sant? Det betyr altså ikke at man sprer drit når man bruker det.
Her sier du det jo selv! Det er et prosjekt, og de holder på å få stabilisert egenskapene. Det har de ikke klart ennå.
Det er faktisk doodler. De er blandet med puddel.
Og jeg har ingen steder uttalt meg om at "cobberdogs" eller andre doodler ikke kan være snille og gode hunder. Men kom ikke og påstå at det er en rase, og selg det inn med egenskaper det ikke kan garanteres for. Og måten Drøbak Hundehotell driver på er spekulativ. Selv om du sikkert har en fin hund.
Ja, Drøbak hundehotell driver oppdrett for å tjene penger på det. Det har jeg da heller aldri påstått at de ikke gjør. Men skal jeg være helt ærlig så ser jeg ikke noe galt med det, dersom hundene har det bra (det har de) og fokuset er på sunne, friske valper (det er det). Skal tispene avles på, så må de stå på helsesjekken. Og jeg kjenner en tispe som skulle brukes i avl, men som ikke var helt "clean", som ikke ble brukt til avl. (Og det var ikke noe som overhodet påvirket hennes livskvalitet, men likevel nok til at hun ikke ble avlet på).
Vi hentet en helsesjekket, vaksinert, chippet, blid, godt sosialisert valp, som hadde fått være sammen med moren sin hele tiden, og som dessuten hadde blitt eksponert for andre, voksne, godt sosialiserte hunder. Det er ikke bare vår fortjeneste at vi har en hund med godt språk, som er omgjengelig med både mennesker og andre hunder.
Drøbak har for øvrig moderert sidene sine ganske mye siden første gang jeg var inne på dem. Sikkert fordi de vet at de blir fulgt med argusøyne, og ikke tåler alt for mye negative tilbakemeldinger fra folk som kjøper hund fra dem. Blant annet har de sluttet å love røytefri pels, de er mye mer nyansert ift allergi og jeg har inntrykk av at de driver på en helt annen måte etter at de begynte med ACD-prosjektet, med tilknyttede små-kenneler, enn da de startet med doodle-oppdrett. De kunne kanskje vært enda tydeligere på hva som kreves for å holde en røytefri/lavt røytende vokse-pels fin, men jeg tenker at man som hundeeier også bør bruke et minimum av tid på å sette seg inn i hva hunden man kjøper faktisk trenger.
Vi fikk god og nyansert informasjon, fra en veldig flink ansatt, både underveis og da vi hentet Salto. Vi fikk en tykk informasjonsbrosjyre, med råd tips og veiledning tilsendt i forkant, som vi ble bedt om å lese igjennom. Det kom det tydelig frem at dette er hunder som trenger å jobbe med hodet, og vi fikk mange tips til hvordan vi kunne "utfordre" valpen og slite ham ut på riktig måte, fra han var liten. Og de hadde en egen hentesamtale med barna, der den ansatte snakket med dem om hvordan de skulle oppføre seg ift valpen, og hva det var viktig at de var oppmerksomme på.
Når det gjelder pelsstell, så er noe av problemene folk har med Cobberdogs de samme som man kan ha med andre røytefrie raser, hvor pelsstellet ikke tas på alvor, blant annet pudler og vannhunder. Skal man ha en "bamse" så må man børste hver dag. Og man må bruke riktig redskap og børste helt inn. Gidder man ikke det, så får man holde hunden kortklipt. Så enkelt er det. Pelsen er like myk om den er kort eller lang. Og kort pels er virkelig utrolig lite jobb.
Noe av kritikken handler om at "hvem som helst" kan kjøpe hund derfra, men skal jeg være ærlig så bruker man ikke så mye penger på en hund hvis man ikke har tenkt seg godt igjennom. Du impulskjøper ikke en Cobberdog fordi den er så "søt". Det er en pen sum penger, og da tenker man skikkelig igjennom om det er det man vil ha.
Jeg har tidvis blitt ganske så matt av søknadsprosessen en del kenneler har, ikke minst fordi de er så utrolig ulogiske, og overhodet ikke garanterer at man får den beste kjøperen til valpene sine.
Jeg liker hunder, og har etter hvert erfaring med ganske mange forskjellige hunder. Og Cobberdog var noe vi virkelig tvilte oss frem til, men til slutt bestemte oss for, fordi vi møtte så mange Cobberdogs vi likte. Og fordi vi passet en fra samme linje som Salto og opplevde ham som helt super. Og i etterkant er jeg er ikke i tvil om at den hunden vi valgte var riktig for oss. Til tross for at han er rampete, står alt for tidlig opp og innimellom er litt vel oppfinnsom. For han er samtidig utrolig hyggelig, blid, kosete, morsom, smart og gøyal å henge med. Han er fin å gå tur med, fin å henge på sofaen med og morsom å jobbe med.
Sånn. Nå skal jeg gi meg. Og jeg vet at dere som er motstandere overhodet ikke lar dere overbevise. Men jeg syns egentlig det er greit at mye av det som sies om Cobberdogs ikke skal gå uimotsagt, fordi en del av det rett og slett er så negativt at det gir et helt feil bilde av en rase som er ganske så fin. Helt uavhengig av om NKK mener det er en rase eller ikke. Det er så mange som har rasehunder som unnskylder alle "rasefeilene" hundene deres har, noe som bare blir helt fjernt, siden det som er viktig er om hunden er sunn og frisk, og fungerer til det den skal fungere som. Og det er i mine øyne det eneste som teller.
Oftest ikke, det er null og niks å tjene på å drive oppdrett i liten skala. Selv håper vi på vårt første kull til vinteren og vi kommer ikke til å tjene noe som helst på det. Utgiftene er veldig mye større enn inntektene.
Blandingsoppdrett er det naturlig nok mer å tjene på da det ikke stilles krav til utstillings- eller bruksresultater eller helsetesting, ei heller skal valpene registreres i NKK noe som koster en liten formue.
Men man kan ikke sammenligne stor oppdrett med liten skala. Jeg er ganske sikker på at andre som driver større har profitt blant hensiktene, akkurat som Drøbak.
Joda, men du spurte om profitt ikke var hensikten med andre oppdrett, og det er det stort sett ikke. Til det er utgiftene alt for store.
Jeg er aktiv i hundemiljøet og kjenner godt til mange oppdrettere, ingen av dem tjener på oppdrettet sitt. Det er noe vi ofte snakker om siden våre raser gjerne får tildels store kull og folk ganger salgssummen pr. valp med antallet valper og får det vi tjener. Men sånn er det langt i fra.
Det er helt andre ting enn penger som driver sånne gærninger som meg og de jeg tilbringer helgene med. ;)
Jo, men det har vel egentlig ikke så mye med saken her. Man synes det er kritikkverdig at Drøbak har profitt som en av hensiktene sine, jeg vil tro det ikke er den eneste hensikten, noe jeg tror de har til felles med de fleste andre større oppdrett i samme skala. Sofa-og småpppdrett blir litt annerledes.
Hvorfor må dette komme opp hver gang noen spør om en hunderase?
Alle raser har sitt.
At noen driver med noe som jobb betyr ikke at de er sjelløse jævler. Det kan faktisk være et kvalitetstegn. Hører aldri noen mene man skal foretrekke en hobbypreget barnehage. Eller en fastlege som egentlig driver med noe helt annet.
Et valpekull på 4-7 valper gir fort en inntekt på 60-70000kr. Selvfølgelig er det utgifter også, men at man går helt i minus har jeg vondt for å tro. Selv om man har kjøkkenoppdrett. Eller kanskje særlig da. Uten utgifter til hverken lønn eller bygg.....
Dette! Jeg tror man innimellom glemmer at Mattilsynet i Norge er med på å sikre at de som driver med dyr profesjonelt faktisk må ivareta dyrevelferden. Og det gjelder spesielt de som folk er skeptiske mot, fordi de til en hver tid har mange som følger med på dem.
Jeg har sagt det før - grunnen til at jeg er skeptisk, er hvordan de markedsfører.
Jeg synes det er alt greit å ta seg betalt for seriøst oppdrettede dyr, men de fleste som driver hjemmeoppdrett, tjener ikke mye på det. De som driver seriøs oppdrett, bruker mye penger på å stille ut hundene eller på å få dem brukshundgodkjent. dette koster - og man er ikke garantert at hvert dyr man stiller, har riktige kvaliteter for oppdrett heller. Så det er nok riktig at hobbyhundoppdrettere ikke akkurat går med store overskudd når de driver seriøst - som for meg betyr at de kun avler på dyr som er friske, av godkjent og premiert standard og som har bestått brukshundtest for de rasene det er aktuelt for.
Det jeg ikke skjønner - er hvorfor en hund fra Drøbak koster 4-5000,- mer enn en annen renraset hund? Det er DET jeg reagerer på. Særlig når de har vært så uredelig i markedsføringen sin. Hva er det de tar seg ekstra betalt for?
Altså, jeg har en liten Doodle jeg da.
Blanding av cockee og puddel.
Snilleste og skjønneste i verden.
Ikke røyter han , ikke stinker han og ikke har han problempels eller allergier.
Jeg er allergisk og tåler han, men niesen min tåler han ikke.
Den er ikke kjøpt på Drøbak.
Ikke så klok, men veldig snill og glad. :knegg:
Ikke særlig tull i det hele tatt.
Hvordan tenker du en oppdretter av en ikke godkjent rase skal kunne stille ut?
En hund prises vel i stor grad etter etterspørsel.
Når det gjelder markedsføring så var jeg nettopp innom hjemmesiden til en oppdretter av mops. De hadde fokus på å avle friske og sunne hunder. Vel vel.
Det jeg ikke skjønner er at så mange er så sinna på at noen lager en ny rase og tjener penger på å avle en hund. I hesteverden er det å drive proft sett på som noe bra. Ikke som noe dårlig. En hest fra en profesjonell oppdrette priser seg 5 til 10 ganger høyere enn en fra kjøkkenoppdrett.
Deltagelse på utstillinger, lp evt andre konkurranser, trening, mentaltest, ad/hd røntgen, øyelysning koster ganske mye. Å delta på en nkk utstilling koster vel 450 kr i bare påmeldingsavgift så kommer ofte reise og opphold i tillegg. Skal du da avle på en champion så er det en god del utstillinger/konkurranser å delta på, også i hele Norden. Forsikring, vaksiner, fôr og utstyr, kennelnavn. Og dette er før det kommer kostnader med å pare, ha valpekull, registrere kull, helseattest, chip, avspasering fra jobb etc.
Det er en grunn til at salg av valper ikke er skattbar inntekt, skal utgiftene trekkes fra er det ikke noe å skatte av igjen.
Nå er jeg en av de som mener at raseavl på hund og katt bør forbys, så det er ikke mye medfølelse å hente herifra.
Dersom man synes det er dårlig butikk kan man jo bare skru opp prisen. Slik som da enkelte raser kan gjøre.
Helt ærlig så er det vel ganske urimelig å markedsføre mange av dagens raser som friske og en del av de kontraktene jeg har sett rundt om er fullstendig sinnsyke.
Jeg forsvarer ikke sykt oppdrett av syke raser. Jeg er for ansvarlig avl på friske dyr. Jeg er imot uredelig markedsføring. Når folk kjøper hund, kjøper de et familiemedlem for de neste 12-14årene. Jeg synes det er veldig synd hvis noen lures til å tro at de kjøper en garantert snillere og friskere og mer allergivennlig hund hvis de kjøper en cobber/doodle/designerhund enn hvis de kjøper en renrasede hund.
Min rase er kjent for å være frisk. De er etterspurt. Likevel tar oppdretter 16.000 per valp, ikke 22.000. Jeg synes det blir helt hårreisende feil å gå så i forsvar for en spesiell blanding at man ikke kan diskutere ordentlig. Jeg har ikke sagt noe negativt om hverken ulike doodler eller om cobbere. Jeg har vært kritisk til etikken i hvordan markedsføringen av dem har vært gjort ig til dels fortsatt gjøres.
Jeg er ikkke for mopsoppdrett selv om jeg er kritisk til Drøbak.
Dyrebeskyttelsen fører nå en kampane som heter ærlig talt.
Den kan være fin å titte på.
Norwegian har en liste på 11 hunderaser og 6 katteraser som ikke får fly med dem på grunn av deformerte snuter.
Dette er raser som NKK anbefaler. De er sunne og friske. De markesdsføres som friske dyr. En venn for hele familien. I mange år.
Skal du arrestere Drøbak for villedende markedsføring bør du kanskje ta NKK med i dragsuget også?
Jeg kjenner at jeg sitter igjen med spørsmålet om hvorfor ikke oppdrettere som mener de tjener på dette, ikke setter opp prisen?! Det er vel ingen som mener at man ikke skal tjene på det? Og det er ikke motsetning i det å tjene på et salg og hvor grei, snill og ordentlig man er i virket sitt?!
Jeg kjenner jo verken til Drøbak hundehotell eller andre, men jeg har fått med meg at det er flere raser som sliter med helsen - også raser som er registrert hos NKK. Raser man kanskje burde kreve at man ikke lengre skal avle på. Men det virker som det er vanskelig å få til noe den veien. Villedende reklame er ikke greit uansett hva man skal selge.
Denne var til Pøblis: Men likevel er du motstander av Cobberdogprosjektet, som blant annet fokuserer på sunne hunder, med godt gemytt? Vår Cobberdog kom med helsegaranti. Og vi ble bedt om å melde tilbake, hvis vi opplevde at hunden har helseproblemer.Det er mulig det er vanlig hos andre raser også, men jeg syns jo det var ganske betryggende.
Noe av problemet er jo at det er eksteriør dommerne som dømmer frem individer som er på kanten av rasestandardene. For eksempel vinklene til schæferen, pelsen på en type setter er blitt lenger samme med cocker.
Jeg registrerer at denne diskusjonen igjen er tilbake på «tenk at du snakker stygt om valpefabrikker når du åpenbart ikke bryr deg om at mopser sakte kveles til døde!»-nivå.
Det var vel egentlig det fine og gjennomtenkte innspillet her som startet debatten :rørt:
Poenget er at Drøbak angripes for misvisende markedsføring.
Det er vel ganske urettfeigt. Å presentere rasen sin som frisk og flott er svært vanlig. Bokseren står på lista til Norwegian. Men den også markedsføres som en frisk og rask hund.
Poenget mitt er jo nettopp at jeg vet at de har gått mange snarveier i det prosjektet og at de lover mer enn de kan holde og at det er brukt individer i avl som ikke har vært godkjent til avl av de respektive raseklubbene. Ikke nødvendigvis av andre årsaker enn at de ikke har vært gjennom ulike eksteriørbedømmingee og helsetestene disse raseklubbene harsom krav for å godkjenne avl, men likevel. Og cobberprosjektet er da virkelig ikke så unikt, de aller fleste raseoppdrett har nøyaktig samme mål, friske sunne hunder med godt gemytt.
Og helsegaranti? Jeg skjønte ikke helt den, de kan jo ikke garantere at hundene er friske. Det er helt vanlig/standard for alt seriøst oppdrett at man skal melde om helseproblemer til oppdretter og til raseklubben, som sørges for at det ikke godkjennes avl etter hunder som gir helseproblemer hos avkommet. Hvis cobber-prosjektet har gitt utrykk for at også dette er ulikt for dem og noe som du ikke får andre steder eller noe du ikke får ved raseavl, må jeg si at jeg blir ytterligere skeptisk til hele greia. I min kontrakt med min oppdretter står det spesifikt at alle helseutfordringer som evt oppstår, skal meldes til henne. Dette er standard for de som driver seriøs oppdrett. Jeg har også forpliktet meg til (og utført) patellatest og øyelysning sv mine hunder, resultatet er meldt til oppdretter og raseklubben. Dette er et ledd i å holde rasen frisk og kun drive godkjent avl på helt friske linjer.
Og igjen: alle cobberne jeg kjenner er fantastiske hunder. Men det er da mange av rashundene jeg kjenner også.
Japp.
I kontraktene til de hundene vi har kjøpt har vi forpliktet oss til å HD- og AD-røntge og øyenlyse. På Curlyen fikk vi til og med 1000,- tilbake av kjøpesummen (enda den var helt vanlig, 15.000,-) da vi hadde røntget henne.
Og Floksa, all raseavl er da ikke "sinnsyk". Liker ikke avl på syke raser jeg heller men f.eks våre raser er kjent for å være friske og leve gode, lange liv. De hundene som har f.eks HD grad C (eller over) eller noe som helst på øynene går ikke i avl.
Poenget er at oppdrett av cobberdog, eller coockerpoo eller hva har du er hverken mer eller mindre seriøst enn annen avl. Det er som alt annet betinget i de som driver med det. At en hund er en campion betyr faktisk INGEN TING ifht om det er en sunn hund.
Og alle, uansett rase hevder at egen rase er sunne. Jeg har selv en (frisk) cavalier. Som lider under ting som er ansett som positivt for rasen (lang pels som havner i de unormalt store og sårbare øyene, vansker med pust når han blir opphisset, problemer med tenner fordi munnen er liten). Han er en frisk hund fra en rase som markedsføres som den perfekte familie hund. Og som en frisk rase. For de avler jo bare på friske individer.
Drøbak er helt sikkert ikke helgener. Men det er ikke andre heller. Så slutt å angripe dem for tull.
Og jo, jeg mener at raseavl, slik det drives i dag er sinnsyk. Uansett rase.
Men de må jo kunne angripes for å markedsføre et produkt de på ingen måte kan garantere at de kan levere, Floksa. De serverer påstander om pelskvalitet/type og gemytt som de ikke kan si så mye om, og hevder seg røytefrie og allergivennlige når de heller ikke kan love det.
Poenget er at det ikke er unikt for Drøbak.
Vis meg gjerne en oppdrette som sier høyt at rasen vår ikke er spesielt frisk?
Selv mops, bulldog og cavalier markedsføres som friske raser. Med godt gemytt.
Også lurer jeg litt på hvorfor de ikke skal vite like mye om gemytt som andre raser? Det er jo ikke akkurat blandet inn ulv her....
Cavalier er virkelig en versting. Og det er egentlig en fantastisk rase som har kun gått i feil retning de siste 20-30 årene. Og der er ikke alle oppdrettere bevisste, folk kjøper uansett så det avles på alt som an krype og gå... Generaliserer selvfølgelig nå men det er ille.
Foreldrene mine har tre Cavalierer som alle begynner å bli gamle (7,10,12 år), de er hjertefriske men ellers er det trøbbel med f.eks øyne.
Ellers er jeg uenig i at all raseavl er sinnsyk - den er langt fra det på mine to raser, iallfall.
Jo, klart det er unikt for en oppdretter som blander raser å si noe om pelsen! Har du to pudler, renraset hele veien, kan du si hvordan pelsen vil være. Det kan du ikke med en doodle.
Du kan heller ikke love den type gemytt Drøbak lover, uansett rase. Jeg har ikke sett andre oppdrettere love det de gjør.
Hvem har sagt at de ikke kan vite så mye om gemytt? Nå konstruerer du stråmenn.
Mitt ankepunkt mot Drøbak er at de later som de selger noe helt unikt for en dyr penge. De lover mer enn det de kan holde. Og nå vet ikke jeg hvordan «syke» raser markedsfører seg, men min raseklubb lover ingenting annet enn at de jobber for å bevare rasen frisk. Og rasen miner faktisk veldig frisk, det er ikke en tom påstand.
Nå har de holdt på såpass lenge at de begynner å få ganske god peiling på hvilken pelskvalitet som kan forventes. Vi har stamtavlen til vår, og det er stort sett Cobberdogs/multigenerasjonsdoodler i flere generasjoner tilbake, med unntak av en tippoldefar som var lagotto og en tippoldemor som var puddel. Der fremgår også helsestatus for hundene i stamtavlen.
De hevder heller ikke at hundene er røytefrie, men at de er lavtrøytende. Hva gjelder allergi står det at de har fått gode tilbakemeldinger fra allergikere på rasen, men at allergikere vil kunne reagere på dem. Noe som gjelder for de aller fleste hunder.
Når man stort sett avler på helse, og velger hunder med stabilt, godt gemytt, så tenker jeg at man også kan ha en formening om hvilket gemytt valpene får.
Det betyr ikke at det ikke finnes problem-Cobberdogs. For det gjør det. Og en av tingene som en noen sliter med er kløe og allergi, og (ikke minst) plager på grunn av dårlig pelsstell. Det er vel ett av gjennomgangstemaene hos hundefrisører, at folk er alt for dårlig til å børste skikkelig, og sørge for at det ikke er tover i pelsen. Noe som igjen fører til ubehag hos hunden. Vi fikk formaning om å ta vare på pelsen, men vår fikk likevel tover på stedene det er vanskeligst å komme til, spesielt ved overgangen fra valpepels til voksenpels, og det var utelukkende vår feil. Så da holder vi ham kortklipt.
Det jeg kjenner at jeg er aller mest lei er at Cobberdogs snakkes så utrolig mye ned. Innad i Cobberdogmiljøet (hvis man kan kalle det et miljø, siden vi ikke driver med utstilling), snakker vi mye om utfordringer og hvordan dette håndteres på en god måte. Men fordi folk utenfor umiddelbart tar alt negativt til inntekt for at Drøbak er Satans representant, så blir det lett mye fremsnakk av disse hundene. Fordi man VET at mange andre hundefolk er så ekstremt negative.
Dette er hva som står om pels. Jeg kan ikke fatte at det er spesielt kontroversielt?
Allergivennlige og fantastisk skjønne Hunder
Mange allergikere har god erfaring med Cobberdog når det gjelder allergiske reaksjoner. Ved å holde pelsen ren og holde børstningen av pels utendørs i pollensesong så er det gode muligheter for å kunne ha en Cobberdog i hus uten at det skal trigge allergiske reaksjoner.
Vi får positive tilbakemeldinger på våre skjønne avkom når det gjelder allergier, og hvis du velger den lavtrøytende pelsen (Fleece) og du ikke har for mange allergier så kan det gå bra også uten medisiner. Men mange må regne med å fortsette med medisinering med hund i huset uansett rase.
Uten hår i maten
En Australian Cobberdog er lavrøytende, med det menes at de ikke legger igjen hår ved berøring, men de slipper litt hår (som oppdages som hybelkaniner under sofaen, og hår i børsten).
En Australian Cobberdog med Fleecepels har «voksepels», det kreves en del pelsstell og vasking av hunden. Holder du pelsen ganske kort blir det selvfølgelig mindre børsting, og lettere pelsstell.
Klipping og pelsstell
Hunden klippes gjerne 2-3 ganger i året, avhengig av hvor kort eller lang man ønsker pelsen. Det koster å gå til hundefrisør og de fleste som tør å forsøke seg oppdager at det fint går an å klippe hunden selv. Vi selger gode klippemaskiner og sakser til fornuftige priser.
I tillegg står dette. Som vel minner veldig om annet oppdrett?
Jeg sjekket random oppdrettere av flere slike raser i går og rasen beskrives, av oppdretterne, som gjennomgående friske hunder.
Det gjør cavalieren også. Det er mye fokus på utfordringen ifht hodeskallestr og hjertefeil som følger rasen. Men jeg kan ikke se at de avler for lengre snuter og mindre øyne?
De har jo påstått at de avler hunder uten jaktlyst. Hvordan går det an med å krysse to jaktraser?
Er ikke hunden leken i det hele tatt? Er hunden interessert i å f eks springe etter en ball er det jo jakt instinktet som trigger løpinga etter ballen.
