Left sa for 17år siden:

Det ble jeg litt nysgjerrig på nå mens jeg ser på dette programmet på TV2 om den homofile gutten som har fått barn med surrogatmor i USA.

I såfall for hvem, eller i hvilken setting?
Eller er det helt uaktuelt? Hvorfor i såfall?

Blånn sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke. Kroppen min liker ikke helt å være gravid (har hatt bekkenløsning i et svangerskap) så å risikere invaliditet for andre, det gjør jeg ikke.

Ru sa for 17år siden:

Nei, så dårlig som jeg var når jeg skulle ha poden, så har jeg ingen planer om å gå igjennom det samme for andre.

:egoist:

Tusta sa for 17år siden:

Ja, jeg ville gjort det uten å tenke på det dersom søsteren min og mannen hadde spurt.

Carrera sa for 17år siden:

Min første tanker er ja, det kunne jeg gjort. Jeg har vært uforskammet frisk og rask i svangerskapene, og fødslene har vært lette og kjappe.

Men, så er det dette med å faktisk skulle levere fra seg det livet man har båret på i 9 mnd da...DET vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde taklet...

Left sa for 17år siden:

Jeg tror jeg kunne gjort det jeg også, om noen som virkelig sto meg nær hadde spurt.
Jeg har ikke hatt enkle svangerskap, men tror jeg kunne gjort det for broren min f.eks, eller min aller beste venninne. Jeg TROR det ja, men man vet jo ikke før man står der. Det er enkelt å si det nå når det ikke er aktuelt.

Sitron sa for 17år siden:

Obviously.

emm sa for 17år siden:

Nei, ikke under noen omstendighet.
Jeg er dårlig på å gå gravid og dårlig på å føde (må ha KS).
Med dette grunnlaget ville jeg ikke utsatt meg for en så stor unødvendig risiko, særlig ikke når jeg har to barn selv som ville lide om noe gikk galt.

Inagh sa for 17år siden:

Ikke på tale om jeg kunne tenke meg å være surrogatmor.

Jeg syntes ikke det var gøy å være gravid - jeg er sjeleglad jeg aldri skal føde igjen -
ikke ti ville hester kunne fått meg til å gå gjennom en fødsel en gang til, og da endatil uten å skulle beholde barnet.

Men ære være de damene som gjør det!

Pastill sa for 17år siden:

Samme her..

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg tror kanskje det. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre såmye for å finne det ut.

Men jeg har ikke kunnet ha noe forhold til babyen etterpå.

maggypop sa for 17år siden:

Nei, ikke for noen, tror jeg.

Jeg hadde et uproblematisk svangerskap, så det er ikke der det ligger.
Men jeg tror ikke jeg kunne ha gitt fra meg et barn jeg hadde båret 'under bringa' i 9 måneder.
Rett og slett.

Misteri sa for 17år siden:

Nei det kunne jeg ikke. Har ikke kropp til å gå gravid, selv om jeg tankemessig kunne gjort det, så vil ikke kroppen min kunne bære frem flere barn.

Éowyn sa for 17år siden:

Hvis jeg skulle ville det blitt for søsteren min eller en veldig nær venninne. Men så er det tanken på å reise hjem fra sykehuset uten baby. Vet ikke om jeg hadde taklet dette.

Noba sa for 17år siden:

Jeg synes det er en helt fantastisk ting å gjøre og jeg ble helt utrolig rørt av det nydelige programmet. Selv hadde jeg aldri klart å være surrogatmor. En ting er det fysiske med å gå gravid og ikke minst med å føde, men jeg vet med meg selv at jeg uansett hadde kommet til å knytte meg så mye til barnet i løpet av svangerskapet at det hadde villet vært for vondt å ikke få være mor for barnet.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Nei absolutt ikke, pga. følelsene mine. Men jeg er kjempeglad for at noen gjør dette, det er en fantastisk ting å gjøre!

amo sa for 17år siden:

Jeg kunne ikke vært det. Mine barn kunne fått egg fra meg, mer hadde jeg ikke klart å gitt de.

Nabbe sa for 17år siden:

Nei, jeg tror ikke jeg hadde gjort det.

Nå ser jeg bort ifra at det ikke er lov i islam, men sånn generelt, mener jeg.

SandraLinn sa for 17år siden:

Nei, det vil jeg nok ikke.
For det første så hadde jeg bekkenløsning med tredjemann og enda verre bekkenløsning med fjerdemann. Så jeg vil ikke tenke hvor ille det hadde blitt med en femte svangerskap.

For det andre tror jeg ikke jeg hadde klart å skille meg fra den lille babyen jeg hadde båret på i 9 mnd.

Lykketrollet sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke.
Ville aldri klart å gi fra meg babyen etterpå....

Canisa sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke.

Nå har jeg kronisk bekkenleddssyndrom, og et nytt svangerskap kunne gjort meg invalid. Utenom det, så hadde jeg ikke klart å levere fra meg barnet etterpå. Synes det heroisk at noen klarer å gjennomføre det, og hjelpe andre som ønsker seg barn.

Teofelia sa for 17år siden:

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, så jeg ville ikke klart å gi det fra meg etter fødselen.

For det andre ville det at jeg anså barnet som mitt, garantert føre til problemer i forhold til mitt syn på oppdragelsen og omsorgen barnet skulle få; jeg ville helt sikkert ikke klare å la være å blande meg bort i hvilken oppvekst "mitt" barn ble gitt. (Å være surrogatmor for ukjente ville selvsagt løse akkurat det problemet, men det ser jeg i alle fall ikke noen grunn til å være.)

For det tredje synes jeg rett og slett ikke at det å få (biologisk) egne barn er viktig nok til at jeg synes det er nødvendig å gjøre et slikt offer for noen. Jeg synes selv at adopsjon er et fullgodt alternativ til å føde barn, og derfor ville jeg ikke ha videre forståelse for at noen ønsket at jeg skulle bære frem et barn for dem.

Anonyma sa for 17år siden:

Nei, absolutt ikke. Jeg hadde aldri klart å levere fra meg en baby jeg hadde båret på og født.

MokkMokk sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke vært. Ville aldri utsatt meg for en sånn påkjenning for å gjøre en god gjerning for noen andre, verken fysisk eller følelsesmessig. Såpass egoistisk tillater jeg meg å være.

Miss Norway sa for 17år siden:

Med mitt eget egg - nei, det tror jeg ikke. Da måtte det i så fall være til veldig nær(e) familie/venner og selv der er jeg usikker.

Med donoregg - ja, det tror jeg ganske sikkert at jeg både kunne og ville ha gjort hvis jeg var litt yngre. Men min mann hadde blånektet.

Miss Norway sa for 17år siden:

Left sa for 17år siden:

Donoregg er en forutsetning for mitt vedkommende også.

Sitron sa for 17år siden:

Hvorfor er donoregg en forutsetning? Ville du kun vært GS for menn eller kvinner uten egne egg?

Marge sa for 17år siden:

Ja, kunne gjort det for nær familie, har hatt ganske greie svangerskap jeg da. ;)

lijander sa for 17år siden:

Kroppen min kunne klart det...jeg hadde ett relativt uproblematisk svangerskap, og fødselen var så som så...men det kunne jeg klart for noen..

Men å gå fra meg barnet mitt, mitt barn (som forøvrig egentlig ikke er en eiendel, bare virker slik på måten jeg skriver :humre: ) hadde jeg aldri taklet. Jeg hadde fått for mye følelser, og det hadde knust meg å måtte gi det fra meg..

Veronal sa for 17år siden:

Nix, både av medisinske og følelsesmessige aspekter i tillegg til at jeg mener at adopsjon er et fullgodt alternativ til biologisk produksjon i noen/mange tilfeller.

Irma sa for 17år siden:

Som flere her har jeg mer en nok med å klare tanken på å føde egne barn, så nei, beklageligvis hadde jeg ikke kunne gjort dette for andre. Ei heller min søster. Søsteren min hadde lignende svangerskap som det jeg hadde, og ville garantert ikke gjort det for meg heller.

Skilpadda sa for 17år siden:

Nei, jeg kan ikke se for meg at jeg ville fått meg til å være hverken eggdonor eller surrogatmor. (Slett ikke fordi jeg synes det er noe galt i det, det er bare min egen magefølelse(!). Jeg har all respekt for dem som gjør det.)

~TM~ sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke vært. Jeg hadde ikke klart å gi fra meg et barn jeg hadde båret under hjertet i ni mnd.

Bluen sa for 17år siden:

Som tidligere mangeårig ufrivillig barnløs synes jeg det er utrolig flott at noen faktisk stiller opp og hjelper andre på den måten. Det er lett å ty til standardargumentene "dere kan jo bare adoptere" og/eller "det er ingen menneskerett å få barn", men det er ikke så enkelt verken i praksis eller følelsesmessig. Det er flere grupper som ikke uten videre kan adoptere, så som homofile, enslige og folk som har hatt en alvorlig diagnose. (For egen del må jeg innrømme at tanken på adopsjon ble skjøvet unna i det lengste, uten at jeg har noen fornuftig forklaring på det.)

Hadde det ikke vært for at eggene mine trolig er litt halvråtne, kunne jeg i alle fall tenkt meg å være eggdonor. Den medisinerings- og uttaksprosessen har jeg vært igjennom fire ganger, og det har i alle fall ikke skremt meg. Jeg ville nok strukket meg langt for å kunne hjelpe en søster eller en nær venninne, men er usikker på om jeg ville stilt som surrogatmor. Svangerskapet mitt var helt greit, så det fysiske ville ikke i seg selv vært noe hinder (bortsett fra at jeg åpenbart har teflonlivmor).

Mams sa for 17år siden:

Jeg tror ikke jeg ville stilt opp som surrugatmor.
Mine svangerskap har tildels vært veldig lette, med unntak av kraftig bekkenløsning alle ganger (og har aldri blitt bra)

Jeg har også fått beskjed om at skulle jeg bli gravid igjen ville jeg hatt et risikosvangerskap. Dette fordi jeg for hvert svangerskap har hatt økende menge fostervann og i siste svangerskap fikk jeg konstatert for mye.
Altså en stor risiko for en for tidlig fødsel.

syllan sa for 17år siden:

Tror ikke det nei.
Hadde ikke klart å født uten å få noe igjen for det...(egoistisk..jepp)

Go\jenta sa for 17år siden:

Jeg har noen i nær familie som har prøvd alt i mange år for å få barn. For dem kunne jeg vært surrogatmor, så lenge det ikke var mitt egg.

Måtte ha diskutert det med mannen selvsagt....

Selv er jeg veldig ferdig med baby og barn, så jeg tror at je skulle greie å innstille meg på at det var deres.

*HH* sa for 17år siden:

Jeg syntes det er flott at noen vil være surrogatmor, men jeg hadde nok ikke klart det selv. Jeg hadde ikke klart å gi fra meg et barn jeg hadde båret og knyttet meg til i 9 måneder.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Nei.
Jeg liker ikke å være gravid.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Surrogatmor kunne jeg ikke vært, jeg er ikke fysisk egnet. Følelsesmessig er det også vanskelig å forestille seg det. Antakeligvis fordi jeg ikke har fått alle barna jeg ønsker meg selv. Jeg har derimot ikke noe problem med å være eggdonor, for ukjente vel å merke.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg tror nok de somn velger dette har noe igjen for det etterpå. Ikke en baby, men veldig mye annet.

Kaija sa for 17år siden:

Nei, det kan jeg ikke klare å forestille meg at jeg kunne.

Kroppen min er ikke en god gravidkropp. Har vært mye tull hver gang. Og flere laaange fødsler skal det litt til at jeg utsetter meg for. Men det er underordnet det å måtte rive hjertet ut av kroppen ved å skulle gi bort barnet en har båret fram.

lille my sa for 17år siden:

Nei det kunne jeg ikke.
Ha vært veldig dårlig i svangerskapene og tror jeg hadde hatt vanskeliheter med å gitt babyen fra meg etterpå.

Olympia sa for 17år siden:

Ja, det kunne jeg vært for broren min. (Ingen andre) Jeg skal ikke ha flere barn og kan vel fortsatt ta ett keisersnitt til, så jeg ville gjort det om jeg ble bedt om det.

Føniks sa for 17år siden:

Hadde jeg vært frisk og rask gjennom svangeskapet, kunne jeg mulig har gjort det for noen som sto meg nær. Men pga bekkenløsningsproblemer og det faktum at jeg har Ulcerøs Kolitt, så ville jeg ikke gjort det.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg har veldig vanskelig for å se for meg et svangerskap til, uavhengig av hvem som skulle hatt barnet.

MiaPia sa for 17år siden:

Jeg har hatt relativt fine svangerskap, og veldig fine fødsler, men jeg er litt usikker på om jeg hadde greid å levere barnet fra meg.

pippimamma sa for 17år siden:

Nei.

Left sa for 17år siden:

Nei, men da ble det plutselig litt mer mitt. Ikke riktig så lett og distansere seg på den følelsesmessige biten.

Fruktflua sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke, men jeg er full av beundring for de som klarer.

Elisabet sa for 17år siden:

Kunne aldri tenkt meg å vært surrogatmor under noen omstendigheter.

Line* sa for 17år siden:

Uten å ha lest tråden: Nei, det kunne jeg ikke. Overhodet ikke.

Mamma Rosa sa for 17år siden:

Det hadde jeg aldri taklet.
Nå har jeg ingen lette svangerskap heller, så om jeg skal slite meg gjennom noe skal det være for min egen del. :Også egoist:

Adrienne sa for 17år siden:

Så syk som jeg er når jeg går gravid så er nok ikke det noe lurt. Eggdonasjon er jeg litt mer usikker til.

Nabbe sa for 17år siden:

Om det ikke var forbudt i min tro, kunne jeg nok donert egg. Jeg ser ikke på det som noe verre enn blod, annet enn at prosessen er litt mer krevende, vil jeg tro. Det er jo bare egg...

nolo sa for 17år siden:

Nei, graviditet og meg er ikke en god kombinasjon. Eggene mine, derimot, kunne jeg godt ha donert, hvis en nær og kjær hadde ønsket seg barn inderlig, men ikke kunnet adoptere.

My sa for 17år siden:

Jeg har veldig greie svangerskap (hittil i allefall), og har ingenting imot å være gravid, så for den saks skyld kunne jeg godt vært surrogatmor. Men det måtte være på et punkt i livet mitt hvor jeg virkelig, helt ærlig, innerst inne føler at jeg overhodet ikke kunne tenke meg flere barn selv. Det tror jeg må være en absolutt forutsetning for å kunne takle å bære fram et barn som jeg ikke skulle beholde, men jeg vet ikke om jeg noengang kommer dit ...

Eggdonasjon kunne jeg ha stilt opp på ja.

Teofelia sa for 17år siden:

Divine sa for 17år siden:

Ikke surrogatmor, ikke eggdonor. Ikke engang for de menneskene jeg var aller mest glad i. Jeg hadde ikke taklet den psykiske biten av det.

Fadese sa for 17år siden:

Nei. Jeg liker ikke å være gravid, jeg synes det er grusomt å føde og jeg ville blitt for følelsesmessig knyttet til barnet.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg kunne vært ovn, that's it. Og da bare for nær familie, evnt nære venner som sliter.

Maverick sa for 17år siden:

Nei, rent fysisk er jeg ikke en spesielt dyktig hverken gravid eller føderske, og tror heller ikke jeg hadde taklet den rent emosjonelle delen av det.

Eggdonasjon stiller seg litt annerledes for meg, men jeg har ikke tenkt så nøye over det egentlig.

Det er utrolig flott at noen gjør det.

Anonyma sa for 17år siden:

Synes du virkelig det er bare egg?? Et egg vil jo faktisk føre til at du har et biologisk barn, selv om det er født av en annen. Jeg ville aldri kunne levd med tanken om at jeg ikke fikk være mor for mitt eget kjøtt og blod egoistisk

Angelique sa for 17år siden:

Nei det kunne jeg ikke vært

Syntes det er et slit å gå gravid, selvom jeg har fire barn og nå er jeg helt ferdig med svangerskap

Filifjonka sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke. Har ikke så lette svangerskap og fødsler at jeg ville tatt sjansen på det (utenom for å få barn selv). Jeg ville heller ikke klart å gi fra meg et barn jeg hadde båret fram og født, det vet jeg bare.

Nabbe sa for 17år siden:

Hvor mange egg har man? Det er vel noe enormt, mange mange fler enn man trenger, er det ikke så? Derfor tenker jeg at "det er bare egg". Det er jo bare arvestoff. Jeg er jo ikke mor...

Fluke sa for 17år siden:

Nei. Mest på grunn av at jeg har trøblete svangerskap (bekkenløsning).
Jeg kunne iallfall ikke ha vært det for nær familie. Om det hadde vært aktuelt ville det vært best om det var for fremmede.

Blondie sa for 17år siden:

Nei, jeg kunne dessverre ikke det. Jeg er full av beundring for dem som klarer det, men jeg vet selv at jeg ikke hadde klart å gi fra meg barnet ved fødsel. (selv om jeg selvsagt måtte ha gjort det)

Dessuten hater jeg å være gravid, eneste grunnen til at jeg gjør det er pga premien. :o

:ego:

Eggdonor kunne jeg vært (men det er utelukket av medisinske grunner), jeg har selv stått på venteliste for å få donoregg.

him sa for 17år siden:

Signerer.

Olympia sa for 17år siden:

Jeg tenker lik som Anonyma. Hvis arvestoffet mitt er med, så er det mitt barn.

Skilpadda sa for 17år siden:

Slik tenker jeg også. For meg er det ingen stor prinsipiell forskjell på å donere bort et egg eller å adoptere bort et barn, og jeg ville ikke gjort noen av delene.

emm sa for 17år siden:

Når man klarer å tenke slik går det, men jeg får ikke fridd meg fra tanken på at det egget er en del av meg, kanskje vil ligne meg både i skinn og sinn. Men all ære til de som klarer å dele, for jeg unne jo virkelig de som ikke har muligheten til å få barn å få hjelp til dette.

Skilpadda sa for 17år siden:

Bare for å klargjøre, altså: dette er mine følelser i forhold til mine egg (og barn) - ikke et forsøk på å argumentere mot Nabbe eller andre som opplever det annerledes eller tenker annerledes omkring saken. Det er kjempefint at noen kan få barn gjennom at andre hjelper dem, og jeg synes naturligvis ikke det er noe galt i hverken eggdonasjon eller adopsjon.

Olvina sa for 17år siden:

Heilt einig med Kaija. Eg hadde aldri klart det, men det er sjølvsagt kjempeflott at det finst dei som gjer det.

jaså sa for 17år siden:

Jeg kunne vurdert det for en søster og dersom det dreide seg om hennes egg.
Men om jeg virkelig kunne gjennomført det om jeg faktisk fikk en forespørsel er en annen sak. Det er lett å si hva man tror man vil gjøre når spørsmålet er hypotetisk, men jeg tror det er vanskelig dersom man faktisk står i den situasjonen at noen spør.

Ole Brumm sa for 17år siden:

Ja, jeg tror jeg kunne våre det for en god vennine, eller for noen i nær familie. Men det kunne ikke vært mitt egg, ellers hadde jeg ikke klart den følelsesmessige biten.

Sitron sa for 17år siden:

Eh, nei. Et donoregg er når man får et egg fra noen utenfor prosessen. Som at Kenneth i dokumentaren brukte en tredjeperson til å lage Isaiah med. (noe jeg forøvrig tiltet på, måten han snakket om ED på) Om du hadde vært GS for en kvinne og en mann hvor de hadde laget et eller flere embryo med sin sperm og egg, så hadde det ikke vært et donoregg.

Zip sa for 17år siden:

Tja, veldig usikker. Ingen problem å gå gravid og å føde.
Kunne ikkje vore det med mine egg men kanskje som kun rugekasse.

Lisa sa for 17år siden:

Rent fysisk skulle jeg mer en gjerne stilt opp men tror ikke jeg hadde taklet det rent følelsesmessige ved det … dessverre.

xena sa for 17år siden:

Tror ikke jeg hadde klart det jeg. Tanken på å gå gravid i 9 mnd, føde og reise hjem uten barnet. Det tror jeg rett og slett at jeg ikke hadde taklet.

Skilpadda sa for 17år siden:

Hva er GS forkortelse for? Gestation ettellerannet?

Sitron sa for 17år siden:

GS= gestational surrogate, altså en surrogatmor som får transplantert et embryo som ikke bære hennes DNA.

TS= traditional surrogate, altså en surrogatmor som via inseminasjon eller ivf blir gravid med et barn som har hennes arvestoff i tillegg til det fra en IF (intended father) eller en SD (sperm donor).

Amerikanske betegnelser. I England brukes straight surrogate og host surrogate.

Skilpadda sa for 17år siden:

OK, takk. Og ED er eggdonor, regner jeg med, den greide jeg av meg selv. :flink:

Sitron sa for 17år siden:

Du er sjempeflink.

torsk sa for 17år siden:

Tanken er spennende, men det hadde nok blitt vanskelig.

Bare måtte svare. :tvangstanker:

Sitron sa for 17år siden:

Kunne du tenkt deg å være sæddonor da? Det er behov for det her til lands. ;)

torsk sa for 17år siden:

Du sier noe. Det blir vel ikke helt det samme, siden sæddonasjon fortsatt er ganske uforpliktende? (Fire and forget). Samtidig tenker jeg jo fort på om jeg egentlig syns genene mine er gode nok? Hm, de var jo gode nok for egne barn, da burde de vel være gode nok for andre. Kanskje verden trenger flere torsker? :tenkehøyt:

"Nå har jeg selv blitt torskefar, og hundre tusen barn jeg har"

Sitron sa for 17år siden:

Nei, nå som man må være kjent donor (eller var det i et annet land? litt forvirret) så er vel det ikke 100% uforpliktende.

Bluen sa for 17år siden:

:haha: Veldig bra!

torsk sa for 17år siden:

Jo, du husker rett, Sitron: Sædgiveres anonymitet oppheves

Jeg må innrømme at det ikke umiddelbart frister, til tross for alle pengene man får. ;) Synes det er vanskelig å bedømme eventuelle senere følger, og da er det enklere å la være. Særlig siden det ikke bare angår meg, men til en viss grad også partner og våre barn.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror, uten å ha statistikk å henvise til, at de færreste donorbarn føler behov for masse kontakt med sin donorfar.

torsk sa for 17år siden:

Det tror jeg også, kan ikke helt skjønne hvorfor de skulle ha noe særlig behov i det hele tatt. Men likevel vanskelig å bedømme eventuelle følger, synes jeg. Og da er det enkelt å la være - jeg er tydeligvis ikke idealist nok.

Maverick sa for 17år siden:

Akkurat nå slår det meg med full kraft hvilken vakker gave det er å være "rugekasse" for noen som ikke kan være gravide selv. :rørt:

Alexy sa for 17år siden:

Nei, det kunne jeg ikke vært. Pga av bekkenløsning og det følelsesmessige..

Left sa for 17år siden:

GS kunne jeg vært tror jeg. For noen jeg virkelig brydde meg om.

nolo sa for 17år siden:

Nabbe: Hvorfor forbyr islam surrogatmødre?

Nabbe sa for 17år siden:

Dels pga det emosjonelle, dels pga det rent praktiske. Hvem er egentlig barnets mor? Den som ga egget, eller den som har gitt barnet næring? Fordi den kvinne som feks ammer ett barn, blir som en mor for det barnet, og barna blir søsken. Hva da med næring "in uterus"?

Det står naturligvis ikke noe rent forbud i Koranen, i og med at dette er nytt. Før så giftet de seg bare på nytt. Det er forbudt å selge sitt barn i islam, og det er forbudt å kjøpe ett barn.

Forbudet mot surrogatmødre er utledet av andre regler i islam. Feks sees det på som zina (sex utenfor ekteskapet) når en kvinne blir gravid med en annen mann, selv om det ikke har vært noe samleie.

I islam kan man jo gå omkring dette, ved å gifte seg med en annen kvinne, og gjøre henne gravid. MEN man kan ikke inngå ekteskap på falske premisser, feks ved å si at "vi gifter oss, og så får du ett barn, og så oppdrar jeg og kone 1 barnet", det er ikke lov. Ekteskapet i islam, er for livet (eller, jaja, skilsmisse er jo lov da forsåvidt).

Pia sa for 17år siden:

:knegg: forvirret...

Svanen sa for 17år siden:

enig...