Men jeg feirer ikke jul, jeg! Nei, det er heeeelt sant. Og nei, jeg kommer heller ikke til å la barna mine leve i den tro at dette er den eneste siviliserte måten å tilbringe desember på.
Ikke savnet jeg å feire jul da jeg var liten heller. Tro det den som vil, men det er helt sant.
Mannen min derimot, feirer jul. Jepp. Han liker det også, og vil gjerne ha med barna på det. Selvfølgelig skal han få gjøre det.
Dette er faktisk ikke problematisk for oss. Ikke veldig, i hvertfall. Merkelig nok virker det som om det er VELDIG problematisk for andre bekjente og venner.
Så lenge dere er enige dere imellom, så er det jo helt greit.
Jeg mener at julen er til for barna, de skal ha det koselig.
Vi voksne stresser vettet av oss, og prøver å innfri alle slags forventninger. Så jeg gruer meg litt hvert år. Men det er jo koselig når tiden er det, hvis man er oppegående enda.
Jeg har vokst opp innenfor en trosretning som ikke feirer jul. Selv om jeg ikke er medlem der lenger, blir det ikke riktig for meg å plutselig late som om Jesus ble født 24. desember. Ikke har jeg alle familietradisjonene heller.
Nå ble jo jeg veldig nysgjerrig på hvordan dette gir seg praktisk utslag i forhold til barna deres?
Får de kun gave av pappa og alle andre, men ikke mamma? Er du ikke med på pakkeåpningen? Blir du ikke med på middagen, eller spiser du noe annet enn de andre? Nekter du å se på all juleunderholdning? Osv.
Jeg lurer jo på hvordan det er, sånn rent praktisk da, hos dere i slutten av desember. Men så lenge det ikke er problematisk for dere, så er det helt klart ikke problematisk for meg... :knegg:
Jeg er ikke medlem av kirken, men jeg feirer jul. (Må legge til at jeg har vært medlem da). For meg personlig har ikke jul noe med kristendom å gjøre, men en tid der man er sammen med familien. Og gir hverandre gaver da. Gleder meg til jul i år, for nå skjønner jo lillegutt litt mer av det enn i fjord.
Nå er barna våre små, ( tre år og ni måneder ), så de store praktiske problemene har vi ikke møtt på enda. Min mann drar hjem til sin familie på julaften, og har hatt med vår eldste annethvert år.
Jeg er ingen fanatisk antijulfigur, og ser gjerne på både Askepott og juledisney, men det skal nok litt til før jeg går rundt et juletre. Min familie feirer ikke jul, så fra den siden kommer det ingen pakker. Fra min manns side kommer det derimot dynger med pakker.
Planen er at vi etterhvert skal bruke juletiden på å reise bort, bare kjernefamilien, men enn så lenge har vi gjort det på denne måten. Det blir nok bruk for mer diplomati og fintfølelse etterhvert, men det skal nok ordne seg.
For meg høres det stusselig ut å sitte på hver sin plass. Om det var meg hadde jeg nok heller satset på å lage en slags markering som begge kunne leve med i heimen som en familie.
kisha: Hvem sine forventninger er du stresser med å innfri?
For meg er det helt uproblematisk at andre velger å ikke feire jul eller feirer på en annen måte enn oss. Men jeg synes det er trist om ungene skal lide pga. av foreldrenes valg om ikke å feire julen. I min ungdom jobbet jeg en kort periode som lærervikar, og før jul var jeg vitne til at barna tilhørende Jehovas Vitner ble hentet gråtende på skolen av foreldrene når vi hadde s.k. Juleverksted, fordi de ikke skulle være med på noe som hadde med jul å gjøre.
De var så lei seg, og jeg husker en jente sa at hun også hadde lyst til å lage julepynt og bake pepperkaker mens hun snufset og gråt.... og jeg hadde vondt langt inn i sjelen i dagesvis etter dette.
Jeg er stor jul-tilhenger, og at jeg er helt avhengig av det jeg vil kalle norsk jul, merket jeg etter min første jul i Nederland da vi bodde der. Det var triste saker altså... De feirer ikke den 24. men den 5. desember og den 25. desember. De pynter ikke i den grad vi gjør i Norge, og de har heller ingen mattradisjoner som hører julen til. Det var så utrolig stusselig synes jeg... Og samboer som bare var vant til nederlandsk jul, trodde han var kommet til himmelriket da han feiret norsk jul første gang. Han begynner nå å mase om julen allerede i oktober, og gleder seg til snø, ribbe og julekaker.
Kjenner jeg blir helt i julestemning her jeg nå (med 32 grader og sol ute...) og forhåpentligvis blir det norsk jul på oss i år også, for jeg får dårlig smak i munnen når våre venner og kolleger her borte snakker om hvor deilig jul de hadde i fjor på stranden med BBQ og strandvolleyball...:( Nei, takke meg til snø, juletre og ribbe!!
Alle jeg kjenner. Huset skal være rent og pyntet, masse gaver, lage middag. Er ikke det vanlig hos alle.
Nå sliter jeg med dårlig rygg og nakkeskade, så kanskje det er derfor jeg stresser.
Det er mange år siden vi sluttet å oppfylle andres forventninger enn våre egne. I tillegg har vi justert ungenes forventninger etter hvordan det er hjemme hos os. Så nå har vi en vaskedag for hele familien i løpet av romjula ( noen timer der alle deltar i felleskap). Bittelillejulaften er det vanlig helgerengjøring. Vi har juleverksted, lager gode kveldser og leser julebøker. Gavene handles gjennom hele året slik at vi slipper stress og jag. Pyntinga er minimal, og vi satser på blomster, levende lys og juletre.
Jeg nekter å hive meg på stressebølgen og innfri andres forventninger. Da bruker jeg heller tida på å dekke et hyggelig bord og nyte fridagene. sær
Jo, det er jo planen etterhvert.
Allikevel er det ikke spesielt stusslig for meg å sitte hjemme hos familien min en dag, siden det jo tross alt ikke er noe spesielt forbundet med den dagen for meg. Og min mann visste lenge før vi giftet oss at jeg ikke feirer jul, så han klarer fint å komme seg gjennom de timene uten meg han også. Selv om det selvfølgelig er VELDIG vanskelig for han. :nemlig:
Selvfølgelig føles det for meg litt pussig å la barna "feire jul", siden det for meg er en pussig tradisjon. Men det er jo grenser for hvor mange sorger jeg skal påføre min svigerfamilie også! :knegg:
Jeg tenkte mest på hva ungene ville synes er stusselig med tiden. Det er jo alltid hyggelig å ha begge foreldrene med når det er spesielle anledninger.
Jeg synes selvsagt ikke det er problematisk at noen andre ikke feirer jul. :) Det høres upraktisk ut for meg å "dele" dere i julen, men som du sier, så har dere tenkt å begynne å reise bort sammen i julen senere. Det er jo en måte å tilbringe julen på der man kan få til en slags kompromissfeiring, går jeg ut fra.
Jeg kan forstå at noen familier ikke ønsker å markere jul fordi de ikke føler at det er naturlig, eller forenlig med deres religion/kultur. Men jeg synes det høres vanskelig ut dersom mannen og ungene skal feire jul, mens du ikke skal. Å "feire jul" betyr egentlig for meg bare å være sammen, til stede, spise den samme gode maten, ta på seg litt pene klær og kose seg sammen. Og jeg regner med at du ikke har tenkt å nekte å spise det samme som de andre, eller demonstrativt ha på deg stygge klær, eller noe slikt? ;) Hver familie finner sin måte å ha jul på. De fleste jeg kjenner, er lite eller ikke religiøse, og jeg opplever ikke den julefeiringen jeg er vant til som religiøs, derfor forstår jeg heller ikke hvorfor noen skulle ha behov for å "aktivt ikke være med på den", hvis du forstår. I alle fall ikke dersom man deler hus og hjem med noen som er med på den.
Men så lenge dere finner en ordning dere kan trives med, så er det jo fint. :)
Jeg har selv vokst opp innen Jehovas Vitner. For meg var det aldri noe problem, for de jevnaldrende innenfor menighetene jeg kjente var det heller aldri noe problem.
Selvfølgelig er det noen det er verre for, men jeg nekter å gå med på at barna lider fordi foreldrene velger å ikke feire jul.
Prosentvis er det flere som IKKE feirer jul enn som feirer jul her i verden, og for meg blir det hyklersk og ikke så rent lite patetisk at det blir lagt frem som fakta på skoler at dette er en kristen høytid, og at Jesus ble født 24. desember. Mine barn skal få de REELLE faktaopplysningene, så får de heller velge selv hvordan de vil forholde seg til de.
Jeg ville nok valgt å feire vanlig jul et år for deretter å ikke ferie jul året etter. Og på den måten vært sammen hele familien.
For da trenger man ikke å dele seg.
For å feire jul består også i å samle familien og kan forstå at det ikke er like kult for manne din å ikke få feire det sammen med deg og kun ha med seg barna hvert 2. år.
Men problematisk er det ikke for min del, for det er ikke meg det gjelder.
For meg blir det jo pussig å feire jul bare fordi "alle andre gjør det".
Å gå i mot mine prinsipper så ikke mine barn skal skille seg ut, blir helt feil for meg. Selvfølgelig vil jeg det beste for mine barn, men hvordan skal jeg kunne forsvare å ha gått på akkord med mine meninger om de egentlige bakgrunnene for julefeiring, når jeg senere i livet ber dem om å stå opp for det de er overbevist om?
Hadde man bare kalt det vintersolverv, hadde det vært noe helt annet. Eller romersk lysfest. Men det er bare ideen om å kamuflere det i kristentro og kirke som for meg er usmakelig!
Ja, noen gjør det, og da er det nema problema for meg. Det var det avsnittet om at julefeiringen var en så mektig skikk at kirken adopterte den, som skurrer litt i prinsippene mine. Ikke helt bibelsk, er det vel?
Jul har ingenting med gud og Jesus å gjøre. De pietistiske amerikanerne har til og med laget ordet jul til å definere at det har med Jesus å gjøre. Selv har religion ingenting i min julefeiring å gjøre, verken juletre, kalendre eller gaveåpning er det minste religiøst. Jeg pynter med nisser og troll, typisk norsk. Julen er det man ønsker at den skal være.
Hva med å prøve ut en litt hedensk jul en gang, for å se hvordan du liker det?
Det er jo litt det "kultur" (eller "tradisjon") går ut på. :)
Det er jo en kristen høytid som er lagt til vintersolverv; det er ikke snakk om noen "kamuflering" sånn sett. Men det er ingen som hindrer noen i å feire jul helt uten religiøst innhold - som sagt er det det jeg er vant til selv. Jeg oppfatter det som en kulturell ting og har ingen problemer hverken med de "hedenske" røttene eller de mer moderne "kristne" symbolene.
Jeg forstår godt at dersom man er religiøs av ikke-kristen-jul-slaget, så føles det veldig feil å delta i kristne juleritualer. Det jeg mener, er vel bare at hvis mannen din og barna dine ønsker å ha juletradisjoner, så synes det ikke galt eller hyklersk for meg om du er til stede i disse tradisjonene, i tillegg til at det høres litt trist (ikke grusomt eller fryktelig eller forkastelig, men litt trist) ut for barna dine om du ikke ville være sammen med dem på julaften og dele opplevelsen med dem.
Jeg ville f.eks. ikke hatt noe problem med å spise tradisjonell jødisk påskemat sammen med min jødiske svigerfamilie i påsken (om jeg altså hadde hatt en jødisk svigerfamilie), selv om det ville føltes feil for meg å ta del i et religiøst rituale sammen med dem. Og jeg ville heller ikke føle det unaturlig eller hyklersk å ønske en muslim "god Eid" (om man nå gjør det, det vet jeg ikke) selv om jeg ikke feirer Eid selv - de gjør det jo, og jeg kan jo ønske dem en god feiring.
Men nå er ikke jeg religiøs, da. Det gjør sikkert forskjell.
Åh, det er derfor jeg elsker dette forumet, og er småbetatt av deg, Skilpadda! Konstruktivtkonstruktivkonstruktivt!
First thing first. Siden jeg aldri har feiret jul, er det jo ikke en tradisjon for meg. Litt som at hverken jeg eller min mann er døpt eller konfirmert, ergo er ikke den kulturelle tradisjonen så vanskelig å bryte heller.
Jeg vil gjerne lage mine egne tradisjoner med familien min. Noen som ikke inneholder babyjesuser o.l. For min svigerfamilie er nok ikke dette så lett å takle. Derfor inngår vi kompromisser, de får se sine barnebarn i julen, gi dem gaver osv. Men da vil jeg også ha lov til å videreføre MINE synspunkter, nemlig at ikke alle mennesker i verden feirer jul, og at det er forholdsvis gode grunner for det.
Det er utrolig viktig med respekt over "religionsgrensene", og dette må jo gå alle veier. Det er blant annet derfor jeg er bevisst på at mine barn skal bli en del av et INTERNASJONALT samfunn, og være klar over at det vi gjør her oppe på berget, ikke nødvendigvis er regelen over hele kloden.
Ja, vi feirer jul og jeg synes det høres litt rart ut at kun pappa og ikke mamma feirer jul.
For oss har ikke julefeiringen noe med Jesu fødsel å gjøre (som egentlig er 25.12 hvis jeg ikke husker helt feil).
Julefering i Norge er vel egentlig også en Norrøn/hedensk skikk. Arrester meg hvis jeg tar helt feil her. Da kristendommen kom til Norge ble feiringen mer med et kristentbudskap.
Vet du, for meg er ikke jul en kristen høytid. Jeg er ateist og humanetiker. De fleste kulturer og religioner har en form for feiring eller markering av at årstider skifter, eller at sola snur. Jeg behøver ikke å ha en tro for å feire at vi går mot lysere tider, og for å ha behov for et lyspunkt med familie, venner og god mat midt i vintermørket. Vi bruker ikke kristne symboler, f.eks har vi et julenek i toppen av treet i stedet for stjerne. Vi har ikke adventskrans. Det flyr ikke engler rundt i vinduskarmer og på juletreet. Vi har ikke julestjerne i vinduet (og kan snart svigermormor slutte å gi oss flere???). Vi leser ikke fra juleevangeliet, vi går ikke i kirken, og vi foretrekker På låven sitter nissen og Musevisa framfor Et barn er født i Betlehem.
Jeg har ikke et problem med at du ikke feirer jul. Men jeg tror ikke jeg ser behovet for å melde seg ut av en kulturell feiring hvis du ikke lenger har den troen som "krevde" det.
Forskere har vel kommet frem til at Jesu fødsel heller var i september/oktober en gang, uten at jeg har noen linker å vise til.
Hvorfor er det rart at mor ikke feirer jul hvis far feirer jul? Skal man bare hoppe over på et annet livssyn og nye tradisjoner fordi mannen har disse tradisjonene? Når han selv forstår mine grunner for å ikke delta i julefeiringen?
I Norge feiret man vintersolverv. Juletreet kommer av at man la pakker rundt et tre i skogen for å tekkes Odin. Kirken så at disse skikkene var så sterke og dypt forankret i folkesjela, så de "kristnet" det hele og gjorde det til Jesu fødselsdag for å gjøre kirken litt mer poppis.
Det jeg egentlig prøver å si er noe sånt som at det er mange som feirer jul. Jeg skjønner absolutt det, jeg ser gleden ved tradisjonene. Samtidig er det mange som IKKE feirer jul. Mange med gjennomtenkte grunner til det. Går det ikke an å vise litt mer toleranse, prøve å skjønne at det ikke er så forferdelig for barn å se at ting kan gjøres på andre måter også?
Jeg tar ingen valg for min mann, heller ikke for hans familie. Hvis ikke de klarer å tolerere at julen ikke er Den Store Gavefesten for alle andre, er det strengt tatt ikke mitt problem.
Med mange års, faktisk min hele barndom, erfaring fra Jehovas Vitner, sliter jeg litt med å skjønne den store skepsisen de blir møtt med. Jeg ser at det er tragiske historier, fanatisme og dårlige mennesker der, men det er det i alle trosretninger. Jeg ser også mennesker som virkelig prøver å leve livene sine på en god, nestekjærlig og ydmyk måte, der som alle andre steder.
…og jeg ser hyklere, der som alle andre steder.
Fremmedfrykt er kjipe greier, det kan være greit å sette seg inn i hva Jehovas Vitner virkelig står for før man ser på det som en skummel, skummel sekt.
Vi feirer jul, men ikke kristen jul. Her er ingen engler og baby-jesuser og vi feirer at sola snur, ikke at Jesus ble født.
Prinsessa var veldig opptatt av juleevangeliet og kristne julesanger i fjor, og vi sang noen av "hennes" sanger da vi gikk rundt juletreet.
Jeg er vokst opp i et hjem hvor juleevangeliet var bakgrunnen for feiringen - uten at foreldrene mine er spesielt kristne, men da jeg og mannen min ble sammen ville vi skape våre egne tradisjoner. For oss står familie og venner i fokus i jula, og vi bruker mye tid rundt store frokost-, lunsj-, middags- og kakebord sammen med folk vi setter pris på.
Man velger selv hvordan man vil feire jul (og andre høytider), og alle må selvfølgelig velge sin måte og OM de i det hele tatt skal feire. Har selvfølgelig respekt for andres valg!
Ja, jeg synes jeg møter mye toleranse her. Har ikke sagt noe annet heller, da har jeg i så fall ordlagt meg feil. Men det skulle da bare mangle? (Toleransen, altså... :knegg: )
Jeg har, som tidligere sagt, ikke tatt noen avgjørelser for mann og barn på egenhånd. Jeg har hele tiden gjort det klart for min mann at jeg ikke har noe problem med at han feirer jul, eller at han har med barna. Det eneste jeg har krevd, er at de skal se hvordan sin mor har vokst opp også.
Ideen med å lage våre egne tradisjoner er et samarbeid, som det meste annet i vårt ekteskap. Enn så lenge bestemmer vi over barna våre, det er sant. Når de blir gamle nok til å ta sine egne avgjørelser, skal jeg (OG mannen min) respektere de.
Hva mine svigerforeldre (eller mine egne foreldre) mener, det tar vi ikke like mye hensyn til, bortsett fra at vi selvfølgelig skjønner og etterkommer deres ønske om å se barnebarna sine i løpet av julehøytiden.
Jeg er ikke religiøs og har aldri feiret en religiøs jul. for meg består julen av at familien samles til en koselig middag og gaver til de man er glad i . Jeg synest det er en fantastisk kosleig tradisjon som jeg unner alle å feire. Uansett på de er jøder, kristne, muslimer eller hinduer.
For meg er det ikke snakk om noe annet enn en koselig tradisjon som jeg vil dele med hele familien min. ikke bare med pappa eller ikke bare med mamma. Fordi felleskapet og samholdet i familien følesk virkelig på en sån dag.
Jeg har muslimske venner som feier jul med gaver og middag fordi de synest det er en så koselig tradisjon. ikke fordi de feierer Jesus fødsel som verken er en viktig poet for de eller som de tror blir født da. ( noe han heller ikke ble)
Jeg skjønner at man kan føle det er galt å feire en høytid kristendommen har stjelt. Kristendommen har gjort mye fælt gjennom alle år for å få makt i verden. men mange mektige menn for flere hundre år siden skal ikke få ødelegge en fantastisk kveld med familien for meg.
Folk har lov til å gjøre som de vil, feire eller ikke feire.. det er ikke problematisk for meg at noen ikke feirer jul. Men jeg hadde følt det ble feil om min samboer ikke feria jul sammen med meg om våre kommende barn.
Jeg mener og man skal være åpen for andre religioner og andre måter å gjøre ting på. spesiellt i et ekteskap/samboerskap. Hadde jeg hatt en jødisk svigerfamilie hadde jeg nok vert med på deres høytider om det hadde vert ønsket fra han jeg var sammen med. Fordi det har noe med familiesammhold å gjøre.
Eh. "Juletreff" har jeg aldri hørt om. Nå vil jeg bare klargjøre at jeg IKKE er et Jehovas Vitne, men har vokst opp innenfor den trosretningen.
…og om min mann og mine barn velger å dra til svigerfamilien, er det helt greit for meg. Jeg planlegger sjelden noe for hele familien som jeg ikke vet at de vil gjøre også. Heldigvis har min mann og jeg en såpass god dialog at han anerkjenner mitt ønske om å vise mine barn hvordan jeg har vokst opp, og dette er ikke et stridsspørsmål hos oss. Merkelig nok er det det for mange andre.
Jeg skjønner at dette er et sårt punkt for deg, og jeg må si at jeg beklager at din brors ekteskap har ført til splittelse i familien. Det aner meg at det ikke er en ideell situasjon for din bror heller.
Selvfølgelig har ikke vi de minst kompliserte familieforhold. Allikevel har jeg såpass tiltro til mine barn at de skjønner forskjellen på sin mormor og morfars hjem, og sin farmor og farfars hjem. Dette kan vel til en viss grad sammenlignes med skilsmissebarn som har to hjem, to forskjellige måter å løse hverdagskabalen på.
Jeg kan kun uttale meg ut i fra egne erfaringer. Jeg feiret aldri jul som barn, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri savnet det. Hvis det hadde vært viktig for min mann å feire jul hvert år, med barna OG meg hos sine foreldre, da hadde jeg gjort det. Dette er ingen overkjøring av noens følelser, men et samarbeid.
"Rart" trenger ikke være synonymt med "galt". :) Ja, jeg synes det er rart om noen i en kjernefamilie feirer jul og resten ikke, fordi jeg oppfatter julefeiringen veldig som en felles familieting. Fordi, som sagt, jeg er vant til å "feire jul" ved å pynte huset, være sammen, spise god mat sammen, gi hverandre gaver og kose seg sammen, og jeg synes det er rart om ett av familiemedlemmene ikke skulle være med på det. Jeg mener ikke det er galt, men jeg mener det er rart. (Og upraktisk.)
Og det er vel ingen her som sier man må hoppe over på et annet livssyn fordi mannen har et annet livssyn. Men at man deler tradisjoner med hverandre, og blir enige om hvilke man ønsker å videreføre, det synes jeg er naturlig når man skaper en familie sammen.
Jeg mener ikke å kritisere deg, og jeg opplever ikke at det er det som skjer i denne tråden heller. Men du spurte om vi syntes situasjonen virker problematisk, og så svarer vi på hva vi eventuelt ser som problematisk. Greit nok det, vel?
Og det høres ut som det fungerer veldig fint, med gjensidig respekt. :) Det kan ikke være lett å få til slike ting dersom man har forskjellig religiøs bakgrunn - man ser jo hvor mange som blir uenige om tradisjoner selv om de har nesten identiske tradisjoner! All ære til dem som greier å gjøre det med respekt og romslighet. :)
hvordan ordner dere dette rent praktisk?
Går faren i juleselskap mens du er hjemme? i såfall blir det litt rart for meg.
Jeg synes ikke det er noe rart at du ikke feirer jul. Mange gjør ikke det.
Sånn i forhold til barnet tenker jeg at det kan bli forvirrende.
Beklager om jeg uttaler meg krasst. Det er virkelig ikke intensjonen. Det er nok bare noen år med irritasjon over manglende toleranse som sitter igjen, som jeg ikke klarer å riste av meg når jeg faktisk blir møtt MED toleranse.
Alt jeg vil er å ...vel.... få litt forståelse for at man tenker litt utenfor boksen. Ikke det at jeg TRENGER forståelse, for jeg er veldig klar på mine egne standpunkter. Sikkert fordi jeg ser at det kommer til å bli komplisert når barna blir større, men fortsatt ikke store nok til å se de litt større perspektivene.
Noen ganger er det rett og slett slitsomt å gå mot strømmen.
Noen ganger er jeg med han, noen ganger blir han hjemme. Vi er ikke fanatiske hverken i den ene eller andre retningen, men jeg velger å ikke være hos mine svigerforeldre selve julaften, når de leser juleevangeliet og pakker opp gaver osv. 1. juledag pleier alle sammen ( inkludert meg ) å være i et selskap hos min manns onkel og tante.
Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg synes det høres litt stusselig ut for deg alfaCharlie at du sitter alene på julaften. Greit at du ikke vil feire jul, men hadde det ikke vært koselig og hatt mannen og ungene dine samlet hjemme allikevel? Det er jo liksom ingen hvilken som helst dag sånn at du f.eks. kan finne på noe med ei venninne eller noe. Vet om flere som ikke feirer jul. Nå er jeg ikke sikker på hvilken trosretning de er, men de samler bestandig familien den dagen til en hyggelig familiemiddag uten alt jule-greiene rundt. Kanskje vanskelig for mannen din hvis han gjerne vil at ungene skal få feire jul sammen med hans familie. Sikkert ikke så lett bestandig for dere som ikke feirer jul med alt maset som er rundt jula. :)
Ja, for meg er FELLESSKAP det som er jul, ikke religion. En tid man kan bare sette seg ned og være sammen. Ser det er mange som stresser avgårde på kino osv i julen, men jeg syns faktisk at de dagene kan man bruke til samvær på en litt annerledes måte enn i den hektiske hverdagen.
Forøvrig så syns jeg at AC´s splittelse av familien i julen er veldig rart, jeg hadde heller svelgt en kamel (som å spise ribbe fremfor pinnekjøtt :knegg: ) eller fem fremfor å la mine barn oppleve en splittet familie i det som for meg er den ENE skikkelige familiehøytiden.
Bare for å oppklare så er ikke rart for meg det samme som galt som Skilpadda påpeker over her, men mer i betydningen litt uvant.
Skjønner at du er irritert over manglende forståelse og toleranse over dette temaet. hver og en må gjøre hva man føler for og jeg respekterer deg for det.
Ikke alle trenger å gjøre som alle andre, og det er vel litt slik juletradisjoner er. Alle finner sin måte å feire på, men tradisjonene man hadde fra man var barn sitter dypt. Ihvertfall hos meg og helt sikkert hos deg.
Håper ikke du oppfattet at jeg er imot måten dere ordner dere på. Det var ikke hensikten, men jeg er mer nysgjerrig på hvordan dere får dette til å fungere.
Når vi feirer jul hos svigers leses ikke juleevangeliet opp og det fokuseres ikke på kristne verdier. Det er slik det er hos dem og vi er sammen om å være der. Selvfølgelig ville jeg helst hatt det på min måte, men det å være sammen er viktigst.
Ja, for meg er det ikke et stort offer at mannen min tar med seg barna til svigers julaften. Her var vel poenget at familien skulle være samlet, og da måtte jo jeg nødvendigvis være med. Og det ER faktisk vanskelig for meg å delta i noe som jeg ikke føler er riktig, tradisjon eller ei.
Nå er ikke dette et faktisk dilemma, men jeg er litt fascinert i at det automatisk er jeg som burde lempe på min overbevisning for ikke å splitte familien, siden jul skal feires for enhver pris. Som sagt, dette er kun av hypotetisk interesse for meg. Jeg SKJØNNER at julefeiringen er viktig for mange, at den er årets høydepunkt, at det er tradisjoner. Alt jeg ber om er at du skjønner at det går an å ha andre syn på det, uten at man er et ondt menneske av den grunn.
Du må for gjøre som du vil.
Bryr meg fint lite om hva andre gjør. :)
Men det jeg synnes litt rart er hvordan ungene blir å reagerer på dette?
Annen hvert år men jul og et år uten. Liksom.
"nei i år får dere ikke pakker og i år er det ikke jul"
Turbo er 3 år og driver alerede nå å snakker om julen, for da kommer tante og onkel og så får han masse godteri ,og så ønsker han seg en sark i julegave og sånt.
For meg handler ikke jule om jesus, det har den aldri gjort. For jesus er født i april\mai.
Men handler om god mat, familien samles, folk kommer fra fjernt og nær og man koser seg ilag.
Tror ikke vi har en eneste "jesus julepynt" men nisser hihi
Men hadde sikkert vært fint om dere startet deres egen tradisjon, eks dro på hytta eller noe sånt i julen. Var ilag og koste dere. Og spiste god mat hehe
Det vet jeg mange som gjør.
Noen har juletre noen har det ikke.
For da har ungene fått en tradisjon.
At i jula så drar man på ferie[hytta,fjellet what ever hehe] og koser seg :)
Jeg bare tenker masse rart nå hehe
For mannen min som er vant med ribbe på julaften så mener han mine og familien min sine tradisjoner med kaklun på julaften er hel håll i hode ;) hihi
For på julaften skal man spise ekkel stygg ribbe ;)
Pakker kommer nok absolutt barna til å få hver jul, jeg har en svigerfamilie som teller mange hoder og som er ivrige pakkekjøpere. Jeg har heller ingen intensjon om å være noen regelrytter, holde dem unna alt som har med jul å gjøre annethvert år. Jeg var da selv med på juleverksted på skolen o.l.
Som sagt mange, mange ganger før i løpet av tråden, min intensjon er kun at mine barn skal lære at desember kan være så mangt. Ingen familiesplitting, ikke noe tyranni ovenfor mann og barn, ikke noe julehat. Bare en annen måte å gjøre ting på.
Dette har jo du og jeg diskutert før, AC, og du vet hva jeg synes om det.
Men en tanke har sneket seg inn mens jeg har lest det du har skrevet i denne tråden, og det er at julefeiringen til svigerfamilien din er veldig fundamentert i religion. Og da forstår jeg at det blir litt vanskelig for deg å feire jul sammen med dem. Det blir litt vanskelig å se på det som bare en hyggelig familiesammenkomst når man leser juleevangeliet, og snakker om Jesus og engler etc.
For veldig mange er jul en hyggelig høytid, som har familien i fokus. Være sammen med de nærmeste, kose seg med god mat og god drikke, åpne noen pakker, sitte stille i stua på kvelden med noe godt å glasset og resten av julekakene. Og det er jo fint mulig at du og familien din klarer å skape deres egen "jule"-tradisjon, med hyggelig samvær og god mat i fokus, men ikke nødvendigvis julemat, juletre, eller julegaver for den saks skyld.
My point exactly, Adrienne. Bortsett fra at jeg ikke har noe i mot julemat! :knegg:
Dette er i bunn og grunn snakk om å ha respekt for andres syn. Og hvis jeg venter det av omverdenen, må jeg også vise respekt tilbake, noe som jeg kanskje ikke har demonstrert i overbevisende grad i løpet av denne tråden.
Ja, du har helt rett i at det er fler som ikke feirer jul enn oss som feirer jul ja.
Men at det er hyklersk og patetiske fakta er vel ikke alle oss som feirer julen helt enig i. Dersom man har vært i Jerusalem og Betlehem med innfødt guide så får man vite faktaene rundt Jesu fødsel og det stemmer ikke helt med Juleevangeliet nei.... men det er jo et annet eventyr, så den debatten skal jeg ikke ta her;)
Ja, julefeiring kan være så mangt. For meg er julefeiring en tradisjon bestående av forventinger, god mat og drikke, hyggelig samvær med familie og ro. Et deilig avbrekk i en ellers hektisk hverdag. Som familie har vi skapt våre egne tradisjoner rundt julehøytiden.
Men nå er jeg veldig opptatt av tradisjoner og det å skape hyggelige opplevelser og gi minner videre til barna. Vår hverdag er såpass hektisk at for meg er det viktig å skape møtepunkter for felleskap og felles opplevelser. Og jul er en slik mulighet med eller uten religiøsitet.
Så for meg virker det litt stusselig at dere velger å dele dere opp. En ting er at du vil respektere for dine holdninger (og der forstår jeg deg godt), men hva med hvordan dine barn opplever at mamma ikke vil være med på det resten av familien gjør?
Å ha barn og leve sammen med andre mennesker handler om å inngå kompromier og møtes på halvveien til beste for alle parter.
På meg virker det som du setter dine egne krav foran felleskapet? Mulig jeg har oppfattet deg feil.
:)
Hvis du har lest tråden, burde du se at min kjernefamilies avgjørelse handler ALT om å kompromisse og å møtes på halvveien for alle parter. Mine barn får oppleve jul, men de får også oppleve at det går an å IKKE feire jul. En erfaring rikere.
At jeg skal gå på akkord med mine egne prinsipper virker absolutt som den letteste løsningen nå, men på lang sikt er det ikke den holdningen til personlig overbevisning jeg vil at mine barn skal lære.
For AC er det vel som en hvilken som helst dag siden hun ikke har noe forhold til julekvelden.
Hadde jeg vært i denne situasjonen tror jeg at jeg ville "gått for" en felles løsning. Reise bort, for eksempel. Har selv droppet den tradisjonelle julefeiringen og vært under palmene i stedet. (et par ganger)
Angående barna: Veien blir til mens man går. De juletradisjonene, eller manglende sådanne i andres øyne, dere har bare dere, er det som kommer til å bli deres norm. Barn er så tilpasningsdyktige at de tar sånt på strak arm, og så lenge dere er komfortable med deres løsninger blir de det også. det er min "hellige" overbevisning.
Og dere virker så reflekterte at jeg er helt sikker på at eventuelle småproblemer (juleverksted på skolen, juleavslutninger i kirken med skolen, julepynting (Mr.Norway kaller det konsekvent "vinterpynt"!) hjemme etc) finner dere helt greie løsninger på.
Hva andre mener - spiller ingen rolle. Er dere trygge på deres valg blir barna det også.
Og å reise bort i julen høres bare snadder ut. Snakk om fin vintertradisjon som barna kommer til å elske like mye som tradisjonell norsk julefeiring!
Vi feirer jul, men for oss handler den overhode ikke om religion.
For oss er det et lyspunkt i den aller mørkeste tiden på året. Vi tenner lys, har fri, koser oss sammen som familie, treffer venner og spiser god mat.
Jeg er ikke kristen, og har aldri hatt kristendom på skolen. Vi hadde livssyn, og det skulle jeg virkelig ønske at barnet mitt også fikk ha. Vi lærte om alle verdens religioner, ikke bare "den ene sanne og rette".
Barnet mitt er med barnehagen i kirken, og leser juleevangeliet i barnehagen. Det har jeg ingen problemer med, så lenge det ikke blir presentert for henne som en sannhet.
Jeg synes det høres ut som dere løser denne situasjonen på en veldig ok måte, alfaCharlie. Jeg tror ungene har en stor fordel når de kan se at ting kan gjøres på en annen måte enn "alle de andre" gjør, og at det er helt greit. For deres barn er det vanlig at du ikke feirer jul sammen med dem, de tenker nok ikke over at du ikke er der en gang.
Jeg ser ikke noen forskjell på deres praksis med annen hvert år, og f.eks de som har delt omsorg og feirer jul sammen med barna annenhvert år. Da blir jo heller ikke tradisjonene de samme hvert år...
Bare litt nysgjerrig jeg alfaCharlie; hvis du ikke er et Jehovas Vitne mer, hvorfor kan du da ikke være med på julefeiring? Og det å feire jul, er det å gå over dine prinsipper? Lever du etter JVs prinsipper og ikke er medlem mer?
Vel, Ina, det er fordi jeg ikke tror på den historiske riktigheten av Jesu fødsel 24. desember.
:verden vil bedras:
Heh, dette var out of season. Jeg har virkelig ikke argumentrekka på plass nå, og for den del kan jeg nok ha sagt mye for to år siden som ikke er like relevant nå. ;)
Jeg leste HI og tenkte: jøss, det va da tidlig å trekke fram julen og diskusjoner rundt dette, men samtidig i god AC-ånd med ironi ("at julen nærmer seg"). Oppdaget etterhvert at dette var en enormt gammel tråd. :fnis:
Jeg lo like mye fordi JEG ikke hadde sett at tråden var fra 2006 liksom!
Jeg begynte å lese - og så dato.
Men når Skilpadda påpekte årstall MÅ det jo være lov å le da. Lo ikke av DEG. :p
Ah, da skjønner jeg hva det har blitt søkt på. :knegg: Jeje. Jeg diskuterer gjerne Jehovas Vitner og julefeiring i juni jeg, Ina, det var bare at jeg ble tatt litt på senga, har akkurat kommet meg etter "hvorfor ikke feire 17. mai"-runden.
Jeg har også den første julegaven på plass! Selv om jeg ikke tror at noen ble født 24. desember eller andre dager for den del (altså, bortsett fra alle som faktisk har bursdag den dagen, da, og alle andre dager, og, og, ...)
Det minner meg på at dersom jeg skal strikke julegaver i år er det på tide å begynne. Jeg har funnet ut at det som regel ikke holder å starte i desember...
Og Jesus ble da ikke født på julaften, det er vel noe "alle" vet. Det går allikevel utmerket an å feire jul for det.
Nå scrolla jeg meg akkurat gjennom her, og klarte ikke la være å fnise litt. Endelig skjønner jeg hva som gikk galt. :knegg: Forresten husker jeg også at jeg ble særdeles betatt av deg og formuleringene dine, Skilpadda! :hjerter:
Nei, ikke sånn ment, for jeg vet jo ikke hvem du er. :snurt: Det var bare litt harselering over skremselspropaganda og sånn, kanskje ikke så morsomt for andre enn meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
