Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ok, beklager overskriften. Jeg følte meg litt tabloid i dag.
Altså, nok en gang blir vi informert om våre muligheter for å redusere risikoen for kreft. Det er rødt kjøtt, foredlede kjøttvarer og sukkerholdig drikke som er fienden. I tillegg gjelder om å holde seg på en BMI som ligger så nær 18,5 som vi klarer. Ja, da er det vel bare å gjøre det da? :blond: Eller?
Jaja. Det var jo ikke mye nytt i denne undersøkelsen. Bortsett fra én ting, og det var dette med BMI. Jeg har hele tiden trodd at så lenge man var under 25 så var man "trygg". Men dengang ei.
Jeg tenkte for øvrig jeg skulle bidra med noe nyttig i denne tråden også, som er å repetere hva rødt kjøtt er. Det er altså slik at oksekjøtt, grisekjøtt og sau/lam er rødt, mens fugl og vilt (ja, elgkjøtt også!) er hvitt kjøtt. Så vet man det.
(Jeg visste faktisk ikke at elg ble regnet som hvitt kjøtt. Da spiser vi nesten ikke noe rødt kjøtt, vi får inn kjøtt fra en halv elg hver høst (kommer kanskje i kveld)).
Tjukk nei, men en BMI på under 19?? Jeg ser faktisk ut som et levende skjelett om jeg går under 22 i BMI, jeg bør ligge på rundt 24-25, da ser jeg friskest og sunnest ut og føler meg best. Tviler på at det er sunnere å være et levende skjelett enn å være frisk og slank. Jeg kjenner jeg blir jævlig provosert av dette BMI-snakket, for mener de virkelig at ALLE mennesker har samme muskelmasse og beinbygning? Som sagt så ser jeg virkelig SYK ut om jeg kommer under 22 i BMI. Anorektisk.
Ja, dette med lavest mulig BMI, ned mot 18,5 var nytt for meg. Men ikke så veldig overraskende egentlig. Ser at jeg får litt å jobbe med når det blir på tide å kaste gravide- og ammeklærne.
Så får jeg satse hardt på treninga, for litt rødvin og god mat må man jo ha. ;) Det er i hvertfall på treningsfronten jeg har mest å hente av sunnere livsstil. Må innrømme at blodtrykket stiger litt hver gang jeg forviller meg inn på nettdebatter knyttet til slike oppslag... Det er så mange rare folk der ute. :snill:
Jaja, alt må jo vurderes ut fra den enkelte da. Det som er topp for en gjelder ikke naboen. Ser for meg at dette gjelder litt større sammenhenger, vet godt at jeg selv kan gå et stykke nedenfor dagens BMI. Men er enig i at BMI generelt er et overflatisk mål.
Hm. Litt pussig egentlig, når jeg tenker meg om. Når jeg er 168 cm høy og veier 56 kg så bruker jeg str 34/36 i overkropp, og 26" i bukser. Da har jeg en BMI på 19,8, altså ca 20. Noe tynnere enn det regner jeg for å være skummelt. Jeg har ikke akkurat mye muskelmasse å skryte av heller, som gjør at jeg får høyere BMI enn utseendet tilsier. 18,5 må da være ganske ekstremt?
Det ser ut til at noen her virkelig mener det høres ok ut at de fleste bør ha en BMI på under 19? Jeg håper dere tuller? I så fall bør jo folk IALLFALL slutte å trene, for oj, man får jo økt muskelmasse av det og da øker BMIen. For å få lavest mulig BMI bør man sulte seg og ikke trene noe. Høres fantastisk sunt ut, og spesielt kreft-forebyggende. :nemlig:
Jeg er 1.59 og veide 48 kg i over ti år, og jeg var ikke spesielt tynn selv med BMI på 18. En periode var jeg nede i 43 kg (BMI 17), og det var først da jeg ble skikkelig mager. (Gikk fort opp igjen.)
Jeg har BMI på 20, og trener fast tre-fire ganger i uka. Hadde jeg kuttet ned på fet mat og trening ( velger faktisk å spise mye sunt fett helt bevisst), så hadde BMI`en min rast ned til 18 på få uker UTEN at jeg hadde vært i noen som helst fare.
Så vidt jeg vet så lever magre lengre enn normalvektige - i alle fall hvis du er ei rotte. Og så er spørsmålet (som det som det så ofte er når det gjelder helse) er det noe poeng i å unngå å dø av kreft hvis man dør av anorexia? I tillegg så er det jo som Tinetoff poengterer 2/3 som ikke er livsstilrelatert, og i tillegg til dette. Hvor mange av de som er livsstilrelatert tror dere handler om p-piller, doping, alkohol og røyk?
Jeg er så enig, så enig.
BMI'en min sier "fedme, på grensen til sykelig overvekt" - og alle som ser meg kan skrive under på at det er svært langt fra sannheten.
Jeg føler meg ikke slik og jeg ser ikke slik ut - jeg har etter mange års hesteaktiviter fått en god del muskler og det er sannsynligvis dem som trekker opp BMI'en.
Samma her. Min mormor begynte å gråte av glede da hun fikk høre at jeg var gravid, hun var overbevist om at jeg hadde kreft, så blek, tynn og innhul som jeg hadde blitt. Da var jeg 23 år og hadde en BMI på 23,5. Og jeg var uvanlig tynn til meg å være, først hadde jeg slitt med angst og depresjoner, noe som fratok meg all appetitt. Og like etterpå ble jeg gravid og ikke orket mat. Ikke vet jeg hva som skulle få meg til å få en BMI på 18,5.
Forskningsresultater kan vel brukes til så mangt? Jeg verken bekymrer meg eller hisser meg opp over resultatene. Det betyr ikke at jeg betviler at det som er funnet ut er riktig. At de som er ekstra slanke har mindre risiko for kreft (av 25%-delen av krefttilfellene riktignok), betyr jo ikke at det er risikofylt å ha BMI på 25? Det er så mange andre ting i livet enn kreft som bestemmer kvaliteten på helsa.
Det er helst media som irriterer meg når det gjelder slikt, for de fremstiller det på sin egen tabloide måte slik at folk omtrent skal få panikk om de har en BMI på 22 og er slanke. For de er jo ikke slanke NOK, må vite. Folk bør selvsagt slutte å høre for mye på tabloidene, men allikevel.
Nå stod det jo faktisk også at risikoen økte jo mer man nærmet seg 25 i BMI.
Jeg klarer virkelig ikke helt å tro at dette kun går på BMI. Vil det da faktisk si at jo mer MUSKELMASSE man får, jo større er kreftfaren? Eller jo tyngre beinbygning man har, jo større sjanse har man for å få kreft? Jeg synes dette blir helt tullete. BMI er en misvisende, gammeldags målemetode som ikke sier noe som helst om personens helse, med mindre den kommer opp i ganske høye verdier (feks. 40+).
:nemlig: Samme her. Under 70kg er jeg veldig slank. Under 65kg er jeg tynn! Har høy muskelmasse og er 172cm.
BMI er som kjent kun en indikasjon. Veier jeg 90 kg så gir kalkulatoren men en indikasjon på at det er for mye. Jeg oppfatter i allefall ikke bmi som en magisk formel som er helt firkantet.
Ja det er det jeg og mener. Jeg går nemlig ut fra at de EGENTLIG mener kroppens fettsammensetning når de snakker om økt kreftfare? For da blir jo faktisk BMI helt tullete å bruke her. Dersom de virkelig mener at man øker faren for kreft ved å trene og få mer muskelmasse, så blir det jo noe annet, men det kan jeg bare ikke tro.
Nå vil jeg tro at det er en del enklere å bruke BMI i forskningsøyemed. BMI er ingen klar indikasjon på hva slags kropp man har som enkeltperson, men når man studerer 7000 mennesker så krever det ganske mye å måle hver enkelts fettprosent/muskelmasse osv. Selv om BMI ikke sier noe om hver enkelt person eksakt, så vil jeg tro at det allikevel er brukbart i forhold til forskning på store menneskegrupper.
Jeg er også irritert over hvordan media skal hause opp hele tiden, og vri og vende på forskning slik at folk blir vettskremte. Jeg tror at slike oppslag skaper flere spiseforstyrrede for ikke å snakke om overvektige mennesker. Undersøkelsen det vises til er absolutt relevant for fagmiljøene som jobber med dette hvis man ser det på makronivå. Media gjør det om til en sak for hver enkeltperson. Jeg har ingen tro på at resultatet av undersøkelsen betyr at folk flest bør ha en BMI på rundt 18.
Jeg skjønner ikke at dette er noe å hisse seg opp over. Dette er på et generelt grunnlag og da kan man ikke alltid ta inn alle om'ene og hvis'ene i forhold til hvordan en kropp er.
Jeg kan ikke se at det står at man burde ha en BMI på 18, men at det er bedre at den er på 18 enn 25.
Jeg orker ikke forholde meg til alle advarsler om kreftrisiko. Det er så mye at hvis man skal holde seg følge alle råd så tror jeg man dør av kjedsomhet på veien.
Jeg har selv en BMI på 20,8 nå og på meg er det for høyt. Jeg trives best når BMI er på maks 19. Det er meg og min kropp. Jeg gidder ikke gjøre noe med det for jeg vil gjerne leve litt også.
Men det kan jo hende at det allerstørste flertallet av de som har BMI over 25 har det pga. overvekt, og ikke pga. muskelmasse/beinbygning. BMI'en stemmer aldri for hver enkelt, men jeg tror i hvert fall den gir en grei pekepinn når man ser på en stor gruppe mennesker. Man skulle ikke tro det når man leser tråder som denne her, men det er kanskje vi som ikke er representative?
Dessuten tror jeg ikke på at man kan ha en BMI som sier at man er "sykelig overvektig" uten å være overvektig i det hele tatt. No way.
Det er sikkert vanskelig å bruke andre målemetoder enn BMI, men de burde finne på noe annet for jeg mener det er svært misvisende når det er snakk om 18-25 i BMI. Jeg er SLANK når jeg har en BMI på 25 (nå er den på 27) og det vet jeg det er mange andre som er også, iallfall blant de som er middels (og mer) aktive.
Når det gjelder å ha en BMI som sier sykelig overvektig (30+) så er det nok sjelden folk kan ha det uten å være overvektige, det har du helt rett i. Unntaket er kroppsbyggere, de kan ha en BMI på godt over 30 og ha en fettprosent som er vanvittig lav.
Enig med deg også jeg. :) Så goshli'i dag atte!
Eneste jeg syntes er dumt er at de presenterer dette som en sannhet. Det må kunne kalles en sannhet med modifikasjoner såfall.
Der sier du det jeg også egentlig mener. De burde (media, iallfall) fremstilt det på en litt annen måte enn det de gjør. Mange er altfor opphengt i BMI, når den kan være så misvisende. Det burde komme mer frem hvor individuelt dette med BMI faktisk er, og at det er kroppsfett de snakker om, ikke muskelmasse og beinbygning!
Det er vel helst avisa som presenterer det som sannhet, ikke forskerne. ;)
Dessuten er det et definisjonsspørsmål hva man anser som slank eller ikke. Det er ikke sikkert en lege ville syntes jeg var slank selv om jeg selv anså meg som det. Trivselsvekt er egentlig et fint ord. Det sier ikke noe om hvor helsefarlig tynn eller tykk man er, bare at man har en vekt man trives med. Det lar seg nemlig måle ganske nøyaktig. Om den vekta man trives best med er den vekta som er best for en ifra et helseaspekt er ikke sikkert i det hele tatt. Jeg har en BMI på 22.8, og føler meg ikke akkurat slank. Jeg vet at mange andre ville ment at jeg var det, men JEG synes ikke det, og for meg er trivselsvekta en god del nærmere 18,5. På 20,0 tipper jeg. Det er forresten legen min helt enig med meg i.
Når en forsker uttaler at man bør ha en bmi på under 20 for å unngå kreft, da mener jeg det er han som presenterer det som en sannhet. Om ikke journalisten lyver da selvfølgelig. :rolleyes:
Det må da være noen som vet hvor mye forskjell det er i muskelmasse/beinbygning i mellom to mennesker av lik høyde. Hvis begge to er 170cm høy, hvor mye mer muskelmasse kan den ene ha enn den andre? Jeg vil ikke tro at det utgjør ti kilo hos helt vanlig "i form" mennesker. (Altså ikke bodybuildere og toppidrettsutøvere). Det er nemlig ikke mange bodybuildere og toppidrettsutøvere i prosent hvis du tar 5000 mennesker og sammenligner dem. Derfor tror jeg BMI gir en god pekepinn, selv om den forteller langt ifra sannheten om hver enkel.
BMI kan være ekstremt misvisende. Min meget veltrente og muskuløse tenåringsgutt regnet en gang ut at han var overvektig, ifølge BMI-kalkulatoren. Og han hadde ikke fett på kroppen i det hele tatt.
Jo det kan faktisk det altså. Husker jeg og LindaSD på nybaktmamma dro frem målebåndet engang. Vi var i praksis identiske etter mål og høyde, men jeg var hele 12 kg tyngre. :sjokk:
Du kan jo lage en statestikk basert på magemål og vekt... eller noe,.
Ja, jeg har også sammenlignet meg med ei venninne en gang. Vi hadde samme kroppsform og høyde og så helt like ut, men hun veide 13 kilo mindre enn meg. Ergo ble BMIen ganske forskjellig også. Jeg har ganske tung beinbygning.
Syns det virker fullstendig logisk at høyere bmi = større sjanse for kreft: Logikken er enkel: jo mer det finnes av deg, jo flere celler kan utvikle seg til kreftceller. Hvis man er et vandrende skjellett, er det ikke så mye du kan få kreft i
:veldig flink i logisk tenking:
Ellers likte jeg denne: Ikke spis naturmedisin og kosttilskudd
Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å droppe transkjeen :D
:nemlig: Skulle jeg hatt en BMI på 22 så hadde jeg vært et beinrangel.
Men det er jo ikke alltid det! Når man vet at det fins så mange ulike størrelser på kropper fra naturens side, og at BMI kan variere enormt - da kan man rett og slett ikke si at det er bedre med en BMI på 18 enn 25. Noen vil nemlig være sykelig tynne på 18, og normalvektig ved 25.
Den erfaringen har jeg også. Jeg har til og med vært tyngre enn dem som har vært langt feitere. :sur:
Selvfølgelig mener de ikke noe så populistisk.
Dersom man leser rapporten så ser man at det er en svært grundig gjennomgang av hva som er gjort av studier på type mat, type og mengde av fysisk aktivitet og grad av overvekt samt andre faktorer som forebyggende mot kreft.
Det er også med en lang diskusjon på hva som er normal BMI og de diskuterer forskjeller mellom populasjoner i verden og forskjellige typer kroppsbygning og grad av muskel versus fett.
Anbefalingen fra panelet er at: medianen i en befolkning skal ligge på omtrent 21-23
Det vil altså si at den vanligste BMI-en skal helst ligge rundt disse verdiene, med en normal variasjon sånn at man har folk på begge sider av disse verdiene.
Det er noe helt annet enn å ta det ned på individnivå. Dersom man mener at man hadde sett syk ut om de kom ned på 19 har man antagelig rett i det og kan da heller prøve å ha noe høyere BMI som realistisk mål.
Ja det er det jeg også tror, at de mener det mer på den måten. Det er jo media som fremstiller det som om folk med BMI på over 19 omtrent skal dø av kreft innen kort tid, og jeg synes slike fremstillinger er ganske skumle i det kroppsfikserte samfunnet vi desverre lever i.
Jeg vet ikke helt hva jeg veier, men jeg er ganske tung (bygger lett muskler) og er ikke det minste syltynn. Jeg la inn hva jeg tror jeg veier og fikk en BMI på 22. Jeg har hatt BMI på 18, og da var jeg så tynn at man kunne se gjennom meg. Kragebena sto ut, ribbena sto ut, hoftekammene syntes. Ikke så fint. Nå er jeg kvinnelig, frisk og fin, og kunne sikkert med hell fått en BMI som var ca 20. Men det skal godt gjøres å bli sunnere enn meg, så jeg regner med at jeg ike påfører meg selv kreft med det første. Ikkerøyker og avholdskvinne som jeg er blitt. :engel_ikke:
Jeg har på mitt tynneste (som voksen) hatt en BMI på litt under 18, men var aldri i nærheten til å se anorektisk ut. Jeg har en ganske atletisk kroppsbygning, og ser aldri skrapa tynn ut uansett.
Ja, det har jo med livsstilen totalt å gjøre, ikke bare vekten. Jeg tror nok jeg har redusert risikoen enormt ved å gå ned så mye i vekt som jeg har gjort, så jeg har iallfall god samvittighet. :)
Er det ikke noe slik som at forskjellen på tung og lett benbygning er på en kilo eller deromkring? Muskelmasse er vel noe helt annet, men jeg mener altså å ha lest at skjelettet vårt ikke utgjør stort i vekt.
Jepp. Har slutta. :tøff: Og trener, spiser like sunt som jeg har gjort de siste årene, rører ikke alkohol heller og er kvalmende og avskyelig i all min selvpålage prektighet.
Skal ned en klesstr, til der hvor jeg er finest og har mest tøy som venter på å bli brukt, og så får det bare være som det er. :fornøyd:
Jeg vet ikke, det kan godt hende. Men jeg har iallfall alltid veid mye til å være slank, og folk har fått sjokk når jeg har sagt hva jeg veier. Jeg er 174 høy og bør ikke veie under 75 kg, da ser jeg sykelig undervektig ut, og jeg har ikke så mye mer muskler enn normalt i kroppen heller (ikke nå, iallfall). Min mann er også byggd sånn at han kan veie VELDIG mye men se slank ut, og min datter på 4 år veier flere kilo mer enn mange av sine jevnaldrende men er allikevel slank og ser helt ut som dem selv om de veier 3-4 kg mindre enn henne.
Jeg trodde også tidligere at dette med tung beinbygning var en slags overdrevet myte, men om det er det, hva er grunnen til at noen kan veie så mye mer (uten at det har med muskelmasse å gjøre) enn andre og allikevel ha lik kroppsbygning?
Kommer til å fjerne dette da. Men veide 87kg og hadde bmi på 29,4 her.
Altså helt i grenseland for hva man annser for fedme.
Er det fair å kalle meg sykelig overvektig? Er det fair å si at jeg er usunn?
Må påpeke at det er mer enn hva jeg trives med, men jeg mener IKKE jeg er feit som i FOR stor.
Mannen kan røntgen og han kan hilse alle og si at inni tynne og tykke personer er det ganske like skjeletter. Men en mm tykkere skjelett kan jo utgjøre en viss forskjell, kanskje, dersom man legger bina på vektskålen?
Vektforskjeller mellom individer av samme høyde og kjønn kan forklares av mange faktorer. En faktor kan f.eks være fordelingen av muskulatur. Typisk vil en person som har mye muskulatur i bryst/armer veie mindre enn en som har mye muskler i rumpe/ben/rygg. Andre faktorer kan være fettprosent, vanninnhold i kroppen osv.
Tror muskulatur er hele cluet jeg da. Knoklene er nok ganske like fra person til person, men musklene kan jo være ganske individuelt utviklet gjennom trening og ikke minst gener.
Iset:
Er nok ikke SLANK. Men jeg er normal + vil jeg si.
Men har ikkje dette ein del med vane å gjere også då? Korleis ein er vand med å sjå ut, og kva ein alltid har sett i spegelen? Eg trudde at eg kom til å sjå ut som eit beinrangel nå eg gjekk ned til ein BMI på 19 (frå 23) , og eg gjorde det forsåvidt dei første tre vekene. Men etter at kroppen min (og augene mine) vende seg til vekta så synest eg at eg ser sunn, frisk og fin ut. Det gjorde eg forsåvidt før også, men då var kroppen tyngre enn eg var komfortabel med og dørstegmila var en del lenger enn no.
Så dette med tung beinbygning har ikke rot i virkeligheten? Greit å vite, siden mange bruker den unnskyldingen (deriblandt meg :knegg:).
Men jeg trodde ikke jeg EIDE noe særlig med muskelmasse i kroppen etter å ha rast ned 52 kg på 9 mndr, har jo mistet enormt med muskelmasse. Og min datter på 4 år er vel ingen muskelbunt heller? Mulig hun fra naturens side (om det feks. er arvelig?) har mer muskler enn mange på sin alder. :vetikke:
Fine Pastillen! :digger:
Muskler er greier, og vi som er så heldige å være lettrente og har gode gener har det greit. Jeg har fantastiske gener fra min far, som kan rette ryggen og få six pack på magen, og litt verre gener fra mor, som har nullforbrenning og karbocrave. Jeg må stå på mer nå enn før, men det er en takknemlig jobb, det er så deilig å være i form!
Nja, i noen tilfeller kanskje. Men synes du det ser ut som om feks. Pastill hadde kledd å gå ned 30 kg eller mer? Det vet vi jo egentlig ikke, men noen SER faktisk anorektiske ut når de kommer under en viss BMI. Jeg har allerede fått kommentarer på at jeg ikke bør gå ned mer i vekt nå fordi jeg begynner å bli for tynn i ansiktet (jeg er ikke helt enig men har ikke mange kiloene igjen), og jeg veier 83 kg nå, BMI på 27.
DET tror jeg neppe er en myte. Har googlet nå og overalt står det at muskler veier mer enn fett. Det gjør det vel så absolutt? 20 % mer, leste jeg på G-sport sine sider. Men det stod samtidig at dette med tung beinbygning var sterkt overdrevet, så da vet jeg det. :)
Eg trur alle kroppar (uavhengig av om ein går opp eller ned) brukar tid på å venne seg til den nye vekta før det ser naturleg ut. Eg synest absolutt ikkje at Pastill treng å gå ned i vekt av estetiske årsaker. Eg synest ho ser råflott ut.
Om jeg går ned 20 kg så ser jeg ikke sunnere ut året etter? Skjønte ikke det der. Folk venner seg jo til hvordan man ser ut, men man får ikke forbedret utseende fordi det har gått tid? Usunn er usunn mener jeg.
Jeg tror også kroppsfasongen har en del å si her, i tillegg til muskelmassen. Når jeg skjuler det som føles som 70 % av kroppsvekta under et utskrådd, knelangt skjørt, ser jeg ganske tynn ut. :humre:
Jeg har for øvrig en BMI på ca. 20,5 og er ikke mager, akkurat. I slutten av tenåra veide jeg 45 kilo og hadde en BMI på 17. Likevel var jeg langt fra skrapa, takket være låra.
Ja men det er vel ganske individuelt. Jeg ble jo aldri fortrolig med min vekt da jeg var svært overvektig, det verken føltes eller så naturlig ut, selv om jeg jo ble vant med å se det i speilet år etter år. Men så ER det jo heller ikke naturlig å veie så mye som det, ei heller sunt. Samme om man er svært undervektig, det er heller ikke bra for helsa.
Eg snakkar ut frå eigne erfaringar og har absolutt ingen vitskaplege haldepunkt for å meine som eg gjer, men EG ser absolutt mykje sunnare ut med ein BMI på 19 no enn for 1 år sidan, fordi feittet har omfordelt seg på kroppen. Med ein gong stod kragebeina og ribbebeina mine langt ut og eg var innhola i kinna. No har eg fått tilbake formene der, men det har forsvunne meir frå hoftene...
Jeg synes det er rart at man kan si at muskler veier mer enn fett jeg, for 1 kg muskler og 1 kg fett vil jo veie det samme. At fett tar 4 ganger så stor plass som muskler er vel det som utgjør forskjellen.
