Jeg er fra Stavanger og har alltid sagt ertersuppe. Det har jeg hørt ofte rundt meg også så her er det relativt vanlig. Min mann er sørfra og mener det er en talefeil, at det ikke «gå an å si» det og det omtrent kun er jeg som sier det. Men jeg HAR hørt det mye fra andre folk fra Stavanger. Tar jeg feil? 😶
Jeg sier ertersuppe. Mye på trass, fordi jeg er vokst opp med det og synes det er koselig. Jeg vet jo at det egentlig ikke heter det, jeg har alltid tenkt på det som dialekt. Jeg kommer til å fortsette med det. :knegg:
På samme måte insisterer jeg på å si risengrøt. Det er ikke dialekt, tror jeg, det er jo mange i Norge som sier det, men det må da unektelig være feil. Hva er «risen», liksom? Jeg skriver risgrøt eller risengrynsgrøt, men sier risengrøt.
Det heter ertersuppe fordi en ert, flere erter. Men så er det mange dialekter som ikke kan uttale r'en midt i ord hvis den ikke komner foran en t eller k, har jeg hørt. Så jeg tror det er derfor dere mener det heter ertesuppe, som ikke gir mening i det hele tatt.
Ferdig snakka. :humre:
Jeg har alltid syntes at ertersuppe er et veldig rart ord. :østlending: Og har alltid sammenlignet det med tomatersuppe som høres helt rart ut og som ingen vel sier. Kanskje kan det også sammenlignes med salaterblanding og osterblanding (hvis man forutsetter at det er flere typer salat og ost i blandingene)?
Det er vel heller en dialektgreie enn noe som kan forklares med flertallsform av ingrediensene? Både i sørstatene og noen briter gjør det samme, stapper inn en slags bindings-r i og mellom ord.
Tomatsuppe: suppe laget av tomat.
Ertersuppe: suppe laget av erter.
Ertesuppe: suppe laget av ... erte? :undrer:
Det er jo logisk at det heter ertersuppe. :trasser: Også har r-en ramla ut i en del dialekter. På samme måte som mange sier posskasse (det har riktignok ikke havna i ordboka enda da :humre: ). Det er ikke fordi de ikke greier å si t mellom s og k, men det har bare blitt slik.
Vi bruker jo gjerne entallsformen av tomat når vi lager mat med den. Tomatsaus, tomatsalat osv. Men det er sjelden vi bruker entallsformen av ert når vi lager mat med den. Det heter ikke ertstuing eller ertpuré, liksom. Derfor blir det riktig med ertersuppe, erterstuing, erterpuré osv. Det er helt klart de som har mistet r'en på veien som tar feil.
Jeg trooor jeg sier ertesuppe. :gruble: Det er noe jeg aldri spiser så jeg bruker ikke det ordet så ofte. Jeg er fra Stavanger men snakker bokmål. :fnise:
Men jeg tror moren min, som snakker stavangerdialekt, sier ertersuppe.
Dixiemannen tar feil og skjønner ikke forskjellen på dialekt og talefeil. Personlig sier jeg "ertesuppe" og klarer ikke si "erteRsuppe" og kan heller ikke huske å ha lagt spesielt mye merke til hvordan folk rundt meg sørpå eller nordpå sier ertesuppe. Det kan være at det eneste jeg hører er "god mat" og så fortsetter tankene med "når får jeg herligheten". :knegg:
Jeg vet veldig godt at det er forskjell på dialekt og grammatikk. Ordboka har sagt begge deler, så da er både ertesuppe og ertersuppe rett. Og begge måtene å si det på er dialekt. Og ertesuppe er den mest utbredte måten å si det på. :)
Og som vanlig etter sånne tråder som dette så er jeg nå usikker på hva jeg egentlig sier. Jeg trodde jeg sa ertesuppe, men nå syns jeg ertersuppe også høres rett ut.:knegg:
Altså, eg forsøkte eigentleg å viss korleis argumentet til Floksa var svakt. Men eg ser at dette blei den naturlege oppfølginga. -e og -s er vanlige fugebokstaver. -r er ikkje det, derfor tenker eg ikkje på -er i ertersuppe som ein fuge, slik Floksa legg det fram i sine eksempel. Eg tenker på det som erter, i fleirtal, utan fuge. Ertesuppe blir ert i eintal med fuge-e.
Mens denne strilen sier Ertesuppe og Ertestuing. Korreksjon : etter å ha snakket med meg selv en liten stund her ser jeg det varierer. Ertersupppe/stuing kan snike seg inn det og.
I Nordfjord sier de vel etresUppe, sånn for å spe på. Jeg husker jeg var helt fascinert over hvor kusinen min la trykket på alle sammensatte ord. #tidligkverulant
Haha hode, det sier faktisk mine og, men de vokser opp med to bonusforeldre som er sørfra og spesielt minstemor på 4 har overtatt endel av deres dialekt-ord. Veeldig "finslig" i språket. Jeg er ganske siddis i språket, men sier feks. nøkler i stedet for nyggel og støvler i stedet for styvlårr osv. Så heelt konsekvent er jeg ikke selv.
Jeg er trønder og har en r inni der, men den forsvinner litt og jeg sier noe som ligner på «ærte-schuup».
Jeg bor på Sunnmøre, og «suup» er visst et veldig festlig ord og blir ofte gjentatt :fnise:
Digresjon: Jobber i skolen, og dere skulle hørt 6.klassingene den dagen jeg entusiastisk fortalte om at jeg hadde møtt «ein ræv» (rev) på vei til jobb! :lol: Godt jeg kan underholde den oppvoksende slekt bare med dialekta mi! :D
Du har helt rett i at -er- ikke er fuge i ertersuppe. Det er, som du sier, flertallsendelsen, og det er rogalendingene og co som har historisk «rett» – i norrønt var dette et ord som ikke forekom i entall (ertr, hunkjønn flertall). Så det er vi andre som har funnet på en tidligere ikke-eksisterende entallsform, som vi så bruker med den vanlige fugen -e- i ertesuppe.
Og alle dialekter har sin egen grammatikk. Selvfølgelig.
Det hender jeg spiser en og en i allefall. :nemlig:
Men siden vi har deg her; finnes det andre eksempler der amn setter sammen et flertallsord med et entallsord på samme måte? I alle andre liknende sammenhenger så blir jo første del også entall? Slik som tomatsuppe, salatblanding osv.
Ja, men det som er spesielt i dette tilfellet er at entallsformen rett og slett ikke fantes da ordet ble satt sammen. Så de hadde ikke noe valg. Det er ikke så mange ord med bare flertallsform på norsk, tror jeg, og mange av dem har en mer eller mindre OK entallsform på si (briller, krøller), så ertene ga etter for et veldig sterkt mønster i språket. Unntatt altså de prinsippfaste rogalendingene & co.
Tømmer er vel et ord vi egentlig ikke har noe entalsform for enda (tømmerstokk i tilfelle?), så tømmerhytte kanskje? Eller blir det noe annet? :undrer: