Floksa sa for 6år siden:

Altså. Jeg vet hva Google er. Søkemotoren.

Candy Darling sa for 6år siden:

Hvis du lar Google se posisjonen din også når du ikke bruker Google maps, vil den begynne å gi deg råd og informasjon basert på kjøremønsteret ditt.

Floksa sa for 6år siden:

OK. Haha. Jeg skrur av alt sånt. Mannen må gjerne se meg men Storebror kan passe sine egne saker.

Maverick sa for 6år siden:

... og så håper jeg egentlig ikke at du forstår noe som helst av hva jeg kommuniserer, hvis du tror sammenligningen med å "bli irritert fordi noen har mista bussen og ødelagt logistikken" er et snev relevant til det jeg skriver om.

Floksa sa for 6år siden:

Det er nettopp fordi det er så fundamentalt forskjellig jeg nevnte det.
Men jeg tror vi skal la det ligge?

Maverick sa for 6år siden:

Hvorfor skal vi la det ligge? Dette er nettopp bevisstgjøringen jeg mener trengs. Du skriver "Man behøver ikke være slem manipulator selv om man kjefter for en mistet buss.", og det er helt korrekt, (selv om jeg synes kjefting er off uansett da), men når man som foresatt normaliserer overvåkning som familieverktøy, bør man også ta noen runder på å forsikre seg om at barna faktisk skjønner at dette er noe man velger selv, og når de kommer i passe alder, informere om hvordan dette kan misbrukes. Det er hele poenget, ikke at man er en slem manipulator selv om man følger partneren på Endomondo, lissom.

Floksa sa for 6år siden:

Vi snakker rett og slett forbi hverandre og da har det liten hensikt å fortsette.

-ea- sa for 6år siden:

Jeg har venninne(r) som har vært overvåket av ektefellen, elektronisk. Alle eposter og sms'er gikk i kopi til mannen (dette var før messenger og snap og alle de nye appene), og det førte til at vi hadde tilnærmet null kontakt over lang periode. Kontakten vi hadde var kun overfladisk, lesbar for hvem som helst. Sannheten fikk jeg vite via telefonsamtaler fra jobben, som ikke kunne overvåkes.

Det er ganske mange som har det kontrollbehovet, og de har jo nå et eldorado av muligheter til å overvåke familien; via apper og elektroniske dørlåser (pling på fonen når låser opp) og til og med kamera i heimen (pling i fonen igjen ved bevegelse i stua).

Hva hvis man ikke vil kontrolleres? Er det greit å slå av alle sporingsmuligheter da? Jeg tviler.

Gaia sa for 6år siden:

Jeg er helt enig i at det er superviktig å ha et bevisst og reflektert forhold til elektroniske sporingstjenester. Og at man må snakke mye med barna sine om at det er lov å skjule seg for andre, uten annen begrunnelse enn at man ønsker det.

Jeg har som sagt en som syns alt av sporing er greit, mens den andre ikke liker det. Jeg snakker mye mer med den som er "vid åpen" om det å sette egne grenser og tillate andre å ha grenser, enn jeg gjør med den som helt åpenbart har et ganske avklart forhold til hva hen syns er greit av kontroll og sporing (så lite som mulig, og fortrinnsvis etter avtale og samtykke).

Og ellers så tenker jeg at det å ikke lese andres e-post og meldinger vel så mye handler om respekt for den som er avsender av informasjonen, som har sendt noe til meg, ikke til mannen eller barna mine (og vise versa). Jeg leser ikke barnas en-til-en meldinger uten at jeg blir bedt om å ta en titt. Gruppechatter ser jeg jevnlig på (etter samtykke fra barna) for å kunne veilede, primært for yngste. Begge to har for øvrig en ganske god forståelse av hvordan man kommuniserer skriftlig med andre, men yngste trenger innimellom hjelp til å vite hvordan hun bør formulere seg for at mottaker skal forstå budskapet.

My sa for 6år siden:

Floksa sa for 6år siden:

Jeg måtte ta en titt i innboksen på e-posten nå og jeg greier ikke å finne en eneste Mail som er personlig. Det meste er drift (altså felles jobb) noe er barna som skole info og faktura fra turngruppa. Resten er spam. Jeg skjønner at Irena fra Lovechannel kanskje vil at jeg ikke sletter e-postene hennes. Men bortsett fra pornospam er det lite. Jeg har et verv i et politisk parti. Det er knyttet til egen e-post som stengt for andre nettopp fordi det handler om andres privatliv.

Derfor blir slike debatter litt fjerne for meg. Mulig jeg rett og slett har et UTROLIG kjedelig diegitalt liv.

-ea- sa for 6år siden:

Floksa, du sier det jo selv nå, at du har en egen helt privat epost for ditt politiske liv. Det er jo det flere i tråden mener.

Jeg tenker at din epost ellers kan sammenlignes med jobb-eposten til oss andre, siden du/dere har eget firma. Jobb-eposten min er helt fritt for privatliv, og det tror jeg gjelder for svært mange arbeidstakere. Noen får også litt privat der, som f.eks. ukeplaner og info fra fritidsaktiviteter og slikt, mens andre ikke har det engang.

Polyanna sa for 6år siden:

Jeg syns Maves poeng om å ikke venne barna til at det er helt normalt at folk overvåker hvorhen du går er veldig viktig (og noe jeg ikke hadde tenkt nevneverdig over, må jeg innrømme).

Tilbake til mitt tenkte eksempel (at jeg helt sikkert hadde sagt spakt "ok" om mine foreldre ville overvåket meg, selv om det ikke var ok for meg), så er jeg temmelig sikker på at jeg hadde stått enda verre rustet inn i mitt voksne kjærlighetsliv med normalisert overvåking i bagasjen, enn det jeg allerede var (pleaser og pushover "takknemlig fordi noen LIKER MEG!!" - absolutt ille nok som det var). Og jeg tror mitt første seriøse forhold, med en ganske kontrollerende fyr, hadde kunnet endt mye styggere.

Polyanna sa for 6år siden:

Per nå bruker jeg ikke mail til noe særlig privat, men det ligger mye gammelt der. Ikke (så mange :p) heite greier, men for eksempel hverdagssutring over forhold eller barn, eller gamle betroelser. Både fra og til meg. Det ville VIRKELIG ikke vært ok om mannen leste det!

Nå bruker jeg mer snap og messenger til sånt, men prinsippet er jo det samme.

Millen sa for 6år siden:

Jeg blander aldri privat e-post og jobb e-post. Om jeg i krise må sende noe privat fra jobb e-post er det mer i skala " bekrefter skolesamtale ditt og datt" som ikke er krise om andre leser.

My sa for 6år siden:

Om ikke annet har jeg ordrebekreftelse fra nettbutikk hvor jeg har kjøpt julegave til mannen. :knegg: Han er stor gutt og takler det fint om han oppdager hva han får i julegave altså, og jeg går heller ikke i grus om han oppdager det, så det er ikke akkurat en statshemmelighet, men tross alt privat. Uansett hva jeg måtte motta eller ikke motta av sensitiv eller personlig informasjon i posten så er det er vel en grunn til at det er forbudt ved lov å åpne andres private post.

Også lurer jeg også litt på om det er noe du vil anbefale for dine egne barn i framtiden. La kjærester få alt av passord, fullt innsyn i e-post og meldinger, lov til å åpne brev, tilgang til å se på kart hvor de er til envher tid etc, eller om du gir dem noen motforestillinger mot noe av dette.

Input sa for 6år siden:

Akkurat dette er nok kjempeviktig. Når overvåkning i seg selv er normalisert, er det utrulig vanskelig å skille mellom "omsorgsfull overvåkning" og overgrep. En viktig del av foreldrerollen er å lære barna å sette grenser for seg selv og det kan vanskelig gjøres med overvåking. Å tro at et barns samtykke er reellt, er veldig naivt.

Det er fint at mange ikke har egne erfaringer med vold og kontrollering, men dere vet i ikke hvilke erfaringer barna deres får i fremtiden. Det er lurt å reflektere over om man ønsker at "mamma overvåker pappa" er noe dere vil skal være normalisert for barna.

Floksa sa for 6år siden:

De drilles i det motsatte. De er nok betydelig mer forsiktige med personinformasjon en mange her. Ingen hos oss har GPS på, på telefonen feks.
De deler i liten grad passord (noe jeg har skjønt er ganske vanlig blandet dagens ungdommer).
De får utlevert sin egen post og ansvar for å passe på den selv og jeg har overhode ikke tilgang til e-post, meldinger eller telefoner uten at de velger å slippe meg inn.
Så det går fint å ha to tanker i hodet på en gang.
Poenget mitt er IKKE at vår løsning er FASITEN. En at det er vår fasit. Og at det faktisk ikke er noe galt i frivillig åpenhet.
Også er jeg opptatt av at de skal bli noe mer oppegående på disse områdene enn sin far som ikke aner hvordan han logger på nettbanken :gal:

My sa for 6år siden:

Hønni sa for 6år siden:

Jepp, praktisk!

Barna har jeg ikke lokasjon på. De har telefon. Lurer jeg på hvor de er kan jeg jo spørre dem.

Jeg er mer opptatt av god kommunikasjon rundt avtaler, og når det funker blir det jo ikke mange samtalene om hvor de er og når de kommer hjem.
Mer "Når passer det med middag i dag for alle involverte, om vi har glemt å avtale noe."

Mine snart 17-åringer er festnoviser (:undrer::lettet: ) men en har vært på en hyttetur med bare kompiser, og en skal på sin første fest i helgen.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg vil følge med, annet enn at deres oppførsel jo vil diktere det. Men at det blir noe mer enn krav om å svare på meldinger og at de vet at de kan ringe/sende melding om det er noe (også om de er fulle og eller har gjort noe dumt), det kan jeg ikke se for meg.

Karamell sa for 6år siden:

Litt avsporing kanskje - Man kan vel egentlig ikke bruke Snapmap til å tracke noen hele tiden, kan man det da? Så vidt jeg kan se vises man bare hvor man er sist man åpnet Snap (evt åpnet kartet i Snap? Det har jeg ikke helt klarhet i). Finn Venner, Maps og Find my phone aner jeg ikke hvordan fungerer da jeg aldri hatt funksjonene. Mannen min har ikke Snap og kun en av gutta vises der, som sagt. Men jeg kan overvåke et par FP-ere hvis jeg vil. :knegg: :fjaser:

Hønni sa for 6år siden:

Nå kom jeg på at vi har tenkt å bruke en app til å overvåke hvordan ny hund :hyper: har det når hun skal lære seg å være hjemme alene.

Den må jo barna da slå av i det de kommer hjem...

Floksa sa for 6år siden:

Men jeg har da aldri (håper jeg) ment at det er fjernt å tenke over slike ting. Det er KJEMPE VIKTIG!
Det er faktisk nettopp avsagt to dommer der folk med (tidligere) samboere som har tatt opp lån i deres navn via misbruk av bankid må stå ansvarlig for lånene.
Bevissthet rundt dette er avgjørende.
Å snakk med barna om dette og om å sette grenser digitalt bør være en selvfølge. Og jada. Mine barn har rapportert meg til Facebook da jeg la ut et bilde uten å spørre i en lukket familiegruppe. Den dagen ble det kake til kvelds.
For slik adferd heier vi fram. Og jeg har aldri gjort det igjen.

Poenget mitt er NETTOPP at man slett ikke behøver å ha et bevisstløst forhold til dette for å velge full åpenhet. Man behøver heller ikke være en kontrollerende, mistenksom kone. Man kan rett og slett ha en partner som overhode ikke sjekker mail. Som har to kontakter på messenger hvorav kona er den ene og den andre en et styre man er medlem av.

For meg er det helt fjernt å ha liggende mailer med privat innhold. Slikt er slettet for lenge siden. Ikke fordi mannen ikke skal se, men fordi jeg ikke stoler på at slikt ikke blir hacket. Så egentlig tror jeg at jeg er langt mer forsiktig enn de fleste her. Jeg er bare veldig lite bekymret for hva jeg deler med min aller nærmeste.

Polyanna sa for 6år siden:

Vi brukte en dog watch app da hunden skulle begynne å gå mer fritt. Første dagen hørte jeg jo da jentungen kom hjem, så at hun hilste på hunden, skrudde av appen, og så ringte jeg henne og sa "ja, du er hjemme, ser jeg?", og friket henne helt ut. :knegg: Det var jo ikke med vilje, da, jeg kom på å sette den på etter at hun hadde gått, så jeg ringte henne nettopp for å fortelle at jeg visste at hun var hjemme pga appen, for at det skulle være mindre creepy.

Karamell: For mange av kidsa er snapmap så godt som kontinuerlig overvåkning, de snapper jo i ETT kjør! :knegg:

My sa for 6år siden:

him sa for 6år siden:

Det som er skummelt med teknologi er jo ikke i parforhold eller nære relasjoner - der har det alltid vært muligheter. Det som er skummelt er jo mengden folk man kan overvåke, hvor lenge det kan lagres, at staten kan overvåke deg. Det er typisk at disse diskusjonene kommer i forbindelse med våre nære relasjoner, mens det som ikke diskuteres er at PST ønsker å overvåke alle nettrafikk over grensen. Og det er kjempeskummelt.

Det er skummelt fordi at i en nær relasjon kan de teknologiske mulighetene for å geografisk plassere en (jeg nekter å kalle det overvåkning - det bare vanner ut begrepet) være alt fra manipulerende og kontrollerende til praktisk og lettvindt. Og de vil mest sannsynlig være stabile. Jeg og mannen har samme forhold til hverandre på kontrollbehov som vi alltid har hatt. De fleste mennesker har nok ganske jevne relasjoner (er selvsagt unntak - husker jeg ble rasende da han var å tok en hjertetest, ble hasteinnlagt og ikke ga meg beskjed om at alt var ok. Men jeg var ikke sint fordi jeg mistet kontrollen, men fordi det er så utrolig hensynsløst å ikke dele informasjon som andre ønsker seg).

Når det er staten som overvåker deg derimot ... Jeg tenkte faktisk på FP da da Abid Raja ble sykemeldig. FP er den plassen jeg har vært som har hatt størst overvekt av Venstre stemmere, og jeg tenkte på hvor endret min oppfatning av Venstre har vært siden de kom i regjering. Og Frp. Tenk da Listhaug la ut dette med AP og terrorisme - hadde det vært skrevet i en bok for 5 år siden hadde alle ledd, det hadde jo vært helt absurd. Og det er dette som er poenget mitt personlige relasjoner er stabile. Verden er ikke det. Det å bli overvåket av kommunen, jobben, staten - det er ubehagelig. Jeg ville også ha trodd at det er veldig uheldig på sikt.

Polyanna sa for 6år siden:

Jeg tenkte på maktforholdet, ikke evne til refleksjon. Jeg er enig med deg i at ungene i dag er veldig reflekterte, og særlig rundt digitalt innsyn. De har jo mye mer nettvett enn de fleste voksne, nærmest helt intuitivt. Men: Jeg tror vi voksne lett undervurderer hvor mye makt vi kan ha over dem i enkelte ting, sikkert fordi vi ofte opplever at vi absolutt ikke har makt over dem (til å bestemme at de skal plukke opp sokkene, for eksempel. :knegg: ). Jeg er sikkert preget over å ha unger som i stor grad er veldig konforme og lett føyer seg etter de normene og reglene vi setter. Og det gir meg en makt jeg skal være veldig, veldig obs på å ikke misbruke.

Candy Darling sa for 6år siden:

Nå har jeg bare 14-åring, men det er det samme her - han er den mest bevisste av oss på dette.

Candy Darling sa for 6år siden:

Mens jeg nok er preget av å ha helt motsatte unger, særlig eldste. :knegg: Han kan finne på å lete opp dommer fra Haag for å underbygge sine syn, lzm.

Polyanna sa for 6år siden:

:haha:

Harriet Vane sa for 6år siden:

Jeg har ingen spesielt dårlige erfaringer fra private relasjoner, unntatt det med at min mor hadde lest dagboken min. Men jeg opplevde å bli overvåket og forfulgt over tid av en gruppering i et tidligere arbeidsforhold og det var skikkelig ubehagelig og ganske nifst.

Jeg er temmelig åpen på det meste og har få hemmeligheter, men innerst inne er jeg veldig privat. Det er ikke sånn at jeg har noe å skjule, jeg gjør sjelden eller aldri noe som ikke tåler dagens lys, men jeg vil ikke at folk skal vite allikevel.

rine sa for 6år siden:

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.

Floksa sa for 6år siden:

Jeg synes jo det er litt creepy med folk som deler personlige ting via nett. Her lærer vi unga at de ALDRI ALDRI ALDRI skal sende nakenbilder (men det gjør de jo, i fleng) også sender vi selv kompromitterende materiale digitalt.
Man vet tross alt aldri om folk slurver med koden, telefonen blir stjålet eller mistet og kontoer hacket.
En ting er jo hva jeg deler med mannen min, noe annet er jo alt FB og Snap vet. Mannen min er nå tross alt bare enfyr, relativt vennlig og skikkelig grei. Det kan vel neppe sies om Facebook inc og Snap liksom.

Polyanna sa for 6år siden:

Jeg vet ikke helt hva man legger i "kompromitterende", men jeg kan for eksempel ha en ganske lang og frustrert dialog med en annen voksen om ting på barnets skole, og selv om jeg passer meg for hva jeg skriver, så er det jo for mine, og den andre personen, sine øyne.

Jeg blir alltid ekstremt ukomfortabel av å bli fortalt andre folks hemmeligheter, ting de åpenbart har fortalt i fortrolighet, og valgt å ikke fortelle til meg. Det skjer egentlig ganske ofte.

Brev handler ikke om at det kan stå hemmelige ting der, men de er MINE! :trasser:

Floksa sa for 6år siden:

Jeg forstår jo det, men synes du ikke det er rart å ha slikt liggende digitalt, på webben?
Hvor er forskjellen mellom det, og nakenbilder?
Man skal ikke dele, for all del. Men det ER jo ikke særlig lurt å ha slikt liggende på nett. Eller på andres telefoner.

rine sa for 6år siden:

Helt klart, og derfor sender jeg aldri nakenbilder eller svært personlige ting over nettet. Men- jeg kan skrive ting i en melding til en venn som jeg ikke er superkomfortabel med at mannen/konen leser, og ville satt pris på om vennene mine informerte meg om at alle i familien leste hverandres meldinger. For meg handler det vel mest om skikk og bruk i vår digitale verden. Hvis telefonen ringer mens jeg kjører bil og jeg setter den på høyttaler, informerer jeg den som ringer om at vedkommende er på høyttaler og at mann og barn er i bilen. Ikke fordi jeg går ut fra at det skal strømme på med personlige greier eller baksnakkelser, men fordi det bare er slik man gjør i 2018. Jeg har alltid i bakhodet at noen kan slumpe til å lese en melding jeg har sendt til andre, at de kan ta en screenshot og sende videre til noen og hva_har_du, derfor sender jeg aldri avgårde ting som det ville vært totalt krise om noen andre enn tiltenkt mottaker leste. Men, for meg er det stor forskjell på det forbeholdet, og å sende noe til en mottaker som bevisst lar andre lese meldinger som vedkommende må skjønne (går jeg ut fra) at bare er ment for han/hun.

Floksa sa for 6år siden:

Nå er det jo ikke slik at vi samler familien AS hver lørdag og har høytlesning av ukas meldinger. Men jeg har forhåndsvisning av SMS på låst skjerm. Det har mannen også. Kombinert med et skjødesløst forhold til telefonen så kan egentlig både kreti og pleti lese mine mottatte meldinger. For meg er det selvfølgelig at folk har det i bakhodet når de sender.
I 2018 så har vi vel såpass innsikt i at folk bruker SoMe og telefon på forskjellige måter.

rine sa for 6år siden:

Ja, jeg antar at de fleste skjønner at ting man deler på SoMe kan bli lest av andre, men det er forskjell på å lese begynnelsen av en melding på låst skjerm hvis man skulle slumpe til å sitte ved en annens mobil når meldingen kommer (for det handler jo om deler av en melding og om å tilfeldig være der når den mottas) og på å ha passord til hverandres mobiler og tilgang til å lese det meste. Det første kan fint skje her i huset også, det andre har til nå ikke skjedd. Jeg har ikke behov for å ha mannens passord, og han har aldri spurt etter mitt.

Polyanna sa for 6år siden:

Lille meg sa for 6år siden:

Jeg syns det virker som om du har en merkelig holdning til digital kommunikasjon. Prøver du egentlig å si at man aldri skal sende ting digitalt (det være seg via e-post, Messenger eller på FP for den del) med mindre man aksepterer at det kan bli spredt til alle i hele verden? Eller misforstår jeg deg?

Floksa sa for 6år siden:

Det er jo iofs slik ting fungerer.
Man tar en kalkulert risiko. Sannsynligvis går det jo helt fint.
Men plutselig hacker noen Snapscaht og bildene dine er tilgjengelig for alle. Eller noen stjeler en telefon. Eller noen blir sur og deler frivillig som hevn.
Det er som skrevet før, en grunn til st vi prøver å få barna til å avstå fra å dele nakenbilder. Eller mener du at det er greit også?

Input sa for 6år siden:

Vi har tilgang til hverandres mobiler og for meg ville det vært merkelig å ikke ha det. Og ofte er det praktisk, feks om han får en sms mens han kjører bil. Eller som i fjor vinter, da han slo hodet sitt så kraftig at han ikke kunne gjøre rede for seg og mistet hukommelse for flere måneder tilbake. Men vi deler også pc og bruker hver vår nettleser, så jeg har også tilgang til det meste der om jeg vil. Følgelig har han tilgang til mitt også.

Pelen sa for 6år siden:

Vi leser aldri hverandres meldinger, e-post, brev etc om ikke den andre ber om det. Telefonene og iPad har vi kodene til og vi skulle sikkert komme inn på hverandres Mac om vi ville, men vi gjør det ikke. Vi har egentlig aldri diskutert det, for vi har nok begge oppfattet at vi begge ønsker å ha det slik.

Floksa sa for 6år siden:

Ja. For meg virker det veldig rart at jeg skal stoppe bilen og lese og evt svare på en SMS når jeg har en lesekyndig og skrivefør voksen i nabosetet.
Det lar jeg barna også gjøre, om jeg kjører bil. Av og til blir de da sittende og bla i meldingene mine. Da spør jeg dem og hva de driver med og om jeg får lese deres meldinger. Da slutter de raskt.
De svarer også i telefonen min om jeg ikke har handsfree. Det gjør også jeg om jeg er passasjer både for søsken og min mor. Leser og svarer på meldinger også.

Candy Darling sa for 6år siden:

Ja, Henrik! :hylgrine: Var vi ikke enige om at Venstre trengte HJELP, ikke bråk?

Candy Darling sa for 6år siden:

Min partner har tilgang til telefonen min, men som sagt, forventer jeg at han ikke leser meldingene mine uten at han får spesifikk beskjed om det. Jeg får dem inn på klokken, så jeg ser med en gang om det er noe som kan vente eller er sensitivt eller whatnot.

Billa sa for 6år siden:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke slike overvåkingsapper, så her er det telefon eller melding hvis jeg lurer på hvor noen er. Mannen min har noen apper til bilene våre, hvor jeg tror han kan følge kjørerutene? I tillegg til å sette på oppvarming, sjekke forbuk osv.
Folk finner vel stort sett et nivå av åpenhet og privatisering som kjennes greit i sine forhold, og så lenge begge er enige er det jo ikke noe problem (for andre enn de utenfor som måtte ha behov for at ikke begge ektefeller får vite alt man kommuniserer). Problemene oppstår jo når ønsket om åpenhet av en eller annen grunn ikke lenger føles OK(hvordan ta DEN samtalen uten å bli mistenkeliggjort, liksom...), eller man lar seg overvåke for å holde husfreden. Utad så er jo fortsatt alt bare riktig og greit og ingen hemmeligheter.

I det øyeblikket jeg hadde følt et behov for å dobbeltsjekke hvor partneren min var, fordi jeg ikke stolte på om det han sa var riktig, har jeg tapt.

Anne C sa for 6år siden:

Jeg kan passordet til både iTunes og mobilen til mannen. Det er fordi jeg "satte opp" mobilen for han for flere år siden, og så har ikke giddet å bytte. Strengt talt vet vel han passrodet til min mobil også, men tipper han har glemt det. Uansett så er vi aldri inne på hverandres mobiler. Vi svarer heller ikke på den andres telefon hvis den ringer og vi ikke er der. Vi har selvsagt IKKE samme iTunes, og vi sporer ikke hverandre på noen måte.

rine sa for 6år siden:

Ja, akkurat. :jupp: Ikke pent av Grande å baksnakke, men jaggu ikke særlig fair av Asheim å la være å informere om høyttaleren heller. :rolleyes:

Anne C sa for 6år siden:

Hvis det skjer noe på mobilen min mens jeg kjører så er det bare for meg å låne bort fingeravtrykket mitt for å åpne den. Jeg gir ikke ungene mine passordet for at de skal åpne mobilen min.

rine sa for 6år siden:

Jeg ber heller ikke andre lese mine meldinger om jeg skulle motta en mens jeg kjørte bil. Jeg får sjelden meldinger som er så viktige at de ikke kan ligge til jeg har mulighet til å åpne dem selv.

Neket sa for 6år siden:

Mannen har koden til mobilen min, ungene også tror jeg. Jeg regner selvsagt med at de ikke leser meldinger osv. Jeg har koden til mannen sin og minste sin, eldste vil ikke dele, og det er helt greit.

My sa for 6år siden:

Selvsagt er det skummelt at staten kan overvåke oss. Det er jo det aller skumleste. Men det betyr ikke at jeg synes det er greit å fotfølge barna sine med teknologi likevel. For det som var utgangspunktet for diskusjonen her var jo foreldre som ikke tør slippe taket i sine tenåringer, som forventer å kunne vite hvor de er til enhver tid, som følger bevegelsene deres når de er på ferie med venner, som sjekker at førsteklassingen kommer fram til skolen og går rett hjem etter skolen, som rett og slett har et voldsomt kontrollbehov og ikke stoler på at barna klarer seg selv. Hvordan de kontrollerer barna er egentlig likegyldig, det er jo like ille om de spionerer utenfor vennenes hus, leser dagbøker, eller kjører etter dem i bil. Men før dette var en lett tilgjengelig teknologi så ble foreldre i større grad tvunget til å slippe kontrollen, stole på barna og gi dem frihet og tillit. De hadde ikke mulighet til å dyrke dette kontrollbehovet på samme måte som nå. At man fra de er små stadig vekk sjekker hvor de er, av praktiske grunner, gjør grensene enda mer flytende, i tillegg til at barna er så vant med at det er slik man gjør det, at de nesten tror at det er normalt og greit, og til og med nødvendig, at foreldrene skal oversikt over alt de foretar seg. I tillegg har du kosekvensene av at disse "helikopterforeldrene" faller for fristelsen til å gripe inn når de ser at ting er på vei til å gå galt, slik at barna ikke lærer seg å prøve og feile på egenhånd, ta konsekvensene av de feilene de gjør, og løse vanskelige situasjoner de har rotet seg inn i. Går de seg bort blir de hentet, er de på vei til å komme for sent får de melding med påminnelse om å skynde seg. Så foreldre som lar dette ta overhånd burde, for sin egen del, la være å gi seg selv tilgang på disse mulighetene.

Teknologien har ikke skylda, den bare muliggjør en rendyrking av kontrollregimet. Det er foreldres kontrollbehov som er det jeg for min del diskuterer her, det at foreldrene benytter seg av all mulig teknologi for å sjekke at barna gjør det de skal, er der de sier at de er, og til og med når de kommer inn om kvelden når de som 18-åringer er på ferie med venner. Og det er problematisk, uansett hvor skummelt det er at staten kan overvåke oss. Det er jo et helt annet tema. Det blir jo som å si at det er ikke problem med rot og skitt hjemme i husene til folk, siden det er klimagassutslipp som er det skumle.

-ea- sa for 6år siden:

Det My sier.

Floksa sa for 6år siden:

Er rot og skitt hjemme hos folk et problem?

Tallulah sa for 6år siden:

OMG, Floksa. Noen ganger, ass. :hehehe:

My; jeg syns du hadde en god oppsummering.

My sa for 6år siden:

Ser du fanget essensen i innlegget mitt Floksa. :fnise:

Maverick sa for 6år siden:

Jepp, My!

Candy Darling sa for 6år siden:

Vi kjører i 3 timer nesten hver fredag, og det er alltid jeg som kjører. Det er definitivt ofte meldinger som er upraktiske å la ligge i 3 timer. Gjester som spør hva de skal ha med, venner vi skal avtale nærmere med.

Floksa sa for 6år siden:

Nei, det betyr bare at jeg forsto og var enig i alt det andre, men ikke forsto hva rot og skitt hadde med saken å gjøre. Men det er mulig det var poenget?

My sa for 6år siden:

Floksa sa for 6år siden:

Da så.

Polyanna sa for 6år siden:

Oversettelse: Det er som å si at "det er ikke noe vits i å gjøre noe med fordi det finnes man burde bry seg om i stedet.

• Jaså, du samler inn penger til Dyrebeskyttelsen, mens det dør barn i Afrika?!

Floksa sa for 6år siden:

Aha
Whataboutisme.
Se så. Så vanskelig var det å få idioten til å forstå.

trøtt sa for 6år siden:

Er jeg den eneste som ikke har kode på telefonen min?

Malama sa for 6år siden:

Min har kode, men den brukes ikke ofte, for den har fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

Jeg har omsider lært meg koden på mannens også, må tidvis spørre. Det er nemlig praktisk når vi kjører vil og han vil jeg skal gjøre noe fra telefonen hans. Det inntreffer altså stort sett hver sommerferie. så jeg rekker egentlig glemme den igjen.

trøtt sa for 6år siden:

Fingeravtrykk kan jeg ikke bruke for 8 av 10 ganger gjenkjenner den ikke avtrykket mitt. Jeg har fingre som elektriske ting ikke reagerer på.

rine sa for 6år siden:

:jupp:

Anne C sa for 6år siden:

Jeg ser når det går folk ut og inn av huset vårt, ser alarmen som slås av og på. Det er jo litt overvåking det og. Ser at eldste drar cirka 8 minutter før skolen starter hver dag. Han har 5 minutter å gå.

Candy Darling sa for 6år siden:

Har du helt åpen telefon? Så hvis noen fisker den ut av vesken din, er det bare å ringe Langtvekkistan og installere Apple ID-en din på alt?

Det trodde jeg ingen hadde. Faktisk så pleier jeg å rope mot skjermen i alle sånne teite krimserier der det bare er å åpne CIA-agenter stjålne iPhones. :knegg:

trøtt sa for 6år siden:

Jeg skal ikke ha det på meg at jeg har appleprodukter altså. :redd:

Sånn ellers, ja. Jeg bruker telefonen altfor mye og er stort sett bare hjemme så jeg synes det ble skikkelig stress med kode.

Polyanna sa for 6år siden:

Jeg trodde ikke det gikk an å sette opp telefonen uten kode, jeg. :knegg:

Ellers hadde jeg følgende dialog med datteren nå (jeg skal hjelpe henne med å sette opp nettbank på mobilen, det har vært litt mikkete):

• Hei, jeg fikk en kode fra banken?
• Ja, vi skal bruke den senere, så setter vi opp nettbanken på mobilen, så du kan ha kontroll (dette har hun etterspurt sterkt, lille kontrollfreaken. :knegg: )
• Ok, BRA! MEN: Du må IKKE gå inn og se i kontoutskriften min nå! Kanskje jeg kjøper gave til deg! :hjerter:

Hun passer og tenker altså på alt!

My sa for 6år siden:

Jeg er nødt til å ha kode, fordi jeg har jobb e-post på telefonen, så det er jeg pålagt av sikkerhetsgrunner. Har fingeravtrykk i tillegg da, så i tilfellet bilkjøring (hvis jeg nå hadde kjørt bil) så hadde det ikke vært noe problem for meg å låse opp telefonen med fingeravtrykk og gi den til sidemannen. Men om mannen har fortalt meg koden for at jeg skulle logge inn på hans telefon og lese meldinger for han så hadde det uansett ikke vært noen risiko, den hadde vært glemt 20 sekunder senere. :gullfisk: Det er ingen grunn til at jeg skal gå rundt og huske på den heller da, jeg har jo aldri noe behov for å logge inn på hans telefon. Det er mulig han har fått min, når han har tatt den med på jobb for å få den reparert (de gjør sånt). Om han går rundt og husker på den vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt. Om jeg hadde mistenkt han for å gå inn og lese meldinger på telefonen min så kunne jeg jo lett skiftet kode, men det hadde vel vært det minste problemet i tilfelle. Adferden hans hadde vært et mye større problem enn at han fikk kjennskap til innholdet i mine meldinger, som jo tross alt er svært lite juicy.

Pøblis sa for 6år siden:

Fra Menneskerettskonvensjonen:

Jeg tenker at man gjerne kan ha alt helt åpent i en familie - hvis det er HELT sikkert at det er det ALLE i familien vil. Men det som står over, er altså fasiten.
Hvis man velger en annen tilnærming, må man være klinkende klar på at man HAR rett til privatliv, mener jeg. Og barn har også det - og min mening er at de må få privatliv og frihet gradvis - og at man må øve på det mange år før de blir 18.

Jeg tenker at det at man ikke har noe å skjule er helt uvesentlig.

Input sa for 6år siden:

De fleste androidtelefoner (alle?) kan settes opp slik at du ikke trenger kode om du er tilkoblet hjemmewifi.

My sa for 6år siden:

him sa for 6år siden:

Det skaper selvsagt endringer at teknologi som før var forbeholdt spioner nå er tilgjengelig for "alle", på samme måte som at butikkene bugner av billig, usunn mat gjør at kontrollen på matinntak flyttes på individnivå. På mange måter må vi jo leve i liberalistenes drømmeverden. Kontrollen på det aller meste er flyttet ut på individnivå. (Men det varer neppe lenge - jeg tror som sagt at den statlige/kommunale/globale kontrollen øker)

trøtt sa for 6år siden:

Gjør det? Vet du hvordan?

Input sa for 6år siden:

I min innstillinger-meny går jeg til Låseskjermer og sikkerhet og så Smart lock. Det er mulig det heter andre ting i andre menyer.

frukt sa for 6år siden:

Det er vanligvis under Sikkerhet -> Skjermlås/Enhetssikkerhet -> Smartlock

Candy Darling sa for 6år siden:

Jeg har ikke android, men jeg vil tro at du ser etter Smartlock. :nemlig:

trøtt sa for 6år siden:

Finner det ikke. Får spørre jentungen når ho kommer innom. :flau: Nå føler jeg meg skikkelig gammel. Jeg virkelig hater å få ny telefon.

trøtt sa for 6år siden:

Fant det, måtte opprette kode før det kom som et alternativ. :flau:

trøtt sa for 6år siden:

Hjelper ikke når telefonen tror jeg er flere km hjemmefra når jeg sitter i stua. :mumle: Den skjønner at jeg er hjemme når jeg har vært ute og kommer hjem, men når jeg har vært hjemme noen timer så skjønner den det ikke lenger.

Jeg er virkelig et teknisk geni. :flau:

Sonar sa for 6år siden:

Når jeg leste gjennom tråden her så var min første tanke å komme i forsvar. Forsvar for at man har ungene på snapkart eller andre lignende apper. Rettferdiggjøre at det har vært nødvendig hos oss. Men så fikk det meg til å tenke litt over det. Ja, jeg har brukt disse appene som overvåking. Det ble selvsagt snakket om og var i utgangspunktet frivillig for den ungen det gjaldt, men jeg ser jo helt klart skjevfordeling av makten her.

Det som fikk meg litt i tenkeboksen nå er at den perioden da dette var på er forsåvidt over og tillit er gradvis bygget opp igjen. Men jeg må innrømme for meg selv at jeg bruker det til tider som overvåkning fremdeles. Og det er jo ikke greit. Her må jeg ta grep.

GydaG sa for 6år siden:

www.aftenposten.no/norge/i/9m7Pkw/Pa-tide-a-fa-bedre-kontroll-over-kvinnene_-tenkte-sjeikene-Sa-fant-de-den-perfekte-metoden-for-a-overvake-kona-og-dotrene

Hvordan kan en slik app i det hele tatt gå gjennom og godkjennes?
Når vi først var innom temaet overvåkning.

My sa for 6år siden:

:sjokk:

Tjorven sa for 6år siden:

Tja, hvor mye undersøker google og apple nye apper som legges ut?

Det der er ikke greit i Norge, men i Saudi-Arabia tror jeg ikke at de tenker så mye over hvor horribelt det faktisk er.

sindrome sa for 6år siden:

Apple skal ha rutiner for å legge ut nye apper. De kan bli avvist, såvidt jeg har forstått det.

GydaG sa for 6år siden:

Ja, jeg stussa på at denne skulle ha sklidd gjennom hos Apple.