Vi skal kjøpe vår første bolig, og jeg har sånn ca ti tusen spørsmål, tror jeg.
Først: når vi legger inn bud må vi også si når vi ønsker overtakelse. Hva er normal tidshorisont på dette? Vi har ikke hastverk med å flytte, det beste hadde egentlig vært å vente til juni og vi har uansett tre måneders oppsigelse på leiligheten vi leier. Men, hvor lang tid mellom kjøp og overtakelse er det lurt å foreslå?
Grattis! Det er totalt utmattende og ganske gøy. Jeg flyttet mentalt inn i alle boligene vi så på, og ble knust hver gang vi ikke fikk dem.
Er dere Obos- og USBL-medlemmer? Hvis ikke: bli det med en gang. Man kan få tilslag selv om flere har lengre ansiennitet enn dere, mange sier nei. Og for all del: IKKE BY på leilighetene dere kan benytte forkjøpsrett på! Noen meglere vil prøve å lure dere til dette, og det eneste dere gjør er å drive opp prisen for dere selv.
3 måneders overtakelsestid er vanlig å foreslå, og ofte noe man kan diskutere etterpå også.
Jeg anbefaler også å melde dere inn i OBOS. Vår første felles leilighet fikk vi faktisk nettopp fordi vi var de eneste med OBOS-medlemskap (meldt inn dagen før :knegg:).
Jeg er også sånn som mentalt flytter inn, men jeg tror ikke jeg kommer til å bli knust, fordi alle vi ser på er fine for meg. :knegg: Vi skal på første visning i morgen, og jeg synes dette er slitsomt allerede. Det er så mye, og jeg klarer ikke skille alle leilighetene fra hverandre.
Kan vi ta en leilighet på ansiennitet selv om vi ikke har vært med i budrunden i det hele tatt, eller må vi legge inn ett bud? Mannen er den av oss som har lengst ansiennitet i OBOS, jeg tror han har ansiennitet helt fra fødsel, men nå ble jeg usikker. Hvordan gjør man det i tilfelle? Og når det står i annonsene at ansiennitet avklares før visning eller liknende, hva gjør vi da, om vi tror vi kunne tenke oss å kjøpe den?
Angående overtakelse så kan det være greit å sjekke med megler hva selger ønsker seg, og så, dersom dere uansett er fleksible, legge dere tett mot det selger ønsker. For det kan ha ganske stor betydning for selger (sitte med dobbelt lån, for eksempel).
Lykke til! Tallulah beskriver det godt - både gøy og utmattende.
Det er godt mulig det har forandret seg siden da, men da vi fikk leiligheten på ansiennitet så var vi ikke med i budrunden i det hele tatt. Megler bare ringte oss og sa at dette var høyeste bud og om vi ønsket å overta det.
Om man skal ta leiligheten på ansiennitet må det meldes inn før fristen går ut. I Bergen lyses denne ofte ut før visning slik at forkjøpsrett er avklart når visningen går. Alle forkjøpsrettene er utlyst på OBOS.no
Som jeg skrev: Dere må IKKE legge inn bud! Men dere må melde fra til OBOS i tide. Om dere får tilslaget kan dere alltids si nei. Les her.
Obos ringer dere og sier "prisen ble sånn vil dere ha den?" også sier dere nei eller ja. Alt av finansiering må være på plass, og dere må laste opp finansieringsbeviset fra banken på Obos sin hjemmeside.
Det er vel sånn at man må melde inn forkjøpsrett innen en viss frist for at man skal kunne bruke den muligheten. Så ofte er forkjøpsrettslisten avklart før første visning, det er ofte gunstig for selger å ha kontroll på det. Er man da på topp på den listen, kan du bare sitte helt stille og vente til noen får tilslaget, så spør de dere om dere vil tre inn i kontrakten, og da sier du ja hvis du vil det. Alt. som det nevnes over, om de som står over dere på lista takker nei, så får dere spørsmål på samme måte. Står du på forkjøpsrettslisten trenger du altså ikke selv legge inn bud. Med mindre du ønsker å kjøpe leiligheten ved budrunde, og legge inn et sånt bud som gjør at andre på forkjøpsrett over deg på lista takker nei.
Å tre inn i kontrakten betyr at du godtar de forbehold og elementer som allerede ligger inne. Hvis den som la inn budet f.eks. la inn overtakelse 18. mai, så er det det som blir overtakelse for deg, også. Derfor bør du vurdere om alle elementer er akseptable før du takker ja. Kontrakten reforhandles ikke for deg, selger har fått et tilbud som selger har akseptert, og det er det tilbudet du tar plassen i. Det er noen ganger slik at man kan benytte dette. For eksempel. om det kommer inn bud på 2 mill og overtakelse 18. mai, så kan man legge inn bud på samme beløp men uten angivelse av overtakelse. Da kan selger velge mellom f.eks. budet på 2 mill og 18.mai, eller ditt bud på samme beløp med uten angitt dato (da blir dere enige på kontraktsmøtet). Noen meglere stresser veldig på at man må legge inn dato, men man kan også legge inn f.eks. "etter avtale". Som det sies over, snakk gjerne med selger på visning og forhør dere om hva selger ønsker. Når ønsker de overtakelse? Venter de å å ta over noe annet? Er de to som flytter sammen og har masse ting som skal inn på liten plass? Noen ganger kan man få tilslag ved å ta jobben for selger. F.eks. å legge inn at man ikke trenger å vaske ut, at man overtar møbler osv. (vær obs på det i salgsoppgaver også. At f.eks. et garderobeskap kan følge med, betyr fort at det er et h.. å få ut :knegg: )
Dette var veldig nyttig info, som vi ikke visste noe om. Tusen takk! Kan vi si til OBOS at vi er interessert i flere boliger om gangen, eller må vi velge en og en?
Lurt å titte gjennom lista på OBOS sine sider, for det hender at boliger ikke blir solgt, og da kan dere legge inn et bud. Og noen er det bare lukkede visninger på og sånn.
Meglere er ikke veldig flinke til å opplyse om forkjøpsrett, så lurt å dobbelsjekke finn mot Obos' egen liste.
Ikke vis finansieringsbeviset til megler, da ser hun hvor mye dere kan betale, og megler er oftest interessert i høyest mulig pris pga da får hun mer provisjon. Snakk med banken, ha en kontaktperson som dere fører opp på budskjema, megler vil da kontakte denne for å sjekke at finansene er ok. Bank-kontakten vil si ja, uten å røpe hva dere har råd til (som står på finansieringsbeviset).
Å legge inn bud er et psykologisk spill.
Jeg er helt uenig. :knegg: Det handler bare om hvor mye penger man har og er villig til å gi. Man kan ikke utpsyke noen med større kjøpekraft og mer vilje enn deg.
Men man kan by psykologisk lurt. Om man for eksempel øker med 10 000 og 20 000 er det tydelig at dere nærmer dere en grense, og mer sannsynlig at den andre henger på. Dersom dere fortsetter å dra til, mener jeg det er mer sannsynlig at folk hopper av fordi det virker som dere har mer penger. Jeg har gjort det sånn selv, og det samsvarer også med viktig lærdom fra Boligjakten på TV ( :knegg: - jeg anbefaler faktisk titte på et par episoder før dere skal by. Det er mange gode tips).
Tallulah: Kravene våre er: langs t-banelinja, tre soverom, ikke behov for umiddelbar oppussing på kjøkken eller bad, og ikke helt åpen kjøkkenløsning. Vi har ikke høye krav til standard ellers.
Skal se denne i morgen. Denne er jeg også litt forelsket i, fordi 11. etasje. :hjerter: :knegg:
Jeg er veldig dårlig på "psykologisk spill" og for meg virker det også totalt ulogisk at folk hopper av fordi de tror vi har mer penger enn dem. Hvis man vil ha en leilighet, henger man vel med til man ikke kan mer?
Men mange kan ha en reservepott og de kan være dårlige til å gi seg dersom man kommer i en sånn "10 000 av gangen" runde. Litt sånn, ja, da gir vi litt mer da. Dessuten risikerer man at flere blir med lenger på den måten. Målet er jo å riste av flest mulig fortest mulig. Og når du begynner å by lite, viser du at du nærmer deg din grense så da tror ikke folk det er så lenge igjen.
Altså, man gjør som man vil. Selvsagt. Men jeg ville foreslått å tenke over dette.
Ja, man gjør det. Jeg ble helt koko av budrunder. Vi var med i et par, og det var noen som prøvde seg på noen sånne "ooh, vi hopper skikkelig høyt for da tror folk vi har masse å gå på" og dem lo vi rått av. :latter: Eneste som skjedde var at de måtte betale en halv mill mer for leiligheten enn kanskje nødvendig. Det viste seg jo som regel at det var alt de hadde, også fortsatte budkrigen uten dem.
Megler prøvde en gang å påstå at min motbudgiver hadde utpsyket meg ved å legge inn et bud rett før fristen gikk ut. Jeg bare "eh, nei. Det gjør jo ingen forskjell, jeg var bare tom for penger".
Om dere satser på forkjøp, skriv dere uansett på lista, for da får dere hele budgivingen realtime og kan følge med.
Jeg liker Kalbakken! De har bad, hyggelige folk og en INNMARI god indisk. Husk å se på fellesgjelda også da, den må du regne inn i prisen.
Enig i at bud handler om hvor mye penger man har, i utgangspunktet, men folk kan også fristes til å gi mer enn de hadde tenkt ut fra hvordan budrunden forløper,. Typ de hadde et budsjett, men man bindes litt opp av følelsene man investerer, og kan begynne å pumpe foreldre o.l. som man ellers ikke ville gjort. Og den følelsen tror jeg inntreffer typisk "åh, det er sååå nær!!"
En annen ting du kan være oppmerksom på, og som ikke så mange vet - man har vanligvis super-forkjøpsrett når man bor i samme borettslag allerede. F.eks. "Arne, ansiennitet 2018" bor selv i borettslaget, og når han setter seg på forkjøpslista vil han, fordi han bor der, trumfe "Geir, ansiennitet 1932" som ikke bor i borettslaget. Brukte det selv, en gang. Kjøpte "kjip leilighet med brun tapet" i borettslag og fikk så superforkjøpsrett til "toromogkjøkkenpoppis leilighet" på fasttakst. :knegg: Det var ikke planlagt, bare flaks, men noe man seff kan planlegge, også.
Fnis, på Kalbakken kan du kjenne på "hvor godt det er å bo uten innsynd". Leiligheten har nemlig "intern beliggenhet". :humre: Jeg ELSKER boligannonser.
Slår til og med "utrolig dårlig venstrehånds-arkitektløsning med no-use-areal som en kjempediger gjennomgang" som de kalte "multifunksjonsrom". Formodentlig eget emne på flere studiepoeng å lage riktige definisjoner på løsningene man va... endte opp med. :ja:
Vi bodde på romsås (et par blokker ovenfor den første) i 15 år, og det er et utrolig fint område. Veldig barnevennlig og fredelig. Lykke til i budrundene!
Den første: Her bør dere undersøke planer for oppgradering av badet. Skal det gjøres av borettslaget? Hvor mye sayso har dere i såfall? Når skal det gjøres? Må alle være enige først? Kan dere pusse opp selv og slippe å være med på fellesoppussing, eller kan dere ikke det?
Jeg likte planløsningen på denne, med soverommene trukket unna stua. Dog litt pussig å måtte gjennom vaskerommet for å komme på badet.
Nummer 2: Fantastisk utsikt! Men småkjip planløsning, vel? Soverommene ligger klin inni stua, det ville jeg unngått om jeg kunne. Jeg syns også bad/do i enden av den lange, smale gangen virker upraktisk.
Men det er jo en veldig god start! Og når dere har vært på noen visninger, så vil dere lettere vite hva dere ser etter også. Dere kan jo bare ramle innom noen visninger i nabolaget hos dere også, så får dere sett ulike typer leiligheter og planløsninger og oppussingsstader osv osv, så blir det lettere å lese boligannonsene med kritisk blikk. :) Cluet er jo å se hva som IKKE er tatt bilde av eller står godt beskrevet.
Når man skal kjøpe seg inn i borettslag er det alltid lurt å be om siste årsberetning inkl budsjett. Her skal det fremkomme evt kommende utbedringer på fasade, tak og øvrige fellesarealer, noe som kan påvirke husleie betydelig dersom ikke borettslaget har et oppussingsfond/avsatte midler.
4.5 Mkr i utbedring av skader... Har borettslaget disse midlene på bok? Når er tiltakene tenkt iverksatt? Ettersom borettslaget har lav gjeld, men høy husleie, settes noe av evt overskudd på bok for vedlikehold?
Tenger ikke å være noe kritisk, men det er alltid lurt å sjekke
I Odvar S. 138 var det ikke planer om felles oppussing av bad da vi flyttet for 5 år siden, og da hadde det vært oppe i mange runder fordi nien av de andre borettslagene der oppe hadde gjort det. Om den diskusjonen noen gang blir lagt død er jeg dog i tvilsom, for den var oppe jevnlig.
Men fellesgjeld økte med ca med ca 400.000 i det ene, og det er noen år siden.
På den positive siden gikk dette borettslaget gjennom en heftig rehabilitering i 2010-2012, så det er nok lenge til neste runde.
Dette med å gå gjennom vaskerommet for å komme på badet er en sånn ting vi ikke kan forstå at skal være en problemstilling. Vi er veldig enkle folk, og det betyr nada for oss om vi må gjennom vaskerom for å komme til bad. Vi har sett noen løsninger der man må gjennom det største soverommet for å komme til badet, og det er ikke aktuelt fordi 8-åringen etter hvert blir tenåring. :knegg:
Om soverommene er spredt spiller heller ingen rolle, det er fordeler og ulemper uansett planløsning. Om de er spredt slipper vi å høre spillingen til poden og han slipper å høre oss. Vi skal uansett bo såpass trangt at det ikke akkurat er snakk om lange strekninger for å komme fra et soverom til et annet. Vi er også veldig kjedelige folk som aldri har mye besøk når poden har lagt seg, så det trenger vi heller ikke tenke på.
Synes leiligheten dere skal på visning på i dag så veldig fin ut, Input, praktisk og grei. Synes ikke den var så liten heller (bor selv i enebolig, men ønsker å nedskalere og venter bare på at det rette skal dukke opp).
Ser dere kun på Romsås eller også andre steder? Regner med det har med skole å gjøre?
Nei, vi ser i hele Oslo øst, langs tbanelinjen. Oslo vest er ikke aktuelt. Sønnen må bytte skole uansett, og det er litt derfor vi gjør det nå. Han går i 3. klasse, og jeg tror det er lurt å bytte mens han ennå har et år igjen på AKS.
Takk for tipset med OBOS, forresten. Vi ser at vi har lenger ansiennitet enn alle andre som har meldt forkjøp på den i Odvar Solbergs vei, men mannen spekulerer i å melde inn forkjøp så seint som mulig. Jeg vet ikke om det har noe for seg, men...
Det høres fornuftig ut. Vi flyttet jo sørover da eldste var 8 og skulle begynne i 3. Det gikk helt fint. Hun hadde full SFO plass et halvt år for å komme inn i miljøet.
Jeg har venner som bor på Holmlia (vel akkurat nå er de utstasjonert med UD), men de har bodd der i mange år og stortrives. Bor i et stort rekkehus der.
Min erfaring etter å ha vært på hvertfall 15 visninger er at man skjønner fort om leiligheten er "for oss". Man får en feeling skikkelig fort. Vi bød på to, satte oss opp på tre, fikk to, valgte en.
I ettertid er jeg veldig fornøyd med hvor vi endte opp. Det hadde jeg sikkert vært i de andre også altså, men det er heldigvis lett for meg å se feil ved dem nå. :knegg:
Noen leiligheter var fantastiske, men bare ikke "for oss". Jeg er jo helt gæern og googler alle naboene der vi skal kjøpe, og det er jo sikkert ikke nødvendig. Men jeg syns det er fint å bo et sted der det er litt ulike folk i uik alder, og spesielt en del familier. De er mer interessert i å ta vare på nærmiljø, uteområder og fellesareal enn det unge uten barn er. For dem er det ofte en mellomstasjon.
Det kan være verdt å tenke på hvor lytt det er mellom leilighetene, spesielt om naboene har annen døgnrytme eller er i en annen livsfare enn en selv. En leilighet vi så på hadde nesten bare utleieleilighetsnaboer, og da i stor grad kollektiver. Vi kjøpte ikke den.
Vi er heldigvis veldig easy going, så det skal litt til at vi ikke trives. Men det med naboene er et godt poeng. Kan man stole på disse nabolagsvurderingene til finn?
:knegg: Jeg tror som sagt lite på spekulasjon på slike ting. Jeg tror de som har bestefars ansiennitet bruker den, det er ikke slik at man lar den være, og bare graver den opp i siste liten.
Uansett, det er jo bare å melde forkjøp, seint eller tidlig. Enten så blir den deres eller ikke. Kanskje den kan bli deres, men når det kommer til stykket så sier dere nei. Vi fikk tilslag på den første leiligheten vi så på, Høvdingen fikk panikk og vi endte opp med å si nei. Jeg trodde vi ALDRI kom til å finne noe like fint, prisene steg og alt var krise. Men så var jeg tilbake i strøket nå og så at de har bygget en studentboligblokk rett foran huset! Så helt greit at vi lot den gå allikevel.
Den i Odvar Solbergs vei var veldig fin, og nå er budrunden i gang. Vi har ikke lenger lengst ansiennitet (vi hadde veldig mye kortere enn jeg trodde :sparke: ). Vi kommer vel neppe til å få den. Mannen er hakket mer forelsket enn meg, så det blir verst for ham. :knegg:
Jeg hadde også sett på skolekretser. Jeg vet ikke hvor store dine er. Men ikke glem ungdomsskolen. Det virker sikkert fjernt hvis de er små, men det kommer ganske fort. Hvis man først flytter og trives med venner så blir man ganske bundet.
Jeg føler med mannen din! Det som er bra er at man kommer til å bli like forelsket i den neste leiligheten man ser på.
Ja, det er et godt poeng. Ungdomsskoler er litt mer sårbare miljømessig enn barneskoler. Når det er sagt er vår opplevelse at man kan forberede seg og velge riktig skolekrets og alt det der, men til syvende og sist er det akkurat den elevgruppa, akkurat den læreren og akkurat den foreldregruppa man havner sammen med som har mest å si. Og seff, hvordan skolen håndterer kommunikasjon og sosialt miljø. Men man kan ha det riktig så flott på en skole med dårlig rykte om man har rett sammensetning av elever og lærer, og helt fryktelig på en skole med godt rykte om den sammensetningen ikke funker. Så ikke se deg for blind på slikt heller.
Tips fra kollega: I borettslag, les vedtekter og referat fra årsmøte og sånt. En gang fant hun ut at i et borettslag hun vurderte å kjøpe i var det ikke lov å trekke ned i do etter kl 23 fordi det bråka så mye. :what:
Da vi var på boligjakt i 2007, så vi på mange leiligheter på Romsås med tilsvarende planløsning. Fremstår romslig og med godt lys. Om ikke dere får denne kommer nok flere ut etterhvert.
Slår et slag for Lindeberg, der endte vi opp for en seks år. Mange store leiligheter, rett under 100 kvm.
Nå skulle jeg akkurat inn og entusiastisk anbefale Lindeberg, men hadde blandet med Linderud. :flau: Stort sett basert på at jeg har vært på Linderud senter og trent med valpen som skal bli førerhund, og det må være Norges hyggeligste kjøpesenter. :hjerter:
Jeg er helt enig i at Lindeberg er ålreit. Jeg kjenner flere som bor der og som trives godt. Og der er det også t-bane; som ikke kjører om Løren ved annenhver avgang. :gal:
Veldig rart bad, synes jeg. Hva er poenget med eget rom til doen når du uansett må gjennom badet?
Jeg foretrekker nok å ha soverommene på rekke, men samtidig er det ikke særlig viktig. Når man bor så trangt, er det ikke akkurat langt å gå om man må innom barnet på natten. :knegg:
Ja, litt rart, men kan også fungerer greit. Vi har f.eks. en i vår familie som vil være alene når vedkommende sitter på do, men kan ha folk rundt seg ellers på badet så da kan den personen sitte på do når noen annen dusjer uten at det krasjer.
Jeg ser at en sånn badeløsning hadde gjort STOR forskjell på morgenene våre, der det støtt og stadig blir kø fordi noen er på do mens andre skal pusse tennene, og ingen av oss liker å ha folk på badet mens vi går på do.
Mellom dusjrom og baderom vil det jo også være mulig å putte inn en dør, vil jeg tro, hvis det viser seg at man vil ha det. Eller et forheng.
Vi har nå et knøttlite bad, det er kanskje 3 kvm, maks. Og vi tisser og dusjer og pusser tenner oppå hverandre, bokstavelig talt, så for oss hadde dette badet vært helt magisk.
Kjøkkenet liker jeg også veldig godt. Bedre enn jeg likte det i Odvar Solbergs vei, der var det litt for glansete og fancy for meg. :knegg:
Jeg syns det badet var helt genialt! Om man setter inn en dør til dusjdelen også så kan faktisk tre personer gjøre hver sin ting i fred på badet. En kan dusje, en kan gå på do og en kan pusse tenner/sminke seg/vaske seg.
Vi har bare ett, knøttete bad, og dermed null privatliv. Vurderer å sette frostet folie på dusjdørene i det minste.
Så fin! Her er og do/dusj-problematikk det som skaper kork om morgonane.
Skulekrets og skulemiljø tenker eg og er relevant. Eg har rimelig god oversikt over skulane i bydel Bjerke, både som tidlegare lærar og som mor, viss du treng erfaringar.
Denne prosessen er morsom. Før vi var på visning var vi veldig avstandsforelska og enige om at vi antagelig skulle "makse" og by alt vi har i budrunden. Etter visning kommer vi ikke til å by engang. :knegg: Uten at vi kan sette fingeren på noe spesielt egentlig, det bare føltes ikke riktig. Jeg innså at om vi hadde bydd, hadde jeg innerst inne håpet at vi tapte.
Mannen likte denne også bedre enn meg. Vi var veldig sikre før denne prosessen på at det kom til å være meg som forelsket meg i alt og han som hadde beina på bakken. Viser seg at det er helt omvendt. :knegg:
Det kan være stor forskjell på hvordan leiligheter fremstår i prospektet kontra i virkeligheten. Men det er greit å gå på visninger i ulike borettslag og se ulike planløsninger osv, og notere seg hvor man ikke vil bo eller hvor man vil følge ekstra nøye med om det kommer noe til salgs.
Det er rart det der. Noen ting merker man bare er "feil" for en uten at man helt greier å sette fingeren på det. Høvdingen himlet meg øynene over meg som påsto at en leilighet var umulig å bo i fordi den var for langt vest, mens en som lå 10 meter lenger øst ikke var det. :knegg: Men det VAR noe med en slags imaginær grense som vi da på de ti meterne hadde tråkket over, og leiligheten lå ikke lenger i et område innenfor vårt naturlige tråkk.
En annen var helt fantastisk (en arkitekt og en møbelsnekker som hadde bodd der), den var høyt oppe, lys og fin, i et strøk vi liker, men så var det noe med hvordan rommene var inndelt, som rett og slett føltes rart på kroppen.
Også var det selvfølgelig alle loftsleilighetene med skråtak jeg forelsket meg helt i og oppfattet som store og luftige, mens Høvdingen syns de var trange og små. Han er jo 25 cm høyere enn meg så de var jo faktisk en del kvadratmeter mindre for ham. :knegg:
Antagelig. Men det var i hovedsak de minste soverommene som føltes helt feil for meg. Jeg klarte ikke å tenke at dette var et bra sted for 8-åringen å bli en 16-åring.
Det er dyrt å bytte bolig. Bare meglerhonorar blir jo fort 100.000. Og så er det jo skikkelig pes å flytte. Jeg hadde aldri i verden kjøpt noe som kun fungerte midlertidig hvis jeg hadde muligheten til å flytte til noe jeg kunne bli i lenge. Så kan man jo ombestemme seg og flytte likevel, men man må ikke.
Nei, dette er jo tredje leiligheten dere ser på. Jeg tenker det er smart å se på fler, og i den prosessen skjønner man etterhvert hva man føler man kan kompromisse på. Syns også det er lurt å se på noe man tenker at kan være et hjem en lang periode, om man har råd til det.
Jeg syns at det er veldig lurt å tenke langsiktig om dere har planer om å bo der lenge. At dere tenker på hva som er behover om 8 år er lurt. Jeg tror at det er mange som ikke gjør det. Vi har flere venner som har bygget hus når de hadde barn som var i barnehagealder og hele huset er tilpasset barn i den alderen. De har ikke tenkt på behovene når de får eldre barn i huset.
Nei, det er ikke aktuelt for oss om vi ikke må. Flytting er dritdyrt, og vi risikerer et mer usikkert boligmarked fremover. Pluss at det er en enorm mental påkjenning, og vi merker det på 8-åringen også. Han er usikker på hvor vi skal bo, hvilken skole han skal gå på, hvor langt det blir til pappa og om han fortsatt kan være venn med de han er venn med nå. Disse tingene er sikkert lettere når han er 16 enn 8, men likevel. Han er en litt sart type, og det er ikke et alternativ å planlegge for noe som kommer til å gi ham usikkerhet og stress i noe som garantert kommer til å bli en vanskelig tid for ham uansett.
Joda, ser helt klart den. Kikker jo selv etter noe og området bestemmes mye ut fra barnas krets og skolekrets. Det har vært mange perfekte ting, men som er uaktuelle pga bytte av skole.
Den skjønner jeg godt. Men det er en utfordring å finne noe som er stort nok til større barn, for de trenger overraskende mye mer plass. Og da blir det fort dyrere enn man egentlig har råd til.
Vi har løst det ved å flytte hvert 5. år, men det er IKKE noe jeg anbefaler. Det er veldig dyrt og ikke minst slitsomt. Nå håper vi virkelig at vi har en bolig vi kan ha lenger enn det (men jeg skal vel være ærlig på at selv etter et halvt år i suburbia så lengter jeg tilbake til byen og har ikke sluttet å lese boligannonser :sukk: ).
8-åringen har hatt 7 adresser så langt i livet, så jeg synes han fortjener stabilitet. Det er jo også mye av poenget med å kjøpe bolig fremfor å fortsette å leie.
Også må jeg innrømme at det ikke er noe alternativ for meg heller. Jeg synes dette er veldig slitsomt mentalt og jeg virkelig hater det.
Hvor er det egentlig dere har flyttet til Tjorven?
Aha, det har begynt med de greiene der nå ja. :gal:
Jeg har jo et veldig nostalgisk forhold til femmern til Vestli, det var t-banen over alle t-baner i Oslos graffitimiljø på nittitallet. :hjerter:
Også kjenner jeg godt til mange av stedene langs den og syns de er veldig koselige. Men det er egentlig veldig koselige steder langs alle t-banelinjene. Jeg liker Lindeberg, Lambertseter og mange andre steder godt også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.