Nettopp. Det går fint an å få til dette samtidig som gjestene får dekket sitt behov. Som gjest hadde jeg foretrukket et kakebord hvor konfirmanten kan forsyne seg av alt fremfor et kakebord der jeg får min favoritt (gitt at begge deler var uoppnåelige).
Ja, som sagt, tror ikke det var noen som led noen nød. Det har vært mange anledninger der sønnen min ikke har fått kake eller dessert i det hele tatt, fordi folk ikke tenker over det, eller tror at littegrann Firkløver i kremen ikke kan være så farlig.
Selvfølgelig greier jeg det. Men med litt pragmatisk innstilling går det greit. Neste år skal vi ha spagetti, tomatsaus og kjøttboller i konfirmasjonen. Vi skal nok greie å få det til.
At noen andre, den ene dagen må spise bare tilbehøret på grunn av selvvalgte diettpålegg (hvilket religion jo er) er fortsatt ikke det samme som å servere alkohol som konfirmanten ikke har lov til å drikke. Ingen MÅ ha alkohol.
Og jeg lagde gluten og laktosefri barnebursdag hvert år i ganske mange år slik at en venn av barna kunne spise alt som ble servert. Det gikk gulle godt.
Ser det er flere som bruker tradisjon som et argument. Hva har egentlig vinservering med tradisjon å gjøre? Jeg undrer meg oppriktig, mener ikke å være nesevis. I min familie har vi nok ikke hatt så mange konfirmasjoner (og iallfall ikke dåp) at jeg føler at jeg kan snakke om en tradisjon, og uansett tradisjon, så ville jeg nok likevel valgt helt selv.
For meg går tradisjonen på at jeg tilby vin eller øl til voksne mennesker dersom jeg serverer dem god mat. Jeg har gode alkoholfrie alternativ også og det er ikke alltid jeg drikker alkohol selv heller. Og jeg spør ikke utidige spørsmål om hvorfor folk vil ha eler ikke ha det de vil ha eller ikke ha.
Jeg har nok hatt hverdagsmidaggselskap der det bare har vært vann på bordet. Men jeg har aldri invitert folk på selskapsmat og ikke hatt vin og/eller øl som et alternativ. Jeg har heller aldri opplevd det hos mine foreldre eller andre i nær familie.
Jeg kan ærlig talt ikke huske hva mine foreldre drakk til ulike anledninger i min barndom. Men nå, som pensjonister, er de iallfall veldig interesserte i vin, i den grad at de ofte drar på vinturer og er med i vinklubber. Likevel er vin uhyre sjelden et tema mellom dem og meg.
Det var noen som skrev at maten i konfirmasjoner ofte er god, men ikke så god at vin er nødvendig. Nå mener jeg ikke at vin er nødvendig (bare godt), men maten i de to konfirmasjonene jeg har invitert til har definitivt vært et festmåltid, og om vin ikke ville passet da, ville det aldri passet. Det ble servert tre retter, og all mat og drikke ble servert på tallerken ved bordet. (Og ja, vi hadde det hjemme. Og nei, jeg laget ikke maten selv.)
Dette går vel også litt på hvordan man ser på alkohol, om man tenker på alkoholholdige drikker som en egen, spesiell greie, eller om vin og øl bare er to alternativ blant mange andre drikkealternativ. Jeg har heller ikke vært i så voldsomt mange konfirmasjoner, og kan ikke si at vi har spesielle tradisjoner når det gjelder å servere øl i konfirmasjon, noe mer enn saft, eller Oscar Sylte pærebrus. Vi har liksom ingen etablerte tradisjoner for hvilke sorter drikke som skal med og ikke med, folk har bare valgt å tilby et assortert utvalg av drikkevarer som man antar at folk liker. Noen ganger har noen av dem inneholdt alkohol. Andre ganger ikke. Noen ganger har folk hatt koldtbord, andre ganger har de hatt tre retter. Noen har hatt Pavlova på kakebordet, andre har ikke. Noen har hatt det på et serveringssted, andre har hatt det i leid, selvpyntet lokale med catering, og noen har hatt det hjemme. I mannens familie har de tradisjon for mange sanger, taler, underholdning og mye regi, i min familie har det vært mye mer uformelt, kun tale fra en av foreldrene, ellers bare skravling og ingenting regissert. På begge sider har det både vært tilfeller hvor seremoni og selskap har vært samme dag, og det har vært selskap dagen før, når seremonien har vært søndag og mange har lang reisevei. Og det har vært både humanistiske og kirkelige konfirmasjoner på begge sider. Felles for alle er vel at jeg aldri har følt at noe har manglet eller vært feil i noen av konfirmasjonene jeg har vært i, og at konfirmantene alltid har vært takknemlige, flotte og definitive midtpunkt.
Det er ikke mye jeg kan si at vi har "tradisjon for" når det gjelder konfirmasjoner (hvor mange ganger må noe gjentas før det regnes som tradisjon egentlig?). Vi har tradisjon for bunad på begge sider, så det bruker alle de som har, og de som ikke har pynter seg skikkelig. Så har vi tradisjon for minst en tale til konfirmanten fra en av foreldrene, og konfirmanten får alltid gaver. Når det gjelder mat og drikke er vel eneste tradisjon at det er masse kaker. Ut over det er det temmelig stor variasjon. Og er det en eller annen drikkevare eller matrett som ingen har hatt hittil, så vil jeg likevel ikke slå fast at det ikke er tradisjon for å ha det, og at jeg dermed ikke føler for å ha det selv. Det er vel mer bare det at ingen har kommet på det, eller hatt lyst på det.
Jeg håper bare at de som ønsker å servere vin, føler at de kan. Ikke at de må holde seg til noen (i mine øyne) rare "regler" og er redde for "hva andre måtte si".
Der jeg kommer fra var det bare EN måte å ha familieselskaper på (inkludert 70-årsdager, konfirmasjoner og lenge også bryllup), og de involverte ikke alkohol til mat. I familier som ikke var avholds satte man frem alkoholen i baren etter middag - det var ikke vin til mat. Folk hadde rett og slett stusset veldig om det kom frem vinflasker da.
Jeg er ikke vokst opp med noe særlig med familieselskap, vi bodde et helt annet sted i landet enn resten av familien, så jul, påske, 17.mai etc ble feiret med bare kjernefamilien, evt venner. Så det konseptet ble jeg først introdusert for etter at jeg ble sammen med mannen og involvert i hans familie, etter at jeg ble voksen. Jeg var ikke invitert i konfirmasjon eller bryllup til mine søskenbarn (stor avstand og liten kontakt). I min egen konfirmasjon hadde vi ikke middagsselskap, kun kaker (få gjester), og søstrene mine konfirmerte seg ikke. Da min beste venninne ble konfirmert var jeg bare bedt til kaffen, så jeg vet ikke hva de drakk til middagen, eller hva som var vanlig der omkring (vi var innflyttere). Jeg vet bare at det var temmelig fri flyt av alkohol, også for konfirmanten, fra og med første og beste fest etter konfirmasjonen. :knegg:
De bryllupene jeg har vært i har vært hos vidt forskjellige folk fra helt ulike familier, forskjellige steder i landet, og varierende religioner, og bare ett på mitt hjemsted, så jeg har ikke kontroll på hva som er vanlig der. Heller ikke hva som er "vanlig" i min egen familie, siden jeg bare har vært i ett bryllup der også. Og alt har vært etter at jeg ble voksen, var vel i bryllup for første gang i 1997 eller noe sånt, så har ingen formening om hva som var vanlig "før i tiden" på noen av stedene jeg har bodd.
Nå høres det jo nesten ut som om du vet hva alle andre serverer i sine konfirmasjoner. :humre:
Vi hadde treretters middag, og hvis man kan snakke om at mat "krever" alkohol, så var det nok slik mat vi serverte.
Og så må jeg bare få si at jeg får alvorlige curlevibber av enkelte svar her. :knegg:
Jeg har aldri noensinne tidligere tenkt at noen kan føle seg støtt av, mislike eller synes at det er ubehagelig å komme et sted hvor vin er et (blant flere) tilbud før jeg leste denne tråden (eller var det den andre? Uansett er det iallfall noen som har sagt st de ville reagert negativt på det).
Jeg hadde nok stusset mer på «alkohol i baren». Ikke at det trenger å være negativt, men jeg har nok en tilbøyelighet til å assosiere det mer med fyll enn vin til middag.
Ja, det var en ganske pussig ordning. :knegg: (Dette tror jeg er veldig forandret, altså).
Jeg husker min morfar, som hadde havnet aldeles ufrivillig i bibelbeltet etter å ha levd herrens glade dager i statene i mange år, og aldri fikk smake alkohol i noen anledninger, resten av sitt liv. For der var det enten/eller: Et skikkelig, kristent menneske, eller et fyllesvin. I bryllupet til min bror gikk han i baren og SÅ på ølen, og fikk servert oppi et glass av min brors svoger, og måte på glad mann! :knegg: Men han kunne ikke ta med flasken, for det kunne mormor se. :nemlig:
Det syns jeg er litt rart faktisk. Det er jo endel som syns det er problematisk å være på steder med alkoholservering, fordi de har folk i familien som ikke har et normalt forhold til alkohol. Jeg har ikke problemer med det nå, men jeg hadde det jo i mange mange år om jeg skulle i selskap sammen med min far. (Overhodet ikke ellers...)
Ja, det er jeg klar over, og jeg burde nok nevnt den eventualiteten. Jeg tenkte mer på de settingene jeg stort sett har beveget meg i, og de jeg pleier å være sammen med/inviterer kjenner jeg jo så godt at jeg vet hvilket forhold de har til det.
Jeg har valgt å kun ha glutenfri mat i selskapene jeg er vertinne for, nettopp fordi det ellers aldri er et alternativ for meg å kunne forsyne meg for alt som tilbys. Jeg ville helt klart gjort det for konfirmanten også. (uten at jeg på noen måte traumatiseres av å måtte spise deler av en meny. :knegg: )
Vel, i et hus der de voksne ellers kan ta seg et glass god vin til maten, og der også konfirmanten/barna/ungdommene i huset er vant med at dette er greit, ser jeg ikke at dette glasset med vin skulle ha betydning for konfirmantens følelse av å være midtpunkt eller ei på konfirmasjonsdagen. Men jeg har ikke veldig sterke følelser rundt dette, altså, folk må for all del velge det de synes er riktig.
Hahaha. Nei, jeg var heller redd for at noen andre har tatt valget om null alkohol pga andres meninger og "regler" heller enn egne valg. Fordi de er redd for "snakk" og reaksjoner i familien eller på stedet de kommer fra. For det virker jo som om vin i konfirmasjon er helt utenkelig for noen. Jeg gjør som jeg vil. :jupp:
Nei, det var litt dårlig presisert :) Jeg mente de jeg hadde vært i. Har ikke vært treretters i noen av de - må presisere at det ikke behøver å bety at maten er dårlig, det er bare mat som man like gjerne kan spise uten vin. Det er masse mat som jeg ikke opplever at man må ha vin til. (Indisk synes jeg er best med mango lassi eller øl. Vin til får-i-kål - uten at jeg sier det passer til konfirmasjon - er også noe jeg hadde opplevd som merkelig)
Skulle vi hatt sodd (som ikke er så uvanlig i området her) så ville jeg servert øl til, fordi jeg synes det er det som smaker absolutt best. Men vin hadde jeg ikke engang kommet på å kjøpe inn. Ville hatt alkoholfritt øl og brus i tillegg. Hvis det skulle være alkoholfritt arrangement hadde jeg hatt alkoholfritt øl i tillegg til brus og evt annet.
Kan bidra med å avbefale Polsk vin. Jeg kjøpte den inn på tross av advarsler fra de lokale - og den var så grusom at jeg helte den i vasken. Det har jeg ikke gjort hverken før eller siden (muligens blitt mer lydhør på tips også :knegg: )
Jeg har mottatt kinesisk rødvin som takk for barnevakt en gang. Hyggelig gest, men den var totalt umulig å drikke. :knegg:
Til temaet: Jeg aner ikke hva vi kommer til å gjøre, våre barn er 6 og snart 8, så det føles litt fjernt. Jeg tror ikke jeg har vært i konfirmasjon med alkohol, men jeg har vært i ganske få konfirmasjoner. I min egen var det ikke, trolig både fordi det ikke var økonomisk mulig og fordi jeg hadde besteforeldre i indremisjonen. Det var nok at jeg konfirmerte meg humanistisk, liksom. :humre: Jeg har ikke noen kvaler mot å servere eller drikke moderate mengder alkohol selv om det er barn tilstede, men hvis konfirmanten selv hadde hatt motforestillinger hadde det ikke kostet meg noe å la være i den settingen, heller. Spør meg igjen om sju år. :vetikke:
Helt enig med deg! Min niese i høst ønsket seg sushi i sin konfirmasjon, men måtte godta at det ble servert andre ting også. Min datters ønske er karbonader, men det kommer til å være mye annet godt også (og sikkert mye hun ikke spiser, hun liker ikke alt på et normalt koldtbord).
Mange meninger i tråden, typisk FP tråd sånn sett siden den også sporer av litt. Jeg er fremdeles sikker på at jeg kommer til å servere vin i neste års konfirmasjon. Mange av gjestene kommer gående, det blir en lørdag og tapas smaker ekstra godt med vin til.
Helt enig i at indisk ikke gjør vin særlig godt. Da drikker jeg alltid vann og sweet lassi. :) Til fårikål smaker det godt med øl, men jeg klarer ikke alltid drikke hele ølen. Den klarer jeg bare mens jeg spiser. På samme måte som jeg alltid drikker cola light til taco og pizza, men ikke klarer å drikke det uten mat. Da drikker jeg bare vann om jeg er tørst.
Men laktosefri krem smaker nøyaktig det samme som krem med laktose så akkurat dette argumentet skjønner jeg ikke (og ja, jeg så at det ikke var poenget ditt, men jeg måtte si det likevel). Det er stor forskjell på laktosefritt og melkefritt.
Ja, jeg synes den smaker likt, men den må piskes mye lenger for å bli stiv da, og klapper fortere sammen. Men absolutt et fullverdig alternativ. :nikker:
Når man oppgir at man er laktoseintolerant kan man jo godt oppleve å få servert melkefritt. Særlig hvis det er melkeallergikere der i tillegg, da blir det melkefrie alternativet også for den laktoseintolerante.
Jeg synes ikke laktosefri/-redusert melk smaker det samme (ikke i nærheten), men når det er fløte, denne er pisket til krem, hatt i sukker og klint på en kake, så klarer ikke jeg å kjenne forskjell. Men det er sikkert folk med mer sensitive smaksløker enn meg som kjenner det godt.
Ja, jeg er laktoseintolerant og bruker laktosefritt. Men det var egentlig løsrevet fra setningen om melkefritt, bare ment som at jeg har erfaring med produktene. I min familie er det både noen som ikke skal ha melk i det hele tatt (tåler verken laktose eller melkeprotein), og dem som greier seg med laktoseredusert. Selv er jeg på laktosefritt.
Nå skal det sies at jeg ikke liker fløte av verken den ene eller andre sorten, men fet melk og fløte med laktose smaker mer fettete og harskt enn laktosefritt.
Melkefri fløte smaker pisket olje, og er det i stor grad også.
Jeg var veldig glad da vi kunne begynne med laktosefritt istedenfor melkefritt, det var stor forskjell. Nå har det vel kommet en god del nye erstatninger siden den gang, men jeg klarer ikke å se for meg at det blir det samme.
Sliter man med laktose er det fordi kroppen ikke produserer (eller ofte produserer. For lite) av det enzymet som bidrar i spalting av laktose. Denne nedbrytingen gjøres da på meieriet i steden for i vår kropp. Melka inneholder da glukose i steden, altså druesukker. Det er nemlig det laktose er bygget opp av.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.