Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Fortell meg om Abassisaken og hvorfor de nå er sendt ut av landet. Jeg fikk med meg forrige runde og at vedtaket om utsendelse ble utsatt for at Taibeh kunne fullføre videregående. Nå har de sendt moren hjem igjen pga hennes helsetilstand, men ikke barna. To av barna er nå myndige, men ikke det yngste barnet (gutt 16). Det er vel slik at bror på 22 er overhodet og dermed følger ikke det umyndige barnet moren?
Grunnen til at de sendt ut er vel at Høysterett har slått fast at utsendelsesvedtaket som ble gjort for noen år siden, fortsatt er gyldig. Familien var vel egentlig allerede langt på overtid når de ble fraktet ut?
Leste et sted at mor hevdet seg som aleneforsørger i søknaden om opphold, men at far dukket (overraskende) opp noe senere. Tragedien i disse sakene er alltid at selv om vedtak om utsendelse er helt riktig i henhold til gjeldende praksis (som jo Høyesterett vel har slått fast i denne saken), så blir sakene trenert og utsatt - konsekvensene ved utsendelse blir STØRRE for barna fordi tiden har gått.
Barna er mellom 16 og 22 år. Mellomste datter var russ på Thora Storm i år. 22 åringen har ikke vært i Pakistan siden han var småbarn, han kan umulig ta ansvar for to søsken i Afganistan, de er født og vokst opp i Trondheim. Selve pågripelsen natt til lørdag virker også svært dramatisk med 7-8 politi i sivil.
Når mor går inn i bevisstløs tilstand under stress, er det kanskje en vurdering at 16-åringen er mer ivaretatt på reise videre med sine voksne søsken, enn på retur til Norge med sin syke mamma? Hun vil vel sannsynligvis returneres til Afghanistan hvis og når helsen tillater det, uansett.
De bodde i Iran frem til 2012, så de er ikke født og oppvokst i Trondheim. De skulle vært utransportert for ett år siden, og det hele hadde kanskje vært mindre dramatisk hvis de hadde reist ut når de egentlig fikk avslag. Det er også uheldig, selvsagt, at mor ikke var ærlig om sin sivilstatus og mangelen på mannlige slektninger i Afghanistan (som var noe av grunnen til at hun og barna kom til Norge).
Sto bare at de to yngste ikke hadde vært i Afganistan. Men nå leser jeg NRK, det står at familen kom i 2012 og at oppholdstillatelse og flyktningstatus ble trukket i 2014. Etter anker, ble endelig utkastelse satt til 16. Juli 2018, men de skulle ikke kastes ut før jenta var ferdig på videregående, og det var nå i år.
Noe av problemstillingen her er blant annet at mor og også noen av barna har redusert helsetilstand. At det generelt ikke anbefales å reise til Afghanistan for tiden, fordi landet er farlig (UD er helt klar på dette). At kun det eldste barnet har bodd der, (var to år da familien flyktet til Iran, da var ikke de andre født enda). I tillegg er det gjort en klar vurdering av at det er barnets (den ene er fortsatt mindreårig) beste å bli i Norge. Dette veier vanligvis svært tungt, men i denne saken er det vurdert at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn barnets beste.
Nei, de har ikke vært i Afghanistan, fordi familien flyktet til Iran før de to yngste ble født. Så de er født i Iran. Familien ble innvilget opphold i 2012, og, som du sier, denne tillatelsen ble trukket tilbake i 2014.
En 16-åring er altså sendt til et land han aldri har vært før, uten foreldre. Et land UD fraråder folk å reise til, fordi det er farlig. Og her diskuterer vi om 16-åringer bør få være hjemme ei helg, mens foreldrene er på hytta.
Men står det noe sted hva Høyesterett legger vekt på? Kan vi anta at Høysterett ikke ser og vurderer alle fakta før de gjør sine vurderinger? Siste innstans i det norske rettsvesenet har talt, og normalt så slår man seg til ro med det.
Saken har vel ikke vært i høyesterett? Etter det jeg har lest fikk familien først medhold i tingretten, men tapte ankesaken i lagmannsretten. Og at høyesterett ikke vil behandle saken. Eller har jeg misforstått? :gruble:
Hvis det var så normalt å slå seg til ro med det rettsvesenet avgjorde ville vi vel ikke hatt så mange ankesaker og omgjorte dommer i systemet. Det er sjelden helt klart, og to streker under svaret. Jeg har ikke lest dommen, men sett det referert flere steder at innvandringsregulerende hensyn er tillagt større vekt enn barnets beste i dette tilfellet.
Når Høyesterett ikke vil ta saken, så har den på sett og vis vært behandlet. De finner den ikke prinsippiell nok. Dvs at Lagmannsretten har bygd på ok juss som er avklart rett.
Høyesterett vurderer jo sakene de tar opp eller ikke, og hvis de mener at jusen er brukt riktig, så må vi jo nesten stole på at den er det. Hvis ikke kommer vi jo dithen at vi ikke gir oss før saken har fått en utgang som ønsket. Og jeg VET at Norge er landet med alle ankene, men det er veldig uheldig hvis avgjørelser alltid skal settes spørsmål med. Selv etter en vurdering fra Norges høyeste instans.
At det er et sånt land vi er, og at folk synes det er fornuftig. At vi bare må stole på at dette er riktig, når retten og overmakta har sagt det. Heldigvis har vi den luksusen i vårt samfunn, at vi kan stille spørsmålstegn ved de sannhetene rettsystemet og myndighetene serverer oss, og kan si fra når avgjørelser strider mot folks rettsoppfatning.
Ja, det er uheldig hvis avgjørelser alltid skal settes spørsmålstegn ved, men heldigvis har vi anledning til å gjøre det når vi mener det er grunn til det, og her er det åpenbart mange som mener det.
Det som jeg synes er vanskelig med tanke på denne saker er: Dette er politisk villet. Det er ikke byrakratiet sitt skjønn og/eller vurdering som teller. Dette er vurderinger som styres ovenifra. Innlegget som jeg lenker til går langt i å si at Afghanistan blir spesialbehandlet.
Personlig tenker jeg at det er noe rart/galt når man ikke greier å gjennomføre tiltak innen rimelig tid. (Gjelder ikke bare denne type saker, men tenk feks på fengsel - per nå står jo folk i kø for soning lengre enn de soner. Det er en belasting å være i soningskø også, i og med du kan bli kalt inn "når som helst" er det vanskelig med jobb, studier og bosted. Dette gjør jo at de som er i soningskø opplever begrenset frihet, og at straffen blir betydelig forlenget. En digresjon, men dog)
Nettopp. Hva retten har kommet fram til her bunner i hvor langt man skal trekke "innvandringsregulerende hensyn", og hva som skal veie tyngst av det, og barnekonvensjonen. Her er det politikken som styrer jussen. De siste årene har vi blant annet hatt justisminister som har uttalt at det er greit å gå imot menneskerettigheter, hvis det er landets interesse. Også skal befolkningen bare nikke og akseptere avgjørelsene, som nok er veldig riktige, siden retten har kommet fram til det, med de rammene som regjeringen har satt.
Nå er det flere politikere på begge sider som ønsker å forhandle om asylforliket på nytt, på grunn av denne og lignende saker, som alle er enige om burde vært håndtert annerledes. FrP ønsker raskere saksbehandling og utsending, Krf, Venstre og deler av Arbeiderpartiet ønsker at hensynet til barnas beste skal veie tyngre.
Denne utsendelsen synes jeg er forkastelig! Innvandringsregulerende hensyn går foran alt.
Hvis Aftenposten siterer UNE riktig, så vurderer de saken slik at det er "sterke menneskelige hensyn i saken som taler for å gi oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse har likevel ikke blitt gitt fordi de innvandringsregulerende hensynene har fått utslagsgivende vekt." De skriver også at det er til det beste for det yngste barnet å få oppholdstillatelse.
For et møkkasystem vi har! Her sitter det altså tre unger/ungdommer, yngstemann er 16 år gammel, i Istanbul, på veg til Kabul og med en syk mor tilbake i Norge. Dette kan vi virkelig være stolte av, her har vi gjort rett ... Lenge leve prinsippene.
Er det en allmenn forståelse at Høyesterett lar seg farge og påvirke? Vil det si at de selvsagt hadde ment noe annet hvis det var et rødgrønt flertall? Jeg har alltid sett på Høyesterett som de som ser det virkelig store bildet, og hvor jeg stoler ekstra på avgjørelsene. Selv når de er uenige med meg.
Rettsvesenet må følge føringene i asylforliket (altså endringene i utlendingeloven), som partiene i regjering har kommet fram til. Også er det alltid ulike måter å håndheve et lovverk på, og det er skjønn og ulike hensyn som må veies opp mot hverandre (og denne saken har ikke vært oppe i høyesterett, som sagt).
Beklager, med det å kalle noen unger og ungdommer som er 22 og 20 år, er vel ikke helt riktig bruk av begrep. Uavhengig av om man kjenner at prosessen er feil og uriktig.
:confused: Litt usikker hva du mener? Høyesterett avgjør jo ikke saker, de behandler domsavsigelser i lavere rettsinstanser. Og de kommer inn ved nye saker og saker hvor ting er uklart (viktig at nye saker gies en tydelig retning. Noe er ikke nødvendig feks er det et hiarki ang. lover, forordninger etc hvor det er regulert hva som skal vektes)
Jeg mener ikke at det hadde vært anderledes med rødgrønt flertall - Grete Faremo kjørte like hardt da AP satt i posisjon.
Men asylforøiket kan vel ikke trumfe barnas rettigheter, uavhengig av regjeringens farge? Høyesterett må jo ta ALT i betraktning. Selv om den ikke er behandlet fordi den ikke er prinsipiell.
I min verden er 20- og 22-åringer ungdommer, 16-åringen er etter loven umyndig, et barn. Derfor brukte jeg begge begrepene. Jeg kan godt kalle de to eldste for unge voksne som sitter i Istanbul med lillebroren sin. Der sitter de, med mindre de allerede er i Kabul, etter å ha reist sammen med sin bevisstløse mor fra Røros, via Gardermoen, til Istanbul. Det er ikke greit. Sånn skal ingen behandles.
Så kort og greit kan det sies. :nikker: Lovene blir jo laget av politikerene - det er jo slik det skal fungere. Domstolene skal jo utøve lovene, ikke lage de.
Jeg har tenkt at Høyesterett ikke lar seg påvirke i sine avgjørelser (saksbehandling/vurdering) utifra hvilke politikere som sitter i regjeringskontorene - jeg leste flere innlegg som om det var en selvfølge at de gjorde det.
OK. Jeg mente i alle fall: Saksgangen blir jo påvirket av hva som er besluttet av Stortinget (ikke regjering, men det blir litt bob-bob, vi har jo vanligvis flertallsregjering, så ofte er jo regjeringen=flertall i Stortinget), ikke akkurat av de sittende politikerene personlig.
Asylforliket er forhandlet frem på tvers av Stortinget, med i hvert fall AP, SP, Høyre og FrP. AP er vel krystallklare på at de ønsker å kjøre like hardt fortsatt. Så begge blokker har sterke partier som ønsker en streng politikk, og mindre partier (bl.a. V, KrF og SV) som ønsker en oppmykning.
Kjernen her må vel være på hvilke grunnlag man skal innvilge asyl for folk som kommer hit fra Afghanistan (om de kommer via et tredjeland som ikke er Schengenland), tenker jeg? Og jeg syns det er rart at man kan sendes hjem så sant man har en mann i hjemlandet?? Altså mener jeg det er selve regelverket, det som er resultatet av asylforliket, man må se på.
Jeg skjønner at man ikke ønsker en situasjon som for 10-20 år siden, der folk fra Somalia ble innvilget opphold rund baut, nærmest per definisjon, fordi de kom fra et land der deler av landet var i krig. Med den følgen at man har folk som har opphold her, men i store deler av året sender barna til hjemlandet, eller er der selv.
Men Afghanistan har vel ikke trygge områder?
Jeg er for romsligere regler for hvem som skal ha opphold, men også for raskere behandling og raskere utsendelse av de som ikke skal ha opphold etter de reglene man har.
Forresten him: Det er ikke soningskøer mer. Der har regjeringen levert på valgløftene og fått unna køene (om enn ikke med helt ukontroversielle metoder, men nå er man i hvert fall der).
Jeg skjønner at det er til enhver tid de politiske føringene som avgjør på ulike områder i samfunnet - men jeg forstår IKKE at Høyesterett kan sette disse føringene FORAN internasjonale konvensjoner og menneskers grunnleggende rettigheter. Som jo flere argumenter med er gjort i denne saken. At Høyesterett har vurdert dette slik (feil) fordi det er villet politikk.
Enten så har Høyesterett gjort en selvstendig vurdering som støtter tidligere rettsinstanser, eller så tar de ikke saken opp til ny behandling på bakgrunn av at regjeringen ønsker det. Hvis sistnevnte er tilfelle er det vel ganske oppsiktsvekkende? Lovgivende vs utøvende osv, men hvis ikke øverste rettsinstans kan gi uttrykk for at loven og forskrifter de er satt til å utøve går på tvers av andre og grunnleggende rettigheter, synes jeg det er litt pussig.
En 16-åring er mindreårig, og ungdom. Hvis man skal diskutere slike saker, er det greit å ha begrepene på plass, uavhengig av om vi følelsesmessig synes at egne barn er "små" til de er 30 :dulte:
Jeg er enig i det, det å kalle disse som er over 20 for "barn" er slik som trigger kommentarfeltfolka, og er velegnet til å vri hovedproblemstillingen over på kverulering. Men at de er myndige gjør det ikke nødvendigvis riktig å sende dem til et av verdens farligste land, som de aldri har bodd i, eller i eldstes tilfelle, aldri kan huske at de har bodd i.
Nei, akkurat den siste problemstillingen er jo helt reell - men en ganske annen enn at man setter barn ut av landet. Det er såpass mange som mistror alderen til asylbarn i utgangspunktet, at å late som om sikre voksne OGSÅ er barn, er bare ufornuftig.
Derav sannsynligheten for at Høyesterett tar en avgjørelse basert på litt annet underlag enn det opinion vet og det vi legfolk får presentert gjennom media og personlig involverte. Det kan ikke være sånn at vi skal mistro ENHVER instans som tar en avgjørelse (eller ikke avgjørelse i dette tilfellet) som vi ikke liker.
Problemet for meg er ikke høyesterett, og at jeg mener de ikke har gjort jobben sin. Det er systemet, saksbehandlingsrutinene og lovene vi har som gjør at vi ender opp med dette som den korrekte avgjørelsen, og det sosiale og politiske klimaet som gjør at mange synes det er helt på sin plass.
Men det er en helt annen problemstilling enn om det er feil at denne familien ble sendt ut i henhold til vedtak, og om Høyesterett gjorde rett i å ikke gjennomføre en anke. For mange av de tingene du skisserer må eventuelt endres politisk, og det gjøres via valg på Stortinget. Og så er det jo sånn, det sosiale klimaet svinger i henhold til saker i media, litt uavhengig av politikken.
Jeg lurer dog litt, når blir det riktig at noen skal sendes ut? Det virker jo som at de fleste legger frem argumenter i asylsaken som taler til sin fordel. For eksempel at hun er/var aleneforsørger - og ikke hadde mannlige slektninger som kunne ta seg av henne. Når da mannen plutselig dukker opp faller argumentet hennes. Slik jeg forstår det er det da de risikerer utsendelse. Mannen stikker da av, slik at argumentet om at hun fremdeles er aleneforsørger skal være gyldig. Familien får bli, til jenta er ferdig på videregående. Nå er videregående skole ferdig.
Man vet at det finnes en far der ute, men ikke hvor.
Jeg må bare stole på at Høyesterett gjør rett kjenner jeg.
Afghanistan er ikke trygt, to av disse har aldri bodd der, en er mindreårig, en er syk. UD fraråder folk å reise til Afghanistan generelt, afghanske myndigheter fraråder å sende barnefamilier dit, det blir aldri riktig i mitt hode, uansett hvordan man snur og vender på det, og hvem som har gjort hva.
Jeg er enig i dette. Jeg synes ikke folk over 20 er ungdommer, de må omtales som voksne. Det er kontraproduktivt for debatten å gjøre noe annet, for det spiller på feil strenger. 16-åringen skal selvsagt regnes som barn/ungdom. Afghanistan er selvsagt utrygt for voksne også, så det endrer ikke sakens natur.
Jeg synes det er helt horribelt at man kan sende unge voksne og et barn til et land de aldri har bodd i. Jeg synes det er hjerteskjærende at de sender ungene videre og reiser tilbake med en alvorlig syk mor. Hvordan har de unge det? vet de hvordan det går med mor? hvorfor mener man at de har tilknytning til Afghanistan?
Et land som UD fraråder alle å reise til - fordi det er utrygt - og de presiserer at det gjelder hele landet.
Jeg synes det er helt hjerterått å sende unge mennesker/barn til et sted de aldri har vært - fordi mor og far er født der.
Hørte på Gjæver og gjengen i dag morges, og må si at argumenter som at "ja, jeg er HELT for streng innvandringspolitikk, altså, men AKKURAT i DENNE saken, så FØLER jeg veldig at det blir feil!" blir helt på trynet. (på podcasten, altså, ikke nødvendigvis her)
Enten tar man en politikk med alle sine konsekvenser, eller så får man stå for en annen politikk. Når et vedtatt er fattet så må det faktisk iverksettes, noe annet er jo umulig å forholde seg til, for noen.
Mener du den blir mer dramatisk av at politiet er i sivil? Vil ikke det være nettopp mindre dramatisk? Og antallet vil jeg tro er ganske greit dimensjonert når det er 4 som skal utsendes - en dramatisk og opprørende hendelse i seg selv, inkludert for tre antagelig fortvilte og kanskje sinte ungdommer/unge menn. Mitt inntrykk er at politiet gjør jobben sin her så skånsomt som det er mulig, gitt oppdragets natur. De har ofte med folk som skal ivareta barna spesielt.
Det er ikke hverken politi eller domstoler det eventuelt er noe galt med her, det er i så fall selve asylpolitikken og kravene til å få asyl når man kommer fra krigsherjede områder.
Det er helt utrolig at ikke dette var helt på plass før man satte en så voldsom prosess i gang. For en unødig belastning. Ombestemte Afghanske myndigheter seg underveis, og hvorfor vil de ikke ta egne innbyggere i retur?
Ja, det lurer jeg på på generelt grunnlag, egentlig - avklarer man ikke sånt før man reiser?
Det var jo det samme med hun kjæresten til Sandberg også - returnert, men fikk ikke komme inn i Iran og måtte dra hjem igjen.
Jeg lurer også på (generelt, ikke i denne saken) hvor mye det koster å bestikke en grensevakt til å si "nei, du får ikke komme inn igjen i landet!", og vips, så er man ureturnerbar. :vetikke:
Min erfaring fra tidligere arbeidsplass, er at dette er ekstremt krevende. Selv om godkjenning er innhentet på forhånd, kan det oppstå komplikasjoner allikevel. Vi hadde feks en ambassadør i Sverige som kun ville forholde seg til en enkelt ansatt i et visst politidistrikt for å i det hele tatt vurdere å utstede reisedokumenter. I tillegg krever slike prosesser ofte et minimum av samarbeid med de som skal returneres. Og det har de ofte ingen interesse i å bidra til.
Jeg regner med selve politiaksjonen var grei nok, det er ikke så mange måter å gjøre akkurat det på, når det kom så langt. Det jeg ikke skjønner er hvorfor man på død og liv skal sende mindreårige til Afghanistan i det hele tatt. Særlig de som aldri har bodd der, men egentlig generelt.
Og når vi snakker om begreper, så synes jeg også det er helt feil når det stadig skrives om å sende folk tilbake til steder de aldri har vært. Det var samme situasjon med ei venninne av mine to yngste for et par år siden også. Der hadde verken barna eller foreldrene noen gang bodd i Afghanistan. Begge foreldrene var født og oppvokst i Iran, det var deres foreldre som flyktet fra Afghanistan i sin tid. Og det yngste barnet er født i Norge. Også der var det snakk om å sende dem tilbake til Afghanistan (her ble heldigvis vedtaket omgjort etter anke, og familien har fått permanent opphold). Hvis mine foreldre eller besteforeldre var født i Ukraina, så ville jeg absolutt ikke opplevd å komme tilbake til noe som helst, hvis jeg nå plutselig måtte sendes dit, når jeg aldri har vært der.
Hvis man skal følge det vedtatte regelverket (uavhengig av om man synes det er slik eller sånn) - og skal returnere voksne som ikke har beskyttelsesbehov, så er det vel ikke så mange muligheter utover til landet man har statsborgerskap? Jeg antar at selvom denne familien har bodd lenge i Iran, så er ikke Iran et alternativ. I mange tilfeller er statsborgerskap og identitet gjenstand for usikkerhet og mangel på papirer. Det er ikke tilfelle her, antar jeg.
Ja, det er greit nok, men de får kalle det noe annet enn å sendes tilbake. Å sende noe tilbake betyr å sende det dit det kommer fra. Å sende folk til et land de aldri har vært i er ikke å sende dem tilbake.
En ting er å ha en streng innvandringspolitikk, å ha en umenneskelig innvandringspolitikk, det er noe annet.
Fritt etter Grundtvig: Menneske først ... det er livets orden.
Jeg mener faktisk at det er noe galt med politi, saksbehandlere og domstoler også. Ja, det er politikerne som lager og vedtar lover, men det sitter en haug med ikke-politikere i ulike posisjoner og yrker som iverksetter og tolker dem. Jeg håper og tror at jeg aldri, som politimann, lege, sykepleier eller annet, ville ha fraktet et bevisstløst menneske ut av landet som del av en tvangsretur. Jeg håper og tror at jeg hadde lagt meg på tvers om jeg var i Istanbul og sendte mor hjem og lot den syke 16-åringen hennes bli igjen. Det er kjent at 16-åringen har helseutfordringer, og barn har spesielt vern. Jeg synes ikke det er riktig å umynddiggjøre tjenestemenn, saksbehandlere osv., de er med på dette, og det får de stå for! Jødedeportasjonen i Norge var effektiv, mye fordi politiet bare gjorde jobben sin.
Hva trodde de egentlig kom til å skje når de kom til Istanbul og skulle ha familien over på rutefly til Kabul? Tror dere jeg får med meg noen bevisstløse familiemedlemmer på rutefly med SAS, Norwegian, British Ariways osv.? Det er jo helt totalt bortinatta hele opplegget. Umenneskelig. Og det får de jaggu stå for, ikke bare de som lager lovene, men de som håndhever dem også.
Det jeg synes er mest klønete med alle disse sakene, er alle de barna og ungdommene som må betale en vannvittig høy pris fordi foreldrene har unnasluntret og løyet på asylsøknader. Det skjer jo støtt og stadig, desverre.
Jeg forstår desperasjonen (så godt en vaskekte kritthvitt bergenser kan forstå hvordan det er å flykte ...), men det får så himla store konsekvenser. :sukk:
Jeg har ikke et eneste godt forslag til hvordan man skal håndtere det, da. Det er jo ikke på noe måte enkelt.
Jeg har for øvrig lest flere steder at denne moren (muligens?) går inn i en dissosiativ tilstand. Sikkert lettere for media å skrive bevisstløst. Det var vel flere som tagget legeforeningen på etikken bak det hele (siden det var med lege som klarerte for reise).
Disclaimer: Jeg prøver på ingen måte å forsvare noe som helst her, altså. Jeg synes det er fullstendig håpløst hvordan vi sender folk (som ikke er friske) på hodet og ræven ut av landet og til land som overhodet ikke er trygt. :skuffet:
Den offisielle definisjonen på ungdom er mellom 10 og 18 i følge Wikipedia, men i dagligtale har begrepet ungdom vært benyttet på folk i alderen 15-35(!) ganske lenge, selv om det ikke er slik lenger. For mange, inklusive meg, inkluderer ungdommer myndige unge voksne opp til 25, slik Ung.no sier i et svar her:
Derfor går det fint an å akseptere at andre debatanter kaller en på 22 år for ungdom, uten å beskylde dem for å misbruke begreper, med antydning om at det er for å skaffe ungdommen sympati.
Det er jo ikke noe nytt at Afghanske myndigheter ikke vil ta imot kvinner, barn, eldre og syke, som returneres med tvang. De har nektet flere ganger tidligere, og sendt brev til myndigheter både i Norge og andre land om dette før. Nettopp derfor synes jeg det er veldig rart at dette ikke var avklart med afghanske myndigheter på forhånd. Det tok jeg faktisk som en selvfølge.
(Og igjen, jeg mener ikke at det har skjedd her, men de to profilerte sakene der dette skjer, altså at man reiser helt til grensen og så oups, kom ikke inn likevel, og det at det tydeligvis skjer rett som det er, ER problematisk, for man får en stadig økende mengde "ureturnerbare" mennesker som lever i Norge uten grunnlag for opphold, og i en hverken fugl eller fisk-tilværelse. Jeg tror den store gruppen - ureturnerbare - er mye mer trøblete å håndtere enn den gruppen vi hadde fått inn om vi hadde vært ett hakk romsligere med hvem vi gir ærlig og redelig asyl eller opphold på humanitært grunnlag)
Enig i dette. Det er krevende å skulle ta seg av mennesker som lever i limbo i år etter år. Man kan stille helt andre krav til mennesker som har fått opphold.
Og hvis det ikke har forandret seg nylig, så er vel Norge, Danmark og Nederland de eneste landene i Europa som returnerer barnefamilier til Afghanistan. Jeg leste ett eller annet sted (uten å kunne dokumentere sannheten i det) at Frankrike lar være å returnere Afghanske mindreårige asylsøkere som har rømt fra Norge tilbake hit, fordi de da risikerer å bli tvangssendt til Afghanistan.
Definitivt. De har jo ikke rett på en flekk av hjelp med mindre det er akutt. Dermed blomstrer psykiatriske problemer opp all mass, og en sjelden gang ender det med komplett katastrofe. Som kunne vært unngått, hadde bare folk fått hjelp.
Det er ris til egen ræv å ikke behandle folk ordentlig. Det koster ikke så himla mye mer å behandle mennesker som mennesker. :mumle:
Jeg mener håndteringen er kritikkverdig, uniform eller ikke, når de henter et barn, to unge og en syk mor. Jeg vil tro helsetilstanden hennes var kjent. Jeg forstår at dette er måten å gjøre det på, at utkastelse er brutalt. Men barn og unge bør skånes for en dom basert på foreldrenes juks, når forelder i dette tilfelle ikke er istand til å ivareta eller støtte barna sine under utkastelsen.
Takk for prikk, Strå - men jeg mener oppriktig, at i en slik debatt er det mot sin hensikt å omtale noen som unger/ungdommer når de er over 20. Ikke fordi de ikke er unge, eller sårbare eller i en jævlig situasjon, men fordi det fort kan bli brukt negativt av de som ønsker et enda strengere regime. Jeg antydet ingenting.
Jeg er enig med Billa. Hvis man bruker det som argument, at det er barn som sendes ut (ut over den ene, som faktisk er det), er det uheldig. Å legge det fram som at en 22-åring er et stakkars barn som sendes avgårde uten mammaen sin, det virker fort stikk mot sin hensikt. De er i en forferdelig situasjon, selv for unge voksne, som i utgangspunktet kunne reist alene på backpackertur rundt jorda uten problem. De skal ikke på backpacking, de skal prøve å starte et levelig liv i et skrekkelig og farlig land, hvor de ikke har noen muligheter, ikke noe nettverk, og hvor de aldri har vært før. Med ansvar for en 16-åring med helseutfordringer. Det er ille nok i bøtter og spann, man trenger ikke stakkarsliggjøre dem ytterligere ved å få dem til å framstå yngre og mer forsvarsløse enn de faktisk er.
Ja, det var selvsagt ikke et argument mot at det kan være en dissosiativ lidelse, men at »bevisstløs» ikke er en overdrivelse media bruker for å score sympstipoebg.
Jeg tror mange, rent grammatikalsk her, sier "barna" i betydningen "avkom". Altså "moren og barna hennes". Om det hadde vært 3 gutter hadde man vel sagt "moren og sønnene hennes".
Jeg syns det blir mye sammensausing her: Er det selve regelverket man er uenig i? (At man returnerer folk/barn/familier der minst av ett medlemmene fortsatt er barn til Afghanistan). Eller er det rettssystemets fortolkning av regelverket? Eller at vedtaket faktisk ble effektuert?
Det er helt "ordinært" at tvangsutsendelse gjøres om natten med politi i sivil. Det er jo fornuftig av politiet å gjøre dette på et tidspunkt hvor alle er samlet (som man gjerne er om natten) og det er jo ingen grunn til å være uniformert.
Jeg tror det er et sidespor å diskutere politiet. De gjorde det som er deres jobb, det er ikke de som bestemmer hvem som skal sendes ut eller ikke.
Det er jo forskjell på en som er helt svimeslått og ligger flat ut, og en som er oppegående men ikke helt 100% tilstede og orientert.
Og forskjellen kan fort være med på å prege debatten.
Jeg kjenner ikke denne saken i det hele tatt, men synes det er merkelig at når man blir vedtatt sendt ut i 2014 og greier å trenere på alle mulige måter i fem år, så blir lang botid brukt som argument for å få bli for det er her man har bodd lengst eller noe liknende argumentasjon. Det taler jo nesten for at man bør sende ut så fort vedtaket er klart og så bør ev. klaging på vedtak måtte gjøres fra et annet sted enn Norge i stedet for at det treneres så lenge at den lange tiden i seg selv blir et argument.
Det er jo ikke unikt i denne saken på noen måte, men det er jo et paradoks at det å nekte å forholde seg til et lovlig vedtak skal gi positive konsekvenser.
Ja, men når politiet selv, som var dem som sendte dem ut, kaller det bevisstløs går jeg ut i fra at det er en ganske riktig beskrivelse. De pleier ikke akkurat overdrive i den retningen, syns du vel? Eller har du innside info på at hun «var oppegående, men ikke 100% til stede»?
Selvfølgelig vil to så ulike beskrivelser prege debatten, nettopp derfor påpekte jeg til deg at det var politiet som sa «bevisstløs», det var ikke noe media fant på, slik det så ut som du mente i ditt innlegg.
Tror generelt sett mange har mange ankepunkter, det jeg har sett (sånn passe oppsummert, har diskutert litt forskjellige steder) er:
At man ikke bør returnere til Afghanistan, det er for farlig. Hvis de ikke kan returnere til hjemlandet sitt på grunn av fare for liv og helse er det andre regler enn for "vanlige problemer" (fattigdom, ikke mulighet til utdanning etc). Så er jo diskusjonen: Er Afghanistan for farlig å returnere til? (ser ut som Norge mener Nei, og Amnesty mener ja)
At barna blir straffet for foreldrene har løyet. Dette går jo mye på dette som Frp etterspør, at man får fortgang i behandlingen. Det er utvilsomt litt merkelig at de skal sendes "hjem" og så har de aldri vært der?
Vektingen av reglelverket. Hva skal telle mest? Innvandringshensyn og/eller de menneskelige hensynene? (politikk)
Effektueringen, her er det moren sin helsetilstand og hvordan den ble vurdert jeg oppfatter at folk synes er inhuman.
Jeg syns det høres ut som vi er fryktelig dårlig organsiert på norsk side. Det fremstår jo som en generaltabbe å ikke ha sjekket ut at familien ville bli sluppet inn i Afghanistan før flyet med familien lettet fra Norge. Med de kostnadene det medfører for familien (verst!), Norge (beregnet til 3 millioner for den mislykkede utransporteringen til nå) og for regjeringens omdømme.
Samme med organiseringen av mottak av de 5 foreldreløse IS-barna. Ropstad skryter av at det lenge har pågått rigging av kvalitetssikret mottak av barna, og så er sannheten at barnevernet fikk beskjed 1 time før barna var på Gardermoen.
Tror ikke det alltid er så lett å ha sikkerhet for at borgere kommer inn i landet sitt, selv om noen har sagt det på forhånd.
Ellers tenker jeg man må være litt konsekvent - hvis en 20-åring ikke kan reise hjem til Afghanistan, kan vel heller ikke 5-åringer i Syria komme hjem til Norge? Synes dette med å vende argumentasjon fra sak til sak er uheldig. Da er det vanskelig å ha et regelverk som er forutsigelig og sikrer likebehandling.
Hva mener du her, egentlig? Jeg skjønte ikke sammenlikningen. Jeg tenker at det at en tjueåring blir tvangssendt til et land hun ikke har neon tilknytning til - som betegnes som svært farlig, ikke kan sammenliknes med at en femårig med norsk mor får komme hjem til Norge. Saken til familien Abbasi er jo at de har flyktet fra et farlig sted.
På mange måter er jo dette (tragisk nok) motsatte saker. Saken er: Norge vil ikke ha afghanske statsborgere i Norge, og - tada! - de vil heller ikke har norske barn i Norge! (Nei, saken er mer innviklet, jeg er klar over det, men de er ikke så veldig like)
For en underlig sammenligning. Å sende noen til Afghanistan er vel ikke det samme som å sende noen til Norge. Det er jo hele essensen her. Afghanistan er et av verdens farligste land å bo i. Det er ikke Norge. Ingen hadde vel protestert om det var Sveits de kom fra, og ble sendt tilbake til, eller et annet trygt og fredelig land.
Jeg leste det som at utfordringen var hvor man opprinnelig var fra og hvor man eventuelt hadde tilhørighet. Når tilhørighet og tilstedeværelse brukes som argument for noen, men ikke for andre - blir DET relevant som et diskusjonspunkt.
Landene det er snakk om er selvsagt ganske ulike, og også alder og mulighet til å klare seg der man er eller dit man skal, så resten er vel ikke særlig sammenliknbart.
Det er selvsagt mye mer problematisk å ikke ha nettverk eller være det aller minste kjent i et farlig land enn i et trygt land, så i mitt hode er det definitivt et argument for noen mer enn for andre. Det kommer da stadig vekk folk hit og til en hel masse andre land, som ikke har nettverk eller tilknytning til landet, eller har vært der før. Her blir man vel ivaretatt på en litt annen måte, og har helt andre forutsetninger for å klare seg enn i land som Afghanistan. Heldigvis.
Men de får jo returnere til Norge? Eller hva er det du mener som er likheten. At de ikke blir tvangssendt til Norge? Grunnen til at det er usikkerhet om returen til de som regnet seg som innbyggere (eller hva man nå skal kalle det å bo i kalifatet) i IS staten, er jo straffeforfølgelsen.
Alle norske statsborgere kan komme inn til Norge, det er uproblematisk. De kan returnere (men de vil bli straffeforfulgt i Norge) Men det var opprinnelig ønsket at de var igjen for å bli straffeforfulgt i Irak/Syria var. Flere av de som ønsket å hente de til Norge, ønsket jo det for å hindre at de rømte (de mener at forholdene i Irak/Syria er slik at de ikke vil greie å utøve justis. Det er for katotisk). Norge er ett av de landene som har tatt til ordet for en internasjonal domstol.
Personlig er jeg enig. Det er rent pragmatisk, Iran/Syria har sikkert litt annet å gjøre, en internasjonal domstol kan ivareta dommen uansett hvor fremmedkrigerne (eller hva man nå skal kalle de) bor. Det ville også ha gjort det enklere i forhold til barna deres. Barna deres er jo uskyldige, men de blir jo brukt som "vern" for å stikke av eller få bedre behandling (min helt personlige, kyniske kommentar, ut fra en del mediaoppslag)
Leser denne setningen på nytt igjen. Mener du at de som er fremmedkrigere blir holdt igjen mot sin vilje, og ikke får returnere til Norge? I hvilken sammenheng brukes tilhørighet og tilstedværelse ikke som argument for fremmedkrigerne?
Jeg mener det argumenteres med at afghanere uten botid i Afghanistan ikke skal tilbake dit fordi de aldri har bodd der (og ikke har reell tilhørighet), samtidig med at barn uten botid i Norge skal hit fordi de er norske. Tilhørighet, statsborgerskap og botid (og foreldrenes statsborgerskap) kan enten ekskludere eller inkludere.
Selvsagt er det store ulikheter, ikke minst på landene det gjelder, men rent prinsipielt så er det liknende utfordring - hvor hører man hjemme. Og hva er "hjemme"? Fremmedkrigere har jo i tillegg gjort seg til tjenere av en fremmed (krigsmakt) så for dem gjelder vel andre regler enn sivile (uten at jeg kjenner jusen i dette).
Slik forsto jeg innlegget, hvertfall :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.