Karamell sa for 3år siden:

Mannen min spiste ikke pinnekjøtt i mange år pga omgangssye. Fremdeles er det ingen favoritt, men han spiser det.

Jeg hadde det litt sånn med choritzo etter en runde. Jeg spiste ikke det merket lenge. Selv om Heathrow flyplass sikkert var mer synderen enn matforgiftning. Tror ikke noen andre ble syke da, og jeg holdt på en hel uke.

Milfrid sa for 3år siden:

Jeg husker enda hakesleppet vi hadde rundt bordet den jula da tanten til eksen fortalte sønnen, som forsynte seg meg med poteter at «du liker jo ikke poteter!». Hun beit seg i det da hun så reaksjonen vår, men da var det jo for sent - gutten husket at han ikke likte det. :snill:

Det er mye som går i arv, tror jeg, og jeg har vært ekstremt opptatt av å ikke videreføre mine få særheter på matfronten.

Og jeg grøsser enda av hun jeg hadde sommerjobb med i nitten pil og bue som var utrolig stolt av hvor lite hun likte, og proklamerte det ved en hver anledning, høyt og tydelig, når det var noe hun ikke ville spise, som om det var en kul ting å være sær i kosten.

Men jeg mener fremdeles at årsaken til at man ikke spiser noe bør være revnende likegyldig, og at hvis man respekterer at Mohammad ikke spiser svin fordi han er muslim, Line ikke spiser kjøtt fordi hun er vegetarianer, Kurt ikke grøt fordi han er veganer, så må mann også respektere at Eli ikke spiser tomater fordi hun brekker seg av det. Men man kan ikke kutte alt dette ut av mat og helse-undervisningen. Ikke det jeg mener.

Malama sa for 3år siden:

Ikke kutte alt ut av mat og helse nei. Men veldig gjerne ikke legge seg så veldig opp i hva alle spiser. Jeg vokste opp med mat og helse i nitten pil og bue hvor praksis var at alle skulle smake, hvilket gjerne betydde spise OPP det læreren mente var en liten smakeprøve, som kunne fremstå som en rimelig heftig oppgave for den det gjaldt, av og til.

Nen jeg kom gjennom matlaging/heimkunnskap helt uten de store traumene, latterliggjøring, bemerkninger som svir og dess like er det arbeidslivet, aka kollegaer, som har stått for. Ja, også min "venninne" gjennom altfor mange skoleår da. (til vi var 22, aldri sett henne igjen og sørger ikke over det, men min mann har å gjøre med henne i jobbsammenheng av og til)

Chablis sa for 3år siden:

Enig. :jupp:

Jeg mener heller ikke man skal la være å lage det, men jeg mener man ikke skal tvinge de til å spise, det er en uting.

kamp sa for 3år siden:

Jeg hadde en uviss (da) traume problematikk selv om det egentlig ikke er SÅ mange så mange år siden jeg hadde mat og helse på skole da jeg er jo litt yngre enn gjennomsnittet her.

Resulterte i en del reaksjoner fra fordi jeg måtte smake.. jeg viste jeg reagerte og ikke ville ha. Men måtte smake, selv om jeg viste dette kom til å føre til oppkast.

kamp sa for 3år siden:

Søster sin samboer spiser og liker ikke fisk.
Men dette viste ikke mamma og hadde servert laks og scampi til middag (verken søster eller han spiser kjøtt). Han spiste opp og syntes det var godt sa han.. før søster neste dag sa til mamma - Jonas liker ikke fisk..
så da blir det nøttesteik Osv nå de er hos oss (men jeg reagerer ekstremt på nøtter så jeg har min mat mens resten av familien sin)

Kaija sa for 3år siden:

Men da er det en helt annen ting, og en fysisk/psykisk årsak, som selvfølgelig skal tilrettelegges for. I hvert fall i mitt m+h-lærerhode. Jeg tenker at litt kommunikasjon mellom hjem og skole er finfint. Får lærer vite at det er vegring og ikke rein kresenhet er det til stor hjelp. Hos meg har vi «smakeplikt», og ikke spiseplikt. Men unntak gjør vi når det trengs.

Karamell sa for 3år siden:

Fikk du svar?

Pelle sa for 3år siden:

Nei. Tror dog ikke jeg skal purre, men har ikke helt bestemt meg. Vet de jobber med så innmari mye ulikt for tiden, og hovedpoenget mitt var å reise problemstillingen.

Eller, jeg gikk svar om at rektor hadde gått mailen min og skulle sjekke det opp og gi tilbakemelding. Men jeg har ikke hørt noe mer etter det.

Madicken sa for 3år siden:

Så lenge man lover tilbakemelding, hadde i hvert fall jeg purret dersom jeg ikke hørte noe innen rimelig tid.