Når noen sakker farten og vinker deg inn foran seg der du står og trør i et kryss og aldri kommer ut fordi du har vikeplikt - hilser du da?
Når noen kommer mot deg på en smal vei og legger seg til siden på veiskulderen så du kommer forbi - hilser du da?
Eller er du en sånn som kjører på og tenker at det skulle da bare mangle at noen slapp deg frem og sånt trenger man vel ikke anerkjenne med et høflig nikk? En sånn uten forståelse for sosiale tannhjull som stadig trenger å oljes i vårt samfunn for at vi skal kunne omgås hverandre uten for mye friksjon. En sånn som ikke skjønner at vennlighet og anerkjennelse av sådan er en menneskelig egenskap verdt å beskytte. Er du en sånn? Hm?
Jeg hilser, ja. Nikk eller med hånda, ettersom fart og sted (bor i enden av en blindvei som er en bilbredde bred, så det er en del sånne situasjoner, ja)
Det kommer an på hvor avansert det krysset er, og hvor mange hender og hoder jeg har tilgjengelig for å hilse med. Hvis det kommer biler, syklister og fotgjengere fra alle kanter så kan det hende at jeg ikke har kapasitet til også å takke høflig. Men jeg takker pent inni hodet!
Men når jeg kjører smale vestlandsveier og folk svinger inn på møteplasser for å slippe meg forbi, så hilser jeg alltid. Det er det jaggu ikke mange med østlandsskilter som gjør.
Hilser alltid, også når det er stummende mørkt og jeg antar ingen ser at jeg hilser. Hilser alltid tilbake til syklister som hilser når jeg stopper for dem (og tilsvarende om jeg er syklisten). Utøver aktiv fletting når det er rushtidstrafikk og stopper og slipper inn folk på forkjørsvei når det kommer luke motsatt vei. Har en som øvelseskjører nå og gjør det jeg kan for å lære høflighet videre.
Alt i alt er jeg en høflig bilist.
Jeg er også en bilist som kan banne og steike for meg selv når andre bilister er idioter/lite hensynsfulle eller generelt sett håpløse i trafikken (uten å ha L bakpå bilen). Men det får jo ingen med seg. Tuter svært sjelden og viser kun fingeren i retur om en eller annen viser meg den først.
Ja, jeg hilser alltid, og jeg prøver å slippe andre til, spesielt varebiler og andre store kjøretøy. Bortsett fra traktorer som skal samme vei som meg. :o
Jeg hilser alltid, men må si at den vanen har jeg med meg fra tiden jeg bodde i England. Jeg må innrømme at jeg også er høflig fotgjenger. Er en bil så grei å sakke ned lenge før jeg hadde forventet det for å krysse gata, hilser jeg også da.
Ja, selvfølgelig. :) Jeg kan nok ha andre synder på veien, men jeg setter altså så pris på de som tenker helhet i trafikken.
I sentrum her er det alltid kaos i rushtiden på ettermiddagen. Og de som skal inn på kjøpesentet kan enten
a) Stoppe en hel fil, for å vente .. og vente .. og vente.. til de får krysset veien
eller
b) Kjøre 40 meter til, der det er en rundkjøring hvor man enten kan snu og komme seg inn i riktig fil, eller bruke den andre innkjørselen til senteret.
Det er utrolig mange som velger alternativ a). :gal:
Jeg hilser alltid når noen viker for meg, ganske enkelt fordi jeg ønsker å vise at jeg setter pris på at de tar hensyn. Jeg prøver også å få øyekontakt med fotgjengere og syklister for å vise at jeg ser dem.
Østlendingene sitter nok med hvite knoker og panikk i øynene og ber for sitt liv, tenker jeg, mens de henger mellom liv og død på kanten av veien. :nemlig:
Jeg hilser med hånden. Både forover og bakover. Jeg forsøker å ikke se på de andre bilistene. Jeg lærte av kjøreskolelæreren min at jeg ikke skulle søke blikkontakt når jeg kjører. Hverken med andre bilister eller fotgjengere.
Det hender jeg viser fingeren også, men jeg tror ikke de ser det. :flau:
Ikke minst snakker jeg med de andre bilistene. Det får de i hvert fall ikke med seg. Men det blir mye hyggeligere stemning hvis jeg kan forklare dem litt hvordan de oppfattes når de gjør slik og sånn. Jeg kjefter litt hvis de er teite, minner dem på å bruke blinklys, lurer på om de tror at jeg er tankeleser og slike ting.
Ja. Selvsagt. Men jeg er sånn overalt; smiler og nikker hvis noen holder en dør eller jeg gjør det, smiler og sier hei og hadet til kassepersonalet, hilser på perifere naboer selv om jeg ikke kjenner dem etc.
Og ja, for fucking crying out loud, BLINKLYS bruker jeg for fanden. Og forbanner de som ikke gjør det :nemlig:
Tror det var Madam Mim (eller hva som var seneste nick) hadde opplevd på teorikurs med en masse BARN (17-åringer), at de var unisont enige om at det var FLAUT å bruke blinklys. Som hjelm og refleks, må man bare anta. :dåne:
Ja, selvfølgelig, i likhet med alle som kommer til å svare i denne tråden. :knegg: Også går jeg fra blid og høflig og på tilbudssida til snurt og føkk ju hvis folk ikke hilser/viser takknemlighet på en eller annen måte når jeg er grei. Så ikke helt gjennomført God Person, altså.
Ja, jeg tror og håper at jeg er en høflig bilist. Jeg vinker/takker alltid hvis noen slipper meg inn eller gjør noe annet hyggelig. Jeg prøver også alltid å være tydelig i trafikken, f.eks. bremse i god tid før fotgjengeroverganger slik at de skjønner at jeg stopper for dem og ikke bare kjøre aggressivt og raskt fram og ikke stoppe før man akkurat rekker det slik jeg ser mange gjøre og hvor jeg ser at fotgjengeren alltid venter til de har stoppet helt før de går over. Og så bruker jeg selvsagt alltid blinklys der man skal og irriterer meg over de som ikke gjør det.
Det hender jeg ønsker meg en sånn lystavle på biltaket hvor jeg kan kommunisere til omgivelsene. Titt og ofte hadde det nok stått "oops, sorry!" der. :knegg: (Og innimellom noe helt annet.)
Av og til får jeg en sånn panikktanke om at "tenk om folk har avtalt signalisering i trafikken som jeg ikke skjønner?!" For eksempel at man signaliserer "fuck off bakskjermen min" ved å sette på vindusspyling og -viskere på bakruta selv om det ikke regner. Eller noe annet. Og så kjører jeg rundt og skjønner hverken hva jeg signaliserer selv, eller hva andre signaliserer til meg. :skremt: (Det reflekterer nok en angst jeg har i livet generelt, tror jeg. :knegg: )
Ja! Løfter alltid hånda til takk. Ungene påstår at biler vai ikke ser det, men det viktigste er uansett at jeg takker.
Jeg bodde en periode i USA, og der var de særdeles høflige i trafikken. Helt vanlig å bytte fil for å slippe noen inn fra sidevegger, feks. Jeg syns nordmenn har blitt bedre på det de siste årene, at de klarer å få med seg hva som skjer rundt ser og planlegge framover i tid.
Men ikke snakk til meg om mannfolk, 50 +, i mørke bmw'er, audier eller mercedeser. :mumle:. De er virkelig en egen rase.
Nå kom jeg på den gangen jeg fikk trafikk-kjeft i USA. Eller parkeringskjeft da. Hadde handlet, og kom tilbake til bilen og så hadde den en lapp i vinduet der det sto “people who back into parking spaces are THE WORST”. Tenker på det minst en gang i uka fortsatt. :knegg: Og fortsetter med å rygge inn.
Jøss! Jeg lærte at man alltid skal rygge inn på parkeringsplasser.
Det er for øvrig ikke alltid blinking er av det gode, i alle fall ikke hvis man ikke blinker riktig. Jeg husker fremdeles den gangen jeg stoppet ved en rundkjøring og han som kom fra min venstre side blinket ut mot veien jeg kom fra. Så da kjørte jeg selvfølgelig inn i rundkjøringen. Men han skulle ikke svinge av nei, han skulle rett fram! Jeg fikk heldigvis stoppet før han kjørte i meg og han raser av gårde mens han sender meg et ansiktsuttrykk som ikke levnet det minste tvil om at han mente det var jeg hadde gjort feil. Jeg blir fremdeles irritert over at han ikke skjønte at det var jeg som hadde rett. :trasser: :humre:
Mamma og jeg lærte ulik praksis om blinking i rundkjøringer da vi hadde kjøretimer (drøyt 15 år imellom), det kan jo forklare at det ikke er enighet rundtomkring.
Lillebror og jeg har forøvrig en ting til felles i trafikken; hvis folk blinker slipper vi dem gjerne inn, men hvis de prøver å bare presse seg fram er det bare å glemme det.
Kan den tavla oversette til andre språk også? :blafre: Mvh pendler som pendler samme vei som en del polske biler som har helt annen kultur for forbikjøringer. "HERREGUD DA MENNESKE DU KAN IKKE KJØRE FORBI I EN SVING". :gal:
Jeg er i hovedsak høflig og takknemlig og løfter hånda til takk, men kan også være en passiv-aggressiv trafikant når noen bryter vikeplikten, nesten meier meg ned i et fotjengerfelt eller presser seg uhøflig fram. Da pleier jeg å vinke "vennlig" og smile så falskt jeg bare kan. :flau:
Jeg er på mange måter høflig. Jeg hilser alltid for å takke når noen slipper meg frem, enten det er på en smal vei hvor de svinger ut til siden, eller om det er at de slipper meg frem i en rundkjøring eller i kryss hvor det er vanskelig å komme ut i veien. Jeg gjør også akkurat det samme, slipper frem andre bilister når jeg ser det er vanskelig for de å komme seg frem.
Derimot kjefter og banner jeg når andre er, etter min oppfatning, idioter i trafikken. Helsigvis hører de ikke dette, men de ser trolig på gestikuleringen og minen min at jeg ikke er helt fornøyd....
Åh, ikke snakk om å snakke til andre bilister! :knegg: DER tar jeg verdensrekorden, tror jeg. Jeg kjefter og smeller stadig vekk om fartsgrenser og blinklys og alt mulig annet rart. Bare så synd de ikke hører meg. :humrer:
Jeg er forøvrig også veldig god på blinklys, bilen min har utmerkede blinklys, og da må de jo brukes. :jepp: Men, man trenger ikke blinke flere kilometer før man skal svinge av. Eksen min var fæl på det, måtte blinke i evigheter før han svingte. Det er ihvertfall forvirrende i trafikken. :eek:
Åh, ikke snakk om å snakke til andre bilister! :knegg: DER tar jeg verdensrekorden, tror jeg. Jeg kjefter og smeller stadig vekk om fartsgrenser og blinklys og alt mulig annet rart. Bare så synd de ikke hører meg. :humrer:
Jeg er forøvrig også veldig god på blinklys, bilen min har utmerkede blinklys, og da må de jo brukes. :nemlig: Men, man trenger ikke blinke flere kilometer før man skal svinge av. Eksen min var fæl på det, måtte blinke i evigheter før han svingte. Det er ihvertfall forvirrende i trafikken. :eek:
Jeg er høflig ved at jeg slipper folk inn på forkjørsvei i rushen, skifter fil for at andre lettere skal komme innpå og blinker definitivt alltid med blinklysene, takker også stort sett ved trange passasjer eller andre spesialtilfeller. Men jeg bor i en lang gate med masse sidehindre, og jeg løfter nok ikke armen alle søtten gangene hver dag som jeg kunne gjort.
Har lært datter 17 å være hensynsfull og høflig i trafikken, så hun er også god.
Også hender det jeg legger meg på tuta og veiver med armen hvis noen er helt idioter. :nemlig: (Sist vi øvelseskjørte lærte jeg datteren hvordan man tuter.)
Jeg er høflig mot de vennlige, men raser når jeg møter på domme bilister som verken kan trafikkregler eller tar hensyn til andre. Ikke sånn at jeg utagerer voldsomt, men det blir en del banning, og enkelte ganger tuting.
Ja, jeg hilser. Stort sett. Også når det er jeg som er den greie. :knegg: Men, noen ganger går håndtering av komplisert trafikkbilde foran høflig hilsen.
Jeg hilser når det passer seg, når folk blinker meg fram eller lager luke og alt sånt. Jeg kjører korte strekk, men det skjer flere ganger daglig, ettersom veiene rundt både barnas skole og min arbeidsplass har mer trafikk enn de er dimensjonert for. (Venter på sårt tiltrengt rundkjøring i krysset inn til jobb.)
Jeg driver også litt syrlig kjøreopplæring og forklarer både hvordan man bruker blinklys og hvordan man plasserer seg i kryss. Om ikke annet lærer ungene mine det, i tillegg til hva slags oppførsel som kvalifiserer til å få tittelen «nepskrell». :plystre:
Jeg tenker av og til at det burde vært et eget lys for å si unnskyld når jeg er lite hensynsfull fordi jeg er distrahert. :humre: Jeg synes forøvrig at nordmenn er mye mer hensynsfulle og høflige på veien enn briter. Veldig stressende å kjøre i England. Å være fotgjenger og forsåvidt.
Omtrent slik jeg har det hvis jeg må kjøre i en by, med andre ord :D
Det er vel og bra å kjefte for seg selv, men det kan bli innmari flaut hvis man glemmer at man har åpent vindu, og det viser seg at den andre bilisten også har åpent vindu... Men jeg står faktisk for den kjeftinga - man er ikke "hyggelig" og slipper fram folk fra sideveier når hele ferjekøa venter på å få kjøre ut på veien!
Skulle veldig gjerne hatt blinkende skjerm for å signalisere til turister at de har å slippe folk forbi hvis de ikke klarer å holde farta på smale distriktsveier! De gamle norske bobil-mennene ville sikkert bare ignorert det (siden de er på ferie så må alle andre være det også), men enkelte av utlendingene er det faktisk håp om å oppdra.
Jeg er høflig i den forstand at jeg slipper andre inn på plasser der det er bortimot umulig å komme inn på veien når det er litt trafikk og takker andre når de viser meg samme hensyn. Men hvis man ser på hvordan jeg snakker til andre bilister når jeg er ute på veien så tror jeg ikke at jeg kan kalles høflig på noe som helst vis. Da kommer all sarkasmen frem. "Å, ja, du skulle svinge til høyre du, men glemte helt hvor blinklyset er? Ja, det er ikke så lett, alltid. I hvert fall ikke når du er Mann 50 og kjører Tesla!!!".
Jeg er heller ikke spesielt høflig når ingen kan høre meg altså. Idioter i trafikken får gjennomgå - 40 i 60-sonen, folk som ikke kan kjøre inn i en rundkjøring før det er 100 meter klaring i alle retninger. I rushtiden. :gaah: Idioter som kjører inn i rundkjøring og blokkerer for dem som skal gjennom den og ikke i køen. Idioter som speeder opp for å tette luka når man blinker for skifter felt på motorveien (selv om det er kø og man ikke kommer fortere frem ved å ikke slippe noen inn), idioter som stopper på påkjøringsrampa og blinker seg på i stedet for å kjøre til endes og flette, idioter som leker politi og ligger
i 90 blank i det raske feltet. Joda. Jeg får ut min fair share av frustrasjon i bilen.
Ja, jeg hilser når noen slipper meg inn, jeg ligger ikke inn i rumpa på bilen før meg.
men...om noen er treg ut i et kryss (og jeg står bak) eller, i mine øyne, kjører dårlig, så brøler jeg og kaller folk totalt usaklige ting. - men de hører det ikke, da!
Jeg er en enkel, høflig og avslappet bilist som sjelden hisser meg opp over andres mer eller mindre rare måter å håndtere trafikken på. Hilser alltid med hånda når noen kjører til siden eller slipper meg forbi, men ser aldri etter om de hilser tilbake. Når det gjelder parkering, så er regelen å kjøre med fronten først pga at jeg har hund bak. Foretrekker egentlig å rygge inn, og gjør dette når det er grei plass til å slippe ut dyret.
Og ellers hilser jeg alltid på smale veier når noen venter på meg. Men det er morsomt at du ofte kan se på skiltbokstavene om folk kommer til å hilse tilbake.
Jeg oppfatter meg selv som verdens beste sjåfør og blir rasende på alle idiotene i trafikken. Kjører over fartsgrenser på strekninger og 30 km/t under i svingene, blinker etter at de har kjørt inn i avkjøringsfeltet, tror små rundkjøringer er veikryss med 70 sone og forkjørsrett. Og jeg kunne fortsette i evigheter ...
Jeg er alltid for god flyt, og hilser sånn passe. Det samme som syklist, nikker og smiler til de som slipper meg fram. Bannes over bilister som sniker ved å legge seg inn midt i køen, og lager kork. Og som syklist bannes jeg over bilister i kø som ikke vil la en syklist rulle forbi, da kan jeg være stygg hvis jeg har anledning.
Også hos oss. Begrunnelsen er at det er flere ulykker når man rygger ut avparkingen enn når man rygger inn.
Jeg får daglig gleden av å takke for å bli sluppet inn på vei på vei hjem fra jobb. Fra kontoret kommer jeg ut i et t kryss, der man ikke får kjøre til Venstre med mindre noen slipper deg inn i rushtiden. Jeg kan rapportere at nesten alle slipper enn inn, så majoriteten er høflige her. I påfølgende rundkjøringer passer alle på å ikke blokkere de som skal i andre retninger enn køen.
Jeg kan ikke ryggeparkere. innrømmer Jeg bestilte til og med en dobbelttime med kjørelærer for noen år siden for å lære det, men jeg ble så kvalm av å vri så mye på hodet at vi måtte avslutte etter den første timen. Jeg må nok ta en reisesyketablett eller noe for å kunne øve videre på det. Men det var en digresjon. Jeg er en hensynsfull bilist. Hvis jeg ikke hilser eller takker, er det fordi situasjonen er litt stressende, slik at jeg har nok med meg selv. Men jeg bor et sted hvor det ikke er plass til to biler i veibanen, så her er det alltid noen som må vente på bakketoppen. Og da takker jeg alltid.
Jeg ser IKKE på meg selv som noen god sjåfør, men jeg er en samvittigshetsfull sjåfør, i det minste. Og så er jeg litt pysete. Jeg er kanskje en av de som ikke akkurat utnytter hver miniluke i rundkjøringen, men det er fordi jeg er skeptisk til farten til de andre bilistene og om de blinker riktig, om de nå blinker i det hele tatt. Har ofte tenkt "shit, det var bra jeg ikke trodde jeg hadde en luke der". De jeg blir sinte på, er de som kjører altfor fort og sommerfenomenet "rundkjøringsregler er for pyser". Sistnevnte skjer av en eller annen grunn bare på finværsdager på sommeren. Da peiser sjåførene rett inn i rundkjøringer uten å ta hensyn til de som allerede er inne i den. Merkelige greier.
Jeg vil for øvrig kommentere at om jeg skulle blokkere eller et eller annet dumt, så er det aldri av egoistiske grunner, altså. Da har jeg bare feillest situasjonen. Da ønsker jeg meg et sånt "sorry"-skilt.
Du trenger ikke snu på hodet, Divine. Jeg bruker sidespeilene når jeg rygger, snur aldri på hodet og tar en kikk i bakspeilet når jeg skal estimere avstand bakover. Gammel bil uten ryggekamera. :D
Men du må jo rygge UT igjen da? et er jo mye mer stress, der er jo potensielt andre biler som beveger seg og greier da.
Min far jobbet med bilskadeforsikring da jeg og min bror tok lappen. Så ja, han lærte oss å rygge-parkere. Og det er ryggeparkering som gjelder opp i avkjørsla til mine foreldre også. Eneste praktiske.
Men jeg kan ikke lukeparkere. Jeg har hatt kjøreskoletimere på det og med pappa, men i praksis, nei, jeg kan ikke lukeparkere.
Jeg blir kvalm av å rygge ut også noen ganger. Men det er i alle fall noe jeg KAN. Må bare få tatt meg på tak og sette av tid og finne et sted hvor jeg kan øve på å ryggeparkere uten for mye stress og uten at noen ser på meg.
Jeg kunne lukeparkere en stund med den ene bilen jeg hadde. Men så hadde jeg ikke behov for å lukeparkere så mye lenger, så nå har jeg mistet den ferdigheten. Men det føles mindre viktig nå som jeg ALDRI parkerer i Oslo sentrum lenger. Det føles mye mer prekært å lære meg å ryggeparkere. Eller generelt å rygge. Jeg må rygge opp en bakke til hytta til venninna mi, og det får jeg ikke til. Har øvd masse, men ødelegger nesten clutchen på det hver gang. Og er så kvalm og stresset etterpå at jeg gråter hver gang. Heldigvis "truer" hun meg til å øve hver gang. Så jeg har blitt litt bedre, og noen ganger har jeg faktisk klart det. Jeg burde hatt mengdetrening, men jeg er ikke på den hytta ofte nok.
Divine, du må flytte til et sted med gateparkering, da slipper stresset taket etter at du har tvangsøvd på lukeparkering hver gang du kommer hjem.
Da jeg bodde ved kanalen i byen, så var en av lørdagsformiddag avslappings greiene mine, så sette meg ned med en kopp te ved vinduet og le av alle idiotene som prøvde å parkere med snuten inn først. (Det går ikke når kanalen har all'e av trær som er plassert sånn at man akkurat kan lukeparkere imellom 2 trær)
Ja, drømmen min er å flytte til Majorstua. Men jeg ser for meg at bankrådgiveren får sitt livs latterkrampe om jeg skulle foreslå dette. Uansett, der trenger jeg jo ikke bil – so problem solved.
Kjører stort sett bare på smale vestlandsveier, og da hilser jeg alltid, og jeg er rask med å slippe frem andre. Anser meg selv som en meget høflig bilist. Og jeg takker alltid med et blink med blinklyset når jeg blir sluppet forbi.
Og så kjefter jeg mye på alle andre udugelige bilister.
Hva er det med trangen til å skifte fil midt i rundkjøringen når det er to felt inn og to felt ut! :gaah:
Jeg vet ikke helt, men jeg får litt inntrykk av at Maverick har hatt en dårlig dag i trafikken? :knegg:
Selvsagt hilser man når noen slipper en frem. Nå skal det sies at det hender sjeldnere at jeg blir sluppet frem enn at jeg slipper frem noen. Flyt i trafikken er viktig, og hvis det f.eks står en bil og skal svinge inn/over mitt kjørefelt og det er lang kø både bak meg og ham - så slipper jeg gjerne gassen og vinker ham over. Når jeg kjører Tesla er jeg ekstra høflig. Og får ekstra mye drit. Ingen som gidder å slippe inn en Tesla, utenom andre Teslaer.
Haha, sånn tenker jeg også noen ganger. Men én ting vet jeg - at om du har en dust på hengerfestet ditt på motorveien, så kan du spyle rutene foran. Hvis viskerene begynner å gå på bilen bak, så bør han ta poenget. :knegg:
Og blinklys må man bruke. Særlig i rundkjøringer, både til venstre og høyre. Jeg hadde en passasjer en gang, som tydeligvis syns jeg blinket litt for tidlig. "Åååå, så fliiink du er til å blinke!" (les med dustestemme). Men jeg setter alltid på blinklyset 5-8 sekunder før jeg sakker farten. :overlegen: Sånn som man skal.
Mht generell sikkerhet er det også viktig. Mye større sjanse for at det er noen bak deg når du rygger ut av en parkeringsplass enn når du rygger inn i parkeringslommen.
Hos oss er det ikke påbud, men alle gjør det likevel
Kjørte foran en bil som hadde fjernlysene på (på lyse dagen) hele tiden. :gaah: Han skrudde dem av to ganger, for å skru dem på igjen 10 sekund etterpå. Det er jo håpløst å varsle om sånn også. :gaah: Ikke kunne vi stoppe og slippe ham forbi heller, for det var kø etter ferje og vi hadde jo måttet vente i en evighet for å komme ut på veien igjen.
Jeg er sikker på at noen tar skjermen min hver uke, men med tuting har jeg klart meg. Mistenker at enkelte vil spare et minutt i kø, men å skifte fil i svingen ut og uten å sjekke at det er ledig.:mad:. Og ikke høflig da.
Jeg merker at når jeg kjører den lille, supersøte bilen, så er folk ekstra greie i trafikken - tror de blir blide av den oransje, ille erten, de også. :knegg:
Jeg er en høflig bilist. Jeg slipper folk frem, nikker eller vinker som takk eller hilsen når det passer seg. Jeg var vant til å slippe folk frem og drive med frivillig fletting fra tidligere bosted, og ble overrasket da vi flyttet hit vi bor nå hvor det ikke var vanlig å slippe folk frem den gang. Det har endret seg, nå er det frivillig fletting mange steder. Som innehaver av en Tesla Model S (de siste 7 år) ser jeg det som min plikt å vise at Teslasjåfører kan oppføre seg og være greie og inkluderende (og dessuten blinker jeg!).
Men jeg kjefter også saktekjørere huden full mens jeg kjører, og snakker med meg sjøl og alle andre som ikke hører meg. Særlig er jeg høylydt ufin (inne i bilen) med idioter i trafikken, og folk som plutselig dukker opp i mørket uten refleks. Sistnevnte kan jeg finne på å dra ned vinduet og snakke til også, hvis det passer sånn. Til ungenes store fortvilelse :synk i jorda:.
Jeg tror at jeg er en høflig bilist. Jeg var i hvert fall det før. Nå kjører jeg så sjeldent at det nesten ikke spiller noen rolle om jeg er høflig og prøver å bidra til god flyt eller om jeg gir beng. Som passasjerer kan jeg småkjefte på andre bilister, hvis jeg ikke leser en bok e.l.
Jeg hilser som takk. Og slipper andre til. Jeg synes det er gøy med action, så når det bør flettes eller lirkes eller ordnes til så bidrar jeg gjerne til at andre også kommer frem. Jeg sliter litt(ok, mye) med folk som kjører innmari sakte, men velger å bruke pusteteknikk fremfor bilhorn, for jeg haaater forakter hissige bilbøller langt mer enn irriterende sinker.
Jeg blinker, og vinker, smiler, hilser og viker. Er generelt forbausende rolig i trafikken. Om du får fingeren av meg har du sannsynligvis fortjent det så sinnsykt!!
Jeg blir ikke irritert over at andre misforstår eller gjør feil i trafikken. Da viker jeg og nikker og smiler. Men det som får meg til å finne fram fingeren og banne høyt er sjåfører og da særlig trailere som ligger på bakfangeren, selv om man følger fartsgrensa. Hos oss er det stort sett 80km/t. Men trailerene sperrer ikke før på 90. Så da må jeg ha 92-93km/t for å ikke bli flat. Det irriterer meg helt grenseløst. For når de i tillegg ligger 2-3 meter bak kan jeg ikke kjøre til siden og slippe forbi heller uten å sette meg selv i stor fare. Møkkafolk!! Nå har vi heldigvis fått veiarbeid og 50km/t mesteparten av veien. Så nå kan man faktisk kjøre i 70 uten å bli flat. I femtisona….
Og dertil hører uansvarlige forbikjøringer. Nei, DET ER ALDRI DEN SOM KJØRER LANGSOMT (og å holde fartsgrensa er IKKE å kjøre langsom) sitt ansvar at du foretar en uansvarlig forbikjøring. Det ansvaret er ditt, ditt og føkkings ditt!!!!
Jeg er absolutt en høflig bilist. Der hvor det hører hjemme.
Sånn ellers er jeg en ganske utålmodig og lettantennelig bilist. Jeg banner veldig sjeldent, men i bil. Ohoy! Da kommer det meste frem gitt. :knegg: Mye idioter på veien.
Skulle ønske jeg kunne tune meg inn på radioen til folk innimellom. Så de kunne høre hva jeg prøver å fortelle og lære de.
Lukeparkering driver jeg ikke med. Jeg synes ikke det er noe lett i det hele tatt. Betaler heller masse penger i et parkeringshus enn å stresse med noe jeg ikke får til.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)