Minerva sa for 17år siden:

glitterchick svarte dette tidligere.

Maverick sa for 17år siden:

Ja, men er det så lurt at man blir sittende i timevis ved et middagsbord fordi det ene barnet skal smake på en brokkolibit? Jeg går ut i fra at Glitter ikke mener det på den måten, hennes beskrivelse blir vel mer av typen "oppfordre til å smake", men det er det at man skriver "skal smake" som stresser meg litt.

Adrienne sa for 17år siden:

Og det er på dette punktet jeg tror man klarer å skille mellom kresne barn og kresne barn. Min sønn er kresen, men får ikke bestemme menyen hver dag, for da hadde vi spist pølser eller kjøttkaker konstant. Men vi klarer helt fint å få han til å spise 1-2 biter av mat han påstår ikke liker. Mens noen barn er som aC sin eldste og havner i den andre kategorien kresne barn. Dem nytter det ikke tvinge eller lokke eller lure, iallfall ikke det jeg har sett av aC sin eldste.

Og grunnen til at jeg blir småirritert er at folk sitter og har tilsynelatende fasiten til hvordan man skal håndtere barn som absolutt ikke vil, og der fasiten tydligvis er å ikke lempe på kravene. Med all respekt Kaprifol, det å foreslå å servere rent kjøtt til en unge med matnekt, det er ikke verdens beste råd.

Kneazle sa for 17år siden:

Jeg har en matglad jente, så vi har ikke problemer med dette. Det er noen få ting hun ikke liker, men hun har alltid godtatt at hun må smake en bitteliten bit for å finne ut om hun liker det. Jeg ville aldri brukt tvang. Får fortsatt litt vondt i magen når jeg tenker på barndomsvennen min, som satt ved middagsbordet i timesvis hver lørdag, fordi han ikke fikk gå fra før han hadde spist opp risgrøten sin. :trist:

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg synes man skal være forsiktig med å dømme folk som gir ungene sine det de vil ha - ihvertfall så lenge man ikke vet hva som ligger bak denne avgjørelen. Jeg tror mange hadde måttet svelge noen kameler hvis de fikk et magert barn som ikke ville spise.

Tallulah sa for 17år siden:

Ja, som du ser, trekker vi det aldri så langt. Vi har heller aldri måttet sitte i mange timer, ikke at vi hadde gjort det heller. Men vi minner om at alle må smake, og lokker og lirker.

Grunnen til at jeg sier "må" er fordi det er det vi sier til ham. Vi sier ikke "kan du være så snill å smake?" for da blir svaret garantert "NEI!" og vi kommer ikke lengre.

Vi påpeker at både pappa og jeg må smake, og at det gjelder for alle.

Som jeg også skrev, så får vi som regel inn noen biter på denne måten, og på grunn av det har vi nok et kresent barn i den første kategorien, slik Adrienne skriver om.

Vår hovedvekt ligger i at måltidet skal være hyggelig, derfor serverer vi heller ikke ting vi er helt bombesikker på at han ikke kommer til å like, og forlanger at han smaker.

Vi lar han også ofte få bestemme hvilken grønnsak vi skal ha til middag, slik at han får lov til å være med bestemme. Jeg tror nemlig at når barn sier at de ikke liker, betr det egentlig at de ikke har lyst på. Vi voksne har jo heller ikke lyst på hva som helst hver dag, men vi bestemmer jo og får på den måten vår vilje. Defor syns jeg det er ekstra viktig å være ydmyk overfor at små mennesker ikke hadde lyst på akkurat det den dagen heller.

DM sa for 17år siden:

Når han ble fem, begynte vi å innføre lørdagsgodterier (før det har vi bare hatt nøtter og kankskje sjokoladenøtter, men nå kjøper vi chips og noe annet godteri istedet eller i tillegg. Og bare den som spiser lørdagsmiddagen får lørdagsgodterier. Og så har vi innført litt og litt nytt på lørdagene med ingredienser som vi vet at han liker (ja, han spiser karbonade, så han kan spise kjøttdeig, han spiser løk på pizza, så det kan vi ha i gryten, han spiser ketshup og spagettisaus, så vi kan ha en tomatsaus i gryten osv. og så har vi hatt litt ekstra paprika, selleri osv i grytene etterhvert, og hatt forskjellige varianter, og han har fått taco med lefse, først med pølse med litt tacokrydder, og så neste gang var det med kjøtt, og så med agurk inni, for det liker han jo, og det gikk greit, og så salat, og så mais, og så annanas osv. Teorien i bunn er også at man må smake noe 11 ganger før hjernen er vant med smaken og man kan si om man liker/ikke liker noe. Og at han har endel som han er missfornøyd med konsistensen på fordi det er uvant (som kjøtt istedet for farse. Det krever mer å tygge det, og det kjennes annerledes ut, og smaker litt mindre. Han har forresten fått litt ekstra urtesalt på fårikålkjøttet når vi har hatt det, og det gikk ned på høykant. Selv om han gren på nesen når vi serverte det, selv om han egentlig ikke ville smake, og selv om han ikke helt likte den nye smaken av fårekjøttet. )VI har selvfølgelig ikke servert noe som han potensielt ikke liker på ordentlig i denne perioden. Han har smakt på noe slikt underveis, og det er greit. Han får spytte ut igjen, det viktigste er at han smaker.

Så litt etter litt har vi fått ham til å spise mer. De første fire-fem lørdagene var det endel hyling ved begynnelsen av måltidet. Den femte lørdagen slo han seg vrang på samme gryteretten som han spiste helgen før og nektet å spise, og det ble ikke noe lørdagsgodt. Etter det har det bare gått bedre og bedre, og vi serverer nå pizza eller taco på lørdagene og har mer gryter i ukene, for det liker han. Følte oss litt slemme til å begynne med, men når vi var kommet så langt, så var det på tide. Men jeg tror ikke det hadde fungert å gjøre dette på et tidligere tidspunkt.

safran sa for 17år siden:

Ja, det var jo akkurat det jeg uttalte meg om - barn som har problemer med mat. Hvis barnet fikk oppleve det sosiale ved å sitte sammen og spise ved at barnet fikk medbragt mat, og slapp å føle nederlag over ikke å orke den serverte maten - ja, så har man tonet ned mat-issuet.
Det kunne ikke ramle meg inn å ta med egen mat til mine barn, for de har ikke problemer med spising.

annemede sa for 17år siden:

Vi må nesten alltid ta med mat til våre barn når vi skal ut. :snill:

Donald sa for 17år siden:

Snakker du om matallergi du da eller?

Tallulah sa for 17år siden:

Eller at ungene rett og slett tør å opponere mer hjemme enn borte. Det trenger ikke være foreldrenes skyld da heller.

Maz sa for 17år siden:

Det som dere utdyper "MÅ" med har vi da prøvd. Etter mye om og menn har vi kommet frem til at det ville medføre et traumatisk forhold til mat.

Når jeg sier datteren min ikke vil ha saus, så gjelder det også ketchup, sjokoladesaus, jordbærsaus osv. Etter mye om og men fikk vi henne til å prøve vaniljesaus.

Det er mange ting vi VET hun ville like. Syltetøy f.eks. Men hun blånekter (like greit). Hun liker bær og hun liker sukker. Selv om vi plukker bærne selv og rører dem er det ikke aktuelt.

Vi har lokket og lurt og brukt belønningsystemer for smaking. Det rare er at dess mindre vi sier hun MÅ, og bare lar henne få noe vi vet hun liker, dess mere ting spør hun selv om å smake. Hun er dessuten mer motakelig for det hun smaker når det ikke er tårevått og under press.

Jeg er ikke så sikker på at å presse i unger mat, eller sulte dem til de må smake er så veldig mye mere sunt enn å la ungen få kjøttboller, fiskeboller og de grønnsakene de liker rå. Ernæringsmessig så er det kanskje det der og da, men jeg tror det er andre ting som er like viktig for helse i det lange løp. Et naturlig og utraumatisk forhold til mat blandt annet. En opplevelse av måltider som noe positivt og hyggelig og ikke en maktkamp.

Det viser seg jo at kresenhet ikke er tillært men sansynligvis er genetisk.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg må bare fornøyd få påpeke at min eldste er på vei fra ekstremkresen til vanligkresen-stadiet. :stolt: Nå kan vi gjøre det på måten Glitter skisserte, og det føles veldig bra.

Donald sa for 17år siden:

Vi drar jo heller ikke dette sålangt som til hyl og skrik. Når ungene vel har smakt og ikke liker så er det greit, men som regel så faller ny mat i smak hos de. Dersom barna aldri har smakt så kan de egentlig heller ikke si at de ikke liker, det er de så gamle at de skjønner. Derfor går det også greit dette med smaking her.

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg syns det er litt tåpelig å sette grensen på kresen/ikke kresen ved om man spiser sunt eller ikke. Jeg har aldri snakket om saft eller nugatti og skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre.

Glitterbarnet kan f. eks nekte å spise kylling hjemme. Han spiser aldri kylling, bortsett fra hos besteforeldrene. Og jeg vil ha meg frabedt at det kommer av at vi har slappe matvaner hjemme.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Bina: MÅ du? Er du nødt til å skrive "økologisk vissvass"? Å, så irriterende og provoserende du er noen ganger.

Som DM sier: man må smake en ting mange ganger før man venner seg til det, og unger har ulik grad av kresenhet, min har en veldig lav. det kan være tilfeldig, men tenk om det kan være fordi jeg har gjort noe riktig også? :vetikke: dette er et sårt tema, som søvn, bleier og andre basale ting, tydeligvis og jeg skal være yyyyderst forsiktig med å antyde noe som helst i noen retning, men å bare servere saft feks? Det hadde jeg ikke gjort. da hadde saften forsvunnet på magisk vis fra huset.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg skal gi deg kred for at du sannsynligvis har gjort mye mer enn meg riktig i matveien Mim, men da vil jeg ha såpass med forståelse tilbake på at barn er like individuelle som voksne, og at man ikke nødvendigvis har gjort noen grove feil selv om man har kresne barn. Som i mitt tilfelle, jeg har et minimumsspisende barn, og ett maksimumsspisende barn. Go figure.

Å bare servere saft eller bare fore ungen med Mariekjeks med peanøttsmør er selvfølgelig ikke på tale, men for min egen del er det snakk om at jeg har en sønn som hadde vært overlykkelig om han aldri trengte spise noe annet enn grovbrød med leverpostei eller gulost på. (Og da er det til og med snakk om leverpostei uten natriumbenzoat. ;) )

Tangina sa for 17år siden:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Maverick sa for 17år siden:

Ah. Men jeg ville nemlig høre det enda engang. :nemlig:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Skremmern sa for 17år siden:

Åh, det hørtes godt ut! :ja:

Maverick sa for 17år siden:

Økomat ødelegger miljøet, vet du vel. :knegg:

Perkfete blæretter burde da vite sånt. :høyhest:

Harriet Vane sa for 17år siden:

:hormonell og nærtagende:

:hylgrine:

Maverick sa for 17år siden:

Fnis. Kom hjem hit og kikk inn i kjøkkenskapet mitt. Da kommer du rett opp på den høye hesten igjen med en gang. :flau:

Polyanna sa for 17år siden:

Vi sier bare "jo, du SKAL smake", og da gjør de stort sett det. :p

Noen ganger sier vi at de skal smake x før de får mer y.

Noen ganger legger vi på ketchup eller rømme.

Azi sa for 17år siden:

Det skal smakes. Enkelt og greit. Tror det er veldig viktig å lære barna at det er viktig å smake på mat fra dem er små.

Minner meg om da jeg for engang skyld faktisk første og siste gangen hadde besøk av søskenbarn til mannen min. Jeg stolt som hane, hadde laget persisk mat. Enkelt rett med kylling og tomatsaus og bær som smaker sur/søtt og safran over risen.
Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

DM sa for 17år siden:

Jeg vil si at det garantert er fordi du har gjort noe riktig. :nemlig: Men det at du har gjort noe riktig med din unge, er ikke ensbetydende med at andre har gjort det galt. (Jeg mente ikke å si at du mente det, men noen tenker slik. Jeg mener at det ene ikke nødvendigvis impliserer det andre. ) Hadde du ikke gjort det du har gjort, så kunne du sittet der med et barn som bare ville ha loff med nugatti. Vi påvirker jo ungene våre. Selv om man har barn som i utgangspunktet ikke er så kresen, så må man likevel gjøre det riktige. Og jeg vil si du har gjort en super innsats. :dulte: (Og jeg vil også si det om meg selv, selv om min unge ikke er verdens mest altetende unge. Men innsatsen har vært bra. :jupp: )

Jeg var forresten ganske kresen når jeg var liten. Spiste aldri saus, likte ikke smør eller melk. Jeg ble ikke presset på saus, og fikk ha min tørre mat i fred. Jeg har begynt å like det som voksen. Men melken som jeg fikk presset i meg, den kommer ned i magen, skaper smerter og sender seg selv og resten av mageinnholdet mitt ut igjen i en voldsom fart som diare. (Jeg tålte ikke melk når jeg var liten heller, men de fortsatte å prøve, og så gikk det bra på et tidspunkt. For melk måtte man jo ha. Ja, hvis noen lurte på poenget i historien, så er det at jeg ikke tålte den ene tingen jeg ikke likte - melk, rømme, fløte, osv. Sånn for å støtte teorien om inntoleranser hos kresne barn. )

Tallulah sa for 17år siden:

Jupp, jeg tror det faktisk ofte er slik, hvertfall når det trer fram veldig tidlig. Glitterbarnet har aldri likt melk, søsteren min aldri likt melk, mamma har aldri likt melk - og ingen av dem tåler det heller. Jeg er riktignok rake motsetnigen, jeg elsker melk og tåler det ikke. :himle:

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg har forståelse for at en del mat ganske enkelt byr deg imot, men det må være mulig å takle det på en litt mer moden måte enn det du beskriver her. At voksne mennesker rynker nesa og rister på hodet høres helt absurd ut! Blir flau på hennes vegne jeg også, Azi.

Jeg vil ikke at verken store eller små skal spise maten hvis de ikke liker den. Er jo greit at de smaker på det, men da synes jeg det er bedre at vertskapet er forberedt og vet at gjestene har melkeinntoleranse, er vegetarianere osv, enn at gjestene skal spise maten for å være høflig. For gjestenes del, kan de sikte seg ut det de liker (av feks tilbehøret) og spise det.

Vimsen sa for 17år siden:

: pisker mim litt ekstra:

trøtt sa for 17år siden:

Hos deg er det vel allergi og det blir noe helt annet. Vi tar også med mat og kake til bursdager ungene skal i, men det er ikke pga at de er kresne. Det er det denne diskusjonen går på.

annemede sa for 17år siden:

Jeg vet det. Men måtte bare. :slem:

Kaprifol sa for 17år siden:

Skjønner deg godt. Det må være et slit.

Det ene barnet som jeg kjenner som trengte medbragt mat fikk pasta uten saus. Hun er 9 år. Det blir veldig merkelig for meg, men jeg har tenkt mye på det i dag at jeg kjenner sikkert ikke hele bakgrunnen for at det er slik.

I det hele tatt har jeg tenkt masse på denne diskusjonen i dag, konklusjonen er at jeg var uopplyst om kresne barn, men at jeg takket være oppdaterte FP-damer ser ut til å bli hakket bedre opplyst.

daffy sa for 17år siden:

Himmel så uhøflig! Det høres veldig godt ut, syns jeg!

Tallulah sa for 17år siden:

:sjokk: For en grusom opplevelse det må ha vært for deg. Jeg hadde blitt kjempelei meg.

Maverick sa for 17år siden:

Slett ingen dårlig konklusjon, Kaprifol. Vi er nok mange som har kommet frem til det samme i diverse tråder over det siste halvannet året. :hjerter:

Azi og Polyanna: Da er det snakk om semikresne barn igjen. Man hadde måttet bruke vold for å få min eldste til å smake på brokkoli for et års tid siden. Voksne mennesker som oppfører seg sånn, kan man selvsagt fint bruke litt vold mot. :nemlig:

Propella sa for 17år siden:

Jeg har 3 barn. Mellomste spiser alt, kjøtt, grønnsaker, frukt, brød osv. Minsten spiser det meste men er i en litt mer "liker ikke maten" fase. Hun spiser bare hun blir sulten nok. Eldstemann er svært småspist og kresen. Eldstemann spiser ikke hvis han blir sulten nok. Han blir nemlig ikke sulten. Han brekker seg av mat. Han kan ikke ha forskjellig type mat på samme tallerken. Eneste formen for frukt og grønnsaker han spiser er agurk. :hurra: Alle tre har fått samme tilbud om mat. Alle tre har fått beskjed om å smake. Jeg legger litt forskjellig mat på tallerken. Resultatet er tre helt ulike barn. Jeg har et med spisevegring, en altetende og som kan si at hun ikke vil ha men spiser når hun får et lett press og er sulten.

Nå skal det sies at eldstemann ikke kommer under "normal" kresenhet. Her ligger det noe annet under. Likevel tror jeg mange dømmer oss, når jeg er på desperat jakt etter en av de håndfull matvarer han spiser eller ser at han får pølse for 4 dag på rad. Det har vært stor jubel når han etter å ikke ha spist pølse hjemme på over 2 år nå spiser kylling og kalkun pølse igjen. Nå har vi enda en ting å variere med. Tenk han kan spise ris m/kikomansaus en dag, grillpølse av kylling og kalkun neste dag, på dag 3 makaroni, på dag 4 risengrynsgrøt. Så repetisjon.

Det er helt j.... å se sitt eget barn sakte men sikkert bli svakere og svakere mens det nekter å ta til seg mat.

Azi sa for 17år siden:

Det var faktisk ganske flaut. Både på hennes vegne og meg da som var så stolt som jeg var!

Her er forresten Zereshk polo bare min ser mye bedre ut! :P
[img]http://static.px.yelp.com/bphoto/yAJmOX18lNl8D_2WthXFVA/l[/img]

kiki sa for 17år siden:

Her går det mye i fiskeboller, fiskekaker, kjøttkaker osv. Helt siden vi introduserte middag, har Mathias vært en som brekker seg utrolig mye. I begynnelsen kastet han opp omtrent hver gang han fikk middag, og noen ganger satte han sånn i halsen at han sluttet å puste, og jeg ble livredd. Brød var og et mareritt lenge, men han ble etterhvert flink med det. Jeg merker at han blir flinkere og flinkere, så jeg prøver å utfordre ham litt innimellom med nye matsorter. Men jeg vil ikke presse ham eller skremme ham (og meg) så jeg tar det forsiktig.

Her er det ikke smaken som er problemet, det virker som om det sjeldent er det at han ikke liker noe. Det er konsistensen som er problemet.

Han har litt store mandler, men ikke noe voldsomt. Han er vel en som brekker seg lett tenker jeg.

Mirasol sa for 17år siden:

Mat er vanskelig!

Hjemmefra har jeg opplevd mye press rundt det med å spise/ikke spise. Min far har alltid vært svært kresen og min mor har vært så dum at hun har faktisk laget mat etter hans pipe i alle år. Ergo et veldig lite variert kosthold. Mye av den maten min far liker er mat som barn kanskje generelt ikke er glad i, hvertfall var ikke jeg og mine brødre det. Men så lenge han fikk mat han likte så var omkvedet hele tiden at vi MÅTTE spise. Ikke bare smake, men faktisk spise opp det som var på tallerkenen.

Og å gråte i frustrasjon over aldri få mat man likte gjorde det ikke særlig mye enklere å få maten ned! Å svelge med en klump i halsen er nemlig ganske vanskelig. Jeg er noen år eldre enn mine brødre, så når de kom så hadde faktisk situasjonen endret seg litt, men ikke til det bedre. De godtok at den ene ikke spiste poteter etter noen år (ja, det tok noen år før de sluttet å tvinge ham) selv om han måtte jo spise alt annet han ikke likte, han var jo tynn og mager må vite, mens den andre var rake motsetningen. Han fikk hele tiden høre at han ikke fikk mer for han var alltid i overkant stor og rund! Ikke enkelt å ha like gamle gutter hvor den ene måtte tvinges til å spise, mens den andre måtte begrenses. På denne tiden hadde jeg bare lært meg til å spise det jeg likte i smug og spise litt av det jeg ikke likte til middag for da var jeg stor nok til å forsyne meg selv. Jeg var også lubben og da var det jo bra at jeg ikke spiste så mye mat selvfølgelig!

For å gjøre en lang lang historie litt kortere: Jeg sliter i dag med overspising! Jeg kan fortsatt spise i smug for jeg hører enda kommentarene om at "du stapper i trynet ser jeg" fra min far (og onkel) som et ekko om jeg faktisk spiser noe jeg liker og koser meg med. Jeg er litt kresen, og har mye mat som jeg har vonde minner med (brekker meg av synet av ertestuing). Men jeg har også kommet langt ved å jobbe med met selv og mine følelser. Mine to brødre er nå 25 år, begge to er også overspisere, og det er helt klart at det er barndommen som har gjort oss slik. Han som ikke likte poteter som liten klarer heller ikke den dag i dag å spise kokte poteter, han blir fysisk dårlig!

Hva ville jeg med å fortelle alt dette på et forum hvor jeg ikke kjenner noen IRL? Vet ikke, det var bare godt å skrive det av seg! Og samtidig fortelle at selv om man sitter på denne erfaringen selv så har jeg gått i enkelte feller med mine egne barn i perioder. Jeg jobber med saken og barna ser ut til å være litt mindre kresne så nå er vi inne i en god periode.

Det virker som det er veldig mange reflekterte og gjennomtenkte foreldre her heldigvis, tror kanskje generasjonen over oss har mer å lære der.

P.S. Vennligst ikke quote, jeg tror kanskje ikke denne historien blir liggende her til evig tid...:sparke:

Azi sa for 17år siden:

Miamor god klem til deg! Fikk skikkelig vondt av deg nå. :klemme:

Gaia sa for 17år siden:

Maimor - jeg tror du setter fingeren på noe utrolig viktig i historien du forteller. Jeg tror et av poengene med å ikke presse barn til å spise mat de ikke liker er at det er lettere å få et sunt forhold til mat hvis det ikke fokuseres så voldsomt på mat og spising hele tiden.

Jeg har selv en kresen sønn, som heldigvis spise noe, sånn at jeg slipper å bekymre meg for at han ikke får i seg tilstrekkelig mat. Vi forsøker å gjøre spisestundene til en trivelig samlingsstund. Han får lov til å spise det han vil ha av maten, og han tvinges ikke til å smake på mat han ikke vil smake på. Men han får ikke servert noe annet enn det vi har til middag, og får ikke lov til å fylle på med annen mat mellom måltidene. Jeg syns det har bedret appetitten hans betraktelig. Jeg forsøker også å servere spennende og variert mat, samtidig som jeg lar en del av favorittrettene hans være gjengangere.

Dessuten syns jeg det er en stor forskjell på å ha barn som "bare" er kresne, men likevel får i seg nok mat i løpet av en dag, og barn som er småspiste, spisevegrere eller allergikere. De som bare er kresne kan man stille strengere krav til enn de barna som faktisk har spesielle behov. Snupp får ikke pannekaker til middag hver dag, selv om han gjerne skulle hatt det, da det ikke er nødvendig for oss å servere pannekaker hver dag for at han skal få i seg nok mat.

Jeg må forresten legge til at Snupp er typen som er villig til å smake en gang. Hvis han ikke liker det så spytter han ut igjen. Og så nekter han å smake neste gang. Det er dessuten helt bingo hva han liker, han spiser f.eks. cherrytomater og tomatsuppe, men liker ikke vasne, smaksløse tomater. HAn spiser gjerne mengder med sylteagurk, men liker ikke vanlig agurk osv.

Polyanna sa for 17år siden:

Absolutt! Jeg har ikke veldig kresne barn, men svarte bare på spørsmålet om "hvordan man får dem til å smake".

Bare vær litt på vakt med det med mandlene. Niesen min fikk også beskjed om at de bare var "litt store". Utallige infeksjonsrunder og et helt ødelagt forhold til mat senere så ble de endelig operert. De er altfor restriktive med mandeloperasjoner, spør du meg!

Jeg tror forresten helt sikkert det er mange som gjør en del "feil" på dette temaet. Jeg vet at min bror og svigerinne håndterte niesen min sin småspisthet aldeles galt. Både ved det jeg har sett selv, samt at svigerinnen min selv sier at hun skulle ønske hun hadde visst mer om hvordan hun skulle takle det da hun stod oppi det. Jeg tror det er et felt der det er utrolig lett å bomme, fordi

• mange vet rett og slett for lite om mat og kosthold. Svigerinnen min tenkte for eksempel ikke over at fri tilgang til kjeks og "Kjeft"-saft ville gi dårligere matlyst til middag, eller at det slett ikke var det samma hva de spiste, bare de spiste
• vi har utrolig sterke instinkter på å få i ungene mat. Det er liksom hovedoppgaven vår, det. Ved siden av å beskytte dem mot ville dyr... Det krever utrolig viljestyrke å puste med magen når barna går gjennom spisevegringperioder, slik at man ikke utvikler et "måltider er en maktkamp"-dynamikk man aldri blir kvitt!
• Mange av oss har ballast fra en gæren generasjon før oss. Med mattvang, "flinkhet" rundt spising, eller at mat egentlig er en fiende.

Så jeg syns det burde vært mye mer hjelp å få rundt dette temaet. Jeg syns det er helt koko at man har hjelp fra helsestasjonen omtrent ukentlig det første året man har barn (da det tross alt er lettest!), og så, når trøbbelet starter, med trass, matproblematikk, sosiale ting, språk, etc., da er man helt alene, plutselig.

Azi sa for 17år siden:

Du er inne på noe der ja. SYnes det var mye letre når dem va baby, ennd a dem ble større. Skullle hatt bedre oøpfølging heller ikke baer de føreste 12 månede.

Polyanna sa for 17år siden:

Begynt på rødvinen, Azi? :knegg:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Haha Azi da. :haha:

kie sa for 17år siden:

Jeg har aldri hatt spesielt kresne barn. Joda, jeg har en som ikke liker mye og som misliker at maten blandes etc. Men han spiser greit allikevel og gode råd har funket greit til en viss grad.

Jeg prøver allikevel å ha en viss ydmykhet for at mange ikke er som han og at det faktisk finnes familier hvor man har prøvd alle de "gode rådene" og at all innblanding etterhvert blir et problem.

Jeg synes eieren av denne bloggen beskriver hvordan det kan være å være foreldre og mottakere av alle andres meninger, synsinger og gode råd kan oppleves.

kris sa for 17år siden:

Etter å ha lest denne tråden, skjønner jeg at mine bekymringer og frustrasjoner med MK og hans kresenhet er bare peanøtter og blåbær. :knegg:

Jeg var veldig bevisst på og opptatt av å la MK smake på veldig mye variert mat da han var liten. Og det gikk ned på høykant; oliven, fetaost, indisk mat, meksikansk mat, salat, grønnsaker - han spiste alt jeg plasserte på bordet foran ham. Men så skjedde det en dramatisk endring da han ble litt større (husker ikke helt hvor gammel han var, men tror det var i 2-3-årsalderen). Etter hvert fikk jeg en gutt i huset som IKKE likte, IKKE ville ha, IKKE ville smake - og jeg stod der lett forundret og lurte på hva i all verden som hadde skjedd.

MK ville ikke spise andre grønnsaker enn gulrot. Jeg la alltid en liten bit av hver grønnsak vi hadde til middag på tallerkenen hans, og sa at han måtte smake - men det skjedde aldri at han spiste mer enn den "tvangsbiten". Han ville ikke røre mat med saus på, eller som var blandet sammen som i lapskaus, gryter el.l. Hadde han fått bestemme, hadde han antakelig kun spist pasta med ketchup, risgrøt, pannekaker, pommes frites og pizza med ost... Og han har forresten en greie med at han spiser opp én matsort før han begynner på neste; han begynner for eksempel med å spise opp fiskekakene, så spiser han de revne gulerøttene, og til slutt vurderer han kanskje å smake litt på potetmosen. Det nytter ikke å foreslå å smake på noe sammen - da kunne jeg like gjerne greiet ut om tredjegradslikninger, tror jeg. Mat skal IKKE blandes!

Han har kompensert med å være veldig glad i frukt, brødmat og andre (grove) kornprodukter, så jeg har heldigvis aldri vært redd for at han får i seg for lite mat. Men jeg har vært mer bekymret for variasjon og om han har fått nok av en del viktige næringsstoffer. Derfor har jeg gitt ham en del kosttilskudd.

Heldigvis har det endelig begynt å snu litegrann, virker det som. Nå kan han komme og betro meg at han har begynt å like agurk etter å ha vært på ferie med storebror og noen kamerater av ham som spiser mye av det, eller at han har smakt på tomatsuppe på SFO og likte det. I hans tilfelle tror jeg det har en veldig positiv effekt å spise sammen med andre barn og se hva de liker. Det er jo ikke sikkert at de andre barna har så veldig stort "matrepertoar" heller, men noen av dem liker kanskje noe annet enn MK, og da får han inspirasjon til å prøve, han også. Og den inspirasjonskilden er tydeligvis mye mer effektiv enn å se på hva jeg spiser; han har jo på en måte bare gitt opp meg som bestandig sitter og spiser alt mulig som i hans øyne er uspiselig. :)

Tallulah sa for 17år siden:

Åh, spot on!

Azi sa for 17år siden:

:flau: Ikke smart å drikke på tom mage nei!

Lykken sa for 17år siden:

Den bloggen beskrev det godt, hvordan det er å ha en som spisevegrer, men foreldrene prøver så godt de kan, på en fornuftig måte. Men at de bekymrer seg veldig er veldig forståelig, og at noen blir desperate innimellom og gjør noe som foreldre med normalspisende unger synes er helt forkastelig er ikke rart.
Som en sånn unge selv, så kan jeg også si at jeg er omtrent altspisende og mer enn nok-spisende som voksen.:)

Maz sa for 17år siden:

Den tok ting veldig på kornet ja.

Azi sa for 17år siden:

Bra skrevet Hattifnatten.

kiki sa for 17år siden:

Legen på helsestasjonen sa de ikke var store, fastlegen sa de var litt store og ØNH-spesialist sa de var litt store, men ikke slik at det skulle ha betydning. De opererer uansett ikke før han er 2,5 år. (er nå 16 mnd)

Men vi følger med ja, og jeg mener mandlene kan være litt av årsaken til at han ikke klarer klumper i maten, at han sover elendig og at han er syk nærmest konstant. Han har og kronisk mellomørebetennelse, som ØNH- legen var årsaken til infeksjonene og søvnproblemene. Så vi får se når vi får bukt på den betennelsen. (går på antibiotika nå, hvis den ikke hjelper blir det dren)

Azi sa for 17år siden:

Rart med det med mandlene. Gutten min som er kresen på mat. Han har også store mandler. Fastlegen og helsesøter mener det er bare litt store. Men hallo det er jo bare kun plass til den lille tappen bak. Ellers er dem dekket helt. Hvor store skal det egentlig bli før det blir stort?

Vi skal til sykehuset nå på mandag. Er redd at dem skal sende oss hjem med bare at det er bare "litt" stort.

Lykken sa for 17år siden:

Jeg er enig i mye av det du skriver, men samtidig er det stor forskjell på gode råd og hodeløs kritikk og snurp på nesa.

Lykken sa for 17år siden:

Joda, det er en fin linje, det å ikke bli for sår og lettfornærmet.

Tallulah sa for 17år siden:

Det er også en veldig fin linje å ikke fornærme heller. Jeg mener det ligger på begges sider.

Det er ekstra sårt når folk skal komme med velmenende råd når man har prøvd alt. Alle tror man ikke har hørt deres geniale råd før, og siden det funket på deres eget barn så er det fasiten for alle barn. Det verste er at mange tenker selv etter at man har forklart hvorfor man gjør som man gjør, at man sikkert ikke har gjort det riktig allikevel, fordi f. eks. barnet spiser bedre når de er på besøk.

Tallulah sa for 17år siden:

Nettopp. De som har prøvd alt før de gir barnet sitt pølser elle snur bilstolen vil aldri føle at valget de har tatt er godt nok, fordi alle har en mening om det. Hele tiden. Og man "vet" at folk tenker i sitt stille sinn at man ikke har prøvd godt nok.

For eksempel dine barn, som ikke tåler nøtter og frukt, du reagerer når folk kommer med alternativer som ikke funker for deg, selv om du har faktisk en medisinsk forklaring på hvorfor det ikke går. Tenk hvordan det er for dem som ikke har den medisinske forklaringen, men "bare" et kresent barn. Og alle skal komme med innspill, årsaker og tolkning av dine foreldreemner.

Da er det veldig let å føle seg som en dårlig mor. Man tenker "Har jeg egentlig prøvd alt? Kan jeg presse ham litt mer? Kan han gå uten å spise litt lengre?" Og det er slitsomt når man føler at det ikke er alternativer.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg vet ikke helt. Det kommer jo veldig an på måten man overleverer rådene på. Er man litt blærete og ovenpå av typen det-er-jo-bare-å ... skjønner jeg at folk blir oppgitte, men ymter man forsiktig frempå med et dere-har-sikkert-forsøkt-alt-men-hva-med ... evt. anbefaler en bok om tema, bør det være greit, synes jeg.

Tallulah sa for 17år siden:

Jupp. Og at man backer av når folk sier at de faktisk har prøvd alt. Jeg har venninner som har blitt fornærmet på meg fordi jeg syns det er slitsomt med søvnråd om Ferber når jeg sier at det ikke er aktuelt for oss. På en pen måte.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Hvis man ikke kan gi eller ta i mot råd, ville ikke verden gått fremover, ville den vel? Vi hadde fremdeles jult opp ungene, ammet dem på prikken hver 4. time og tvunget i dem digre porsjoner med sprengt torsk og poteter med margarin. En eller annen gang var det noen som turde å si til noen andre at det var mulig å få ungene til oppdra dem uten å banke dem. Min farmor, feks, Selv om naboene trodde hun ikke brydde seg skikkelig om guttene sine, siden hun ikke gadd å gi dem juling engang. :knegg:

Selvsagt er det noen flinke foreldre som har prøvd "alt", tenkt igjennom mange alternative løsninger og rett og slett ikke har flere alternativer å forsøke. Vi føler oss litt der når det gjelder bleieslutt om natta feks. Men samtidig, jeg kan ikke lukke ørene eller bli sur når noen oppriktig forsøker å hjelpe meg og kanskje gi meg et tips jeg ikke hadde tenkt på. Jada, det kan være irriterende med velmente råd og tips man har hørt og kanskje prøvd uten hell. Men det kunne jo være at jeg kunne få akkurat det rådet jeg var ute etter på ett eller annet punkt, men da må jo ørene være åpne. Ingen har vel alle svar selv?

Harriet Vane sa for 17år siden:

Også har jeg oppdaget at noen faktisk ikke er interessert i råd i det hele tatt, men bare vil klage og ikke gjøre noe som helst med situasjonen. Det var en snedig oppdagelse.

Tallulah sa for 17år siden:

Det er da ingen som sier at man ikke kan gi råd? :himle: Men man kan kanskje være litt var på hvordan man gjør det? Og faktisk stole på at foreldrene har prøvd alt hvis de sier det, eller respektere at de ikke orker flere kreative løsninger akkurat der og da.

Lykken sa for 17år siden:

Det er da de som kun er interessert i å kritisere og se ned på andres valg, kun fordi det gjør så godt for selvfølelsen. Litt sånn, herregud, ungene mine spiser ALT, det er jo bare å gi dem variert kost og ikke gi opp. De som ikke får til det, har nok ikke gjort det riktig. Folk med kresne unger kan skylde seg selv. Det har ingenting med gode råd å gjøre, eller at man ikke er lydhør.
Det har også litt med det at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon før de er der selv. Litt sånn som svigers fortalte, de fikk en særdeles rolig første unge, og mente at alle andre med aktive og hypre unger kun ga dårlig oppdragelse, og hvis de hadde fått kloa i dem så ville det blitt skikk på dem. Så fikk de nr 2 (min mann) og da så de at det kanskje ikke var helt sånn. :D

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt. :fnise:

Lykken sa for 17år siden:

Sannsynlig. ;)

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg har ikke lest alle svarene.

Poden spiser dette til middag: pølse, fiskepinner, kyllingsnitzel. Ved siden av har han tomat, agurk og fetaost. og noen ganger paprika. Thats it.
Før serverte jeg ham alltid det vi skulle ha til middag først, og en periode fikk han ingen annen mat om han ikke spiste de bitene av vår middag som jeg hadde lagt på fatet hans, men nå gjør jeg ikke noen av delene. Har gitt opp. Blir en mye hyggeligere middag og ettermiddag om vi bare organiserer den slik at alle spiser og får opp blodsukkeret.

Jeg kunne sikkert ha kjempet litt mere her, og kanskje lyktes også. Men jeg tror ikke det er en kamp jeg ønsker å gjennomføre.
Jeg regner med at han vil smake nye ting etter hvert, de fleste gjør jo det, så om han lever på fiskepinner og pølse til middag i 3 år så tror jeg ikke det har så mye å si.

vimjer sa for 17år siden:

Jeg har seks barn, hvor to er kresne mens fire er nærmest altetende.
Jeg tror derfor ikke kresenhet er hva foreldre har bidratt til i alle sammenhenger.

Jeg har forståelse for at man tidvis tyr til usunn varmmat for å få i barna noe, absolutt. Har gjort det selv, dann og vann, men det trøster da noe at fiskekaker og fiskeboller (billigmat :knegg: ) er nødløsninger som går ned.

Mim kan ta pusten fra hvem som helst, ja. :)
Kresne voksne er ikke spesielt sjarmerende.

Niåringen vår er kresen, det er ganske få middagretter han liker, mens seksåringen spiser det meste. (Og tør å smake på alt, uansett hvordan det ser ut.)

Melding fra seksåringen til niåringen:
"Det viktigste er ikke om det er godt, men om det er sunt."

turi sa for 17år siden:

Jeg syntes Glitter er himla god gjennom hele tråden!! :hjerter:

safran sa for 17år siden:

Og det fins dessverre altfor mange sånne.

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg innrømmer glætt at jeg har vært sånn selv, og er sikkert sånn på andre områder, der hvor jeg får til noe veldig enkelt.

safran sa for 17år siden:

En ting er jo hva man tenker inni seg, en annen ting er jo hva man presenterer for andre?

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg har sikkert syndet på begge områder. :flau:

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg tror jeg har syndet på alle områder. :deltar:

Filifjonka sa for 17år siden:

Det tror ikke jeg heller.
Jeg har fire, og min gutt nummer to hadde et helt annet forhold til mat da han var liten enn det de andre hadde. Og han ble behandlet på helt samme måte som de andre.

Susse sa for 17år siden:

Jeg har et barn med et svært anstrengt forhold til mat pga bla. matallergier og mye magesmerter helt fra han var spebarn.

Å gi han pølser hver dag er ikke aktuelt der vi er nå, men i en mer presset periode kunne jeg nok gjort det. Når en 5 åring kan gå en hel dag uten annet en et glass eplejuice i magen må en jo gjøre noe ! Han liker ikke kjøtt, ikke fisk, ikke kylling, ikke ris og svært få grønnsaker.
Vi har endret stategi i forhold til spisingen hans de siste ukene. Vi maser ikke, han får maten vi har i mikroposjoner og må sitte sammen med oss ved bordet. Ingen kommenterer hvorvidt han rører maten eller ei, heller ikke skryt når han gjør det.

Han får mat samtidig med søsknene ellers i døgnet (vil av og til spise litt brødmat) men han får også to mellommåltider med noe han liker god : soyadrikk og hjemmelaget kjeks av macadamianøtter og egg. Sikker fryktelig ille i noens øyne. Resultatet nå etter ca 6 uker er en gutt som har begynt å smake på "vanlig" mat som poteter og saus og som spiser 2 skiver brød i barnehagen hver dag ! Som sover godt om natta og som faktisk kan komme å si han er sulten for første gang i sitt liv. Så får det bare være at han fores opp på kjeks og soyadrikk !

Karamell sa for 17år siden:

Har vi samme barn?

Bokormen sa for 17år siden:

Broren min var en skikkelig særing i matveien. Han var vel egentlig ikke kresen på smak, men syntes hele spisingen var noe ordentlig tull. Han var også skeptisk til mange konsistenser og lukter. Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive. Nå er han voksen, og spiser fortsatt lite. Men han er frisk og rask. Han er bare veldig lite interessert i mat, og kan godt glemme å spise. Den rake motsetning til meg. :flau:

Litt utenfor tema, men broren min var sær på flere områder også. Veldig følsom for inntrykk, mørkredd, engstelig, mammadalt, ble sliten av bråktete barn, en liten professortype. Er det en sammenheng? Altså, er det mer vanlig med kresenhet hos barn som er litt spesielle også på andre felter?

Aminta sa for 17år siden:

Bokormen; prematur eller?

DM sa for 17år siden:

Filifjonka sa for 17år siden:

Det er jo motbydelig, da. Jeg vil ikke heller ha smulesmør på brødskiva.

DM sa for 17år siden:

Filifjonka sa for 17år siden:

Æsj, ja det er jo enda verre.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg vil ikke ha andres gamle brødsmuler eller påleggsrester i maten min, selvfølgelig.

turi sa for 17år siden:

[quote=Desembermamma;810900 (Det samme med "smørsmuler" i syltetøyet. )[/quote]

:jupp: det er ekkelt!!

DM sa for 17år siden:

Smørkniven tar man ikke mer smør enn man spiser på kniven, og smører på skiven og skraper av kniven på skivekanten slik at den er ren og klar til å brukes igjen. Man skraper ikke overskuds-smulesmør tilbake i smørpakken.

Bokormen sa for 17år siden:

Neida, det er jo ikke noe delikat akkurat, det var bare et eksempel på små ting som kunne ødelegge den bittelille matlysten han hadde. :)

Bokormen sa for 17år siden:

Nei. Men jeg har faktisk en kompis som ble født i uke 30 eller noe, og han var litt lik på noen områder. Er det vanlig for premature?

kie sa for 17år siden:

Jeg kan ikke uttale meg på andres vegne, så jeg tar et eksempel fra eget liv.

Jeg fikk jo en del "gode råd" i årene før sønnen fikk en diagnose. Ikke om matvegring, men om andre ting.

Det var i grunnen ikke de gode rådene som plaget meg. Det var holdningen og den konstante undervurderingen jeg følte at jeg ble møtt med. Antagelser om at jeg var mindre oppegående enn det jeg var fordi problemet vedvarte.

Og rådene ble gjerne presentert både en og to og tretten ganger fra de samme. Det å ikke bli trodd når man takket for rådet og sa at man virkelig hadde prøvd, var heller ikke en grei følelse.

Gode råd fra folk som ønsket oss og barna vel satte jeg pris på. Selv når de allerede var utprøvd. Det er fordomsfull tankegang om at man ikke engang evnet å ta til deg de rådene etc. som var problemet.

kie sa for 17år siden:

Hvis du 10 ganger på rad får samme rådet fra samme person som ser ut til å ikke tro deg når du sier at du har prøvd, så vil man kanskje ha grunn til lure på om vedkommende tror du er dum eller en dårlig mor?

"Hadde du fulgt rådet, så hadde problemet vært løst. Altså har du ikke prøvd" ser ut til å være logikken.

daffy sa for 17år siden:

Signerer Kie og Glitterchick.

Det er kjempefint at kunnskapsrike mennesker deler av sin erfaring og kommer med gode råd, men det må gjøres med fintfølelse og forsiktighet, spesielt hvis rådene ikke er spurt etter.

For min del hadde jeg en særs trøblete ammehistorie med første barnet. Jeg hadde lest Nylander fra perm til perm, konsulterte ammepoliklinikk, ammehjelpen, 10 ulike helsesøstre (nei, overdriver ikke) diverse småbarnsfora etc, så problemene skyldtes definitivt ikke mangel på kunnskap. Jeg ble derfor etterhvert ganske irritabel når folk jeg var i kontakt med uspurt ramset opp det ene "gode" rådet etter det andre. Helt innlysende ting som "har du prøvd å legge til litt oftere" for eksempel. Eh, ja! Men det var slett ikke alltid jeg kjente for å utbrodere hvorfor vi måtte bruke flaske innimellom, ei heller kjente jeg at jeg hadde en slags forklaringsplikt for folk på nabobordet på cafe på dette.

Ariel sa for 17år siden:

Har en sånn venninne selv, men det er lite jeg kan gjøre annet enn å tenke mitt. Eplejuice til alle måltider så de får i seg noe næring i løpet av dagen? Ny , og ønsket, mat rett etter urørt middag? Det hadde ikke skjedd hos meg, men det er nå hennes valg.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg kan være med på at det er ekkelt (så fremt det er snakk om fremmedes brødsmuler), men det er vel stor forskjell mellom det å mene noe er ekkelt og å brekke seg av synet? Du brukte riktignok ordet "motbydelig", men dog.

Når det er sagt er eldstemannen min ekspert i å etterlate brødsmuler i smøret, så når det er min tur å bruke smøret, "rensker" jeg kantene med kniven til bruk på egen brødskive.

kris sa for 17år siden:

Jeg skjønner ikke helt dette med hvorfor det er så "motbydelig" med brødsmuler i smøret, jeg. Det er jo bare smuler rett fra brødskiven - som kommer tilbake på brødskiven igjen? Og smøret i syltetøyet skal jo på skiven med smør? Det er jo ingen som har hatt dette i munnen eller noe, så det har vært i kontakt med spytt og dermed bakterier? :undrer:

(Jeg rensker ut sånt selv, men det er bare for at det skal se litt mer "ryddig" ut, egentlig. Og jeg tar det på skiven, jeg kaster det ikke.)

LilleRosin sa for 17år siden:

Jeg ønsker selvsagt et sunt og variert kosthold for ungene mine. Nå er ikke de av de mest kresne, men en del glir vanskelig ned. Jeg stresser ikke med det, og tenker som Kirsebær at det glir over. De får tilbudet, de får ikke spesialmat, og de får ikke mer mat før neste måltid (bortsett fra frukt som alltid er tilgjengelig).

Enkelt og greit. :knegg:
Jeg ber mine pent om å smake. Av og til prøver jeg med litt triksing og ordning. En ert er en fjert, lapskaus er apehjerne, rømmesaus er gjørme. Her kommer toget inn i tunellen, en for pappa og en for mamma.
Men av og til fortsetter de å nekte, og da lar jeg det ligge. Og av og til gidder ikke jeg.

Når du putter smokken med sukkervann i munnen på skrikerungen, ja da fniser hele FP. :fnise:

DM sa for 17år siden:

Pluss, jeg brekker meg av smør, så er det smørbiter i syltetøyet, så mister jeg helt apetitten. Det finnes ingen god grunn for å ha smør i syltetøyskålen. :niks:

Sokk sa for 17år siden:

:skuffet:

Denne tråden burde omdøpes til "kresne voksne" i overskriften, altså! :knegg:

DM sa for 17år siden:

:humre: Alle har vi våre særheter. Så det så. Kom igjen Sokk, fortell meg dine. :blafre:

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg også. Jeg synes smøret ikke ser særlig innbydende ut med masse brødsmuler rundt kanten, men bryr meg ikke hvis det er mannen eller ungenes rester.