Skremmern sa for 17år siden:

...

Dixie Diner sa for 17år siden:

Er jo ikke rart ungene er "kresne" når de får favorittene sine servert pga. det hver eneste dag. Jeg hadde også vært "kresen" om det betød at jeg ble servert cola og pizza hver dag. :knegg:
Satt litt på spissen da, men jeg skjønner ikke helt hvordan de ser for seg at ungene noensinne skal slutte å være småspiste og kresne om de får så ensidig kost hele tiden.

Veronal sa for 17år siden:

Hvis det er snakk om nærmest sykelig kresen så kan jeg skjønne det, men hvis det er en normal plukke-i-maten-kresen så er det vel kanskje litt korttenkt.

safran sa for 17år siden:

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

Røverdatter sa for 17år siden:

Det er veldig vanskelig dette med mat til barn som ikke vil ha mat, og jeg kan godt forstå at foreldre i desperasjon etter å få noe mat i ungen serverer det han vil ha. Det er selvsagt ikke særlig sunt å spise pølser til middag hver dag, men noen barn vil rett og slett ikke spise ting de ikke liker. Jeg kjenner ei voksen jente som er vokst opp på pølser og loff omtrent. Foreldrene brukte størsteparten av barndommen hennes, helt fra hun begynte med fast føde, til å forsøke å få henne til å spise. Selv nå spiser hun svært lite og veldig lite variert. Hun er rett og slett ikke glad i mat. Jeg vet at foreldrene virkelig la ned mange timer i få henne variert og sunn kost, men det gikk ikke. Hun brakk seg og spyttet ut og alle måltider var et helvete. Det ødela i grunnen mye av oppveksten hennes. I dag er hun sunn og frisk, selv om hun fortsatt er veldig kresen og spiser lite.

Selvsagt mener jeg ikke at barn skal få bestemme over sitt eget kosthold, og at det ikke skal være noen hvilepute mot å fremme variert kost at de er kresne og ikke liker annet enn pølser. De aller fleste barn vil jo nettopp velge det de liker om de får muligheten, og barn har ingen kunnskaper om hva som bra og dårlig mat. Det er vår oppgave å innføre et kosthold som gir god næring og gode matvaner. Og det er vår oppgave å fjerne de usunne alternativene som en del av den daglige kosten. Men noen barn vil altså ikke spise mat, og hva gjør man da?

Senna sa for 17år siden:

Har en kresen småspist gutt selv jeg, som nok hadde blitt overlykkelig om han hadde fått pølser og pasta hver dag. Men får han det: NEI.
Men på en annen side så finnes det jo unger med store spiseproblemer og der tror jeg nok mange hadde svelget en haug med kameler og bare vært glad for at barnet i det hele tatt stappet noe i munnen.

Kaprifol sa for 17år siden:

Korttenkt og underlig.

Det er korttenkt etter min oppfatning å etterkomme ønsket om en spesiell type middag svært ofte slik at barna får servert en rett/ingrediens de fleste dager i uka. Jeg synes heller ikke noe om å lage egen middag til barna, det er bedre å la dem velge hva de vil spise av det som serveres.

Og så er det jo underlig at foreldre velger å servere pølser og oppfordrer til at pølser skal bli en favoritt. Pølser er jo ikke særlig sunt, og er barnet småspist blir det ikke særlig kostbart å servere biff eller kjøttbiter daglig. Biffkjøtt, lam, kylling og svinekjøtt er favorittene til mine når det gjelder kjøttmat. Spesielt lam og biff tilberedt slik at det er passelig krydret og saftig. Jeg er i grunnen enig med barna i at dette er veldig godt, heldigvis. Og så er jeg takknemlig for at jeg vanligvis ikke har veldig småspiste barn.

Dragen sa for 17år siden:

Velkommen til Dragefamilien:

All maten til Lillebror skal være melke- og glutenfri. Bonus skal ha melkefri kost. Poden tåler hva som helst, men er litt kresen. Middagsservering er en sann fornøyelse. Tips mottas med takk, kritikk fordi noen får for mye pølser kan jeg godt unnvære.

Vennlig hilsen matlei mamma

Kaprifol sa for 17år siden:

Dragen: Sønnen Skremmern nevner er jo bare kresen, ikke allergisk. Dere har jo en helt annen problemstilling rundt middagsmaten. :klemme:

Skjevo sa for 17år siden:

Mitt barn spiser bare pølser og annen farsemat til middag. Han er kjempekresen og undervektig. Jeg føler jeg har prøvd alt, men han nekter å prøve noe nytt. Eneste er når han er i gode spiseperioder. Da hender det han tør å smake noe annet, men som regel spytter han det rett ut igjen. :( Det smaker vel ikke godt når han har bestemt seg på forhånd at det er dårlig. Han har "alltid" vært sånn. Husker det var bare ett bestemt middagsglass han skulle spise da han var baby. Hjemmelaget mat kom ikke på tale. :rolleyes:

Det er lett å gå i fellen med usunn mat når barnet ditt ikke spiser. Det er ikke alle barn som spiser bare de er sulten nok. Men selvfølgelig, noen barn er nok kresen fordi de ikke blir presentert for variert, sunn og velsmakende mat.

Minerva sa for 17år siden:

Men hva skal man gjøre i stedet? Skal man servere ting de ikke spiser, og satse på at de gir seg og smaker allikevel etter to uker uten middag? Jeg tror ting går litt i perioder med unger og mat, i hvertfall er det slik med vår gutt. I en periode kan han spise 4 brødskiver til lunsj, en annen uke ingenting som har med brød å gjøre.

Vi er inne i en "kresen-på middag-men-elsker-frokost-periode" med vår gutt. Han får på ingen måte pølser hver dag, han får servert mye forskjellig som laks, fiskepinner, fiskekaker (det er en ting han elsker forresten) , kjøttkaker, kylling, gullerøtter (som ham tidligere elsket) mais, erter, bønner, poteter med jevne mellomrom( har aldri`likt det) pasta og ris. Men den siste uka har han bare vært middagslei. Han ber om å få frokost til middag. Og frokost for han er havregryn med rosiner, og noen ganger banan i også. Så det har han spist til middag to ganger denne uken...Jeg kan inneimellom bli så fortvilet over at han ikke viser noe interesse for middagsmaten som blir servert, særlig når den er laget med tanke på at i dag, da syns han nok at det ser så godt ut at han spiser godt! men så sier jeg til meg selv at det går over, for plutselig er han inne i en periode der kan vil smake på pastasaus, med hvitløk...

Jeg tror ikke det er så farlig om en unge lever på pølser et par uker, så lenge det ikke dreier seg om daglig i flere år. Den ungen blir da garantert så lei pølser at han aldri spiser det igjen som voksen!

Søster sa for 17år siden:

Det finnes barn med spiseproblemer, med der har vel foreldrene en dialog med helsepersonell før de bestemmer seg for å gi dem en spesielt tilpasset kost? De skal ikke jeg blande meg oppi.

Men for andre toddlerforeldre tror jeg det handler mye om å ha is i magen når barna har de sedvanlige ukene hvor de ikke viser særlig interesse for mat. For det er ikke bare min sønn? Jeg har inntrykk av at de aller fleste går gjennom dette, og løser det ganske forskjellig. Lokke med pølser er et alternativ, la være er selvsagt et annet.

Miromurr sa for 17år siden:

Jeg vil tro det er et reelt problem for foreldre til barn som ikke vil spise. Selv var jeg et slikt barn, og var alltid alt for tynn. Jeg hylte ved alle måltidene, og kunne til nød spise litt grønnsaker uten saus. Jeg skjønner godt at mange i desperasjon heller fôrer barna med noe de faktisk spiser, enn å se at det går dager mellom hver gang barna spiser noe frivillig.

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg har et kresent barn. Jeg har hele tiden sittet på min høye hest og sagt at kresne barn er kresne fordi de får særbehandling, og de spiser nok etterhvert. Sønnen min begynner hver eneste middag med å si at han er mett og at han ikke liker maten, før han har smakt. Vi får han til å smake, og til å spise noen biter hvis det ikke virker som han virkelig misliker smaken. Men det er en kamp, og ikke spesielt hyggelig. Derfor serverer vi grøt, pølser og pannekaker litt oftere enn vi burde, fordi vi syns at middagen skal være koselig for alle innimellom også.

Lisa sa for 17år siden:

Vi hadde en periode med total matnekt og det var fryktelig fryktelig vanskelig. Men som legen sa, ingen barn sulter ihjel og de vil etterhvert spise det de får. Så vi var veldig påpasslige med å alltid har mange forskjellige typer av mat fremme når det var måltider (selv om det aldri var prim eller saft som hun selv bare ville ha). Om hun så bare spiste en agurkbit eller smakte på en liten bit av en kylling så fikk hun masse ros og oppmuntring. Skjærte opp alt mulig rart og tilbød henne ....

Det løsnet seg etterhvert men som sagt, det var ikke enkelt å se en urørt matboks hver dag hos en travel barnehageunge. Hun var jo slapp og utilpass og det var fristende å gi etter for det hun selv ville ha. Men nå i ettertid så er jeg jammen glad for at vi var konsekvente og aldri ga etter for kravene hennes. Nå er hun 4.5 og fortsatt "kresen" men hun drikker vann og spiser pålegg hun nektet å smake på før.

Minerva sa for 17år siden:

Angående det å rose et barn som spiser, er det ikke Jesper Juul som sier at det ikke er så lurt? At det bare skaper enda mer oppmerksomhet og press på ungen om å spise, og at det kan bli et dårlig mønster?

:vetikke: Men jeg har det inneimellom i bakhodet når vi spiser sammen. Gutten vår trives best hvis han får sitte i fred og spise, og ikke ha all oppmerksomhet suget til seg...

Aminta sa for 17år siden:

...

Aminta sa for 17år siden:

Man er ikke flink om man spiser, man må nemlig spise for å overleve.
Maten må være overlevelse, inntil det blir lyst.
Man kan uansett ikke presse eller tvinge et barn til å spise, det er faktisk utelukkende det verste man kan gjøre, og hovedgrunnen til at mange barn slutter å spise. Det sier alle eksperter på området (Berg Gård, Midtimellom, Spiseteamet v/Hab. osv.).
Det blir for mye oppmerksomhet ol. på dem.
Man kan kommentere seg selv, det man gjør, hva man synes er godt osv., men ikke barnet og hva h*n gjør/ikke gjør el.

Lisa sa for 17år siden:

Tror det er viktig å ikke gjøre noe big deal ut av måltidene, derfor hadde vi aldri mye mat på tallerkenen hennes. Hun fikk selv legge på det hun ville ha og om hun så bare smakte på en bit av noe så fikk hun ros / oppmuntring for det. Ok, det var bare en bit mat men det var nok at hun smakte på en av de tingene som var satt frem hvis du skjønner hva jeg mener ...

Ellers er jeg enig i det du sier også om å la barna få sitte i ro og spise og ikke gjøre noe mer ut av det, og å snakke om alt annet en mat ...

Bokormen sa for 17år siden:

Det var da ikke barn med allergier og intolranser Skremmern snakket om? :confused:

Jeg synes det er latterlig at snuppas venninne på nesten seks år trilles rundt i vogn, men hadde hun vært syk eller handicappet hadde jeg ikke ment det samme. Og slik tror jeg de fleste tenker.

Skjevo sa for 17år siden:

Barn er rett og slett forskjellige. Jeg tror faktisk enkelte barn kunne blitt syke og i verste fall sultet i hjel om ikke foreldrene jobbet aktivt for å få i dem mat, mat som fristet. Og da mener jeg selvfølgelig ikke med tvang.

Så inntil videre må jeg sende sønnen min i barnehagen med tørre brødskiver eller med syltetøy, for det er det han liker. Og belage meg på mang en middag med pølser og kjøttkaker. Grønnsaker og frukt er han heldigvis glad i. Klart jeg er bekymret over at han vokser opp med så ensidig kosthold, men det viktigste er vel at jeg holder liv i ham?

Tangina sa for 17år siden:

Vår treåring har vært håpløst småspist fra dag en. Fortsatt er det et evig slit å passe på å få i ham en ballansert diett, og jeg må si jeg er temmelig oppgitt over at vår snart ett år gamle gutt ser ut til å være enda verre. Storebror spiser bl.a. kun kjøtt eller fisk til middag - bortsett fra de dagene vi har ris eller pasta. Men da vil han bare ha ris og pasta uten noe til. Heldigvis er han glad i frukt og får havregryn til frokost, så til sammen blir det en grei diett.

Men sånn har det ikke alltid vært, og jeg har til tider vært glad bare jeg har fått i ham et eller annet i løpet av en dag. Da vi var i Hellas da han var rundt året, levde han på pommes frites og morsmelk. :knegg: Så jeg kan skjønne hvorfor noen kan gi barnet sitt pølse hver dag hvis det bare er det h*n vil ha. Men det er forskjell på en ett-toåring og en fire-femåring. Men kan stille større krav til de større barna.

På grunn av denne spisevegringen (egentlig ikke kresenhet - bare det at han ikke har hatt lyst på mat generelt), har det vært viktig å ikke gjøre spisesituasjonene vanskelige og ubehagelige for gutten ved å mase mye, og det er mulig andre som ser oss synes vi er for slepphendte, men det bryr jeg meg i grunnen ikke om. Problemet vårt var at han fint kunne klare seg en hel dag på et knekkebrød, og da hjelper det ikke å si at hvis du ikke spiser dette, så får du ikke noe mat. Det har til tider bare handlet om å få ham til å spise noe i det hele tatt (men vi har satt grensen ved sukkerholdig mat). Derfor har han også fått spise middag foran barne-tv i perioder - da glemmer han hva han driver med og vi har kunnet lure i ham mat - og han har fått gå til og fra matbordet som han ønsket (heldigvis er den perioden over).

Er spent på hvordan det vil bli med minstemann. Han vil nemlig ikke ha noe annet enn knekkebrød, toast med filadelfiaost, ostesmørbrød og spaghetti bolognese på glass. All klassisk babymat nekter han å smake på, han er ikke glad i frukt, og man kan ikke tvinge en baby til å spise. Dermed har det vært dager hvor han kun har spist f.eks. spaghetti bolognese, og det er jo ikke akkurat sunt. Men i denne fasen tenker jeg at det vikitigste er at han faktisk venner seg til å spise noe i det hele tatt. Han får jo nok gode ting gjennom morsmelka så lenge. Men jeg må si jeg gruer meg til de nærmeste åra når det gjelder mat ...

Lisa sa for 17år siden:

I følge den hjelpen vi fikk så sa de alle at ingen barn sulter seg selv ihjel. De vil etterhvert spise men ja, før de gjør det så kan de gå gjennom en periode der de blir veldig slappe pga lavt energi inntak.

Men for all del, barn er forskjellige. Hos oss var det umulig å få i henne brød, frukt osv. så det var ganske ille ...

Polyanna sa for 17år siden:

Dere som foreslår rent kjøtt i stedet for farseprodukter - ærlig talt, dere aner tydeligvis ikke hva dere snakker om her! Det er nettopp konsistensen på farseproduktene som gjør det helt annerledes enn ren kjøtt og fisk, og MYE mer lettspist for barn med trangt halsehull eller som lett brekker seg, for eksempel. Å være kresen handler sikkert for noen om at foreldrene bare har kapitulert og gitt bortskjemte unger akkurat det de vil ha. Men det finnes barn som ikke liker mat. Og barn som har problemer med svelgning. Og barn som har uoppdagede intoleranser.

Når man først har et sånt barn så finnes det mange feil som er utrolig lett å gjøre. Man blir temmelig desperat når barnet ikke spiser. Det apellerer til dype instinkter og er veldig tøft. En feil jeg har sett er at man begynner å stappe på med småspising mellom måltidene: Kjeks og saft, for eksempel. Eller at man ser gjennom fingrene med for mye godteri, fordi det i hvert fall er noe "næring" i det. Dette gjør selvsagt problemet mye verre.

Men at man velger å la middagene ofte være noe barnet liker, det har jeg stor forståelse for. Pølser er ikke kjempesunt, men SÅ ille er det da ikke! Det blir ofte mast om at fiskeboller bare inneholder 50% fisk. So what, om barnet på den måten får i seg 50-100 gram med fisk, med en del vann og mel på kjøpet.

Spiseproblemer er innviklede greier, og det er ikke alle som er så heldige å ha fagfolk rundt seg til å hjelpe.

Jeg tror nok jeg ville gjort mye for å finne sunnest mulig farsemat, pølser fra slakteren, laget kjøttboller selv og fryst ned, etc, men at man ønsker at barnet skal ha i seg litt "solid" mat, det forstår jeg godt.

(Jeg har ikke selv småspiste barn, men jenta mi var veldig småspist så lenge hun ble nattammet, og hadde også problemer med rent kjøtt en god stund. Så de månedene ble det farsemat. Mye hjemmelaget, noe ikke. Sånn var det.)

Tallulah sa for 17år siden:

Signerer Polyanna!

Mange barn har ikke et bitt som går helt sammen heller, da er det omtrent umulig å spise rent kjøtt.

Lykketrollet sa for 17år siden:

Min jente er er veldig kresen og småspist.
Men vi pleier ikke gi henne kun favorittmaten hver dag uansett.
Hun får servert det vi har, vil hun ikke ha så maser vi aldri, men lager ikke annen middag.
Evt får hun en brødskive om hun ber om det.

Det som irriterer meg er at de i barnehagen hadde tvingt i henne mat i går.
De hadde varmmat, gryterett med potetstapp (som ikke storesøster liker).
Hun fikk skive til slutt, etter å ha sendt fatet langt over bordet.
Ble litt paff da de spurte meg da jeg hentet om hvor lenge de skal tvinge i henne mat.
De fikk klar beskjed om å aldri gjøre det, hun skal ikke tvinges!

Før jul spiste hun ingenting. Så hun har kommet seg veldig mye når det gjelder mat. :)
(hun er 2år og 2mnd)

Lisa sa for 17år siden:

Vi fant også ut at lillemor har veldig store mandler (jeg selv hadde så store mandler at de måtte fjernes!) og derfor ble det veldig vanskelig å svelge mat og lett å brekke seg ... så det er absolutt noe som bør undersøkes hos barn som vegrer seg for å spise!

Dragen sa for 17år siden:

Nei, men jeg har jo en kresen unge også. Det er et ømt punkt, sikkert ikke bare for meg.

Forøvrig syns jeg Polyanna sier det fint.

Filifjonka sa for 17år siden:

Det fins veldig mange forskjellige grunner til at barn er kresne og ikke vil spise, og det fins mange måter å håndtere det på. Det er lett å gjøre ting som forverrer det. Broren min hadde temmelig ekstreme spiseproblemer som liten, og jeg har sett uheldige ting som f.eks belønning for å spise, sitte veldig lenge ved bordet, få servert veldig lite variert mat osv. Jeg var derfor veldig bevisst på å ikke gå i de samme fellene da jeg fikk et barn selv (nummer to) som var utrolig småspist. Jeg ga ikke etter for noen av disse tingene, serverte ham variert mat, lot ham aldri få inntrykk av at han spiste for min skyld, slo ned på folk som sa han var "flink" når han hadde spist. Og gutten klarte seg fint selv om han var liten og tynn og spiste veldig lite de første årene. Han er nå en stor og lang gutt på 17, som er glad i all slags mat og virkelig gleder seg over gode middager. Men for all del, jeg skjønner at det ikke fungerer for alle.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg har en sånn, en. Hun har vel ikke spist middag på noen år nå, tenker jeg. Hun får bare det samme som oss, jeg ville ikke disket opp med usunn mat i stedet. Men det er meg, da, jeg er jo fullstendig klar over at situasjonene kan være forskjellige. Men til hvert eneste måltid disker jeg oppå med mat og grønnsaker for så å høre "jeg er ikke sulten". Jeg sier bare -greit! Legger ikke noe fokus på det.

annemede sa for 17år siden:

Storesøster spiser mer, fremdeles ikke mye, men litt mer nå enn før hun fjernet mandlene. Nå tar hun kanskje to tygg av skivene i barnehagen.

IdaM sa for 17år siden:

Eldstejenta vår har det vært så og si umulig å få til å spise.
Ikke bare middag, men brødskiver, frokostblandinger, you name it, og det sier seg jo selv at det har vært mange lite hyggelige opplevelser rundt matbordet, da mamma og pappa har mast og blitt sinte i ren frustrsjon for å få ungen til å spise.

Her i huset har det aldri vært et alternativ å få noe annet, fordi man "ikke liker" noe av det som blir servert (ikke pølser og grøt engang altså!).

MEN.... I forrige uke bestemte vi oss for å prøve noe nytt: Vi satte maten på bordet og bestemte oss for at nå skulle vi ikke si noen verdens ting om maten til henne, ikke mase og ikke hyle. Etter ca 30 min fjernet vi tallerkenen hennes (urørt selvfølgelig) uten å si noe, og kastet maten. Skal si det var ei frøken som blei lang i maska. Gjorde det samme ved hvert måltid i 1,5 dag, og nå spiser jenta som bare det!

Vi oppdaget i allefall at oppmerksomhet... Ja det er det viktigste for disse små håpefulle.

Verdt et forsøk...

Azi sa for 17år siden:

Jeg har en utrolig kresen gutt. Han ville helst hatt pølse hver dag til middag. Men han får det ikke. Han skal spise det samme alle oss andre spiser, han liker maten etter han har smakt det. Så det er bare å pushe på. Eller rette sagt gi han tid.

Jeg grøsser over barna som kommer på besøk her i huset og æsjer høyt og lager spytryne når dem paprika eller salat i tallerken.

Her har barna ikke lov å si æsj til mat uannset hva dem får servert. Og langt i fra spytryne.

Tallulah sa for 17år siden:

Vi serverer ikke usunn mat "isteden" heller. Vi serverer helt normal middagsmat. Men jeg syns at et par ganger i uka skal det være noe han virkelig gleder seg til å spise, slik som f. eks. pølser, fiskegrateng, annen farsemat og grøt.
Dette gjør jeg fordi jeg var et kresent barn selv, og jeg husker så godt gleden over å få mat jeg faktisk likte, og hvor deilig det var å spise seg mett på noe godt, uten tvang.

Jeg bytter ofte ut wienerpølsene med ordentlige kjøttpøsler fra slakteren, fiskegratengen har jeg begynt å lage selv og jeg sniker inn så mange grønnsaker som mulig. Men jeg er adskillig mer ydmyk i forhold til problemet med kresne unger enn jeg var før.

Vi fokuserer heller ikke så mye på det, men det er slitsomt allikevel. Jeg vil at han skal smake på alt, så sant jeg ikke vet at han ikke liker det, da slipper han å smake også. Jeg tvinger ikke i ham paprika liksom. Han får forsyne seg selv, vi blander ikke sammen maten og han bestemmer selv når han er mett.

Polyanna sa for 17år siden:

Det viste seg at det var dette som var problemet for niesen min. De fjernet mandlene hennes da hun ble tenåring. Alt for sent, dessverre. Hele familien hadde fått en utrolig uheldig dynamikk rundt mat og måltider og kosthold. Hun spiser enorme mengder godteri, bare loff, etc. Broren hadde i utgangspunktet ikke problemer, men ble farget av at måltidene var en himla baluba og mas om å spise, og nektet også. Det ble som det IdaM beskriver, en situasjon der måltidet ble et "gissel".

Jeg er for øvrig helt imot å lokke til, true til eller belønne spising. Eller skryte av det. Svigermor okker og aier seg over ungene, og skryter "Nei, så flink! 5 kjøttkaker!! Klarer du å være flink og spise EN til? Åh, så flink du er!!" Mamma er mye av det samme.

Det eneste jeg maser om er at de skal ha i seg litt grønnsaker til hvert måltid. Men det også begrenser jeg så godt jeg kan. Og serverer alltid grønnsaker de liker.

Vi har perioder med spisevegring med alle tre, og det har gått over, fordi jeg har kløpet meg i armen, telt til 10, pustet med magen, tenkt på niesen og nevøen min og holdt hodet kaldt. Noen ender nok opp med spiseproblemer etter slike faser.

Men det er mange som har underliggende problemer som ikke handler om dette.

Filifjonka sa for 17år siden:

Det virker som generasjonen før oss har en eller annen greie med det der med "flink til å spise".

Lykken sa for 17år siden:

Jeg synes rett og slett det blir for dumt når folk som ikke har erfaring med svært kresne og/eller spisevegrende barn skal kritisere, synse og uttale seg basert på sine erfaringer med "normale" barn.
Jeg var selv et spisevegrende barn som gikk til kontroller hos lege og sykehus fram til 11-årsalderen, og jeg fikk i perioder kun det jeg likte akkurat i den perioden. Om det så var sjokoladepålegg, syltetøy, kokt skinke og hvitost. Min mor ble omtrent et nervevrak på grunn av dette, og var utrolig lykkelig når jeg spiste. Fra jeg var baby prøvde hun vel alt fra tvang, sulting og kontroll, og det er klart det ble for mye fokus, men jeg forstår det godt. Det hun nok gjorde veldig riktig var at jeg måtte spise variert middag, og hun var svært restriktiv med godteri, brus og is. Det ble aldri gitt som en erstatning eller påfyll for å få i meg noe. Dette er et vanskelig område, og alle kvalifiserer ikke til hjelp utenfra, og jeg synes man bør gi foreldre litt slack. Det er menneskelig å bli bekymret og gjøre feil/dårlig vurderinger, og i tillegg er det noe som passer for noen familier som ikke passer for andre.
Jeg har selv en småspist sønn, og da han var mindre ble det mye mas og fokus på mat. Nå er det roet seg, og han får styre mer selv, med det resultat at han har perioder der han spiser mye (til han å være).

Polyanna sa for 17år siden:

Et veldig godt poeng! Det er viktig å skape matglede også!

Polyanna sa for 17år siden:

Ja, tydeligvis. :sukk:

Skremmern sa for 17år siden:

Tvang er barnemishandling, for å bruke det ordet. Av og til lesser hun opp til seg selv også, tar godt i, men det ligger igjen urørt. Jeg har med årene lært meg å senke skuldrene og bare si -OK. Heldigvis elsker hun frukt, og spiser gjerne ti om dagen, så når hun går sulten fra middagsbordet, fråtser hun i fruktskålen i stedet. :knegg:

Skremmern sa for 17år siden:

Er det noen som gjør det? Og hvordan kan du vite hva andre hanskes med på hjemmebasis?

Hasselnøtt sa for 17år siden:

¨
Jeg kan liksom ikke tenke meg at normalt friske barn ville sulte ihjel fordi de var kresne.

Når det er sagt kan jeg forstå at noen foreldre i desperasjon prøver hva som helst, men ikke de som har normalt kresne barn.

Lykken sa for 17år siden:

Ja, det er det, jeg kan lese innlegg. Jeg synser ikke om de som ikke skriver hva de har på hjemmebane.

Kaprifol sa for 17år siden:

Nei, jeg har ikke peiling. Det innrømmer jeg gjerne.

Det vi gjør for tiden er å lage tynne strimler, eller kanskje jeg skal si rusk og kjøttfibre, som lillebror koser seg med. Han smatter på dem, forsøker å tygge på dem, tar dem ut igjen, men han liker smaken og spiser. Han er ett år, uten jeksler, absolutt ikke trangt halsehull skjønner jeg. Jeg hadde ikke en gang tenkt på at noen barn selvfølgelig brekker seg lettere enn andre. Innser at vi er veldig heldige.

Polyanna sa for 17år siden:

Unnskyld at jeg hørtest sur ut. :flau: Men dette er et emne der det finnes mye høyhestrytteri. Så jeg ble litt bisk.

Skremmern sa for 17år siden:

Hva med de som har unger som nekter å spise grønnsakene sine, for da ordner far eller mor pølser til dem? Er det feil å snakke om disse fordi det finnes barn som havner i kategorien spisevegring? Eller eksisterer de kanskje ikke, da det MÅ ligge en eller annen forstyrrelse til grunn?

goldnugget sa for 17år siden:

Vi har problemstilling som egentlig gjør det lett og spise sunn mat. Lillebror er allergisk så all mat lages fra bunnen.

Storesøster er kresen, spesielt på middag. Hun liker det hun liker - og vil helst ikke smake nye ting. Jeg lager mye kjøttboller av kylling og det gjør susen! Kjøttdeig og karbonader og små kyllingbiter og pølser går også bra.

Hun vil kun ha en grønnsak og det er brokkoli - siden det kanskje er den sunneste grønnsaken har vi ihvertfall det hver dag. Poteter er ikke godt, men vi har ris eller spelt fullkorn pasta. Det er godt og sunt det og.

Hun vet at hun alltid skal smake en bit av nye ting - noen ganger spiser hun det - andre ganger spytter hun det ut i servietten sin. Vi lager ikke noe big deal ut av det. Hun spiste ikke klumper før hun var 16 mnd så hun sliter nok litt med det ennå. Om hun spiser lite til middag så spiser hun godt til kvelds.

Hun spiser variert pålegg - vil ikke ha søtt, og hun spiser fortsatt grøt en gang om dagen. Hun elsker lørdags-godteri, men spiser/liker likevel minimalt. Det er nok mer det at hun kan få!

Lillebror er et matvrak og vil helst smake på alt og spiser mye mer enn søsteren sin. Han elsker middag! Det er jo helt tragisk at han ikke tåler "noen ting".

Storesøster har dessverre fått noen kommentarer på at lillebror er mye flinkere til å spise enn henne. :mad:

Jeg har vært mye frustrert og har laget så mye mat som bare er blitt kastet. Spesielt da hun var baby og skulle prøve nye matvarer. Hun ville bare ha det ene glasset med middag. Jeg lagde og moste masse hjemmelagde måltider som bare gikk rett i søppla. Da vi flytta hjem til Norge (fra USA) fant vi ikke noe som tilsvarte den maten så da spiste hun mye leverpostei og brokkoli. Det gikk seg til etterhvert.

Hun får lite på tallerken og får heller forsyne seg mer selv hvis hun vil ha. Som regel gjør hun det av pasta og brokkoli.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Mat skal være hygge og glede, ikke tvang og mas.

Jeg har utrolig liten sans for kresenhet, og voksne kresne har jeg rett og slett lyst til å fike til. Allergier og intoleranser, sykdom og annet hører slettes ikke hjemme i denne dskusjonen, her handler det om unger flest, gjør det ikke?

Mat må være godt, og første regel er vel at man tilbyr ungene sine skikkelig god kvalitetsmat. Det kan godt være pølser en gang i blant, men da kan man velge go' og mager eller andre pølsevarianter der kjøttprosenten er over 50 %, helst så høy som mulig. man kan lage potetmosen selv med smør og fløte, og ikke fra pose. Man kan ha på ketchup uten natriumbenzoat og lure noen grønnsaker inn i mosen. Skal man ha fiskekaker kan manlage de selv eller kjøpe god kvalitet med høy fiskeprosent. Fiskeboller varierer med over 30 % i fiskeinnhold, det er jo bare å lese på boksen og velge det beste? Det er ikke krise med fiskeboller en gang i blant, det har vi også og vi elsker det alle sammen, det er råkost og gode poteter til, sikke øverst på sunn-lista, men ikke nederst heller. Vi har fiskegrateng sikkert to ganger i mnd, og når man lager den selv med egg, grov pasta og masse fisk er ikke det veldig usunt. I pannekakene har vi masse egg og fibramel, som med resten, ikke så sunt som en wok, men ikke mac'ern-mat heller.

Alle unger har vel perioder der de liker og ikke liker, vegrer seg, er mett, tester grenser, æsjer og usjer. Noe av det er aldersmessig trassing, noe er sosialisering og noe er faktisk hva man liker og ikke. Alle liker ikke alt.
Mne å servere loff og pølser hver dag, det hadde jeg ikke hatt samvittighet til å gjøre, jeg ville fått panikk over mitt barns helse.

Å gøre unger delaktig i planlegging og tillaging av mat tror jeg er et godt steg på veien til matglede. Å få røre, steke, piske og skjære, dekke og ordne. Det krever ta man tar seg litt mer tid, den verste sulten må stilles litt før middag, men jeg tror det er bar for alle å ikke være skrubbsultne når man går i gang med maten. Det blir lett litt vel kjappe løsninger av hastverk. Ungene lærer mer om mat og matlaging, hva som lager de og de smakene og får grise og ordne. Min Lille elsker å være med og så får det heller være at alle kjøttkakene har ulik størrelse. ;)

Jeg lagde forresten skikelig god babymat til Lille, jeg lagde feks kjøttsaus og pasta som ble moset like god som om jeg skulle spist den selv, bare uten salt. mange avspiser ungene sine med smakløse greier når de er babyer. det skal jo være godt, bare ikke salt. Og da venner de seg til at mat er deilig og mat smaker. Btw: jeg er flasket opp på økologiske medisterkaker med mandelpoteter. Moset i hjemmelaget brun saus med grønnsaker og tyttebær. Det er fremdeles noe av det absolutt beste jeg vet. Det og hjemmelaget tomatsuppe med medisterboller i. Basert på hjemmelaget kraft og med egg oppi! Namnam! Med mange barn i huset hadde vi mye farsemat, men hjemmelaget økologisk og sunn farsemat, der mor hadde laget det selv evt med hjalp av bestemor og helt uten tilsettingsstoffer og juks. Så farsemat er ikke krise, kvalitet har også mye å si!

Minerva sa for 17år siden:

Syns det viktig at folk gjør det som fungerer for dem. Men selv om du ikke disker opp med usunn mat i stedet, får hun et altarnativ, eller ville du sagt nei hvis hun ba om en skål med havregryn i stedet?

Lykken sa for 17år siden:

Jeg var vel som Polyanna, litt kvass, fordi jeg har opplevd mye synsing og uttalelser om tilfeller der det er et større problem enn litt særhet og småspisthet. Jeg leser det jo også i tråder som omhandler sånt.
Man må jo skille mellom de som har et problem, ref. meg selv som barn og barn som blir sære fordi de får lov eller som bare er litt småspiste. Når det gjelder grønnsaker så husker jeg godt at et måltid var fullstendig ødelagt hvis jeg fikk en mistanke om at en liten grønn ert ikke var plukket ut og kunne gjemme seg inni potetene og sausen. Jeg gikk fullstendig i vranglås og ble kvalm av tanken, og klarte rett og slett ikke å spise. Men jeg fikk selvfølgelig ikke pølser hver dag av den grunn. Og jeg sier ikke at det riktig å gi unger pølser hver dag i åresvis, da feiler man. Men at noen velger i små perioder å gi sånt har jeg forståelse for.

Skremmern sa for 17år siden:

Nei, hun får ingen alternativer. Jeg hadde sikkert gitt henne (sunne) alternativer hadde det vist seg at det bare var enkelte middagsretter hun ikke likte. De færreste av oss liker vel alt? Men hun spiser ikke middag i det hele tatt, ingen retter. Unntaksvis lørdag når vi har grøt. (Som hun får til frokost / kvelds innimellom.) Hun får derimot all den frukten hun vil ha, og må så vente en time-to til kveldsmat.

Aminta sa for 17år siden:

Og det kan vi være enig i.
Men må mat som frister være pølser eller skiver med nugatti/syltetøy el.?

Det er i hvertfall bare tull.
Det finnes barn som hadde sultet ihjel om de fikk velge selv.
Evnt. fått alvorlige skader før den tid også, det er ikke bra å gå for lenge uten næring.

Tallulah sa for 17år siden:

Mim, vi har gjort alle de tingene du nevner, allikevel har jeg fått en liten fyr som sier "jeg liker ikke!" før han har smakt, og vil helst ikke smake på noe. Man kan gjøre alt "riktig", men det trenger virkelig ikke å funke.

Aminta sa for 17år siden:

Skulle til å si det.

Tangina sa for 17år siden:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Jeg blir litt svett av dette. Jeg hverken kan eller er særlig interessert i å lage mat. Slike innlegg tar pusten fra meg, og jeg er så langt unna som det går an. Det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av sunn mat. Jeg har endelig, i en alder av 33, begynt å forsone meg med at jeg ikke trives ved kjøkkenbenken uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for det.

Maverick sa for 17år siden:

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

Minerva sa for 17år siden:

Men hvordan gjør man det i praksis når ungen nekter? Tvinger man det i med makt? Blir man sittende med en hylende unge helt til han presser en bit i seg? Truer og belønner man? For min unge nekter å smake, nemlig, og da nekter han fullstendig...

Minerva sa for 17år siden:

ups:dulte:, først Svinesund, og nå dette?

Tallulah sa for 17år siden:

Jupp, han må alltid smake. Og han liker det som regel. Men det fører allikevel ikke til at han vil spise det. :himle: Men vi fortsetter med strategien vår, og mener selv vi har et fornuftig kosthold, til tross for flere pølsemiddager enn jeg skulle ønsket.
Ikke for det, det finnes masse gode pølser! Og med rotmos man har "gjemt" både løk, hvitløk, litt blomkål og olje i blir det riktig så sunt.

Tallulah sa for 17år siden:

Vi sier at alle må smake på maten, og at vi alle blir sittende ved bordet til alle har smakt. Og da går han glipp av barne-TV hvis vi blir sittende i evighet. Ofte hjelper det at vi forklarer hva alt er, spør om han vil ha det servert annerledes og slikt. F. eks. lagde vi grønnsakssuppe her om dagen, da fisket vi ut litt av grønnsakene, som han fikk smake på for seg, og så en skje med bare ren suppe. Det syntes han var "tryggere", blandet mat er som regel ikke en schläger. Ellers så spiller vi konkurransekortet. At jeg rekker å smake først. Da går som regel en skje kjapt inn.

Også må jeg understreke at vi ikek gjør det i tilfeller hvor vi mistenker at det er sant at han ikke liker. F.eks. så er han lite glad i tomatsaus, paprika og grønn salat, så det slipper han å smake. Men mais og broccoli, som han kan spise massevis av i perioder, det må ha smake på.

Vi har heller ikke dratt det så langt at måltidet bare blir hyl og grin og tenners gnissel, så vi har kanskje ikke ett av de aller verste kresne barna.

Donald sa for 17år siden:

Jeg er av den oppfatning at ungene spiser om de er sultne. Eneste gangene jeg legger godviljen til og diller litt ekstra med maten er når de er syke, sår hals osv..

Dessuten er det ikke lov å si at man ikke liker her i huset. Man skal smake, så får man bestemme etterpå om det var godt eller ikke.

Maverick sa for 17år siden:

Min eldste er sta. Jeg aner ikke hvor han har fått det fra. Nå har faktisk ting begynt å snu med mathelvetet, men før var det sånn at han ikke VILLE smake, og kunne sikkert blitt sittende fire timer hvis jeg virkelig hadde villet gjøre det til en jævlig opplevelse for alle parter. Det funket rimelig dårlig med den "alle MÅ smake" her hjemme, her var det først når jeg begynte å la ham bestemme selv hva han ville smake på at ting snudde. Etter en god stund. Hvilket førte til at vi har hatt noen måneder hvor han har spist to biter av en brødskive til frokost, litt frukt i barnehagen og kanskje pasta eller pølser ( :knegg: ) til middag.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Sorry Haselnøtt, men at du ikke liker å lage mat gjør det da ikke umulig å lese bakpå pakkene hvor mye fisk eller kjøtt som er i? :undrer: Ok, så liker du ikke å lage mat, men du må jo kjøpe mat allikevel og da kan du vel velge bra mat som er enkel å lage/enkel å varme, vel? :vetikke:
Jeg lager ikke pølsene selv, jeg heller.

Vi kjøpslår og forhandler litt rundt smaking, men bruker aldri makt eller tvang. Konkurranse fungerer også. Eller at 5 år betyr 5 biter.

Adrienne sa for 17år siden:

:dåne: Er du seriøs nå? Det var nemlig en forferdelig nedlatende måte å si det på, og du har tydligvis ikke unger som har skikkelig spisevegring. Noen unger spiser ikke, selv om de er sultne. Les tråden en gang til før du uttaler deg igjen.

Donald sa for 17år siden:

Jeg tok utgangspunkt i hovedinnlegget og snakker om "friske" unger som ikke har spisevegring. Barn som spiser pølser til middag hver dag har gjerne ikke det sånn jeg ser det. Jeg har ikke lest det imellom og forstår selvfølgelig at det finnes matproblemer utover det at barna er kresne.

Maz sa for 17år siden:

Joda det sier han, men også at det ikke er ok å tvinge i unger mat.

Jeg har prøvd det meste av gode og dårlige tips. Mazungen er sin far i barndommen opp ad dage. Superkresen.

Vi er strålende fornøyd for å fått henne til å smake fiskeboller og fiskekaker. Ren fisk er helt umulig. Bortsett fra røkt laks.

Hun er sta og går heller sulten i dagevis enn å gi seg, men med tiden har kompromiss blitt akseptabelt.

Hun spiser noen få typer grønnsaker, og rent kjøtt, men ikke poteter i noen annen form enn chips. Ovnstekte poteter er ikke bra nok. Noe som ligner saus er helt uakseptabelt. Suppe er ikke aktuelt om det ikke er sodd, og da uten potet og gulerot.
(gulrot spiser hun utenom da).

Etter at vi ga opp og slåss og sørger for at det er noe hun liker eller et alternativ, så har hun smakt litt mere.

Vi applauderer ikke spising, men smaking blir applaudert og belønnet med tegning eller tall på tavlen.

Maz sa for 17år siden:

Som jeg skulle sagt det selv. Før jeg fikk Mazungen. Det var litt av en kamel å svelge.

cora sa for 17år siden:

Du er gjerne velkommen til oss på middag en gang. Her i huset hopper mellombror glatt over hele middagen hvis det er noe han ikke vil spise. Han må sitte ved bordet sammen med oss under hele middagen uansett om han spiser eller ikke, og vi oppfordrer han til å smake. Akkurat som om det hjelper. Hvis han nekter å smake på maten, er det ingenting mer vi kan gjøre. Han får ikke lov til å gå fra bordet før søsknene er ferdige.

Hvis du hadde sett gutten min, hadde du forstått at ikke alle spiser om de er sultne. Han er seks år og rett og slett radmager.

Kaprifol sa for 17år siden:

Nå legger jeg meg ut for hogg her, men jeg synes faktisk at også mødre med aldeles friske og normalspisende barn kan svare hovedinnlegger uten å bli møtt med ramaskrik!

Når jeg svarer hvordan jeg oppdrar mine normalspisende og friske barn, så mener jeg jo ikke å rakke ned på de som har barn med spisevegring, allergi, sykdommer, problemer og situasjoner som gjør det venskelig eller umulig å gjennomføre prinsippene om å servere kun én middag og at man alltid må smake på mat for eksempel. Jeg har respekt for de foreldre som har problemer, og jeg svarer ikke dem med mine innlegg. Jeg svarer ut fra de friske barna som får sine uopplyste foreldre til å servere for eksempel pølser og bare det til kun det kresne barnet i de fleste av ukens middager.

Hannah sa for 17år siden:

Mellomste her i huset er veldig kresen av seg. Til middag spiser han som regel kun potet eller ris. Pølser hvis han er i rette humøret og kanskje litt gulrot. Pannekaker og risgrøt er klare favoritter.

Vi har som regel grøt hver lørdag, og pannekaker kanskje en gang annenhver uke, for jeg ser ikke på det som spesiellt sunt.

Mellomste får aldri spesiallaget middag, og får pent spise av det som er på bordet. Hvis ikke så blir det ikke mat på han til det måltidet. Det jeg prøver å oppnå med denne måten å gjøre det på, er selvsagt å få han til å spise variert. Resultatet er at han 8 av 10 ganger går fra bordet uten å ha smakt noe som helst.

På skivene vil han helst kun ha syltetøy, brunost eller leverpostei.

Han er altså av den typen som heller går uten mat, enn å prøve å smake noe som helst nytt. Sta er han også, så har han bestemt seg så nytter det ikke å lokke han til å prøve. Tro meg, vi har prøvd!

De andre to spiser så og si alt.

bina sa for 17år siden:

Enig. De fleste (ikke alle, men de fleste) som har svært kresne barn har brukt lang tid før de kom til det stadiet at ungen får pølse hver dag.

Maverick sa for 17år siden:

Ja, min kresne pode har jo en altspisende lillebror, så det kan jo ikke være at vi har bommet helt totalt på matstrategien heller.

safran sa for 17år siden:

bina sa for 17år siden:

Så du har en teori om at disse finnes? De foreldrene som er så "uopplyste" så de bare serverer pølser til barna? Og du går ut i fra at mange av disse i tillegg vil hevde at barnet er kresent, mens de altså gir dem pølser fordi de er så uopplyste?

Er ikke det å rakke ned på andre, altså?

Kaprifol sa for 17år siden:

Ja, ettersom jeg ikke finner noe tilleggsinfo om sykdom eller problemer, så gjorde jeg det.

Polyanna sa for 17år siden:

En liten irritasjon som det passer å lufte her: Jeg oppfatter ikke mine unger som småspiste eller kresne, men får av og til signaler fra andre om at de oppfattes sånn. Grunnen? De to store liker ikke poteter eller kokte rotgrønnsaker. De har heller aldri måttet spise det. Storebror har ikke likt poteter siden han var baby - samme hvor kamuflert det har vært. Mellomsøster har begynt å å smaken for det nå. Storebror vil heller ikke ha "blandet" mat eller ketchup eller saus.

Poteter SKAL man jo nemlig spise! Fysjom! :dåne:

De spiser heller ikke alle slags grønnsaker, men godt av de typene de liker.

Typisk middag for storebror: Fisk, nøye lagt i en avdeling på fatet. En haug med brokkoli, på en annen del. Raspet gulrot på en tredje del. Det er supersunt, han syns det er godt, alle er fornøyde. Utenom den eldre garde.

Er man kresen om man ikke liker det meste av mat, egentlig? Om det er noen typer "vanlig mat" man ikke vil ha?

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg har et normalspisende barn selv, men det utelukker da ikke at jeg kan forestille meg at det ligger issues med spisevegring og matnekt bak scenarioet i hovedinnlegget. Det må da være lov til å si at det kan være vanskelig å lene seg bakover og vente til barnet blir sulten om barnet nekter å spise over lang tid.

Det er vel ingen her som heier frem pølseservering til bortskjemte unger? Det er vel naturlig at man reflekterer litt over hva som er bakgrunnen for at foreldre blir desperate når barna ikke spiser i en slik diskusjon som denne. Jeg tror det er veldig lett å dra opp "ta-seg-sammen"-kortet i en debatt som denne hvis man ikke har slitt med problematikken selv.

Det er to ting ALLE barn har fullstendig kontroll over i hverdagslivet sitt og det er det som skal inn i kroppen og det som skal ut av kroppen. Det er også de to tingene som er de mest basale og naturlige, og som menneskekroppen må gjennom for å overleve. Man må spise og man må kvitte seg med avfall. Når en av disse to tingene svikter over lang tid, så er det avmektig for foreldrene, og siden de aller, aller fleste får til nettopp disse to tingene, så er det veldig lett å ha løsninger og meninger om dem.

safran sa for 17år siden:

Hun skrev da at barnet var småspist. Og jeg forsto det sånn at du uttalte deg generelt om foreldre som tok denne enkle utveien.

bina sa for 17år siden:

Og det samtidig med at måltidet skal være hygge, kos og slett ikke tvang?

Vi har vektlagt at måltidet skal være hyggelig. For alle sammen. Det betyr at vi ikke tvinger mat i noen, vi tvinger heller ingen til å smake på noe som helst. På lang sikt er jeg overbevist om at regelmessige måltider og et godt forhold til mat er MYE viktigere enn akkurat om man greide å tvinge ungen til å spise sprengt torsk når han var 2 1/2.

Kaprifol sa for 17år siden:

Jeg vet at det finnes foreldre som serverer svært ensidig mat til barna sine, for eksempel pølser. Jeg kjenner to foreldrepar som har hatt langvarige problemer med kresne barn, og jeg har forstått at det har vært en kjempejobb. Jeg vil ikke rakke ned på dem, men det slår meg at noen foreldre faktisk er uopplyste når det kommer til kosthold. De parene jeg kjenner er begge absolutt oppegående og sosiale, men de virker ikke spesielt godt opplyste på kost. Vi har snakket sammen om kost uten at jeg har forstått dem og deres valg noe særlig bedre for det.

barna jeg kjenner har fått servert medbragte pølser, kjøttboller, pasta og eplejuice hver gang vi har møttes i ulike sammenhenger. Ingen av delene spesielt usunt for så vidt, men jeg synes det er rart at foreldrene gjør dette med store barn over 3-4 år. Tar med mat bort på besøk og serverer egne "retter" som pasta naturell.

Tallulah sa for 17år siden:

Gode poeng, Kasia!
Jeg syns det er litt "skummelt" i perioder hvor Glitterbrnet spiser lite. Han er lang og tynn, og har ikke mye ekstra å gå på. Til tider spiser han så lite at han lukter aceton.

Og det er ikke mest skummelt i forhold til om han kommer til å bli underernært, men i forhold til hvordan vi håndterer det. Mat er problematisk for mange,og man vil veldig gjerne at barnet skal utvikle sunne vaner. Men det gjelder både sunne matvarer, og sunt forhold til måltider. Måltider skal ikke huskes med tvang, med gråt, med stadig krangling. Det skal være hyggelig for familien å samles. Også må man veie disse tingene opp mot hverandre. Hvor mye kan jeg pushe, før det oppfattes som ubehagelig for barnet? Liker han virkelig ikke, eller er det bare nykker? Bør han få bestemme dette selv? Tar jeg fra ham viktig integritet hvis jeg sier at han må smake?

Jeg tror det er naturlig for foreldre å bli litt på tuppa i forhold til dette fordi mat er så viktig i vår kultur. Det er ikke bare overlevelse, det er også kos og sosialisering. Og det er vanskelig å vite hvordan man skal sørge for at måltidet blir "sunt" på alle disse arenaene.

Syns jeg i allefall.

bina sa for 17år siden:

Hjertens enig. I sin helhet.

Donald sa for 17år siden:

Men noen barn er småspiste og klarer seg fint på det. Dersom de vokser og trives er jo ikke småspiste barn et problem. Er man småspist fra naturen sin side så er vel variasjon i kosten enda viktigre.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg er enig med Kaprifol, Kasia og bina og synes Polyanna har et poeng når det gjelder at den eldre garde mener man 1) MÅ spise opp alt 2) MÅ spise mest brød og poteter og at å bare spise det andre er på en måte sløsete, uprotestantisk og vulgært og at 3) den hysteriske fattigdomsbaserte etterkrigstidsmiddagstradisjonen i Norge med at man skal spise opp alt, uansett og at alt annet er uoppdragent, utakknemlig og slemt har skapt mye vondt.

Jeg har vært i kontakt med mange mange voksne som er oppvokst på barnehjem og tvang rundt mat var dessverre ganske vanlig. Og veldig skadelig og krenkende. Min mor vokste opp i tvangsregime og måtte spise opp også etter at hun hadde fått ben i halsen og brakk seg og kanskje til og med kastet opp. Hvorfor? Fordi man hadde dårlig råd og når halvparten av husholdningsbudsjettet gikk til mat så skulle ingenting kastes eller gå til spille, alle skulle spise opp og man husket tider med NØD. Kålrotbiff stekt i tran, liksom.

Jeg kaster MYE mat fra Lilles tallerken, men det er nå bare slik det er, og unger har magesekk så stor som en knytteneve, det skal ikke mye til før den er full. Vi bruker forresten middagstallerner til de voksne og frokosttallerkner til de små. Da blir ikke de voksne fristet til å lesse opp for mye til de små.

Milfrid sa for 17år siden:

Jeg tror det er forskjell på kresne og kresne barn. Selv har jeg en som er veldig selektivt kresen, og vi lager ikke spesialmåltider til henne. Hun får det som blir servert, men får lov til å spise mindre. Hun får da ikke annen mat før neste måltid, så får hun heller bare være sulten den tiden. Hvis hun overhode ikke vil spise middag har det hendt at jeg sier at det er ok, og så serverer jeg middagen til henne til kvelds i stedet. Hun får ikke leve på brød og favorittmaten.

Men hadde jeg hatt en unge som knapt spiste og var konsekvent i hva h*n ikke likte/likte (noe datteren vår ikke er), så hadde jeg nok strukket meg noen hakk lengre. Jeg har sett hvordan noen strever med unger som ikke vil ha mat, og jeg kan godt forstå at man blir desperat.

Og SÅ usunt er ikke pølser og fiskepudding. Det er jo ikke akkurat som om man forgifter ungene :rolleyes:.

Men om man bare har en unge som trasser litt i matveien, slik vi har, så tror jeg at man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man gir etter og lar dem velge menyen.

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg var ekstremt kresen (og tynn) da jeg var liten, og jeg husker veldig godt at det føltes som et overgrep en gang jeg ble tvunget av en barnevakt til å spise lungemos. Jeg var kanskje 4-5 og jeg husker det enda. Hvis hun hadde vært moren min, så tror jeg barndommen min hadde vært traumatisk.

Foreldrene mine brukte mild tvang på matvarer de visste jeg kunne spise uten å grøsse eller brekke meg, men jeg måtte aldri spise noe jeg tydelig mislikte. Og de laget spesialløsninger til meg som eget kjøtt uten saus, tørre kjøttkaker, rå kålrot fremfor kålrabistappe osv. I dag har jeg et helt normalt og greit forhold til mat (bortsett fra at jeg er litt for glad i den).

Vesla er ikke veldig glad i middag og jeg lar henne spise det hun selv vil. Hun blir aldri tvunget til å spise opp alt på tallerken og jeg foretrekker som flere andre i tråden at vi har matro og hyggelige måltider, fremfor å tvinge mat i ungen. Måltider skal være hyggelige og positive for alle, og jeg tror det er det viktigste for å fremme gode matvaner. Med mitt eget forhold til mat som barn i minne, så vil jeg aldri tvinge noen til å spise noe som helst.

bina sa for 17år siden:

Og dette er problemets kjerne. Du syns det er rart. Skal jeg ta det med farget skrift? Du syns det er rart.

Foreldrene til de fleste barn ønsker barna sine alt godt. Jeg vil også påstå at de fleste foreldre i Norge er godt opplyste om både kosthold, amming og bilsikring. At noen likevel velger på tvers av anbefalinger betyr ikke nødvendigvis at de er uopplyste. Men de har valgt - og kanskje uten å begrunne det for gud-og-hvermann.

Spiseproblemer er veldig sensitivt. Bare tenk på hvordan de fleste mødre i dag reagerer som små vill-dyr hvis besteforeldrene skryter av at barnet er "flink" som spiser mye, eller ber barnet spise "en bit til, for da blir bestemor glad". For ikke å snakke om min favoritt: når bestemor lover gullungen is i premie hvis han spiser opp alt på tallerkenen.

I de perioder hvor vi har hatt "problemer" med mat så har jeg hatt ett intenst ønske til alle andre: HOLD KJEFT! Ikke bland deg borti! Jeg blir så inderlig lei av alle som tror at de skal mirakuløst fjerne alskens "tull" i matveien, enten det er med tvang, med lokkemidler eller sin hjemmelagde økologiske vissvass. Det som LAGDE problemer for oss var først og fremst at "alle" følte de hadde rett til å mene noe, og kommentere, og blande seg borti, og forsøke å overkjøre oss.

Du kan kanskje SE at folk serverer pølser til ungene. Men det betyr ikke at du vet hvor ofte, og slett ikke at du vet HVORFOR. Mange avfeier lett med at "jeg får ikke i han noe annet" - og så sitter sånne som du og mener at de er uopplyste. Bare fordi folk ikke ønsker å utlevere barna sine i plenum, oftest med det stakkars barnet selv til stede.

safran sa for 17år siden:

Enig, Kasia. Mat skal ikke være tvang. Man er ikke flink om man spiser maten sin. Man skal ikke tvinges til å spise opp alt, da lærer man jo ikke å lytte til kroppens signaler. Man spiser til man er mett. Her i huset må de smake på alt, men de trenger ikke spise opp alt.

Tallulah sa for 17år siden:

Hvorfor er det så ille? Hvis kanskje alternativet er barn som slår seg fullstendig vrange, nekter å spise, hyler, får lavt blodsukker fordi de ikke har spist og går ennå mer i vranglås. Kanskje foreldrene ønsker å ha en hyggelig tid sammen med barnet og dem de besøker og bruker ikke akkurat den anledningen til å være prinsippfast?

safran sa for 17år siden:

Ja, det tenkte jeg også. Jeg syns faktisk det var ganske lurt å tone ned mat-issues når man er på besøk, og heller la barnet kose seg på linje med de andre.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg syns egentlig ikke det virker som å tone ned mat-issues å ta med egen mat til barna når man skal på besøk. Da skulle jeg hatt et barn med veldig store spiseproblemer, før jeg gikk til sånne skritt.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg tror det er noe man kan gjøre for å sikre seg at barnet slipper stress i forbindelse med matsituasjoner, og at man skal kunne kose seg sammen.

Det er ikke noe kult for unger heller når det blir masse drama over at de ikke "liker" maten som blir servert, og da er det greit å la de slippe det fra tid til annen.

Maz sa for 17år siden:

Sitter og mimrer jeg nå, over en jente jeg kjente når jeg var ca 20. Stedatteren til min storesøster. Hun var ca 6-7 år og spiste kun to ting. Stekt/ grillet grillpølse og loff med nugatti.

Jeg husker hvor sjokkert jeg var over at hun fikk dette. Jenta endte opp som kokk og glad i mat. Kanskje fordi ingen tvang henne.

Lisa sa for 17år siden:

Signerer. Herregud, snakk om å lage en "issue" ut av mat ja ....

Tallulah sa for 17år siden:

Forresten så var det først når Glitterbarnet fyllte tre at det virkelig satte inn. Før det var han mye mer villig til å prøve ny mat.

Jeg selv ville helst bare spise kokt ris eller spaghetti med ost, smør og salt til jeg var ganske gammel.

Donald sa for 17år siden:

Mine barn har tydelig blitt mer farget av andre barn i både skole og barnehage når det gjelder mat. Liker ikke Per så liker ikke Pål, desto større grunn til å skulle smake mener jeg.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg lurer fortsatt på hvordan man gjennomfører "skulle smake". På en ikke-voldelig måte, både psykisk og fysisk, that is.

Maz sa for 17år siden:

Det lurer jeg på også.