Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg syns jo ikke akkurat det er kresenhet å ville ha maten ren og delikat og uforurenset av andres rester. Jeg kjøper ikke argumentet om at det bare er de smulene og smøret man ellers spiser - gjelder det isåfall all mat? Bare å blande vilt sammen, med litt rester av forskjellig, siden alt likevel blandes i munnen/magen?

Aminta sa for 17år siden:

Ja, det er det. Veldig typisk.

Men jeg vil heller ikke ha smuler eller rester i maten min, da mister jeg også matlysten altså :bidrar:

Tallulah sa for 17år siden:

Hvordan vet man det? :undrer:

Aminta sa for 17år siden:

Bare å lese litt litteratur om det, i grunn.
Jonna Jepsen har bla. en bok som heter "Født for tidlig; usynlige senfølger" eller noe i den duren.
Jeg har lest omtrent alle bøker man kan komme over om temaet, samt masse forskningsrapporter, studier, undersøkelser osv.
Har jobbet med dette, vært i samarbeid med Helse og Rehab. om den nye planen for oppfølgning av premature, sammen med mange av ekspertene, leger, forskere ol. på området. Og da gikk vi bla. gjennom alle senskader, graden og % av den, hos hvilke av barna det oppstod osv.
(Også er jeg mor til to premature.)

(Skal glatt innrømme at jeg ikke husker hvilken bok eller hva av litteratur som er best på området. Men den danske prematurforeningen har en bra nettside såvidt jeg husker.)

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg prøvde ikke å dra utsagnet ditt i tvil altså, jeg hadde bare aldri hørt om det før. Men jeg har jo ingen erfaring med premature og har aldri lest noe spesiell litteratur om emnet heller. :)

Aminta sa for 17år siden:

glitter; fikk ikke prikket deg, men jeg tok det altså ikke sånn heller, hvis det virket slik på svaret mitt :)

Sokk sa for 17år siden:

Sær - jeg? :snurt:

Jeg liker heller ikke smuler i smøret, og hvis det blir smuler på kanten etter besøk f.eks. tar jeg det vekk og kaster det. :nemlig: Heldigvis deler jeg smørbeger med en som er enda litt mer pertentlig på dette enn meg, så det er vanligvis ikke noe problem i hverdagen. ;)

Ellers lever jeg godt med mine tvangstanker. Løk skal f.eks. ikke skjæres på brødfjøla, og hvis noen gjør det hjemme hos meg så lager jeg en scene, altså! :dramaqueen:

Bananen skal for øvrig åpnes i enden uten stilk, og egget skal skrelles i toppen, ikke kappes av. :deler:

"Det ene gode skjemmer ikke det andre", er min mormors kloke leveregel. Hun går ikke av veien for å innta julekake med lammerull eller vaffel/makrell-i-tomat, hvis det skulle falle seg slik. Det skal jo i den samme magen, vet du! :rolleyes:

annemede sa for 17år siden:

Storesøster spiste lite en periode, og tilslutt ga jeg henne nonstop bare for at hun skulle ha litt i munnen og svelge det ned.

Azi sa for 17år siden:

Ikke helt enkelt heller da! :fniser:

Men at jeg er sta og ikke gir meg når det kommer til å smake på mat. Far i huset er litt mindre sta på det. Må si at det hjelper en god del da at barnehagen er i samme nivå som oss. Det skal smakes og det er ikke lov å si æsj til mat. Viktig å tenke på hva man putter i ryggsekken til barna. Den ryggsekken dem skal bære med seg resten av livet med ting dem har lært og erfaringer dem har hatt. Ikke bare det kommer til mat, men andre ting også.

Det har ihvertfall hjulpet oss veldig at jeg er sta i dette huset når det kommer til smake på mat. Jeg skal ikke oppdra barn som blir voksen og lager grimaser og skaper seg når dem får severt mat hos andre! :niks:

Niobe sa for 17år siden:

Vår sønn er vel ikke utpreget kresen, men kan være utpreget småspist, og særlig til middag. Vi har tenkt som så at det er bedre han spiser bittelitt sunn mat, enn masse usunn. Sulte gjør han uansett ikke, og han er heldigvis ganske glad i frukt.

Propella sa for 17år siden:

Det er ikke enkelt å få et barn til å smake på noe de absolutt ikke vil smake på. Fra eldste var baby og begynte med fast føde har vi hatt problem. Å få en baby til å smake på noe går fint. Man får vondt inne seg når babyen brekker seg. Etterhvert så nekter dette barnet å åpne munnen for å smake på nye ting. Jeg har kjørt hardt på at nye ting skal smakes på. Jeg har gitt smaksprøver til hvert måltid. Jeg kunne bruke timer på å prøve å overtale barnet mitt til å i det minste ta smaksprøven inn i munnen. Dessverre er ikke mitt barn avhengig av å spise. Han blir ikke sulten. For han er det faktisk en lettelse å slippe. Vi har prøvd å legge smaksprøver på tallerken og ingen går fra bordet før alle har smakt. Etter 2-3 timer ved matbordet gir man seg. Det handler ikke om å være staest. Det handler om hvilke opplevelser man gir barnet i forbindelse med mat.

Azi sa for 17år siden:

Lindamor, må si dere virkelig har tålmodighet til å sitte så lenge. Tror jeg hadde tørna galen om vi skulle sitte så lenge.

Jeg har lært meg nytt triks da som hjelper oss. Vi spiser opp maten vår. Slik at vi ikke mister apetitten. Skryter selvsagt inni mellom, også når jeg er ferdig. Så pleier faktisk å prate masse med gutten min. Og tilslutt når vi er godt inni praten, tar jeg skje og gir han maten og han som er så opptatt av det forteller har glemt helt ut å være kresen. åpner munnen og spiser. Det har aldri slått feil at han ikke liker maten etter han har smakt utenom bønner da. Det kan han tygge på helt vi andre blir grønn av å se på han tygge så lenge.

Men altså han smaker. Og vi begge blir enig om at maten er god og han spiser resten i fred og ro. Han har faktisk blitt mye mye bedre etter han begynte i denne barnehagen. Han er heller ikke små spist så vi har ikke det problemet heldigvis med han. Store søster er småspist. Men alt etende. Så lenge hun spiser alt så gjør det ingenting at hun er små spist.

Minstemor her er støvsuger. Hun spiser alt hun kommer over. Til å med papir.
Ingen barn er like.

Donald sa for 17år siden:

Maz sa for 17år siden:

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Donald sa for 17år siden:

Jeg vil også at barna skal smake, men å strekke den så langt kunne aldri falt meg inn. Virkelig ikke. Det gjør vondt verre rett og slett.

Maz sa for 17år siden:

Det er jeg helt enig i, og da får jeg velge å ignorere de som mener at jeg må insistere på at hun smaker osv. Mazungen gir seg ikke på slikt, og sansynligheten for at hun smaker er omvent proporsjonal med styert.

Jeg vil heller være en "dårlig mor" uten de helt store konfliktene.

Propella sa for 17år siden:

Nei, det blir ingen god opplevelse. Vi prøvde en gang for å se om han ville gi seg. Han gjorde ikke det. Vi har virkelig prøvd alt for å få han til å spise og smake på nye ting. Det går ikke.

Vi pleier ikke gjøre det men noen ganger blir man desperat og mister hodet. Vi har gjennom mange år funnet en strategi som fungerer noenlunde og holder inntaket av mat på ikke akseptabelt nivå men han overlever på det.

Det er veldig vondt å se barnet sitt nekte å spise og bli svakere og svakere. Veldig vondt.

Azi sa for 17år siden:

Men jeg føler nesten at det blir feil å kalle det å være kresen når det går så langt at barn nekter å spise i hele tatt og heller vil gå sulten.

Det er jo ikke normalt at folk vil heller sulte enn å spise. Det blir for lettvint å kalle det å være kresen, mener jeg.

Michayla sa for 17år siden:

Jeg er en mor som har fått mye pes og negative kommentarer, himling med øyne og blitt snakket om bak min rygg pga eldste mann når de ser hva jeg foret min sønn med.

Han ble fostret opp på pannenkaker, brødskiver/loff uten skalk med nøttepålegg og youghurt i mange mnd.

Men her var det sykehuset som ga meg streng beskjed om at jeg skulle gi ALL føde ungen ville ha uavhengig om det var usunt. Om det så var loff i stedet for brød så gi loff. Nøttepålegg hadde jeg ikke introdusert men ernæringsfysiologen og legen ba meg gjøre det pga nøttene og fettet. Husker ikke hvilken type det var, men det skulle være mest mulig nøtter i den.
Nøtter skulle jeg og prøve å gi han.

Han var innlagt i 1 uke pga han ikke ville ha annet enn morsmelk og det overnevnte i små mengder.
Legene ba meg om å amme han til han spiste mer fast føde, hver dråpe var verdifull.
Ammet han til han var litt over 3 år.

De fant ingenting galt, men ungen hadde ikke mer underhudsfett, blå under øyne og rundt munn, mistet hår, jernmangle, undervektig, liten etc etc...
Men han hadde et energinivå som skremte dem i forhold til energi inntak, han brukte mer enn han fikk i seg. (fått diagnose ad/hd i ettertid som forklarte aktivitetsnivået)
Aldri fått han til å drikke vann ennå dette ble introdusert for ham som baby.
Prøvde daglig, men kom alltid opp. Men vi fortsatte å tilby.

Fikk alltid høre at barn spiser når de ble sultne og drakk vann når de ble tørste nok og at det var våres feil allt sammen.

Selv om vi forklarte at vi har hatt tett samarbeid med helestasjon og sykhuse så himlet de med øynene. Det var fortsatt vår feil, vi ville bare gjøre det enkelt for oss selv.

Men pga pannekakene som vi lagde på oppskrift som de gir til anorektikere på sykehuset for å få opp vekten og tilføre kroppen proteiner og fett så måtte vi det.
Samt helle oljer i youhurten og ellers i allt som var flytende.
De prøvde på sykehuset å bare tilby vann. Kan si det slik at de ikke turde å la han gå uten væske lenger....
Så han drikker ikke vann, ikke den dag i dag.
Det er visstnok bare tull og vår feil det og i følge barnehagen og skolen
Inntil jeg gikk rett til styrer og la frem saken, da fikk han saft og juice i barnehagen som tørstedrikke, noe han måtte ha pga astmamedisiner (blir veldig tørst av det)
Skolen måtte jeg også ta en runde med i forhold til saft på flaske, jeg fikk det igjennom da jeg ba dem ringe barnelegen på sykehuset for å få det bekreftet at sånn var det, de ringte ikke, men de skjønte at det var alvor.
Jeg forstår han veldig godt jeg. Jeg og brekker meg og blir kvalm av vann.
Litt kan jeg få i meg, men det er ikke mye.
Han klarer ikke en slurk en gang.

Familien rundt har ikke vært noe problem, men andre rundt som ikke kjente oss godt, da de konfronterte oss med kostholdet hans og vi forklarte så bare fnyste de.

Jaja..

Heldigvis så spiser han nå og litt mer variert, er verken glad i brus eller godterier. Vil heller ha potetgull, marzipan og nøtter til lørdagsgodt.
Fortsatt veldig kresen, men han smaker på nye ting og liker frukt og grønt.

Mellomste er nå den som er kresen.
Der går det i spaghetti, pølser, fløyelsgrøt,couscous og pitabrød med salat og ost.
Og brødskive med saltpølse.
Frukt er han glad i så det får han mye av.
Men dette over er det han spiser.
Til nøds litt kylling.

Nå har han sluttet å spise pannekaker som var livretten hans.
Han går heller uten mat.
Vi lager ikke ekstra til han når vi har middag.
Han må sitte ved bordet sammen med oss og må smake på nye ting.
Han spiser ikke hvis han ikke vil ha. Da er det ikke mat før til kvelds som da er cherios og frukt for hans del.
Men vi passe alltid på å ha tilbehør som alle liker, så de får i seg litt, men selv da kan han finne på å ikke spise noen ting.

Har hatt en samtale med han og vist han sitt eget speilbilde da han har ringer under øynene og småblek, ofte vondt i hodet etc.

Jeg forklarte at det kan årsaken til at han ikke spiser mer variert og at spiser så lite, han har heller ikke gått opp i vekt på over 1 år.
Jeg forklarte han hvorfor vi spiste og hva kroppen trengte for å ikke bli syk.

Forklarte også at jeg har bestilt time til han og broren for å ta noen blodprøver for å sjekke om det er noe de mangler ( skulle egentlig bare ta en prøve av en arverlig genfeil) men jeg sier til dem at det er for å sjekke om de får nok av vitaminer, jern etc.
Jeg ber legen da å sjekke allt som kan sjekkes. Og så skal jeg be legen og fortelle dem viktigheten av variert kost.

Dette var helt greit. De har STOR respekt for legen for han vet nemlig ALT og det han seier er lov. Det er noe de selv har funnet opp, men her bruker jeg de midler jeg har når jeg ser det går nedover med dem.
Eldste er jeg ikke bekymret over, ikke minsten heller, men det er mellomste.
Så det blir spennende å se.
Jeg er happy bare jeg få i han kylling/svine/ eller vanlig kjøttdeig.
Idag stekte jeg kjøttdeig med salt og pepper og formet deigen som "baby" burgere og det spiste han med STOR appetitt sammen med brokkoli og couscous.
Men kjøttdeig er bedre enn ingen kjøtt.

Ofte rører han ikke skolematen sin i det hele tatt og det er mange timer å gå uten mat når han bare spiser cherios etc til frokost.

Ikke enkelt.

Mange som har trodd jeg er en elendig mor i forhold til mat og ungene når vi har vært utenfor husets 4 vegger, men jeg var ikke inntresert i å fortelle hele min sønns sykehistorie til alle og enhver. Lærte fort at det ikke hjalp uansett, dessuten så fant de jo ikke noe galt med sønnen vår så da kunne jeg da umulig ha prøvd allt...

Jeg himler ikke med øynene når jeg hører om eller ser/er sammen med "kresne" barn.
Jeg vet ikke hva de legger i "kresen" det kan være mye bak jeg ikke vet om eller som de heller ikke vil fortelle.

Guttene her får vitamin flytende og omega 3, så håper at det dekker det de eventuell ikke får i seg, men det får jeg vel svar på ettehvert.

Ikke moro når ungene ikke vil spise og SER at de blir syke av det.
Da kan verden seile sin egen sjø og jeg gir det barnet vil ha, så det i det minste spiser litt.

Jeg er SÅ glad for at minsten er allt etende. Han er ikke tynn som brødrene men har heller ikke for mye. Akkuratt passe.
Er en fryd å se han spise.

Hva er egentlig kresen..

Det var ingenting galt med min sønn, så han var kresen, sykelig kresen.

Han liker ikke maten, det er det mellomste kommer med nå.
Plutselig liker han ikke livretten sin lenger...
Rett og slett liker ikke og nekter å spise.

Har holdt på i over 1 år nå.

Uff, dette ble rotete..

Superior sa for 17år siden:

Enig..

Nå etter en lang kamp, skal vi antagelig utrede vår absolutt kresne, punktet hvor det er sykt datter, for å se om hun har en sykdom.
Hun spiser ingenting, er tynn som en flis, endel problemer mer astma og noe er galt, så hadde hun ville hatt pølse hver dag, så oh joy!
Men ellers henger jeg med på din tankegang. Absolutt..

Milfrid sa for 17år siden:

Veldig enig i innlegget ditt! :nemlig: Det blir håpløst med et diskusjonsforum om man skal måtte passe tungen (fingrene...) sine hele tiden, i tilfelle noen skulle bli fornærma. Ufine trenger man ikke være, men det må være lov å være uenig i varierende grad. Hvis ikke blir det himla kjedelige diskusjoner ;).

him sa for 17år siden:

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak? Da er det jo rimelig å ikke spise, jeg ville i alle fall ha mistet apetitten hvis noen satt og kastet opp ved siden av meg. Samme med sykdom. Jeg har enda stygga på pinnekjøtt fordi jeg ble syk i jula.

Polyanna sa for 17år siden:

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg var veldig kresen da jeg var barn, og ofte var det ikke lukten og smaken som gjorde at maten bød meg imot, men konsistensen. Jeg syns rett og slett at klissete eller rennete mat så motbydelig ut og at det var fælt å ha i munnen.

Frances sa for 17år siden:

Minstemann hos oss er oversensitiv i forhold til lukt og smak. Han kan brekke seg av lukten under matlaging, og spiser for det meste "luktfri" mat som fullkornspasta, grove pannekaker, grøt og ren ris. Krydder (untatt salt) er et ikketema.

Propella sa for 17år siden:

Min eldste er veldig sensitiv ovenfor lyd, lys, lukt, smak, konsistens, sult/metthet, varme og kulde. Noe som har sammenheng med alle andre vanskene hans. Han er under utredning og vil sannsynligvis enda opp med en asberger diagnose.

kiki sa for 17år siden:

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

Polyanna sa for 17år siden:

Ikke meningen å skremme deg, altså - det KAN jo tenkes at disse menneskene med ørten års utdannelse faktisk har mer peiling på dette enn meg. ;) Men jeg kjenner etter hvert så mange som har fått nye liv etter langt om lenge å ha fått mandeloperasjon, at det har begynt å bli en aldri så liten kjepphest. :kjepphest:

Tallulah sa for 17år siden:

Så kjipt det må være å ha det slik! Jeg var et ørebarn selv, men virker som sønnen vår har gått klar. Har dere undersøkt ang melkeintoleranse? Det sees av og til i sammenheng med ørebarn.

kiki sa for 17år siden:

Han vi var hos har vært overlege på ØNH på sykehuset i over 20 år, og går for å være en av de beste i landet, så jeg regner jo med at han har peiling.

Men jeg vet hvordan det er å bli avspist med "kolikk" hos leger pga at han gråt konstant og sov kun 8 t i døgnet som nyfødt. Jeg visste at det ikke var kolikk, men rett og slett søvnproblemer av en eller annen grunn, men for leger er jo all langvarig gråt kolikk....:rolleyes: Vi var mange runder hos lege, HS, osteopat osv, og vi brukte lang tid på å lære ham å sove. Fra han var 6-9 mnd sov han hele natten. Så begynte han med å være konstant syk, og nettene ble bare tulle. Slik har det vært siden juni nå...Nå ble vi jo endelig henvist til ØNH, så endelig skjer det hverfall noe! Og jeg har lært meg å stå på litt mer, etter tidligere å ha blitt avfeid med kollikk.

kiki sa for 17år siden:

Jeg nevnte det for legen en gang vi var der, om det kunne være det. Svaret jeg fikk da var at hvis det var det så var eneste måten å finne ut det på, å kutte ut alle melkeprodukter og se om det ble bedre. Den måten de testet det på før var de visst nå gått bort fra. Men hun hadde mest tro på at det var ørene, og sendte rekv. til ØNH. Så der står vi i dag...

Tallulah sa for 17år siden:

Jupp, man må nok kutte ut alle melkeprodukter. Jeg kjenner et par stykker som har hatt veldig god effekt av det, hvor ørebetennelsene og alle de andre problemene med luftveiene var symptomer på melkeintoleransen og forsvant raskt når de kuttet ut alle melkeproduktene. De har selvfølgelig gjort det i samråd med ØNH og ernæringsfysiolog.

kiki sa for 17år siden:

Okay. Takk for tips! Skal nevne det for ØNH-legen neste gang vi skal der!:nikker:

Tallulah sa for 17år siden:

Ingen årsak! :klemme: Håper dere finner en løsning.

Meta sa for 17år siden:

Nå er det en stund siden noe har skrevet her, men jeg leste i tråden da diskusjonen pågikk, og den fikk meg til å endre noen syn på noen ting. Den fikk meg også til å bli enda sikrere på holdninger jeg hadde fra før, for eksempel om at ingen barn er flinke når de spiser godt, og at "tvangsforing" ikke fører noe godt med seg.

Jeg jobber i barnehage sammen med forskjellige typer folk i ulike aldre. Noen er av opfatningen at barn skal spise opp maten de har tatt til seg eller har med seg i matboksen, andre er runde i kantene og ser situasjon og barn an. Mange har for vane å rose barn som spiser godt.

At barn sliter med å få i seg nok næring fordi de rett og slett er så forferdelig kresne var nytt for meg. Jeg har hatt tro på utsagnet om at de spiser bare de blir sultne nok, inntil jeg leste noen av innleggene i denne diskusjonen.

Det er matnytting :fnise: å være på foreldreportalen merker jeg!

Så har jeg et lite spørsmål generelt om hvordan dere som foreldre ser for dere og ønsker at barnehagen skal jobbe mht måltid og spising? Og spørsmålet går spesielt til dere som har barn med spisevegring som dere kaller det.

:Nysgjerrig førskolelærer:

Lykken sa for 17år siden:

Jeg synes ihvertfall at det er praktisk at barnehagen legger opp til at en voksen sitter ved siden av de småspiste barna, og kan oppfordre/minne på barnet å spise. Ofte går det i masse tull og fjas med de andre barna og de "glemmer" å få i seg nok mat og drikke. Mange ganger har jeg sendt med matpakke, det er 4 brødskiver og youghurt og det er kun en halv skive som er spist i løpet av en hel dag, og personalet har ikke lagt merke til det. Da skulle jeg ønske at de kunne være ekstra obs på slike barn.

Aminta sa for 17år siden:

Hvis man har et barn med reell spisevegring er det viktigste å høre på foreldrene, evnt. helsepersonell rundt barnet. For hva slags opplegg man skal følge for det barnet.
Men det er også meget viktig å ikke presse/tvinge barnet til å spise, eller mase på det ved hvert måltid. En voksen ved siden av barnet er lurt, som kan registrere hva barnet får i seg, samt at det kan være til god hjelp hvis den voksne kommenterer seg selv (overhodet ikke barnet eller hva barnet gjør/ikke gjør), men hva en selv gjør, synes er godt osv. Få fokus vekk fra barnet og spisingen.
Og kanskje også notere i en bok hva barnet spiser. Når avkommet var bedre og var i bhg. så hadde vi samarbeidsbok som jeg skrev i hver morgen hvilke medisiner avkommet skulle ha i hvilken dosering (og til hvilken tid), og litt hvis det var noe spesielt. Og den leste de hver morgen når avkommet kom, også skrev de ned når de hadde gitt medisiner, hva avkommet evnt. hadde spist, litt om hvordan måltidet hadde vært, og hvordan resten av dagen hadde vært.
Avkommet har spesielle behov utover spising også, men en slik bok kan være nyttig for foreldre som har barn som "bare" sliter med en reell spisevegring også, hvis de trenger å vite hvor mye barnet har fått i seg (men det gjør de da).
Bli med i ansvarsgruppen hvis barnet har det, der møter man andre instanser rundt barnet, og også evnt. helsepersonell som kan være nyttig. Men hvis barnet er i et system noe sted med helsepersonell/spiseteam eller andre fagfolk på området så møt dem, og hør med dem om hva de synes dere skal gjøre. Det kan være veldig nyttig.

Azi sa for 17år siden:

Vi hadde besøk igjen av denne jentevennen til eldste jenta mi for noen dager siden.

Hun har blitt flinkere med å spise salat det skal hun ha. Men da hun skulle smake på kålrabistappen. Som er forøvrig hjemmelaget. Holder hun for nesa og gaper og smaker på maten.

Jeg viste faktisk ikke hvor langt ned jeg skulle gå for å rulle opp haken min.

Trodde helt ærlig at ingen lærte barna sitt å gjøre slikt rundt middagsbordet. Det er jo trossalt ikke møkk jeg hadde satt fram!

Propella sa for 17år siden:

Sånn uvane-oppførsel hadde jeg gitt klar beskjed om at jeg ikke ville godtatt ved matbordet. Det er bare skuespill. Klarer hun å smake på maten kan det gjøres uten masse ekstra fakter og grimaser. Hvis hun ikke klarer det så er det bedre å la være å smake. I hvert fall når hun bare er på besøk.

Anne sa for 17år siden:

Barneoppdragelse hvor?