En kommentar til fra en tidligere fremmedspråklig elev da jeg underviste i norsk på voksenopplæring. Han så meg høygravid med tvillingene for fem år siden, og satte opp et stort glis da han hørte det var to der inne:
Tvillinger!? Ah... bra mann! tommel opp
(fikk veldig lyst til å si noe om at det var prøverør, men klarte å holde meg...)
Min gamle tante ringte for å gratulere meg med dagen nettopp, og lurte på hvordan jeg følte meg og om jeg skulle ha keisersnitt (!?). Jeg sa at det håpet jeg at jeg slapp, og da sukket hun og utbrøt
Gamle tanter er en egen rase. Ihvertfall når de er barnløse. Min gamle tante presterte å si etter at lille skatt ble født, at "det var kanskje ikke så rart at du fikk litt problemer nå, for den første fødselen din var jo så smertefri" :eek:
Jeg hadde rier annet hvert minutt i 22 timer. Nei, det er ikke smertefritt.
Hun mente også at det var verst for henne da lille skatt lå på nyfødtintensiven, for jeg fikk jo være der mens hun måtte gå hjemme og vente på beskjeder. Jadda.
Jeg hadde også en morsom opplevelse da jeg tok med meg Snorkfrøken på jobben da hun var 2 mnd. Hun sto litt unna med fanklubben da en litt lite oppmerksom kollega så meg og smilte litt fraværende:
Å, hei! Ja, er du lei nå?
Eh ... lei? :confused:
Eh ... :litt famlende, flakkende blikk mot magen min som var halvveis skjult bak et bord: ja? Skal den ikke ... komme snart?
NN, jeg har født for 2 mnd. siden. :spruter ut i latter:
Han ble veldig, veldig flau, og det fortjente han. :fnis: Jeg minner ham på det hver gang jeg er innom.
Jeg er usikker på om jeg er mest fornærmet over at han ikke hadde oppdaget at jeg hadde vært borte i 3 mnd eller hvor tynn jeg hadde blitt. :snurt:
Fikk flere kommentarer om at folk håpet vi fikk jente da vi skulle ha tredjemann, men den teiteste kommentaren fikk vi etter at han var født; at det var så innmari synd på oss fordi det ble gutt igjen, tenk tre gutter og ingen jente...:mad: Det var en butikkdame som sa dette.
Ble såret den gang (sikkert fordi jeg nettopp hadde født og var ganske ustabil).
Akkurat som naboen min det, når jeg nettopp hadde fått andremann.
Var ute og trillet - stolt nybakt mamma. Så ville hun se på babyen, og da kom den sjarmerende kommentaren: "Åh - enda en gutt....tydelig skuffet Jaja, dere får prøve én gang til."
Hva ER dette med at fok synes det er så dumt med gutter? Jeg ville IKKE blitt lei meg over gutter. Hva skulle man bli lei seg for? At man får barn som ikke går i kjole?
Jeg husker faktisk da jeg var gravid og skulle føde ett prematurt barn som ikke var friskt. Jeg visste det var en gutt, og ennå presterte jordmor å si "vi får håpe det blir ei jente". Jeg husker hvor lei meg jeg ble, helt til jeg skjønte at hun håpet det fordi jenter er sterkere og har bedre odds. Men det var likevel trist. For det jeg hørte var at gutten min hadde større sjanse til å dø, enn om han hadde vært jente. :trist: avsporing
Eg trur faktisk det er det med pyntinga som plagar mange ja. :nemlig:
Eg har ikkje tal på kor mange gongar eg har hørt at eg må satse på å få jenta neste gong, slik at eg kan kjøpe rosa kle. :dåne:
Rosa klær er jo selvsagt det aller aller viktigste. :herregud:
Svigermor var utrolig skuffet over at jeg ikke pyntet ungen mer. Når jeg tross alt hadde fått en jente. Selv hadde hun to gutter og syntes det var litt synd.
Måten å unngå sårende kommentarer når man er gravid, er å bli senil samtidig. Jeg var på Rema da jeg var langt på veg med Lillebror. Damen i kassa sa:"Åh, sånn gikk jeg i fjor høst!" og så lengselsfullt på magen min.
Jeg skjønte ingenting, og lurte på om jeg hadde glemt å lukke glidelåsen min eller noe. Tittet ned, og fikk øye på magen, og først da forstod jeg at det var den hun snakket om. Jeg kan vel ikke gå rundt og huske på at jeg er gravid, selv om jeg er 30 uker på veg. :flau:
Jeg er kjempeglad for gutt, selv om jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet ønsket meg jente da jeg fant ut at jeg var gravid.
Tror det er mye sånn at når mammaer er ute med guttene sine kommenteres det at de ikke er jenter. Mens når fedrene er ute og går, da går kommentarene ofte på at det er så stas med gutter. Sånn er det i hvert fall her i gården. Har også et inntrykk av at det virker omvendt også; når far er ute og triller med jentebaby går kommentarene veldig mye i at det er vel slitsomt med all den rosa tyllen og at de burde grue seg til vesla blir tenåring, hun er ikke like søt lenger da.
Og jeg kan jo skjønne det. Det er ikke noe stas å trille rundt med et kjønn som ikke matcher. :rolleyes:
Nei vet du, akkurat DET har jeg også lurt veldig mye på! For jeg har hørt veldig mange som sier at når de har gutten, så får de høre "dere ønsker dere vel jenta nå?", men når man har en jente, så er det veldig få som lurer på om man ønsker seg en gutt neste gang. Jeg forstår det overhode ikke. Jeg har en av hver, og synes det er kjekt, men hadde jeg hatt to av samme sort så hadde jeg kun fått nr tre om jeg ønsket meg et barn til, ikke motivert ut fra håpet om at det skulle bli det motsatte av det jeg hadde fra før.
Vi hadde jo også anledning til å ytre ønske om kjønn (det kan man jo ikke gjøre når man lager dem selv), men gjorde det ikke. Årsaken til det var at vi ønsket oss barn, ikke en gutt eller jente. Dessuten synes jeg det ville være veldig dumt at det i papirene til vårt neste barn ville stå at vi ønsket oss feks en gutt. Hva da om det ble en jente? Skulle hun da, i tillegg til alle andre ting hun kanskje ville lure på, gå rundt og lure på om vi var skuffet fordi hun hadde feil kjønn? Men nå snakker jeg meg bort fra det jeg kommenterte...
Forøvrig har vi noen venner som har tre gutter og en jente. De har fremdeles to barn som elsker å gå i kjole :knegg:.
Hehe, her var det omvendt. "Ja, det blir vel gutten nå?" og "Vi får håpe det blir en gutt denne gang, da. Sånn for mannen din sin skyld. :nemlig: ". Jubelen sto høyt da vi stolte kunne fortelle at jo, det var en liten gutt i magen min. Og da var der MANGE som hadde formeninger om at "ja, da er dere jo ferdige med barn da!". :snill: (Jo, vi er det. Men ikke fordi vi ikke kunne tenkt oss tre barn, men pga at min kropp ikke takler svangerskap særlig bra. )
Det er godt å høre at det er flere som klarer det. Jeg har flere ganger blitt både provosert og paranoid de siste ukene. Hvorfor ser folk sånn på meg? Hvorfor smiler de rart? Åh. Jeg er visst "litt" gravid ja...
Jeg kom på noe svigermor sa i sommer, da jeg var 20 uker og noe, og hadde gått opp to kilo (nå skal det legges til at jeg er liten og spinkel). Det var kun lillesøster i magen og magen som veide de to kiloene, og dama presterte å slå meg på rumpen og si at "Ja, nå har du begynt å få litt ekstra på rumpen!"
Eh, jeg tro'kke det du. :hehehe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.