Vi har masse arvetøy og det fungerer veldig bra. På yttertøyet er jeg kvalitetsbevist, da jeg ikke vil bekymre meg for om barna er våte/kalde etc.
Jeg er glad i nøstebarn ulla, og andre typer ubehandlet ull. Men jeg handler lite, og de gangene det skjer blir det klær med god kvalitet.
Jeg kan dels styre meg for retro-klærne, men noen ganger ser jeg noe fint der også. Kan jeg få tak i noe brukt, så er jeg godt fornøyd med det.
Nja - Jeg vil ha kvalitet på sko og yttertøy - Der kjøper jeg noen gjerne "merkeklær" - På hverdagsklær er jeg sær, men ikke merkefreak. Så lenge klærne er enkle, myke og fargeglade og uten ole brumm, mikke mus, spiderman etc, så er jeg fornøyd.
Synes ikke kamomønster er fint på småbarn, uansett om det er rosa eller grønt. Men det er min mening, andre må gjerne bruke det. Vi har alle forskjellig smak og meninger, og det må vi få lov til å ha. Det viktigste er at vi ikke preker til barna om forskjellige merker, pris osv. De får tidsnok merke motepresset.
Retro-klærne er jo såå kule, Lindex har et fantastisk utvalg i retro-klær til babyer nå. Jeg kunne gått berserk hadde jeg bare hatt penger til det. :hyper:
Jer er litt merkefreak. Liker spesielt merker som Katvig, IdaT, Mee Too, Ej Sikke lej osv. Synes det er ok å kjøpe plagg som koster litt mer nå som han bruker en størrelse lengre enn et par uker. :rolleyes: Men jeg kjøper og klær på H&M, Lindex, Kappahl, Sparkjøp osv. Ullklærne på Sparkjøp er ganske greie synes jeg.
Jeg ser ikke på merket men på pris og kvalitet. Jeg har prøvd å kjøpe utedresser av så kalt god kvalitet som Troll. Jeg var meget skuffet. Det er lengre holdbarhet på dressene fra Boogerud. Billigdressene har holdt både 1,2,3 og 4 sesonger og har blitt brukt av 3 barn før de har vært utslitt og hullete. Trolldressene tålte ikke mer enn 3 uker! Helly Hansen som ligger i mellomsjiktet er ligger midt på treet. Når det gjelder sko velger jeg det virker best uavhengig av pris.
Inneklær satser jeg på å kjøpe så billig som mulig. Likevel så arver minstemor mesteparten av klærne til storesøster. Kun noen få ting som har mistet fasongen eller blitt utvasket. Her går veldig mye i tørketrommelen. Jeg er nøye på at klærne skal se pene ut og passe sammen. Jeg kjøper klær der jeg finner det billigst. H&M, Exit, Lindex COOP OBS, osv.
Nja, vil vel ikke kalle meg en merkefreak, men en kvalitetsfreak. Alt av yttertøy er stort sett av kjente merker som Reima, Troll, Reflex osv. Følger gjerne med på tester i blad, tv o.l, og heller ofte mot det som kommer best ut test. Mange av mine venninner er ped.ledere i barnehager, og der kommer det ofte masse tips.
Innertøy er jeg ikke merkebevisst på i det hele tatt. Ungene går med ull innerst i vinterhalvåret, og kjøper like gjerne fra Sparkjøp som fra Troll, Devold o.l. Ellers blir klær kjøpt der jeg finner fine klær. Dødningehoder, Spiderman, Barbie, Hello Kitty osv blir ikke kjøpt.
Njaei, vil vel ikke si det, men noe foretrekker jeg i kjente merker. Slik som utetøy, sko også suplerer jeg med litt ekstra innimellom. Skulle jeg kun kjøpt merkeklær til tre barn, ja da hadde jeg hatt et alvorlig økonomisk problem. :nemlig:
Denne må jeg signere:nemlig: Må si det overrasker meg at voksne mennesker i det hele tatt tenker i de baner at det å ha klær fra Sparkjøp er så forferdelig.
Jeg er kvalitetsbevisst når det gjelder yttertøy og sko, ellers handler jeg overalt, Lindex, Cubus, HM, ja, til og med Spar Kjøp :p
Jeg har over hodet aldri vært opptatt av merker når det gjelder meg selv - alt for lite, i følge min søster som dro meg med på Noa Noa for å kle meg opp. Har siden fått en liten dille på nettopp de klærne, men det er fordi de passer til kroppen min - noe H&M ikke gjør for tiden.
For ungene har jeg ikke vært opptatt av merker bortsett fra en periode i fjor da jeg hadde hengt for mye på foreldreforum på nett og kjøpte litt vel mye merkeklær til minstemann (Katvig, Holly, Molo o.l.). Nå har jeg imidlertid sluttet med det, bortsett fra når det gjelder parkdresser. Der holder jeg en knapp på Reima og Troll, men kan godt kjøpe (og har kjøpt) brukt. Lindex er forøvrig en favorittbutikk både når det gjelder meg selv og ungene.
Jeg leste ikke hele tråden før jeg svarte på den. Jeg reager ikke lengre i det hele tatt på at andre syns det er forferdelig med sparkjøpklær o.l. Har familiemedlem som ikke kunne finne på å gå på H&M, men jeg hever ikke et øyenbryn lengre. De får være så kapitalistiske som de bare vil. Jeg gidde ikke tilstrebe den levestilen for jeg har det bra som jeg har det.
Det jeg derimot reagerer på, er at de lærer sine barn dety her. Barn mobber ikke pga. klær fordi de vet hva som er merke eller ikke. Det er det foreldre som opplærer dem til. Kom ikke å fortell meg noe annet.
jeg syns det er skikkelig overkill med sånn prangende merker overalt.
type jean paul, gucci, ysl osv.
Eller smykker med tydelige friis logoer nedover osv.
Ellers er jeg glad i kvalitet. Kan godt kjøpe "merker", men ikke fordi d står jean paul over brystet elr lingende.
jeg kan kjøpe nostebarn, fordi d er dritbra! Eller molo fordi de er deilige. Men hadde de laget en blå trøye d sto MOLO over brystet på, så hadde jeg blitt mer sånn :rolleyes:
Tja, jeg er vel kansje litt opptatt av merker, men da kun av retro-merker. Jeg vil ikke kle guttungen som et lite sort spiderman-monster, men heller som et fargerikt barn. Jeg handler mest på Lindex, men han har også noe fra Småfolk, Katvig, idaT ol.
Jeg er veldig langt fra å være merkefreak. Jeg kjøper det jeg synes er fint, og det som virker bra til sitt formål, så lenge prisen er ok. Jeg kan til og med finne på å kjøpe en dress på Spar Kjøp, hvis jeg synes den virker fin :vill og gal:
Nei, jeg er ikke opptatt av merker, men av kvalitet. Derfor kjøper jeg ytterklær og sko som jeg vet er bra. Har jo litt erfaring med det nå, etter 9 år som mamma (tror jeg iallefall ;) )
Ellers har vi klær fra alle billigkjedene og en del dyrerer klær. En i familien driver en barnebutikk med mye fint, og når man får 70 % der, er det vanskelig å la være.
Men jeg skyr logoer som pesten. Klærene kan være så fine de bare vil, men om det syns hva det er, dropper jeg det. Vi bor jo på ett sted hvor det er stor fokus på merkeklær og jeg håper at så inderlig at vi kan snu den trenden. Det er lov å være opptimist, sant?
Samme her.
Arver dessuten det meste til minstemor og mellomste arver etter storebror og fetter. Kun eldstemann som vi kjøper klær til og da stort sett på HM eller på nett. Merkeklær har vi kun få plagg av, de er arvet eller kjøpt brukt.
Er ingen merkefreak men kjøper utedresser i Reima og Troll. Er glad i Benetton klærne for gutteklærne der er fargerike og passer på å kjøpe når det er salg der.
Men kjøper nok aller mest på H&M og noe på Lindex.
Det er enda godt at det er bevist at merkeklær nødvendigvis ikke danker ut billigklær når det gjelder kvalitet. Så det er opplagt at for noen så er det merket i seg selv som teller.
Nei, jeg er ikke merkefreak i den forstand at jeg må ha eller kjøper kun enkelte merker. på utetøy er jeg imidlertid veldig kresen, jeg vil ha vindtett, vanntett og pustende, jeg hater tykke, klumpete, klamme klær. Så her har vi endel Bergans, reimatec, norønna etc. Samme med skotøy som skal brukes mye, Goretex og demping er godt, Viking og Asics er favoritter.
Når det gjelder inneklær kjøper jeg det jeg synes er pent og komfortabelt, jentene er faktisk veldig opptatt av av klær skal være behagelige. Eldste handler endel på Wow/Bik Bok, ellers blir det de store kjedebutikkene.
Noen ganger er jeg nesten litt oppgitt over meg selv - tenk så stort utvalg av klær å velge i hvis jeg ikke vært fanatisk akrylhater. :nemlig: Når jeg tror jeg har funnet en ullgenser/jakke i en kjedebutikk er det alltid i akrylblanding, og dermed er det totalt uaktuelt å kjøpe plagget. :himle:
Når det gjelder barneklær kjøpes det her i huset mest på H&M, Lindex og tilsvarende, utenom ullklær (Janus/Devold/Nøstebarn) og yttertøy. Enkelte ganger finner jeg noen "merkeklær" på salg, og har også kjøpt brukt. Ofte synes jeg kvaliteten er bedre, f.eks. er IdaT utrolig myke og deilige i stoffet, selv etter vask - mens H&M blir stivere. Det er morsomt å ha noen plagg som er litt finere, og som ikke sendes med i barnehagen med risiko for malingsflekker... :sparke:
Jeg bryr meg ikke om merker og flere av merkene som er nevnt her har jeg ikke hørt om engang. Mye av tøyet blir kjøpt på H&M. Jeg kjøper det ungene liker og derfor har lillemann både spiderman og svampebob på klærne sine.
Jeg kjøper ikke mye "HM klær" til ungene. Men det kommer av at vi bruker mye ull og ellers ønsker vi oss mye klær til bursdager o.l så det er lite klær vi kjøper i grunn.
Forresten : pyamaser , strømpiser o.l kjøpes på Cubus og Lindex osv.
Jeg bryr meg egentlig ikke om merker, men liker at det er litt kvalitet på det.
Absolutt ikke merkefreak. Jeg har vel knapt nok kjøpt et eneste plagg til noen av våre tre barn (korreksjon: jeg kjøpte to bodyer og to bukser i str 56 til veslejenta for et par uker siden fordi jeg trodde jeg hadde mer klær i den minste str enn jeg hadde). Vi har vært så heldige og arvet/lånt klær fra gode venner og de får arve/låne tilbake. Dessuten har vi stor familie så det blir endel klær til bursdager og jul også, så de får jo noe nytt også da. Samme med utetøy også, her har vi kjøpt endel brukt i tillegg, like fint!
I og med at vi arver så mye så styrer vi ikke i samme grad hva slags merke det er. Vi har utrolig mye klær fra H&M, Lindex (FIX), noe fra Cubus, noe fra SparKjøp og noe fra KappAhl (Kaxs). Jeg har best erfaring med H&M når det gjelder hvordan klærne holder seg. Vi vasker alt som er mulig å vaske på 60 grader og kjører det i trommelen og H&M holder i årevis. Vi har også fått/arvet noe Exit bl.a. og det er uten unntak 30 el 40 graders vask, ikke trommel og jeg synes de holder seg mye dårligere.
Når barna er så heldige at de får/arver noe med favorittfigurene på så står jubelen i taket, så CARS og prinsesse-klær lå det mye av under juletreet og barna var i fistel over alle de fine myke pakkene!
Jeg kjøper hovedsaklig P.O.P, Benetton, Molo, Katvig, Miniature etc., og sønnen sørger selv for at vi til enhver tid har en oppdatert superheltkolleksjon fra H&M (han elsker H&M, må innom der støtt og stadig ;) )
:hmm: jeg har ennå ikke kastet et plagg fra HM. Har ennå til gode å få hull eller misfarging på/av klærne! Men med klær fra Benetton og Mexx f.eks som ligger ganske så mye høyere i pris har jeg faktisk opplevd dette.
Av og til har jeg en følelse av at man betaler mer for navnet enn for kvaliteten på klærne... Men av ytterklær og sko er vi opptatt av kvalitet- dermed blir det endel merker. Men har vært heldig til nå å fått det meste til superpriser!:D
Så nei jeg er ingen merkefreak, men synes det kan være moro om man gjør et scoop på salg. Jeg kjøper det jeg føler for og som jeg liker. Og selvfølgelig som jeg ser Lillemann er komfortabel med.
Men jeg er helt enig i at det blir litt kjedelig når alle barn springer rundt i de samme klærne:nemlig:
Idag kjørte jeg forresten forbi Olden og stoppet på Skogstads lagerutsalg der jeg fikk kjøpt ny vårjakke, 2 hjelmluer, et ullfleecesett til 410,- på salg! Bare jakken har en opprinnelig pris på 599,- så da er det gøy å shoppe;) Anbefales!
Hvilket merke klærne har er helt uinteressant, men jeg nekter å kjøpe f.eks Timberlandbukse til 700,-. Og guttungen får heller ikke klær fyllt med dødningehoder.
Kjøper stortsett barneklær på Lindex.
Og har kjøpt endel Mexx klær, men det er fordi vi har en Mexx-outlet i nærmiljøet.
Jeg er ikke så veldig bevisst, men synes det er moro at Komma har litt klær som ikke alle har. Snuppa har en del merketøy nå, men enda mer da hun var mindre tror jeg. Men det er lite som er kjøpt på fullpris i dyrere barneklærbutikker. Jeg har rygget baklengs ut av Zimba 3 ganger siden nyttår:o. Selv på 50-70 % salg, er prisene vanvittige. Men jeg kjøper gjerne brukt.
Til meg selv var jeg veldig merkebevisst tidligere, men det sluttet jeg med for en del år siden når jeg gikk opp i vekt.
Selv foretrekker jeg klær i naturlige stoffer, uten så mye mønster og gjerne i lyse-/mørkeblått og beige. Og til pent er det gjerne noe slikt som kles på.
Samtidig er det en ganske fjern tanke å nekte 5-åringen genser med Spiderman-motiv eller toåringen genser med sjørøvemotiv (og da gjerne inkludert et dødningehode eller to ; )
De små skal vel også få glede seg over klær? De blir ufattelig glade over å få lov å ha på klær med favorittheltene sine, og jeg kan ikke fatte på hvilket grunnlag jeg skulle sette foten ned for det...
Jeg har spurt nullåringen flere ganger, men hun nekter å svare.
Du styrer jo i stor grad merket på klærne ved å kjøpe det ungene liker. Handler man nett, viser man bilder av klær fra forskjellig utvalgte nettbutikker. Handler man i butikker, spiller det en rolle hvilken butikk du velger å gå inn i, og hvilke klær du viser ungen.
Nja, de fleste unger er jo i barnehage og ser hva de andre har på seg da. Det hjelper ikke om jeg styrer dem klar av klær jeg ikke liker hvis bestekompisen i barnehagen elsker de samme plaggene.
Ja, klart man styrer!
Jeg lar ikke guttene gå med hva som helst av stygge superheltklær, må vite.
De får av og til velge blandt alternativer laget av bomullsstoff, med mønsteret enten trykket på eller applikert. :nikker:
Det kalles kompromiss!
....også er det val bare å innse at styringen blir det mindre og mindre av etterhvert som de blir eldre.
Så lenge større barn holder seg innenfor det budsjettet som passer for familien, synes jeg det er veldig viktig at de - som oss - får velge seg klær de trives i.
Nei, jeg er ikke en merkefreak. Jeg handler stort sett klær til jentene fra Usa, fra butikker som Children`s Place, Target, Old Navy, JC Penney osv., de store kjedene der borte. Det fordi det er billig og da får jeg klær som ikke alle andre har. Jeg handler også fra HM, Cubus, Exit, hvis jeg synes tøyet er fint. Synes det er unødvendig å handle dyre merkeklær, bare pga. navnet.
Vinterdressen til yngstemann er fra Smart Club, den er billig og bra. Hun har aldri blitt våt eller kald med den. De beste 400 kronene jeg har brukt!
Hvilke barn er det du har som ikke svarer på direkte spørsmål?! :skuffet:
Neida, jeg opplever enda at jeg kan styre ungenes klær hvis jeg handler på nett, eller fra katalog. Men hvis jeg har de med meg og går fysisk i butikken vil de veldig gjerne ha noe å si. Og da har jeg kjøpt tigerpysjamas, rosa ballerinasko, "Hello Kitty" badedrakt etc Vesla mi ble forresten kjempeglad da hun oppdaget en storunge med FIX merke på klærne - "Akkurat som meg, mamma!" (Hun ble litt overrasket også fordi hun tror det står Fire år. :fnise: )
Jeg er ikke merkeslave, og finnes ikke snobbete på området. Men jeg har merkeklær til ungene, mest arvet og noe kjøpt. F.eks en arvet Dior-sparkebukse som var utrolig ubehagelig med krage og veldig trang i halsen. Jeg finner det ganske fantastisk at man ikke finner noe man liker på H&M etc som tross alt er så oppdatert på trender og har veldig mye å velge mellom. Når det gjelder kvalitet mener jeg man ikke er garantert noe uansett pris, og jeg har hauger av klær fra billigkjeder som holder seg kjempegodt. Og motsatt. Men det er klart at noen dyre merker har vektlagt bedre søm og kvalitet enn billigere klær som er masseproduserte. I en viss alder rekker de uansett ikke å slite ut klær, og de vokser så fort ut av klærne i en del år, har jeg ser ikke helt sliteproblemet. Men nå regner jeg ikke med å skulle spare på alt barnehagetøy som slites daglig og som vaskes svært ofte.
Jeg må ærlig innrømme at jeg fniser litt av de som er fryktelig opptatt av merker og som må "flashe" det i mange sammenhenger. Noe av de søteste og fineste kjolene til minstemor har jeg fra H&M.
Jeg har aldri ungene med meg ut på klesshopping, og jeg spør i alle fall ikke om de vil ha genser med Spiderman på. :hehehe:
De er alltid overlykkelige over det de får, uansett.
Jo klart jeg styrer det, men jeg hadde ikke kjøpt en genser med spidermantrykk om den kostet 400 kr. Jeg kjøper ikke bare slike klær heller, men han har noen få plagg med trykk han liker. De er kjøpt uten at han har vært med, men jeg vet jo hva han liker. Jeg vil ikke akkurat kalle det merkebevisst siden jeg ikke har peiling på hva merkene heter.
:nikker: Jeg prøvde å styre unna spiderman så lenge jeg kunne, men den gleden ungen viste den dagen han fikk sitt første spiderman antrekk av farmor var helt utrolig. Hvorfor skal ikke han få lov til å glede seg over klærne han også? (han blir glad uansett hva han får, men det er ekstra stas med tøffe trykk)
Helt enig. Jeg kan fortsatt kjøpe klær til snart 13 åringen min, men jeg må styre unna mye som jeg syns er fint for jeg vet at hun ikke liker det samme som meg. Det eneste som er helt trygt å handle uten henne er jeans og undertøy, ellers må hun få være med selv.
Jeg bryr meg overhodet ikke om merker og synes at det er mer enn god nok kvalitet på klærne fra de store kjedene. Vi har stort sett bare hatt klær fra HM, Lindex, KappAhl og Cubus, og 95% av dette har vært mer eller mindre som nytt når det var utvokst ifølge tilbakemeldingene jeg har fått fra de jeg har solgt det videre til. Den eneste kjeden som jeg synes har dårlig kvalitet på klærne er Exit; jeg har ikke kunnet selge videre et eneste plagg derfra fordi de har blitt så stygge og fordi sømmene har gått opp.
Dette har jeg aldri opplevd med H&M-klær (som vi har hatt mange av), men det skjedde med den ene Mexx-genseren vi har hatt i hus (kjøpt på salg) og med alle de 6-10 Exit-genserne jeg kjøpte før jeg skjønte tegninga.
Jeg er ikke spesielt opptatt av merker og klærne til Junior er en salig blanding av HM, Lindex, Katvig, IdaT og andre retro merker. Han har også en del klær med Spiderman, Lynet og Sportacus, siden dette er noe han liker veldig godt.
Ytterklærne er jeg mer merkefiksert på, og han har stort sett bare Troll og Reima dresser, Refleks regndresser og vintersko i kjente merker.
Det meste av klær er såpass pent brukt at det kan spares til nestemann, foruten om ullundertøyet, det er utbrukt etter en sesong (Janus og Sparkjøp sitt).
Jeg er ikke noen merkefreak. Merket i seg selv er aldri noe poeng for meg. Jeg ser mye mer på hvordan klærne ser og kjennes ut, enn hva slags merke det er. Unntaket er noen merker som jeg holder meg til fordi jeg har prøvd dem og vet at de er gode, særlig når det gjelder ullklær og yttertøy. Har jo også noen favoritter når det gjelder klær til meg selv, merker som ofte har klær jeg liker.
Angående H&M så syns jeg de har ekstremt varaibel kvalitet. Jeg har opplevd klær som har blitt brukt i årevis til 3-4 barn uten å bli utslitt eller miste fasongen, og jeg har opplevd andre ting som knapt har kommet gjennom første vask før det så fasongløst og slaskete ut. Husker storebrødrene hadde noen ribbestrikkete melerte bomullsgensere i den første kategorien - jeg hadde kjøpt i flere størrelser, og de arvet av hverandre, så det så vel ut som de hadde gått i samme genser i årevis.
Jeg er ikke direkte en merkefrik, men jeg er opptatt av at klærne skal være av god kvalitet, fint design og være behagelige å ha på. Ytterklær/dresser skal være vind/vanntette og puste, da blir det gjerne Reima, Troll, Bergans o.l.. Sko skal være gode å ha på og da ender jeg ofte opp med Geox eller Ecco.
Ellers kjøper jeg klær litt rundt forbi. Har god erfaring med Fix klærne fra Lindex f.eks. De holder seg veldig godt i vask og er gode og myke. H&M synes jeg har dårlig kvalitet og passform på klærne, buksene er altfor vide til min smale jente. Hun liker godt Hello Kitty klærne derfra, så hun har noen av de, men trykkene blir fort stygge og de blir slaskete og utvaskede. Dessuten lsynes jeg det er litt kjipt når andre unger har akkurat de samme klærne...Cubus og Kappahl liker jeg ikke designet hos, så der handler jeg aldri.
Liker å handle når jeg er ute og reiser og kjøper gjerne klær fra GAP, ZARA, Pumpkin Patch osv. Liker også godt klær fra Benetton, Mexx, Esprit, Katvig og Me Too.
Hva andre kler på ungene sine bryr meg fint lite, men jeg reagerer om klærne virker upraktisk og lite funksjonelle til det bruket de er beregnet til.
Her har vi litt hummer og kanari,både kjedemerker og designermerker.
Jeg ser mer på bruksområde og kvalitet,og om jeg liker klærne (lite fan av dødningehoder på klær til småbarn)
Hva andre kler barna sine opp i er meg rivende likgyldig så lenge barna har det bra.
Jeg er nok ingen merkefreak nei. Kjøper det jeg liker til guttene, merkeklær stort sett på salg. Det eneste området jeg er merkebevisst er som så mange andre på ytterklær.
Mine barn fra 20-åringen til 4-åringen har klær fra Cubus,H&M,Buberry ,Gant om hverandre.
Vi kjøper det vi liker, om det er på HM eller andre steder.
Det samme gjelder meg.
Jeg liker merkeklær og har en del IdaT, Imps & elfs, Nøstebarn og andre merker. Liker utsende, at de er praktisk og kvaliteten.
Jeg takler heller ikke mye av det klassiske sparkjøp/europris klærene. Jeg liker ikke kvaliteten, fargene, fasongen. Bruker masse ull og undertøy osv fra sparkjøp.
Det med nerder og billig klær er vel det at nerder bryr seg ofte ikke om hvordan de ser ut. Derfor bruker de billige klær. Det er jo praktisk. Derfor kan man sikkert lett assosiere billige klær med nerder og derfor ikke ville gå med de selv.
Men det er klærne jeg ikke liker ikke hvor de er kjøpt. Dårlig kvalitet = bruk og kast, noe jeg ikke liker.
Gratulerer, du vant akkurat prisen for det mest idiotiske inlegget jeg har lest på FP. Det er godt gjort og vise så mye uvitenhet og forutintatthet på 2 linjer. Prisen kommer i posten. Det blir en garantert organisk og unik Meitai og noen egenstrikkede nøstebarn-sokker i batikkmønster.
Nei, jeg er absolutt ingen merkefreak, men jeg er opptatt av hvordan klærne til barna ser ut. Cubus finner jeg feks aldri noe, KappAhl og Lindex har noe fint, men PO.P og HM er de stedene vi har aller mest inneklær fra. Når det gjelder ytterklær har vi mye fra en relativt stor aktør på markedet. Sko liker vi også å gå etter kvalitet.
Men altså; det er ikke så nøye hvor klærne er fra, bare vi synes de er fine og at de er barnevennlige.
Nix. Overhode ikke merkefreak når det gjelder barna. Dvs, jeg kjøper kvalitet når det gjelder sko og uteklær, men når det gjelder bukser og gensere og andre ting som de vokser ut av eller ødelegger lenge før de sliter dem ut, så gir jeg bæng.
Besteforeldre må gjerne handle merkeklær, jeg synes H&M og tilsvarende er helt ok.
Og Hello Kitty elsker eldstemann, synes katten er søt, jeg :)
Eldstemann har forresten begynt å bli litt merkeorientert, og ønsker seg wow-klær. Har kjøpt litt på salget til henne, men er ikke akkurat imponert :rolleyes:. Buksa jeg kjøpte røk i sømmen etter en ukes bruk. Hadde tilsvarende oppelvelse med en merkebukse jeg kjøpte i Italia. Så mye for kvalitet... Ok, så var det salg, men det var ikke andresortering jeg kjøpte :snill:.
Svaret må være at jeg kjøper kvalitet mht klær som skal holde dem varme og tørre, men ikke mht bruksklær. Eller selskapsklær for den saks skyld.
Skulle til å si at jeg er ingen merkefreak, men.... Kvalitetsfreak, som noen sier, høres mye penere ut. Pip har bare "inner"-klær fra H&M, Lindex og KappAhl. Men aller ytterst er hun nok litt dyrere, Reima og Sorel, f.eks. Og aller, aller innerst, der går det i ull fra Janus og Devold.
Jeg selv har mest klær fra KappAhl og H&M, men når det kommer til briller og sko går det i dyrere saker....
Har dere forresten lagt merke til at stylister har begynt å bruke Katvig-klær "tilfeldig hengende" på barnerom? Har sett det på en boligannonse eller to.
Jeg er vel ingen merkefreak. Men alle her i huset har en salig blanding av merketøy og kjedetøy.
Merkeklærne blir stort sett handlet på salg. Og jeg sender de på skolen og i bhg med hva det måtte være. Har jo kjøpt klærne for at de skal brukes, ikke henge til pynt.
Og de går pent kledd! Ikke slitne joggedresser. Det er det værste jeg ser. Ville ikke falt meg inn å gå sånn ute blandt folk, og da skal ikke ungene det heller.
Men vi har joggingser. Vi kaller det kosebukse og de brukes hjemme.
Når det gjelder yttertøy og sko: Ja, litt. Hittil har vi sverget til Troll når vi har kjøpt dresser. Dette fordi jeg innbiller meg at de er best mtp. å holde barna tørre og varme, samt at de har god bevegelighet. Også ved kjøp av vinterluer og -votter har vi kjøpt forholdsvis dyre merker (Troll eller Reima). Jeg anser gode sko som viktig, så det har vi også gått etter anerkjente merker. For så vidt ikke for merket i seg sjøl, men vi har opplevd at de skoene har virket best.
Når det gjelder vanlig innetøy: Nei. Barna vokser ut av klærne så raskt at de uansett ikke sliter klærne sine. Det aller meste av barnas klær kommer fra HM eller Lindex.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ser mye lekkert barnetøy fra litt dyrere merker, men mannens iherdige forsøk på å banke inn i skallen min at jeg må unngå å formidle til barna at klær og utseende er viktig, begynner omsider å nå inn. Sakte, men dog ... :fnis:
Nei det tror jeg ikke. Jeg kjøper ting av kvalitet når det har noe å si for sønnen min, jeg er nøye med å kjøpe gode og varme ytterklær fordi jeg håper at han skal like å være ute og da er det viktig med gode klær.
Bomullsbodyer og slikt synes jeg er meningsløst å bruke mye penger på, og bukser til 1000 kroner til en ettåring kjøper jeg ikke av prinsipp, det synes jeg er fullstendig bortkasting av penger.
Merker er en fin ting. Ellers hadde det vært utrolig vanskelig å orientere seg når man skulle hatt et nytt plagg eller nye sko. Da jeg skulle kjøpe vinterdress til gutten min i fjor, gikk jeg rett bort til Reimahyllen og valgte den modellen jeg likte fargekombinasjonen best på. Reima har godt rykte, oppnår alltid god omtale i produkttester, og jeg var fornøyd med Reimadressen han hadde året før. Da gidder ikke jeg å bruke timesvis på å tråle butikker for å vurdere alle andre alternativer til vinterdresser.
Jeg er merkefreak i den forstand at jeg kjøper vintertøy av kjente merker, fordi jeg vet at de som oftest holder det de lover. Barn som skal bli glade i å være ute må være skikkelig kledd.
Både sko og dresser kjøper jeg bevisst etter merke.
Liker godt dansk barnetøy, og vi hadde nok hatt bare det hadde det ikke vært for at det er litt dyrere enn tøy fra billigkjedene. Det har forresten en helt annen kvalitet også.
Stort sett så kjøper jeg ting jeg liker uavhengig av hvilket merke det er, men ofte liker jeg tøy fra kjente merker.
Jeg liker ikke egentlig ordet nerder. Jeg blir kaldt nerd fordi jeg driver med pcer.
Men de "nerdene" jeg mente som ikke bryr seg om hvordan klærene ser ut og derfor kjøper de billige er faktisk fakta. det VAR sånn når jeg gikk på ungdomskolen og videregående for bare noen få år siden. Kjøpte man billige klær ble man sett på som "nerd" og man kan ikke være med denne personen for da blir man ikke populær. Det skal jo ikke være sånn. Men det ER sånn mange oppfører seg. Da får man lett en innebygget redsel mot å kjøpe klær som ser billige ut fordi man vil jo ikke at folk skal unngå deg.
Jeg skal heller innrømme at jeg ikke var noe tøff verken på skolen eller nå til å stå i mot dette. Jeg vil ikke skille meg negativt ut. Kanskje 10 år med mobbing har gjort det?
Jeg er ikke så flink til å ordlegge meg derfor kommer ting ofte feil ut.
Poden har arva masse klær, og de brukes uavhengig av merke. Ellers kjøpte jeg mye på h&m da han var baby, og når han ble litt større har jeg kjøpt ganske mye IdaT.
Han har hatt Troll- og Reimadresser, men de har vi fått i gave og arvet, så jeg vet ikke om jeg ville kjøpt så dyrt yttertøy hvis jeg skulle betalt sjøl.
Jeg er ikke merkefreak. Har arvet veldig mye klær, så vi har mye rart i skuffene. Når jeg da velger å kjøpe noe er det som regel fra den nærmeste butikken vår som er Exit. Ellers blir det litt fra de store kjedene, da jeg sjelden er i nærheten av en merkebutikk og ikke er noen stor nettshopper...
Nå tror jeg mange ute i den virkelige verden vil si at kjedebutikkene er mer kjent enn de mer dyre merkene som du ramser opp her.
Jeg er nok ikke særlig opptatt av merker. Men når det kommer til barnas uteklær og sko er jeg villig til å betale det det koster å få skikkelig kvalitet. Er forøvrig godt fornøyd med midtskiktet: reflex både innen regntøy og vinter/vårdress. Til vanlige klær må storebror, og sannsynligvis også småtten, i stor grad nøye seg med arvetøy av ymse slag fra søskenbarna. Det er selvfølgelig helt og uten for mange flekker. Og da etter flere barns aktive bruk begynner jeg å se forskjell på de billige og de litt dyrere klærne. Men når det kommer til oss er det som oftest litt ute av dato.
Når jeg først skal kjøpe en genser eller bukse til barna mine kjøper jeg gjerne det jeg synes er penest. Og jeg finner etterhvert mye fint på de nevnte kjedebutikkene.
Nei, barna mine har omtrent ingen merkeklær. Ikke noe katvik og IdaT etc. Vi har litt Nøstebarnull og guttene har utedresser fra Reima og T2H, thats it. Jo, eldste har en Mexx genser.
Regnes name It som merkeklær? Da har de ett sett hver der fra.
Jeg er særdeles lite opptatt av merker på barneklær. Unntaket er ytterdresser, der vi har kjøpt Reimatec - én ny (som mannen kjøpte) og én brukt. For meg er det totalt uaktuelt å bruke 200 kroner eller mer på en body, det har blitt et prinsipp. Jeg finner mye fint i kjedebutikkene. Det er mye stygt også, selvsagt, men jeg plukker litt her og der og synes Liv har masse fine klær. Forleden kjøpte jeg f.eks. mange deilige plagg i kjempefine farger og mønstre på Obs. :D
Signerer denne - jeg synes det er litt snålt at det er noen som helst glede i at ungene skal gå i klær som "ingen andre har"?
Jeg handler mye - og mest - på HM. Og det har ikke skjedd så særlig mange ganger at de har gått i lik genser med andre. For - det er mange "billig-kjeder" å handle i, men arver og får litt fra andre steder. Dermed blir det aldri slikt at hele barnehagen går i det samme!
De få gangene det har skjedd synes jo ungene det er "råkult" - da er de jo litt ekstra venner den dagen de som har likt!
Helt klart er noen merkeklær av bedre kvalitet enn andre - vi har vært godt fornøyd med dresser fra Reima - men sannelig også med utstyr fra billigere kjeder. Dette gjelder kun uteklær synes jeg - har ikke funnet noen andre områder hvor kvaliteten på de kostbare merkeklærne er bedre enn på de billige "billigkjedemerkene".
Bryr meg fint lite om merkene. Handler mest fra HM, fordi jeg liker tøyet og prisene der.
Lillegutt er nå 6 år, og er med på å velge klærne sine selv.
Blir en del Batman og Spiderman, ja.
Huff, ja, jeg er nok litt merkefreak, men aller mest på ungenes vegne. Men jeg prøver å ta meg sammen, og jeg har sannelig klart det også - det har den økende miljøbevisstheten min sørget for.
Jeg er ikke spesielt glad i uniformering, og liker selv å bruke klær som ikke nødvendigvis jeg møter 14 damer i nedover gata. Jeg bryr meg lite om mote, men er desto mer opptatt av stil. Og så lenge jeg bestemmer hva Glitterbarnet går kledd i, så overfører jeg selvfølgelig det kjøpsmønsteret til hva jeg kjøper til ham.
Jeg liker å kle ungene mine i klær som ikke alle andre har. Det er kanskje snålt for noen, men sånn er det. Jeg synes det er gøy å handle klær, og elsker å finne litt mer unike klær enn "Hello Kitty" o.l. Det samme gjelder meg selv, jeg prøver ikke å kopiere stilen til alle på jobb. For å komme med et eksempel.
Jeg har faktisk nesten ikke sett andre i de samme klærne som ungene mine, utenom noe barnehagetøy, og det driter jeg i. Men annet er det sjeldent, det er tross alt ganske mye utvalg på de store kjedene. Jeg synes også det er gøy med klær som ikke alle andre har i bursdager eller ved finere anledninger, men det har ikke vært et problem hitill. Nå får vi en del sydd, arvet og noe merketøy fra fadder som driver dyr barnebutikk også, så det er en fin blanding. Jeg velger sjeldent sånt tøy med store merker på heller da, jeg liker ensfarget.
Men har du noen ganger opplevd å møte 14 damer med samme klær som deg? ;)
Erfaringen min er ihvertfall at det skal en god del til at de som har kjøpt samme plagg som en, faktisk har på seg det plagget på samme tid som meg.
Kjøpte forøvrig en ganske spesiell kåpe på salg hos Noa-noa for to år siden. Noa-noa er vel et merke vel? Jeg har ALDRI før opplevd å møte så mange med samme kåpe samtidig - det var tydelig at flere bekjente/naboer/kollegaer hadde kjøpt denne for å være litt annerledes - med det resultatet at det så rimelig dumt ut med like kåper...
Jeg kopierer ikke stilen til alle på jobb - eller andre forøvrig. Finner mine basisklær rundt omkring - og har ikke opplevd (unntatt i ett tilfelle) å treffe på andre damer i samme antrekk.
Nå dreide imidlertid dette seg om barn da - og det er jo stor forskjell på å kjøpe kostbare klesplagg til barn som vokser ut av de etter et år (eller knapt det) og et klesplagg til meg som skal vare i flere år.
Jeg synes det er snålt at man kjøper de dyre merkeklærne til ungene. Likevel - enhver får styre seg selv - men jeg blir bare ikke imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver...
Nei, men det er fordi jeg velger klær som de færreste har. ;)
Greit at det ikke er på samme tidspunkt, men jeg syns ikke noe om klær som jeg ser haugevis av hele tiden.
Alt som selges er jo merker, H&M er også et merke. Som jeg skrev tidligere i tråden, jeg er ikke opptatt av selve merket, jeg er opptatt av kvalitet, og at jeg syns det er fint. Jeg går fort lei av noe alle andre har, som du sier selv, det ser rimelig dumt ut når alle har like kåper. Derfor er jeg ikke spesielt glad i merker som kun skriker "JEG HAR PENGER!" heller.
Jeg har haugevis av basisklær fra kjedene, men jeg prøver å sprite det opp med plagg av ukjente designere, hjemmelaget eller relativt ukjente merker. Dette gjelder både meg selv, og Glitterbarnet. Jeg bruker heller ikke spesielt mye penger på klær, du kommer aldri i verden til å se utvalget til Fru Lyng på mitt barn, f. eks.
Jeg vil helst at ingen skal eie det jeg eier. Aller helst skulle det vært hjemmelagd eller funnet på loppemarked eller lagd av min egen hemmelige designer. Jeg synes det er morsomt å kle meg i noe ikke alle andre har. Ikke bare i noe ikke alle andre har på seg samtidig.
Jeg er ikke merkefreak i det hele tatt, men har litt av hvert i skapet fra forskjellige merker.
Mest Name it og exit, men mye cubus og H&M.
Minsten på 4 har H&M, Kapphal klær som han har etter 8 åringen. 7 åringen har også brukt dette og disse klærne er vasket ofte. Det minsten har vokst ifra det han har arvet fra brødrene har gått videre i arv i familien.
Så vil si at kvaliteten på disse er bra.
Fikk endel Mexx klær i barselgave til mellomste, men det holdt ikke lenge.
Holdt ikke formen og fargen. Men det er ikke dermed sagt at det gjelder alle klærne av Mexx heller. Har plagg derfra som er gode også.
Reima har jeg dårlig erfaring med,samt GoreTex mens flere billigdresser og sko har jeg god erfaring med.
Nå er det T2H jeg bruker til 2 av barna da de var på salg (en brukt) mens mellomste bruker en til 99 kroner som fungerer helt fint.
Jeg selv bruker billigkjedene og jeg har klær som er flere år gamle og er like fine.
Jeg bryr meg heller ikke om "alle" andre barn har det samme som mine barn, så lenge det er pent og noenlunde i " tiden" på motefronten for skolegutta.
Verken jeg eller gubben bryr oss om slikt, så lenge det ser pent ut, matcher og er rent og hullfritt.
Vi bruker svært lite penger på klær. Men alle er gode, varme og velstelt.
Enig! Men du verden så herlig det var å gå litt bananans i en sidegate i København i vinter! Var salg overalt og 70 % rabatt. Da handla jeg en del som i utgangspunktet var dyrt til meg selv. Og noe dansk design som barselgave (for øvrig til en person som er enda mindre merkeinteressert enn meg selv :humre: )
Har jeg forresten sendt den barselgaven enda...? :flau:
Jeg foretrekker visse typer klær fordi jeg har en oppfatning av at de er bra for barna mine. Dette gjelder feks ubehandlet ull, naturlige stoffer, utedresser av en viss kvalitet og form.
Utover det synes jeg det er morsomt med klær, og jeg syr litt selv også. Dyre klær kjøper jeg lite av men jeg gjør stadig små kupp i utlandet og på nett. Noe er brukt.
Litt opptatt av det, kanskje. Utetøy og sko kjøper jeg, som flere andre her, helst av dyrere merker som Troll og Ecco.
Bodyer og pysjamaser betaler jeg så lite som mulig for.
Ellers handler jeg ikke så veldig mye i kjedebutikkene. Det er litt fordi det er så uoversiktlig der, synes jeg, med en overvekt av klær jeg ikke liker. Men har jeg god tid, og kan lete litt, hender det ofte jeg finner noe fint der også.
Føler vel egentlig ikke at lillegutt har så særegne klær heller. Katvig og IdaT er jo nå nokså kjent og slett ikke så særegnet lenger. Han har også noen Gant og Levis gensere jeg er litt ambivalent til. Der står merket skrevet stort over brystet. Har ikke helt sansen for det, men syntes de var fine, samt at noe var til veldig redusert pris.
Jeg kjøper klær jeg liker, men ser ikke bort fra at han også kan få noen gensere med Lynet eller Elias på. Da hadde det vært julekvelden, men faren er da stor for at han da skal gå i de klærne hele tiden...;)
Tror da at man ønsker at barna skal se "pene" ut enten man handler på HM eller dyrere plasser. Man er vel ikke nødvendligvis mer moteløve om man betaler mer for klærne? Man kan da vitterlig stæsje barna med HM-klær også.
Klærne trenger ikke å være dyre for holde seg. Jeg har kjøpt mange klær på butikker som H&M, Lindex osv som har mye bedre kvalitet enn såkalte merkeklær.
Jeg er overhodet ikke merkefreak hverken til meg selv eller til min datter på snart 3, og jeg er ikke enig i at H&M er dårlig kvalitet. Jeg er storfornøyd med stort sett alt jeg kjøper der, det går an å vaske, sømmene holder seg rette og det er bra stoffer. Jeg kjøper innimellom dyre merker på salg, nå sist en genser fra Burberry. Den er ikke hverken bedre eller dårligere enn H&M i kvalitet.
Har også ikke-merke-parkdress og personalet i barnehagen skryter av hvor god dressen til barnet mitt er. Har også en merkes-parkdress (Mikkeline) men den er ikke bedre enn den billige ukjente varianten.
Det eneste jeg innrømmer at jeg kanskje er litt merkefreak på er
sko. Gjelder både barn og voksne. De kjøpes forholdsvis dyrt og kjent i utlandet, og det er fordi både design er mer spennende, og kvalitet stort sett er bedre -til en rimeligere penge enn i Norge.
Men det har ikke nødvendigvis noe med merker og pris å gjøre. Vesla har mest klær fra H&M, og de har nå vært like fine hele tiden (og jeg vasker og TROMLER klær hver dag). Et par dyre merkeplagg innkjøpt av svigers, derimot, har måttet kasseres ganske kjapt pga. dårlig kvalitet.
Ja, det er jeg inne i mellom. Er sikkert litt snobbete og overfladisk også. Barna mine går imidlertid aldri i ukomfortabelt tøy, mykt og praktisk må det være.
Jeg er ikke merkefrik, og klærne til ungene er en pen blanding av arvet, kjedebutikkklær, litt merkeklær og til og med Sparkjøpklær. Og jeg må innrømme at jeg ikke har merket nevneverdig kvalitetsforskjell på merkeklærne og sparkjøpklærne, storebror har fått noen i sistnevnte kategori i gave og det har vært veldig populært og har blitt vasket og tromlet utallige ganger uten at det ser det minste slitt ut. Lillesøster har nesten ikke nye klær, hun er så heldig å ha en kusine hun arvet klær av, og når jeg er så heldig å arve så bryr jeg meg døyten om det er det eller det merket bare det er rent og helt og behagelig for ungen å ha på seg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.