Jeg er veldig enig med deg Glitter - mitt utgangspunkt i denne diskusjonen var først og fremst klær til barn. Klær til voksne har lenger levetid, og det er helt greit for meg at mange velger å kjøpe klær fra dyrere merker da (for som du sier - alt er jo merkeklær).
Når det gjelder klær til barn - så mener jeg fremdeles at det er rart med foreldre som KUN kjøper dyre klær til ungene fordi de skal ha noe som andre ikke har. Det er forskjell på å kjøpe hele kolleksjonen på Fru Lyng, eller fra Katvig eller andre hippe merker, og på det å kjøpe noen spesielle plagg. Graden av hvor mye av plaggene som er spesielle vil variere fra foreldre til foreldre. Jeg bruker lite syre/spesielle plagg, men overlever fint med at andre er mer jålete på barna sine vegne.
Nei, jeg blir ikke spesielt imponert over foreldre som kler opp ungene sine som små moteløver. Hva er rart med det? Er det rart at jeg ikke synes noe om forbrukssamfunnet vårt? Eller er det rart at jeg hevder at dette ikke er for ungene sin del, og derfor styrt av foreldres ønske om å kjøpe dyre og spesielle ting? Eller er det rart at jeg heller ønsker at barn skal bli bevisste på hvem de er som personer, istedenfor at vi har en tendens til å fokusere på at de har "nye, flotte klær - som ingen andre har"? Eller er det rart at jeg ikke har så stort fokus på hvordan klær "ser ut" men heller på klærs funksjon?
Eller er det generelt rart for deg at jeg har andre meninger enn deg? Hva slags diskusjon vil du ha da? En :meelopers:- diskusjon?
Bare for å presisere litt - jeg snakker om klær til barn. Klær som har kort brukstid fordi barn vokser fort. Klær som skal være funksjonelle og ikke kostbare moteplagg...
Mine barn har nesten bare klær fra H&M. Favorittene til storesøster er for tiden Hello Kitty og My little pony.
Til dere som mener det er kjedelig å ha det samme som alle andre: det synes ikke barna, tror jeg. Når storesøster har den samme genseren som noen i barnehagen, er det kjempestas.
Det jeg har kjøpt av dyrere klær, vil hun som regel ikke bruke...
Lillebror har litt klær fra Polarn & Pyret, der er det veldig mye fint, og han har noen fine retro-klær, men han (2 år) begynner også å få veldig sterke meninger om hva han skal ha på seg.
Ser ingen grunn til å nekte dem det de vil ha på seg. Men jeg kan jo selvfølgelig til en viss grad styre det. Har ikke kjøpt superheltklær til lillebror enda. Men ser ikke bort fra at jeg kommer til å gjøre det.
Ellers har jeg både gode og dårlige erfaringer med dyrere uteklær. Reimadresser hos oss har vart både kort og lenge. "Billigdress" har jeg forsøkt en gang, og den har holdt veldig godt.
TBM, vi er nok ganske enige ja. Jeg vil allikevel presisere at for min del syns jeg det er stor forskjell på å like et plagg fordi det er dyrt (noe jeg mistenker temmelig mange av Fru Lyngs kunder å gjøre :fordommer: ), og å like et plagg fordi det er anderledes. At det er anderledes betyr strengt tatt ikke at det er dyrt, og jeg syns å kjøpe fjørti plagg på HM er et minst like stort problem for forbrukssamfunnet, som å kjøpe ett litt dyrere plagg et annet sted.
Når det gjelder yttertøy og sko så kjøper jeg merker som jeg har erfaring med har god kvalitet. Da spiller pris en liten rolle.
Klær arver vi en god del av og trenger ikke å kjøpe så mye av det. Kjøper det jeg liker og det som har en grei pris. Velger å prioritere å bruke pengene til andre ting enn dyrt tøy. Finner mye fint på Lindex og noe på H&M.
Jeg liker selv IdaT godt og hender jeg kjøper noen klær på salg til lillesøster. Storesøster er veldig opptatt av hvordan klærne skal være og liker ikke merkeklær (stort sett uansett merke), hun syns det er kjedelig og at det ser ut som voksenklær.
Overhodet ikke når det gjelder inne tøy og typisk hverdagsklær som ullbodyer etc. Synes feks Tom&Trine ulla er bedre enn mye av de typiske ull-merkene.
Når det kommer til yttertøy så er jeg litt mer opptatt av at merket jeg kjøper er kjent for å være vanntett og ha bra kvailtet. Det samme med saueskinnet vi hadde i senga da sønnen min var liten baby.
Jeg er ikke opptatt av merker, men ofte av kvalitet. Spesielt når det kommer til yttertøy til poden. "Merkevarer" som Helly Hansen osv er dyre og populære for en årsak. Det er bra saker. Så syntes ikke det å være opptatt av kvalitet nødvendigvis er det samme som å være "merkefrik". Vi har masse klær fra HM begge to.
Hvis man vil styre barna vekk fra Supermanklær og kle de i sin egen smak er det bare å gjøre som min tante gjorde, bestemme og legge fram klær til datteren ble 16 år…:knegg:
Det tror jeg du har rett i. Storebror kom hjem fra barnehagen overlykkelig her om dagen, for han hadde like sokker som bestevennen. Og den dagen han kom hoppende inn i barnehagen med t-skjorte, sokker og jakke med Carsmotiv, kjøpt på H&M, tror jeg gutten knapt kunne vært stoltere. Han syntes han var verdens kuleste, og det tror jeg jommen flere av de andre ungene syntes også. Jeg har bare innfunnet meg med at storebror har en litt annen klessmak enn det jeg har, og siden det er han som skal gå med klærne så får han faktisk være med å bestemme litt hva han skal gå med. Jeg prøver å styre unna de verste dødninghodemotivene, men bortsett fra det går det mye i "superhelter".
Nei, det som er rart er at du tillegger meg disse holdningene. Du kan umulig kalle oss uenige hvis ikke. Jeg er enig med det du skriver, men antar at slike foreldre er i mindretall og dermed uvesentlig for denne diskusjonen.
Jeg er forresten ikke enig med deg mtp forbrukersamfunnet. Det er billigkjedene som står bak flest bruk-og-kast-klær, da kvaliteten logisk nok er dårligere.
Jeg bryr meg ikke om merke når jeg kjøper tøy. Men kan liksågodt handle Katvig som jeg kan handle brukt eller fra HM. :)
Så jeg gå ikke konsekvent og handler billig, men ikke dyrt heller. Jeg finner det tøyet jeg liker, så kjøper jeg det.
Til meg selv er det bare billig tøy, liker ikke bruke masse penger på meg selv :)
De har tydligvis nesten nettopp fått det inn. Det var gensere, pysjer, sokker, truser, jakker, t-skjorter, ja det var omtrent ikke den ting de ikke hadde.
Jeg skjønner ikke helt sammenhengen her. Jeg kler ikke opp ungene mine som "små moteløver", men klærne deres er valgt ut av meg, etter mine kriterier. Og jeg tror jeg har en del andre kriterier enn feks Skremmern. Jeg handler helst til ungene mine fra kataloger (Ellos, La Redroute, Josefson, Linus & Lotta etc) og litt fra nettbutikker. Og dette handler om at jeg synes det er praktisk å sitte hjemme å shoppe, jeg synes også det er helt grei pris på det jeg kjøper. Men dette er jo styrt av foreldrenes (eller egentlig bare mitt) ønske om å handle på en praktisk måte? Det er da hverken bedre eller verre enn å la seg styre av at man ønsker orginale klær? Eller dyre klær? Det at klærne er dyre har lite med forbruk å gjøre - med mindre man kjøper klær fra H&M og sender resten til "Røde Kors" eller "Redd barna". Om man har to gensre spiller det ingen rolle for forbruket at de koster 50,- eller 500,- kroner.
Nøyaktig hvor ligger forskjellen mellom voksnes klær og barnas klær? Det er ingen motsetning mellom funksjonelle klær og dyre klær. Det er heller ingen sammenheng mellom de to tingene
I nettbutikken er det allerede venteliste på hettejakka. Iallfall i 110. Og den ene t-skjorta var utsolgt, men vi får den andre straks nå. Jadda. Pluss på alle bilene og puslespillene vi alt har, bil-lommene og sengetøyet, så blir det mye Cars her i heimen, men jeg foretrekker det fremfor Spiderman.
Og for å svare på spørsmålet; jeg er opptatt av kvalitet på ytterklær. På inneklær kjøper jeg nesten bare H&M, som jeg synes er fint stort sett, ispedd litt andre merker, blant annet en del jeg finner brukt her inne.
Helt enig! Jeg har erklært overfor meg selv at jeg ikke lenger gidder å kjøpe klær til meg selv på HM og diverse andre billigkjeder. Jeg er så lei av å måtte kassere klær etter noen gangers bruk fordi halsen er slaskete eller genseren nuppete.
Hvis man kjøper det aller billigste som finnes på H&M så kan det hende at det mister fasongen etter kort tid. Jeg tenker da på disse kjolene, buksene osv som koster rundt 50-100 kr osv. Som regel har de holdt seg helt ypperlig og er kjempefine å ha på uvørne unger i barnehagen og på lekeplassen. Som regel har tøyet ungene mine blitt ødelagt av malingsflekker osv som ikke har gått bort i vask. Jeg syns faktisk at jeg oftere opplever at dyrere tøy mister fasongen lettere.
Jeg synes klær til barn fra H&M holder seg utrolig bra i både vask og trommel. Til meg selv er det noe mer blandet, men ift prisen synes jeg også der kvaliteten er ok.
Jeg handler ikke klær fordi de er dyre eller for å få ungene til å ligne små moteløvinner, jeg kjøper det jeg liker, klær jeg vet er av god kvalitet som jeg vet overlever vask etter vask.
Jeg ville som sagt ikke kalt meg merkefreak, men jeg elsker en del merker og er alltid ivrig etter å sjekke ut nye kolleksjoner o.l. Hensikten er ikke å skape overfladiske barn som måler verdien i klærne på kroppen, men å kle ungene i slitesterke, fine (og litt unike) klær.
Hører mange si det, men da lurer jeg på om jeg rett og slett bare er født under en heldig stjerne siden de aller fleste H&M-klærne til vesla (og meg selv) har holdt i faktisk flere år, selv om de blir vasket og tromlet flere ganger i uka. :hmm:
Mener du at dyre merkeklær fører til et større forbruk enn billige klær fra H&M og tilsvarende. Jeg vil heller påstå at det er motsatt. Det er de lave prisene på alt som fører til stort forbruk, som fører til bruk-og-kast-mentalitet, som fører til at man kanskje ikke stiller store krav til kvalitet fordi man bare kan kjøpe nytt. Jeg liker ikke store kjeder med billige varer. Det skaper et forbrukssamfunn og det skaper lite variasjoner.
Jeg skal innrømme at jeg handler mye såkalte merkeklær. Ikke for merkene skyld, men fordi jeg liker disse klærne bedre. Jeg liker også å gå og handle i de små nisjebutikkene hvor betjeningen er hyggelig og yter god service. Jeg syns det er flott med små og spennende nisjebutikker, og jeg er faktisk villig til å betale litt mer for å handle der, for å støtte opp om dem. Tenk så kjedelig det hadde vært om det kun hadde vært H&M, Dressmann, og Narvesen, hvilket det nesten er her i byen.
Klærs funksjon er selvfølgelig veldig viktig, og det har i perioder helt enkelte merker. Jeg har bl.a. ei veldig tynn jente som trenger bukser med regulering i livet. Mange merker har ikke dette. Du hun var baby derimot var hun så god og rund at mange bukser, spesielt fra H&M, ikke kom over knærne på henne... Jeg har sett utrolig mye rart av klær, gensere med så trang åpning at de ikke kan taes over hodet, glidelåser som gnager i nakken på babyen, osv. Tror du virkelig at de som kjøper merkeklær bryr seg mindre om funksjon enn om utseende? Det tror ikke jeg.
Det finnes selvsagt klær på HM som holder godt, men min erfaring er at de fleste er av dårligere kvalitet, og det blir et sjansespill å handle der.
Spesielt til meg selv som kan bruke et plagg i flere år og ikke vokser ut av det.
Hva da? Jeg ser ikke forskjellen på oss to slik du beskriver det. Du sier at du er opptatt av at klærne har god kvalitet og overlever vask etter vask, du kjøper det du liker og er opptatt av noen spesielle merker og sjekker ivrig ut nye kolleksjoner. Du vil ha slitesterke klær, og gjerne unike. Ja, alt dette vil jeg også, men jeg finner faktisk det meste på H&M og er stadig på nett for å se vårkolleksjonen som kom, nyheter etc.
Jeg og Iset er nok ikke aliens som er alene om å kjøpe kvalitetstøy der som holder seg i vask. Heller ikke at vi finner klær der som ikke ALLE går med.
Men ok, du kalte deg kanskje ikke merkefreak heller.
Gjennom diskusjonen så hørtes det bare ut som at det var to motpoler, altså de som kjøpte dyre merkeklær var opptatt av nevnte, mens man ikke var det hvis man kjøpte billigere klær fra kjedene.
Lykken, jeg er enig i at nesten alle kriteriene til deg og Skremmern er like, men ikke dette med at klærne er unike, vel? (Altså, det er vel ikke så mange klær som er helt unike, men det er stor forskjell på antallet plagg i kolleksjonen hos de forskjellige merkene.)
Jauda, men hvor unikt blir det, lizzom. Hvis jeg kjøper D&B og Dior, så er det nok ikke mange på jobb eller foreldre i barnehagen som har det samme som meg eller ungene, men kjøper du Katvig og enkelte andre, så begynner det å bli vanlig. Men, som Glitter sa, jeg har sans for second hand eller loppemarked, da snakker vi gjerne om å få tak i unike klær. Eller det jeg tar fra loftet til mamma. :smile:
Og jeg er flink til å plukke fra H&M, man kan se på en del hva som blir ekstremt populært.
Jeg vil nok tro det både er og forblir mer unikt med klær fra Katvik enn fra H&M. Men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke er mulig å få tak i enda mer unike klær.
Personlig har jeg ikke dette som kriterie i det hele tatt når det gjelder klær. Ikke til meg, ikke til ungen og ikke til mannen (jadda, jeg kjøper til han også. :fnise: ) - for mer er det rett og slett uinteressant. (Kun ett unntak og det er svømmeklær, da ønsker jeg meg noe som gjør at jeg kan spotte mine unger på lang avstand)
Er opptatt av kvalitee og at de er økologisk. Ønsker så sant det er mulig å ikke kle barna med giftstoffer:-( . Skummelt å tenke på at de bruker ca 1 kilo forskjellige giftige stoffer og sprøytemidler for å produsere 1 kilo bomull. Økologisk bomull<3 G.O.T.S merket så klart:-)
Fullstendig og totalt nei. Absolutt og uten unntak. Her kjøpes klær fordi de er praktiske eller fine, og merket spiller virkelig ingen, ingen, ingen rolle. Det samme gjelder forøvrig til meg selv og mannen.
De eneste dyre merkene som finnes i vårt hus, er gaver fra svigermor.
Nei absolutt ikke, MEN jeg er bevisst på vinterklær og skotøy(det må være bra kvalitet).
Ellers er jeg veldig fornøyd med både H&M, Kappahl, Lindex osv. ...
Får heller litt noia av de som på død og liv skal tre på ungene masse retroklær som ikke passer sammen engang.
Tror mange skulle visst hvor mye som produseres på samme måte på samme fabrikk og selges i vidt forskjellige prisklasser etterpå. Så argumentet med at merkeklær er bedre, mer slitesterkt og mer varmeholdig faller ganske dødt egentlig.
Vet at feks Gsport-merket Skillmill er identisk til Jean Paul, som selges betraktelig dyrere. Men plaggene er altså de samme.
Jeg liker både merkeklær som katvig, småfolk og lignende til ungene, men har og en del bamse fra lindex og lignende. Kjøper stort sett det som er fint og praktisk, heldressene fra katvig er utrolig myke og gode, giftfrie og laget på økologisk bomull. Win win. :D
Jeg firer ikke på kravene til yttertøy, der skal det være garantert at ungene holder seg tørre og varme, de er mye mer ute enn det jeg er og trenger skikkelige klær.
Jeg lurer på om Ramses fortsatt kjøper merkeklær? Jeg kjøpte mye merker til med storebror, men etter lillesøs kom ble det ikke så mye fokus på det. Og Ramses har jo også fått et par barn til siden tråden ble startet. :knegg:
Vi arver forøvrig mye tøy, det er ofte fra Lindex og HM. Lillesøs er tredje barnet som bruker det, så jeg er veldig fornøyd med kvaliteten.
Finnes ikke merkebevisst. Velger ofte litt dyrere i yttertøy og sko, men ellers ikke. Hverdagsklær er klær fra HM, Lindex, Cubus osv. Den yngste brodern har arvet masse tøy fra oss, og hans yngste bruker mye av det mine to gutter har brukt, i tillegg til hans egen storebror. Så SÅ dårlig er ikke "billigbutikkene".
Man kan få dårlige billigprodukter, men man kan få dårlige merkeprodukter. Tror Tommy Hilfingerskoene jeg kjøpte for noen år siden er de dårligste jeg har hatt. De var foret med plastposer for å bli vanntette. :lol:
Jeg bryr meg ikke om merkeklær egentlig, men innser at jeg bryr meg om ull og vi handler litt på nøstebarn. Det er deilig tøy. Jeg har fått noe katvig i gave og og handlet litt på polarn opyret, det er litt ekstra stas å ha på ungene det. :o Klærne er jo veldig barnevennlige og morsomme da. Fine farger og god passform.
Vi kjøper heller ikke yttertøy på billigkjedene eller sko. Det har vi brent oss på. Selv når det har kommet ut best i test som friends-skoene på Obs og sånn.
Ja, det er jeg. Men kan fint handle bukser på NameIt og Lindex. Noen ganger blir det også andre plagg der fra og andre kjedebutikker. Det er ikke sånn at jeg må kjøpe merketøy, men synes mye av det er finere. Har også handlet litt av Ellos merket i bukser og alle har funket veldig bra til nå :-) Det er på overdeler, jakker og yttertøy jeg er mest "kresen":)
Når det kommer til meg selv er over hodet ikke opptatt av merker osv. Og jeg gt med klærne til "de revner av meg". Nesten i allefall. Og jeg går på fjelltur i småsko og er i akebakken med en varmedress mamma brukte på 80-tallet.
Når det kommer til barna er jeg opptatt av at de skal holde seg varme og at klærne skal kunne gå i arv. Jeg kjøper for eksempel ullklær fra Nøstebarn siden vi ikke har noen strikkere i familien. Og så må vi ha slitesterke dresser siden ungene er mye ute og er veldig aktive ute. Og det gjør ingenting om klærne er arvet. Og jeg prøver å tenke lavt etterspørsel og miljø framfor alt. Jeg handler litt dyre, hjemmesydde klær av retrostoffet både hos en bekjent og en del på Epla. Både fordi klærne er fine og for å støtte opp intiativet deres.
I utgangspunktet ikke. Jeg er opptatt av kvalitet!! At vi derimot har mye merketøy bunner i at vi får en god del slike gaver fra min tante, og at vi handler mye klær og sko i USA.
Jeg må legge til at vi har veldig lite klær i hus til at vi er sju personer. Men vi har gode klær. Ullfleecedressene fra Nøstebarn brukes nå til det femte barnet.
Det spørs. Av vanlige inneklær ser jeg ikke poenget med å kjøpe merker, der går det i f.eks. Lindex, H&M og NameIt. Der ser jeg ingen forskjell på slitestyrke på merkeklær og butikkjedeklær. Av sko og uteklær derimot ser jeg stor forskjell på merkene så der kjøper jeg aldri dresser fra kjedebutikker og vintersko er alltid goretex fra Viking eller Ecco.
Og jeg har tenkt å prøve å være et godt forbilde for barna mine etterhvert som de blir større, og det håper jeg andre foreldre også kan ha i bakhodet.
Noe annet er kvalitet fremfor kvantitet, men en trenger ikke kjøpe Canada Goose-jakker til barna for det...
Nesten... Shopping har alltid værT meg, men jeg hadde vært mor i over 1 år før jeg begynte å få øynene opp for merketøy. Det var da jeg begynte å shoppe barnetøy på nettet for jeg var lei av rævva utvalg i buikkene. Utenom så er jeg verken merkebevisst til meg selv eller i hus og hjem :) Vi kjøper det vi liker og har råd til.
Neh, merkeklær er ikke nødvendigvis bedre (les: mer solide, varmere, mykere) eller produsert mer ansvarlig (les: økologiske råvarer og/eller rettferdig behandlet arbeidskraft) enn tilsvarende ukjente merker, bare dyrere. Det kommer an på merket. Så jeg pleier å få et dårlig inntrykk av nek av alle aldre og kjønn som bruker tid, penger og oppmerksomhet på å shoppe merkedingser.
Ja, det er selvsagt verdt å vite om merket man kjøper er bra eller ikke, og det er ofte verdt å kjøpe noe dyrere, det er ikke det jeg snakker om: Det er ikke å være "merkefreak", bortsett fra når det er en unnskyldning for å kjøpe de kule in-merkene. Det er å kjøpe ting pga. merket når det finnes like bra eller bedre ikke-merke ekvivalenter jeg synes er ubeskrivelig teit.
For å kverulere litt kan det ta mindre tid og energi å holde seg til merker man vet fungerer fremfor å bruke tid, energi og penger på å forsøke å finne den rimeligste varianten som fungerer like bra.
Jeg er nok litt opptatt av merker når det kommer til barneklær. Men det jeg går etter er kvalitet og fairtrade, ikke hva som er kult.
På iiiiingen måte. Nå er jeg ikke Norges fattigste, men kanskje litt mer gjerrig. Jeg synes at å bruke mangfoldige hundrelapper på "bruksklær" som bukser og gensere, som blir slitt ut/flekkete/rundvasket ørten ganger etter hardt bruk i barnehagen eller vokses fra i løpet av få måneder, er å kaste penger ut av vinduet. Vi kjører billigere tøy og arveklær til daglig bruk.
Bruker derimot gjerne litt mer på det jeg anser som viktigst i barnas klesskap, nemlig dresser og vintersko.
Nei absolutt ikke. Går vel nesten så og si i bare brukte klær selv om dagen. Hvor de er ifra aner jeg ikke. Guttene har kjedeklær. Eldste arvet en levisbukse i høst, om det er merke? Minsten går også mest i brukte klær. Ikke noe merker der tror jeg. Har noe brubaker? Og så har han hatt flere mexx-gensre, fordi de var billigst. Husker jeg kjøpte en sekk med brukte klær før han kom til og der var det masse merkeklær, men var vel de vi brukte minst,
Utetøyet og sko skal være kvalitet, men ikke dyrest...
.jpg)
