Er overbevist om at her inne på FP har vi mange skap-åndelige!
Jeg er jo ute av skapet forlengst (!), og jeg kjenner at jeg har et stort behov for å snakke om temaet.
I går ble jeg plutselig minnet på at jeg egentlig er registrert på www.selvrealisering.no , men jeg hadde rent glemt det.
Om du synes det høres interessant ut, så registrer deg der inne og hjelp meg med å dra igang aktivitet.
Kan ikke tenke meg noe mer spennende å prate om, jeg!
Jeg er opptatt av det ja, men er vel bare sånn halvveis ute av skapet så jeg diskuterer det ikke så høyt. Er registrert på selvrealisering.no, men der er det rimelig lite aktivitet.
For meg er selvrealisering og åndelighet to forskjellige ting.
Det hadde vært veldig morsomt dersom det hadde vært litt åndelighet i livet mitt. Men jeg har aldri opplevd noe som nærmer seg, og prøver ikke å utvikle mine tydeligvis uutviklede sanser.
Når det gjelder selvrealisering, er det foreløpig lagt på is. Men der regner jeg med å komme sterkere tilbake.
Aha! Det er der jeg har sett deg før. Jeg er registrert der, har lest og skrevet noe. Men det er ikke noe for meg. Grunnen er at jeg rett og slett ikke greier å kommunisere ting før har det klart for meg selv, og da passer det seg ikke i det hele tatt å prøve å skrive om en pågående prosess. For mitt vedkommende handler det om å mangle ord. (Strengt tatt burde jeg ha øvd meg på det, men ...)
Jeg er selvfølgelg "opptatt" av selvrealisering, men absolutt ikke i en åndelig forstand. De to tingene har null og niks med hverandre å gjøre for min del. Og jeg trenger nok ikke et helt forum å snakke om selvrealisering på.
Ånddelighet, ja, men med begge bein trygt plassert på jorda.
Er skeptisk til veldig mye, og vet at den bransjen desverre inneholder en god slump useriøse aktører som ødelegger for de seriøse og dyktige. :rolleyes:
Klart jeg er opptatt av selvrealisering, som i å fylle mitt potensiale og bli alt jeg kan bli, for meg selv og andre, personlig og profesjonelt. Jeg er ikke noen åndelig anlagt person, til det har jeg for mye humoristisk sans.
Det er min oppfatning også: Stor grad av åndelighet disponerer ikke for barnslig, livsglad, og ihvertfall ikke ironisk humor. Selv om man sikkert finner unntak.
...men hva er det med ordet "åndelighet" som ser ut til alltid å framprovosere små-edgye svar?
Jeg la inn hovedinlegget til informasjon.
Om noen hadde lagt inn informasjon om et strikkeforum, tror jeg neppe mange hadde giddet svare i tråden kun for å si " STRIKKING? Er du vill? Det er ikke, noe for meg, og det skulle det tatt seg ut å bruke mye tid på!"
Just a thought.
Om man ikke er interessert i temaet selvrealisering i kombinasjon med åndelighet, så er det sannsynligvis slik at nevnte fora ikke passer for akkurat deg.
Verre er det ikke, damer... ;)
Hvis noen hadde spurt om: Er dere opptatt av strikking/og eller hekling? Så kan det være at jeg hadde svart selv om jeg ikke strikker. For da virker det som at man ønsker å høre hva andre synes.
Men ellers så svarer jeg ikke i strikketråder fordi jeg ikke er interessert i strikking. NewAge-fenomener er jeg derimot veldig interessert i, og jeg har mange meninger om det. Jeg er uenig med deg i det aller meste når det gjelder NewAge, men jeg har meninger. Det gjelder også mange andre her, Glitterchick, Veronal, Mim, Benmurphy, Teofelia, Scarlett, ++++
Det skal godt gjøres å starte en tråd, hvor alle disse erfarne forumistene har sterke meninger, og tro at det skal ende med at ingen skriver i tråden altså.
Jeg syns åndelighet og ting rundt dette er spennende. Har vært på flere seanser (med Terry Evans,for de som kjenner til han),og lar meg fascinere. Ikke alt jeg har like stor tro på da men.
Poenget var vel helst at det ikke skulle være nødvendig å mobilisere de helt store meningene i denne sammenheng all den tid HI er til orientering.
Mens jeg er "på tråden" har jeg bare lyst til å si noe om ordet "åndelighet".
Jeg tror vi har diskutert dette tidligere, men jeg synes altså ikke at det er et godt nok ord for det jeg vil gi uttrykk for.
I disse dager med "Åndenes makt" og slikt, er det kanskje mange som tenker på spøkelser og ånder når de hører ordet.
Selv bruker jeg det som et norsk uttrykk for ordet "spiritual" eller "spirituality" som er et mye brukt begrep i engelskspråklige land.
Jeg er overhodet ikke interesert i spøkelser og tenker på livssyn/religiøsitet når jeg bruker det.
I Norge blir ofte religiøsitet redusert til "Er du kristen eller ikke?" , liksom.
Men åndelighet (eller kall det hva du vil) er jo langt mer omfattende enn som så.
(Og Esme og Mim kan godt få komme hjem til meg på kaffe (eller et par glass vin) for å teste om humoren min holder mål! ; )
Jeg tror glatt på at humoren din holder mål. :knegg:
Men altså: Kom ånn, den gjengen på alternativmessen, de er ikke morsomme og kule? Helt ærlig? Du hadde heller tatt en fest med Mim, aC, og resten av skeptikerne her enn å gå på fest med dem?
Haha! Consider yourself challenged, Zoë! :glis: Kom og fest med oss kyniske, kalde mennesker, så får vi se hvor morsom du er. :nemlig:
Forresten har jeg vært usedvanlig flink som ikke har slengt med leppa i Farmentråden, apropos å diskutere ting som man ikke gjør, men fortsatt har meninger om.
...også MÅ dere slutte å automatisk trekke paralleller mellom åndelighet og organisert religion.
For mange er det det samme - for like mange er det ikke det.
Jeg har et åndelig syn på tilværelsen uten å bekjenne meg til en spesiell religion.
Om man har veldig negative erfaringer med en spesiell trosretning trenger man ikke å ta avstand fra all form for tro.
Om man flykter fra et kommunistisk land så kan man godt stemme på et sosialdemokratisk part i det det nye landet likevel - for der mange synes at kommunisme er en usunn grad av sosialistisk styre, vil de fleste mene at et sosialdemokrati er en fornuftig variant.
Det er ingen som har trukket noen parallell mellom åndelighet og organisert religion, Zoë. :knegg: Bortsett fra kanskje voodootagginga. :gruble:
Mine negative erfaringer med "åndelighet" stammer seg ikke fra kun en sekt, en religion eller en trosretning, det er ganske generelt. Jeg har veldig gode erfaringer med både sektmedlemmer og religiøse, men det er i så fall de som ikke har vært så himla åndelige, følende og irrasjonelle og uten evne til å klare å se logiske løsninger og som absolutt trenger en realitycheck.
:knegg:
Ikke sant? Ser for meg en liten, pen og uskyldig Zoë i en krok på fest og så kommer de Gothkledde, rå bæde, kynikerjentene aC, Mim og Esme bort. De stopper og ser på Zoë, Esme lener seg på Mim og trekker et dypt drag av siggen mens aC bøyer seg ned så langt det åletrange lærskjørtet tillater og sier i en utfordrende tone:
Fortell en vits a'! En…hun nikker kjekt til den tøffe skeptikerbuddyen Benmurphy (som er tøff selv om han har puddelrockerhår, det er rart, men det går an) i kroken bortenfor… morsom en!
Jeg er forsåvidt opptatt av både selvrealisering og åndelighet (i betydning religiøsitet i vid forstand), men det aller meste av det som kalles "alternativt" gir meg overhodet ingenting ut over underholdningsverdi og/eller irritasjon.
Jeg håper uansett jeg får være publikum eller dørvakt eller noe sånt i humorkonkurransen Esme skisserer. :haha:
Åh! Åh! Åh! Jeg vet hvor dette kan skje! :jupp: Nemlig på min yndlingsklubb: Kjettersk kjeller! På onsdag skal de snakke om H.P. Lovecraft og Cthulu-kulten!
Jeg lurer på hvor Torsk er, kan liksom ikke helt se for meg at et slikt opplegg kan gå føre seg uten at Torsken kaster på sitt lange hår, viser frem de skumleste tatoveringene sine og legge MC-bootsene sine tungt på bordet. Han har selvsagt skinnbukser på.
Ettersom det er et spørsmål i trådtittelen, må det være lov å svare i tråden selv om svaret er nei. Jeg har egentlig ikke noe annet å bidra med, jeg har bare så lyst til å grønnprikke noen her og da følte jeg at jeg måtte si noe i tråden også så jeg ikke virker uhøflig.
Jeg elsker trådene å FP.
Innrømmer at jeg er minimalt åndelig av meg, NewAge er ikke helt min greie.
Dårlig til selvrealisering er jeg vel egentlig også, men på mange områder er jeg veldig fornøyd, og mindre fornøyd med andre ting.
Dessuten vil jeg veldig gjerne se på humorkonkurransen jeg også.
Kan ikke helt se for meg Mim i helsvart (gjerne skinn) med kulemage men............
Hva er det dere sier? At åndelighet og humor ikke hører sammen? Jeg kjenner en del prester, og de evner å være banrlige, livsglade og de eier da såvisst ironisk humor alle sammen. Dere må ha truffet feil folk. :nemlig:
Et sitat fra en veldig morsom film som jeg vet noen har et nærmest religiøst forhold til.
Ja, men de er ikke simultant åndelig og morsomme. De legger det ene på hyllen for å praktisere det andre. Det går ikke an å være morsom mens man sitter i ring rundt stearinlyset og føler kroppens energistrømninger og søker følelsesmessig tilstedeværelse med universet på tvers av tid og rom, eller danser naken i skogen med hvitveis mellom tærne for å feire vårens triumf over vinteren. Med mindre man mener ufrivillig morsom, da.
Jeg er fast inventar på alternativmessen, og jeg har en ganske annerledes oppfatning av den gjengen enn det du har. De er absolutt kule og interessante og sier aldri nei takk til en fest om sjansen byr seg. Jeg er mer tvilende til en fest med skeptikerne, må være kjipt å ikke kunne godta eller omgås mennesker med et annerledes syn på verden. Jeg er riktignok ikke like alternativ som flere av mine venninner, men jeg synes vi utfyller hverander på en herlig måte. Vi har alltid mye å snakke om, og vi respekterer hverandre for de vi er.
Jeg synes det er litt rart å mene at det å søke etter alternative sannheter ikke er forenlig med å være skeptisk eller å ha humor. Jeg tenker det finnes mennesker som grubler og søker, men som ikke MÅ gni krystallen sin før de går ut om morgenen, lizzom.
Mim! Det bildet var til privat bruk. Jeg har ikke sagt det er greit å legge det ut.
Og jeg har ikke sagt at åndelighet er uforenlig med humor, ei heller at det ikke finnes morsomme prester. Det jeg skrev var at min oppfatning er at stor grad av åndelighet disponerer ikke for barnslig, livsglad, og ihvertfall ikke ironisk humor. Det er ikke det samme.
Ja, det vil jeg si teller som en åndelig opplevelse.:nemlig:
Jeg regner med at du voktet deg vel for å samtidig imponere mannen med noen vittige kommentarer? For det skulle tatt seg ut når du gikk rundt der og var åndelig og greier.:humre:
Man kan vel kanskje si det slik at jo dypere vi kom i vodkaflaska utover natta, jo dypere ble samtalen, så kan hende ble det litt mer åndelig til slutt?
[quote=Zoë;943333Om noen hadde lagt inn informasjon om et strikkeforum, tror jeg neppe mange hadde giddet svare i tråden kun for å si " STRIKKING? Er du vill? Det er ikke, noe for meg, og det skulle det tatt seg ut å bruke mye tid på!"
Just a thought.[/quote]
Hallo? Ta deg en tur innom fotballtrådene til aC og undertegnede. Der skriver, stort sett, alle som verken liker, kan eller har interesse for fotball.
Jeg har gått fra å være en realist til å bli åndelig. Jeg kaller meg kristen, fordi jeg tror på det åndelige som kalles Gud. Samtidig tar jeg avstand fra en del ting i kristne miljøer.
Jeg har vært på alternativmessa en gang. Artig å ha vært der, men føler ikke sterkt for å dra dit igjen. Mange "normale" mennesker, men noen som jeg helst ikke vil møte en mørk vinternatt....
Hvordan kan et vilt fremmend menneske sitte med bildet av min mormor i hånda og fortelle meg hvordan hun var som menneske og gi beskjeder til meg.... Denne personen så overhodet ikke på bildet før hun satte igang. Det er for mye som har skjedd i mitt liv som jeg ikke kan forklare, og derfor må jeg bare akseptere det....
Å anklage åndelige mennesker for å ikke ha humor er det teiteste og mest fordomsfulle jeg har hørt.....dem om det....
Avsporing og avsporing, Fru Liven... Min kjære er da åndelig nok av seg når han ser Liverpool på tv'n. Jeg husker ennå ganske så levende hvordan han vandret i ring på guvlet under Champion League finalen mot Milan i 2005 og messet hysterisk: "Å Herre Gud, Å Herre Gud, Å Herre Gud..." osv osv...
Mener dere at den torsken jeg kjenner, han med cordfløyelsbuksene, lever et dobbeltliv? :eek: De skumle tatoveringene har jeg aldri sett - derimot har han av og til litt tusj på kontorfingrene sine. Og så sier han at han ikke kan oppholde seg i røykfylte lokaler pga astmaen! Nei nå, altså. :skeptisk:
Siden jeg var nevnt i HI, så vil jeg bare avkrefte denne:
Nettstedet er ikke ment som en åndelig samlingsplass, til det finnes fora som gaiaforum.com. Åndelighet er bare ment som et deltema, ettersom at det er noe som opptar en del mennesker i forbindelse med sin egenutvikling.
Selvrealisering.no har dessverre lagt brakk lenge, men er fortsatt med i fremtidsplanen våre (Jeg, DM, pluss to til).
Jeg har festet mye med prester, riktignok presetstudenter, men de er ferdig utdannet nå, de fleste av dem. Men det å være statskirkeprest utdannet på TF er mye lettere å forholde seg til enn sånne flagrende røkelse-åndenes makt-folk. Prester er akademikere (dermed utdannet innenfor en tradisjon som er forskingsbasert og forutsetter en viss kritisk sans = fornuft) og gjør en fantastisk jobb for folk i livets overgangsfaser og i vanskelige perioder og ved kriser. Prester er ikke døllere enn leger og jurister i snitt. prester er ikke generelt humørløse, slik selvhøytidligere "åndelige" er. Folk innenfor statskirkekristendommen går et an å forholde seg til, mens jallakrystallgjengen avviser konsekvent alt som minner om forsking, fornuft, etterprøvbarhet eller alminnelig nysgjerrighet. Den såkalte åndeligheten er generelt lureri med ulike props a'la krystaller, innebærer ofte avhending av større pengesummer til en eller annen sjarlatan som gir deg de svarene du vil ha. Og klart de som tror på dette ikke kan ha humoristisk sans, for hadde de hatt det, ville de skjønt at det var urkomisk å spørre en krystall om hva man skal gjøre.
Torsken lever et dobbeltliv. Forsker om dagen, fjasejuntamedlem om natten.
Å hevde at alle "åndelige" er humørløse og blottet for fornuft er like fordomsfullt (noe som i seg selv er temmelig uakademisk og fordummende) som å hevde at alle arabere er skurker.
Jeg regner meg selv som "åndelig", men har aldri forholdt meg til verken krystaller, røkelse, ritualer eller sjarlataner som lopper meg for penger.
Jeg er oppegående, humoristisk, fornuftig og like intelligent som enhver annen.
Min åndelighet består i å vite at vi er del av en større helhet enn det materielle vi kan ta og føle på. Og det er i grunnen det hele.
Kan ikke skjønne at det skulle strippe meg for humor eller intelligens.
Jeg vil seriøst oppfordre deg og andre i denne tråden til å ta tak i egne fordommer. Jeg kan ikke skjønne at en oppegående og intelligent akademiker som deg selv kan være bekjent av et slikt oppgulp av fordommer.
Nåja, det vet vi jo strengt tatt ikke før humor-idol. :knegg:
Ellers er jeg fullstendig klar over at jeg trekker flagre-jalla-damene over en kam, og det kan godt være at holister ikke kler seg i Unotøy eller har krystaller i lomma. Men jeg er tross alt oppvokst i et hippiehjem med opptil flere "åndelige" i familen, er medlem av SV der mange av den eldre garde er blitt mer og mer "åndelige" med årene og har nær familie som tror på mer mellom himmel og jord etc. jeg kjenner jo til en haug av åndelige. Og de er ikke morsomme. Jo mer åndelige, jo mindre morsomme er de. De jeg kjenner, jaffal.
Men jeg imøteser Zoës humor-idol-audition. :hyper: Surprise me!
Nå tar forventningspresset innersvingen på meg - og jeg kommer sikkert aldri til å tørre å stille opp på FP-treff noensinne! Redd for lærkledd Mim med notatblokk og sarkastiske dommerkommentarer
(...men en ekte akademiker generaliser ikke om en hel gruppe, svært sammensatte mennesker kun på bakgrunn av erfaringer fra egen familie, altså ; )