Jeg satt på kafè med en venninne i dag. På bordet ved siden av setter det seg ned en dame med to barn på rundt 8 og 12 år + bestemor. Damen begynner å klage med en gang de setter seg ned, det er helt umulig å unngå og høre hva hun sier. Etter hun har vært inne er hun misfornøyd med servicen fordi de var tomme for det hun ville spise. Hun begynner å etterligne aksenten til han som jobber der og kaller han (som er gresk eller italiensk) til slutt en sur svarting! :eek:
Jeg ble helt satt ut. At hun kunne si noe slikt, også foran de to barna sine. Jeg gjentar lavt til min venninne hva hun sa og det hører hun selvfølgelig. Hun sier : ja det var det jeg sa ja! Jeg sier at jeg ikke kunne unngå å høre henne og at jeg reagerer på ordbruken hennes. Hun blir bare mer sinna og lurer på om vi ikke ha noe bedre å gjøre enn å lytte på henne.
Jeg må vel innrømme at det skal mer til for å gjøre meg sjokkert enn dette. Og jeg syns jo også det blir litt vel "beste-borgerlig" å kommentere det til den det gjelder. Javel, så var hun sur, grinete og lettere ufyselig. Men burde ikke du prøve å være et bittelite hakk bedre, liksom?
Nei for all del!
Klarer ikke å høre på slikt uten å bry meg jeg. Eller, jeg klarer fordi jeg egentlig er for "veloppdradd" til å bry andre og synes det er en smule ekkelt.. MEN rasisme og trangsynt intoleranse er noe jeg ser på et samfunnsproblem, hvor vi alle har et ansvar å ta.
Jeg synes det er fint at medmennesker kan kommentere oppførsel som krysser grensen for akseptabel adferd. Mener du det er besteborgerlig å åpenlyst reagere på den type uttalelser? Er man et bedre menneske om man lar rasistiske utsagn passere i stillhet?
Er det ikke en forskjell på å bli skjelt ut for noe man er og for noe man gjør?
Hva i alle dager er det for slags resonnement at det er like ille å reagere på at noen oppfører seg dårlig mot andre som å oppføre seg dårlig i første omgang?
Nope! Når hun kommer med en slik kommantar fortjener hun pryl!:mumle:
Nå skal det nevnes at jeg bare gjentok det hun sa lavt til min venninne og så brøt damen selv inn og sa: ja det var det jeg sa! Da følte jeg behov for å si at jeg reagerte på kommentaren hennes.
Neida, bare tuller litt.
Jeg har ikke sagt det.
Jeg synes bare at det er et poeng i det bina skriver.
Og å kalle noen Møkkafolk, tja, det strider LITT det også.
Og jeg må si meg enig med MegaMie. Det er utrolig hav folk kan få seg til å si. Slik jeg forsto det så sa hun det ikke i vanlig stemme til sine bordvenner, men relativt høyt slik at andre skulle høre det.
Altså - for å presisere - kommentaren til damen var selvsagt ikke "OK". Langt i fra. Men det ER da litt drøyt også å sitte og gjenta andre folks kommentarer på kafe? Og det ER litt drøyt å blande seg borti hva andre sier? Og det ER vel litt i overkant å bli "sjokkert" over ordbruken, all den tid det er mange mennesker som sier sånt, og en del av dem mener det også.
Hadde det derimot vært sånn at damen skjelte ut kafeinnehaveren - da ville jeg forsvart å gripe inn. Men folk må da få lov til å prate seg i mellom uten at andre skal blande seg?
Så det er i overkant å reagere på at noen er rasister?
Så du synes rasister bare skal få holde på og ikke bli motsagt?
Utgangspunktet er at noen ganske høylydt sa "svarting". Skjønner du ikke at det blir anderledes enn at noen sa noe helt nøytralt noe, som at det er fint vær i dag?
Dessuten sa vel hun det ganske høylydt, sånn at de på andre bord skulle høre det, da er det ihvertfall bra at noen reagerer.
Jeg synes ikke det er drøyt å blande seg borti når noen sier noe sånt. Folk som tror det er greit å bruke slike uttrykk om andre mennesker trenger å høre at andre blir sjokkerte/sinte/oppgitte. Rasister bør få høre at vi er mange som er uenige. Det satt dessuten to barn der som hørte hva bestemor sa. Jeg synes ikke det gjør noe om de også fikk høre at det å kalle noen «svarting» er uakseptabelt.
Og hvis MegaMie hørte hva hun sa, kunne kanskje de som jobber der høre hva hun så også? Da er det i hvert fall på sin plass å reagere.
Er helt enig i at det ikke er drøyt å reagere. Når man sier ting høylytt må man regne med at andre hører det. Og når man har slike meninger om folks hudfarge må man tåle å møte motstand.
At jeg slenger ut en kommentar her på et forum hvor det ikke er noen barn, ei heller noen som kan bli såret av den? Det er ikke greit i dine øyne?
Ulvefar: Helt enig med hva du sier. At folk er så forbanna redde for å blande seg er det som gjør at rasisme og dirkriminerende holdninger får vinger til å spre seg. Hadde folk hatt mot til reagere når slike kommentarer blir brukt i den verste mening, eller som en "uskyldig kommentar" ville man ( tror jeg) spart mange uskyldige for smerte og vanskeligheter. .
Jeg tror du tar feil. Enkelt og greit. Jeg tror ikke at det å komme i munnhuggeri med damen på nabobordet på kafeen fører til noe som helst i form av "spart smerte og vanskeligheter for uskyldige". Det fører til at damen på nabobordet blir forbannet fordi du blander deg inn i hennes private samtale, ja, og så får du kanskje selv en tilfredsstillelse fordi du føler at du har "gjort det rette".
Damens «private samtale» ble sagt høyt og tydelig i det offentlige rom. Hvis jeg ikke hadde sagt noe i en slik situasjon hadde jeg følt skam over meg selv og min feighet etterpå.
Hvorfor tror du at dette gjelder egen tilfredstillelse?
Er det ikke akkurat det det handler om? At hvis du ikke hadde sagt i fra ville du følt skam over deg selv og din feighet? Vil ikke det motsatt innebære at du føler deg tilfreds hvis du får sagt i fra?
Nei. Det kan hende jeg føler meg litt stolt (fordi jeg tør) hvis jeg reagerer på folk som sier slike dustet, rasistiske ting, og det å føle seg stolt ser jeg ikke noe galt i, men tilfredstillelse? Nei.
Men hovedpoenget er for meg at jeg bidrar til å vise at det er mange som ikke godtar rasistiske ytringer. Og det ville være motivasjone med å si ifra: For at denne bestemoren skulle merke at «svarting» ikke er et ord man kan bruke uten å få negative reaksjoner.
I det enkelttilfellet der ja. Kan være enig med deg i det, men det kan da hende at hun, eller i det minste damen hun snakket med, eller en annen som hørte på tenker seg nøye om neste gang man slenger ut slike kommentarer.
Jeg mente ikke kun den ene gangen der, men om flere hadde turt tror jeg at noe hadde begynnt å bevege seg i systemet og vi ville komme ett skritt nærmere ett rettferdig samfunn hvor man ikke blir diskriminert, hånet, skjellt ut, banket opp osv. pga noe så uskyldig som hudfarge, etnisk tilhørighet, legning.. ja, lista er bedrøvelig lang.
Nå er jeg virkelig ikke så naiv eller idealistisk at jeg tror at hvis folk bare hadde turt å si ifra ville hele verden blitt forandret og alle hadde holdt hverandre i hendene og sunget "kumbaya[b][/b]". Nei, men om man fortsetter å godta drittslenging og diskriminering kommer man ingen vei hvertfall.
Men altså - hvordan har det gått med rasismen i samfunnet? Og nazismen - som til og med ble forbudt? Forsvant det, bare fordi "vi" fordømte dem? Eller fortsatte de, i skjul?
Hvis du alt skal ha en fiende, er det ikke bedre å se fienden enn at den er skjult?
Fantastisk argumentasjon. Hva tror du om nivået og hurtigheten på spredning av rasistiske og nazistiske holdninger når de er oppe i lyset uten å møte motforestillinger? Ser du ikke faren for at slike holdninger blir mer stuereine og anerkjent om man ikke gjør noe for å motsi dem?
Jeg syns det er helt greit å si i fra i slike situasjoner. Jeg var selv vitne til to familiefedre som kom med en særdeles ufin kommentar om en afroamerikansk fotballspiller på en kamp mellom Trolls og Vikings, men jeg og venninnen min ble så vippet av pinnen at vi ikke greide å si noe. Selvfølgelig må mennesker som sier slikt få høre at det ikke er allment akseptert å spre slike holdninger!
Jeg opplevde en gang en mann på en buss som snakket høyt til alle på bussen om svartingene som overtok landet vårt. Der på bussen, satt en familie fra pakistan med to søte, men etterhvert livredde jenter.
Jeg henvendte meg til mannen og sa at jeg synes det var helt uakseptabelt å snakke slik om andre mennesker, og at det var viss-vass det han snakket om.
En annen gang observerte jeg en ung mann som ikke ville betale for seg til en pakistansk taxi-sjåfør, og slengte ut rasistiske fraser til sjåføren. Her også sa jeg fra hva jeg mente, og sinnet ble rettet mot meg i stedet, så vi måtte kjøre derifra.
Hadde jeg sittet på kafe og hørt noen andre kalle en servitør for svarting, hadde jeg også reagert,- i alle fall hvis det ble sagt såpass høyt at det var meningen at de rundt skulle høre det.
Folk som ytrer rasistiske holdninger trenger å møte motbør i samfunnet!
Her er det sagt mye klokt allerede. (Og jeg sikter da ikke til Line* og Bina.) Å gi uttrykk for hva en mener i denne situasjonene gir forhåpentligvis også et snev av signaleffekt til barna som sitter og hører på den type rasistisk gnål.
Jeg tror faktisk de barna lærte mer om dårlig oppførsel fra moren, i form av talemåte og måten å svare fremmede menesker på, enn om rasisme.
Det de barna fikk med seg av det der, var at moren kom i klammeri på en kafè, ikke om rasisme.
Selvsagt morens feil å vise seg slik overfor barna sine, men dog.
Tror jeg.
Nei, jeg undervurderer ikke. Tvert i mot.
Her handler det om å blande seg inn i andres samtaler, uavhengig av hva den handlet om.
OG denne morens reaksjon/oppførsel overfor andres mennesker.
Begge veier.
Oppdragelse på oppførsel i mine øyne.
Mener du at en 12 åring burde gjøre det samme? Til helt ukjente mennesker?
Jeg lærte faktisk mine barn å være veldig forsiktig med å snakke til fremmede mennesker jeg, da.
Eller å svare...
Og da tror du liksom på en måte at mor, bestemor og de to barna går hjem og tenker "Oi! Den damen på nabobordet hadde nok rett! Nå skal ingen av oss noen gang si noe SÅ stygt mer!"? Tror du virkelig at folk er så enkle?
Jeg tipper mer sannsynlig er at de går hjem og gjør narr av deg, snakker om den der teite bedreviterske hurpa ved nabobordet som måtte blande seg borti. Og hva har du oppnådd da? Ingenting.
Nå vet jeg ikke om vi lengre diskuterer samme sak, men om jeg skal prøve å svare direkte på spørsmålet ditt så nei, jeg mener at enten man er 12 eller 40 bør en være klar over at å komme med rasistiske utsagn medfører reaksjoner fra omgivelsene.
Har jeg skrevet noe i nærheten av dette? Som jeg skrev er min motivasjon for å reagere på rasistiske utsagn at de som bruker slike ord skal se at det kan gi negative reaksjoner fra andre.
Det er mulig at de gjør det. Og jeg har oppnådd at et rasistisk utsagn ikke blir stående uimotsagt. Det er mye mer enn ingenting i min verden.
Enn du - ville du aldri reagere på andres rasistiske utsagn i offentlig rom?
Jeg fikk lyst til å svare på dette:
Å gjenta det man overhører overfor den man er sammen med og ikke den man overhører det fra: Det er i mine øyne en smule "bithy" måte å gjøre det på og absolutt ingen "heltedåd" i forhold til å bekjempe rasisme.
Jeg ser ikke på det Hi gjorde som en saklig henvendelse om rasisme, snarere en slags "kjerringaktig baksnakkelse". Noe denne moren også åpenbart oppfattet det som.
Hun ble provosert av det, og reagerte deretter.
Noe jeg tviler var på at var en veldig hyggelig opplevelse for de impliserte.
Enten barn eller voksne.
OM jeg skulle reagert, ville det ikke ha vært på den måten.
Jeg syns det er vesentlig forskjell på følgende to scenarier:
Damen skjeller ut en servitør og kaller han / henne for svarting. "Heltinnen" tar servitøren i forsvar.
Damen omtaler en person som ikke er tilstede som svarting. "Heltinnen" kommenterer dette lavmælt til sin venninne, men blir overhørt av damen.
Ser du forskjellen? Ser du forskjellen på å ta noen i forsvar (som faktisk er til stede), og det å sitte og kommentere lavmælt til sin venninne?
Jeg tok i går en gutt i 8-10 års alderen i forsvar. Han syklet langs veien, og en sur kjerring i en bil begynte å tute til han, for hun syns han skulle flytte seg. Så vrengte hun bilen inn rett foran gutten, så han nesten kjørte i siden på bilen. Deretter åpnet hun døra og kjeftet på gutten. Jeg grep inn og sa "Ærlig talt, du kan da ikke kjøre på gutten???"
Men om jeg hadde sett episoden, og senere sett damen, og så slarvet til min venninne om at "der er hun som nesten kjørte på den gutten, herregud, altså.... :himle: " - er jeg da flink?
Og det er din motivasjon jeg stiller spørsmålstegn ved. De skal se at det gir negative reaksjoner? Hvorfor - om ikke fordi du tror de vil endre atferd? Noe jeg altså tror de uansett ikke vil.
Jeg ville reagert dersom det gikk ut over en tilstedeværende. Og i så måte skiller jeg ikke på om folk skjeller ut noen fordi de er "svartinger" eller om de skjeller dem ut fordi bussen er forsinket.
Jeg også.
Og jeg kan ikke tenke meg noe mer kjerringaktig enn å kommentere andre bak deres rygg. Gjerne så de hører det. :himle:
Det blir en smule patetisk å innhente Carnegies på det, liksom.
Og dette er ikke bare en uttalse/svar til bina som dere bare tilfeldigvis leser, det er meninga at dere andre også skal se det.
:nemlig:
Mener du man ikke skal reagere dersom det ikke er aldeles helt sikkert at det får en umiddelbar konsekvens?
At det hadde vært bedre å stilltiende godta nazisme siden den ikke forsvinner helt likevel? At unger ved et bord kan få høre voksne uttrykke uakseptable holdninger uten motbør, bare fordi de sikkert ikke forandrer mening likevel?
Jeg kjenner at jeg er sjokkert. Over bina og Line*. Og så håper jeg at dere bare bedriver internettforumkverulering og ikke er så trangsynte som dere fremstiller dere selv som her.
Kjerringkonflikt på café? For et latterlig utsagn! Jeg liker virkelig ikke måten kvinner omtaler andre kvinner på. Jeg blir nesten sint bare jeg tenker på det. Det at HI i det hele tatt klarte å komme med en reaksjon er beundringsverdig, (de fleste av oss hadde nok bare kjent haken treffe kneet), så å drive å navnekalle og komme med pekefingeren, samt konkludere med at det ikke førte noe positivt med seg, blir for dumt.
Jeg for min del digger det faktum at slike utsagn ikke forblir uimotsagt, spesielt mtp barna som helt sikkert overhørte samtalen. Man skal reagere på urett, og man kan i etterpåklokskap fundere og analysere og komme på mer "riktige" måter å gjøre det på, men for meg holder det i massevis at det kommer en umiddelbar reaksjon - Nei, dette er ikke greit!
Jeg synes dette blir en feil sammenligning og vil derfor forklare nærmere hva som skjedde. Slik jeg ser det satt jeg på ingen måte og "slarvet" til venninnen min. Hun var opptatt med telefonen sin og fikk ikke helt med seg hva damen sa. Da hun (min venninne) så mitt mildt sagt forbausede utrykk spurte hun hva det var, hvor jeg da sier noe sånn som "hun sa han var en sur svarting"! Og da brøt damen inn.
Følte et lite behov for å forsvare meg, selvom jeg på ingen måte angrer på hva jeg sa og gjorde. Det hun sa var ufint og rasistisk og det forandrer seg ikke uansett om du er uenig i måten jeg reagerte på.
Nei, dette er ikke kverulering fra min side.
Kall det gjerne trangsynt. Jeg føler at det er trangsynt å ikke se flere sider ved den episoden som først ble beskrevet.
Ja, ja, så får du stille spørsmålstegn ved motivasjonen min. Jeg synes det er rart om du ikke reagerer på andres rasistiske utsagn, fordi du ikke tror de vil endre adferd. Hva om de da tror at du er enig i det de sier?
Hadde jeg visst at diskusjonen skulle handle så mye om hvorvidt jeg reagerte riktig eller var en slarvekjerring hadde jeg utdypet det tidligere. Jeg tenkte faktisk ikke på at noen kunne si at det var feil av meg. :sjokk:
Mitt hovedfokus var og er fortsatt at damen satt der og sa rasistiske kommentarer åpenlyst både foran oss og sine egne barn..
Tjah. Jeg synes det er skremmende at ikke den første tanken er at det er bra at rasistiske utsagn blir satt på plass. Samme hva slags situasjon det var, samme om det var et offentlig eller privat sted "sur svarting", eller i det minste "svarting" er et drittalt uttrykk som det bør reageres på.
Det var litt over grensa over hva man bør si og gjøre. Ikke pent å herme og kalle han en sur svarting i klaginga si.
Jeg tenker heller at hun måtte ha en veldig dårlig dag (eller foregående natt); enn at dette er en forferdelig rasist og møkkadame.
Jøss! Så hvis en stemmer på FrP så er man automatisk rasist. Er du en politisk rasist? Helt mållaus ja ikke rart det er krig i verden med en sånn kommentar.
Tilbake til tråden. Dessverre så finest det slike folk uansett hva en måtte stemme på. Dette over hodet ikke noe med politikk å gjøre. Dette var tydelig hvis en meget uhøflig dame. Som sikkert hadde en ekstremt dårlig dag. Og jeg legger til at slik oppfører man seg bare ikke. Uansett hva en måtte stemme……………
Sjansen for å høre en SV-velger lire ut av seg rasistiske kommentarer er vel noget mindre enn en som stemmer Frp, men det er vel strengt tatt en annen sak...
Vet du, det eneste dere greier og bevise her er at dere mangler noen poeng i toppetasjen. Det og sammenligne at man står opp mot åpenlys rasisme med "kjerringpreik" viser bare at dere hører hjemme i et annet univers enn et jeg ønsker og høre hjemme i. Møkkakjerringer.
Jeg synes ikke hvisking og tisking bak ryggen på andre gjester er noe særlig, faktisk synes jeg det er ganske feigt.
Det hadde vel vært bedre å konfrontere henne istedenfor.
Greia er at jeg ikke tror at hun faktisk ble satt på plass på den måten.
Enkelt og greit.
Jeg kunne godt ha satt folk som kom med slike uttalelser på plass, men ikke på den måten.
Men sånn ble det altså fra mitt ståsted.
Ikke særlig konstruktivt i bekjempelse av rasisme, slik du beskrev det.
Og tro det eller ei, jeg er FOR bekjempelse av nettopp rasisme.
Nå kverulerer du. Ikke det at det er noe galt i det. Poenget mitt er at svartingkommentarer bør reageres på, og om det så kun reageres på med sjokkert hvisking, er det bedre enn ingen reaksjon i det hele tatt. Kanskje barna som var til stede legger mer merke til at andre voksenpersoner blir sjokkert enn "enda noen gale mennesker som bjeffer og kjefter"?
Kjære vene, så drittlei jeg er av den "hvis du leser innleggene mine". Selvfølgelig leser jeg innleggene dine. Ellers hadde jeg ikke blitt provosert, og ikke giddet å svare.
Du får bruke flere smileyer, så er det lettere å lese tonefallet. :knegg:
Neida. Jeg registrerer at vi er veldig uenige i dette. Selv har jeg kjent sånn idiotisk ignorantrasisme på kroppen et par ganger, og kan bare tenke meg hvordan det er for de som får det daglig. Derfor, hipp hurra for alle som reagerer, samme hvordan de reagerer.
Den hverdagsrasismen kjenner jeg igjen også, og i min barndom hadde jeg vært utrolig glad hvis en voksen dame hadde reagert som H.I gjorde de gangene noe kalte meg pakkis.
Spesielt artig med tanke på at Paskistan er i en annen verdensdel enn mitt andre hjemmeland, og jeg er blekere enn de fleste etnisk norske. Men det er en annen diskusjon.
Men hun konfronterer henne jo! Etter å ha sjokkert fortalt venninnen hva damen sa. Jeg syns det er stor forskjell på "Åh, herregud, så du hva den dama hadde på seg, eller, jeez, så umoderne og treigt fnisfnishimlefnis" og ":sjokk: Hørte du hva den damen sa? Hun sa...... :sjokk: "
Men her er litt av poenget at han som ble kalt en sur svarting; ikke var der hvor det skjedde. Og følgelig ikke ante noenting, om hverken fornærmelsen eller "forsvaret".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
