Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er mulig du har rett i at strategien med å bagatellisere er feilslått, men hvis alt folk med dårlig råd vil høre er at politikerne har forståelse for deres situasjon, synes jeg de er i overkant hårsåre. Min tillit til politikerne baserer seg på hva de faktisk gjør, ikke deres empatiske evner.
:nemlig: Og med med den retorikken som FrP brukar, der det høyres ut som om folk ikkje lenger har råd til verken smør på skiva eller kle på kroppen etter at bensinprisen gjekk litt opp, så må jo nokon dra debatten ned på jorda igjen.
Eg er sikkert rar for eg blir stolt og glad over å ha regjeringspolitikarar som ikkje brukar det enklaste middelet for å bli sittande med makta. Det aukar rett og slett tillita mi til at dei fører ein ansvarleg politikk sjølv den nokre gonger er upopulær.
Jeg synes mange av uttalelsene fra politisk hold vitner om svært mye tid bak skrivebordet og veldig lite tid ute for å snakke og høre på folk. Derfor øker ikke % uttalelser tilliten min. Lese og pugge uttalelser kan vel alle klare å komme med. En klapp på skulderen og forståelse, se det er derimot mangelvare hos mange politikere. Du plukker det fra hverandre ved å ta ut det ordet "enkleste middelet" Alfa, med det uttrykket mente jeg rett og slett å høre litt på andre gå ut og se hva som rører seg blandt folk. Bruke litt tid på å forklare sammenhengene, slik at de blir forståelige. Mister du tilliten hvis makthaverene viste forståelse for permitteringer i lastebilnæringen og fiskerinæringen, ja da lever du virkelig på en annen planet enn meg.
Nei, då misforsto eg tydelegvis kva du meinte. Sjølvsagt bør politikarar vise empati for folk som er i ein vanskeleg situasjon, men mitt poeng var at bensinprisdebatten stort sett blir blåst totalt ut av dimensjonar ( av privatpersonar som både vil kutte skattar, avgifter og likevel få eit betre velferdstilbod enn vi har i dag :himle: ) - og at ingen er tent med at dei ansvarlege politikarane viser empati for den gruppa "bensinprisdemonstrantar". At arbeidstakarar vert permitterte og kanskje mister jobben er sjølvsagt ei heilt anna sak.
Det er sikkert noen som klager uten grunn, men det er sikkert noen privatpersoner som klager med grunn også. Som kanskje blir nødt til å flytte. Ta barna vekk fra skole, kamerater, besteforeldre.
Høres ut som om ditt svar vil være til dem at de har vært dumme i utgangspunktet, som har lagt opp til en stram økonomi.
Isj, jeg synes det er for mye ovenfra og ned-holdnigner blandt enkelte her!
Og man trenger ikke tenke lenge for å komme på at dette også rammer bedrifter som i ytterste konsekvens går konk. Med de følgene det har for de ansatte.
Og Altså; jeg klager ikke over bensinprisen; men jeg er ikke så arrogant jeg tror det ikke finnes folk og bedrifter som får problemer pga av den. Men de skal jo selvfølgelig bare omstille seg, flytte, få nye jobber etc, etc. Uten å mokke.
Det er inga ovanfrå og ned-holdning å hevde at ein har ein altfot stram økonomi i utgangspunktet dersom ei utgift på 50-200 kroner i månaden gjer at privatøkonomien kollapsar. Det er sunt folkevett.
Det har vel vært andre faktorer også som gjør at økonomien blir stram, renta har økt betydelig, samtidig som bensinprisen har økt voldsomt.
Det er summen av tingene. Og ikke alle har fått så fantastisk lønnsoppgjør enda.
Nei, det veit eg veldig godt, for mi gruppe er endå i streik.
Argumentasjonen din får det til å høyres ut som om nokon har fått større utgifter enn andre. Auka bensinprisar og høgre rente råkar meg akkurat like mykje som deg og alle andre. Men det er slik den økonomiske situasjonen er i dag.
Det folk ikkje ser ut til å forstå er at eit høgt forbruk er årsaka til at renta vert høg og at bensinen vert dyr. Tilsyeletande trur mange at ein både kan ha eit høgt forbruk over tid og at renta skal halde seg lav og bensinen bli billigare, og det går rett og slett ikkje an.
Ja, sekvfølgelig rammer økning i bensinprisen ulikt. De som er avhengig av bil og må kjøre langt, får dette mye hardere enn de som kan gå til jobben, og ikke henter og leverer noe sted. Jeg snakker mer på individ-nivå; mens du snakker samfunnsnivå. Er nok det som er forskjellen.
Jeg skulle gjerne sett en statistikk på økningen av bensinprisen de siste 20 åra, kontra økningen på kollektivprisen. Det har blitt mer og mer lønnsomt å kjøre bil - tror jeg.
Jeg har ca 25 km til jobb hver vei. La oss si at jeg har en bil som bruker 1l pr mil, så ville det bli ca 1200 kr pr måned med bensinpris på 12 kr pr liter. En økning på 5 kr per liter, ville gi en økning på 500 kr pr måned. Til sammenligning koster et månedskort på toget kr 1350.
I dag skal vi på familebesøk, det er ca 50 mil, det koster oss max 500kr i bensin. Med en økning på 5 kr pr liter ville det kanskje ha kostet oss 800kr. Vi kunne tatt toget, det koster ca 1400kr for oss tre.
Det burde være penger å spare på å velge kollektivt - mye! Og det er ikke i nærheten slik det er nå. Såvidt jeg kan se så har det blitt mer og mer lønnsomt å kjøre bil. Det er igrunnen lite å hente på å velge alternativer som kollektivt eller samkjøring.
OK - jeg vet at kollektivt ikke er et alternativt mange steder. Men som andre også har vært inne på - der er boligprisene lavere, og man har kanskje et større valg hvor man bosetter seg i forhold til jobb? Vi bor så langt unna jobben fordi alternativet ville vært mye dyrere og mye mindre. Vi kunne sikkert greid en enebolig et annet sted - og blitt avhengig av lang kjøring til jobb. Men akkurat som man tar høyde for økning i renta, må man da nesten ta høyde for økning i bensinprisene?
Kjører man 20000 i året, noe som faktisk er over 5 mil hver eneste dag året rundt, vil en økning på 5 kr pr liter utgjøre 10 000 pr år. Det er selvfølgelig en betydelig utgift, men da kan jeg ikke skjønne annet enn at man har et stort potensiale for å revurdere bilbruken! De aller fleste jeg kjenner bruker bilen mye mer enn det som strengt tatt er nødvendig.
I stede for å syte over at man ikke - bokstavelig talt - får dure rundt akkurat som det passer, så burde man kanskje være med på å gjøre sin lille del for miljøet (og egen økonomi).
Men altså, bensinprisene påvirker alt i transportetappelandet Norge. Vi må ikke se oss blinde på 60 åringer i store suver som sutrer over å måtte ut med 100 kr mer pr kjøretur. Det er faktiske utfordringer i dette landet som andre land ikke har, og det er utforming og geografi:) Jeg jobbet så utrolig mye med dette på 90-tallet da bredbåndsutbyggingen skjøt fart. Sammenlignet med datterselskap i Danmark brukte vårt selskap utrolig mye mer penger på de samme utvidelsene av nettet uten å nå en brøkdel av det folketallet vårt naboland gjorde.
Det er ingen tvil om at enkelte bedrifter, gjerne de som eksporterer eller har langtidskontrakter på logistikk vil gå konkurs hvis drivstoggutgiften går mye opp nå. For å toppe utfordringene er krona rekordsterk og renta høynet en god del. Det står et betydlig antall arbeidsplasser i fare med en pris på 18 kr literen. På den annen side vil jo en stigning i arbeidsledigheten få renta ned, hvis ting henger sammen som det pleier, og da vil det jo være godt for noe:snill:
Jeg sitter ikke med noen fasit på utfordingene, men jeg etterlyser litt vilje til å se på hvordan disse tingene henger sammen og mulige støtteløsninger (hvertfall for næringene) i en tøffere periode.
Men ein kan ikkje halde dei to tinga adskilte. For at privatøkonomien skal fungere, så må samfunnsøkonomien fungere. Det fins mange støttetiltak for familiar/personar som har det trangt økonomisk, og det at vi betaler skatt og avgifter er med på å sikre det velferdssystemet som hjelper dei som har det tøft. Du har heilt rett i at bilbruken avgjer om ein får 0 kroner eller 200 kroner ekstra i bensinutgifter i månaden, men eg synest verken 0 kroner eller 200 kroner er store utgifter.
Uansett korleis ein vrir og vender på det er bensin ei begrensa vare som kjem til å ta slutt, og med den auken som no skjer i privatbilisme vil dette kunne skje forholdsvis raskt. Det hastar å finne alternative energikjelder og å utvikle miljøvennleg teknologi som kan erstatte bensin. Det hjelper ikkje transportnæringa og eksportbedrifter på lang sikt å berre subsidiere bensin.
Privatøkonomien og sammfunnsøkonomien er vel gjesidig avhengig av hverandre. Uten mange fungerende privatøkonomier til å betale statens utgifter fungerer ikke samfunnsøkonomien. Nå tror jeg ikke det er i fare pga økt bensinpris, altså.
Men det lønner seg mer og mer å bosette seg nærmere jobben, for å ikke få så store transportutgifter, det seg være kollektivt eller bil.
Da bir man veldig avhengig av at jobbsituasjonen er stabil. Ellers blir man flyttende rundt. Og med barn på slep kan det ikke være noen god løsning.
Okei, så du tror / mener det hjelper eller på noen måte fører noe bra med seg å møte velgerne med arroganse og manglende empati? Ho ho! Man kan gjerne kalle velgerne for hårsåre, men det er likevel de virkemidlene partiene har å benytte seg av. På en eller annen måte må politikerne innyde seg hos velgerne for å vinne deres gunst, og hvilken måte er smartest, tror du? Den måten emm viser til eller ved arroganse og å bagatellisere velgernes problemer?
Jeg er ikke sikker på om det vil være så taktisk å si at "vi vet at det er vanskelig for noen av dere, men vi gjør det likevel". :vetikke: De lærer visst på sånne kommunikasjonskurs at meldingene må være entydige, og det vil jo ikke det ovenstående være. Synd, men sant, tror jeg.
Forsøk å finne fornuftige argumenter i stedet for å tillegge meg meninger jeg ikke har. Jeg tror ikke arroganse fører noe bra med seg i noen sammenhenger, men jeg synes heller ikke regjeringen i denne saken har utvist arroganse. De har derimot argumentert saklig hvorfor de ikke vil redusere bensinavgiftene, men øke dem. Det jeg har påpekt, og som jeg gjerne gjentar; jeg synes det er fjollete at regjeringen burde utvise empati i en sak som denne. De som sliter med dyrere bensin/diesel i Norge, har det vanvittig mye enklere enn hva man f.eks. har i Øst-Europa. Empatien kan regjeringen spare til andre saker.
Jeg synes også bensinen har blitt dyr, og jeg liker heller ikke tanken på at den kan bli veldig mye dyrere, men å kreve reduksjon i avgiftene er ikke noe annet enn sutring.
Vel talt. Verden står overfor en kjempeutfordring med global oppvarming. At prisen på bensin stiger er et stort problem for mange, selvsagt. Men dette har allerede ført til mer bruk av kollektive transportmidler i USA og at folk der borte kjøper mindre og mer bensingjerrige biler enn tidligere. Pris er desverre et av få virkemidler som kan presse gjennom energieffektivisering og teknologiutvikling. Endelig kan vi snu trenden med økte utslipp fra veitrafikken som har vært konstant siden oljekrisa siden det nå blir mulig å kjøpe stadig mer bensingjerrige biler.
Og det er faktisk mulig å spare penger ved å tenke miljø. Et eksempel: Har du en passe gammel bil som bruker opp mot 1 liter bensin på mila og bytter til en miljøvennlig Toyota Prius (0,43l/mil) er det penger å spare. Med gjennomsnittlig norsk kjørelengde på 16 000 km og en bensinpris på 14 kr vil du spare 12 768 kr i bensinutgifter, altså mer enn 1000kr spart i måneden!
Flott at politikerne i denne tida står samlet (bortsett fra FrP) om å øke prisen med 5 øre fra 1. juli. Til og med skattelette-partiet Høyre er med på dette. Og Erna har forklart at med avgiftsøkningen vil en tur Oslo - Bergen bli hele en krone og sytti øre dyrere...
Den brede fronten for et bedre klima lover bra for framtida.
Halvorsen har selv uttalt (var det etter meningsmålingen i 2005, tro?) at årsaken til nedgangen skyldes at partiet var for selvopptatte. Enkelte politikere skjønner fremdeles ikke at de må sette velgerne i sentrum. Det er ikke snakk om å kosemose, velgerne er ikke dumme, men man må snakke et språk de forstår.
Gjør du deg vanskelig nå, Nebbia? :snill: Det er jo et faktum at prisøkningen skapte sterke reaksjoner hos mange, og det er jo revnende likegyldig om du mener de er hårsåre eller dumme som brø, politikerne må uansett forholde seg til velgerne sine, og ved "å snakke et språk velgerne forstår" mener jeg å vise forståelse og empati fremfor arroganse og bagatelliseringer.
Jeg prøver ikke å gjøre meg vanskelig, men jeg har vanskelig for å forstå bakgrunnen til det voldsomme engasjementet. Flere har påpekt at det er summen av alle de ekstra utgiftene som er årsaken til at folk reagerer nå. I så fall burde det blir opptøyer når Gjedrem snart justerer renten opp igjen. Jeg føler meg overbevist om at så ikke skjer.
Og når det gjelder dine betraktninger om at politikere må forholde seg til sine velgere, er det tydeligvis liv laga for Det Politiske Parti allikevel.
Men var det virkelig en bombe for deg?
Man kan helt enkelt og greit stikke hodet i sanden og tro at alle en dag vil se de store sammenhengene og forstå dyptliggende politiske vendinger. Inntil da må man drive opplysning, for en gang å komme dit at de fleste faktisk forstår. Eller så kan man fortestte å velge å dele leiren i en "elite" og "folk flest". Populisme har ført til mye rart opp gjennom, jeg tror hverken du, Skremmern eller jeg er så uenig i hvordan dette henger sammen. Hvordan man bør kommunisere det og forholde seg til materien er vi derimot veldig uenig om. Slik er det bare:)
Har uenigheten nå kokt ned til at man debatterer hvorvidt politikerne burde sagt "staaakkars dere". :dakars:
???
Ellers anbefales det å lese Carl I Hagens sisteside i Morgenbladet denne uken, for en innføring i populisme og en utrolig mangel på kunnskap om/forståelse av økonomi.
Økte drivstoffpriser handler ikke bare om privatbilhold, men om veldig mange andre ting også. Det er lett å sitte midt i oslogryta og bedyre at man må bruke bilen mindre. Utfordringen ligger gjerne i at i tillegg til økte kostnader for bilhold, kommer økte transportpriser på nødvendige husholdningsvarer og annet. Økte transportpriser gjenspeiler seg i det generelle prisnivået, og fører til generell prisstigning og derav også høyere rente. For dere som sitter i Oslogryta vil ikke dette gi noe særlig utslag, men for oss som bor i deler av landet der det slett ikke finnes jernbane som alternativ transportvei, har det ganske mye å si.
Frukt som koster ti kroner kiloen i Oslo koster gjerne det tre-firedobbelte her hvor jeg bor, i tillegg til at lønningene er lavere og boligprisene nesten like høye. Summen av alt dette merkes, og utgjør langt mer enn et par hundrelapper i måneden.
Det er tull å sette Oslo opp mot resten av landet. Du kan jo gå innom noen butikker og sjekke gjennomsnittspris for frukt og grønnsaker, så skal jeg gjøre det samme. Prisforskjellene er ikke så store. Og med det samme du sjekker, kan du gå inn på Finn.no og se på boliger og regne ut gjennomsnittlig kvadratmeterpris. Jeg skal gjøre det samme for Oslo-området, så kan vi jo om prisene er nesten like høye.
Jeg synes også at det blir for enkelt å gjøre dette til en Oslo-versus-de-som-har-forstått-det-greie, selv om jeg forstår argumentene i forhold til å selv kjenne prisøkningen på lommeboka. Man kan ha en generell holdning til at avgiftene på bensinpriser skal holdes på nåværende nivå/økes uansett om man bor i Oslo eller i mer usentrale strøk. Det samme gjelder også om man har dårlig råd og mottar sosialhjelp, man kan fortsatt ha et engasjement som ikke går i retning av lave bensinpriser. Jeg tror at dette i stor grad dreier seg om holdninger man har, ikke kun hvor tynn lommeboka er eller hvor man måtte finne på å bo.
De viser altså at gjennomsnittlig husholdningsinntekt ikke er nevneverdig forskjellig. Husholdningne i Nord-Norge er 0,2 personer større enn på Østlandet, så reellt sett er den noe lavere pr. person.
Husprisene viser en klar forskjell. I Tromsø er kvadratmeterprisen 27 100, mens den er 34 000 i Oslo. For et hus/leilighet på 100 kvadrat, er det altså i gjennomsnitt 690 000 billigere i Tromsø. Tromsø er i en særstilling med veldig høye huspriser sammenliknet med resten av Nord-Norge hvor snittprisen ligger på 20 800 - altså en besparelse på drøyt 1,3 millioner sammenliknet med Oslo.
Da fraktutjevningstillegget ble fjernet for noen år siden, medførte det høyere bensinpriser i desentraaliserte områder, men med mindre matvareprisene er sykt høye, viser tallene med all tydelighet at levekostnadene i Nord-Norge er langt lavere enn på Østlandet.
Man kan lese mye rart av statistikk. :snill: Spesielt når den tar utgangspunkt i medianverdier og ikke gjennomsnitt.
Boligprisene i Tromsø tilsvarer omtrent boligprisene i Asker.
Vi betaler transporttillegg på absolutt alt. Det være seg drivstoff, matvarer, møbler, byggevarer you name it. Vi har til og med dyrere nettleie på strømmen her hvor den faktisk blir produsert enn det dere må ut med i Oslo.
Ja, matvareprisene er faktisk en god del høyere her. I tillegg er kvaliteten på frukt og grønt vesentlig dårligere. Kollektivtilbudet er dårlig, feriereiser dyre (bil eller fly eneste alternativ, og 200 mil til nærmeste flyplass eller fergetransport ned til sentraleuropa), strømforbruket høyere pga. mye lenger vintersesong osv.osv.
Det er store forskjeller mellom landsdelene i reell kjøpekraft (dette pleier å komme frem i media rundt skatteoppgjørstid når statistikkene er ferdige, dog ikke i Osloavisene). Det er ingen tvil om at det sentrale østlandsområdet scorer svært høyt på kjøpekraftstatistiken i forhold til de fleste andre steder.
Det finnes løgn, forbannet løgn og statistikk. :D Det var ikke min intensjon å villede - jeg la ikke merke til at de opererte med median og ikke gjennomsnitt. Selv om median er et langt mer konstruert statistisk begrep enn gjennomsnitt, har det sin funksjon når man lager statistikk over boligpriser. Median brukes når man ønsker å se på "reelle" gjennnomsnitt, og vil bort fra uteliggere. Ekstremprisobjekter er kuriositeter som ødelegger det "reelle" gjennomsnittet, og det er ingen tvil om at de finnes i langt større skala på østlandet. En median maskerer utslagene disse ekstremutslagene har i et gjennomsnitt, og er således mer hensiktsmessig å bruke til boligstatistikk.
Jeg har tatt deg på ordet og sammenliknet Asker med Tromsø. I rapporten fra eiendomsmeglingsnemda står Asker oppført med en median på 28500. Jeg sjekket 50 villkårlige hus og eneboliger i Asker på Finn.no og fikk en median på 27980. For Tromsø fikk jeg en median på 25200 og et gjennomsnitt på 25160. I rapporten står Tromsø oppført med en median på 27100, så det er mulig at korreksjonen som tydeligvs finner sted i Tromsø allerede merkes, men forholdet mellom median og gjennomsnitt er veldig likt. Hva som viktigere er, er forskjellen mellom median og gjennomsnitt i Asker. Der er gjennomsnittet 36900 blant boligene jeg fant, fordi det finnes en del ekstremprisobjekter som som medianen ignorerer. Så i den grad du synes statistikken til eiendomsmeglingsnemda forvrenger statistikken, så forvrenges den i Tromsøs favør.
En annen nevnte tidligere å tråden at dette medførte uheldigheter for kollektivtransporten også. Her hvor jeg befinner meg nå (på ferie); så blir kolektivtransporten dyrere.
Er det også å sutre hvis man klager over det; for litt mer i kollektiv-utgifter har de fleste råd til, vi har det så bra i Norge nå.
Det eneste jeg synes er trist med økning i bensinprisene, er at det gjør kollektivtransporten dyrere og at det rammer folk som jobber transportsektoren.
Jeg visste ikke det var så ille, men fra FarOutFishing:
"Vi betaler transporttillegg på absolutt alt. Det være seg drivstoff, matvarer, møbler, byggevarer you name it."
Naturligvis har vi som reiser kollektivt råd til litt mer i kollektiv-utgifter.
Spørsmålet er imidlertid om det er samfunnsøkonomisk lurt å sette opp kostnaden for brukerne av kollektive transportmidler; jeg tviler på at det er det, og tror sannsynligivs det ville være fordelaktig å øke subsidiene til kollektivtransporten for å motvirke en prisstigning som følge av økte drivstoffskostnader. For brukere av private transportmidler tror jeg imidletid ikke en slik subsidiering, som er det sutrerne etterspør, er et egnet virkemiddel.
Ben "nå også med ordentlige svar på tullespørsmål" Murphy
Nettleien blir ikke produsert noe sted, men er netteiers inntekskilde for transport av strøm. At den er billigere på Østlandet enn i Nord er da en selvfølge; Kortere avstander og flere folk. Hvis det er strømprisen du mener, så varierer prisene veldig hos de ulike leverandørene. Noen kommunale kraftannlegg selger kraften billigere til kommunens egne innbyggere. Men for de fleste kraftaktørene er strøm en vare som selges på det åpne markedet, og det er ingen grunn til at folk i noen skal få billigere strøm fordi den tilfeldigvis produseres i nærheten av der du bor.
Tror du at Osloavisene har en agenda ved å la være å bringe nyheter om at folk på Østlandet har større kjøpekraft enn andre?
Nei. Subsidier og støtteordninger er ikke noen løsning. Olje, kraft og fisk, Norges tre største eksportartikler, produseres i regionene. Det måtte da i så fall være det sentrale østlandsområdet som måtte subsidieres, nei vent, de er jo allerede svært så subsidierte. :snill:
Nettleien skal dekke krafttapet ved transport. Det er et reelt krafttap på 30 % for å transportere kraft fra de kraftproduserende kommunene til Oslo. Ergo burde vel nettleien være en god del dyrere der enn i de kommunene som faktisk produserer kraft?
Sånn av transportøkonomiske hensyn, mener jeg.
Kristin Halvorsen har forresten kommet med et langt mer utfyllende og ordentlig svar til alle de som klager. Jeg leste det på nett på en privat hjemmeside, men finner det nå selvsagt ikke igjen. Det er jo også symtomatisk at pressen ikke gidder å formidle et skikkelig svar fra politisk hold, det er mye morsommere at folk hisser seg opp.
Overhodet ikke. Men et "mat det inn med teskje"-svar i forhold til de som ikke forstår at svært høye drivstoffpriser har store ringvirkninger. Er langt inne i gravidtåka, så det er ikke sikkert at innleggene mine blir formulert riktig så presist som jeg hadde tenkt. :knegg:
Dessuten heter det ikke "distriktene". Det heter "regionene utenom det sentrale østlandsområdet". :nemlig: