Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Er det for øvrig noen som kjenner til argumentene bak prinsippet om at likt kurerer likt? (I artikkelen eksemplifisert med at man gir løk mot høyfeber, fordi begge deler kan gi kløe.)
Takk. Men hva er "fornuften" bak det hele? "Oi, hun sluttet å puste fordi hun spiste en paranøtt. Da knytter vi et skjerf hardt rundt halsen også, for det vil også kvele henne, og DA blir hun frisk." Eller misforstod jeg da? (Si nei, si nei!)
Det er vel på sin plass å fortelle en historie om Monsoon som skulle på besøk til noen annerledestenkende mennesker (homeopatstudenter), og som hadde katt. Jeg er allergisk mot katt, og sa fra at jeg derfor ikke kunne være lenge. Itteno' problem! Jeg fikk drikke et brygg da jeg kom, som skulle avhjelpe situasjonen. De hadde da latt et av kattens hår ligge i en kopp vann i ett døgn, og så måtte jeg drikke vannet da jeg kom. :( Jeg er jo alt for pysete til å si nei, og drakk det. Og ble naturligvis like syk som alltid når jeg er i nærheten av katter.
"Fornuften" bak det hele er at du da inntar et homøopatisk remedie som kan være en vandig løsning (evt. piller som regel basert på laktose) som er fortynnet fra å inneholde paranøtt (eller et paranøttekstrakt) til det ikke er et eneste molekyl igjen. Ettersom fortynningen skjer vha. en forskriftsmessig risting av flasken så vil denne løsningen ha en hukommelse og vil altså huske at det ha vært noe paranøttrelatert oppi vannet i starten. Denne hukommelsen skal visst ha en form for immuniserende effekt. Det er bare synd at det ikke er reproduserbart fra individ til individ.
Hvor man får tak i vann til fortynning som ikke har dårlige minner kjenner jeg ikke til.
Jeg vet ingenting om homeopati så jeg skal verken påstå det ene eller det andre. For meg er det ett fett om det funker eller ikke. Men ei jeg kjenner tok sønnen på 3 år med til homeopat for noen mageproblemer, han hadde da vært inn og ut av sykehuset og de fant ikke utav det. Etter kort tid hos homeopat var gutten helt fin. Kanskje tilfeldig, men kan man snakke om placebo-effekt når det dreier seg om små barn? :undrer:
Spennende blir det uansett, med denne "dusøren". :)
Jeg tror noen ganger ar kroppen trenger lenger tid til å hele og den på sikt ofte heler seg selv. Sånn sett tror jeg mange har hatt "effekt" av ymse fordi de tror på medisinen mer enn de tror at de kan ha blitt friske av seg selv... tror jeg da. :sparke:
Iset: Placeboeffekten er høyst virkningsfull hos min 3-åring. Dessuten har vel de fleste av oss plutselig hatt et sykt barn og like plutselig hatt et friskt barn.
Ja det er jeg helt sikker på, det er jo her man snakker om placebo også. Men når det gjelder små barn og også dyr? Kan man snakke om placebo da? Sånn helt generelt altså. Homeopater har jo barn som kunder også, ofte ganske små barn.
Iset: Selvfølgelig. Barn er utrolig sensitive for foreldres "vibber", både positive og negative. "Nei og nei, pjusken min..." med negativ bekymring påvirker barnet, på samme måte som "Nå blir det spennende, jeg synes du er litt bedre allerede?" med positiv optimisme vil påvirke. Og selv i mindre åpenbare situasjoner vil unger sense utrolig mye av foreldrenes vibber.
Tja, jeg vet om ei som fikk en telefon fra homeopaten som hadde oppdaget at hun hadde gitt henne for svak medisin. Hun ble bedt om å riste den et visst antall ganger før hun tok den. Amatørristing, altså!
Placebo er anvendt med stort hell på min 1,5-åring i alle fall.
Jeg har ved flere anledninger, når hun har hatt feber, gitt henne saft og sagt at "Nå skal du bare drikke dette, så komer du snart til å sovne og mamma skal passe på deg og alt blir bra". Ungen drikker lydig og sovner som bare det. Mamma sier at det virker, og da virker det.
En treåring er da definitivt gammel nok til å både skjønne hva medisiner er (Har du prøvd å si til en treåring: "Kom å ta medisinen din!" og se hva som skjer?) og til å skjønne hva mamma og pappa sier når de sier at det kommer til å ta bort magevondten.
Jeg kan egentlig ikke tenke meg noen som placebo burde virke bedre på enn akkurat unger i alderen ett til fire år: "mamma sier det, og da er det SANT".
Det er gammel overtro, de baserte «medisin» på det i middelalderen. Man antok av samme grunn f.eks at planter som hadde blader med form som lignet på en kroppsdel hadde effekt på den kroppsdelen.
Kjenner jeg er litt skuffet fordi noen har tatt alle poengene mine før meg, samtidig som min tro på at det er håp for menneskene steg såpass mye av denne tråden at det var verd det.
Enig med røkla ang. homeopati. Jeg har også prøvd det flere ganger selv, uten virkning.
Men ang. andre pater; osteopati har jeg tro på, etter at minsten ble mirakuløst bedre av magevondten sin da han var 3 mnd.
Det er en litt mer fornuftig forklaringsmodell, men ikke enkel nok til at jeg husker den. Man behandler et sted, og virkningen er et annet sted på kroppen.
Nope, for den kom tilbake, etter en stund.
Ok burde kanskje si at det kom tilbake i forrige innlegg, men virkningen der og da var virkelig til å ta å føle på. OG det holdt en stund.
Han har faktisk vært plaga ikveld, nå er han 10,5 måned. Tror det er noe med melk, vi har vært hos barnelege. Sånt er vanskelig, sier han.
Jeg håper virkelig, virkelig, virkelig ikke at vann husker, for da husker det også at det en gang i tiden (og antageligvis flere ganger) har vært kloakk. :skremt:
Homeopati "virker" best på plager (vondter som ingen finner årsaken til f.eks.) og ikke på sykdom. Folk kan kritisere skolemedisin til de blir hese, men når de virkelig blir syke, er hele homeopatien glemt.
Og det skal vi jo egentlig være glade for.
At noen betaler i hauger og lass for å bli kvitt diffuse plager, er helt greit for meg. Jeg orker ikke å krangle med de som synes det hjelper, men jeg vil nok aldri direkte anbefale noen å oppsøke homeopat akkurat. For det er jo ingen seriøse studier som har klart å vise effekt utover placebo. Selv ikke en diger studie som homeopater selv stod bak.
At du ble bra av dine plager er, tro det eller ei, ikke noe argument, selv om det er fristende å "bare vite at det hjelper". Er du ikke det minste interessert i å vite om homøpatien faktisk bidro? Du eller noen du kjenner kan jo bli syke igjen, og ønske å velge behandling? Og da er jo det unektelig et poeng å ta inn over seg at selv om folk som tar homøpatmedisiner heldigvis ofte blir friske, så har ingen, til tross for stor innsats, kunnet vise at de har større sjanse for å bli friske enn de som lar være....
Det er nok av de som hevder de har blitt bra av forbønn også. Det er sikkert det viktigste for dem. Funker forbønn eller funker det ikke? Det er faktisk veldig enkelt å sjekke om behandling har effekt eller ikke. Homøopater burde stått i kø for å kreve denne dusøren, men det kommer de aldri til å gjøre. De vet selv at dette kvakksalveriet kun fungerer på svake sjeler i ukontrollerte former.
Det jeg var hos homeopat for var atopisk eksem som er allergiutløst. Jeg har hatt uttallige behandlinger for det hos lege i alle mine barne- og ungdomsår og det har hjulpet en kort periode. Når jeg så gikk til homeopat var jeg helt bra i 5 år. Jeg fikk litt tilbakefall etter det, dro på en ny kortere runde med behandlinger og har så vært helt bra i 8 år. Så da velger jeg å tro at det var behandlingen og medisinen jeg fikk hos homeopaten som gjorde meg frisk.
Selvsagt blir ikke alle friske av homeopatmedisin, det kommer jo an på hva som feiler en. Men noen sykdommer klarer de om ikke helbrede 100 %, så ihvertfall slik at folk får en bedre hverdag med den.
Jeg ser forøvrig professoren, og høyner med 100.000.
Dersom noen kan bevise at en eneste homøpatiske medisin i det hele tatt har noen som helst virkning utover det de er "blandet ut i" (sukker, vann, etanol..) skal de gjerne få 100.000 av mine penger også (selv om det vil kreve et helvetes forbrukslån å skaffe). Bare send kontonummer.
Det blir likevel bare småpenger i forhold til den millionen dollar som også er utlovet til den som kan påvise en virkning av et eneste, hvilket som helst, homøpatisk middel.
Så, Maggie, du har helt rett: Det kommer an på hva som feiler en. Dersom det blir bedre av tid, hvile, omsorg, samtaler, sukker/vann, og tro, så funker det utmerket. I alle andre tilfelle; ikke i det hele tatt.
Jeg har vært og er ennå skeptiker, selv om jeg selv har forsøkt. Eller ikke selv, men på poden. Kolikk var et faktum her i huset og homeopat ble forsøkt rett og slett fordi jeg var superskeptisk til kiropraktorer og homeopati fremsto som et ufarlig alternativ.
Vi fikk med oss sukkerkuler som ble løst opp i vann og serverte den unge håpefulle. Det gikk litt mer enn et døgn før den unge håpefulle var et nytt barn uten gråt. Etter en at vi hadde brukt det en stund kom skeptikerne i oss frem på nytt og vi begynte å snakke om at det kanskje var tilfeldigheter etc som gjorde at det gikk over, eller kanskje bare det at han fikk kokt vann å drikke. Vi avsluttet derfor behandlingen med sukkerkulene, men bestemte oss for å gi vann på samme måte som under behandlingen. Det gikk litt over 1 døgn før gråtingen satt inn. Tilfeldigheter, mente vi nok en gang. Men, etter en uke med gråt orket vi ikke mer og startet opp med behandlingen igjen. Det gikk ikke mange timene før vi var tilbake i en gråtfri tilværelse.
Funkar / funkar inte? Who knows. Noe virket i allefall.
Vi har i tillegg brukt homeoptimidler til behandling av øyekatar, med hell. Det gikk under et døgn fra påbegynt behandling til verk var borte. Dette har vi gjort flere ganger, første gang han fikk kataren forsøkte vi med vanlige doktorremedier, men det funket ikke fordi han gråt så grusomt og jeg tror tårene tok med seg det lille vi fikk tilført av medisin. Så hva som var grunnen til at kataren forsvant, vel det vet ikke jeg. Men, borte ble den. Jeg skulle likt å vite hva som faktisk er grunnen.
Når det er sagt, så har vi et barn som var veldig plaget med mage, fordøyelse og forstoppelse. Homeopat ble igjen forsøkt og gitt noen sjanser, men her kom de til kort og det eneste som hjalp var gammeldagse kjerringråd og tiden som gikk.
Jeg er som sagt skeptiker selv, og det er ganske nøyaktig 10 år siden jeg kunne ha stemt i koret med sarkasme mot det. Men, i dag må jeg stille meg litt avventende på sidenlinjen og skulle ønske at det kunne ha blitt forsket mer på dette. Sånn at man kunne ha fått sikre resultater på om det faktisk har konkret effekt eller om det er en form for placeboeffekt, eller om det er tilfeldighet eller andre grunner til at mange opplever effekt.
Det tror jeg også, men bare for å spørre; hvorfor skal egentlig legemidler ha dårligere placebo-effekt enn "naturmidler"? Siden så mange, inkludert hun du siterer her, sier at de har prøvd mye annet (og selvsagt trodd på det også, spesielt siden det funket i perioder) men så snart de prøver feks. homeopatiske midler, blir de friske/"friske"? :domm:
Når det gjelder kolikk, som de snakker om over her, fikk vi enorm hjelp i soneterapi. Det er vel ikke sånn fy-fy-humbug-greier? :enda dommere:
Homeopati er jeg skeptisk til, men soneterapi kommer jeg i hvertfall aldri noensinne til å tvile på.
Det er da masse "legemidler" som ER "naturmidler" - mye aktive substanser i skolemedisinen kommer feks fra botanikken. Men når man kan dokumentere virkningen av et stoff tar det steget over i legemidlenes rekker og er ikke lenger alternativt/naturmedisin. Og har da reell (dokumenterbar) effekt i tillegg til placeboeffekten.
Det kan være mange grunner til at placeboeffekten er stor ved alternative medisiner; det er skrevet tjukke bøker om denslags. Men feks kan brukern være ganske desperate og med sterke følelser/håp når de starter med alternative medisiner. Bare det å prøve noe nytt og få oppmerksomhet (alternative behandlere er mye flinkere til å gi pasientene tid) har effekt. Og så er det jo mye som kan tilskrives tilfeldigheter og spontan bedring selvsagt. Hvis man har brukt alternativ behandling i forløpet får det mye oftere "æren" i det siste tilfellet.
Ja det er jeg klar over, det var ikke det jeg mente. Jeg bare tenkte litt over det Nebbia sa med at TRO var årsaken til at Maggie fikk effekt av homeopati, men hvorfor var det kun homeopatien som gjorde henne frisk vha tro/placebo da, og ikke legemidlene hun prøvde tidligere? For jeg går ut fra at hun TRODDE på dem også? Jeg er som sagt skeptisk til homeopati selv, altså.
Det er de ikke, men så vidt jeg forstår foreskriver noen homeopater såkalte «naturmidler» også. Og de vil jo, i motsetning til homeopatisk medisin, som ikke har noen effekt utover placebo, ofte virke på en eller annen måte. Forskjellen fra legemidler blir jo at dosering gjerne er ukjent og at effekter, virkemåte og bivirkninger heller ikke er godt kjent. Jeg antar at homeopater innbiller seg at homeopatiske midler har effekt, så de skiller vel ikke så veldig på dette. Så jeg finner det ikke urimelig at man faktisk kan få en helsemessig effekt (positiv eller negativ) av å ta midler man betaler en homeopat i dyre dommer for. Dette er forsåvidt også et argument mot idéen om at alt en homeopat foreskriver er trygt å ta fordi det ikke har noen effekt.
(Jeg vet at det fins noen som innbiller seg at naturmidler er uten bivirkninger og skadelige effekter, men for enkelthets skyld ser jeg bort fra den slags sludder).
De homeopatene/ alternativ-"utøverne" jeg har vært borti er veldig opptatt av kosthold og sunn levestil, og fikser du det kan jo mange småplager forsvinne. "Er du mye trøtt og sliten, og har en del hodepine? Spis sunt, begynn å trene, og sov 8 timer hver natt. Voila!"
Troen er kanskje viktig, men jeg er vel nødt til å fortelle at min homeopatiske behandling ikke bare bestod av såkalte sukkerpiller, men også av B8-vitamin som hun mente jeg manglet (og som virket veldig godt på hud, negler og hår) samt at jeg fikk akupunktur og fotsoneterapi. Men det er jo også en del av homeopatens behandling.
Uansett vil ikke tro flytte et fjell, som det heter, fjellet står der like godt det selv om man prøver å flytte det...
Selvsagt kan skolemedisin ha den samme placeboeffekten som homeopatmedisin.
Når jeg har hodepine eller menssmerter og tar ibux eller paracet, blir jeg bedre på under fem minutter. Selvsagt er det placebo inne i bildet da: jeg vet at tablettene kommer til å få meg til å føle meg bedre, og dermed føler jeg meg bedre. Det at paracet og ibux faktisk virker, forhindrer jo ikke hjernen min i å få placeboeffekt av medisinene i tillegg.
Legemidler har også placeboeffekt. Om man foreskriver noe og pasienten kommer etter 3 mnd og sier at nå er det ikke effekt lenger, men at de virket bra i begynnelsen, så er det som oftest placeboeffekt som har slått inn. Tommelfingerregel er at placebo virker på 30%, i 3 mnd.
Når det gjelder alternativ medisin, så er det for det første et mer bevisst valg enn å gå til lege (som jo er standard), man betaler som oftest mer, og man vet at dette er omdiskutert. Det gir en effekt hos en del mennesker i at man ønsker å forsvare sitt valg. I tillegg bruker alternativterapeuter mer tid på hver konsultasjon, dette gir mer tillit til medikamentet, og dermed større placeboeffekt, og de oppgir heller ikke bivirkninger og slikt, og det bygger også opp placeboeffekten.
Det er altså mange ting som gir større eller mindre placeboeffekt, f.eks gir grønne piller større placeboeffekt enn hvite piller.
Jeg synes ikke Paracet virker så raskt, så der synes jeg ikke det er noen umiddelbar placeboeffekt.
Jeg har hatt hjelp av homeopati ved to anledninger. Jeg aner ikke hvorfor det virket på meg, men det kan jo vanskelig bevises. Jeg var veldig skeptisk selv, men ville teste det likevel. Fikk ingen hjelp av legen iallefall. Det fungerte umiddelbart, og jeg fikk ikke tilbakefall. Jeg synes fortsatt det hele var en merkelig opplevelse, men positiv.
Nå gjenstår det å se om jeg klarer å kurere storesøster i huset mot eksemen the placebo way. Vi har i all desperasjon (hun får astma og sover veldig urolig om vi smører henne med kortison) gått til homeopat og fått piller, men vi har altså glemt å si de magiske ordene: "kom og ta medisinen din, så blir eksemen din borte". :nemlig:
Ja, og fra medikament til medikament, sykdom til sykdom.
(tenk om enkelte alltid hadde placeboeffekt, uansett hva de fikk :lol: )
(hadde vært litt schtilig igrunn)
Skeptikermannen min er allergisk. Jeg kjøpte et homeopatisk middel (Dolhistamine) på apoteket til han - det skulle virke umiddelbart på nyseanfall.
Siden han synes veldig synd på seg selv når han har allergiske nyseanfall, var han tilbøyelig til å prøve. Det virket umiddelbart, og når er det tredje sommeren han bruker dette i akkuttallergiske situasjoner. Funker hver gang.
Dette plager imidlertid skeptikermannen, som er av "Bah - humbug!"-støpning. Han ta sukkerpiller, liksom. Pføy.
Lykkelig gikk det opp for han at han kunne bare kalle det placebo! Så nå sier han fornøyd hver gang han rekker seg etter homeopatmiddelet midt i en nysekule at han "bare skal ta seg en placebopille".
Jeg prøver å forklare han at om han tror det er placeboeffekten som trer inn - altså at pillene ikke inneholder noen virkestoffer - ja, så kan heller ikke den berømmelige "placeboeffekten" forekomme.
Den forekommer kun når man faktisk tror at et middel inneholder virkestoffer.
Ergo - om han fatisk er overbevist om at det kun er sukkerpiller og de likevel virker, så er jo det det beste bevis for at de faktisk inneholder reelle virkestoffer!
Dette skjønner han ikke noe av. Eller så vil han bare ikke høre på det øret.
Jeg mener også at det finnes flere ekepler på at homeopati faktisk virker. Som når en person blir behandlet for noe som plager kroppen, så blir en del andre plager borte i samme slengen. Vet ikke om det kan kalles placebo når du i utgangspunktet ikke hadde tenkt på å bli kvitt den plagen som likevel forsvinner...? Og for oss som blir grundig lurt av hekseriet, det er vel like greit, så slipper kroppene våre påkjennelsene mye av skolemedisinen kan gi?
Det homeopaten 'vår' sier hun gjør, er å hjelpe kroppen til å ordne opp selv. Om den faktisk gjør det, eller om det er de ristede pillene som hjelper, vet visst ingen.
Jeg tør ikke påstå noe verken for eller i mot homeopati, men hører stadig om tilfeller hvor det virker. At soneterapi virker er jeg mer sikker på.
Problemet er at vi beviser ikke at det er innholdet de homeopatiske midlene som virker, selv om vi opplever effekt ved bruke de. Derfor hadde det vært utrolig spennende om man faktisk kunne ha forsket mer på området for å få en vitenskapelig avklaring. Jeg vet ikke hvor mye vitenskapelig forskning som ligger til grunn for påstandene fra hver av sidene, altså de som hevder at det virker og de som hevder at det ikke virker.
Er det slik at de som mener at det ikke virker gjør det med argumentasjon: Det kan ikke vises til forskning som bekrefter virkning.
Og videre de som hevder at det virker, kan de vise til noe annet en dokumentasjon på opplevd effekt?
I mitt tilfelle som var kvalme og oppkast under graviditet. Kvalmen og oppkast forsvant momentant. Om morgenen før jeg dro til homeopat turde jeg ikke spise, men tok to slurker vann. Dette kom opp i dusjen.
Etter dette var jeg ikke kvalm, og kastet ikke opp en eneste gang til under hele svangerskapet.
Før dette hadde jeg prøvd alt av kjerringråd jeg kom over. Ingenting hjalp.
Problemet til homeopatiindustrien er at det er UTROLIG lett å dokumentere om et preparat virker. Legemiddelindustrien gjør det absolutt hele tiden, og de sammenligner med placebo. Det eneste du trenger er noen hundre mennesker med noenlunde samme plage som er villig til å prøve.
Jeg skal hjelpe dem på vei og lage en liten synopsis, kun mot et bittelitevederlag på 1 % av gevinstene. :stolt: La oss f.eks. ta et preparat mot hodepine, for enkelhets skyld per oralt (tabletter).
10 homeopater går sammen, og følger nøyaktig samme fremgangsmåte. De inkluderer 20 pasienter hver. Derfor har de 10 lapper med A og 10 lapper med B hver i en liten bøtte. Når pasienten kommer inn, trekker de en lapp. Får de en A-lapp, får de en homeopatisk pille, trekker de B, får de en ... eh, placebopille :sitter på hendene:, og de må selvsagt ikke vite hva som er hva. Det er enda bedre hvis ikke homeopaten vet hva som er hva, heller (dobbelt blindet). De får ikke lov til å bruke noen annen behandling (evt., for å få dette gjennom etisk komité, kan vi si at de begge SKAL ta en paracet ved anfall i tillegg. Men dette har etter all sannsynlighet pasientene forsøkt, uten hell, siden de er her).
Så registrerer pasientene hodepinen sin. Anfallshyppighet, varighet, hvor sterke smertene er osv. Det finnes masse skjema legemiddelindustrien allerede har utarbeidet som man kan laste ned fra nettet uten kostnad. Det er viktig at pasienten er ordentlig briefet på hvordan de skal gjøre det, slik at alle gjør det likt.
Etter, tja, 4 mnd, kommer pasienten tilbake med skjemaene sine. Så sitter det en skarve statistiker og plotter resultatene mot A eller B og voilá! Effekt eller ikke (gitt at undersøkelsen har power nok, ellers må man ha flere. Det kan Skarve Statistiker regne ut på forhånd).
Det er ikke vanskeligere enn det. Når man ikke har klart det, så sier det meg at det ikke går. Du kan banne høyt i kjerka på at Paracet og Ibux har klart det.
Det er jo ikke så lett, Scarlett. Det er sånn ca. på dette tidspunktet at alternative praktikere kommer med gullargumentet sitt: Det er jo ikke sånn at man kan behandle hver enkelt individ med identiske symptomer og sykdom på samme måte. :snill: Nei, hvert enkelt individ fortjener en individuell behandling. Reproduserbarhet står ikke høyt i kurs i den alternative sfæren.
Nå kan det meget mulig hende at det enten var placeboeffekt, fordi du troddet kom til å funke, eller så gikk svangerskapskvalmen din over akkurat da. Det pleier faktisk å skje at svangerskapskvalme går over temmelig vips.
Men, det er det som er poenget mitt. Det kan vises til mange tilfeller av opplevd effekt. Det har jeg jo selv også. Men, nå snakker jeg om den vitenskapelige dokumentasjonen, slik som i forbindelse med vanlige legemidler. Der kan har man dokumentasjon på virkestoffer og hva effekt og bieffekter av virkestoffene er. Man vet hva virkestoffe gjør fysisk med kroppen for at det skal virke mot ditt eller datt, ikke bare at det får problemet til å forsvinne.
Nei, hele poenget til homøopatene er at behandlingen er en prøve og feile-greie inntil man finner det riktige preparatet for deg. Kan ikke ha kliniske tester med et sånt opplegg. :niks:
Med stort nok grunnlag, så. Si at du har preparat A. Hver gang de leverer fra seg akkurat det preparatet blir det enten ristet eller uristet vann. Så ser man hvor mange som blir helbredet av akkurat det preparatet i løpet av et år. Det vil selvsagt ikke være nok med 1000 pasienter når man har så stor usikkerhet, men siden homøpatforeningen er en faglig forankret internasjonal forening hvor alle står sammen og har den samme vitenskapelige bakgrunnen med stor tro på forskning, bør det ikke være noe problem å få alle til å samarbeide :nemlig:
Får man negativt resultat på første produkt, tar man et annet et neste år. Det burde ikke ta så lang tid, man trenger jo bare et positivt svar for å bevise at det fungerer :riktig:
Storesøster var med på eit forsøk om homeopati. Me oppsøkte legevakta i Trondheim pga. ein medtatt baby med nedsunken fontanelle. Lege konkluderte med ØLI av eitt eller anna slag. Litt seinare kom det brev om at me var registrert på den kommunale legevakta med symptom på ØLI og me var villige til å delta i eit forsøk med homeopatisk medisin.
Målet var å bekrefte/avkrefte at barn som fekk sukkerkulene var mindre sjuke av ØLI enn barn som ikkje fekk.
Eg anar ikkje kva som vart utfallet, men iom. at dei fekk forsøkskaninene sine utlevert frå kommunal legevakt bør det vel vere eit anerkjent prosjekt?
Eg har sett eitt tilfelle der homeopati har fungert. Ei studieveninne av meg hadde fantastisk god effekt av det i forhold til ein pollenallergi som år etter år var meir eller mindre sengeliggande i pollensesongen.
Puls på NRK hadde eit innslag om sovemedisin og placeboeffekt. Puls tromma saman ei gruppe på 6 (?) personar som alle brukte sovemedisin fast. Eg meinar å hugse det var Immovane. Halvparten fekk placebo. Halvparten fekk Immovane. Den eine dama som hadde fått placebo hadde aldri sove så godt i heile sitt liv. Ho vart konfrontert om at det var placebo og at det inneholdt ingen aktive virkestoff, men dama var storfornøyd og skulle uansett halde fram med medisinen ho hadde blitt utdelt.
Det trenger selvsagt ikke være tilfelle med venninnen din, men de jeg kjenner som hevder å ha blitt kvitt allergiplagene sine som følge av homeopatmedisin har alle sammen gått på naturmedisin, har det vist seg ved nærmere undersøkelser.
Hvorfor heller ikke vri og vende litt på det, og spørre hva man kan og ikke kan dokumentere?
Det er gjort flere blindtester der man har sett på molekyler og tjohei ( :itkonsulent, ikke kjemiker og slikt noe: ) og prøvd å finne forskjell på vanlig vann og ristet homeopatvatn.
Og når man da ikke klarer å se forskjell på vann med dårlig og vann med god hukommelse, så klarer ikke jeg å fatte og begripe hvordan det ene skal virke bedre enn det andre, sett bort fra placebo-effekteten.
For øvrig kan jeg jo alltids fortelle at min ekstreme svangerskapskvalme forsvant over natten, helt uten mål og mening og medisin; og at selv jeg som er virkelig hardt angrepet av gresspollenallergi, har opplevd noen år med nesten ingen allergisk reaksjon.
Og det helt uten medisiner! :voila:
Jeg fikk homeopatisk medisin mot PMS en gang. Virket ikke. (Jeg gikk også til en healer for to behandlinger. Var faktisk helt kvitt PMS i to år! :jupp: )
Søsteren min (da 10 år) fikk med seg at jeg skulle til homeopat. "Hva er det du skal hos den derre homo-doktoren, da?" :knegg:
Jeg er ganske enkelt bygd opp. Jeg liker å vite hva jeg putter i meg og hvorfor. Hvis jeg tar en Ibux, så vet jeg at det hemmer COX-1 (og til en viss grad COX-2), og hindrer en kaskade som ellers hadde frigitt noen reseptorer og jeg hadde kjent smerte. :Scarlettaaah gjør det hun er god på; forenkler kraftig: I tillegg vet jeg at nakken min slapper av, fordi smerten avtar, blodgjennomstrømningen øker og årsaken til hodepinen forsvinner.
Når jeg står og tar en teskje kjemisk sett rent vann fra en flaske, som jeg har betalt noen lapper for fordi det er ristet på en bestemt måte og åpenbart husker et molekyl det møtte en gang, og som ikke kan bevises virker men helt sikkert gjør det fordi bestemoren til naboen til kompisen en gang ble frisk fra hodepinen ... Da føler jeg meg bare dum. Og lurt. Og litt fattigere.
Med mindre vannet har ligget bevisstløst under en isbre i noen millioner år, så vil det vel huske veldig mange ting. Synes ikke det er rart at homøopatisk vidundervann er i stand til å kurere mange lidelser - gjerne på én gang.
Men, dere snakker om homeopatisk vann. Jeg har aldri fått vann skrevet ut fra homeopat. De gangene vi har fått "foreskrevet" homeopatiske midler har vi vært på apoteket å hentet ut noen små runde hvite piller. (Noen velger å kalle de sukkerkuler. :knegg: )
Ja, og det er jo bonusen i forklaringsmodellen til homeopatene; du får ikke vannet de allerede har ristet og fortynnet slik at det ikke er noe annet enn vann igjen, neida, de fortynner vannet sitt, så sprayer de litt av dette vannet utenpå en «sukkerpille» (det vanligste er visst en vanlig laktosepille), og det blir så lite vann at det nok fordamper før du spiser pillen (og husk, dette er vann som allerede ikke inneholder noen virkestoffer eller har noen som helst annen effekt enn rent vann).
Kan det kanskje tenkes at det rett og slett tjener grovt med penger på å selge laktosepiller til ekstrem overpris? Litt på samme måte som at hi-fibutikker tjener grovt på å selge høyttaler- og signalkabler til mange tusen kroner selv om de ikke på noen måte er bedre enn de du kan få på Clas Ohlson til niogtjue? (Og parallellen til laktosepillen blir her da f.eks en dropseske fra til en tier fra kiosken ved siden av apoteket).
Nei det viste jeg ikke. :flau: Jeg hadde liksom fått forståelse av (fra legen) at det måtte behandles på noe vis. Første gangen forsøkte vi med vanlige medisiner, men det funket ikke siden han gråt så mye hver gang han fikk dryppet øyene at alt forsvant med tårene. Etter en ukes behandling hvor han ble bare verre og verre. Så gikk vi til homeopat, dagen etter var det mer eller mindre borte. Så neste gang han fikk det startet vi opp med homeopatmidler med en gang og det var nesten borte dagen etter.
Jeg er som sagt skeptiker selv, men likevel greier jeg ikke å avvise det totalt ut fra de erfaringene av opplevd effekt mange har. Jeg er med på tankene om tilfeldigheter og placeboeffekt, men kan likevel ikke befri meg fra tanken om at det blir litt vel mange tilfeldigheter.
Eg trur kanskje at mange gonger så er homeopati siste utveg og da er antagelig kroppen nesten ferdig med å ordne opp sjølv og blir frisk men så virker det som det er homeopatien som har hatt virkning sjølv om ein antagelig hadde blitt like fort frisk heilt sjølv.
Her har alltid augekatar gått over av seg sjølv, varierande kor lang tid det har tatt.
Øykekatarr går enten over av seg selv, eller så funker det også ganske godt å vaske øynene med saltvann. (Hm... tror ikke jeg rister flaska først...)
Utover dette kan jeg fint lite om homeopati, da det aldri har vært aktuelt å forsøke noe slikt hverken på meg eller gutta, men du verden som jeg har knegget godt av denne tråden. :knegg:
I følge vår lege er det gjort undersøkelser på det, og øyekatarr som regel går over like fort av seg selv, som når man bruker medisiner. Jeg har forstått det slik at man bruker medisiner fordi om det er av den smittsomme typen, så forsvinner smittsomheten etter et døgns behandling.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.