Har vært i ulike "syden-land" flere ganger, og nå sist her i juni.
Står i innsjekkingskø på Værnes og ser unger opp i 5 og 6 år som sitter i vogn??! Er dette vanlig? Blir litt matt jeg da... Mine jenter kom i prat med ei som var fem år, og som satt i paraplytrille - så det var i dette tilfellet ikke snakk om hverken sovestilling eller kalesje...
Ser flere store unger i vogner...Er det tilfeldig at mange trøndere ( må være nord-trøndere ;)) har med vogner til store unger, eller er dette så vanlig??! Og hvorfor?? Bruker de vogn her hjemme også?
Jeg synes også det er rart. Det er en i barnehagen til guttene som ble fraktet i vogn frem til i vår. Han er skolestrarter nå i høst, men knøttliten av vekst da så han hadde plass i vognen.
Mange barn har funksjonshemminger som ikke synes utenpå, men som gjør at de ikke klarer gå over lengre avstander. Jeg kjenner f.eks. flere barn med epilepsi som fungerer kjempefint i hverdagen, men som trenger en vogn som back-up ved lengre turer. Og ja - mødrene får mye ufine kommentarer innimellom...
Ikke for det - i ny og ne har jeg ønsket meg ei trille til den atale femåringen min med, når han blir trøtt nok, sur nok og har makk nok i beina. :knegg:
Vi hadde med vogn for siste gang du tulla var 3. I fjor var hun 4 og måtte gå selv. Ble hun sliten bar vi henne på skuldrene.
Det hender det blir mye trakking når man er på ferie, og kombinert med varme blir man jo sliten. Jeg tror de færreste som har med paraplytrille til "store barn" på ferie bruker det hjemme.
Vet ikke om de er helt funksjonsfriske. Jeg SÅ ingenting der de herja og løp sammen med flere unger - jeg tenkte faktisk bla epilepsi, og kikka etter smykke e.l... Hørte jo min fem-åring spørre hvorfor hun satt i vogn, da, direkte som de ofte er, men fikk ikke annet enn at den skulle hun da sitte i - ferdig med det.
Vet det kan være mange ulike grunner, men synes det er så mange store unger som bruker vogn på sydenturer...
Vi har med vogn til treåringen. Det er ikke sjelden det blir kamp om å sitte i vogna mellom henne og 6-åringen. Det hender også at 8-åringen ser sitt snitt i å sette seg i den dersom den er ledig et kort øyeblikk. Ofte sitter begge de to minste i vogna samtidig. Det kan sikkert være flere grunner til å sitte i vogn, som Inagh er inne på. Vi bruker f.eks. å gå til byen og hjem igjen, de fleste ville brukt bil eller tatt buss. Jeg syns ikke det er rart om små ben kan bli trøtte av å traske så mye. Det hender jeg kunne tenkt meg ei vogn å sitte i selv når jeg går opp alle bakkene hjemover...
Da vi var i syden i fjor var minsten 4 år, og vi leide ei trille en kveld der. han var sliten og sovnet i trilla.
Brukte ikke trille her hjemme etter han var godt under 2 år.
Vi hadde trille til begge guttene på Gran Canaria nå nettopp.
Begge elsker å sitte i vogn, vi går mye til og fra stranden/restauranter og på utflukter ellers. Hadde ikke klart oss uten, da hadde vi måttet bære dem ganske mye, tror jeg.
Alle mine unger skulle gjerne ha sittet i vogn på ferie om de hadde fått lov. Men jeg tar ikke med vogn til tre unger. De to størst må klare seg uten og vi tar heller hensyn til det ut i fra hva vi gjør og finner på sånn at de klarer å gå selv, og de får heller snike seg til en liten sitt i lillebror sin vogn av og til. Vi så også mange som hadde med vogn til større unger på ferie der vi var. Den mest kreative var en Quinny tre-hjuling som egentlig var singelvogn. En oppi vogna, ei lå i handlekurven under og en hang i styret med beina stående på stålstanga til handlekurven under. :knegg:
Vi vurderer sterkt vogn til hun på 3 når vi er i Spania i sommer. Mannen har dårlig rygg, og jeg kan heller ikke bære noe særlig, så det er rett og slett for å komme oss litt rundt at vi velger det. Storesøster setter seg nok der hvis den er ledig og hun får lov, men hun er selvsagt alt for stor til at vi har med vogn til henne.
Så kanskje dette med vogn til større barn er et feriefenomen?
Jeg kan skjønne HI - for selv synes jeg det er litt rart med alle som triller tur med 3-åringer og 4-åringer i gågate på lørdager. Jeg mener - hvor morsomt er det for ungene?
Vi har ikke brukt vogn etter at de ble ett år - men det har nok mest med at vi bodde slik at transport til bhg måtte skje med bil og at vi aldri brukte helgene til å trille tur i sentrum med ungene. På tur var det bæremeis eller sykkelvogn som gjaldt, eller rett og slett turer i ungenes tempo.
Jeg har ikke vært på så mange sydenferier i mitt liv, men jeg har blitt overrasket over tråder både på dette og andre fora hvor jeg hører om store barn som sitter i vogn på ferieturer. Jeg for min del har ikke brukt vogn på barn som er 3+ og jeg hadde ikke fått ungene til å sitte i vogn når de har passert den alderen heller.
Vi skal på ferie i sommer og tanken på å ha treåringen i vogn virker helt fjern, men jeg skjønner jo at andre kan ha det annerledes.
Siste gang vi hadde med vogn til eldstemann var når han var 3.5 år. Det var mest forsdi han var sjalu på sin nyfødte lillebror som var i vogn. Vi trengte den strengt talt ikke.
Jeg kunne funnet på å ta meg en trille til et større barn. Årsaken er at man kanskje feks skal gå ut å spise og vil være litt lenger ute. Så kanskje det er noen km å gå hjem på kvelden. Den turen blir fort et lite helvete med trøtt unge osv.
En annen ting er når de er råslite etter en lang dag på stranda og kanskje skal gå en avstand hjem.
Er vel snakk om å gjøre ferien mest mulig behagelig og kranglefri for alle parter tenker jeg.
Hva mener du med det? :confused: Vi har en tre og et halvt-åring og bruker vogn på han ennå. Skal vi rundt i byen en lørdag så blir han sliten innimellom, han kan sitte i vogna og følge med på omgivelsene, og vi har et sted vi kan stappe alle poser og stæsj. Det er vel minst like gøy for et barn i byen som i skogen, jeg skjønner ikke at det ene skal være så mye bedre enn det andre. Ja takk, begge deler, sier nå jeg.
Vi triller til og fra barnehagen også, fordi to kilometer oppoverbakke tar litt lang tid når man skal på jobb hvis han skal gå selv.
Det virker som de som det er rart med unger over året i vogn er dem som kjører bil de fleste steder.
Da ene gutten her var 3 år da vi var i syden så hadde vi med vogn hjemmefra, og den ble brukt hver kveld, han sovnet i den ved siden av oss mens vi voksne og de andre ungene satt ute om kvelden å så på underholdning. alternativet hadde vært at en voksen måtte ha blitt med han på rommet for å sove, for han hadde ikke greid å holde seg våken.
På dagtid så satt han ikke i vognen.
Det kommer nok både an på ungene og hvordan man bruker ferien også tenker jeg, noen vil innom hver eneste ruin og museum, andre vil tasse fra hotellet til bassenget. Noen har barn som blir fort slitne, andre har duracellkaniner.
20 kilo? Ja, da kan min tynne bønnestengel sikkert sitte i vogn fram til 3.klasse. :fnise:
Er nok et poeng at en trille kan være fin å ha i varmen på ferietur - så framt man har barn som faktisk vil sitte i den. Det kommer jo an på hva man er vant med.
Det er det jeg innbiller meg at min seksåring også ville tenkt. Jeg tror tanken ville vært nesten like fjern for ham (da han var fem) som tanken er fjern for at jeg skal sette meg i ei vogn selv.
Dette handler sikkert om hva man er vant til.
Å sitte på en bråkete restaurant med treåring og seksåring sovende i vogner virker også ganske absurd i vår familie.
Her sover ungene like godt selv om det er bråkete rundt dem, så vi har valgt den løsningen i syden, for vi har jo så spredning på ungene så de største ville synes det hadde vært kjedelig om vi måtte dele oss hver kveld fordi noen måtte på rommet for å sove.
Men i år blir det nok ingen vogn, regner med at 5 åringen holder ut en stund han også.
Heisann - trykket jeg på et ømt punkt eller? Ang den siste setningen fra deg - jeg sa jo ærlig nok i mitt innlegg at en viktig grunn til at vi ikke brukte vogn var at vi måtte kjøre til barnehagen. Prøv å trille vogn fra Torshov til Kringsjå studentby, det går bare ikke. Selvsagt er det lurt med vogn til en 2-åring om det tar 15 min å trille til barnehagen - bra for miljøet å unngå bilen også!
Ellers så står jeg for det jeg sa om det å trille såpass store barn på "bytur", for vi gjør ikke slikt med barna våre. Jeg tror ikke det er så morsomt for barn å sitte i en vogn jeg. På tur i skogen (eller rettere sagt - noen hundre m bak huset som jo er langt nok for de) er de jo aktive - de kan ta på, se på, lukte på osv - og det tror jeg er bedre enn en bytur i vogn. Men - man må jo se det store bildet her også - er det snakk om en bytur i halvåret gjør det jo ingenting. Og er det oftere enn det, er det ikke noe jeg ville valgt, men det er jo opp til foreldrene.
Lillesøster satt ikke i vogn før hun var passert to år. Da insisterte hun på vogn selv. Fordi det var kjedelig? Og hvorfor hender det at både to og tre av ungene våre nærmest slåss om å få sitte i vogna. Også fordi det er kjedelig? Eller kanskje fordi de er slitne? Ungene våre er forresten vant til å gå mye i hverdagen, i motseting til mange andre. Jeg kan ikke se noe galt i at de skal få sitte i vogn av og til for å hvile trøtte ben.
Vi kommer nok til å ta med vogn på reiser enda en stund. Rett og slett fordi Pandaen, enn så lenge, sover godt i vognen om kvelden , det er befriende for han å kunne hvile når han blir sliten og vi trives med å kunne være ute på restaurant om kvelden også etter han sovner klokken 19:30.
Og det er slett ikke alle restaurantene som er bråkete på de stedene vi reiser til. :snill:
Hvis Poden (3) fikk velge helt selv hadde han heller valg en bytur på lørdag enn familietur i skogen. Han vil gjerne sitte i vogna si om vi er steder med mange mennesker (gjerne gågata el.l), og det får han lov til. Og han storkoser seg.
Dette betyr ikke at han ikke klarer å gå turer i skog og mark og slike ting, som jeg får litt inntrykk av at du tenker.
Jo, jo, men jeg tror ikke de 5-åringene som siter i vogn på ferie blir "plassert" i vogn. Jeg tror ganske sikkert at de får tilbud om å sette seg i den når de begynner å bli slitne.
Jeg har sett familier på tur med unger der det lyser av hele ungen at h*n er sliten fra innerst til ytterst, fra topp til tå. Og enda er det gjerne igjen mye av dagen. På ferie vil man vel kanskje unngå gnisninger som dette kan skape, og derfor bruker mange vogn på ferie selv om de ikke gjør det i hverdagen hjemme.
Jeg har ikke vært veldig kategorisk i mine innlegg om at "vogn er feil" - tvert i mot har jeg da skrevet at jeg ser behovet ved ferier og evt. lengre gåturer.
Men å la barn sitte i vogn et par timer mens man shopper seg gjennom et kjøpesenter eller ei gågate, kan da ikke være ok. Eller er det bare jeg som ser de sutrete ungene med saftflasker og som av mødrene blir stappet full av godteri for å holde munn? Og det er mange av de her jeg bor ihvertfall.
Likevl - det får de da selv bestemme om de vil gjøre. Vi gjør det ikke slik. Jeg tar ihvertfall ikke med ungene på slep når jeg skal utføre diverse ærender. Så får det bli min sak hvordan jeg gjør det, og så får det bli andres sak hvordan de gjør det.
Men jeg kan altså skjønne HI sin forundring, for å bruke vogn til store unger er ikke noe jeg gjør.
Våre gutter er akkurat like gamle, og her er tanken på å ha med vogn på ferie helt naturlig. Vogna brukes lite i hverdagen, han går til barnehagen som er rett ved osv. Men skal vi handle en del på senteret, eller gå et stykke så tar vi definitivt med vogn. Poden begynte vel å gå nærmere et år senere enn din gutt tenker jeg, det har vel kanskje litt å si på når vognperioden avsluttes også kanskje?
Jeg har vært på en del sydenturer de siste årene, og jeg kan ikke huske å ha sett 5-6 åringer i vogn. Isåfall har jeg ikke blitt sjokkert.
Nei, her overtolker du. Jeg har ikke sagt noe om at unger som sitter i vogn ikke kan å gå turer i skogen. Jeg velger bare å ikke ta med ungene på byturer på de få hele dagene vi har sammen. Jeg velger å gi ungene andre impulser - rett og slett fordi jeg tror det blir for lite natur i hverdagen generelt.
Det er mange av de aktivitetene jeg drar med ungene på som de selv gladelig hadde byttet bort med et par timer Playstation eller dataspill, men i etterkant av slike turer er de veldig godt fornøyde likevel. Og dermed fortsetter jeg å dra med ungene på slike ting som gir de litt mer utfordringer enn å sitte passiv i en vogn.
At andre velger litt annerledes er helt greit for meg.
Jeg har da skrevet i hvert eneste j...a innlegg nå at det er jeg som velger det slik og det er grunnen til at jeg forstår HI sin undring?
Men selvsagt er det en grunn til at jeg velger slik - for jeg mener jo at det tross alt er viktigere for ungene å være mer ute i naturen og på turer, enn "i vogn på bytur"-alternativet. Det er jo mange av oss som velger å prioritere de tingene vi selv synes er viktige?
Dine barn opplever ikke nok natur i hverdagen mener du, sant?
Jeg er ikke i tvil om at Poden faktisk opplever nok natur og ulent terreng.
Ja, jeg dro fram den biten med "Hvis Poden skulle velge selv..." fordi det virket som om du ikke trodde bytur og vogn var noe små barn ville velge selv.
:fnise: Her kommer det igjen. Litt annerledes er greit.
Og det høres jo ikke ut som om det er helt greit for deg, når man leser de forrige innleggene.
Er det jeg som leser det du skriver med helt feil briller? :gruble:
Da kan vi fastslå at enten så leser jeg det du skriver helt feil, eller så ordlegger du deg på en måte som gjør at det virker som om du mener at din måte er riktig for alle.
:vetikke:
Beklager, det var et forsøk på å være morsom som ble feil.
Grunnen til at jeg ble litt irritert var at jeg har ikke vært kategorisk mot vognbruk, men jeg har skrevet noe om at jeg ikke bruker det, og at jeg derfor skjønner HI sin undring.
Du må gjerne fremstille dette som en debatt hvor jeg ordlegger meg dårlig fordi du blir støtt av mine meninger, men generelt er det slik i dag at barn beveger seg mindre i dag enn før og fordi de i stadig større grad leker i kontrollerte omgivelser og på asfalt, så får de dårligere motorikk enn hva barn hadde før. Tror det er akillessenen som faktisk viser seg å være dårligere utviklet på dagens unger enn forrige generasjon. Dette er jo et varsko for oss foreldre?
Jeg har ikke uttalt meg om ditt barn, men jeg sier at mine barn ikke kan få for mye natur i hverdagen - selv om de har 15 min skolevei på "skogsvei" hver dag og selv om både skolen og barnehagen er gode på å dra ut på tur.
Synes forøvrig du overtolker setningen "At andre velger litt anderledes er greit". Hva er det som er feil? Jeg tror ikke jeg er så veldig anderledes enn mange av de som bruker mer vogn i hverdagen på større barn, derfor tok jeg med det ordet.
Jeg tror ingen er uenige i at barn har godt av å bevege seg (mer), og at barn generelt har dårligere motorikk nå enn før altså. Det er ikke det jeg prøver å få fram at jeg mener heller.
Og jeg blir ikke støtt av dine meninger og derfor prøver å fremstille debatten som noe annet enn hva det er.
Jeg tror rett og slett jeg leser en annen tone i innleggene dine enn det du kanskje legger i det.
Det er absolutt forskjell på barn og jeg har bare snakket ut i fra vår treårings situasjon. Vi brukte vogna fram til i fjor sommer.
For vår del er det praktisk at vognperioden sluttet i fjor, men hadde det vært nødvendig hadde vi sikkert fortsatt lenger. Jeg synes det hadde vært dumt å måtte ha søskenvogn til en treåring og nyfødt og to vogner hadde ikke vært særlig praktisk, men hadde det vært totalt nødvendig måtte vi nok investert i det. Å reise på ferie med vogner til alle tre hadde vært temmelig mye drass slik jeg ser det.
For min del ville jeg nok synes det så rart ut om kompisene til eldstemann ble trillet i vogn. Det er noe jeg aldri har forbundet med skolestartere (med unntak av om det er noen med spesielle behov). Nå skal det også nevnes at eldstemannen min er 24 kg og 128 cm og vi burde vel nesten hatt spesialvogn om han skulle trilles.
:himle: Nei, i grunn ikke. Men din forakt for foreldre som tar med barn på bytur skinner jo temmelig greit igjennom i innleggene dine.
Sønnen min kan gjøre nøyaktig de samme tingene i byen som dine kan i skogen. Han kan se, lukte, ta på, få nye impulser, møte nye mennesker, og innimellom blir han sliten og vil sitte i vogn og observere.
Det var da voldsomt til premisser du la til grunn da? Å stappe sutrete unger full med godteri og saft for å få dem til å holde kjeft er vel ikke noe bedre i skogen enn i byen? Eller mener du at det er en naturlig sammenheng mellom godteri og saft og barn på bytur?
Mitt barn er ikke sutrete på bytur, hvertfall ikke som normen. Han kan for øvrig sutre like eller like lite mye i naturen.
Nettopp. Men vi snakker ikke nødvendigvis i nedlatende ordelag om andres valg. Jeg tror både by og natur er viktig for barn, og prøver å finne en balanse.
Dette var min første tanke da jeg leste hovedinnlegget. Det kan være så mange grunner til at større barn sitter i vogn og jeg syns ikke det er riktig å automatisk gå ut fra at det er pga overbeskyttende (?) foreldre.
Det er f.eks ikke lett å se om det er et barn med autisme som sitter i vogna. Det må føles utrolig frustrerende å hele tiden bli uglesett eller overhøre sure bemerkninger som blir sagt så høyt at det er meningen at du skal høre det, når du har et barn med en funksjonshemning som ikke er synlig for fremmede. En mor med et barn med autisme sa engang til meg at hun hadde lyst til å skrike ut til alle de som kom med stygge bemerkninger hvorfor barnet var som det var. Samtidig syns hun ikke det var noe fremmede hadde noe med. Det gjaldt jo ikke bare det faktum at barnet satt i vogn, men det andre mente var "uoppdragen oppførsel" og foreldre som sviktet i foreldrerollen.
Jeg vet jo ikke om det er vanlig blandt foreldre å sette funksjonsfriske, store barn i vogn på sydentur. Jeg går ut fra at det er en god grunn til at barnet sitter i vogn og tenker ikke som HI. Unntak finnes selvfølgelig alltid, men syns det er viktig å være klar over at ting ikke alltid er slik det kan se ut ved første øyekast. Det siste foreldre med barn som krever ekstra trenger, er å måtte forholde seg til menneskers fordommer.
Jeg syns vi brukte vogn lenge jeg.. snuppa var vel 3,5 når vi endelig sluttet.. men det var mest for min skyld at hun brukte det i blant pga jeg ikke hadde armer nok til å holde rede på henne når vi var på handletur.. vi har nemlig ikke bil.. så jeg syns det er forskjell på å slutte med vognen når barnet er 2 eller 4 hvis man har bil..
Vi hadde med en trille til storebror (som blir fem i september) når vi nå var på Kreta i mai/juni, men den ble aldri pakket ut av plasten. Den var tiltenkt sene kvelder med restaurantbesøk.
Mellomsøster som akkurat har passert 2 år bruker sin daglig... både til og fra barnehagen og til å sove i.
Nettopp. I år skal vi på klassisk charterferie til syden sammen svogerfamilien, vi har to på 3 og 6 år og de har ei på 5,5 år. Mannen er ryggoperert og kan ikke bære på en del uker til. Vi tar med vogn til minstemor som er lita og kort i beina og blir generelt fort sliten. Før har vi ofte dratt med enda flere fra familien og det har alltid vært noen skuldre å sitte på for de to største, men i år tar vi med vogn til minste og jeg her helt sikker på at de to største er passe slitne etter en lang dag i sola på kvelden og det blir ofte litt for sent når vi spiser ute. Jeg orker rett og slett ikke bære lenge om gangen, og jeg tenker nok at de to største kommer til å ville sitte på litt i vogna hvis den er ledig og det er langt å gå mellom hotellet og spisestedene. Jeg ser ingen grunn til at noen skal titte rart på oss. At man ser noen større unger i vogn betyr vel ikke at de alltid sitter i vogn på turer. Mannen er mest redd for å bli sett på som en skikkelig latsabb på flyplassen, siden han ikke kan bære, mens den lille kvinnen hans bærer og dytter på alt av kofferter og unger. :knegg:
Næmmen, hva er det som er så ille med vogn til litt større barn da? Så lenge barnet er fornøyd, og foreldrene synes det er greit, så skjønner jeg ikke helt greia. Jeg hadde kanskje reagert hvis noen hadde fortalt om en 6-åring som satt fast i en vogn og hylgrein, men det er vel ikke tilfellet her.
Storebror har vært utrolig glad i å sitte i vogn og brukte mye vogn fram til han var 3. Og mellom 3 og 4 hendte det også at vi brukte den. Han er ellers er veldig aktiv og utholdende gutt, men har alltid likt seg i vogn.
Jeg tror det kunne satt store begrensninger på en evt sydentur om jeg skulle dratt med poden uten vogn i fjor da han var fire. Må presiere at vi verken har bil, vogn og at han går i friluftsbarnehage til daglig. :himle:
Han har sine HELT klare begrensninger når han er trøtt på kveldene, evt etter vi har vært i svømmehallen etter en lang dag i (frilufts)barnehagen. For å gjøre turen hjem litt mindre pes så har jeg faktisk lurt på å kjøpe en trille til han. Ble ikke til det da, men tenkte tanken seriøst...
Lurer på om dette har litt med type foreldre å gjøre og jeg? Jeg liker et aktivt liv og tar han med meg på det meste. Skal jeg måtte tilpasse meg han til enhver tid, eller er det ok å trille han med seg når han ikke orker mer? Skal jeg la være å melde han på svømming fordi vi ikke har bil?
Syntes det er utrolig merkelig at noen kan mene så mye om hva andre gjør akkurat her jeg. Alle har forskjellige liv....
Det finnes en del foreldre som ønsker å legge ut på lange vandringer, dette enten de er i syden eller på fjellet. Siden barna vil få problemer med tempo eller utholdenhet velger de vogn, eller bæremeis.
Jo mer sporty foreldrene er, jo større er sjansen for at ungene har behov for å hvile beina. Mens vi sofagriser som har nok med oss selv, vi må la ungene gå selv, og dermed blir de sterke og utholdende.
Vi hadde også vogn ganske lenge av samme årsak. Som alenemor og uten bil så må man faktisk få med seg barnet på ALT. Hadde ikke følt jeg hadde noe liv jeg om jeg ikke hadde kunnet slenge poden i vognen noen ganger. Snart ett år siden sist det skjedde nå da men, og jeg føler faktisk at det er mye vi ikke kan gjøre, spesielt på kveldene fordi vi da rett og slett risikerer å ikke komme oss hjem fordi han nekter gå. :rolleyes:
Barn er forskjellige, noen blir fort slitne, andre har mye å gå på. Det som gjør hovedinnlegget helt absurd i min verden, er at man kan ha så sterke meninger og reaksjoner på noe så uskyldig som å ha litt større unger i vogn. "Vogn til barn over 4??????!!!!! :eek:" Slike reaksjoner gjør at jeg tenker mitt, for det er mulig å se lenger enn sin egen nesetipp.
Jeg ser ikke hva som er så sjokkerende og rart med det, vi vet jo ikke grunnen. Jeg har vært mange steder, men jeg kan ikke si at barn på 5-6 år i vogn er et vanlig syn.
Sist vi hadde med vogn på ferie var da lillemann var 3 år. Da han var 4 hadde vi ikke med vogn, men det begrenset selvsagt en del av gåinga. Jeg liker å gå litt rundt når jeg er på ferie, men det er ikke enkelt med en gutt som får smerter i beina av å gå for mye. Det har bedret seg betraktelig og sist vi var på ferie var han nesten 5 år og kunne gå mye mer enn tidligere. Det var noen kvelder hvor smertene kom, men det gikk stort sett bra. Hadde vi ikke hatt med barn hadde vi gått mye mer.
Vi var på "syden" ferie da minste var 2 år og mellomste 6 år. i gikk en del og de ble veldig slitne begge to og 6 åringen fikk da sitte i vogna sammen med 2 åringen når hun ble for sliten. Om folk så rart på oss pga det så sier det mer om de enn om oss.
Nei, jeg tror bare det at de foreldrene som skal se alt, gjøre alt, være med på alt, gå de lengste turene - de er nødt til å transportere barna sine. Når de legger ut på skiturer på 5 mil så må nødvendigvis 5-åringen få hvile seg innimellom. Men når vi går 5 kilometer så greier 5-åringen godt å gå selv.
Jeg stusser også over å se såpass store barn i vogn. Det er jo, som noen nevner, mulig at det er snakk om funksjonshemming el. Men friske barn som er såpass store er da i stand til å gå selv. For meg er det en selvfølge at vi legger opp byturer såvel som skogsturer og fjellturer etter hvor langt barna klarer å gå. Hvis vi skal gå lenger så gjør vi det heller uten barn, eller legger inn pauser med barnevennlige aktiviteter. Men som sagt - folk kan jo ha sine grunner - så det er jo ikke noe å legge seg opp i.
Jo, men hvis man nå må/skal gå turer som er lengre enn det barna klarer å gå, så kan det vel ikke være så mye verre at de blir fraktet i vogn enn at de blir fraktet i bil? Nå tenker jeg ikke på å gå tur med god tid kun for kosens skyld, men når man faktisk har behov for å komme seg et sted.
Jeg brukte vogn ganske lenge til minstemann, det ble selvfølgelig mindre og mindre, men trilla var endel i bruk til han var fire. Vi bor sånn at det er greit å gå mange steder, men samtidig for langt for en liten tass + at vi ikke alltid hadde tid til å gå i barnetempo. Jeg har en rygg som utelukker bæring både av barn og varer, og for meg var det veldig greit å kunne ta vogn til butikken og ha både barn og varer i vogna. Alternativet ville vært å kjøre bil, men med et barn som likte seg godt i trille var det veldig fint å ha den muligheten litt lenger enn til ettårsdagen.
Det er jo forskjell på ettårsdagen og fem-seks år da. Vi brukte også trilla til Vesla var rundt fire tenker jeg. Hun fyller på høsten og vi satte den bort rundt den tiden. Da var bena i bakken og hun så forvokst ut oppi der. Ikke likte hun å sitte lenge i trilla heller. At hun skulle sitte i den nå som femåring er en helt merkelig tanke.
Min unge blir syklet i sykkelsete til bhg, men vognen ble flittig brukt til hun var hvertfall 4. Hun gikk masse selv også, men når vi handlet eller var i byen så er det veldig greit med vogn. Hun kunne delvis gå ved siden av meg og være med og trille litt, mens vi hadde handleposer i vogna. Da hun var tre gikk vi fra Sognsvann til Ullevålseter og ned til Hammeren, så den fysiske formen henens er det inegnting i veien med. Men jeg har ikke lappen og lørdagshandel med 3-4-åring uten vogn er ganske mye å bære. :åpplyser: Hvis hun ble sliten, kunne hun bare hvile litt i vogna, og hun dagsov til hun var 3 og da var det godt å strekke seg ut i vogna.
Hun får ikke saft på flaske, godterier til hverdags, hun er sterk og frisk og ikke et gram overvektig. Jeg synes en del av de antatte sammenhengene som ble lansert her var litt drøye.
Jeg har som sagt ikke lappen, og når Storesøs og jeg skal gjøre noe, så bruker vi kollektivt og/eller går. Hun lærer slik at skal man noe sted, så er ikke det ensbetydende med at man setter seg i bilen. Vi går gjerne hjem fra bhg, feks, og det er 2 km med oppoverbakker.
Når vi er i skogen, så går hun alltid og bærer sin egen sekk. Samme hvis vi er på ski, og i påsken gikk hun en mil, med pause i midten. Sporty foreldre får stort sett sporty barn, ettersom livsstil er arvelig. Når jeg trener på lørdager, pleier jeg å ha henne med og la henne være med på barnetreningen. Hun lærer at det å trene er en naturlig del av ukens gjøremål, gjennom at vi gjør det.
Vel, dette kan jeg også underskrive, mine unger er også sterke, friske og meget slanke, og har aldri fått saft på flaske eller godterier for å sitte i ro i vogna. :knegg: De har heller ingen problemer med å ta seg fram til fots nå som de er over vognalderen alle sammen.
Nemlig. For miljøet er det faktisk bedre at barnet blir fraktet i vogn. Reiser vi på ferie med Glitterbarnet har vi med trille. Skal vi et par hundre meter mellom strand og hotell blir den sikkert ikke brukt, men jeg får fullstendig mark hvis jeg ikke får med meg litt kultur og historie på tur også, og går dagen innom diverse museer og ruiner er det kjekt med vogn for slitne små bein. Vi legger ikke opp hverdagen til å kun bestå av aktiviteter Gitterbarnet kan gå til. Jeg skjønner liksom ikke at det skal være mer anstendig å bære slitne barn enn å trille dem i vogn.
Ja men de er vi jo enige da! Trodde det men måtte forsikre meg. :)
Jeg kunne funnet på å ta han med meg på en tre mils sykkeltur, men det er fordi jeg i praksis ikke har noe annet valg. Valget er såfall å la være å trene da...
Har folk den samme innstillingen om sykkelhengere tro?
Dersom alternativet til å trille den store ungen i vogn innimellom er å kjøre bil eller å ta buss, hvorfor er det så "galt" å la den store ungen sitte litt i vogn? Jeg liker å gå, og bruker alltid å gå i stedet for å kjøre bil når det er mulig. Noen ganger blir det rett og slett for langt for små ben å gå så langt. Vi er faktisk langt sprekere enn gjennomsnittet vil jeg påstå, eller kanskje mer riktig sagt langt mindre late. Ungene er vant til at vi går istedet for å kjøre bil. Og da trenger vi altså vogn når ungene blir slitne. Et annet alternativ ville vært å tvunget dem til å gå hele veien, men jeg tror ikke at det ville gitt dem en positiv opplevelse og en positiv innstilling til det å gå. Jeg kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å innse det for enkelte. Å insinuere at unger som sitter i vogn proppes full med saft og godteri er også meningsløst. Ungene mine får vann når vi er ute og går. Påsmurt brødskive hender det også at vi tar med.
Det tenkte jeg også, vi fikk vår splitter nye henger i går:sparker:
Vi er veldig glade i turer, og selv om gå radiusen til barna våre er helt på normalen er den langt fra tilfredstillende nok hvis man vi telte eller se spesielle steder vi liker å gå til i marka. Derfor tar jeg lang fart, og ordner meg som det passer oss best. Så får heller sofagrisene sitte å stusse med spreke barn:knegg:
Men nå snakket vi ikke om handleturer og rene transportetapper, vel? Vi snakket om ferie, fritid og rekreasjon. Altså det å velge å bruke fritiden sin på svært lange fotturer, for eksempel. Dette enten det er i syden eller på fjellet.
Når jeg omtaler meg selv som sofagris så er det i sammenligning med de virkelig sporty. Vi er mye ute på tur, men for oss er turen målet i seg selv. Vi har ingen ambisjoner om å nå spesielle utfartsmål eller riktig mange severdigheter. Ikke går vi på tur med det for øye å trene heller, ikke en gang for å gå ned i vekt. Vi går på tur fordi vi syns det er hyggelig. Som en bonus holder vi oss i form, både store og små.
Men jeg vet at for mange er det helt andre motiver bak fritids-turene. Som å besøke et visst antall fjellturer i løpet av sommeren, eller å ha sett alle de fine severdighetene på feriestedet i syden. Eller å virkelig trene, komme i knallform.
Jeg husker de første bildene jeg for noe sånt som hundre år siden så av en jogge-vogn. Altså det som i dag er helt vanlige barnevogner for vanlige folk. Det var et bilde av jeg tror det var Grete Waitz som var på løpetur med en unge i vogna. Klart - ingen normal unge holder følge med Grete Waitz.
Og selv om det ikke kanskje er så mange maratonløpere, så er det veldig mange foreldre som trener svært aktivt, og ønsker å utnytte de sjansene til trening som de får. Kanskje syns de til og med det er ekstra god trening å bære ungen i bæremeis, trekke pulk eller skyve vogn. Selv om barna deres sikkert er i alminnelig god form likevel, så oppøver de ikke nødvendigvis den samme teknikk og utholdenhet som et barn som går selv på fritidsturene.
Ta for eksempel det å gå på ski. Det er åpenbart at mengdetrening er tingen for barn. Jo mer de går på ski, desto flinkere blir de. Enkelt og greit. De barna som er vant med å bli trukket etter stavene av en råsterk pappa blir ikke like flinke til å gå fiskebein som de barna som har foreldre som ikke orker å dra dem.
Ja, jeg er fryktelig sær. Jeg må jo leve opp til tittelen min. Vi er jo faktisk sær hele familien, som stuver den gamle billige falleferdige trilla vår full med vanndrikkende, brødskivespisende unger som hyler i kapp fordi det blir for trangt med tre unger i trilla. Du skulle sett oss!
Sykkelhengere - jeg kom egentlig på noe annet. Disse påhengssyklene. Har du sett dem? Brukes jo stort sett av barn som har lært seg å sykle selv, men de får altså drahjelp av en voksen. Sykkelhengere vokser barna i fra ganske tidlig, egentlig. Men jeg tror barna har bedre av å lære seg å sykle på sin egen sykkel, og bruke den på tur, enn å sitte på en påhengssykkel og bli dratt fremover selv om de ikke tråkker. Ikke lærer de noe spesielt i forhold til verken balanse heller.
Det var i grunnen akkurat dette jeg prøvde å si. Der hvor foreldrene ikke finner barnas radius tilfredsstillende, hjelper de barna. Mens vi (som er for sofagriser å regne sammenlignet med mange andre) drar gjerne på sykkeltur - og da sykler hver og en på sin egen sykkel. Men nei, de lange telt-turene, de spesielle utfartsmålene - det når vi ikke.
Så kanskje er vår sykkeltur på 8-10 kilometer før vi er hjemme igjen, og da er ungene gode og slitne og alle har fått brukt kroppen sin. Jeg ser ikke helt poenget med å sykle 5 mil på tur.
Slik jeg leste Bina mente hun at de som går 5 mil hver helg bruker vogn til ungene lengre enn de som nøyer seg med turer på 2-3 km. Altså at supersporty foreldre har større behov for joggevogn, pulk, sykkelvogn etc enn slike som meg som sliter med å holde følge med femåringen på skitur. :knegg:
Men det gjør vi, om enn ikke 5 mil alltid da.
Nå sykler ingen av mine barn selv enda, så den biten vil jo komme når de kan sykle selv. Jeg synes det er deilig å få brukt kroppen skikkelig selv også, og det tror jeg ikke er så dumt hverken for meg eller for barna mine i lengden. Selvsagt holder de turene du skisserer mål godt nok, og sikkert mer enn det. Men det er ikke så viktig for meg å ikke benytte meg av transportmidler som sykkelhenger at jeg dropper det og den gode helgeturen med telt eller sykkelferien. Og på det punktet er nok jentene våre veldig enig med meg.
Nettopp.
Vi bruker vogn som et substitutt for bil, rett og slett, for til sentrum er det to kilometer herfra.
Til svigermor er det tre.
Og ingen av oss har lappen i det store og hele, så bil er ikke et alternativ.
Visst hender det at han har lyst til å gå selv, og da får han naturligvis lov til det - et par ganger har han faktisk gått hele veien fra svigermor og ned! - men vogna er innmari kjekk.
Ikke fordi vi ikke gidder annet, men fordi vi mangler alternativer når vi faktisk skal noe og det helst litt raskere enn om han får gå og snuse og føle og oppleve selv.
For de turene tar vi ofte nok ellers!
Hos svigermor blir vi dessuten ofte sittende til sen ettermiddag/tidlig kveld, og da er det fint for lillegutt å hvile i vogna når han har løpt rundt i hagen hennes og brukt kroppen sin hele dagen.
Nå flytter vi opp i generasjonsbolig på hennes tomt som er mye nærmere sentrum, så da regener jeg med at vognbruken blir kraftig redusert - rett og slett fordi han da vil klare å gå selv for det meste, men enn så lenge har vi vogna med når vi skal noe og trives godt med det.
Så får andre heller Tenke SittTM. :knegg:
Men min 02-unge sykler selv, og syklet selv i fjor også. Allerede i fjor var hun med på sykkelturer på flere kilometer. Tror ikke vi var på turer på mer enn 6-7 kilometer, men det er bra for en femåring, syns jeg. Og jeg tror hun har lært dette og vært i stand til dette fordi vi har latt henne få lov til å sykle, og avpasset turens lengde og hastighet til henne (og broren, men han er to år eldre).
:dulte: Skulle vi lagt opp alle turer etter vår sønns motorikk og tempo, så hadde han gått glipp av mye. Vi også. I helgen var vi på tivoli og byfest, og da satt han i vogn en stund - og jeg vil si at han var mer aktiv i vogna (sansemessig) da vi måkte oss gjennom menneskemassen enn det han hadde vært ved å kun se rumper. (Vi har stokkevogn da ;) ) Akkurat nå går ikke jeg så lange turer pga bekkenløsning, men mannen min er glad i å gå lengre turer som definivt er for lange for Poden. Gjerne en halvdagstur i skogen, eller til et badested. Da får han lov til å gå så mye han klarer, og så hviler han i vogn innimellom. Vi snakket om det forrige helg, hvordan han liksom suger til seg naturen og sanseinntrykk i vogn også, og liksom legger merke til andre ting. Han er ikke passivisert med sjokoladen i hånda. Han går definitivt mer totalt ved at vi tyr til langturer med vogn, enn om vi kun skulle lagt opp turene etter hvor langt han kan gå uten vogn. Og tenk, man kan faktisk gå i skogen med vogn også! :jupp:
Jeg synes dette med barn og godisbestikkelser i vogn er helt søkt. Det forutsetter at foreldre som bruker vogn i en lengre periode har dårligere moral enn andre foreldre. Vi har forholdsvis restriktiv godispolitikk i heimen, og ja - det går an å bestikke barn allikevel! :jupp: Med en fersk fiskekake, eller brødskalk for eksempel. For ikke å snakke om matpakke.
Det er skjelden jeg blir fornærmet, men det ble jeg faktisk nå. Du antyder mer en nok at vi ikke slipper henne til eller trener nok, og jeg forventer ikke at du skal vite noe om oss, men du kan vel kanskje tenke at barn på 6 år er like forskjellige som alle andre. Istedet tar du glatt utgangspunkt i din egen lille boble.
Vi har et 02 barn som sliter med en nakkeskade og dårlig balanse. Hun har endelig tatt godt innpå sine jevnaldrene dette året, men har litt igjen.
Tilbake til hovedinnlegget. Der var det 5-6 åringer som blr nevnt, ikke 3-4 åringer. Ser noen for seg å trille en 5 og et halvtåring i vogn til skolen, eller er grensa nådd da?
Minsten min er 4,5 og vi må noen ganger låne vogn på ferie. Han har astma og er han tett blir han dårlig og sliten. I forhold til at noen mener det er absurd at så store unger sitter i vogn, så synes jeg de bør tenke litt lenger enn nesetippen og innse at ikke alle unger kan være like aktive som normalen grunnet sykdom eller handicap som ikke synes.
bina, du er litt drøy her. Du antar at de som bruker pulk, barnesete på sykkel, bæremeis eller vogn får passive og late barn som hverken kan gå, sykle eller gå på ski særlig fort eller langt.
Vi gadd ikke vente med turer i marka over 300 meter til hun var stor nok, men har hatt henne med på alt. Jeg mener at forutsetning for både natur- og turglede er samvær og hygge. At man er med etter sine forutsetninger, samtidig som foreldre får gått litt av seg er jo supert, da får alle det beste ut av turen etter hva de har lyst til, samtidig som de får vært sammen!
Ingen unger begynner med å gå en mil å ski eller gå en mil til fots. Derimot mener jeg at man legger et godt grunnlag ved å la dem mestre mer og mer, gå lenger og lenger, samtidig som man har en retrett/hvile-mulighet når man ikke orker mer. Som forelder har jeg ansvar for at min datter opplever glede og mestring når hun er ute og bruker kroppen, slik at hun får lyst til å gjøre mer av det. Turen må være koselig, morsom, spennende, inneholde passe mengder med utfordringer som kan mestres, det må være god mat, gjerne bål eller primus, eller en deilig matpakke. Eller vafler på en turisthytte. At jeg går 3 mil på turen og hun går 5 km er vel ikke det viktigste? En treåring er vel ikke lat, selv om hun sitter litt i vogn, pulk eller bæremeis og går litt om hverandre?
Jeg har ikke sett mange 5-6 åringer i vogn (og jeg er NORD trønder :snurt: )
Hannah blir 3 til høsten, og har vel ikke brukt vogn på sikkert ett år. Men det har jo med behov å gjøre også. Nå går hun t/r bhg, eller står på ståbrett innimellom.
MEN. Vi skal til Danmark i sommer. Og da skal vi på en del "utflukter" har vi tenkt. Og da vurderer jeg faktisk en Quinny Zapp. Ikke bare fordi hun blir sliten, en også fordi det føles litt trygt å ha henne i vogn når det er mye folk rundt.
Men jeg vet jo godt hun kan gå. De går jo turer på over 1 time t/r i barnehagen uten problemer.
Men om vi skulle til syden tror jeg nesten ikke jeg hadde tatt med vogn. Jeg ser ikke for meg at det vil være noe vi får bruk for. Men vi er jo alle forskjellig ;)
Jeg kan ikke se for meg å gjøre det nei, men det henger jo også sammen med hva barnet mest sannsynlig ikke finner seg i selv. Men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er galt i prinsippet. Hvis skolen ligger to kilometer unna, er det da bedre å kjøre barnet i bil enn å trille det i vogn? Hvis sistnevnte er akspetert av både barnet selv og skolekamerater? Er sykkelsete akseptert? Sykkelvogn? Påhengssykkel? Er tralle mer akseptert?
Siden du vil tilbake til hovedinnlegget så var det heller ikke snakk om til og fra skole, men en ferietur ingen aner hvordan de aktuelle familiene skal bruke. Man kan ikke nødvendigvis ta utgangspunkt i seg selv og regne med at det gjelder for alle andre.
I tillegg regner jeg ikke med at HI vet nøyaktig hvor gamle disse barna var, i vår barnehage er Glitterbarnet på tre høyere enn en av seksåringene.
Jenta vår (snart 4 år) har barneleddgikt og har gode og dårlige dager. Det kan ingen se. Hun løper og klatrer som andre aktive barn. Hun bruker egentlig ikke vogn , men har hun en dårlig periode tar vi med søskenvogna eller hun sitter oppi OTH-vogna enten med lillebror eller han går. Hun tar seg en 5-minutter og så går hun igjen.
Lange dager som 17.mai og heldagsturer ute blir litt mye for henne.
Friske snart skolebarn hadde ikke jeg hatt i vogn. Alle blir slitne etter en hel dag springene på stranda. Det å gå hjem er bare kjedelig. De hadde nok orket en halv time til på stranda.
Lillebror vil helst ikke sitte i vogna, men han må for min skyld innimellom.....han kan ikke gå - bare løpe!
Hos oss er det ca 1,5 km en vei til bhg. Og den går min kommende 3åring fint, om mor har tålmodighet iallefall ;) Så en aktiv 4-6 åring gjør vel unna den turen på null komma niks?
Det kommer vel helt an på barnet? Jeg kan ikke skjønne at det er så vanskelig å godta at barn og voksne er forskjellige, at de har ulik grense for hva som gjør de slitne osv.
Og det er ikke alltid det er mors tålmodighet som setter grenser for hvor fort eller sakte turen må gå, noen av oss må rekke ting også.
Jeg kan jo ikke vite hvorfor ditt 02-barn ikke sykler ennå, før du har fortalt det. Og det forklarer hvorfor ditt barn ikke sykler - likevel mener jeg fortsatt at mitt 02-barn er flink til å sykle fordi hun har fått lov til å sykle og være med på sykkeltur med egen sykkel fra hun var drøyt 4 år. Det er da ingen motsetning i dette?
Jeg mente ikke å fornærme deg, og mener egentlig at du valgte å bli fornærmet. Du tar like mye utgangspunkt i din egen boble, som du hevder at jeg gjør. Jeg sier at mitt barn er flink til noe fordi hun har øvd - og så blir du fornærmet fordi ditt barn ikke er i stand til dette - er ikke det litt snevert?
Joda, jeg ser den altså.
Men jeg kjenner likevel at jeg hadde stusset om jeg så nabogutten på 5 i ei vogn på vei til bhg.. :o
Her er det iallefall veldig "uvanlig". Vi bor jo på bygda :blånn:
Dessuten er det kanskje forskjell på å gå sammen med familie og med barnehagen? I barnehagen vår sier de at Hannah har null problemer med en gåtur på 5 km + en vei. Mens hjemme sliter hun når vi skal gå til bestemor som bor 200 m unna :knegg:
Uten å ha tenkt over saken (mine barn er ikke så store) så er min intuitive holdning at terskelen er lavere for å ta med vogn til store barn på ferie, enn å bruke det hjemme. For det første for å unngå krangling om slitne barneføtter, deretter fordi det innebærer en annen grad av kontroll på barna i store folkemengder.
Nå var det i hovedak snakk om ferieturer, ikke til og fra skole, jeg sa kun at jeg ikke så at det var noe galt i prinsippet med å trille et stort barn, all den tid de aller fleste faktisk bruker bil når de skal frakte de samme barna over litt større strekninger. Jeg regner ikke med at vi kommer til å bruke vogn til skolen, så sant det ikke skulle skje noe med motorikken til Glitterbarnet. Men det kan godt hende vi bruker innimellom frem til neste år, sommeren før han fyller fem. Og skal vi på ferie, tar vi den garantert med. Vi er ikke en familie som trives med å kun bevege oss noen få hundre meter mellom strand og hotell.
Glitterbarnet går også lange turer i barnehagen, men kan fint gjøre det samme med oss. Jeg ser allikevel forskjellen på en mil i skogen, når man kan bruke seks timer, og å gå fort to kilometer oppoverbakke til barnehagen om morgenen i et visst tempo for å rekke jobb.
Jeg syns problemstillingene rundt den dagligdagse transporten har minimalt med ferieturer å gjøre.
I det daglige velger de fleste det som er praktisk for dem. Har man lang avstand og bil, så bruker man bil. Har man ikke bil så må man reise kollektivt, gå eller sykle. Det oppfordres til at barna skal gå selv til skolen, men realiteten for de fleste småskolebarn er at de går på SFO, og derfor blir levert og hentet av foreldrene.
Ut i fra min kjennskap til skolebarn vil jeg helt klart si at for en førsteklassing å bli transportert i barnevogn, sykkelsete eller sykkelhenger - så er dette ikke sosialt akseptert. Vi sliter med at vår 2. klassing syns det er flaut å sitte i barnesete i bilen - for "alle andre" sitter jo på pute, eller med ingenting i det hele tatt.
Likevel mener jeg at en frisk 5-6 åring (både førsteklassinger og mindre) er i stand til å gå 2 kilometer. Mer også, de aller fleste. Problemet med transport til skolen er at de går litt sakte, så blir det 3 kilometer bruker de jo veldig mye tid. Hvis foreldrene velger å bruke vogn til barn siste året i barnehagen fordi de mener at barnet ikke kan gå 2 kilometer, da mener jeg at de gjør barnet sitt en bjørnetjeneste.
Det samme opplever jeg. Min kan også gå langt og lenge, men om JEG skal gå tur, eller rekke noe, er jeg for rastløst (og har sjelden beregnet tid nok) til å vente på henne. Da er det marsfart. Med nesten-tre-åring i vogn. :cool:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
