Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Må si at dette er jeg ikke enig i. Jeg syns det er greit å spionere på hva barna gjør på nettet, MEN hvordan man bruker informasjonen er det som er avgjørende. Jeg tror ikke man trenger å vise mistillit ved barnas nettbruk om man oppdager noe som ikke er bra. Man trenger ikke synliggjøre hva man har oppdaget, men man kan snakke om nettvett mer direkte mot det man ser er en utfordring.
Hva mener dere?
Jeg har tre barn på 8, 14 og 16 år. Jeg har tittet litt på hva de har drevet med (de to eldste), men jeg har kun en gang sagt i fra ang. en hjemmeside der det sto mer enn hva som var greit i mine øyne.
Jeg syns det er en vesentlig forskjell mellom å sjekke historikken i nettleseren og det som beskrives i artikkelen, nemlig å lage seg profiler på nett ene og alene for å "spionere" på ungene. 8-åringen min vet at jeg kan sjekke hvilke sider hun er inne på. Foreløpig er ikke nettbruken problematisk (med unntak av at kvinneidealet på enkelte "papirdukkesider" er skremmende Barbiesk), men etterhvert vil jeg tro at det å vite at mamma og pappa kan gå etter og sjekke, i kombinasjon med bevisstgjøring rundt nettvett, gjør at bruken blir mer fornuftig enn den kunne blitt med vissheten om at ingen finner ut hva du gjør.
Gutten min på 10 fikk lov til å registrere seg på Nettby. Men kun med betingelser om at jeg skulle ha oversikt over passord, og at han kun skulle legge til personer han kjente som venner. Jeg kommer til å ha oversikt over hva oghvor de søker på internettet, i den grad jeg klarer. Skal hvertfall gjøre så godt jeg kan.
Men jeg tror det er vel så viktig å informere og forklare om hva som faktisk kan hende dersom han kommer i kontakt med feil personer, eller legger ut privat informasjon.
Vanskelig, men jeg synes det er litt underlig at politiet råder foreldre her i området til det motsatte: Sjekk både mobil og nettbruk - dette for å oppdage mobbing, narko og andre uhumskheter på et tidlig tidspunkt. (Ref. kurs i nettvett for foreldre og lærere ved barneskole.)
Jeg har tenkt at jeg kommer til å prøve å basere meg på tillit og være åpen med barna mine om at jeg ikke vil at de skal slette logger og msn-samtaler. At jeg ikke kommer til å sjekke dem regelmessig, men at jeg ønsker at dokumentasjonen skal ligge tilgjengelig om det skulle bli nødvendig.
Mine barn er små enda, men noe sier meg at det er lurt å tenke gjennom disse tingene. Spent på hva andre tenker rundt temaet, for øvrig.
Det er jo forskjell på å spionere og å ha en viss oversikt?
Poden på 14 er medlem av flere nettsamfunn, og så lenge samfunnene er sjekket ut, så kunne det ikke falle meg inn å spionere på han. PC-en står i stua, vi har en grei dialog om bruken, snakker mye om nettvett og jeg viser han PC-tillit inntil det motsatte er bevist.
Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt å spionere på barna sine. Oversikt over hva de "hippe" ungdomsgreiene dreier seg om, ja, men å spionere og smuglese er simpelt.
Det overrasker meg ikke at du ikke er enig, Jessica. Du har skrevet et par ting nå og da som kan indikere at du ikke har tillit til ungene dine. Å spionere på mine egne barn ville aldri falle meg inn, det er en en garanti for å ødelegge et hvert ok tillitsforhold mellom foreldre og barn. Å lese dagbok eller private brev er like ille som å lese mail eller msn-samtaler. Det er ufint og snokete. Å vite hva msn er, å vite AT de er på facebook, nettby eller lignende er jo noe annet. Som Liven sier; det er en ting å ha oversikt, noe annet er å snoke og i utg.pkt ikke ha tillit. man må være litt smart rundt nettbruk, man kan ha PC'en i stua eller på kjøkkenet, ha en åpen dialog om hva de gjør på nett, gjøre det lett for dem å fortelle om hvem de kommuniserer med og hva de snakker om, men respektere at de faktisk er en slags menensker selv om de er unge, og har krav på privatliv.
Jeg synes ikke det er greit å overvåke uten å si fra, enten det gjelder barn eller voksne. Og jeg synes man skal ha veldig gode grunner for å "overvåke" barna sine, selv om man har sagt fra om at man gjør det. Men å følge med på hva de gjør på åpne fora - Facebook, blogger og annet - vil jeg ikke kalle overvåking. Det kan vel snarere være en grei påminnelse for dem om at "alle" kan lese det de skriver der, både mamma/pappa og andre, ikke nødvendigvis er like vennligsinnede.
Poden er enda ikke seks, og vi følger uten skrupler med på alt han gjør på nettet - leser mailer han sender og får, og slikt. Men når han blir eldre, er det rimelig at han får mer av et privatliv, både i Internettsammenheng og ellers.
Min mor leste dagboken min da jeg var 14 og da jeg var 16. Etter det har jeg aldri betrodd henne noen ting. Jeg ser seff forskjellen i forhold til andres mulige påvirkning på nettliv, men vil heller gjøre forebyggende innsats for at de skal ha nettvettet i behold enn å snoke i ettertid.
Jeg tenker at dette må være kjipt for 10-åringen. Jeg ville kanskje foretatt et valg; enten så stoler du på han nok til at han kan opprette en profil på et nettsted, eller så setter du ned et forbud. Det må oppleves ekkelt og invaderende at mamma skal vite passordet og nærmest overvåke alt du gjør.
Jeg har podens msn-passord, jeg hjalp han å registrere seg. (Det samme har jeg med mellomsøster, men mest fordi hun stadig vekk glemmer det.)
Vi har også (sammen) logget samtaler, da det var besyldninger om mobbing av en klassekamerat. Poden og jeg gikk gjennom samtalene, tok utskrift og han hadde utskriften med seg på skolen som "bevis" på at han ikke var med på mobbingen.
Det kan hende poden har skiftet passord, det vet jeg rett og slett ikke. Han syntes det var OK at jeg hadde passordet, jeg tror ikke han er redd for at jeg skla snike.
Det er jeg enig i. Jeg har i tidligere diskusjoner vært mot "spionering" på barnas nettaktiviteter, og det er jeg fortsatt. Jeg har aldri overvåket tenåringene mine, lest msn-logg, sms-er eller hatt passordene deres til noe som helst.
Jepp, dette skjedde meg også, da jeg var 14. Det var skikkelig fælt og ødela alle muligheter for en nær relasjon mellom oss for alltid. Og helt grunnløst.
Det har ikke vært noen sak hos oss foreløpig. Guttene bruker dataen stort sett til spill, skrive tekster i world og sende e-post. Mye av tiden sitter de sammen med mannen eller meg. Hvor stor frihet de får uten at storemor ser dem når den tid kommer vet jeg ikke. Jeg regner med at jeg vil ønske tilgang til logg, men i utgangspunktet ser jeg ikke behov for å sjekke alt ungene gjør på nettet. Jeg vil si fra til dem hvis jeg eventuelt kommer til å gå gjennom loggen. Slik vi har det nå forteller ungene meg det meste som skjer dem, både av det som er bra og det som er dumt, selv om de selv skulle være negativt innvolvert. Jeg har ikke lyst til å utfordre den tilliten for mye. Dersom noe skulle skje som får meg til å tro de er borti ting de ikke bør får jeg heller revurdere innstillingen min.
Det er jo ikke så veldig rart da. Politiet ønsker jo å overvåke absolutt alt alle gjør alltid, og de påstår det er fordi det ville gjøre dem bedre i stand til å avsløre kriminelle.
Politiet skal man absolutt ikke stole på når det gjelder personvern og overvåkning.
Neivel. Men jeg velger å tro at de besitter en viss kompetanse og erfaring - og det skader ikke å bruke sunn fornuft i tillegg til å høre på råd fra profesjonelle. Hvis du leste resten av innlegget mitt, så du sikkert at jeg ikke var for full overvåkning av barna. Men å ha muligheten (med barnas viten og en åpen dialog rundt emnet) til å undersøke logg osv, det kommer jeg til å ønske. I min naivitet tenker jeg at det på sett og vis kan oppleves trygt for dem også.
I hvert fall er det ståstedet mitt i dag. Med to straks seksåringer som ikke bruker internett ennå.
Jeg har oversikten over hva ungene drver med på nett, men etter hvert som de blir eldre, skal jeg selvsagt respektere den private sfæren deres også der. Jeg leser ikke storebrors sms'er, og jeg åpner ikke post addressert til dem.
Mine foreldre leste ikke min dagbok, og ikke korrespondansen min, og det var jeg trygg på. (Hadde de lest dagboken hadde jeg fått båndtvang.)
Den der kunne du spare deg Mim. Jeg har flotte oppegående barn og jeg stoler på dem. Så om du har oppfattet meg som en mor som ikke stoler på mine barn så tar du helt feil. Samtidig mener jeg at vi kan ikke kaste barna ut i vannet før vi har lært dem å svømme...... Derfor må vi følge litt med på hvor de er på nettet og hva de legger ut om seg selv. Det har ikke noe direkte med mistillit, men at man innser at de lett glemmer det vi har snakket om.
Det du sier her Liven syns jeg er viktig. Det er på en måte en trygghet for barna at du har litt oversikt. De føler seg ivaretatt av en klok mamma og tenker ikke at mamma spionerer.
Jeg jobber i skolen og har dessverre flere ganger opplevd at elever har blitt mobbet på nett og via sms. Det skaper en forferdelig utrygghetsfølelse for den som blir plaget. Dette er snakk om barn. Heldigvis har elevene betrodd seg til meg om det og vi har prøvd å ordne opp i bakgrunnen sammen med foreldrene. Dette i samråd med barnet som ble mobbet.
Kanskje vi skal definere hva "snoking" er før du og Mim retter beskyldninger mot meg :(
Når jeg "snoker" er det på facebook, nettby og på hjemmesiden deres. Jeg sjekker ikke loggene på msn. Jeg gjorde det litt i starten, men så at det ikke var nødvendig. Det vet ikke de noe om at jeg har gjort. Alle sidene jeg "snoker" på er offentlige.
Hvis man sjekker hva de legger ut om seg selv uten at de vet at du sjekker og har gitt deg tillatelse til sjekke - da sniker du.
Det er forskjell på å ha en viss oversikt over og å ha full kontroll. Jeg tror jeg vet hva poden bedriver på nett, men helt sikker kan jeg selvsagt ikke være. Jeg håper at det vi har snakket om, de historiene han har hørt og våre generelle PC-regler hjelper han til å ta kloke nettbeslutninger.
Her er forresten link til en flott side som jeg har brukt både hjemme og i undervisningsammenheng. Jeg anbefaler alle å se de små filmsnuttene. :knegg: www.dubestemmer.no
Om vi leser msn loggen, mailene og det som står skrevet på facebook/nettby uten at barna vet det, blir det akkurat som om våre foreldre skulle lest våre dagbøker, skoledagbøker, brev og alle lappene fra skoletimene da vi var tenåringer. Jeg grøsser ved tanken - og jeg synes det er helt uakseptabelt.
Vår oppgave er å ha en åpen dialog og jevnlige samtaler om nettvett. Samt tiltak som er forebyggene OG tillitsbyggende - som pc i stua etc (som tidligere nevnt i tråden). Våre barn er mennesker med rett til en privat sfære. Om vi innvaderer deres private sfære, utvikler de seg ikke så godt som de ellers ville gjort. Vi må ikke kvele og innvadere dem med vår beskyttertrang.
Jeg synes ikke det er "snoking" å lese det som blir lagt ut åpent på f.eks. Facebook. Det er veldig langt fra private dagbøker, slik jeg ser det. Mulig jeg er farget av at moren min alltid har pleid å følge sånn halvveis med på det jeg skriver på offentlige fora (Usenet, hjemmeside, blogg, FP), altså. :knegg: Men jeg synes det er viktig å være bevisst på at alle kan lese/se det man legger ut der. Da er det mer snakk om å hjelpe til å bevisstgjøre ungene om hva offentlig tilgjengelig betyr, og ikke om å snoke i rent private dagbøker og brev og SMS-er for å finne ut ting som ikke er offentlig kjent.
Jeg er helt enig med Skilpadda. Faktisk så synes jeg det å registrere seg på Nettby, Facebook eller hvor det nå er ungene befinner seg, og derfra sende en PM eller legge inn et innlegg som sier "Hei, det er mamma. Hyggelig å se deg her." kan være en utrolig god vekker for barnet (og vennene til barnet) om hvor offentlig den informasjonen de legger ut faktisk er.
Og jeg har snakket om nettvett til en femteklasse som ble 1) himmelfallne over å høre at en dame på snart 40 år kunne være på Nettby og 2) dypt rystet over å høre at profilen min på Nettby het Ida94 eller noe i den retningen, og at jeg hadde utgitt meg selv for å være 14 år gammel.
(Men nå har jeg møtt voksne mennesker som blir tilsvarende himmelfalne over å høre at det finnes folk som ikke er den de gir seg ut for å være, og som blir dypt Rystet over at noen klarer å finne ut hvem de er kun basert på navnene til ungene og hvilken by de bor i, så det er ikke det minste rart at 10-åringer reagerer, synes jeg.)
Kjære vene. Jeg kan fint snakke om at jeg er på Facebook og Nettby til dem. Jeg trenger ikke sende PM for å "vekke" dem, liksom.
De vet da utmerket godt at jeg også ferdes på nett.
Kommunikasjon, heter det.
Det er nok sant. Men det er lett å overvurdere dem også. Det er veldig, veldig mange som innimellom bommer litt på hva de legger ut hvor, og glemmer hvem og hvor mange som har mulighet til å lese det. Både av barn og voksne.
Joda, men det er slikt det går an å snakke om.
Jeg føler at mange ikke tror de er til å snakke til/med, altfor ofte.
Jeg tror mange tviler på egen evne til å nå frem, snarere enn de tviler på avkommene.
Jeg synes det er veldig fair å sende message på FB for eksempel og si "hei, mamma her!" (men kanskje ikke på wallen :knegg: ), men det blir noe annet enn å snoke. Da er man nemlig åpen om det.
:dulte:Det kan det selvsagt ikke. Alt man legger ut på blogger, Facebook og andre steder der man (faktisk) vil at noen skal lese, er helt kurrant for foreldre å se på uten å varsle - eller med "vekkere" som Hattifnatten nevner.
Selv om jeg er for en viss kontroll og åpenhet rundt barnas nettbruk, synes jeg det er noe helt annet å lese mail, sms, nettlogg og opprette falske profiler på nettsamfunn enn det som er nevnt over. Jeg skulle hatt meget god grunn til mistanke om at noe var riv ruskende galt før jeg gikk så drastisk til verks.
Som mange har nevnt tidligere i tråden, tenker jeg at å begrense pc bruk til fellesområder i huset kan gjøre nytten en lang stund fremover. Egen pc på rommet ligger maaaange år frem i tid for mine unger.
Ja, selvsagt.
Jeg har sittet og både chattet og sendt meldinger til begge mine døtre på nett, både før og etter de flyttet ut.
Det var ikke det som var poenget.
Foreløpig velger jeg å ha tillit til storesøster på snart 17 år og så langt har det fungert svært så bra. Vi har et meget åpent forhold og hun betror seg til meg ofte og viser meg b.la ting som skjer på nettet.
Hun kuttet ut Nettby da det var endel ting der hun ikke likte. B.la åpent mobbing av lærere/elever ved hennes skole.
det var dette jeg visste du hadde gjort og som jeg refererte til. Jeg er glad du har sluttet med det. Jeg er "venn" med småsøsknene mine på FB og har dem på msn, og at jeg sier hei er en grei påminnelse for fjortislillebror om at storesøster ser ham.
Jeg har poden på msn og som venn på Facebook. Om han hadde hatt hjemmeside (noe han ikke har) hadde jeg nok spurt om jeg kunne få adressen (på lik linje med andre familiemedlemmer og venner). Niesen min på 15 har hjemmeside, hun har link til hjemmesiden i msn-profilen sin og har tante på msn. Jeg har vært innpå hjemmesiden hennes flere ganger - skytt over stilig design, kommentert bilder (blandt annet av meg selv) og skrevet i gjesteboken.
Jeg har også flere av elevene mine som venn på Facebook.
Om man selv er reg på Facebook og barnet har lagt deg til sin venneliste, er det selvfølgelig ikke å snoke. Det jeg tenkte på, var om man leste på barnets facebookprofil etter å ha logget seg inn ved hjelp av passord uten tillatelse.
Ikke sant? Og det er jo noe ganske annet enn å spionere, snike seg til passord og smuglese mail.
:mohaha: Du trodde vel ikke et sekund at det var tilfeldig?
Jeg syns Skilpadda skriver mye lurt, og jeg tror jeg kommer til å legge meg på den linjen når det blir aktuelt. Det som er viktig å huske er at barn ikke har den erfaringen og forutseenheten til å vurdere om det som er morsomt og lurt akkurat nå er det om noen år. Jeg har de fleste småsøskenbarna mine som venner på fb og på msn og det er spesielt en 11 åring som tror hun er 17 (minst) som trenger en del veiledinging i hva er greit å dele i bloggen og hvilke bilder som legges ut.
Det var det jamen blant damer på 30 på NM også. :knegg: Enkelte la jo ut bilder av seg selv, ungene, huset, oppga [insert navn på knøttliten bygd]bosted og lurte på hvorfor noen hadde skjønt hvem de var?
Jeg synes det er en forskjell på å snoke på hva barna skriver på sms og msn til venner som de kjenner, og på hva de skriver på Nettby eller FB. Jeg ville nok ikke ha sjekket barnas msn-logg, men jeg kunne ha tatt turen innom Nettby for å se hva som sto i profilen deres. Om de oppga for mye opplysninger o.l. og så evt. tatt en samtale med dem. Jeg har tilgang til mine myndige, og ikke myndige, søskenbarn på FB, og min fetter på 16 er søren meg ikke tam. Hadde moren hans tatt turen innom FB og sett hvor mye preik det er om alkohol, festing og hasj så hadde hun dødd på flekken. Jeg har ikke sagt noe, det er ikke min "plass", men jeg har tenkt å ha litt mer peiling enn det hun har når mine barn blir store, det er helt sikkert!
Om mamma kikket i dagboken min når jeg var liten eller leste lappene mine så er det, og var det, helt greit for meg. Vi hadde et veldig tett og tillitsbasert forhold og det jeg ikke ville at hun skulle vite, det var jeg såpass lur at jeg ikke skrev ned:p
Guri land. Om du har fri tilgang der, uten snoking, og ser sånt om nære familiemedlemmer burde du absolutt si i fra!
Hadde noen visst det om mine barn, uten å si noe til meg, voksne familiemedlemmer, hadde jeg blitt temmelig paff.
Lefler han med hasj bør noen stoppe ham. Det er et ansvar alle voksne har, synes jeg. å si i fra til uvitende foreldre.
Og det går LANGT utover det vi faktisk diskuterer her.
Jeg syns det er stor avstand fra det du skisserer her og til snoking.
Å sjekke logger uten å si i fra syns jeg er snoking, rett og slett. Jeg ville aldri gjort det. Nå er det noen år til dette blir aktuelt for oss, men jeg planlegger å ha en åpen dialog rundt dette, ha PCen stående i stua, og om det skulle oppstå situasjoner hvor det var naturlig å sjekke logger, ville jeg gjort det i felleskap med barnet. Han ville også få vite på forhånd at det var mulig, det er ikke noe jeg ville kommet med i etterkant.
Jeg syns det er viktig at barn får ha sine private soner, og at de har et avklart forhold til hvor grensene for denne sonen går. Selvølgelig vil jeg titte på barnets offentlige sider, om det er på nettby, FB o.l. Men jeg vil også være helt åpen om det.
I Thulas tilfelle ville jeg absolutt gitt den aktuelle moren en liten vekker.
Jeg gleder meg jammen ikke mye til barna mine blir så store at dette blir en aktuell problemstilling hjemme hos oss.
Jeg tenker at det går fint an å være åpen overfor barna om at vi som foreldre må ha litt kontroll på hva de gjør på internett - og da tenker jeg at det må være greit å ta et kjapt overblikk over historikken.
Men å lese logger og samtaler mellom barna mine og vennene deres, hadde jeg aldri hatt samvittighet til.
Resultatet av de to små reglene over,
kan være at jeg ikke oppdager den 42-åringen/"19-åringen" datteren min flørter med, og at de avtaler å møtes på Seyshellene i romjula for å røyke hasj.
Men må en ikke alltid, internett eller ikke internett, stole på barna sine til en viss grad og inntil en evt. har fått grundig bevis for at det ikke lønner seg?
Å stole på barna sine innebærer også at en stoler på seg selv som foreldre.
Da mine to eldste fikk seg msn sa jeg at de måtte loggføre det som ble skrevet. Jeg sa at det KUNNE være jeg måtte ta en titt for å se litt, men at jeg ikke på noen måte skulle kommentere det som ble sagt der. Jeg sa også at dersom noe skulle oppstå senere i form at ubehageligheter så kunne det være greit å ha det loggført. Det var greit for dem og første året loggførte de. Nå er det et par år siden og de loggfører ikke lenger. Jeg har sett på loggen noen få ganger, da de lagret den, men alt så greit ut. De visste at jeg skulle titte, men jeg scrollet meg godt og vel gjennom. Vi har snakket en del om hvordan vi oppfører oss på nettet og hva slags informasjon man ikke må gi ut. Vi har ikke plass i stua til pc, men har den i en bitteliten krok på loftet. Pcn er felles for alle og de vil ikke få noe trådløst på nettet. Jeg syns det er en måte å sikre seg på også.
Det er nok lett å mene masse om dette når man ikke har barn i denne alderen. Barn er forskjellige og det som passer for det ene barnet passer nødvendigvis ikke for det andre. Det ene barnet kunne kanskje hatt pc med internettilgang på rommet, mens den andre kunne det ikke. Det er mange ting å tenke på.
Mobbing via msn og nettby har det vært en del av blant ungdommer og barn. Vi må alltid være våkne på slike ting.
Jeg har ikke barn i denne alderen, men jeg har småsøsken, jeg kjenner og omgås mange svært unge folk gjennom partiet jeg er medlem i, osv. Men om jeg ikke hadde hatt det, ville jeg fremdeles ment det samme, for jeg har en grunnleggende respekt for andres privatliv og private sfære. Uansett hva slags alder de har. Å forklare sine barn (og søsken eller andre) hva som synes på nett, hva andre kan få vite om dem, hva som er farlig, hvor lett det er å utgi seg for en annen osv, er noe ganske annet enn å avkreve logger, snoke i logger, lese mailer osv. Jeg vil oppdra mine barn med kunnskap, ikke frykt, til åpenhet og tillit, ikke mistro og skepsis.
Jeg kunne aldri funnet på å snoke på mine barn på nettet.
Jeg velger å tro at alle samtalene vi har hatt med eldste om hvordan nettverdene kan være har gitt frukter. Og nei vi er ikke naive av den grunn.
Det viktigste må i første omgang være at foreldrene har nok kunnskap til å vite hva det dreier seg om når ungene surfer på nett og hvordan det kan fungere der ute.
Aldersgrenser på nettsteder ala Habbohotell er absolutte hos oss. Jeg er ikke nazi på mange ting, men på dette er jeg det.
Når dette er skrevet vet også eldste at vi har mulighet til å lese Msn-loggen hennes. Det har jeg også gjort etter hennes eget ønske ( drittslenging mellom venninner)
Nå har jo ikke vi tenåringer enda, men vi vil nok gi dem privatliv og tillitt om de ikke har gjort noe som tilsier at de ikke kan ha den friheten. Om de overholder avtaler og generelt er til å stole på skulle det bare mangle at det blir anerkjent og gir fordeler. Vi har allerede snakket med førsteklassingen om nettvett, og det blir helt sikkert flere slike samtaler oppover. :)
Generelt merker jeg at vi allerede nå gir mer og mer slipp for hvert år som går, jeg kommer neppe til å vokte over og rydde unna og passe på hver minste ting til de flytter ut. (Nå høres jeg sikkert skrekkelig uansvarlig ut, med en førsteklassing i hus høres det jo rart ut å gi slipp. :p Jeg regner med at dere skjønner hva jeg mener.)
:nikker: Jeg har også småsøsken på 15 og 12, så jeg har diskutert både med dem og mine foreldre hvordan man håndterer slike situasjoner og nettvett generelt. Jeg ser fremdeles ingen grunn til å snoke i barns privatliv.
Jepp, jo bedre man oppfører seg og jo bedre man håndterer ansvar og frihet, jo mer frihet og ansvar kan man få. :nikker: Og målet må være fullt ansvar og full frihet innen de er flyttet hjemmefra og faktisk må ta alle disse valgene alene. Det viktigste må være å lage en arena der foreldre og barn kan snakke sammen, slik at de får en viss guiding gjennom de vanskelige tingene før de skal gjøre det alene, og den arenaen skaper man IKKE ved å snoke og snike. Det skaper man ved å stadig snakke om verdispørsmål, være åpen og tilgjengelig for spørsmål og fortelle om hva man selv gjør på nett.
Det fantes jo ikke nett da jeg var fjortis, men mobbing, utenforskap og moralske dilemmaer var det flust av den gangen også. Og jeg syntes det var fantastisk å ha en far jeg kunne komme til med alle disse tingene, som ga råd og formidlet sine verdier.
Og likevel. Selv om jeg aldri ville sjekket loggen uten barnas viten/ønske og uten meget god grunn til mistanke om mobbing eller andre ting, ville jeg ønske/kreve at de skulle lagre samtalene på maskinen (selv om det tar plass).
Igjen tror jeg dette vil være en trygghet for barna mine og meg, og jeg ville "selge inn" kravet som nettopp det. En slik husregel trenger i mine øyne ikke å gå på bekostning av tillit, frihet, ansvar og selvstendighet.
Jeg har heller ikke barn i den alderen, sånn for the record.
Jeg skjønner ikke helt, tror jeg. Er msn-samtaler i prinsipp noe annet enn en muntlig samtale? Det er jo ingen risiko i forhold til at voksne med skumle hensikter kan utnytte det som skrives eller blande seg inn i samtalen. Det er da bare en privat samtale som foregår skriftlig istedenfor muntlig?
Det foregår dessverre utrolig mye mobbing og drittslenging via msn, mobil og andre kanaler på internett - skolebarn selv imellom. På en av skolene i nærheten her var det flere saker der msn var i fokus - det var blant annet en elev som hacket seg inn på andres konti og spredte allskens skit. Spesielt, kanskje, men ganske skremmende for de som opplevde det. Det ble forresten avslørt av foreldre som gikk sammen om å finne ut av dette.
Ja, slik ser jeg det også. Og jeg syns det er urimelig å forlange at fjortisen skal ha telefonsamtalene med kjæresten på speakerphone i stua, slik det ville vært om jeg skulle overvåket telefonsamtalene. Jeg tror mange foreldre ikke tenker på msn som like "privat" fordi det er en forholdsvis ny arena som de kanskje ikke håndterer like bra som barna.
Ja, det er et problem med mobbing på msn, men da er det ikke msn som er problemet, det er mobbingen. Man får ikke bukt med mobbing ved å overvåke samtalekanaler, da flytter bare problemet seg. Mobbing må taes i holdninger, ikke i redsel for å bli opdaget.
Vi logget podens samtaler i begynnelsen (noe han var enig i), men ikke nå lenger. Vi har aldri lest loggen, bortsatt fra samtalen jeg refererte til, det det var påstand om mobbing. Vi sluttet å logge de han ble 14, og alle tidligere logger er slettet. Jeg tror likevel jeg har ganske bra kontroll og oversikt og regner med at han styrer privatlivet sitt på en OK måte.
Det hender han viser meg samtaler, bilder, diskusjoner - for å dele, høre min mening, vise ting han synes er teit/kult osv.
Jeg stoler på gutten, men ikke på alle andre rundt. Jeg kommer aldri til å gå inn på hans side, uten at han er til stede. Og enda har jeg ikke hatt noen grunn til å være engstelig.
Har dessverre i nærmiljøet opplevd litt skumle tilstander ved bruk av Nettby og MSN, og vil at guttungen skal vite hvilke fallgroper han kan havne i. Jeg kommer aldri til å overvåke ham, men jeg vil vite hvor han seiler, og hvem han seiler med.
Jeg har lest MSN loggen til datteren min etter hennes ønske. Det var noe krangling og missforståelser som gjorde at ting ble litt ubehagelige.
Jeg ble da bedt om å lese loggen for at jeg skulle kunne forstå hva som ble sagt mellom hvem osv.
Jeg synes det er helt greit og ting ble bra.
Men å lagre msn-samtaler på maskinen uten at de blir lest er da på ingen måte det samme som å la dem snakke på høyttaler i telefonen! Jeg snakker ikke om overvåkning, men mulighet for å hente informasjon om det skulle bli nødvendig.
Det at foreldre ikke er kjent med de unges arena er selvsagt et problem, og der mener jeg at vi som foreldre plikter å holde oss (og hverandre) oppdatert. Og vi må selvsagt ha øynene åpne for at ungdomssjargong er mer sjikanerende i våre ører enn i barnas (for eksempel reagerer mange unge med et skuldertrekk over å bli kalt "hore" i disse dager. :mad: ). Jeg prøver å si noe om at jeg tror mange likevel vil oppleve det som trygt at foreldrene følger med.
Og her har du et kjempepoeng. Selvfølgelig er problemet mobbingen, ikke msn, sms eller Nettby. Men det skader jo ikke å ta sine forholdsregler. Eller å ha to tanker i hodet på en gang.
Jeg ser poenget med å lagre logger, og det er noe som må tilpasses situasjonen. Men jeg ville aldri i verden gjort det uten mitt barns viten, og jeg ville heller aldri sjekket loggen uten at han visste om det. Det er heller ikke noe jeg ville forlange å se med jevne mellomrom bare for å overvåke liksom. Men det kan være greit for hans egen del i starten, kanskje han ønsker å ha den sikkerheten selv, i at vi som foreldre kan se an samtaler han kanskje føler ikke går riktig sted. Det er uansett noe vi må bli enige om i felleskap.
Jeg syns ikke noe om sniking og snoking, uansett om hensikten er god. Mine foreldre fikk faktisk en mannlig bekjent til å snakke med meg på kontakttelefonen når jeg var tenåring for å "skremme" meg fra å ringe dit ved å late som han var en "ekkel mann". Det eneste det resulterte i var at jeg ikke stolte på foreldrene mine og syntes det var ubehagelig å bli invadert av dem, ikke av den fremmede mannen.
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med to tanker i hodet på en gang? Hvilke tanker? Hvis du mener at man både kan jobbe med holdninger og ta ansvar for og holde seg oppdatert om barns nettbruk så skjønner jeg i såfall ikke hvorfor du sier det til meg, all den tid jeg har sagt nøyaktig det samme. Hvilke forholdregler er det du snakker om?
Jeg ville heller aldri sjekket eller lagret logg uten barnets viten, selvfølgelig, så da er jo vi egentlig ganske enige.
Ja, det var det jeg mente. At man som foreldre både må jobbe med holdninger og følge med på barnas nettbruk, og at det å ha en åpenhet rundt muligheten for å sjekke opp ting i logg osv ikke nødvendigvis utelukker frihet og tillit.
Det var egentlig bare ment som et statement, og ikke noe angrep på deg, men ser at det kan se sånn ut i måten det er stilt opp.
Jeg er veldig glad for at sønnen min bare er snart tre år jeg :nemlig: Forhåpentligvis støter vi ikke på disse problemene før det har gått noen år til.
Har gjort meg noen tanker om hva vi skal gjøre når tiden er inne for bruk av internett. Vi tar en prat om hva som er viktig å tenke på når man ferdes på nettet, skal MSN tas i bruk vil jeg nok gjerne at loggen skal være på(det vil jeg selvsagt fortelle barnet, ikke noe hemmelig logging av samtaler) ikke for at jeg skal lese samtalene der men i tilfelle mobbing eller andre ting som barnet opplever som ubehagelig dukker opp i en samtale. På den måten har han muligheten til å varsle oss hvis han føler at noe er galt og vil at vi skal se på det.
Peace! Jeg vil bare ikke at sjekking av logg skal oppfattes som en trussel, og det er en veldig fin balansegang for at det ikke skal fremstå som nettopp det.
Vi lagret samtalene i begynnelsen fordi vi syntes det var nytt og skummelt og fordi vi hadde hørt så mye dommedagsprofeti om msn. Vi fikk bruk for loggen da poden var 12 år, og etter en stund glemte vi at vi logget samtalene.
Jeg synes det blir litt som å lese i dagboka til ungen sin, det gjør man ikke. Jeg stoler på jenta mi men om jeg hadde følt at det var et problem og at hun drev med kjipe ting på nett ville jeg spurt direkte.
Man kan da fortsatt snakke sammen selv om barnet er blitt ungdom..
Jeg har selv vært i en situasjon der jeg var veldig glad for at jeg hadde bevisene klare og derfor vil jeg heller hjelpe mitt barn til å være føre var. Hva er positivt med å være etter snar?
Jeg snakker ikke om å lagre logger til barna er voksne, men hvis barnet syntes det er greit så skjønner ikke jeg at det skal gjøre noe(så sant ikke foreldrene leser loggen hvis ikke barnet har bedt om det).
Jeg har også opplevd at min lille kusine ble stygt mobbet på nettet og msn, såpass at dette var problemer som måtte tas opp. Så jeg vil mye heller være føre var, selv om ikke du ser poenget i det :)
Jeg har logging på min msn. Synes det er ganske greit, brukte det mye i jobbsammenheng før og da kan det være greit å skjekke hva man egentlig ble enig om. Har fått problemer med lagringen en gagn med noen som snoket. Jeg håper det var av uvitenhet og ikke for å snoke.
Du kan da også greit bruke msn som en mange-til-mange konversasjon. Og det kan jo fort bli litt klabb og babb. Jeg la bla til feil person på grunn av skrivefeil. Han tok kontakt med en gang jeg la inn bilde. :humre:
For vår del vil dette være riktig så når den tid kommer så gjør vi antakeligvis det(så sant barnet ikke er veldig sterkt i mot det), uavhengig av hva noen på FP måtte mene ;)
:rolleyes: Her er det nyanser, og det handler om hvordan vi oppfører oss mot våre barn og deres privatliv. Det kan man gjøre uten at det trenger å være mistillit. Alt har med "måten" man gjør ting på. Jeg tror ikke mine barn føler at jeg mistror dem. Vi har en veldig åpen dialog, men jeg har vært inne på diverse chattekanaler og sett hva som foregår der. Man kan lett bli lurt der inne når man er yngre.
Vi er jo mange som uttaler oss uten å ha tenåringer, så vi får ha forbehold om hvordan situasjonen er når vi får det. ;)
Men når f.eks kontakttelefon blir nevnt, som var ganske utbredt når jeg var svært ung tenåring, så kunne nok foreldrene mine ha godt av å overhøre de samtalene…Vi utga oss for å være 16 år, 20 år og diverse. Vi avtalte møter med 19-åringer og vi pratet med helt tydelig "gamlinger".
Når jeg har i hodet hvor mye "kødd" jeg og mine venninner kunne finne på, så må jeg si at jeg vil være fristet til å overvåke mine barn ganske så nøye. Nå er jo mulighetene enda større enn før, ref. kontakttelefon, og det er fullt mulig å holde et slik regime uten at det er bak ryggen deres eller at de føler at privatlivet blir invadert. De har selvfølgelig krav på et (visst) privatliv, men samtidig er de faktisk ikke voksne og kan bestemme alt selv.
Vi har valgt å kjøre "ha datamaskinen i fellesrom"-strategien.
Allikevel...
Når man hører om hvordan nettopp disse kanalene brukes til bl.a. alvorlig mobbing, så kan jeg ikke dy meg for å tenke at kanskje det ikke hadde vært så ille om flere foreldre overvåket barna sine litt mer? Kan denne "jeg har tillit til barna mine"-greia bli en slags sovepute og forklaring for foreldre som egentlig er litt slappe i forhold til å ta ansvar i slike settinger?
På samme måte som en del kanskje tenker om de som sier de bedriver attachment parenting?
For ordens skyld. Jeg funderte litt på spørsmålene. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn, men tenker at det høres jo så fint å flott ut å slå seg på brystet og prate om respekt og tillit og slike ting. Men med tanke på hvor mange barn som bruker disse tingene til bl.a. grov mobbing så ville det jo heller ikke ha forundret meg om også foreldrene til disse barna er blant dem som drar frem "jeg stoler på barnet mitt"-kortet.
For det er vel ingen tvil om at mobbing via SMS, MSN o.l. faktisk er et stort problem? Og vi tror vel ikke at det bare gjelder alle andre og alle andres barn? Så hva med den problemstillingen?
En annen ting jeg tenker på er også det høyst reelle problemet at voksne på nett ikke alltid har gode intensjoner når de logger på. Bør foreldre følge med for å passe på at barnet ikke roter seg borti noe der? Eller utleverer for mye informasjon slik at det er sårbart for hendelser vi ikke vil at de skal utsettes for? Hva om det barnet som får all denne tilliten sakte men sikkert forer en overgriper med informasjon som gjør akkurat dette barnet altfor lett tilgjengelig? Som når det er alene hjemme. Hvor man bor osv. En voksen som er god til å snakke for seg kan gjerne ta innersvingen på et barn og få barnet til å utlevere informasjon selv om barnet ikke er klar over hvor mye som avsløres selv om man ikke oppgir adresse. Er man respektfull for barnet og viser det tillit da eller har man overlatt barnet til seg selv i skummel situasjon?
Og så en siste ting. I denne tråden synes jeg Jessica ble lest litt vel mye på vranga fra starten av og jeg synes det blir litt guffent når både hun og hennes forhold til egne barn blir tillagt egenskaper på den måten.
Jeg tror ikke at frihet under ansvar er en sovepute, Kie, tvert om. Derimot, tror jeg at overvåkning er en sovepute, for jeg tror feks at Jessica er bombesikker på at hun har sjikkli' oversikt, men min erfaring er at de strengeste foreldrene som kontrollerer mest er de som har minst kontroll. Det er de strengeste foreldrene som blir løyet til, ikke dem som viser ungene sine at de stoler på dem. Når man kjører frihet under ansvar-regimet, så vil ungene være mer indrestyrt og vite hvorfor de gjør og ikke gjør ting.
Det der er en sannhet med modifikasjoner. Mine venninner som ble stolt på, hadde slækkere regler og ikke ble sjekket slik som jeg og noen andre, var bare mye flinkere til å skjule hva de drev med og var nøye med "flink pike"-imaget ovenfor foreldrene. Mine foreldre derimot, var ganske strenge og hadde nese for trøbbel. Og hadde ingen illusjoner, som de sa, om at jeg ikke kunne finne på noe jeg ikke burde. Jeg følte ikke at de ikke hadde tillitt innen en viss grense eller at de ikke hadde respekt, men de hadde øynene åpne og ga meg klart uttrykk for at de hadde det. Jeg fortalte masse til min mor og hadde en rimelig åpen linje for hvor jeg var og hva jeg skulle, mens mine "frie" venninner konstant jugde og åpnet seg aldri for foreldrene.
Jeg har mye større tro på å vise barna tillit, og ikke minst la de vite at de blir vist tillit. Det er selvfølgelig ikke basert på egne erfaringer som tenåringsmor siden de enn så lenge er fraværende, men det betyr ikke at jeg har null innsikt i hvordan tenåringer fungerer av den grunn.
Jo strengere de hadde det hjemme, jo mindre tillit de fikk, jo mer uoppdragne var de, jo mer galt gjorde de, kanskje fordi de aldri kunne diskutere ting, få råd eller ble sett på som tenkende mennesker som etterhvert skulle ta egne avgjørelser på stadig flere arenaer der foreldrene ikke har innpass.
Ok, nå tror jeg kanskje vi tenker litt forskjellig på "streng". Det er ikke sånn streng jeg mener, og det er heller ikke at å gi tillitt er galt. Jeg vet ikke om jeg orker å skrive masse nå, men det er nok basert på forskjellige erfaringer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
