Nå ble jeg litt nysgjerrig her. Det er mange som snakker om rotete menn/samboere og hvor irriterende det er å forholde seg til, mens i min vennekrets er det like gjerne motsatt (rotete kvinne, ryddig mann) og det skaper jammen like mange frustrasjoner.
Jeg er gift med en særdeles huslig mann som er flink til å både rydde og vaske, og det eneste vi (innimellom) krangler om er hvor hinsides all fornuft rotete jeg til tider kan være. Mitt argument har alltid vært at det er bare sånn jeg er. Hans argument er at man er ikke ryddig, man må være ryddig. Det er ikke et spørsmål om personlighet, det har noe med å gidde. Nå har jeg plutselig skjønt hva han mener. Jeg tror altså jeg har skjønt noe jeg ikke har skjønt tidligere – nemlig hvordan man har det ryddig hjemme. Og det er en ganske stor åpenbaring for en person som er et selverklært rotehue.
Vi fikk (endelig) på plass garderoben på soverommet i forrige uke og jeg brukte helgen til å rydde inn i garderoben og ut av de gjenstående eskene, mens mannen jobbet ute. Og etter hvert som huset ble ryddigere ble jeg mer og mer inspirert. Så jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og finne ut hva det er mannen gjør som jeg (hittil) ikke har klart.
Konklusjonen er:
Han rydder alltid inn i oppvaskmaskinen med en gang. Maskinen settes på om kvelden, sånn at den er klar til utrydding om morgenen mens kaffen brygger. Når vi er ferdig med et måltid ryddes kjøkkenbenken, og så vasker han over den.
Han går aldri tomhendt opp eller ned trappen, det er alltid noe som enten skal ned eller opp, så da kan man like gjerne ta det med seg.
Han har faste plasser til alle sine ting og setter ting tilbake der de skal være med en gang fremfor å la dem ligge fremme. Sko står ikke ute i gangen, de settes i skohyllen med en gang.
Han setter på minst en vaskemaskin om dagen og når den er ferdig hanger han opp/tromler tøyet med en gang. Når tøyet er tørt tar han det med opp (men legger det i en kurv som vi bruker til rent tøy).
Denne uken har jeg derfor:
ryddet stue og kjøkken slik at det ikke står noe fremme som ikke skal stå fremme. Vi har også kjørt to lass til den lokale gjenvinningsstasjonen.
Kjøkkenbenken er nå så og si tom. Det eneste som står fremme er vannkokeren, brødboksen og fruktfatet (som står oppå brødboksen). De siste dagene har jeg ryddet fortløpende mens jeg har laget mat, noe mannen tidligere gjorde etter at jeg var ferdig. Gjerne mens han klaget litt over rotet mitt.
Klesbretting er min jobb. Det tar gjerne uendelig lang tid fordi det har samlet seg en haug med rene klær i renetøyskurven. Klær har først blitt brettet når jeg har trengt noe som har ligget nederst i kurven. Denne uken har jeg brettet i det klærne har vært tørre. Raskt og veldig tilfredsstillende.
Jeg prøver å ikke gå tomhendt opp eller ned.
Tatt frem støvsugeren når jeg har sett en hybelkanin, fremfor å vente til vaskedagen.
Ryddet litt hver dag på kontoret, sånn at det snart er helt ryddet.
Ryddet ferdig uteboden og satt ting opp på loftet som har stått i gangen oppe og samlet støv.
Bestemt meg for at jeg skal rydde 15 minutter hver ettermiddag før jeg får lov til å vegetere foran sofaen.
Dessuten rydder vi bort Snupps leker, sammen med Snupp, før han skal legge seg om kvelden.
Mannen har vært smørblid hele uken og har (om mulig) vært enda flinkere til å rydde enn han pleier å være. Og jeg har for første gang i mitt liv hatt en strøken første etasje en hel uke i strekk. :shock: Det gjenstår fortsatt en del smårydding i hyller og ut av noen bokesker (som også inneholder mengder med rot), men hvis jeg tar litt hver dag så tror jeg faktisk at jeg skal klare å få et ryddigere hjem enn jeg noen sinne har hatt. Dette er en livsstil jeg kan lære å like. :nemlig:
Siden dette bare er noe som har vart en uke, så velger jeg fortsatt å anse meg selv som rotete med ryddig mann.
Jeg har også blitt bedre, altså. Men det ligger virkelig ikke i min natur. :sparke: Når jeg skal rydde, blir jeg alltid stående litt hjelpeløs med noen småting som jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av. :blond:
Jeg er rotete med rotete mann. Ettersom vi begge hater husarbeid, kan jeg røpe at leiligheten vår ikke alltid er strøken. :humre: Det er jeg som er mest rotete, da, jeg tilstår jeg glatt. Jeg er i grunnen litt ekstrem, er jeg redd.
På kontoret er det nesten verst. Jeg har ikke tall på hvor mange sykkelbud som har vitset med at de skulle melde meg på til Dagbladets konkurranse om Norges mest rotete kontor. Merkelig nok har jeg to konkurrenter til denne tittelen blant mine i alt 5 kollegaer. Jeg innbiller meg at jeg har kontroll, da, og i 99 % av tilfellene finner jeg alt jeg leter etter. På CV-en min skryter jeg på meg et ryddig hode (og sier ingenting om atferden i det ytre :o ).
Eg er rotete, han er ryddig. Men eg har blitt mykje betre etter at vi fekk barn, og etter at eg fekk litt "kursing" hos [url]www.flylady.com[/url] . Høyres litt ut som at du er inspirert av henne også Gaia :)
Faste, klare rutinar er det einaste som hjelper har eg funne ut. Samt det å vere klar over sine "hotspots"; dvs. dei områda i leiligheten der det hopar seg opp rot. Hos oss er dette krakken i gangen, spisebordet i stova (her havnar jo post, reine kle, vesker, nøklar, kamera osv osv) og ein bit av kjøkkenbenken. Desse "hotspots" prøver eg å rydde kvar dag. Det tar ca. 5 minutt.
Når eg kjem heim etter jobb henger eg opp klea mine, set sko på plass i skoskapet og går i gang med middag med ein gong. Etter middag ryddar vi inn i oppvaskmaskina og set på. Eg set meg ikkje ned etter middagen (då sovnar eg), men begynner å brette saman tøyet som eg hengde til tørk dagen før. Legg på plass i skapa. Hentar nytt tøy i maskina (som via ein timer blir vaska timen før vi kjem heim frå jobb). Henger opp tøyet. Medan eg gjer dette rydder mannen kjøkenet og tørker over benker og bord. Det hender han gjer det seinare når ungane er i seng også. Så er det tid for lek / barnetv og deretter kveldsmat og kveldsstell for dei små. Medan dei dusjar kan eg tørke over vask og benk (men berre dersom det er støvete :D )Før eg legg meg smører eg niste til heile family'en til neste dag. Rydder opp etter meg etterpå.
Og så storhandlar vi på lørdagar og planlegg middag for heile veka. Det har spart oss uendelig mykje tid og vi et meir variert og sunt.
Vi er gjerne litt begge deler men til forskjellige tider. Det er litt frustrerende. Jeg er ryddig når han er rotete ogh han er ryddig når jeg er rotete.
Jeg er rotete. Forferdelig rotete. Mannen min er også rotete, men ikke like ille som meg.
Vi har forskjellig tilnærming til rydding. Jeg smårydder hele tida, mens han bestemmer seg en vakker søndag for å rydde, og da skal ALT vekk.
Jeg rydder, han gjemmer rot. Det er også en forskjell. Jeg setter ting der det skal være, han kaster alt i en haug eller stapper det nedi et sted hvor det ikke vises.
Hater at ting flyter og ikke ligger der det skal ligge.
Har aldri fylte skittentøyskurver eller tøy som ligger på "stryke-vent"
Tar ting etterhvert før det hoper seg opp
Yttertøy og sko henges/settes i garderoben
I bilen ligger det aldri papir eller andre ting på gulvet (ikke en stein en gang :fnise: på mattene)
Klær legges enten i skttentøyskurven eller tilbake i skapene
Vi er begge to slik passe ryddig - vi liker det best når det er ryddig men vi greier ikke helt å gjennomføre det slik til hverdags. Jeg vil ikke kalle oss hverken ryddig eller rotete egentlig.
Jeg har blitt lei av disse skippertakene, så jeg forsøker å gjennomføre etterhvert - omtrent slik du beskriver. Alltid ha med "nyttelast" når man går fra ett sted til et annet, legge ting tilbake der de hører til med en gang, nytte "dødpunktene" til å gjøre litt småtteri osv.
Mannen derimot er litt dårligere der... Men han ser når ting har hopet seg opp og da er han flink til å gjennomføre. Problemet er bare at så lenge jeg "smårydder" blir det aldri rotete nok til at han trenger å gjøre noe... bortsett fra på de områdene jeg bevisst overlater til ham.
Lille My: har også ein mann som elskar skippertak. Han er ryddig då altså, men når vi f.eks finn ut at nå skal vi gjere skikkelig reint, då gjer han VANVITTIG reint. Det er nesten plagsomt. Første gongen eg skulle besøke han (i hin hårde dager) demonterte han toalettet og skrubba alle delene. Skulle jo vere reint før eg kom! :knegg:
Jeg var utrolig rotete helt til jeg traff min ryddige mann. Han har lært meg opp, samtidig som han har blitt sløvere, så nå er jeg mer ryddig enn ham. :dåne:
Jeg er nok mer ryddig enn rotete - dvs jeg vil aller helst ha det helt blåst hele tiden, men må bare innrømme at jeg er for LAT! Dessuten som tilnærmet alenemor og fulltidsstudent, begrenser det seg hvor mye jeg orker å gå og plukke hele tiden. Men det er ikke veldig rotete her noen gang egentlig - orker ikke :)
Scarlett - de er sikkert støpt i samme form. :knegg: En kompis av meg påstår forresten at grunnen til at gutter generelt er flinkere til å rydde og vaske enn det jenter er (for det mener nemlig han) er at de har vært i millitæret og har måttet lære seg det.
Jeg ser vi er flere i samme båt. Det er godt at det ikke bare er jeg som er rotete med ryddig mann. :knegg:
Jeg er ikke inspirert av flylady, men jeg har hørt om det. Jeg er inspirert av mannen, jeg. :) Jeg tror kanskje litt av taktikken for å unngå steder hvor rot samler seg opp er å ha steder å gjøre av rotet. Vi har egen posthylle som henger på veggen (med en hylle til hver) og eske med lokk som vi bruker til papir, panteflasker, glass og metall. Når esken er full så tømmer mannen. Ukeshandling er genialt, for småhandling er jammen en tidstyv. Jeg syns dessuten det er lurt med pene skittentøyskurver med lokk. Det å rydde sammen ting uten å rydde vekk og å rydde i skippertak kjenner jeg meg litt for godt igjen i. :rødme:
Noe av problemet mitt har jo ogaå vært at jeg rett og slett har oversett rotet...
Jeg er ufrivillig rotete. Men det plager meg ikke så mye med rot at jeg legger meg noe særlig i selen for å bli mer ryddig. Skippertak er gode greier.
Mannen min er marginalt mer ryddig enn meg, så det er så godt som aldri strøkent hos oss.
Nå har jeg aldeles uventet fått to fritimer, og jeg burde rydde pulten min. Sist jeg gjorde det (før jul) ble kollegaen min så overgitt at han måtte lage plakat til meg der det stod: OI!!
Ja, dette er noe jeg ikke skjønner her. Hvis vi har brettet klær for eksempel, og de ligger i stabler på bordet klare til å ryddes på plass, kan mannen godt finne på å gå på do, uten å ta med den store stabelen med håndklær som han likevel har tenkt til å bære ut på badet noen sekunder etterpå. Det er som om det ikke går an å blande, når man rydder så rydder man, når man går i et annet ærend tar man ikke med noe som ikke er relatert til det ærendet, selv om man skal til samme sted, og ikke har noe annet i hendene. Effektivt?
:humre:
Jeg skjønner at man ikke gidder å gå og rydde hele tida, det er ikke jeg noe flink til heller, men hvis jeg likevel er på vei til kjøkkenet, og det står søl på stuebordet, så tar jeg det jo med (selv om det av og til lander på benken i stedet for i oppvaskmaskina :flau: ). Det tar hverken ekstra tid eller krefter (bare et minimum av tankevirksomhet).
Eg svergar på at de må vere vår tvillingfamilie. Alt dette her har vi også; er særlig fornøgd med skittentøy-sorteringa. Brukar sånne gjenvinningsplastdunkar frå IKEA, stabla oppå kvarandre.
Dersom du er inspirert av mannen er han sikkert inspirert av flylady. Berre sjekk eposten hans :knegg:
Jeg er rotete og lat (men som Elinblu er jeg ryddig i hodet). Mannen er ytterst pertentlig og flittig. Vi har bodd sammen i 12 år, og med tiden har vi jenket oss begge to – jeg har blitt noe mer ryddig, og han har slappet mer av. Resultatet er et veldig likestilt, nokså shabby hjem. Jeg er veldig fornøyd, men det kan vel tenkes at han er litt småfrustrert av og til. :sparke:
:hehehe: Mannen er nok rett og slett født ryddig. Både i hodet og på andre måter. Hemligheten hans er at han liker å være effektiv og utnytte tiden best mulig, dermed så ser han ingen grunn til å "mellomlagre", for det må jo ryddes på plass på ett eller annet tidspunkt uansett. Og da kan man like gjerne gjøre det med en gang. Det er mulig at flylady er er inspirert av ham. :blunke:
Jeg er rotete og har rotete mann. Men jeg er flinkere enn han til å rydde når jeg endelig får ånden over meg, og det har vært gjenstand for mang en utblåsning i det albertinske hjem...
Jeg valgte at jeg er ryddig, med rotete mann. En passende beskrivelse på ham ville heller vært at han ikke gjør så fryktelig mye.
Jeg er hushjelp hele tiden virker det som. Han hadde en laang periode, hvor han var kjempe flink til å ta kjøkkenet og oppvaskemaskinen, men det sklei kraftig ut, og støvsuge gjør han kun om jeg ber ham om å gjøre det. Og da støvsuges kun det rusket man ser må skjønne. :himle:
Jeg kan fint være rotete, men i og med at det kun er jeg som rydder, velger jeg å se på meg selv som ryddig.
Jøss - jeg trodde det bare var hos oss det var slikt. Jeg er en latsabb av et rotehue, mens mannen rydder og hater rot og søl (med bl.al det resultat at eldstesønnen nekter å spise uten smekke :knegg: ).
Men mannen min er egentlig ikke så flink til å rydde - dvs at han gjør det på utrolig kronglete og ineffektive måter. Der er jeg mye flinkere enn ham når jeg først setter i gang.
Har sett litt på Flyladys sider etter at jeg gikk ut i barselpermisjon, og er blitt litt flinkere. Rer opp senger hver dag, rydder leker og vasker over bord om kvelden og slikt. De har mange gode tips til å få det ryddig og rent med minst mulig innsats - det liker jeg. :nikker: Liker ikke rot. Men jeg er redd det vil skli ut når jeg er tilbake i jobb...
Jeg er rotete, eller egentlig er jeg kanskje mest lat. Mannen min er naturlig langt mer rotete enn jeg er, og siden jeg er lat, har jeg ikke giddet å ta ansvaret for å holde det ryddig hos oss, men heller vent meg til et enda lavere ryddighetsnivå enn jeg ville hatt med bare meg selv. Når vi rydder eller vasker, gjør vi det stort sett begge to, og selv om jeg kanskje gjør marginalt mer husarbeid til vanlig (når man regner med matlaging, f.eks.), så tror jeg det er minst like ofte han som tar initiativet til rydding og renhold. Vi ønsker oss vel egentlig hushjelp/vaskehjelp begge to.
Jeg er en ryddig person. Liker når alt er organisert og har sin plass, men klarer ikke alltid å få det slik. Hva jeg skal si om mannen vet jeg ikke for sko rot og rot på kjøkkenbenken liker han ikke, men at ting blir satt i oppvaskskummen istede for i oppvaskmaskinen er helt greit.
Vi liker systemer og organisering begge to, altså. Sorterer bestikket i oppvaskmaskinen og alfabetiserer og systematiserer alt av bøker og plater og filmer. Men vi er ikke glad i å rydde alminnelig kjedelig rot.
Jeg er ryddig, men har en kronisk rotete mann, noe som ikke bestandig er en ideell kombinasjon...
Derfor forsøker jeg så godt jeg kan å lære meg å bli rotete jeg og, for jeg har gitt opp å omvende gubben.
Fy søren så vanskelig det er å lære seg å ignorere rot...
Jeg er en perioderydder. :nemlig: Foretrekker å ha det ryddig, men prioriterer andre ting som barn, bøker og internett før jeg rydder opp i sånne små tingopphopninger som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.
Scarlett: :dulte: Like :blond: begge to?
:mann: er rotete av seg, eller det er vel kanskje mer at han er distré? Men han er flink til å følge lister som jeg setter opp. :knegg:
Kjøkken, entré og stue prøver jeg å holde ryddig nok til at jeg ikke skjemmes vilt hvis vi får uventet besøk. (Og badet da, men det er så stygt at noen skittentøyopphopninger egentlig bare pynter opp.)
Gaia, du har begynt nøyaktig samme prosjekt som meg! :nemlig:
Flink mann du har! Min mann er også ganske flink til å rydde, men dessverre også ganske flink til å rote. Men nå gjør vi vårt beste begge to, og det hjelper virkelig på begges humør :) .
Jeg er vanvittig rotete. Og siden det ikke finnes noen mann i det hele tatt her i huset, langt mindre en ryddig en, ser det ut deretter. Dessverre vantrives jeg voldsomt i rotete omgivelser, så humøret er ikke alltid på topp. Jeg lover meg sjøl stadig vekk at jeg skal ta meg sjøl i nakken, men det blir med tanken. Tror jeg skal bruke sommerferien til å organisere mer og rydde enda mer ut av skuffer og skap. Kanskje det hjelper?
Jeg er rotete, jeg roter - men jeg rydder også en del, men ikke nok til at jeg kan skjule hvor rotete jeg er.
Sambo roter ikke fullt så mye som meg, det snakkes om et spredningsgen i min familie. Men han er til gjengjeld enda dårligere enn meg til å rydde opp/plukke opp etter seg/oss.
Kjenner meg igjen. Både mannen og meg selv er like og liker å ha det ryddig også i skap mm.
Det krever ikke mye arbeid og tid bare en tar ting etterhvert. På det viset slipper vi skippertak.
:stolt: Jeg vet det. Og jeg vet å sette pris på det. Han er forresten veldig fornøyd med ryddeprosjektet mitt. Nå er det han som "roter" mest. Jeg tipper det kommer til å jevne seg litt ut når jeg kommer meg over den første nazifasen min. :knegg:
Vi er to rotehoder. Jeg er nok en større systematiker enn min bedre halvdel, og på kontoret har jeg det ganske ryddig. Hjemme sitter jeg imidlertid i skrivende stund og ser på et spisestuebord som renner over av papir, post og aviser. :knegg:
Vi er ganske ryddete av oss begge to, men jeg rydder nok mest. Han er derimot flinkere til å rydde av bord og oppvask umiddelbart og shine kjøkkenbenken. Jeg er også sånn som aldri går ned en trapp eller ut av et rom uten å ta med klesvask, leker eller annet som må ryddes. Jeg synes mannen er fæl til å ha gammelt skrot og dritt etter evig oppussing i alle rom, men han er veldig flink til å ta skippertak med å kjøre bort all søpla.
Jeg hater å vaske og støvsuge mye, så vi har vaskehjelp. Jeg blir veldig grinete av å gå i rot og møkk veldig lenge, det går desverre utover omgivelsene mine. Jeg elsker å organisere og systematisere, og får omtrent orgasme av å se garderobesystem, kurver og hyller og sånt man kan ha alt på rett linje…:o Men desverre, jeg klarer ikke å gjennomføre det 100% i et hus som stadig er under oppussing og aldri er ferdig, det står litt på penger også. Jeg kjøper nesten bare strykefrie klær, men mannen stryker skjorter, og barnas hvis jeg spør.
Jeg er egentlig ganske ryddig av meg, men det forutsetter at det er ryddig i skuffer og skap. Hvis det er kaotisk der, så klarer jeg av en eller annen grunn ikke å ha det ryddig ellers. Mannen er veldig ryddig av seg, men han blåser i hvordan det ser ut i skuffer og skap. Når han rydder så stapper han alt rotet inn i skuffer og skap, også er han fornøyd.
Kanskje ikke nødvendig å si at vi har hatt noen diskusjoner om dette temaet? :sukk:
:D Omtrent det samme som jeg hadde tenkt å skrive. Jeg blir gal av rot, men er ikke flink til å holde det 100 % ryddig rundt meg hele tiden. Men, jeg forsøker, jeg forsøker :nikker: Så alt i alt vil jeg si at både jeg og mannen er sånn ca midt på treet ryddig/rotete.
Jeg er ryddig av meg, men jeg er litt lat :sparke:
Her pleier det alltid å være sånn passe ryddig. Dvs ikke 100% strøkent men ganske bra likevel :knegg:
Jeg er rotete (lat) med en mann som skulle ønske jeg var ryddig og ikke krevde at han var med å rydde også. Han liker å ha det ryddig, men er ganske makelig anlagt han og.
Jeg er i utgangspunktet ganske god til å rydde og systematisere, men gir opp når mannen aldri legger merke til systemene jeg lager og dermed ikke følger dem opp. Han er ikke spesielt interessert i å lære dem, og når jeg ser hvordan svigermor er så skjønner jeg hvorfor han tror ting gjør seg selv. Men vi driver og jenker oss, og jeg tror vi skal få det til, til slutt.
Jeg blir veldig inspirert til å ta i et tak når han gjør det, og skulle ønske det var noe vi gjorde sammen. Tror jeg skal ta et tak i sommerferien og då ting klare til et nytt arbeidsår. Ble i grunnen inspirert av Gaias innlegg.
Jeg er et rotehode av dimensjoner, og han jeg til nå har levd sammen med er ikke stort bedre.
Planen min nå var å kvitte meg med mest mulig unyttig skrot når jeg nå skal flytte ut, men jeg merker at jeg har vanskelig for å kvitte meg med mye av tingene som opptar plass.
Sambo er et skikkelig petimeter når det kommer til rot og systemer. Intet slendrian godtas, og inne i mellom kjenner jeg at jeg nærmest roter på trass...
Standardkommentar her i huset er:
I morgen, når du allikevel har fri, hadde du giddet å... (gjørenoekjedelig
somduvetduburdemensomduegentlighaddehåpetåslippeunna)
Jeg er ekstremt rotete og bor sammen med en som "bare" er rotete.
Et av barna har dessverre arvet min egenskap når det gjelderå klare å få et rom til å se bomba ut ved å gjøre minimalt.
Gubben er sånn som smårydder og stabler alt i bunker.
Jeg er sånn at når jeg først gjør noe vil jeg gjøre det skikkelig.
Dessverre ser huset ut som et nedslagsfelt når jeg da driver på og jeg har dessverre også evene til å miste piffen midt i.
Det som er sprøtt er at i klesskapet og andre skap har jeg skikkelig system, klærne har tellekanter.
Men jeg kn bruke vinter og vår på å få klærne inn i skapet............
Hva om jeg ikke var så pirkete på det og isteden fikk tøyet inn i skapet. :sukk:
Vi er bedagelig anlagt begge to, men det hender jeg får ånden over meg og sparker oss i gang.
Desverre har min makelige kjære en lei tendens til å "skulle bare" ... :himle:
Vi er litt rotete begge to og har brukt skippertakmetoden for å få ting unna. Nå ligger vi i hardtrening for å bli ryddigere. Og vi har merket bedring det halvåret vi har trent.
Slik er jeg også, med unntak av bilen.:rolleyes:
Mannen roter, jeg kjefter og han sier at jeg er så flink atte. Derfor tror han at jeg liker å rydde etter han også, for da får jeg det ihvertfall på rett plass.:o
Sånn er jeg og :)
Jeg synes jeg rydder og rydder, men jeg blir aldri ferdig. Mannen er ryddig av seg og fortvilet over mine ting som stadig ligger overalt.
Annet, det går litt i perioder egentlig også spørst det hva det gjelder.
Jeg er nok mer ryddig en min mann, eller det er viktigere for meg. Men samtidig er han også ryddig. Noen ganger er det omvendt. Ble bare tull det her, men det er vel litt sånn hipp som happ egentlig. :sparke:
Jeg krysset av annet. Jeg har en million ideer, min mann gjør sitt beste for å begrense flere ideer. Jeg vet hva som er i kjøleskapet, og hva som mangler- min mann gjør ikke det, med mindre det står på en lapp. Jeg er litt sånn halvgod på å betale regninger men vet hvordan økonomien er, min mann får fnatt hvis han må betale en regning to dager over fristen. Hva skal jeg krysse av? Synes jeg er ryddig med et anstreif av kreativitet, med en begrensende kjæreste.
Jeg er temmelig rotete, men i hodet er jeg ryddig. Jeg trenger ikke å ha det ryddig rundt meg for å være strukturert i hodet. Mannen er overflateryddig, men kunne vært mer glad i dyprydding, alfabetisering eller sette ting i perm. Jeg er ryddig på sånt, nemlig, alfabetisering og permsetting, men ikke å henge opp tøy jeg har prøvd eller ha det striglet på stuebordet...
Jeg er fryktelig ryddig av meg. Elsker å ordne ting etter kategorier og alfabetisere ting. Det er bare at den siden av meg kommer sjelden fram, men blir litt tråkket ned av en annen del av min personlighet som er elsker-å-sitte-i-sofaen-og-gjøre-minst-mulig. :vetikke:
Gaia; Du er en knupp!!! Tusen hjertelig takk for den detaljerte beskrivelsen av hvordan man er mer huslig og ryddig. Jeg trenger virkelig den inspirasjonen da jeg selv er rotete med en enda verre mann! Det ser ikke ut her, og jeg forstår ikke hvordan folk kan orke å ha mer enn to barn!
Jeg er nok rotete,ja :flau:
Mannen er veldig ryddig, syns han til tider er LITT for mye han Tanner (det han het?) fra UNDER SAMME TAK... :himle:
Men joa,jeg rydder jo så klart. Gjør mitt beste, uten at det alltid blir så vellykket :knegg:
