Dette er som sagt en spinoff fra «Hvordan er du som forelder?»-tråden.
Er det bare jeg som har et svært bevisst forhold til opplæringsdelen av oppdragelsen (altså er det jeg som er en tulling som vanlig) eller er det andre her også?
Derfor spør jeg: Hva tenker du at barnet skal kunne når det er 18 år og skal ut i verden, hva har du tenkt er ditt spesielle ansvar, hva antar du ordner seg av seg selv og når skal barnet kunne det?
Dette tenker jeg han skal kunne:
Alminnelig husarbeid: Stryke klær, lage mat, vanlig rengjøring, ved 10-12 års alder bør han kunne dette.
Tekniske ferdigheter:
Vanlig snekring ved 14-15 år,
Kunne gjøre enkle elektriske monteringer (støpsel, stikkontakter, sette i sikring) i løpet av tenårene
Enkle bil/motorferdigheter (skifte dekk, bruke startkabler, sjekke og fylle olje, fylle spylevæske, skifte tennplugger (hehe), sjekke batterivæskenivå). Dette tar vi når han skal ta sertifikatet.
En god del datakunnskaper (innstallere programmer, kunne om virus, spyware, brannmurer, feilsøking) dette kommer jeg til å ha fokus på hele tiden.
Fysiske aktiviteter: svømme, kjøre båt, seile, klatre, ski, ballspill (kjekt å ha greit nivå på dette, det er sosialt og hyggelig).
Har noen flere tips eller tanker om hva man bør huske på å lære bort?
Av det du lister opp her er det bare svømming jeg kan bidra med, og kaaaaaaanskje litt ift. ski. Jeg må bare innrømme at jeg aldri har tenkt på resten som ferdigheter det er nødvendig å tilegne seg. Personlig har jeg aldri vært i en seilbåt og har aldri prøvd klatring - og jeg har aldri savna det heller. :knegg:
Åj. Burde jeg ha en liste på dette, altså?
Jeg er ikke så veldig opptatt av praktiske ferdigheter sånn utenom at de skal kunne opplagte ting når de har mulighet til det, som å vaske klær, sette på kaffe, fikse ting som har blitt ødelagt og sånt noe.
Derimot er jeg mye mer opptatt av at de skal kunne musikk, kunst, litteratur og, ja, jeg innrømmer det gjerne, jeg er opptatt av at de skal bli "streetsmart". Ikke på den dop-pushende måten, men på at de skal catche stemninger og vite do's and dont's.
Jeg har en bror som er håndtverker og en som ikke er det grann handy.
Jeg ønsker i hvert fall ikke at min sønn skal bli som sistnevnte. :knegg:
Mitt mål er ganske enkelt at han skal klare seg selv, både hjemme og ute og overalt. At han kan lage mat og vaske klær og bytte dekk til bilen etc. Sistnevnte er viktig, slik at han kan hjelpe sin svekling-mor. (Jeg kan det i teorien, jeg har bare aldri prøvd. Og eneste gangen jeg har hatt behov for å klare det hadde jeg senebetennelse i begge armene og var ikke en gang i stand til å løfte reservehjulet ut av bilen. :knegg: )
Flott liste! Jeg skal ikke gjenta dem jeg er enig i (som er det meste, med mulig unntak for seiling og slikt :knegg: ), men bare komme med noen tillegg. Dette er jo ting som de gjerne skal lære på skolen, men det er for viktig til at jeg ville stole på at de får med seg alt de trenger:
Jeg har tenkt mange ganger på hvor mye nødvendig kunnskap ungdommer og unge voksne ofte ikke har om økonomi. Lån og kreditt, skatteregler, forsikring og denslags. Det er jo veldig viktig å ha med seg når man flytter hjemmefra.
Helse- og kroppskunnskap er også viktig. Sex og kjønnssykdommer, alminnelige sykdommer, alminnelige symptomer, enkel førstehjelp, ernæring, trening. Og rusmidler.
Seiling er viktig i min familie. Skal sønnen min ha kred så må han kunne det. :knegg:
Mens andre familier sikkert har andre ting som man synes er viktige, og ting som jeg ikke har tenkt på, men som jeg kanskje burde tenke på.
Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt så veldig på dette utover at jeg synes de skal kunne klare seg alene ganske tidlig. Altså lære tidlig å vaske, lage mat, betale regninger, kunne med pcen osv. Storesøster er ganske teknisk anlagt allerede, dessuten er hun ekstremt opptatt av biler, så hun kommer nok til å kunne skifte dekk og lignende før hun begynner på ungdomsskolen. :knegg:
Økonomi er viktig ja. Det å forstå at penger ikke vokser på trær, slik altfor mange ungdommer ser ut til å tro.
Jeg som er listemenneske burde absolutt hatt en slik liste. Nå er eldstemann 3 år her i huset og jeg har ikke den ferdigstilt enda. Gi meg noen år til så kommer min. :knegg:
Jeg har ikke fundert så mye på hvilke praktiske ferdigheter Poden bør inneha, men jeg vil jo at han skal bli selvhjulpen på alle måter.
Ellers kommer jeg til å jobbe mye for at han skal godta andre mennesker selv om han ikke liker det de står for og generelt er uenige, han skal lære å like mangfoldet av mennesker og han skal lære å sette pris på at dette mangfoldet eksisterer. Han skal kunne argumentere for sitt syn på saker, han skal vite forskjellen på rett og galt (og forhåpentligvis stort sett velge rett) og at han skal kunne prate om det meste.
Dette er viktige ting for meg nå, og jeg tror det er veldig viktig å skape tollerante unger for framtiden.
Akkurat nå er jeg er litt opptatt av at mine skal lære "vanlig høflighet" når de blir litt større. Kanskje særlig siden jeg merker jeg selv er så utrolig mye dårligere på det enn utenlandske kolleger jeg treffer på reise. Jeg tenker på ting som å ikke bare forsyne seg selv av vannmuggen, men tilby de andre på bordet først, uoppfordret spørre om man skal sende noe som står utenfor rekkevidde ved spisebordet o.l. [noparse]:on top of my head:[/noparse]
Jeg vil gjerne at mine barn skal kunne spise med kniv og gaffel, uten å måtte bruke fingrene for å legge maten opp på gaffelen. Jeg satser på at det kommer med litt trening.
Poeng. Jeg kan sette opp på listen «Vite om forskjeller i hva som er ansett for å være gode manérer internasjonalt vs nasjonalt. :jupp:
Jeg kan ikke lage gapahuk eller pionere (hva er det?). Kanskje vi kan bytte? Du lærer min unge det så kan jeg lære din unge å reponere og spjelke brukne ben? FP-skole om somrene, rett og slett!
Om det er en ting jeg er stolt av så er det hvor selvstendig og selvhjulpen storesøster er. Hun kommuniserer fint hva hun ønsker eller hva hun trenger, uten å sutre eller klage. Om dette egentlig er vår fortjeneste er uvisst, men man kan jo leve i håpet. :o Den jenta er født selvstendig, jeg kan aldri tenke meg at hun blir en mammadalt som bor hjemme til hun er 30. Ellers synes jeg det er viktig at de kan helt vanlige ting som matlaging, klesvask, støvsuging, og ikke minst å ordne ting. Ringe og gjøre avtaler, bestille timer, ta ansvar. Da broren min nylig flyttet for seg selv var det mamma som fikk tak i hybel og organiserte alt det praktiske. :dåne:
Denne uka begynte jenta vår på skolen. Jeg kjenner et par av de andre mødrene til klassekameratene godt, den ene er i familie med oss. De har hele veien betraktet barnet sitt som lite, ordnet opp, beskyttet og skjermet. Barnet deres sto nervøs og tviholdt mamma i hånda, jenta vår gikk alene opp og presenterte seg. :stolt: Jeg er klar over at mye av dette kan være medfødt altså, men jeg ser jo hvor mange fordeler man får ved å være selvstendig. (For ordens skyld: dette er ikke ment som kritikk av foreldre med forsiktige barn.)
Jeg skulle ønske jeg kunne mye av det på Esmes liste...
Jeg ønsker å lære dem å holde orden på seg selv og omgivelsene sine. Det lærte jeg aldri, og betaler dyrt for idag. Jeg tror også at man kan lære å bli organized, og at det ikke bare er personlighet/genetikk. Jeg håper de lærer snekring på sløyden og sying på håndarbeidssalen, eller fins ikke det lenger? Jeg vil lære dem å ta vare på kroppen (ernæring og trening), og er godt i gang allerede. (Q: "Hvorfor trenger vi proteiner, jenter?" A: Puddingen på fire flekser stolt biceps... :fagnerd: )
Høflighet er et møst. Bilmekking når de tar lappen var lurt, Esme. Jeg gleder meg også til å lære dem light-elektro-mekking.
Og så vil jeg at de skal lære å være fortrolige med å snakke til en fremmed forsamling. Jepp, vi trener hjemme; storesøster må holde ordentlig Takk-for-maten-tale hver søndag. Now, how's THAT for nerdy! :knegg:
Ja, og så skal de selvsagt lære å ikke bli gravide før de selv vil. OG hvordan gjenkjenne og styre unna no-good-mannfolk.
Jeg ser på det som mitt spesielle ansvar å lære sønnen min at han er elsket for den han er, og gi ham tro på det gode i mennesker og menneskelivets ukrenkelige verdi.
Pionere er å lage surringer som gjør at gapahuken står oppe. Grave snøhuler er også viktig kunnskap. :nemlig:
Hva er reponering?
pionering er forresten ikke dumt å kunne når man skal spjelke heller.
Begge ungene viser stor interesse når det kommer til skruing. Så jeg gleder meg stort til vi kan kjøpe inn sånne små elektronikkdingser som vi kan lodde på hjemme. Ja for loddebolt og multimeter har man jo selvfølgelig minst en av.
FP-sommerskole høres utrolig morsomt og vanvittig nerdete ut :knegg: Hvem var det som snakket om kulturelite?
Når det gjelder lister syns jeg det viktigste er sagt. Jeg ønsker også at ungene skal bli flinke til å snakke med mennesker i alle aldre. I det alderssegregerte samfunnet vi har i dag er det mange som ikke klarer å forholde seg til andre enn sine jevnaldrende.
Sløye fisk, snekre og male er greit å kunne. Men det aller viktigste er det Skilpadda nevnte: Økonomi og helse. Særlig seksualkunnskap.
Ting jeg synes er uvurderlig er:
Sosiale ferdigheter, generell allmennkunnskap, manèrer, ernæring og kjærlighet til mosjon/sport, basisferdigheter i huset (lage hvit saus, stryke, sette på oppvaskmaskinen osv), økonomisk forståelse, arbeidsglede, selvstendighet og evne til å sette andre foran seg selv i det minste av og til.
Ja, og så vil jeg gjerne at de skal kunne spise uten å grise. Forhåpningene mine per dags dato er ikke så store:rolleyes:
Poden har allerede fått opplæring i hvordan_sjekke_om_det_er_signaler_i_en_telefonledning.
Eget skrujern er det lenge siden han har fått, og jeg håper han arver litt av både meg og min bror. Broder'n var en jævel på å demontere, flaks for ham at han har en søster som kan montere.
Det viktigste for meg er alt i alt at han blir et ordentlig menneske og selvhjulpen. Ikke en sånn som Missa lærer ungene sine å holde seg unna. :fnise:
Jeg prøver å være flink til å hjelpe ham når det trengs og pushe ham litt lenger når jeg ser at det er det han trenger. Jeg vil at han skal bli vitebegjærlig, og kan jeg ikke svare på det han spør om, så får vi sette oss ned og finne ut av det.
Jeg har vokst opp i et hjem fullt av faktabøker, og må nok innrømme at jeg har tenkt å stjele med meg et par av dem. :sparke: (De er ikke utgått på dato, nei. :hehehe: )
Ja, det hører jo til førstehjelp det? Ikke nøyaktig finreponering, men om man har brukket en ankel som står i vinkel så er det jo råviktig at man retter det ut noe.
Slenger meg med på denne.
Legger til humor, sosiale ferdigheter og eller en grei og ikke overmåte grunnpakke av praktiske ferdigheter og kunnskap - som nok skolen og vi som foreldre i samarbeid skal få dreis på.
Far i huset er handy - og han tar med seg guttene på de som passer der og da, og tviler på at han har en liste han krysser av på.
Selv anser jeg det som min oppgave å formidle humor, livsglede og sosiale ferdigheter. :ja: Mor kan ikke stå på ski - men du verden så blid og morsom hun er! :nemlig:
Jeg er sikker på at det er viktig at barna får utvikle ferdigheter utfra sin egen "liste".
Kjempeflott det, men hva synes du er viktig av mer konkrete ferdigheter? Blir litt annen diskusjon det å diskutere hvordan man overfører mer abstrakte ting som respekt og toleranse enn om det er viktig å kunne skifte dekk.
Ja, for å komme trekkende med mine store gutter igjen - de er flinke til hver sine ting som jeg ikke hadde tenkt på å sette på lista. En er flink i fotball, to av dem til å spille gitar, en til å spille tennis osv. Selvfølgelig er det noen basic-ting alle bør ha med seg, men folk er jo ganske forskjellige også. Bilmekking kommer aldri til å bli noe stort tema her i huset.
Om turbo fortsetter å ha lite interesse for data som til nå, ikke vil han prøve ikke spille eller noe. *rar unge når pappaen er datamann og mora var nerd før når hun var yngre :haha: * så kommer han ikke til å kunne så mye om dette når han er 18 :fnis:
Turbo og snoopy da. skal få lov å holde på med den idrett de vil. jeg skal ikke prakke på de noe, verken fortball eller judo eller jujutsu. Seiling kan både pappaen og onkelen.
Og turn. det kan pappaen lære de. Tre klatring må og pappaen ta seg av .
Andre idretter får de prøve i gymen eller starte på om de vil
Jeg har ikke tenkt så mye på ferdigheter og at det reflekterer på meg.
Jeg er langt mer opptatt av at hun skal ha det ok med seg selv og forfylle sitt potensiale.
Jeg vil helst at hun skal ha noenlunde kontroll på kniv og gaffel og ikke spise med traktorgrep som konfirmant. (Skremt over hvor mange voksne som ikke kan holde bestikket).
Mine to er forskjellige og har hver sine sterke sider. De har alltid vært med på det vi har foretatt oss og vi har alltid tatt oss tid til å la dem prøve selv. Noen liste har vi ikke. :)
Noe jeg synes er viktig er å lære gutten å håndtere verden. At han kan sette seg i en bil hvor som helst og klare å manøvrere seg frem dit han skal, at en flyplass i Kuala Lumpur ikke byr på større problemer enn flyplassen på Sola. At han klarer å kommunisere med mennesker hvor han nå enn skulle befinne seg, til tross for at han ikke kan språket. Osv.
Økonomi og praktiske ferdigheter synes jeg også er viktig, og er en selvsagt del av oppdragelsen hans. Her i huset er det ingenting unntatt rørleggerarbeid som ikke tas av enten hans far eller hans morfar, og han er ofte med og ser. Så det tror jeg går av seg selv. Hans far er utdannet innen astrofysikk og geologi og sånt, og synes det er ekstremt viktig at guttungen lærer alt om universet, bergarter og diverse. Så det blir vel også stående høyt på listen.
Økonomi står høyt på listen.
Kunne lage ett budsjett, ta vare på viktige kvitteringer, bruke nettbank og forstå verdien av penger.
Være selvstendig. Kunne ta en telefon til en offetlig etat, eller klage dersom en ikke er fornøyd med en vare, slike ting. Husker mange av vennene mine som ikke turde å gjøre slike ting da de var tenåringer.
Basic handyman-egenskaper. Kunne bruke en drill, skifte dekk, tette ett rør og slike ting.
Teknisk forståelse. Kunne bruke PC, koble til en DVD-spiller, bruke mobil ol.
Basic husmor-egenskaper. Kunne lage seg mat, vaske klær, rydde opp og skifte på en seng.
Vi har ingen slik liste, selv om vi har en tolvåring i hus. Jeg prøver å lære dem økonomisk sans, empati og evnen til å kunne bruke av sine egne evner og ressurser. Om de ikke kan vaske klær når de er tolv eller seile som voksne har jeg stor tro på at de har ferdigheter innabords som de har store behov for.
Det er vel ikke det at det "reflekterer på deg" som er poenget her. Det går mer på hvilke ferdigheter vi mener ungene bør ha før de flytter hjemmefra/blir voksne, og så eventuelt i hvilken grad vi ser det som vår oppgave å lære dem det. (Mye av det de trenger antar jeg jo at de lærer andre steder eller "av seg selv", men det vil jo likevel være greit å følge med på at de faktisk får det med seg.)
Jeg står ved mitt svar jeg, fordi jeg tror det handler mye om at vi føler vi er gode foreldre om barna gjør eller kan ditt eller datt. Jeg har ikke noen liste over ting jeg mener barnet mitt MÅ kunne. Selvsagt ønsker jeg hun skal ha en del ferdigheter og fungere relativt normalt. Jeg er opptatt av å gi henne muligheter til å få grunnferdigheter på mange måter allerede, men hvilke idretter hun velger seg anser jeg som hennes valg og ikke noe jeg er opptatt av at hun skal kunne.
Jeg ønsker jo selvfølgelig at hun skal lese, skrive og regne, kunne bruke de verktøy som jeg anser som dagligdagse og selvfølgelige. Men jeg har ingen liste med ting jeg må lære henne. Den veien blir til mens vi går tenker jeg.
Jeg synes det er litt urimelig å formulere det slik. Det høres ut som om vi synes at f.eks. ungene bør lære seg å lage mat eller skifte tennplugger for at vi skal føle oss som gode foreldre, og ikke for deres egen del. Ville du formulert det på samme måte om noen sa at de synes det er viktig at barna får sunn mat eller blir trygge og glade?
For meg handler det om to forskjellige ting når en snakker om å være "trygg og glad" og ha en ferdighet som handler om prestasjoner. Jeg er "glad i deg" dersom du mestrer a eller, liker b synes jeg ikke om.
Om jeg var en lidenskapelig golfer så ønsket jeg kanskje at barnet mitt skulle spille fra scatch. Likevel synes jeg at det blir galt å utrykke det som noe som er viktig for meg og spesielt om min rolle som forelder. At jeg hadde syntes det var gøy å spille sammen er noe annet.
Jeg skjønte ikke den siste setningen her. Mener du at vi som snakker om at det finnes praktiske ferdigheter barna bør lære seg kommer til å slutte å være glad i barna våre dersom de ikke tilegner seg dem? :undrer:
For meg er det opplagt at det er visse ting det er en fordel å kunne for å fungere greit og trives og være trygg som voksen - vite hvordan man får i seg mat, greie å få hverdagen til å gå rundt uten å rote til økonomien sin, unngå å ødelegge klærne sine i vaskemaskinen - og jeg synes barna våre bør få hjelp til å lære disse tingene for å ha (enda) bedre sjanse til å bli trygge og glade og selvstendige voksne. Det har ingenting å gjøre med at jeg blir mer glad i sønnen min dersom han kan lage omelett, det har derimot alt å gjøre med at jeg tror han kommer til å trives bedre dersom han er i stand til å lage seg mat selv. Mye den samme grunnen som grunnen til at jeg vil at han skal være trygg og glad: at han skal ha best mulig grunnlag for å trives og bli en "ordentlig" person.
Tja, om jeg føler meg som en god forelder om sønnen min kan noe? Ikke sånn at jeg kan skryte "se, så flink sønn jeg har", men heller det at for meg personlig så har jeg alltid vært glad for at jeg kan masse forskjellige ting. Jeg har mange venner som ikke kan så mye forskjellig som meg og som er minst like lykkelige, så jeg tror ikke det er et absolutt krav. Men jeg antar at livet blir lettere for sønnen min om han kan forskjellige ting, og dersom han er lik meg så synes han ikke det er en belastning å lære noe heller. Så om jeg klarer å lære bort ting på en lystbetont måte så kan jeg ikke se det som en vond ting heller, dette at han lærer seg en del ting.
For noen er det åpenbart ikke viktig, men for meg er det viktig å ihvertfall gi tilbudet (men med press på enkelte ting som husarbeid) til sønnen min å kunne forskjellige ting som er nyttige. Jeg tror det ofte kan være positivt for selvfølelsen også jeg, i tillegg til at han har fått kjærlighet i hjemmet.
OK, nå forstår jeg. Seiling er ganske enkelt din rørospols. :nemlig:
Det sære er at dette lærer de om i samfunnsfag på videregående (alle utdanningsprogram), men det er de færreste som klarer å se at dette er noe de kan få nytte av når de flytter for seg sjøl.
Det var da fælt som dagens FP-tråder pirker borti alt jeg grubler på for tiden. Jeg har tenk en del på hva jeg personlig kan lære sønnen min i det siste. Det er tildels deprimerende, for mens "alle andre" ser ut til å ha noen spesielle ferdigheter (seiling, "handy-het", fisking, elektriker light-kunnskaper osv) så kommer jeg ikke på noen spesielt nyttige ferdgiheter som jeg har. Da tenker jeg utover det generelle altså. Det nærmeste er kanskje gleden over å lese, noe jeg føler meg trygg på at er videreformidlet allerede. Likevel synes jeg ikke det er spesielt nyttig eller noe som hjelper ham å "dra damer". :fnise: Nå har jeg landet på at han kan bli en nyttig kar likevel, siden han kan lære en del av faren, onkler, tanter, turninstruktøren, speiderlederen etc, og at min jobb får være å vise at også de unyttige er hyggelige mennesker, samt at med litt vilje kan man lære seg nye ting uansett.
Jeg har ikke tenkt å ha noen liste, men jeg ser nytten av å tenke gjennom saken. Det er ikke dumt å ha reflektert over at man selv synes det er et handicap å være ute av stand til å åpne motorlokket (eller hva det nå heter), og at det kan være deilig for Lærlingen å tilbringe noen timer på bilverkstedet sammen med onkel. (Selvsagt et konstruert eksempel :rolleyes: )
Er det forresten nerdete å bli begeistret over FPs sommerskole?
Jeg er helt med på det, og jeg lever delvis etter dette selv, når det handler om å være på tilbuds siden. Jeg har til og med sørget for å delta på aktiviteter der jeg selv er svak, for å bryte mønstere som at "i vår familie er vi ikke, kan vi ikke osv".
Kanskje leser jeg ordet "kunne" anderledes enn dere. For meg betyr det bedre enn gjennomsnitts ferdigheter og jeg er redd for fokuset på prestasjoner.
Å klare å leve et normalt liv, betale regninger eller få i seg næring er ikke for meg noen som jeg snakker om å "kunne" med mindre du snakker om mennesker med spesielle utfordringer. Jeg anser ikke det som spesifikke "skills".
Jeg er ikke så opptatt av at Mazungen skal ta valg eller gjøre ting jeg vil. Men jeg håper jo at hun vil beholde sin nysgjerrighet og evne til å undre seg.
Jeg tar med ungen på ski, selv om jeg selv har misslikt ski som liten, jeg tar henne med på skøyter, men det handler mer om tilbud enn at hun skal bli god. Jeg har tatt henne med og ridd, men ser jo at hun aldri blir noen hestejente selv om hun synes ridning er morro. At man burde mestre en hest i "min verden" ser jeg ikke som noe viktig poeng. Det handler om hennes verden.
Det var ikke sånn det var ment fra min side. :) Jeg tenkte på "flink nok til at man er i stand til å gjøre" ting som å betale regninger, sette på en vaskemaskin eller lese en bruksanvisning. Og jeg tror absolutt ikke tanken lå på "over gjennomsnittsprestasjoner" når det gjaldt andre ting heller, men mer "flink nok til å kunne sette pris på"
Jeg håper barnet mitt blir selvstendig og greier seg selv, både økonomisk og praktisk. Vi ønsker at han skal lære å sette pris på naturen og derfor tar vi han med ut i skogen på tur, fisking og på fjellturer. Det er vel tvilsomt at to så lite handye mennesker kan lære han noe praktisk, men vi skal i allefall greie å lære han hvor han skaffer hjelp!
Jeg vil gjerne drive noe kompetanseoverføring mht. bevissthet rundt helse og miljø. Lite vits at jeg gjør alt jeg kan for å redusere eksponering av skadelige stoffer barndommen hvis de løper intetanende ut av redet og bader i parabener og knasker PCB. Elementær matlaging med fokus på sunn kost er greit. Jeg vil også at de skal kunne svømme skikkelig, og spanderer gjerne ett stupekurs for at de skal lære dette ordentlig og trygt. Jeg ser også gjerne at barna har ett visst nivå på bortover og nedover-ski og golf siden dette antatt blir våre felles "familieidretter". Siden vi også pleier å tilbringe ferie ved sjøen, vil jeg også at de skal kunne kjøre båt, navigere, seile, fiske og stå på vannski, men all den opplæringen delegerer jeg til min far.
Jeg orker ikke skrive noen liste, men tror nok at jeg er mindre opptatt av ferdigheter enn det du er, Esme. Ikke at det ikke er viktig, altså, for det er det, men ikke så langt opp på lista til at det får en tilstrekkelig "share of mind" til at jeg klarer å gjennomføre det i praksis, til hverdags.
Foreløbig jobber vi med basics, som å kle på seg selv, henge opp eget yttertøy, lage litt mat. Men selv det har en tendens til å skli ut. Og det som er hyggelig å gjøre SAMMEN med ett barn (lage vaffelrøre og knekke egg) er litt uhåndterlig med to og det reneste texas med tre som slåss om vispen. :gal:
Jeg er egentlig ikke så opptatt av at de skal kunne å bytte tennplugger for å si det sånn.
Kan de å lage enkel mat slik at de overlever, vaske tøyet sitt på akseptabelt vis, betale regningene sine når de skal, og at de er til å stole på - ja da er mor fornøyd.
Det er nok andre ting som er viktigere for meg.
Jeg også er litt her. Jeg tenker at de skal få såpass med seg at de greier å leve i hverdagen, både når det gjelder husarbeid og økonomi. Jeg tenker mer et det er viktig å innarbeide seg en metodikk når det gjelder arbeid og en forståelse for at det er nødvendig å arbeide enn å kunne spesifikke ting.
Det var en gang en tråd om dette på FP tidligere, men da var tråden noe ala "Hva mener du man kan kreve at et voksent menneske mestrer", og da var stridens eple om det var et "must" å kunne sløye fisk. Jeg noterer meg at det ikke er på lista til noen nå, så det er mulig jeg har drømt det? :gruble:
Helt enig. Jeg tror ikke slike ting ville havne på liste, med mindre det var god grunn til å anta at podens "funksjonsnivå" ville ligge lavere enn "normalen".
Av alle ting som er nevnt her så håper jeg at jeg har lært dem å lage skikkelig mat. Niesen (17) min var helt lamslått av all den maten jeg kunne lage fra grunnen (tror ikke jeg laget annet enn en meget enkel fiskesuppe og hentet opp hjemmelaget tomatsaus fra fryseren), og er fullstendig hjelpeløs på kjøkkenet.
Mine målsettinger er at ungene skal være i stand til å bruke kredittkortene sine. :neie:
Nei, helt ærlig, jeg har ingen spesielle målsetninger i denne kategorien. Jeg har aldri laget meg lister og aldri tenkt over det. Det meste regner jeg med kommer av seg selv. Og om de nå ikke har lært seg å lage brun saus til de er 18, så har de jo ennå mange gode år igjen av livet, og kan sikkert lære seg litt av hvert da også. Ikke en gang JEG var ferdig utlært ved fylte 18. :eek:
Litt kort sagt: Jeg håper de er i stand til å klare seg selv og vite nok om hvordan man gjør det på best mulig måte. Det innebærer for eksempel at man vet at man må vaske innimellom, og vite hvordan man gjør det. Både seg selv, klær, hus. De må også klare å lage basisretter. Jeg håper de har lært seg det grunnleggende om økonomi og hvordan å håndtere penger. Jeg håper de har blitt så selvstendige at de tør å si nei og stå på krava.
Og jeg håper de har lært seg å bruke prevensjon om det er nødvendig. :angst:
Mine barn skal kunne styre økonomien, ta konsekvensene av sine valg - både oppturer og nedturer, de skal kunne vaske klær, lage mat og klare seg godt alene, samtidig som de skal vite at de har en mamma og pappa som elsker dem betingelsesløst og alltid vil være der for dem.
Bare en tanke, når jeg ser hva mange her i tråden forventer ved fylte 18. Var DERE så selvstendige da dere var 18? Greide dere selv, lagde all mat fra bunnen, styrte egen økonomi, skiftet sikringer og sløyde deres egen fisk?
Da jeg var 18 bodde jeg hjemme ennå. Gikk på videregående, og mamma lagde middag stort sett hver dag. Jeg KUNNE lage mat, men slapp i det daglige fordi mamma gjorde det. Jeg visste hvor sikringsskapet var, og kunne sikkert skiftet en sikring hvis det var nødvendig. Men jeg hadde ikke egne penger og hadde ergo ikke lært å styre egen økonomi. Dvs i prinsippet visste jeg jo hvordan, men det var først etter å ha hatt egen økonomi og bodd for meg selv i noen år at jeg faktisk kunne det.
Ja. Og jeg så hvor stor fordel det var i forhold til venner som ikke var selvstendige ennå. Det tror jeg er en av grunnene til at jeg har et bevisst forhold til det.
10-åringen min kan selvsagt sløye fisk. I tillegg kan han stelle i stand fiskestanga selv. Når han har lært seg å steike fisken kan han nok flytte for seg selv. Da kan han skaffe seg mat selv, og helt gratis.
Jeg også! Her dubbes fint lite av tegnefilmer og lignende, alt sees på originalspråket. Dessuten snakker vi litt engelsk hjemme rett og slett fordi hun skal lære seg det. Italiensk også, men det tar vi etterhvert. Hun kan en god haug med engelske ord allerede, så det hjelper jo.
Da jeg var liten kunne omtrent alle ungene i gata ganske mye engelsk allerede da vi begynte på skolen. Jeg er overbevist om at det var mye pga. at vi nesten bare så på Sky Channel. :knegg: Nå dubbes jo alt, og jeg synes ikke det er særlig positivt.
Jeg var rimelig selvstendig som 18-åring ja, men ser at det er et par ting jeg hadde hatt nytte av å ha mer koll på som jeg gjerne vil at gutta skal kunne.
Jeg kunne nok ikke alt, men jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17. Bodde i en annen by, men var hjemme i helgene. Så jeg var i alle fall sånn nogenlunde selvhjulpen.
Grunnen til at jeg egentlig ikke er interessert i å lære opp barna mine kommer av at jeg (og også mannen min) har samme typer personlighet der. Vi er definitivt praktikere, jeg lærer fort, men har nesten ingen interesse av ting jeg ikke har praktisk bruk for. Nå som vi har bil har jeg plutselig begynt å lese motor, kikker på andre biler på veien, vurderer bilene jeg kjører i forhold til akselerasjon. Lese dekktester, finne ut hva disse tallene på motoroljen betyr etc Men da vi ikke hadde bil - for fire år siden - syntes jeg alle biler så like ut, jeg kunne nada og jeg var definitivt ikke interessert i å lære noe heller. Jeg har et par ting jeg har syntes vært gøy utenom, men det er heller lite. Jeg kjenner mange som synes det er gøy å lære noe for å lære noe, og jeg mistenker at Esme er av den typen.
Håndtere økonomi - at de faktisk skjønner hva en lavinnskuddsleilighet koster, og bare kjøper den om de har råd til den. Jo og så må jeg føye til at jeg skal sørge for at de SKJØNNER prosentregning. På jobben min er jeg bortimot den eneste som gjør det har jeg inntrykk av, og jeg synes ikke man kommer langt i livet uten å kunne det.
Lage seg mat, vaske klær osv, synes ikke de må være kjempeflinke, men sånn at de greier seg, resten får være opp til om de er spesielt interesserte eller ikke.
praktiske ting må noem andre lære dem desverre.Her i huset har de lært at man ringer til polakker.
Til sist så håper jeg at de vil lære bridge, da både pappan og jeg bruker mye tid på det, men dette får nå bli opp til dem.
jo og at vi har oppdratt dem til selvstendige vesener, men som samtidig er i stand til å tenke på andre.
Samme her.
Oppvokst med kun mor.
Lærte alle de typiske husmortingene, men lite av det som ville vert en manns oppgaver i et hjem med ett tradisjonellt rollemønster.
Har tatt endel av dette igjen etter jeg ble voksen da.
Jeg syns det er forskjell på hva ungene virkelig må kunne, og på hva jeg har lyst at de skal kunne.
Jeg forventer at de ved 18-årsalder er såpass oppegående at de kan greie det praktiske ved et hybelliv selv. Jeg forventer også at de kan kontakte offentlige kontorer for den hjelp/service de måtte trenge, og at de er trygg nok på seg selv til å søke hjelp når det er noe de ikke mestrer.
Selvsagt er det mangre praktiske ferdgiheter de bør kunne også, men jeg syns dette oppsumerer en god del.
I tillegg så ønsker jeg gjerne at de spiller et instrument. Jeg skjønner at de kan ha et utmerket liv uten, men jeg tror mange finner glede og nytte i å kunne mestre et instrument. Og da tenker jeg ikke på nivå for å slå gjennom på noe vis, men for å kunne bruke hjemme og eventuelt i jobbsammenheng om de har en jobb der det passer. Generelle ski- og turkunnskaper og -ferdigheter er også greit å ha med seg.
Jeg er nok i samme kategori som deg, ja. Da jeg flyttet på hybel var læringskurven bratt, men jeg følte den aldri for bratt. Og jeg syns til og med at det var mye god læring i å lære på egenhånd. Jeg ser ikke noe poeng i å lære ungene mine "alt" før de blir 18, jeg tror det er bra for dem å lære av egen erfaring også.
Jeg har lite tro på ideen om å lære av andres feil. Man må få lov til å begå en del feil helt på egenhånd også. :nemlig:
Bah. Etter de er 18 skal de jo lære astrofysikk og hjernekirurgi, da bør strykeferdighetene være på plass. :knegg:
Poenget er at jeg lurte på om flere var bevisste på dette, og hva de i så fall var bevisste på. F.eks når sønnen min skal ta sertifikatet så kommer jeg til å være bevisst på og sjekke at han kan skifte dekk, bruke startkabler, vedlikehold og hva han skal gjøre ved motorstans.
Ja, lær ham for all del det! Jeg står jo ved siden av bilen min og blafrer med øyenvippene til noen med sånne som deg som mor stopper for å hjelpe meg. :ja:
Det kommer ikke jeg til å gjøre. Jeg kommer til å la både sønnen og datteren ta førerkort og skaffe seg bil. Og når de da må bytte til vinterdekk - her er jekken, lykke til. Jeg ser ikke poenget i å lære dem det før de faktisk står der og har bruk for det. SÅ vanskelig er det jo heller ikke.
Min datter som er seks kan:
Vaske badet (skjønner rekkefølge på kluter og sånn)
Vaske gulv
tørke støv
re opp seng
Rydde inn og ut av oppvaskmaskinen
Sette på vaskemaskin (hun kan programmene til vanlig kulørt 40 og hvit 60)
henge opp tøy
Skrelle gulrøtter
Smøre skiver
dekke bord
bake kake med litt hjelp
gå på ski (rekord er en mil)
gå langtur
plukke bær
luke
rake løv
spille idiot, svelte reven, vri åtter , ludo og yatzy
Svømme under vann, crawl og rygg
Også kan hun nesten sykle. Nesten er vår feil, for vi har hatt altfor lite tid til øving.
Når hun er ti-tolv forventer jeg at hun skal lage middag en gang i uken, at hun tar mer av renhold og klesvask, særlig egen klesvask. Jeg forventer også at hun behersker regler for ballspill, kan gå enda lengre turer og bære mer, stryke tøy, male, handle, snekre litt, lappe sykkel, rense fisk, lage gjærdeig, helst spille amerikaner og en del andre spill og kunne tape uten å oppføre seg inadekvat, gjerne spille et instrument eller noe, og at hun gjør det OK på skolen. Generelt kan vel ferdighetsnivået være så som så, så lenge innsatsen er bra.
